Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem"

Transkript

1 Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Tastra Sykehjem Stavanger, 6. november, 2014 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens, miljøbehandling og Marte Meo 0

2 Tilstedeværelse og berøring som miljøtiltak i sykehjem Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Tasta Sykehjem Stavanger, 6. november, 2014 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens, miljøbehandling og Marte Meo 1

3 Invitasjon Gå sammen to og to Kjenn etter Kan du minnes en spesiell situasjon(er) hvor berøring har - hjulpet deg eller - opplevdes magisk (ekstraordinær)? ved at du fikk, gav eller observerte berøring. Kilde: Phylis K. Davis

4 Mellom fødsel og død er livet Berøring er livsviktig - fra livets begynnelse til livets slutt 3

5 Hva slags berøring har du erfart som - å være til hjelp? - å ikke være til hjelp

6 Sansning Vi opplever alle, også personer med demens, omverdenen gjennom sanseapparatet Selv om demensrammede har utviklet kognitiv svikt betyr ikke det at selve sanseapparatet er redusert Syn, hørsel, følelse ved berøring, lukt og smakssans bevares Det er gjerne evnen til å oppsøke (forsyne seg av), tolke og integrere sanseinntrykkene som kan være redusert på grunn av hjerneskaden 5

7 Sansning Formålet med sansestimulering er å hjelpe hjernen til sortering av sanseinntrykkene Demens arter seg som kjent på ulike vis etter hvor skaden i hjernen sitter og hvilken type demens det dreier seg om Må tilpasse type og mengde stimuli til den enkelte pasient, og så langt det lar seg gjøre tilpasse stimuli fra omgivelsene til den enkelte 6

8 Vekkende sansestimuleringstiltak Er med på å få hjernen til å bearbeide stimuli relevant brukes for å aktivisere passive og apatiske pasienter I gruppe kan en gjøre aktiviteter som; Ballkasting kasting / "lek" med ballong kasting av erteposer gjøre store bevegelser ved hjelp av fallskjerm Individuelt kan vi gjøre følgende tiltak; frisk luft stimulering av luktesansen med f.eks eukalyptus, eddik, hvitløk, kaffe og lignende lett berøring med f.eks en fjær livlig musikk med forandring av rytme Helse Nordmøre og Romsdal 7

9 Beroligende sansestimuleringstiltak Hemmer og organiserer strømmen av impulser til hjernen Pasienten føler seg roligere Beroligende tiltak kan være; Hvilestol Gyngestol Varme Teppe å pakke om dem Kuledyne Fast berøring Massasje av ansikt / føtter med krem og lavendelolje Fotbad Rulling med ball på kroppen Børstebehandling Tygging Ensartet rytme Stille musikk med struktur Helse Nordmøre og Romsdal 8

10 Huden - den taktile sansen Berøringsreseptorene i huden Gir signal om at en blir berørt og hvor vi blir berørt Den taktile sansen er avgjørende for opplevelsen av et avgrenset jeg To taktile systemer: Alarmerende Formidler smerte, temperatur, lett kilende berøring, trykk og hard berøring Utløser også lett emosjonelle reaksjoner Diskriminerende Virker dempende og er med på å bestemme hvor mye vi skal reagere på den alarmerende sansen Ubalanse gir Taktil Skyhet 9

11 Taktil Skyhet Handler om berøringsfølsomhet Tilbøyelighet til å reagere negativt eller følelsesladet på berøringssansning Overdrevent følsom for stimuli som andre folk knapt merker Berøringsopplevelser medfører eksplosjoner i nervesystemet og gir negative følelser og adferdsmønstre - Jean Ayres Sanseintegrasjonsteori Kan medføre atferd som rastløshet og uro asosial væremåte kamp og flukt -reaksjoner 10

12 Taktil Skyhet Kan skyldes flere forhold Tolkningsproblem i forhold til sanseinntrykk man utsettes for Svikt i taktile erfaringer for lite eller ingen berøring Svikt i det retikulære aktiveringssystemet (RAS) som regulerer nervesystemets våkenhetsgrad Negative taktile erfaringer (overgrep fys./psyk.) Effekter av infeksjoner, hjerneskader, medisinering Fast berøring kan bidra til å bedre den hemmende aktiviteten i nervesystemet og dermed bedre den naturlige reguleringen mellom beskyttende (alarmerende) og diskriminerende respons på inntrykk 11

13 Livssyklus og variasjoner i berøringskontakt Selvberøring I kontakt med omverdenen Egen stimulans Funksjonell Ekspressiv Bevisst stimulering 12

14 Ulike berøringsmetoder Hudberøring Spedbarnsmassasje Taktil Stimulering / Taktil Massasje Individualisert Berøring Aromaterapi Antroposofisk innsmøring Effleurage - en del av klassisk massasje Systemberøringsmetoder Terapeutisk berøring Akupressur Soneterapi/refleksologi Prosess- og bevissthetsorienterte berøringsmetoder Haptonomi Rosenmetoden Fivrel Lene Ertner 13

15 Dine hender kan formidle velvære, trygghet og kjærlighet 14

16 Øvelse ryggberøring Samlende massasje To og to sammen Hvordan gi samlende massasje ved angst og uro: Når du gir massasjen, er det vesentlig at du selv er rolig, og konsentrerer deg om å gi en god opplevelse samt formidle ro. Personen bør om mulig tilstrebe å være konsentrert om å legge merke til eller ta imot i stillhet. Men personen må sette grenser og si fra hvis noe er ubehagelig. Personen er sittende. Legg en hånd på utsiden av hver overarm, press hendene mot hverandre med et fast og rolig trykk. Beveg hendene oppover mot skulder og nedover mot albuer. Dette virker samlende og tydeliggjør kroppsgrensene. Stå bak personen og legg hendene dine på skuldrene, inn mot nakken. Gi et jevnt trykk i retning ned og inn mot ryggsøylen. Gjenta dette i rolig rytme. Med lillefungersiden av hendene, gi lette slag som vårregn mot skuldrene, fra nakke og utover. Mest på det tykkeste av muskelen. Finn din egen rytme. La hendene hvile rolig på personens skuldre som en stille samlende avslutning. Personen sitter foroverbøyd og hviler pannen på hendene, underarmene hviler på et høyt bord eller en stolrygg. Gi strykninger over hele ryggtavlen og bruk hele håndflaten med rolig, tydelig og jevnt trykk. Gjør lette bankebevegelser med begge hender over hele ryggen. Form hendene som skåler eller eventuelt med en lett knyttet hånd. Snu rundt og gi til den du fikk fra, og ta imot fra den du gav til! (GERIA-nytt, 2005 )

17 Huden vårt største organ og sanseorgan Tilblivelse Huden som organ Beskyttelsessystem Signalsystem Huden som sanseorgan den taktile sansen, følesansen Alarmerende system Diskriminerende system Huden og reflekser Sanseintegrasjon Sanseintegrasjonsforstyrrelser og taktil skyhet

18 Mulige fysiologiske virkningsmekanismer Hormoner Portkontrollteorien kortisol Autonome nervesystemet De limbiske strukturene Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 17

19 Smerte og lindring Søvn- problemer Total pain Muskel- spenning Smerte Uro, angst Smerte Den mest undervurderte form for smertelindring er fotmassasje. - Stein Husebø, overlege Bergen Røde Kors Sykehjem/Verdighetsenteret Inger Fossli, Kreftforeningen

20 Fysiologiske reaksjoner Forskning viser at mottakeren kan: Få lavere puls og blodtrykk Få senket blodsukkernivå Oppleve at musklene slapper av, lindring av smerte og søvnproblem Oppleve at blodsirkulasjonen øker, økt kroppsoppfatning og roligere åndedrett Oppleve redusert ubehag Være gunstig ved forstoppelse Annet: Føle seg varmere (økt sirkulasjon), smertelindring eller påminnelse om tidligere smerte Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 19

21 Behovspyramiden, Maslow, ift demensutvikling Behov Kunnskap for kunnskapens egen skyld Selvrealisering Annerkjennelse og respekt Kjærlighet og nærhet Trygghet og sikkerhet Demensutvikling 1 Fysiologiske behov Tid Maslows behovspyramide ift demensutvikling. Bearbeidet ved Else Melin, Melin E. & Olsen, R.B. (1999) Handbok i demens. Stockholm: Kommentus Förlag.)

22 Psykologiske behov hos demensrammede Beskjeftigelse Tilknytning Inklusjon Kjærligh et Trøst Identitet (Tom Kitwood) 21

23 Psykologiske reaksjoner Opplevelser som er beskrevet i forskning: Følelsen av nærhet, lindring av lidelse Bekreftelser Å få være utvalgt og spesiell Å kjenne seg sterk Lindring av angst og uro At behandlingen kan vekke så vel glede som triste minner Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB. 22

24 Å møte den andre handler om tillitskapende tiltak å skape en relasjon! Det må være en balanse mellom nærhet og distanse Berøring må skje med Lydhørhet Respekt Omtanke Varsomhet Målet er over tid å skape økt tillit og trygghet 23

25 Personsentrert omsorg Agnes, 78 år Miljø- og trivselstiltak: Berøring kan styrke orienterings- og gjenkallingsevnen samt følelsen av tilhørighet, trygghet og lysten til å ta initiativ. 24

26 Kliniske erfaringer tyder på at taktil berøring kan anvendes for å gi oppmerksomhet fremme kommunikasjon og nærhet samt lede til fred og ro Nettopp derfor, vil bevisst stimulering ved berøring være betydningsfullt i demensomsorgen Kilde: Kirsti Skovdahl, V. Sörli, M. Kihlgren (2007): International Journal of Older People Nursing, Vol 2(3), pp Fivrel Lene Ertner 25

27 Berøring en redningsbøye for demensrammede? Viktige mekanismer ved berøring som kan være positive for demensrammede Fysiske Leder til avslapning og ro Bidrar til smertelindring Styrker opplevelsen av nærhet og fremmer tilknytning Aktiverer minner Øker følelsen av velbehag, velværet Styrker kroppsgrensen (viktig for selvbildet) Non-verbal: Gir mulighet for kontakt når språket svikter Møter essensielle psykologiske behov, fremmer personsentrert omsorg Eks. mange former for angst: prestasjonsangst, hjemlengsel, angst for å bli forlatt 26

28 Taktil berøring som miljøbehandling - et fagutviklingsprosjekt Fivrel Lene Ertner 27

29 Døgnrytmeregistrering - før oppstart

30 Døgnrytmeregistrering - etter fullført innsats

31 Kan Individualisert Berøring fremme episoder av psykisk klarhet (EPK)? Teori om EPK antyder at følgende kan fremme EPK: En relasjon der pleieren er positiv til samværet og kan gi pasienten full individuell oppmerksomhet en opplevelse preget av nærhet, åpenhet, lydhørhet og kravløshet ikke har noen forhåndsdefinert agenda for samværet Sanselig nærvær - vanskelig å få til i praksis.??? Individualisert Berøring gir mulighet til bevisst sanselig nærvær! En-til-en samvær med fysisk nærhet, kan gi nødvendig intensitet i relasjon Berøring frisetter oksytosin som er involvert i tilknytning og fremmer vår opplevelse av nærhet og samhørighet - inngir tillit Kravløshet i relasjonen Agenda Kilde: Lene Ertner, eksamen i Tverrfaglig videreutdanning i miljøbehandlingsmetoder for demensrammede, Kilde: Bundgaard, Birgit (2012). Kan bevidst planlægning af sanseligt nærvær understøtte den palliative omsorg i ældreplejen? 30 Omsorg, 3, s

32 Taktil berøring som del av pleie og omsorg for personer med demens som utviser aggressivitet eller uro Konklusjon: Taktil berøring kan være en verdifull måte å få til en varmere relasjon med pasienten gjennom å: kommunisere ikke-verbalt gi tilbakemelding bekrefte, konsolidere eller gi en følelse av å være verdifull og ivaretatt Konsekvens for klinisk praksis: Metoden må utføres med respekt og varsomhet, og med høy etisk bevissthet i relasjonen, ellers kan man risikere at metoden bare brukes som en teknikk i stedet for som en del av innsatsen for å få til en optimalt god og varm omsorg Kirsti Skovdahl, V. Sörli, M. Kihlgren (2007): International Journal of Older People Nursing, Vol 2(3), pp

33 Berøring kan formidle velbehag, godhet og kjærlighet Stimulerer nervene for kjærtegn Kilde. Ny forskning ved Sahlgrenska Akademin, Sverige: Coding of pleasant touch by unmyelinated afferents in humans (Line S. Löken, Johan Wesseberg, India Morrison, Francis McGlone og Håkan Olausson). Publisert i Nature Neuroscience, Volume 12, numbers 5, May

34 Øvelse hendene på skuldrene To og to sammen Legg hendene på skuldrene til personen foran deg. Hold hendene 1-2 cm over skuldrene, legg dem så på Ta bort trettheten i skuldrene til personen foran deg. Med varme og vennlige hender Behold hendene på skuldrene Slapp nå av i hendene og la dem falle til ro. Så, svært sakte, tar du hendene bort, hold 1-2 cm over skuldrene før du slipper taket Du kan faktisk ikke si nøyaktig når personen bak deg sluttet kan du? Kan du kjenne varmen fortsette og fortsette? inspirert av Sidney B. Simon/Ewa Westman. Snu rundt og gjør det samme til den personen som gav til deg og motta fra den personen du gav til!

35 Med håndlag for berøring Varme og myke hender Kompetente hender Nærvær Hands-on Mindfullness = heartfullness?!

36 . Kjernen i relasjonen ved berøring er nærvær Kilde: Henricson, M., Berglund, A-L., Määttä, S., Segesten, K. A transition from nurse to touch therapist A study of preparation before giving tactile touch in an intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing (2006) 22,

37 Personlige forberedelser Finne indre balanse ha litt tid for seg selv, ha mulighet til å reflektere, komme i kontakt med egne følelser og forberede seg på møtet med personen anledning til å trekke seg litt tilbake, kunne ta en pause og hvile litt Uforbeholden respekt for pasientens integritet lydhøre overfor pasientene, deres signaler og behov kontinuerlig justering av balansen i forholdet mellom nærhet og distanse respektere mottakerens personlige sone En relasjon til pasienten karakterisert ved gjensidig tillit etablere tillit helt fra første kontakt bidra til trygghet. I praksis: Valg av ord i forhold til å informer, bruk av kroppsspråk Etter hvert også kvaliteten på håndlaget Et støttende miljø der forstyrrelser og avbrytelser begrenses Kilde: Henricson, Maria & Annika Billhult (2010). Taktil beröring och lätt massage. Lund, Studentlitteratur AB.

38 Taktil berøring pasienters opplevelse en studie A time of existential respite et eksistensielt pusterom Berøringsinnsatsen beskrives som et kjærkomment vendepunkt som på et vis opphever eller overskrider ulike forhold som opplevelse av sykdom, smerte, angst, tid, tap av kontroll, isolasjon og meningsløshet. Opplevelsen beskrives som: 1. Omsorgsfull oppmerksomhet 2. En fornemmelse av fullstendig ro Basert på kroppslig velbehag og mental avkobling Gav en absolutt pause fra sykdommen (Seiger Cronfalk Berit, Peter Strang, Britt-Marie Ternestedt og Maria Friedrichsen. The existential experiences of receiving soft tissue massage in palliative home care an intervention. Support Care Cancer (2009a) 17: ) Fivrel Lene Ertner 37

39 Taktil berøring pårørendes opplevelse en studie Et bidrag til deres psykologiske, fysiske og eksistensielle behov Indre kraft Fysisk styrke Eksistensielt velbehag i den daglige tilværelsen En mulighet til å legge bort bekymringer og bare oppleve å være (Seiger Cronfalk, Berit, Peter Strang, Britt-Marie Ternestedt. Inner power, physical strength and existential well-being in daily life: relatives experiences of receiving soft tissue massage in palliative home care. Journal of Clinical Nursing, 18 (2009b), ) Fivrel Lene Ertner 38

40 Personalets opplevelse av å gi taktil berøring Studien: Personalet fikk opplæring. Taktil massasje gitt for å gi pasientene ro og avslapning, komplementær smertelindring, en måte å skape kontakt på og et bidrag for å underlette innsovning. Personalets opplevelse En måte å være med pasienten En hjelp til å våge å stoppe opp og møte vanskelige spørsmål Gi fysisk kontakt på en annen måte enn ved personlig pleie Hindringer for å utøve metoden Mangel på tid (Alexandersson M, Dehlén C, Johansson I, Petersson I og Langhus-Eklöf A. Taktil massage som komplement i omvårdnadsarbetet i palliativ vård. Vård i Norden 1/2003. Publ. No. 67 Vol. 23 No. 1 PP ) Fivrel Lene Ertner 39

41 Cicely Saunders sagt om tid Doctor, time isn t a question of length, it s a question of depth, isn t it? Fivrel Lene Ertner - 40

42 Berøring som miljøbehandling Fivrel Lene Ertner 41

43 Berøring som miljøbehandling Personsentrert omsorg Et møte å være sammen Når ordene blir besværlige, blir kroppens sansning og erfaring den viktigste forbindelsen til omverdenen. (Furesund et al, 2007, s. 21) 42

44 Tiltak på ulike plan med ulik intensjon Trivsels Tiltak Disse tiltakene er ikke rettet mot en spesifikk atferd, situasjon eller følelse. Erstatter ikke miljøbehandling ( legemiddelhåndtering ), men er likevel personsentrert og rettet mot de aktiviteter og interesser den enkelte pasient har/har hatt gjennom livet. Miljøbehandling Erstatter legemiddelbehandling, har et klart mål mot en spesifikk situasjon, atferd, følelse etc. Kan sammenlignes med individuell sårbehandling eller insulinbehandling Resultat av utprøving: Velværeskjemaet Kilde: Kirsti V. Solheim/Geria/Undervisning høsten 2010/Å leve med demens i hverdagen 43

45 Individualisert Berøring en strukturert metode = Miljøbehandling 1. Preferansekartlegging Ønske om/behov for berøring, fysisk kontakt og nærhet? Livshistorie Personlighet Sykdom/tilstand Taktil skyhet (ømskinnethet)? 2. Utøve metoden 3. Evaluere ved hjelp av velværeskjema Gjennomfører tiltak fire ganger, oppsummerer til tiltaksplan? Velværeskjema kan lastes ned på Kilde: Geriatrisk ressurssenter, Oslo kommune 44

46 Faktorer for å lykkes med berøring som miljøbehandling Individualisering Frivillighet også for den som skal gi, må ønske å gi! En strukturert metode etablere gode ritualer! NB! Metoden må ikke bli tillagt vekt på bekostning av virkelig mellommenneskelige nærhet og personorientert tilstedeværelse (Jakobsen, 2007) Dokumentasjon og evaluering Forankring og ledelse Refleksjon Fivrel Lene Ertner 45

47 Vær varsom Ikke alle er fortrolige med berøring Ved alvorlige psykiatriske lidelser skal man være forsiktig med å løsne på muskulære spenninger Berøring kan aktivere vår kroppslige hukommelse Kilde: Amundsen, Ingvild Vernum og Britt Carlsen. Uro i palliativ fase fysioterapeutens tilnærming. Omsorg 2/2012, s Ved sykdom kan vår opplevelse av berøring være annerledes enn når vi er friske Taktil skyhet (ømskinnethet) og taktile defensive reaksjoner

48 Forhåndsregler, 1 Viktig å tenke igjennom før man behandler en pasient som ikke har det bra Er det passende nå, eller kan jeg forstyrre? Vet jeg at pasienten er glad i massasje? Har jeg massert pasienten tidligere? Finnes det dokumentasjon på at pasienten har fått massasje tidligere, eller har erfaring med massasje? Kilde: Henricson M., Billhult A. (2010). Taktil beröring och lätt massage från livets början till livets slut. Lund: Studentlitteratur..

49 Forhåndsregler, 2 Viktig at pasienten er utredet og undersøkt før tiltak Utvise stor grad av varsomhet ved psykotiske symptomer som forstyrret virkelighetsoppfatning, hallusinasjoner, vrangforestillinger, vaneforestillinger eller jegforstyrrelser Personer som utøver selvskading kan ha godt av berøringen for å kjenne mer fred og ro Kilde: Billhult A.og Eva Axelssons (2010). I: Henrickson og Billhult: Taktil beröring och lätt massage från livets början till livets slut. Lund: Studentlitteratur..

50 Forhåndsregler, 3 Begynne der pasienten er tilgjengelig Ofte på friske kroppsdeler, avvente eller avstå fra vonde steder Avpasse tiden, avslutte i tide, lydhør tilnærming Invitere pårørende til å være tilstede

51 Tips til pårørende Bevisst bruke berøringskontakt sammen med verbal kontakt Tenke på å gi personen mulighet for positiv berøringskontakt Ta med hunden på besøk La barnebarna sitte på fanget Stelle i stand til et fotbad, hjelpe til med karbad? La personen få gå til frisøren Tips som bidrar til å holde varmen og styrke kroppsoppfatningen Lune klær Gjerne ullklær kanskje noe det beste du kan gjør er å ta ansvar for å vaske ulltøyet Et tjukt og godt ullpledd Et saueskinn

52 Påfyll av berøring inspirasjon til å forsyne seg! Et varmt bad Et varmt og næringsfullt måltid En tur i naturen En god konsert Stryke og klappe hunden, katten! Hengivne og kjærlige hender En god samtale Varme, enten i huset eller ved å kle seg godt Ved hvilestund legg deg på et skinn, velg et lunt teppe Oppsøk spa eller kroppsterapeut som kan behandle deg Ta et fotbad og smør inn føttene med langsomme bevegelser et ritual for en god natt Fivrel Lene Ertner 51

53 Berøring gir grobunn for Forglemmegei Fivrel Lene Ertner Oxytocin är fysiologins förgätmigej som låter orden glöm mig inte vibrera i nervbanorna. Taktil Stimulering - Kerstin Uvnäs Moberg, Professor i fysiologi - omsorgspedagogisk innsats

54 Berøring er kontakt og bekrefter livet Av og til er det ingen ting som kan erstatte kontakten med en hånd. Da føler man seg virkelig møtt. - Marie de Hennezel, 53

55 Vil du lære mer? God lesning! 54

56 Kontaktinformasjon Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Marte Meo-veileder Tlf Besøksadresse Oslo, etter avtale: Røa Senter, 2. etg. Vækerøvn. 205/207 Org. Nr Privat praksis Kurs/foredrag Undervisning Veiledning Fivrel Lene Ertner

Sansestimulering og berøring

Sansestimulering og berøring Sansestimulering og berøring Omsorg og lindring. Nærvær i lidelse. Kjærlighet. Lyngdal 24. april, 2015 Lene Dieserud Ertner Reg. Rosenterapeut MNRF Videreutd. i demens/miljøbehandling/marte Meo 0 Sansestimulering

Detaljer

Berøring. Fagforbundet Hordaland Bryggens Museum, 8rsdag 19. oktober, 2010. lene.ertner@fivrel.no

Berøring. Fagforbundet Hordaland Bryggens Museum, 8rsdag 19. oktober, 2010. lene.ertner@fivrel.no Berøring Fagforbundet Hordaland Bryggens Museum, 8rsdag 19. oktober, 2010 lene.ertner@fivrel.no 1 Berøringens plass i livet livsvik8g fra livets begynnelse 8l livets sluf! 2 Invitasjon Gå sammen to og

Detaljer

TEMAET BERØRING... 17 FORMÅL... 18 MÅLGRUPPE... 18 UTGANGSPUNKT... 19 BOKENS OPPBYGNING... 20

TEMAET BERØRING... 17 FORMÅL... 18 MÅLGRUPPE... 18 UTGANGSPUNKT... 19 BOKENS OPPBYGNING... 20 Innhold INNLEDNING.......................................................... 17 TEMAET BERØRING....................................................... 17 FORMÅL.................................................................

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

Tilstedeværelse gjennom hudberøring

Tilstedeværelse gjennom hudberøring Prosjektrapport Tilstedeværelse gjennom hudberøring Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com Marianne Børsheim og Karen Skurtveit Moe 2015 Introduksjon Til sammen 6 ansatte ved to sykehjem i Stavanger og Sandnes

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Klassisk svensk massasje

Klassisk svensk massasje 2013 Klassisk svensk massasje Astri Gauslå Olavesen Agder hudakademi 01.09.2013 Kontraindikasjoner Hypersensitiv hud som har en tendens til å reagere allergisk Ved ekstremt mye utvidende blodkar Akutt

Detaljer

Veileder og DVD utarbeidet av personal ved Molde Sykehus Alderspsykiatrisk enhet avd Hjelset

Veileder og DVD utarbeidet av personal ved Molde Sykehus Alderspsykiatrisk enhet avd Hjelset Veileder og DVD utarbeidet av personal ved Molde Sykehus Alderspsykiatrisk enhet avd Hjelset Beregnet på helsepersonell i primærhelsetjenesten og pårørende DEFINISJON- HENSIKT-MÅL: Sansestimulering: Brukes

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Prosjekt Aktiv Omsorg Taktil Stimulering tilpasset personer med demens

Prosjekt Aktiv Omsorg Taktil Stimulering tilpasset personer med demens Prosjekt Aktiv Omsorg Taktil Stimulering tilpasset personer med demens Juni, 2010 Ved Olaug Viken og Lene Ertner Berøringspedagoger Taktil Stimulering 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 Bakgrunn...

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

De 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark 25.09. 2015 Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen. Hvem er personen?

De 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark 25.09. 2015 Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen. Hvem er personen? De 6 S ene Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark 25.09. 2015 Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen Hvem er personen? Selvbestemmelse Sammenheng Sosiale relasjoner Strategier

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Tina Markeng Massasjeterapeut, Hud og spaterapeut

Tina Markeng Massasjeterapeut, Hud og spaterapeut Tina Markeng Massasjeterapeut, Hud og spaterapeut Telefon: 91 32 32 24 Mail: post@ti-ma.no Adresse: Industrigata 53, 0357 Oslo Facebook: ti-ma terapeutisk velvære Brosjyre.indd 1 10.12.12 18:14 ti-ma TERAPEUTISK

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Eksistensiell og åndelig smerte og uro

Eksistensiell og åndelig smerte og uro Eksistensiell og åndelig smerte og uro «Hjelp, hvor er presten...?» «Hjelp, hvor er du, mitt med-menneske?!!!» Vincent Hagerup, Teolog/ veileder/coach Tilfelle A - frokosterfaringen I møte med erfaringen

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Navn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no

Navn: Anne Marie Endresen Telefon: 92 01 68 67 E-post: mia@spiss.no Kurs og forelesninger Veiledning til barnehager, skole, boliger m.m. Foreldreveiledning Konsultasjoner Privatundervisning SPISS Forlag: hefter og bøker Torill Fjæran-Granum Daglig leder Ellen Ekevik Seniorrådgiver

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer