Sportslege retningslinjer for Lom IL og Skjåk IL

Transkript

1 Sportslege retningslinjer for Lom IL og Skjåk IL Kvifor sportslege retningslinjer? I Lom og Skjåk har vi til saman tolv undergrupper som kvar for seg organiserar ulike fysiske aktivitetar for barn, unge og vaksne. Alle gruppene har som hovudmål å skape mest mogleg aktivitet og idrettsglede for flest mogleg. Vi har altså veldig mange gode tilbod, men barnetala blir stadig lågare og det kan dermed oppstå destruktiv «konkurranse» om utøvarane. Slik konkurranse oppstår i veldig mange idrettslag, og ein ser at dette på landsbasis fører til tidlegare spesialisering, meir heilårsidrett og auka resultatfokus blant unge utøvarar. Dette fører i neste omgang til større fråfall, dårlegare utvikla basisferdigheiter, meir skader, utstyrshysteri og mindre sjølvstendige utøvarar (som resultat av meir organisert trening). Flest mogleg, lengst mogleg - Korleis? I dei fem neste underpunkta er det kort gjort greie for dei viktigaste synspunkta Olympiatoppen har på trening for barn og unge. Som kjent har Olympiatoppen ansvar for å utvikle norsk toppidrett. Det skal vere mogleg å bli toppidrettsutøvar om du kjem frå Lom eller Skjåk, men idrettslaga her vil aldri har ressursar til å drive aktiv satsing på toppidrett, ei heller vil dette vere ei målsetjing. Vi kan derimot vere eit godt springbrett for dei som vil satse vidare. Men korleis vere eit godt springbrett? Olympiatoppen sine studiar og erfaringar tilseier at dei klubbane og miljøa som produserer flest toppidrettsutøvarar og er dei som og har størst breidde. Toppidrett og breiddeidrett blir ofte sett opp mot kvarandre, som at ein som idrettslag må velje å satse på det eine eller det andre. Essensen i Olympiatoppen sine synspunkt på barneidrett er at vi som idrettslag må ha fokus på langsiktigheit, mestring og haldningsbyggjande arbeid blant utøvarar og foreldre for å skape eit trygt og godt miljø for sunn idrett. Som ein bonus av dette, skjer det innimellom at toppidrettsutøvarar stig fram frå breidda. Desse blir igjen forbilde som

2 rekrutterar barn og unge til idretten. Breidde- og toppidrett er i stor grad avhengige av kvarandre slik norsk idrett fungerer i dag, ikkje motsetningar. Langsiktigheit Eit langsiktig perspektiv er like viktig om målet er folkehelse eller toppidrett. Vegen frå å vere barn til å bli ein sjølvstendig mosjonist eller toppidrettsutøvar er lang, og variererar utifrå utøvaren sine motoriske, fysiske, mentale og og sosiale forutsetningar. Ein må tilpasse aktiviteten etter utøvaren sitt utviklingsnivå og særidrettens utviklingstrapp. Den enkelte må føle mestring før ein tek aktiviteten til eit høgare nivå. Det er viktig at trenarar, støttepersonar og foreldre viser og formidlar langsiktigheit. I barneåra er den uorganiserte aktiviteten viktigast, barna hentar stor bevegelserfaring og utviklar grunnleggjande fysiske eigenskapar. Dette må liggje til grunn for vidare teknikkutvikling innan dei spesifikke idrettane. Det er viktig at ein i barneidretten ikkje har overdrevent fokus på konkurranser. Konkurranser er ein fin og nødvendig læringsarena, men det er særs viktig at trenarar og foreldre har fokus på individuell mestring. Foreldre, trenarar og støttepersonar skal vokte seg for å velje ut og verdsetje unge utøvarar basert på resultat i konkurranser. Det fins mange eksempel på at ensidig resultatfokus fører til at ein berre stimulerar og vel ut dei tidleg modne utøvarane. Ein kan risikere å oversjå dei som utviklar seg seinare og som har utviklingspotensial på sikt. Dette fører til fråfall på fleire måtar, dei som ikkje blir «vald ut» i barneåra har lett for å slutte, medan dei tideleg utvalde «talenta» fell frå når dei mot slutten av ungdomsåra ikkje lenger har fordelen av å vere lengst utvikla. «Hovudlandsrennet som for 15-åringar var mitt fyrste nasjonale skirenn. Som fersk klubbmeister i heimbygda på nordmøre var sjølvtilliten på topp når eg stilte til start. Eg vart nummer 145 av ca 170 startande og reiste heim i stor skuffelse. Tenkte at eg aldri ville ha sjans bli den store skiløparen eg hadde drøymt om. På plassen bak meg var Sture Sivertsen og på plassen framfor var Erling Jevne. Begge vart olympiske meistrar ca 17 år seinare» (Per Øyvind Torvik, hovudtrenar på Grunnfag idrett i Meråker og tidlegare landslagstrenar i langrenn)

3 For at flest mogleg skal vere med lengst mogleg, er det viktig at innsats og vilje blir verdsett med gode og varierte attendemeldingar gjennom barne og ungdomsidretten. Det ligg naturleg for mennesket og ville vinne, men på sikt er det fokus på utvikling og ikkje kortsiktige resultat som vinn fram. Figurane under viser statistikk for spelarar utteke til G15 - landslaget i perioda , fordelt etter kva kvartal dei er født i. Figuren øvst til venstre viser at det er stor skilnad i andel spelarar som er utteke frå kvart kvartal. Dei tre andre figurane viser at det likevel er dei få uttekne «haustbarna» som har størst sannsyn når toppnivå. Statistikken tyder altså på at vi bommar grovt på talentutvelgelsen i norsk fotball. Vi vel bevisst eller ubevisst dei eldste eller lengst utvikla barna til sone, krets- og landslag. Vi går da sannsynlegvis glipp av mange potensielt gode utøvarar som kanskje sluttar tidlegare fordi motivasjonen fell bort når dei antatt beste reiser på sone- og kretslagssamling. Det er særdeles viktig at trenarar og foreldre tek hensyn til dette ved uttak til diverse satsingslag. Tenk langsiktig, og ikkje legg for mykje fokus på uttaka. Toget har ikkje gått om du ikkje skulle vere blant dei utvalde!

4 Matin & Dreshaj 2014

5 Mestring Ein av dei viktigaste faktorane for å unngå fråfall, er å ha eit tydeleg fokus på mestring. Uansett om målet er å skape toppidrettsutøvarar eller mosjonistar, må alle på vegen til målet mestre motoriske, fysiske, mentale og sosiale eigenskapar, samt eigen livsstil. Ikkje minst må utøvaren lære seg å mestre heilskapen i livet sitt, prioritering mellom trening/konkurranse, kvile, skule, familie osv. Det er viktig at idrettslaget og trenarane legg ein plan for treningar og konkurranser som gjer det mogleg å kombinere idrett, skule og andre fritidsaktivitetar. Fleire undersøkingar tyder på at stadig fleire unge (spesielt jenter) stressar seg sjuke pga. stort press på å lykkast på skulen, med arbeid, med trening/kropp, klede, utsjånad osv. Som trenarar, leiarar, foreldre og andre tilknytt idretten er det viktig at vi ikkje bidreg til å auke dette presset ytterlegare. Hovudmålet for all aktivitet må vere at utøvarane skal ha det artig og føle trivsel på trening og i konkurranse. Studien «Hvorfor ble de beste best?» (Gilberg og Breivik, 1998) viste at det at idretten var artig og spennande, var viktigare motivasjon for dei beste toppidrettsutøvarane enn det å bli best/prestere. For at utøvaren skal føle mestring er det viktig at det er lagt opp til gradvis progresjon i utfordringane. Det er viktig at treningsgruppa (t.d. skigruppa, fotballgruppa) set seg klare mål og delmål for kva ein skal oppnå med aktivitetane og at ein har jamnlege samtaler/forum for trenarar og utøvarar der fokuset er å leggje til rette for mestring. Variasjon/allsidigheit Olympiatoppen skiljer mellom allsidigheit og variasjon. Allsidigheit betyr at utøvaren driv fleire idrettar, medan variasjon er variasjon i aktivitet, omfang og intensitet innan den enkelte idrett. Å drive fleire idrettar er sjølvsagt positivt for å utvikle eit solid grunnlag, men kanskje enda viktigare er det at dei enkelte særidrettane varierar innhaldet i sine treningsprogram. Variasjon må vere størst blant dei yngste, men det er og nødvendig å øve på meir enn den spesifikke konkurranseøvinga for alle aldersgrupper og nivå. Å skulle delta i mange ulike idrettar krev mykje tid og ressursar av utøvarar og foreldre, og det kan slite ut folk i ein allereie travel kvardag. Idrettslaget skal derfor ha fokus på samarbeid på tvers av grupene, og det skal leggjast til rette for varierte treningsprogram som bidreg til at ungane utviklar eit godt fysisk grunnlag, utan å måtte delta i alt for mange ulike idrettar. Idrettsskulen, med ei samling av mange idrettar med fokus på variert trening/leik, er eit tiltak for å underbyggje dette. Tilbodet om basistrening skal sikre eit tilbod som har fokus på variert trening også etter barneskulealder (sjå retningslinjer lenger ned).

6 «Som barn prøvde han friidrett, fotball, basketball, skihopp, alpint, langrenn og ikkje minst turn. Han takkar turntreninga for at han fortsatt kan føle på kroppen om det er 20 grams vektforskjell mellom den høgre og venstre skia». (NRK om Ole Einar Bjørndalen) Organisert og uorganisert aktivitet Det er verken mogleg eller ønskjeleg at idrettslaget organiserer all fysisk aktivitet for barn og unge i Lom og Skjåk. Mykje av aktiviteten MÅ vere uorganisert for å tilfredsstille den anbefalte mengda fysisk aktivitetens som barn og unge bør ha. Til yngre barna er, til større andel bør vere uorganisert. Den organiserte delen bør fokusere på grunnleggjande motoriske element (hoppe, hinke, rulle, balansere osv). Den organiserte delen bør auke med alderen, men det er heile tida viktig at barn og unge blir oppfordra og stimulert til å drive uorganisert og sjølvstyrt aktivitet. Ansvar for eigen trening og utvikling Eit viktig mål for idrettslaget må vere å få fram sjølvstendige utøvarar som tek ansvar for eigen trening og helse, enten desse skal drive mosjon eller toppidrett seinare i livet. Vegen mot toppidrett eller ei sunn helse må vere utøvaren sitt eige prosjekt. Foreldre og trenarar skal vere

7 vegleiarar og støttepersonar. Å gje ansvar til utøvaren stimulerer til engasjement, vi tenner gløden, den indre motivasjonen som er er viktgaste faktor for å få med flest mogleg, lengst mogleg Det betyr at utøvarane gradvis bør få meir ansvar for planlegging og gjennomføring av trening og konkurransar. Øving på ansvar må sjåst på som like viktig som øving på element i sjølve aktiviteten. «I Norge har man ofte vært for tilbøyelige til å se talenttiltak som en skole hvor man skal utdanne toppspillere. Dette er for det første feilslått fordi den organiserte treningen uansett ikke vil kunne dekke mer enn brøkdeler av den totale treningsmengden spillere som vil nå toppen, må nedlegge. Skoletankegangen vil dessuten fort stå i fare for å kvele spillernes naturlige utforskertrang. Det å lykkes i, og ikke minst det å kunne nyte, fotball handler i stor grad om å tørre å slippe seg løs ved å gå andre veier enn på de opptråkkede stier» ( Trenaren si rolle For utøvarar er trenarane viktige både som kunnskapsformidlarar, verdiformidlarar og rollemodellar. Trenarane si åtferd og haldningar har derfor ofte avgjerande innflytelse på korleis unge opplev ulike forhold i sitt treningsmiljø. Kunnskapsrike og bevisste trenarar som viser ein gjennomtenkt praksis i forhold til dei element vi har omtalt ovanfor vil i stor grad kunne påverke unge utøvarar si utvikling over tid på ein positiv måte. Treneren bør ha kunnskap om barn og ungdoms grunnleggjende behov, vekst og utvikling og legge vekt på å anvende dette i treningsarbeidet. Trenaren bør søkje kunnskap om utvikling av generelle tekniske, fysiske kvaliteter og mentale egenskaper. Treneren skal bidra til å skape nærleik til og samhandling med gode rollemodellar og trenaren skal være bevisst sin eigen funksjon som rollemodell. Trenaren skal bidra til å skape idrettsmiljø med fokus på læring, utvikling, utfordringar og mestring. Treneren skal bidra til på skape treningsmiljø som byggjer på tryggheit, trivsel og tillit der fokus på langsiktig utvikling går framfor fokus på kortsiktige resultat.

8 Trenaren skal bidra til å skape eit treningsmiljø som oppfordrar ungdommen til å ta styringa på eigen utvikling. Trenaren må kjenne til betydninga av den relative aldersfaktoren der unge som er født tidleg i eit år kan vere utviklingsmessig langt framfor dei som er født seint på året sjølv om dei er like gamle i kronologisk alder. Ulikskapar i utviklingsnivå blant utøvarar som har same kronologiske alder, skapar store utfordringar i forhold til trenaren sin evne til å differensiere aktivitet for barn og unge. Desse utfordringene kan i praksis vere vanskelege å handtere fordi aktivitetane oftast er organisert med utgangspunkt i utøvarane sin kronologiske alder. Trenarar i barne- og ungdomsidretten treng derfor god oppbakking frå heile idrettsmiljøet inkludert foreldre, for å kunne handtere utfordringar i forhold til differensiering på ein god måte i treningskvardagen. Foreldra si rolle Foreldre kan best bidra til positiv utvikling av unge utøvarar gjennom å vise interesse og framfor alt spele på lag med utøvarane sine trenarar og bidra med positivt engasjement overfor idrettsmiljøe i bygda. For at foreldre skal kunne opptre som medspelarar i barne og ungdomsidretten er kunnskap om dei verdiar, mål, metodar og prinsipp det jobbast etter avgjerande. Dette betyr at informasjon til og kommunikasjon med foreldrene er viktig. Idrettslaget bør ha personar med spesielt ansvar for informasjon og kommunikasjon. Dette behøver ikkje vere ein av trenarane, men personen bør ha god kunnskap om prinsippar for utvikling av barn og unge i idretten. I tillegg til informasjon og kommunikasjon er det viktig at idrettslaget involverar foreldre i arbeidet og gjev dei klart definerte arbeidsoppgåver. Foreldre som saman med treningsmiljøa bidreg til at unge utviklar gode vaner og holdningar i forhold til å meistre utfordringar dei møter i sitt treningsmiljø vil bidra til at unge etter kvart kan nå sine idrettslege mål. Foreldre som einsidig blir opptekne av eigne barns resultat i enkeltkonkurransar, vil ofte bidra til å begrense barna sine vidare utviklingsmoglegheiter. Sportslege retningslinjer For å bidra til å styre utviklinga av idretten etter dei anbefalingane olympiatoppen legg for barne- og ungdomsidrett, foreslår dagleg leiar følgjande retningslinjer for idrettslaga i Lom og Skjåk. Fyrste punkt er inndeling i normalsesongar. Fleire klubbar har innført liknande retningslinjer tidlegare, blant anna Kvam IL. Normalsesongane legg føringar for når særgruppenne kan ha organisert aktivitet for ulike

9 aldersgrupper. Hensikta med dette er å førebyggje konkurranse mellom idrettane, og leggje til rette for at barn, spesielt dei yngste skal kunne drive fleire idrettar utan at treningssesongane kolliderar. Normalsesongar Idrett Idrettsskulen Fotball Friidrett Handball Ski Turn/gym Kampsport Ishockey Normalsesong Heile året April september April - september Oktober - mars Oktober mars Oktober - mars Oktober - mars Oktober - mars

10 Vidare (figur på neste side) er det forslag til korleis organisere aktivitetstilboda våre, og kva som er viktige fokusområde for dei ulike aldersgruppene. Det er lagt opp til at Idrettsskulen skal vere «grunnstamma» som sikrar at barn og unge har eit variert og konkurransefritt aktivitetstilbod. Det er og definert kva aktivitetar idrettslaga kan organisere innanfor og utanfor normalsesongane for dei ulike aldersgruppene. Idrettsskulen Idrettsskulen er ein fin arena for allsidigheit, der ungane kan få prøvd mange forskjellige idrettar, og at ein legg til rette for at barna sjølv vel kva idrettar ein ynskjer å drive med seinare. Idrettsskulen bør ha ein viktig plass i idrettslaga, og at særgruppene samarbeider med Idrettsskulen om gjennomføring. Idrettsskulen har etterspurt meir kompetente trenarar, og ynskjer at særgruppene i større grad stiller med trenarar når deira idrett står på programmet til idrettsskulen. Ei samling under idrettsskulen for dei yngste kulla, har og praktiske fordelar; det totale trenarbehovet blir forhåpentlegvis mindre, foreldre og ungar blir spart for mykje køyring og organisering ved å delta på mange ulike aktivitetar på forskjellige plassar. Basistrening Basistrening er meint som ein forlengelse av idrettsskulen etter barneskulealder. Dette skal sikre vidare utvikling av basisferdigheiter og danne eit godt grunnlag for idrettsspesifikk trening i særgruppene. Dette skal vere eit konkurransefritt tilbod med nivåinndeling, slik at alle kan delta, anten det er satsande ungdom eller vaksne som berre vil halde seg i form. Foreslår her og ei ansvarsfordeling mellom gruppene og idrettslaga, slik at ein har kvar sine fokusområde som gruppene kan spesialisere seg på. Viktig at denne treninga vektlegg trening av generelle basisferdigheiter og at det gjev god nytteverdi uansett kva idrett ein eventuelt satsar på, eller om ein berre vil halde seg i form.

11 Idrettsskulen Særgruppene Alder og utviklingsnivå Olympiatoppen Tilbod: Idrettsskulen er einaste tilbod for denne aldersgruppa. Aktivitet heile året. Treninga blir gjennomført ved foreldrerullering. Fokus: Leik og moro, sosialt samvær for barn og foreldre. Rekruttere foreldre som trenarar og tillitsvalde. Utvikle motoriske grunnferdigheiter som å hoppe, hinke, springe, gå, balansere, rulle osv., inkludere og Tilbod: Særgruppene har ikkje tilbod for denne aldersgruppa. 0-7 år. (0-8?) Utv.nivå: Aktiv start perioda (0-6) Grunnlagsperioda (6-8) Tilbod: Har aktivitet heile året, og særgruppene har ansvar for ulike periodar. Rekruttere trenarar over til særidrettane. Fokus Lære seg grunnleggjande idrettsspesifikke bevegelsar på ulike underlag. Leggje til rette for at barna sjølv vel kva idrettar dei ynskjer å drive med seinare. Tilbod: Oppstart trening i normalsesongen. Kan delta i konkurranser/seriespel med særidretten. Fokus: Leik, moro og mestring, IKKJE resultat. Vidareføre øving på idrettsspesifikke bevegelsar år (9-10?) Utv.nivå: Ferdigheitsperioda (9-11) Tilbod: Aktivitet heile året og særgruppene har ansvar for ulike periodar. Fokus: Lære seg reglar og enkle øvingar innan dei ulike idrettane. Tilbod: Idrettslaget kan organisere aktivitet utanom normalsesongen, men det bør ikkje drivast heilårsidrett for utøvarar i denne alderen. Fokus: Leik, moro og mestring, IKKJE resultat år. Utv.nivå: Lære å trene

12 Basistrening (13 år og eldre) Særgruppene (13 år og eldre) Alder og utviklingsnivå Olympiatoppen Tilbod: Særgruppene driftar saman basistreninga, med fordeling av ansvarsområde. Fokus: Byggje og vedlikehalde generellle basisferdigheiter. Inndeling etter nivå, skal vere både for mosjonistar og for satsande. Basisferdigheitene og ansvarsfordeling Beveglegheit og koordinasjon (turn, fotball og ishockey) Styrke, stabilisering og uthald (skigruppene) Hurtigheit og spenst (friidrett og handball) Kan delta i trening utanom normalsesongen. Byggje sjølvstendige utøvarar. Delta på cup og turneringar der mestring og det sosiale er i fokus, ikkje resultat. Gradvis meir spesifikk og systematisert trening. Lære utøvarar å takle nederlag, byggje gode haldningar og treningsrutiner. Utøvarane bør fortsatt oppfordrast til allsidigheit (meir enn ein idrett) og trenarane leggje til rette for variasjon og trening av idrettsspesifikke basisferdigheiter. Utøvaren tek meir ansvar for eigen trening og er delaktige i planlegging og utføring av treningar. Vere forbilde for dei yngre i miljøet år. Utv.nivå: Lære å trene år Utv.nivå: Lære å konkurrere 18 år og oppover Utv.nivå: Trene for å konkurrere (18-22) Trene for å vinne (<ca 23 år) For å lære meir om utviklingsnivå for ulike aldersgrupper, les