Godkjenning av møtebok fra kommunestyremøtet Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 anmodning om bosetting i 2013.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00111 Arkivkode: 033 Forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Habilitetsspørsmål sendes også til ordfører i forkant av møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/orienteringer: Randsfjordforbundet v/ sekretær Gunnar Haslerud Planstrategi v/ spesialrådgiver plan og utvikling Øyvind A Sørlie MIC prosjektet v/ varaordfører Anne Marte Skari Byggeprosjektet Anna Ly kort redegjørelse v/ ingeniør eiendom Petter Molden Kommunebarometeret kostra tall v/ kommunalsjef Gaute Øvrebotten SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra kommunestyremøtet /12 12/ Referatsaker til kommunestyremøtet /12 11/ Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 anmodning om bosetting i /12 12/ Interkommunalt legevaktsamarbeid Lunner og Gran 83/12 12/ Innovasjon og utvikling i Gran kommune 84/12 12/ Forslag til kommunal planstrategi for Gran kommune 85/12 12/ Etablering av folkehelseforum i Gran kommune 86/12 12/ Gjennomføring av matrikkelkartprosjekt i Gran kommune 87/12 12/ Sluttbehandling av Kommunedelplan for Geodata /12 12/ Bruk av anleggsbidragsmodellen i Gran kommune 89/12 11/ Midler til ny soneindeling for kommunens IKT løsninger 90/12 11/ Gran kirkelig fellesråd søknad om ekstrabevilgning 1

2 91/12 11/ /12 12/ Møteplan for kommunestyret, formannskapet og planutvalget Reviderte retningslinjer og delegering gavemidler/støtte fra formannskapet 93/12 11/ Valg av medlemmer til felles forliksråd Lunner og Gran 94/12 11/ Valg av styremedlemmer til stiftelsen Glasslåven 95/12 11/ Valg til utvalget for byggeskikkprisen /12 12/ Oppnevning av medlem til Randsfjordforbundet og til Oslo og omland friluftsråd 97/12 11/ Privat reguleringsplan for Brandbutunet i Grinakerlinna Sluttbehandling Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 4. september 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 2

3 80/12 Referatsaker til kommunestyremøtet Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter Fylkesmannen i Oppland: Vurdering av økonomiplan i Gran kommune, datert Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Trygg Trafikk: Protokoll fra landsmøtet KUF fond notat fra ordførermøte FOKSO Årsrapport 2011 Eldrerådet: Innkalling til møte Eldrerådet: Protokoll fra møte Eldrerådet: Innkalling til møte Eldrerådet: Protokoll fra møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Protokoll fra møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Protokoll fra møte Ungdomsrådet: Innkalling til møte Ungdomsrådet: Protokoll fra møte Vedlagt Vedlegg til sak Referatsaker KST pdf 3

4 81/12 Bosetting av flyktninger: Tilleggsanmodning for 2012 anmodning om bosetting i Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 23/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Rune Meier (H) Bjørg Kværn (Ap) Kommunalsjef Gaute Øvrebotten Anne Lysenstøen (Gbl) Anne Hagen Grimsrud (H) Pål H Eriksen (Ap) Anne Marte Skari (Sp) Rune Meier og Anne Hagen Grimsrud (H) la fram følgende forslag: «Nytt pkt 2: Gran kommune øker bosettingen til 33 flyktninger i 2013.» Anne Hagen Grimsrud og Rune Meier (H) la fram følgende forslag: «Nytt pkt 5: Rådmannen bes fremme en sak som beskriver hva som skal til for å løse utfordringene med flyktningbarn i grunnskolen». Votering Det ble votert punktvis over innstillingen og forslagene. Punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Punkt 2: forslaget fra Rune Meier (H) ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer Punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Punkt 4 ble enstemmig vedtatt. Punkt 5: forslaget fra Anne Hagen Grimsrud (H) ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Gran kommune opprettholder vedtaket på 33 bosettinger for Gran kommune viderefører vedtaket på 30 bosettinger fra 2012 til Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 4. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. 5. Rådmannen bes fremme en sak som beskriver hva som skal til for å løse utfordringene med flyktningbarn i grunnskolen. 4

5 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune opprettholder vedtaket på 30 bosettinger for Gran kommune viderefører vedtaket på 30 bosettinger fra 2012 til Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 4. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. Saksdokumenter Brev fra IMDI: Tilleggsanmodning for 2012 Anmodning om bosetting i 2013 ( ) Vedlagt J Saksopplysninger: Arbeidet med bosetting av flyktninger utføres av Flyktningtjenesten for Gran og Lunner (interkommunalt samarbeid, IS; vertskommune Lunner). Hvert år inngår staten, ved IMDI, en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Målet er rask, god og stabil bosetting. I brev fra IMDI, datert , (se vedlegg) blir Gran kommune anmodet om å bosette ytterligere 5 flyktninger i For 2013 blir Gran kommune anmodet om å bosette 33 flyktninger, derav 2 enslige barn og unge. Bosettingsbehovet for 2012 er blitt oppjustert fra til personer, nasjonalt. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere kommuneplasser i Det anslåtte bosettingsbehovet for 2013 er kommuneplasser, hvorav 400 er plasser for barn og unge som ankommer Norge alene (enslige mindreårige). En betydelig andel av de enslige voksne flyktningene som bosettes har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. Kommunestyrets vedtak om bosetting for 2012 finnes i første vedtaksledd i kommunestyresak 6/11 ( ): «Gran kommune opprettholder vedtaket på 30 bosettinger pr. år i perioden » Familiegjenforening kommer i tillegg. (Lunner har tilsvarende vedtak på at Lunner kommune skal bosette 29 flyktninger i 2012 og 30 i 2013.) Tilsvarende sak fremmes for behandling i Lunner kommunestyre. Sakenes fellesstoff er utarbeidet av enhetsleder for flyktningtjenesten. Til orientering kan opplyses at rådmannen i Lunner innstiller slik: Man opprettholder vedtaket på 29 bosettinger for Man beholder vedtaket på 30 bosettinger for 2013 Vurdering: Gran (og Lunner) bosetter i lys av kommunestørrelsen et relativt høyt antall flyktninger per år. Dette har vært mulig ved godt arbeid fra flere enheter, først og fremst ved Flyktningtjenesten for Gran og 5

6 Lunner, men også Gran og Lunner voksenopplæring (interkommunalt samarbeid, med Lunner som vertskommune) og Gran kommunes egne tjenester. Det gode arbeidet kunne tilsi et positivt svar på IMDis anmodning. Rådmannen anbefaler likevel kommunestyret å ikke imøtekomme IMDis (Intergrerings og mangfoldsdirektoratet) anmodning nå. Det begrunnes konkret og praktisk i krevende ressurssituasjon for flyktningtjenesten og samarbeidsaktører i de nærmeste årene. Anbefalt vedtak hindrer ikke Gran kommune fra å vurdere å endre (øke) antall bosettinger når ressurssituasjonen tilsier det. Følgende tre praktiske forhold (rammeforutsetninger) inngår i begrunnelsen: Grunnskole (Gran kommunes tjeneste): Det er krevende å ta imot og gi minoritetsspråklige et godt nok tilbud. Elevene ankommer naturlig nok ujevnt fordelt i løpet av året, og det er utfordrende at skolebakgrunnen er svært ulik. Særlig utfordrende er det å ivareta nyankomne minoritetsspråklige elever som aldersmessig er i siste halvdel av grunnskolealder og som har minimal skolegang. Flyktningtjenesten (IS) har for små lokaler og for få ansatte i forhold til hvor mange flyktninger som følges opp. Det jobbes med å finne en løsning på romsituasjonen som kan være aktuell fra slutten av 2013 eller Inntil flyktningtjenesten får større lokaler, er det vanskelig å øke bemanningen. Siden 2004 har vedtaket om antall bosatte flyktninger samlet for Gran og Lunner økt med 168 %; fra henholdsvis 10 i Lunner og 12 i Gran til 29 og 30 i I tillegg har kommunene samlet tatt i mot 40 personer i familieinnvandring i 2010 og 2011 (34 i Gran og 6 i Lunner). Til sammenligning har antall årsverk siden 2004 økt med 45 %: Fra 5,5 til 8 årsverk. Pr er det 109 deltakere på introduksjonsprogrammet (62 i Gran og 47 i Lunner). Tilsammen er det 316 personer i 5 års perioden i Gran (176) og Lunner (140), av disse kom 56 i familieinnvandring (45 i Gran og 11 i Lunner). Voksenopplæringen (IS) holder til i midlertidige lokaler fordelt på 4 bygninger og har ikke plass til flere elever. Voksenopplæringen står for norskopplæring samt annen opplæring og kurs for flyktninger både fra Lunner og Gran. De skal overta lokalene til Lunner ungdomsskole på Frøystad august 2013 og vil da få større lokaler. Ved skolestart i august fikk ca. 170 elever (inkl. spesialundervisning) tilbud om plass. I tillegg står 18 personer, uten rett til norskopplæring, på venteliste. Til sammenligning var det 63 elever ved voksenopplæringen Rundt 60 % av elevene er fra Gran og 40 % fra Lunner. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å opprettholde vedtaket på 30 bosettinger for 2012 og å videreføre samme bosettingstall for Som ved tidligere vedtak skal familiegjenforeninger komme i tillegg og det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. Budsjettkonsekvenser for flykningtjenesten: Ved å videreføre vedtatt bosetting blir det ingen store endringer hverken for inneværende år eller for Ved økt bosetting vil inntektene øke og normalt tilnærmet dekke økte utgifter. Bemanningskonsekvenser for flyktningtjenesten: Ved å beholde det eksisterende vedtaket blir det ingen store endringer hverken i år eller for neste år. Ved en økning i antall bosatte 6

7 må bemanningen i flyktningtjenesten økes. Men tjenesten har per i dag, som nevnt over, ikke lokaler til en økning i bemanningen. Vedlegg til sak Bosetting av flyktinger: Tilleggsanm 7

8 82/12 Interkommunalt legevaktsamarbeid Lunner og Gran Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Kjersti Høibø Tysland Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 21/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Ordfører Knut Lehre la fram følgende forslag: «Saken utsettes.» Disse hadde ordet i utsettelsessaken: Ordfører Knut Lehre Votering Ved votering ble ordførerens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Felles legevakt for Lunner og Gran kommuner etableres med hjemmel i kommuneloven 28a. 2. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til avtale om interkommunalt samarbeid om Lunner og Gran legevakt. 3. Kr innarbeides i Gran kommunes budsjett for 2013 som investering ved etablering av Lunner og Gran legevakt for virksomhetsområde 3.2 (Helse). 4. Budsjettmessige driftskonsekvenser innarbeides med redusert driftsramme for virksomhetsområde 3.2 (Helse): Halvårsvirkning på kr for 2013 og helårsvirkning på kr fra og med Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Felles legevakt for Lunner og Gran kommuner etableres med hjemmel i kommuneloven 28a. 2. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til avtale om interkommunalt samarbeid om Lunner og Gran legevakt. 3. Kr innarbeides i Gran kommunes budsjett for 2013 som investering ved etablering av Lunner og Gran legevakt for virksomhetsområde 3.2 (Helse). 8

9 4. Budsjettmessige driftskonsekvenser innarbeides med redusert driftsramme for virksomhetsområde 3.2 (Helse): Halvårsvirkning på kr for 2013 og helårsvirkning på kr fra og med Saksdokumenter Forslag til IS avtale for Lunner og Gran legevakt Kommuneloven kapittel 5 Vedlagt Nei Saksopplysninger: Om interkommunale samarbeid (IS) Samarbeidet inngås med hjemmel i kommuneloven 28a og er et administrativt samarbeid etter kommuneloven 28b. Dette er tilsvarende som for de øvrige interkommunale samarbeidene. Vertskommuneavtalen fastsetter uttømmende hvilke myndighet som er delegert fra kommunestyret i Lunner, via rådmannen i Lunner til rådmannen i Gran kommune. Dagens legevaktordning Gran kommune inngår i Gjøvik interkommunale legevakt (GIL). Samarbeidet omfatter tjenestene; nattlegevakt (kl ) og legevaktsformidling. Gran kommune har bemannet legevakt med sykepleier til stede i legevaktens åpningstid. Kommunens fastleger, kommuneoverlegen og turnuskandidat har beredskap etter oppsatt vaktplan. Gran legevakt er åpen på hverdager og i helg og høytider kl Legevakten er lokalisert ved ren legesenter. Bakgrunn for interkommunal legevakt Felles legevaktsordning/interkommunalt samarbeid om legevakt mellom Lunner og Gran har vært til politisk behandling ved flere anledninger. I forbindelse med avtale om nattlegevakt og legevaktsformidling ved Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) i 2005 ble det fattet vedtak om utredning av konsekvenser for en felles legevaktssentral for Gran og Lunner kommuner på ettermiddag/kveld og helg. I 2007 vedtok Gran å opprette bemannet legevakt (K sak 0074/07). Det ble samtidig vedtatt at det skulle tas initiativ til etablering av en interkommunal redningssentral og at en varig legevaktløsning måtte integreres i dette samarbeidet. Lunner kommune ble invitert til å delta i et interkommunalt samarbeid om bemannet legevakt. Kommunestyret i Lunner vedtok i sitt møte sak 37/9 følgende: 1. Lunner kommunestyre er positive til en sentral legevaktløsning i forbindelse med samlokaliseringen av nødetater. 2. Inntil samlokaliseringen av nødetatene er fullført i nytt bygg i Gran sentrum, forblir legevaktsordningen slik som i dag. Samlokalisering av nødetater Kommunestyrene i Gran og Lunner vedtok i desember 2007 igangsetting av et forprosjekt for å utrede mulighet for og konsekvenser ved etablering av en felles redningssentral for Lunner og Gran kommuner. 9

10 Kommunestyret behandlet siste gang saken i saksnr. 25/11 den og vedtok at arbeidet med å etablere legevaktsamarbeid med Gran/Lunner igangsettes umiddelbart. Med bakgrunn i dette vedtaket er det utarbeidet forslag til IS avtale for Lunner og Gran legevakt. Forslaget er utarbeidet av administrasjonen i samarbeid med de to kommuneoverlegene etter samme mal som øvrige ISavtaler. Forslaget til avtale er vedlagt. Vurdering: Formålet med inngåelse av IS avtale for Lunner og Gran legevakt er å samarbeide om legevakttjeneste på kveld ( ), helger og høytider ( ) i de to deltakerkommunene. Lunner og Gran legevakt vil bidra til en faglig god legevakttjeneste for innbyggerne i Lunner og Gran. Legevakttjenesten vil være en robust tjeneste som yter legetjenester ved behov for legehjelp til personer som bor og oppholder seg i kommunene. Den interkommunale tjenesten vil gi bedre økonomisk utnyttelse av ressursene og fastlegene som deltar i legevaktsamarbeidet får en faglig tilfredsstillende og påregnelig vakttjeneste med akseptabel vaktbyrde. En bemannet legevakt med lav vaktbyrde er et fortrinn når kommunene skal rekruttere fastleger. Inntil konsekvensene av Samhandlingsreformen er bedre dokumentert, opprettholder begge kommuner sine avtaler med Gjøvik interkommunale legevakt (GIL) om legevaktformidling og nattlegevakt. Avtalen med GIL kan sies opp med et års varsel. På sikt, og som et ledd i å løse samhandlingsreformens oppgaver, må det vurderes å innlemme legevaktformidling og nattlegevakt i IS avtalen. Rådmennene initierer utredning av dette slik at en eventuell utvidelse av avtalen avstemmes mot utviklingen av samhandlingsreformen i den enkelte kommune. Budsjettmessige konsekvenser: I k sak 51/09 ble årlige leiekostnader stipulert for brann og redningstjenesten. Gran kommunes andel av leiekostnadene ble innarbeidet i Gran kommunes økonomiplan for Tilsvarende vedtak ble gjort i kommunestyret i Lunner i sak 33/09. I k sak 25/11 var leiekostnaden for legevaktslokalene beregnet til totalt kr Gran kommunes andel beløper seg til kr Denne summen er innarbeidet i økonomiplanen fra IS avtalen legger opp til et budsjett som beskrives ut fra lønns og driftskostnader for legevaktstjenesten, overheadkostnader og investering (avskriving og renter). Inngangsbudsjett for drift er beregnet utfra Gran kommunes driftsbudsjett for den bemannede legevakta kommunen drifter i dag. Kostnader til beredskapslønn for legene vil halveres ved et interkommunalt samarbeid. Disse kostnadene ligger inne i lønnsutgiftene i driftsbudsjettet. Overheadkostnader følger avtalt standard i henhold til IS avtalens Rutinehåndbok for interkommunale samarbeid på Hadeland. Overheadkostnader for kontorarbeidsplasser og øvrige arbeidsplasser beregnes ut fra antall årsverk. Utover kontorarbeidsplasser har legevakta spesialinventar og spesialutstyr som også nedskrives over tid. Utskifting og gjenanskaffelser vil måtte legges inn i drift og det skal utarbeides en plan for utskifting og oppgradering av slikt utstyr. Gran kommune har utstyr til en verdi av ca kr som følger over i de nye lokalene. Kostnader for annet inventar og utstyr er stipulert og beregnet i investeringsbudsjettet. 10

11 INNGANGSBUDSJETT (helårsvirkning) DRIFT Gran Lunner Antall innbyggere Lønnsutgifter Forbruksmateriell, inventar og utstyr Leie kostnader Strøm Vederlag i henhold til vedlikehold og driftsavtale Overheadkostnader Sum Sum fordelt etter innbyggertall Investering: BUDSJETT 2013 Gran Lunner Antall innbyggere Medisinsk utstyr Inventar, møbler (kontor, undersøkelsesrom, akuttmottak, laboratorium, skiftestue mv) IKT etablering data, server mv Sum Sum fordelt etter innbyggertall Kostnadene til Lunner og Gran legevakt er beregnet utfra utgiftene for Gran legevakt slik en kjenner de i dag. Det knytter seg en viss usikkerhet til hva drift i nye lokaler og et større legevaktsområde vil bety. Noe som kan få konsekvenser både på inntekts og utgiftssiden. Dette vil en først kunne få full oversikt over etter første fulle driftsår som vil være i Det interkommunale samarbeidet er beregnet å gi et årlig totalt driftsbudsjett på kr For Gran kommune vil samarbeidet kunne utgjøre en årlig innsparing på ca kr i forhold til dagens kostnader. De økonomiske konsekvensene med forventet innsparing på kr for 2013 innarbeides i budsjettet for En forventet innsparing med helårsvirkning på kr innarbeides i budsjett og økonomiplan for En fullstendig oversikt over driftskostnader vil først være mulig å oppnå etter første fulle driftsår (2014). Investeringskostnad på kr innarbeides i budsjett for Kommunestyrene i Gran og Lunner vedtok i mars/april 2011 at arbeidet med å etablere legevaktsamarbeid med Gran og Lunner igangsettes umiddelbart. På bakgrunn av dette foreligger også forslag til IS avtale om Lunner og Gran legevakt. Avtalen er utarbeidet i samsvar med malen som skal benyttes for de interkommunale samarbeidene på Hadeland. 11

12 Vedlegg til sak IS-avtale Lunner og Gran legevakt - endel 12

13 83/12 Innovasjon og utvikling i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 031 Saksbehandler Arne Skogsbakken Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar saken til orientering 2. Kommunestyret vedtar å ikke søke om opptak i programmet «Saman om ein betre kommune» i denne runden. Saksdokumenter, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! Innovasjon og utvikling i Gran kommune Invitasjon til å delta i prosjektet «Saman om ein betre kommune» Søknadsskjema «Saman om ein betre kommune» Vedlagt Saksopplysninger: Innovasjon i kommunesektoren er for tiden et svært aktuelt tema på nasjonalt nivå. Rådmannen ønsker å invitere til en debatt om hvorvidt Gran kommune også skal sette dette enda mer tydelig på dagsorden. Dette ikke minst fordi Gran kommune gjennom mange år har jobbet godt med utviklingsarbeid. Rådmannen ser for seg en prosess fram mot et eventuelt endelig vedtak i kommunestyrets møte 15. november Som bakgrunnsdokument for innledningen av denne prosessen, har rådmannen utarbeidet et notat. Notatet følger vedlagt. I tillegg vil rådmannen i kommunestyrets møte 13. september innlede om temaet. Til det generelle teamet innovasjon og utvikling, vil det følgelig ikke foreligge noen ytterligere saksutredning i denne omgang. Kommunal og regionaldepartementet har sammen med KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne et samarbeid om utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune». Programmet støtter opp under lokale prosjekt innenfor temaene: Sykefravær Kompetanse og rekruttering Heltids /deltidsproblematikk Omdømme Et hovedmål med programmet, som varer ut 2015, er at det skal medvirke til nasjonal fornying. En premiss for deltakelse er at det lokalt legges opp til samarbeid mellom folkevalgte, administrativ ledelse og tillitsvalgte (trepartssamarbeid). 56 kommuner (deriblant Lunner kommune) ble tatt opp i programmet i 2011, og ca. 50 nye vil etter søknad bli invitert med oppstart i Kommuner som deltar i programmet vil motta et årlig tilskudd på kr Dersom flere kommuner går sammen, kan de oppnå et tilskudd på inntil kr Søknadsfristen er 30. september En eventuell søknad om opptak skal være politisk behandlet. 13

14 Invitasjonen til i å søke om opptak i «Saman om ein betre kommune» forelå i juli Dette var samtidig med at rådmannen startet arbeidet med sitt bakgrunnsnotat om temaet innovasjon og utvikling. Kommunene som deltar i «Saman om ein betre kommune» skal jobbe sammen i nettverk der innovasjonsmetodikk brukes på de fire hovedtemaene. Derfor var det naturlig for rådmannen å se behandlingen av invitasjonen i sammenheng med initiativet til en generell debatt om innovasjon og utvikling i Gran kommune. Vurdering: Ettersom det i denne omgang kun legges opp til en innledende drøfting knyttet til det generelle temaet innovasjon i Gran kommune, vil vurderingen begrense seg til spørsmålet om kommunen skal søke opptak i programmet «Saman om ein betre kommune». Innenfor rammene av et trangt budsjett, vil det bestandig være en utfordring å sette av tilstrekkelig med ressurser til å drive utviklingsarbeid. Tilstrekkelige ressurser er en kritisk suksessfaktor for å oppnå resultater av et slikt arbeid. Som deltaker i «Saman om ein betre kommune» vil kommunen eventuelt kunne få et direkte tilskudd på kr samt tilgang på faglig bistand. Det taler for å søke om opptak i programmet. Som det framgår av det vedlagte notatet, har rådmannens utgangspunkt for å invitere til en debatt om Gran kommune skal sette innovasjon og utvikling enda tydeligere på dagsorden, i stor grad vært rettet mot tjenesteutvikling. Dette ikke minst på grunn av de utfordringene vi har innen helse og omsorgstjenestene. I «Saman om ein betre kommune» jobbes det med utgangspunkt i fire tema. Rådmannen opplever det som usikkert allerede nå å knytte Gran kommunes eventuelle arbeid med innovasjon og utvikling opp mot disse temaene, all den tid det ikke er gjennomført en prosess, verken politisk eller internt i organisasjonen. Slik rådmannen ser det hadde det vært en fordel om vi kunne ha brukt noe mer tid på å avklare hva vi eventuelt vil med innovasjons og utviklingsarbeid i Gran kommune. Det er også et spørsmål om vi vil være i stand til å lage en søknad som er tilstrekkelig godt gjennomarbeidet. Sentrale overskrifter i søknadsskjemaet er problembeskrivelse, læringsutbytte, organisering, eksterne samarbeidspartnere, økonomi og framdriftsplan. Ettersom søknaden skal behandles politisk, har vi i praksis kun tiden fram til møtet i formannskapet 27. september for å få dette på plass. Det forutsettes da at kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å søke om opptak. Som nevnt er det forutsatt at «Saman om ein betre kommune» skal vare ut Rådmannen vil derfor anta at det vil være mulig å søke om opptak også i Når det gjelder muligheter for ekstern finansiering, vil det være mulig å søke om bidrag fra flere ordninger ved en eventuell oppstart av et mer formalisert innovasjonsarbeid i Gran kommune. Eksempler på slike ordninger er fylkesmannens skjønnsmidler til effektivisering og fornying, OUmidler m.fl. Realiseringen bør derfor ikke være avhengig av deltakelse i «Saman om ein betre kommune». Rådmannen er positivt innstilt til programmet «Saman om ein betre kommune». Når anbefalingen likevel nå er at Gran kommune ikke skal søke opptak i denne runden, er det mest tungtveiende den manglende prosessen som vil ligge bak en eventuell søknad. Etter rådmannens oppfatning vil en god prosess i forkant langt på vei være en forutsetning for å kunne lykkes med et slikt arbeid. Vedlegg til sak 14

15 Bakgrunnsnotat versjon 02.pdf Invitasjon til å delta i _Soknads skjema_saman_om_e 15

16 84/12 Forslag til kommunal planstrategi for Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 140 Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Forslag til kommunal planstrategi for Gran kommune tas til orientering. Planstrategien legges fram til endelig vedtak i neste kommunestyremøte. Saksdokumenter Vedlagt 12/ Notat forslag til kommunal planstrategi for Gran kommune Saksopplysninger: Kommunal planstrategi er et nytt begrep som ble innført i den nye plan og bygningsloven (vedtatt i 2008). Gjennom planstrategien skal kommunen avklare de viktigste utfordringene en venter å stå overfor og hvilke planer en bør revidere eller lage for å møte disse utfordringene. Vedlagt følger notat med forslag til kommunal planstrategi. Forslaget offentliggjøres ved annonse i lokalavisene onsdag 29. august 2012, og sendes samtidig til statlige og regionale fagmyndigheter og nabokommunene for å innhente eventuelle synspunkter på forslaget. I hht. plan og bygningslovens 10 1 skal forslaget gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyret fatter endelig vedtak. Det legges opp til å sluttbehandle planstrategien i kommunestyrets møte 11. oktober Vurdering: Rådmannen viser til vedlagte notat, og foreslår at Gran kommune i årene framover retter sitt hovedfokus mot følgende hovedutfordringer: A. BEFOLKNING, BOLIGBYGGING OG FOLKEHELSE Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst Boligbygging og tettstedsutvikling Folkehelse og helseoversikt B. SAMORDNET AREAL OG TRANSPORTPLANLEGGING OG KLIMAUTFORDRINGER Et bærekraftig Gran Kommunal infrastruktur Ekstern infrastruktur: Rv. 4 og Gjøvikbanen C. KOMMUNALT TJENESTETILBUD Helse og omsorg Skole og barnehage 16

17 Kultur m.m. Kommunens viktigste redskap i samfunnsplanleggingen er kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel. Rådmannen foreslår følgende opplegg og hovedprinsipper for revisjon av disse planene i denne valgperioden: Kommuneplanens samfunnsdel: Utarbeidelse av en ny samfunnsdel kortfattet, konkret og handlingsrettet. Arbeidet baseres på de hovedutfordringene som defineres gjennom behandlingen av den kommunale planstrategien. Forslag til ny samfunnsdel bør foreligge i løpet av første halvår Kommuneplanens arealdel: Forenklet revisjon av enkelte temaer i kommuneplanens arealdel. Regelverk for hyttebygging og fradeling av boligtomter i LNF områdene gjennomgås og vurderes endret. Områdene i og rundt tettstedene vurderes spesielt, med tanke på fortetting av realisering av arealavklarte boligarealer. Det foretas en vurdering av om områder som er avsatt til boligformål og der utbygging ikke har startet opp bør tas ut av kommuneplanens arealdel. Forslag til revidert arealdel bør foreligge i løpet av første halvår

18 85/12 Etablering av folkehelseforum i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Sven Sandvik Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: Det vedtas opprettet et folkehelseforum med funksjonstid ut perioden. Folkehelseforumets hovedoppgave er å arrangere forumsamlinger to ganger årlig, første gang november Forumets arbeid koordineres av en arbeidsgruppe bestående av to representanter valgt av kommunestyret og tre representanter utpekt av Rådmannen. Arbeidsgruppens mandat framkommer av saksopplysningene. Kommunestyret velger følgende medlemmer til Folkehelseforumet:. Utgifter til forumsamlingene og arbeidsgruppens møter innarbeides i budsjett og økonomiplan under kapittel 6.3 med kr pr år. Utgifter til forumsamlingen i 2012 dekkes av prosjektmidler fra helse i plan prosjektet. Saksdokumenter Ingen Vedlagt Saksopplysninger: Folkehelseloven legger ansvaret for folkehelse til kommunen som sådan. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder å utjevne sosiale helseforskjeller. 5 i folkehelseloven pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 6: Oversikten i 5 skal kommunen bruke som grunnlag for arbeidet med en planstrategi. En drøfting av folkehelseutfordringene bør inngå i planstrategien. Videre skal kommunen i arbeidet med planer etter plan og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 7 pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer jf. 5. Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. Dette utfordrer alle samfunnssektorer samtidig som det utfordrer helsesektorens evne til å samarbeide. Folkehelseloven plasserer ansvaret for folkehelsearbeidet inn på de tverrfaglige og tverrsektorielle arenaer. Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) må være et hensyn på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 18

19 Regjeringen har i lovproposisjonen til Folkehelseloven framhevet fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet: Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) Utjevning av sosiale helseforskjeller Bærekraft Føre var Medvirkning Folkehelse defineres som: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid defineres som: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningen helse og trivsel, forebygger skader og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Organisering folkehelseforum Gran Det er behov for å organisere arbeidet med folkehelse lokalt. Et folkehelseforum vil ha som mål å styrke folkehelsen, gjennom å engasjere og bevisstgjøre befolkningen om faktorer som fremmer god helse. For å nå målet er det nødvendig å øke kunnskapsbasert beslutningskompetanse hos fagfolk, politikere og aktører i privat og frivillig sektor. Forumkonferanser med foredrag, paneldebatt og gruppearbeid vil være arenaer for å øke beslutningskompetansen. En arbeidsgruppe gis i oppgave å planlegge og følge opp før, under og etter forumsamlingene. Organiseringen har til hensikt å involvere lokale meningsbærere i paneldebatt kombinert med gruppearbeid, der gruppene får konkrete utfordringer som så legges fram i plenum. Forumkonferansene vil kunne få fram forslag til tiltak innenfor folkehelseområdet, herunder til kommunens styringsdokumenter. Det er naturlig å invitere kommunestyret til debatt i etterkant. Innspill og vedtak fra forumkonferansene og kommunestyre bør følges opp av arbeidsgruppen i mellomliggende periode og evalueres i påfølgende forumsamling. Lokalavisen bør inviteres til deltakelse. Folkehelseloven regulerer forholdet til frivillig sektor og andre aktører, både offentlige og private. Disse har i utgangspunktet ingen plikt til å samarbeide med kommunen og loven legger derfor opp til at kommunen legger til rette for et samarbeid. Det foreslås at man innenfor rammen av en partnerskapsmodell tilbyr frivillige organisasjoner og private aktører en avtale om deltakelse i folkehelseforumet, både i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. Frivillige organisasjoner innen en rekke områder som for eksempel friluftsliv, idrett, sosialt arbeid, kultur, miljø med mer kan spille en viktig rolle i folkehelsearbeidet, både i kraft av de aktiviteter som organisasjonene bidrar med og ved at det gir egenverdi for den enkelte å engasjere seg frivillig. Private aktører kan gis mulighet til å profilere seg positivt gjennom deltakelse i et folkehelseforum, f.eks. bedrifter, eventuelt også lokalavisen. Arbeidsgruppe En arbeidsgruppe velges og gis fullmakt til å gå videre med planlegging og gjennomføring av forumsamlinger for resten av perioden. Arbeidsgruppen settes sammen av to politikere og deltakere fra administrasjonen som rådmannen utpeker. Mandat Arbeidsgruppen gis følgende mandat: Planlegge og gjennomføre to folkehelseforumsamlinger hvert år for resten av perioden. Første forumsamling gjennomføres november Videre gjennomføring blir fortrinnsvis i mai og november 19

20 Fastsette tema for hver forumsamling Orientere kommunestyret etter hver forumsamling Følge opp tiltak fra hver forumsamling ved å involvere aktuelle parter Arbeidsformen med forumsamlinger og arbeidsgruppe evalueres innen utgangen av perioden. Evalueringens konklusjon (er) legges til grunn for videre organisering av tilsvarende tiltak. Deltakelse forumsamlinger: Representanter fra politikk, administrasjon, lokalavis, frivillig sektor og næringsliv inviteres til å delta. Deltakelse på forumsamlingene er ikke fast og det gis mulighet for deltakelse ut fra interesse og arbeidsområde. Periodens tema: Slik Rådmannen ser det, er det behov for en systematisk tilnærming, slik at temaene belyses i en fastsatt rekkefølge. Skal folkehelsearbeidet bli kunnskapsbasert, må nødvendige fakta presenteres og følges opp i etterfølgende gruppearbeid og senere av arbeidsgruppen. Nedenfor følger aktuelle tema for hele perioden med forslag til rekkefølge. Med to forumsamlinger pr år og oppstart november 2012 representerer dette tema for hele perioden. 1. Fysisk aktivitet og helse Hva er effekten av fysisk aktivitet på forskjellige helseparametre og på sykdom? Hvilke arenaer/innsatsområder er viktige, og hva er status inaktivitet i Gran? Konsekvenser av inaktivitet? Hvilken kompetanse har vi i Gran for organisering av fysisk aktivitet? Hvilke stimulerende og restriktive tiltak bør søkes gjennomført og hvilke tiltak er det som virker? Hvilke virkemidler kan kommunen ta i bruk? 2. Påvirkningsfaktorer for helse (Helsedeterminanter), levekår og ulikhet i helse Hva vet vi? Hvilke determinanter kan vi gjøre noe med? Hva vet vi om helsetilstanden, profiler og statistikk nasjonalt og lokalt. Hvilke tiltak kan vi gjøre lokalt for å jevne ut ulikhet i helse? 3. Psykisk helse, trivsel og livsglede Hvilke faktorer fremmer god psykisk helse? Beskyttelses og risikofaktorer, særlig med henblikk på barn og unge. Foreldre og voksenkompetanse. Kulturell og sosial kapital, hvilken rolle spiller samfunnets nettverk? Hvilke miljøfaktorer kan kommunen påvirke, eks. skole, barnehage, helsestasjon? 4. Rus og rusmidler Alkohol og eldre 65+, alkohol regimer, voksnes holdninger til alkohol. Fakta om tobakk. Hvilke virkemidler har kommunen i arbeidet mot tobakk og rusmidler. 5. Mat og ernæring Hva er kunnskapsbasert godt kosthold for forskjellige grupper. Sunne kostvaner i hjem, skole, barnehage og institusjon. Kan lokal dagligvarebransje bidra til et sunnere kosthold? Hvordan kan lokalsamfunnet påvirke sentrale myndigheter? Vurdering: 20

21 Etablering av et folkehelseforum tar sikte på å styrke folkehelsearbeidet og øke bevisstheten om sammenhenger som påvirker folks helse. Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid kan øke beslutningskompetansen lokalt og bidra til konkrete tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer. En bevisstgjøring av hvilken betydning privat, frivillig og offentlig sektor har på utviklingen av folkehelsen vil være et sentralt mål. Skal et slikt forum med halvårlige samlinger få gjennomslagskraft, er det viktig å forankre arbeidet i politisk og administrativ ledelse. Iflg. prof. Per Fugelli er ordføreren kommunens viktigste folkehelsearbeider, og alle politikere er folkehelsearbeidere som fordeler helse i befolkningen. Ledelsen må således forstå betydningen av folkehelsearbeidet og sammenhengen mellom andre sektorer og folkehelse, og ledelsen må være reelle pådrivere. Det er viktig at et slikt forum ikke blir et alibi for alt som har med folkehelse å gjøre. Intensjonen må være å ta opp aktuelle tema og se på faktorene som påvirker folks helse. Det er de enkelte kommunale tjenester, lag, foreninger og frivillige og private aktører som gjennom økt kunnskap og engasjement skal settes i stand til å fatte bedre beslutninger for folkehelsen. Videre vil folkehelseforumet forventningsvis kunne gi innspill til planstrategien og til planarbeidet videre. Folkehelseutfordringene er bl.a. problematisert i kommuneplanens samfunnsdel. For at kommuneplanens samfunnsdel skal bli et godt overordnet styringsverktøy, forutsettes det at planer på lavere nivå i plansystemet utarbeides i samsvar med styringssignalene i samfunnsdelen. 21

22 86/12 Gjennomføring av matrikkelkartprosjekt i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 27/12 Møtebehandling Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Matrikkelkartprosjekt i Gran gjennomføres med oppstart snarlig. Det bevilges kr fra disposisjonsfond, fra kto til kto Bevilling til matrikkelkartprosjektet tas ut av Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 16/12 Møtebehandling Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Matrikkelkartprosjekt i Gran gjennomføres med oppstart snarlig. Det bevilges kr fra disposisjonsfond, fra kto til kto Bevilling til matrikkelkartprosjektet tas ut av Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Saksfremlegg 22

23 Rådmannens innstilling: Matrikkelkartprosjekt i Gran gjennomføres med oppstart snarlig. Det bevilges kr fra disposisjonsfond, fra kto til kto Bevilling til matrikkelkartprosjektet tas ut av Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Saksdokumenter Forslag til prosjektbeskrivelse for matrikkelkartprosjekt Vedlagt Saksopplysninger: Den største utfordringen Gran kommune står overfor innenfor fagfeltet geodata er mangler i eiendomskartet (matrikkelkartet). Det har i planperioden for gjeldende kommunedelplan for geodata vært jobbet mye med å lage en prosjektbeskrivelse for en massiv oppretting og innlegging av eiendomsgrenser i matrikkelen. Dette er et prosjekt der både kartverket lokalt og nasjonalt er involvert. En gjennomføring av et slikt prosjekt vil føre til store besparelser og gi kommunen adskillig større utbytte av andre datasett, i tillegg til å lette arbeidet for saksbehandlere, kommunetorg og de som benytter kommunens web kart i forbindelse med planlegging, bygging o.l. Da det ble varslet oppstart av revisjon av kommunedelplan for geodata kom Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar med innspill til planen der de blant annet legger stor vekt på behovet for å oppdatere kommunens eiendomskartverk. Kommunen mangler i dag kartfesting av 22 % av alle registrerte eiendommer i matrikkelen. Kartverket ønsker å samarbeide med kommunen i et prosjekt for å øke kvaliteten. Gjennom et målrettet arbeid med matrikkelkartet vil vi kunne få en stor gevinst både for kommunens innbyggere og ansatte og for andre mer profesjonelle aktører som benytter seg av matrikkelinformasjon. I Kartverkets strategi for perioden 2010 og fram mot 2015 pekes det på viktigheten av stedsdata. Blant annet skriver de at Vi trenger kjennskap til grenser eller verdier om steder om vi skal tinglyse en eiendom eller skal måle opp en tomt. Stedfestet informasjon skal blant annet bidra til bedre sikkerhet i det å eie, omsette og være rettighetshaver til eiendom. Kartverket skriver at de skal sikre dine rettigheter i eiendom og et velfungerende eiendomsmarked. Effektive tinglysingstjenester gir rettsvern ved tinglysing av fast eiendom og andeler i borettslag. Et samlet nasjonalt informasjonssystem sikrer et velfungerende eiendomsmarked. Statistikk: Antall aktive grunneiendommer og festegrunner og kartfesting Tallene i tabellen under viser status i Gran kommune de siste årene. Tallene er hentet fra matrikkelen av Kartverket. Dato Grunneiendom Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Festegrunn Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** n n

24 * uten teig = spøkelseseiendommer = ingen grenser er lagt inn i matrikkelen ** fiktive grenser = eiendommen er avgrenset av en sirkel / åttekant uten å være punktfeste noe som gjør den søkbar på g/bnr men det gir ingen riktig avgrensning av eiendommen Kostnader Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Det er innhentet et kostnadsoverslag fra Kartverket på Hamar for prosjektet. Det vil være nødvendig også å benytte noe av dagens bemanning i form av egeninnsats og administrative kostnader. Det vil være nødvendig å justere budsjettet underveis i prosjektperioden. Foreløpig kalkyle legger opp til at kommunen bidrar med 1.8 millioner over 3 år ( , per år). Vurdering: Forslaget om et matrikkelkartprosjekt er forankret i kommunens oppgave som forvaltningsmyndighet og for å utføre de oppgaver vi er pålagt gjennom kommunens egne planer, geodata arbeid på fylkesnivå, gjennom avtaler, lov og forskrift m. m. på en tilfredsstillende og god måte. Jobben som skal gjøres er i det alt vesentlige regulert gjennom matrikkellova med forskrifter og veiledere. Dette rammeverket setter adskillig større krav til kommunen som matrikkelmyndighet enn tidligere føring av eiendommer i DEK (digitalt eiendomskartverk). Dette sammen med de store manglene Gran kommune har i sitt matrikkelkart gjør det nødvendig å gjennomføre en massiv oppretting hvor kommunens oppmålingsavdeling tilføres ekstra arbeidskraft. 24

25 Fordelene ved et godt matrikkelkart er i hovedsak de samme som vi generelt oppnår ved å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata I tillegg vil troverdigheten øke, noe som er viktig for brukerne og kommunens omdømme. Departementsråd Tom Rådahl (MD) sa i et foredrag tidlig i 2012 at Planlegging og arealforvaltning skal være kunnskapsbasert. ( ) Geografisk informasjon og infrastruktur gir grunnlag for verdiskapning og gevinst. Hvis vi skal oppnå dette må det grunnleggende være på plass og det vil i de fleste sammenhenger innen dette feltet være eiendomsgrensene. Rådmannen innstiller på at matrikkelkartprosjektet gjennomføres med bevilling fra mindre forbruk i driftsregnskapet for 2011 med kr ,00. Vedlegg til sak Foreløpig prosjektbeskrivelse m 25

26 87/12 Sluttbehandling av Kommunedelplan for Geodata Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 144 Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 28/12 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Rune Meier (H) Øyvind A Sørlie Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunedelplan for geodata vedtas. Vedtaket annonseres i lokalpressen og meddeles andre myndighetsutøvere og nabokommuner ved egen forsendelse, i hht plan og bygningsloven Formannskapet har behandlet saken i møte sak 17/12 Møtebehandling Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunedelplan for geodata vedtas. Vedtaket annonseres i lokalpressen og meddeles andre myndighetsutøvere og nabokommuner ved egen forsendelse, i plan og bygningsloven

27 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunedelplan for geodata vedtas. Vedtaket annonseres i lokalpressen og meddeles andre myndighetsutøvere og nabokommuner ved egen forsendelse, i plan og bygningsloven Saksdokumenter Kommunedelplan for Geodata Vedlagt Saksopplysninger: Saken behandles parallelt i Planutvalget og Formannskapet for sluttbehandling i Kommunestyret. Planutvalget vedtok i sak 10/12 den at Gran kommune skal starte opp arbeidet med revisjon av kommunedelplan for geodata. I sak 19/12 den vedtok Planutvalget å legge revidert plan ut offentlig ettersyn og sendes på høring. Varsling er gjort ved annonse i lokalavisa og egne brev til aktuelle myndigheter og kommuner. Det kom inn innspill fra Oppland Fylkeskommune og Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar etter varsel om oppstart av revisjonen og innspill fra Fylkesmannen i Oppland i høringsperioden. Planen er utarbeidet med grunnlag i kommunens egne planer, Geodataplan for Hedmark og Oppland , avtaleregulerte oppgaver via Norge Digitalt og Geovekst, og kommunens pålagte oppgaver ved blant annet lov og forskrift. Integrering av GIS i fagsystemer og saksbehandling gjør saksbehandler i stand til å hente opp digitale kart og stedfestet informasjon direkte på sin datamaskin og effektivisere saksbehandlingen. Arbeidet er organisert med en arbeidsgruppe bestående av virksomhetsledere fra kommunens virksomheter og fagansvarlig for oppmåling. Det har vært avholdt 1 møte i arbeidsgruppen før planen ble lagt ut på høring og tema er tatt opp i møteplassen. Der ble det tatt opp de innspillene som har kommet og diskutert nytten de forskjellige virksomhetene kan ha og har ved bruk av geodata. Virksomhetene har kommet med innspill og ønsker for det videre geodata arbeidet i tillegg til å revidere egne oppgaver / fagområder i plandokumentet. Gjennom den planperioden som har gått sees det klart at fokus på geodata har ført til en bredere forståelse av nytten av geodata og den gevinsten både kommunens innbyggere og ansatte vil kunne oppnå gjennom et mer målrettet arbeid innen fagområdet. Innspill fra Oppland Fylkeskommune gjelder et prosjekt for laserskanning av deler av Gran, gjerne som et fellesprosjekt for Hadeland, for å kartlegge kulturminner. På denne måten vil både kulturminnemyndighetene og kommunens saksbehandlere kunne se om et ønsket tiltak eller plan vil komme i konflikt eller kreve ytterligere undersøkelser. Prosjektet har vært gjennomført i andre kommuner med særdeles god effekt. Prosjektet er innarbeidet i plandokumentet. Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar ser positivt på kommunens arbeid med revisjon av kommunedelplanen. I sitt innspill legger de stor vekt på behovet for å oppdatere kommunens eiendomskartverk. Kommunen mangler i dag kartfesting av 22% av alle registrerte eiendommer i 27

28 matrikkelen. Kartverket ønsker å samarbeide med kommunen i et prosjekt for å øke kvaliteten. Videre viser de til egen geodataplan, viktigheten av interkommunale GIS samarbeid, nytt høydegrunnlag (NN2000) som innføres for Gran i 2013, laserskannings prosjekter, prosjekt for vegadresser og plandialog. Innspillene er innarbeidet i plandokumentet. Fylkesmannen peker i sitt brev på viktigheten av temadatasett som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er temadatasett som er nevnt i planens kapittel 9.5. Dette er også ett av mange temadatasett som Kartverket har tatt opp i sin vurdering av det Offentlige kartgrunnlaget. Kommunen står ovenfor spesielt en utfordring i forhold til geodata: mangler og svakheter i egne baser. Den største utfordringen er mangler i eiendomskartet (matrikkelkartet). Det har i planperioden vært jobbet mye med å lage en prosjektbeskrivelse for en massiv oppretting og innlegging av eiendomsgrenser i matrikkelen. Dette er et prosjekt der både kartverket lokalt og nasjonalt er involvert. En gjennomføring av et slikt prosjekt vil føre til store besparelser og gi kommunen adskillig større utbytte av andre datasett, i tillegg til å lette arbeidet for saksbehandlere, kommunetorg og de som benytter kommunens web kart i forbindelse med planlegging, bygging o.l. Det er innhentet kostnader for de prioriterte oppgavene. Disse kostnadene er i hovedsak basert på dagens prisnivå og gitt et påslag i form av egeninnsats og administrative kostnader. Det vil være nødvendig å justere dette underveis i planperioden. Vurdering: Forelagte plan er basert på en gjennomgang av dagens situasjon, mulighetene som ligger i den programvaren og kompetansen Gran kommune forvalter og de oppgaver vi er pålagt gjennom kommunens egne planer, geodataarbeid på fylkesnivå, gjennom avtaler, lov og forskrift. Den gir en oversikt over hva Gran kommune har oppnådd av løsninger innen geodata og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å videreutvikle dette, samt innhenting av ny informasjon. Videre bygger arbeidet med GIS i stor grad på lover, standarder og veiledningsmateriell. Aktuelle lover er for eksempel plan og bygningsloven, matrikkellova og forvaltningsloven. Det kommunen ønsker å oppnå må derfor sees i sammenheng med de oppgavene kommunen er pålagt å utføre. Muligheten til å tilby service til innbyggerne via web kart avlaster kommunetorg og saksbehandlere. 28