Sansestimulering og berøring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sansestimulering og berøring"

Transkript

1 Sansestimulering og berøring Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Lyngdal 24. april, 2015 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens/miljøbehandling/marte Meo 0

2 Sansestimulering og berøring Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Lyngdal 24. april, 2015 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens/miljøbehandling/marte Meo 1

3 Sansestimulering og berøring Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Lyngdal 24. april, 2015 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens/miljøbehandling/marte Meo 2

4 Invitasjon Gå sammen to og to Kjenn etter Kan du minnes en spesiell situasjon(er) hvor berøring har - hjulpet deg eller - opplevdes magisk (ekstraordinær)? ved at du fikk, gav eller observerte berøring. Kilde: Phylis K. Davis

5 Mellom fødsel og død er livet Berøring er livsviktig - fra livets begynnelse til livets slutt 4

6 Hva slags berøring har du erfart som - å være til hjelp? - å ikke være til hjelp

7 Livssyklus og variasjoner i berøringskontakt Selvberøring I kontakt med omverdenen Egen stimulans Funksjonell Ekspressiv Bevisst stimulerin g 6

8 Behovspyramiden, Maslow, ift demensutvikling Behov Kunnskap for kunnskapens egen skyld Selvrealisering Annerkjennelse og respekt Kjærlighet og nærhet Trygghet og sikkerhet Demensutvikling 1 Fysiologiske behov Tid Maslows behovspyramide ift demensutvikling. Bearbeidet ved Else Melin, Melin E. & Olsen, R.B. (1999) Handbok i demens. Stockholm: Kommentus Förlag.)

9 Psykologiske behov hos demensrammede (Tom Kitwood) 8

10 Kliniske erfaringer tyder på at taktil berøring kan anvendes for å gi oppmerksomhet fremme kommunikasjon og nærhet samt lede til fred og ro Nettopp derfor, vil bevisst stimulering ved berøring være betydningsfullt i demensomsorgen Kilde: Kirsti Skovdahl, V. Sörli, M. Kihlgren (2007): International Journal of Older People Nursing, Vol 2(3), pp Fivrel Lene Ertner 9

11 Taktil berøring som del av pleie og omsorg for personer med demens som utviser aggressivitet eller uro Konklusjon: Taktil berøring kan være en verdifull måte å få til en varmere relasjon med pasienten gjennom å: kommunisere ikke-verbalt gi tilbakemelding bekrefte, konsolidere eller gi en følelse av å være verdifull og ivaretatt Konsekvens for klinisk praksis: Metoden må utføres med respekt og varsomhet, og med høy etisk bevissthet i relasjonen, ellers kan man risikere at metoden bare brukes som en teknikk i stedet for som en del av innsatsen for å få til en optimalt god og varm omsorg Kirsti Skovdahl, V. Sörli, M. Kihlgren (2007): International Journal of Older People Nursing, Vol 2(3), pp

12 Sansning Vi opplever alle, også personer med demens, omverdenen gjennom sanseapparatet Selv om demensrammede har utviklet kognitiv svikt betyr ikke det at selve sanseapparatet er redusert Syn, hørsel, følelse ved berøring, lukt og smakssans bevares Det er gjerne evnen til å oppsøke (forsyne seg av), tolke og integrere sanseinntrykkene som kan være redusert på grunn av hjerneskaden 11

13 Sansning Formålet med sansestimulering er å hjelpe hjernen til sortering av sanseinntrykkene Demens arter seg som kjent på ulike vis etter hvor skaden i hjernen sitter og hvilken type demens det dreier seg om Må tilpasse type og mengde stimuli til den enkelte pasient, og så langt det lar seg gjøre tilpasse stimuli fra omgivelsene til den enkelte 12

14 Vekkende sansestimuleringstiltak Er med på å få hjernen til å bearbeide stimuli relevant brukes for å aktivisere passive og apatiske pasienter I gruppe kan en gjøre aktiviteter som; Ballkasting kasting / "lek" med ballong kasting av erteposer gjøre store bevegelser ved hjelp av fallskjerm Individuelt kan vi gjøre følgende tiltak; frisk luft stimulering av luktesansen med f.eks eukalyptus, eddik, hvitløk, kaffe og lignende lett berøring med f.eks en fjær livlig musikk med forandring av rytme Helse Nordmøre og Romsdal 13

15 Beroligende sansestimuleringstiltak Hemmer og organiserer strømmen av impulser til hjernen Pasienten føler seg roligere Beroligende tiltak kan være; Hvilestol Gyngestol Varme Teppe å pakke om dem Kuledyne Fast berøring Massasje av ansikt / føtter med krem og lavendelolje Fotbad Rulling med ball på kroppen Børstebehandling Tygging Ensartet rytme Stille musikk med struktur Helse Nordmøre og Romsdal 14

16 Dine hender kan formidle velvære, trygghet og kjærlighet 15

17 Ulike berøringsmetoder Hudberøring Spedbarnsmassasje Taktil Stimulering / Taktil Massasje Individualisert Berøring Aromaterapi Antroposofisk innsmøring Effleurage - en del av klassisk massasje Systemberøringsmetoder Terapeutisk berøring Akupressur Soneterapi/refleksologi Prosess- og bevissthetsorienterte berøringsmetoder Haptonomi Rosenmetoden Fivrel Lene Ertner 16

18 Med håndlag for berøring Varme og myke hender Kompetente hender Nærvær Hands-on Mindfullness = heartfullness?!

19 Med håndlag for taktil berøring Hud mot hud Omsluttende kontakt Tydelig og bevisst start og slutt Avpasset berøringstrykk i hudlaget Ikke-manipulerende berøringskontakt Vedvarende, kontinuerlig og uavbrutt berøringskontakt Pausen, mellomrommet, understreker aktiv kontakt Bevegelser og stille berøring Bevegelser; mønster og repetisjoner, rytme, passe tempo! Konsistent kontakt og berøring = forutsigbarhet Kilde. Lene Ertner

20 Øvelse ryggberøring Samlende massasje To og to sammen Hvordan gi samlende massasje ved angst og uro: Når du gir massasjen, er det vesentlig at du selv er rolig, og konsentrerer deg om å gi en god opplevelse samt formidle ro. Personen bør om mulig tilstrebe å være konsentrert om å legge merke til eller ta imot i stillhet. Men personen må sette grenser og si fra hvis noe er ubehagelig. Personen er sittende. Legg en hånd på utsiden av hver overarm, press hendene mot hverandre med et fast og rolig trykk. Beveg hendene oppover mot skulder og nedover mot albuer. Dette virker samlende og tydeliggjør kroppsgrensene. Stå bak personen og legg hendene dine på skuldrene, inn mot nakken. Gi et jevnt trykk i retning ned og inn mot ryggsøylen. Gjenta dette i rolig rytme. Med lillefungersiden av hendene, gi lette slag som vårregn mot skuldrene, fra nakke og utover. Mest på det tykkeste av muskelen. Finn din egen rytme. La hendene hvile rolig på personens skuldre som en stille samlende avslutning. Personen sitter foroverbøyd og hviler pannen på hendene, underarmene hviler på et høyt bord eller en stolrygg. Gi strykninger over hele ryggtavlen og bruk hele håndflaten med rolig, tydelig og jevnt trykk. Gjør lette bankebevegelser med begge hender over hele ryggen. Form hendene som skåler eller eventuelt med en lett knyttet hånd. Snu rundt og gi til den du fikk fra, og ta imot fra den du gav til! (GERIA-nytt, 2005 )

21 Hva innebærer metoder for taktil berøring? En bevisst og strukturert form for berøring for å aktivere huden på hele kroppen Skjer i form av myke, men bestemte og jevne strykninger og ulike kvaliteter av trykk eller å holde hendene stille Metodene tar utgangspunkt i noe som er vesentlig for normal omsorg, og gir anledning til å bevisst tilføre dette som støtte i daglig omsorg, for å opprettholde god helse og bidra til velvære Skjer alltid på personens premisser (frivillig, individuelt tilpasset)

22 Å møte den andre handler om tillitskapende tiltak å skape en relasjon! Det må være en balanse mellom nærhet og distanse Berøring må skje med Lydhørhet Respekt Omtanke Varsomhet Målet er over tid å skape økt tillit og trygghet 21

23 . Kjernen i relasjonen ved berøring er nærvær Kilde: Henricson, M., Berglund, A-L., Määttä, S., Segesten, K. A transition from nurse to touch therapist A study of preparation before giving tactile touch in an intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing (2006) 22,

24 Huden vårt største organ og sanseorgan Tilblivelse Huden som organ Beskyttelsessystem Signalsystem Huden som sanseorgan den taktile sansen, følesansen Alarmerende system Diskriminerende system Huden og reflekser Sanseintegrasjon Sanseintegrasjonsforstyrrelser og taktil skyhet

25 Den taktile sansen Berøringsreseptorene i huden Gir signal om at en blir berørt og hvor vi blir berørt Den taktile sansen er avgjørende for opplevelsen av et avgrenset jeg To taktile systemer: Alarmerende Formidler smerte, temperatur, lett kilende berøring, trykk og hard berøring Utløser også lett emosjonelle reaksjoner Diskriminerende Virker dempende og er med på å bestemme hvor mye vi skal reagere på den alarmerende sansen Ubalanse gir Taktil Skyhet 24

26 Taktil Skyhet Handler om berøringsfølsomhet Tilbøyelighet til å reagere negativt eller følelsesladet på berøringssansning Overdrevent følsom for stimuli som andre folk knapt merker Berøringsopplevelser medfører eksplosjoner i nervesystemet og gir negative følelser og adferdsmønstre - Jean Ayres Sanseintegrasjonsteori Kan medføre atferd som rastløshet og uro asosial væremåte kamp og flukt -reaksjoner 25

27 Taktil Skyhet Kan skyldes flere forhold Tolkningsproblem i forhold til sanseinntrykk man utsettes for Svikt i taktile erfaringer for lite eller ingen berøring Svikt i det retikulære aktiveringssystemet (RAS) som regulerer nervesystemets våkenhetsgrad Negative taktile erfaringer (overgrep fys./psyk.) Effekter av infeksjoner, hjerneskader, medisinering Fast berøring kan bidra til å bedre den hemmende aktiviteten i nervesystemet og dermed bedre den naturlige reguleringen mellom beskyttende (alarmerende) og diskriminerende respons på inntrykk 26

28 Fysiologiske reaksjoner Forskning viser at mottakeren kan: Få lavere puls og blodtrykk Få senket blodsukkernivå Oppleve at musklene slapper av, lindring av smerte og søvnproblem Oppleve at blodsirkulasjonen øker, økt kroppsoppfatning og roligere åndedrett Oppleve redusert ubehag Være gunstig ved forstoppelse Annet: Føle seg varmere (økt sirkulasjon), smertelindring eller påminnelse om tidligere smerte Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 27

29 Psykologiske reaksjoner Opplevelser som er beskrevet i forskning: Følelsen av nærhet, lindring av lidelse Bekreftelser Å få være utvalgt og spesiell Å kjenne seg sterk Lindring av angst og uro At behandlingen kan vekke så vel glede som triste minner Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 28

30 Mulige fysiologiske virkningsmekanismer Hormoner Portkontrollteorien kortisol Autonome nervesystemet De limbiske strukturene Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 29

31 Taktil berøring som miljøbehandling - et fagutviklingsprosjekt Fivrel Lene Ertner 30

32 Døgnrytmeregistrering - før oppstart

33 Døgnrytmeregistrering - etter fullført innsats

34 Kan Individualisert Berøring fremme episoder av psykisk klarhet (EPK)? Teori om EPK antyder at følgende kan fremme EPK: En relasjon der pleieren er positiv til samværet og kan gi pasienten full individuell oppmerksomhet en opplevelse preget av nærhet, åpenhet, lydhørhet og kravløshet ikke har noen forhåndsdefinert agenda for samværet Sanselig nærvær - vanskelig å få til i praksis.??? Individualisert Berøring gir mulighet til bevisst sanselig nærvær! En-til-en samvær med fysisk nærhet, kan gi nødvendig intensitet i relasjon Berøring frisetter oksytosin som er involvert i tilknytning og fremmer vår opplevelse av nærhet og samhørighet - inngir tillit Kravløshet i relasjonen Agenda Kilde: Lene Ertner, eksamen i Tverrfaglig videreutdanning i miljøbehandlingsmetoder for demensrammede, Kilde: Bundgaard, Birgit (2012). Kan bevidst planlægning af sanseligt nærvær understøtte den palliative omsorg i ældreplejen? 33 Omsorg, 3, s

35 Berøring som miljøbehandling Fivrel Lene Ertner 34

36 Berøring som miljøbehandling Personsentrert omsorg Et møte å være sammen Når ordene blir besværlige, blir kroppens sansning og erfaring den viktigste forbindelsen til omverdenen. (Furesund et al, 2007, s. 21) 35

37 Tiltak på ulike plan med ulik intensjon Trivsels Tiltak Disse tiltakene er ikke rettet mot en spesifikk atferd, situasjon eller følelse. Erstatter ikke miljøbehandling ( legemiddelhåndtering ), men er likevel personsentrert og rettet mot de aktiviteter og interesser den enkelte pasient har/har hatt gjennom livet. Miljøbehandling Erstatter legemiddelbehandling, har et klart mål mot en spesifikk situasjon, atferd, følelse etc. Kan sammenlignes med individuell sårbehandling eller insulinbehandling Resultat av utprøving: Velværeskjemaet Kilde: Kirsti V. Solheim/Geria/Undervisning høsten 2010/Å leve med demens i hverdagen 36

38 Individualisert Berøring en strukturert metode = Miljøbehandling 1. Preferansekartlegging Ønske om/behov for berøring, fysisk kontakt og nærhet? Livshistorie Personlighet Sykdom/tilstand Taktil skyhet (ømskinnethet)? 2. Utøve metoden Individualisert Berøring (hender, føtter) 3. Evaluere ved hjelp av velværeskjema Gjennomfører tiltak fire ganger, oppsummerer til tiltaksplan? Velværeskjema kan lastes ned på Kilde: Geriatrisk ressurssenter, Oslo kommune 37

39 Faktorer for å lykkes med berøring som miljøbehandling Individualisering Frivillighet også for den som skal gi, må ønske å gi! En strukturert metode etablere gode ritualer! NB! Metoden må ikke bli tillagt vekt på bekostning av virkelig mellommenneskelige nærhet og personorientert tilstedeværelse (Jakobsen, 2007) Dokumentasjon og evaluering Forankring og ledelse Refleksjon Fivrel Lene Ertner 38

40 Vær varsom Ikke alle er fortrolige med berøring Ved alvorlige psykiatriske lidelser skal man være forsiktig med å løsne på muskulære spenninger Berøring kan aktivere vår kroppslige hukommelse Kilde: Amundsen, Ingvild Vernum og Britt Carlsen. Uro i palliativ fase fysioterapeutens tilnærming. Omsorg 2/2012, s Ved sykdom kan vår opplevelse av berøring være annerledes enn når vi er friske Taktil skyhet (ømskinnethet) og taktile defensive reaksjoner

41 Forhåndsregler, 1 Viktig å tenke igjennom før man behandler en pasient som ikke har det bra Er det passende nå, eller kan jeg forstyrre? Vet jeg at pasienten er glad i massasje? Har jeg massert pasienten tidligere? Finnes det dokumentasjon på at pasienten har fått massasje tidligere, eller har erfaring med massasje? Kilde: Henricson M., Billhult A. (2010). Taktil beröring och lätt massage från livets början till livets slut. Lund: Studentlitteratur..

42 Forhåndsregler, 2 Viktig at pasienten er utredet og undersøkt før tiltak Utvise stor grad av varsomhet ved psykotiske symptomer som forstyrret virkelighetsoppfatning, hallusinasjoner, vrangforestillinger, vaneforestillinger eller jegforstyrrelser Personer som utøver selvskading kan ha godt av berøringen for å kjenne mer fred og ro Kilde: Billhult A.og Eva Axelssons (2010). I: Henrickson og Billhult: Taktil beröring och lätt massage från livets början till livets slut. Lund: Studentlitteratur..

43 Forhåndsregler, 3 Begynne der pasienten er tilgjengelig Ofte på friske kroppsdeler, avvente eller avstå fra vonde steder Avpasse tiden, avslutte i tide, lydhør tilnærming Invitere pårørende til å være tilstede

44 Tips til pårørende Bevisst bruke berøringskontakt sammen med verbal kontakt Tenke på å gi personen mulighet for positiv berøringskontakt Ta med hunden på besøk La barnebarna sitte på fanget Stelle i stand til et fotbad, hjelpe til med karbad? La personen få gå til frisøren Tips som bidrar til å holde varmen og styrke kroppsoppfatningen Lune klær Gjerne ullklær kanskje noe det beste du kan gjør er å ta ansvar for å vaske ulltøyet Et tjukt og godt ullpledd Et saueskinn

45 Påfyll av berøring inspirasjon til å forsyne seg! Et varmt bad Et varmt og næringsfullt måltid En tur i naturen En god konsert Stryke og klappe hunden, katten! Hengivne og kjærlige hender En god samtale Varme, enten i huset eller ved å kle seg godt Ved hvilestund legg deg på et skinn, velg et lunt teppe Oppsøk spa eller kroppsterapeut som kan behandle deg Ta et fotbad og smør inn føttene med langsomme bevegelser et ritual for en god natt Fivrel Lene Ertner 44

46 Øvelse hendene på skuldrene To og to sammen Legg hendene på skuldrene til personen foran deg. Hold hendene 1-2 cm over skuldrene, legg dem så på Ta bort trettheten i skuldrene til personen foran deg. Med varme og vennlige hender Behold hendene på skuldrene Slapp nå av i hendene og la dem falle til ro. Så, svært sakte, tar du hendene bort, hold 1-2 cm over skuldrene før du slipper taket Du kan faktisk ikke si nøyaktig når personen bak deg sluttet kan du? Kan du kjenne varmen fortsette og fortsette? inspirert av Sidney B. Simon/Ewa Westman. Snu rundt og gjør det samme til den personen som gav til deg og motta fra den personen du gav til!

47 Berøring er kontakt og bekrefter livet Av og til er det ingen ting som kan erstatte kontakten med en hånd. Da føler man seg virkelig møtt. - Marie de Hennezel, 46

48 Vil du lære mer? God lesning! 47

49 Kontaktinformasjon Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Tlf Besøksadresse Oslo, etter avtale: Røa Senter, 2. etg. Vækerøvn. 205/207 Org. Nr Privat praksis Kurs/foredrag Undervisning Veiledning Fivrel Lene Ertner

Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem

Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Tastra Sykehjem Stavanger, 6. november, 2014 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd.

Detaljer

Berøring. Fagforbundet Hordaland Bryggens Museum, 8rsdag 19. oktober, 2010. lene.ertner@fivrel.no

Berøring. Fagforbundet Hordaland Bryggens Museum, 8rsdag 19. oktober, 2010. lene.ertner@fivrel.no Berøring Fagforbundet Hordaland Bryggens Museum, 8rsdag 19. oktober, 2010 lene.ertner@fivrel.no 1 Berøringens plass i livet livsvik8g fra livets begynnelse 8l livets sluf! 2 Invitasjon Gå sammen to og

Detaljer

TEMAET BERØRING... 17 FORMÅL... 18 MÅLGRUPPE... 18 UTGANGSPUNKT... 19 BOKENS OPPBYGNING... 20

TEMAET BERØRING... 17 FORMÅL... 18 MÅLGRUPPE... 18 UTGANGSPUNKT... 19 BOKENS OPPBYGNING... 20 Innhold INNLEDNING.......................................................... 17 TEMAET BERØRING....................................................... 17 FORMÅL.................................................................

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Klassisk svensk massasje

Klassisk svensk massasje 2013 Klassisk svensk massasje Astri Gauslå Olavesen Agder hudakademi 01.09.2013 Kontraindikasjoner Hypersensitiv hud som har en tendens til å reagere allergisk Ved ekstremt mye utvidende blodkar Akutt

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Navn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no

Navn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no Kurs og forelesninger Veiledning til barnehager, skole, boliger m.m. Foreldreveiledning Konsultasjoner Privatundervisning SPISS Forlag: hefter og bøker Torill Fjæran-Granum Daglig leder Ellen Ekevik Seniorrådgiver

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Overgang barnehage skole

Overgang barnehage skole Belset barnehage Overgang barnehage skole Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi vil bidra til at

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

SOMMERMENY SPA AVDELINGEN

SOMMERMENY SPA AVDELINGEN SOMMERMENY SPA AVDELINGEN Farris Bad tang innpakning med SOFTPACK 50 min. kr. 1 095,- SOMMERMENY SPA AVDELINGEN Tang innpakning er en perfekt balanse av havets næringsstoffer. Huden og kroppen vil av-giftes

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Veileder og DVD utarbeidet av personal ved Molde Sykehus Alderspsykiatrisk enhet avd Hjelset

Veileder og DVD utarbeidet av personal ved Molde Sykehus Alderspsykiatrisk enhet avd Hjelset Veileder og DVD utarbeidet av personal ved Molde Sykehus Alderspsykiatrisk enhet avd Hjelset Beregnet på helsepersonell i primærhelsetjenesten og pårørende DEFINISJON- HENSIKT-MÅL: Sansestimulering: Brukes

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Tina Markeng Massasjeterapeut, Hud og spaterapeut

Tina Markeng Massasjeterapeut, Hud og spaterapeut Tina Markeng Massasjeterapeut, Hud og spaterapeut Telefon: 91 32 32 24 Mail: post@ti-ma.no Adresse: Industrigata 53, 0357 Oslo Facebook: ti-ma terapeutisk velvære Brosjyre.indd 1 10.12.12 18:14 ti-ma TERAPEUTISK

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse 27.08.09 side 1 Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse Her presenteres 4 forslag til årsplaner. De ulike delene av bøkene kan behandles i den rekkefølgen

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens? Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

BRUKERMANUAL for Shoulder and neck massager

BRUKERMANUAL for Shoulder and neck massager BRUKERMANUAL for Shoulder and neck massager BUILT FOR HEALTH Takk for at du kjøpte Shoulder and Neck massager. Før du starter å bruke produktet, les nøye gjennom brukermanualen, spesielt i den delen som

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Velkommen hjem, valp!

Velkommen hjem, valp! Velkommen hjem, valp! 60 H&F 08/2010 Mye lek Oppvakt liten kar Det er veldig koselig å få en liten valp hjem. Vi gir deg gode råd om den første tiden. Tekst: Nina Østli Første kvelden sammen med valpen

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR, 2016. Hei alle sammen og takk for en fin start på 2016. Det er noen herlige barn som går på Sølje og vi er heldige som får tilbringe dagen sammen med dem. Gjennom

Detaljer

Spameny. Hoveveien 65, 4818 Færvik. Tlf: 370 60 830/ 926 91 022. Mail: spa@arendalherregaard.no. www.arendalherregaard.no. www.spasenter.

Spameny. Hoveveien 65, 4818 Færvik. Tlf: 370 60 830/ 926 91 022. Mail: spa@arendalherregaard.no. www.arendalherregaard.no. www.spasenter. Spameny Hoveveien 65, 4818 Færvik Tlf: 370 60 830/ 926 91 022 Mail: spa@arendalherregaard.no www.arendalherregaard.no www.spasenter.no Velkommen til spa Praktisk info Badeavdelingen i SPA har 18 års aldersgrense,

Detaljer

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer