FRÅSEGN TIL KOMMUNEDELPLAN FOR BERGEN INDRE HAMN, PLAN NR , BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak Arkivnr. 713 Saksh. Christensen, Kjetil og Jostein Aksdal, Øivind Støle, Per Morten Ekerhovd, Marit Rødseth. Saksgang SAMU Fylkesutvalet Møtedato FRÅSEGN TIL KOMMUNEDELPLAN FOR BERGEN INDRE HAMN, PLAN NR , BERGEN KOMMUNE SAMANDRAG Bergen kommune har sendt forslag til kommunedelplan med konsekvensutgreiing for Bergen indre hamn på høyring. Planen legg til rette for vidareutvikling og styrking av eksisterande næringsområde med behov for sjøtilkomst og er såleis i samsvar med fylkeskommunen sine mål om satsing på marine næringar. Planen foreslår ei funksjonsdeling mellom dei sentrale hamneområda, der Festningskaien- Skoltegrunnskaien Bontelabo skal nyttast til fiskeri- og cruisehamn og der Nøstet/Dokken-/ Jekteviken skal prioriterast for godstrafikk og utanlandsferjer. Desse grepa vil føre til at allmenta får auka tilgang til kaiareal og at permanente stengsler i det sentrale hamneområdet ved Festningskaien- Skoltegrunnskaien og Bontelabo vert fjerna. Planen legg vidare opp til transformasjon av eksisterande næringsområde på Kristiansholm og Tollbodkaien til blanda føremål med bustad, forretning og kontor. I desse områda skal allmenta si tilgang til sjø prioriterast. Konsekvensutgreiinga konkluderar med at det ikkje er funne vesentlege negative konsekvensar som følgje av planframlegget. Dei risikotilhøva som vert avdekka gjennom konsekvensanalysa er i hovudsak knytt til frigjering av sterkt forureina masser ved nye tiltak og utfyllingar i sjø. Eit anna risikoforhold er konsekvensane av klimaendingar og stigande havnivå.

2 FORSLAG TIL INNSTILLING 1 Forslag til kommunedelplan for Bergen indre hamn er i hovudsak i samsvar med regional politikk nedfelt i fylkesplanen. 2 Konsekvensutgreiinga er dekkande for fylkeskommunen sine ansvarsområde. Kommunen bør likevel vurdera konsekvensane av ny informasjon om havnivåstigning og innpasse dette i føresegnene til planen. 3 Bergen hamn er ein vesentleg innfallsport til Hordaland og Vestlandet. Tilrettelegging for cruiseskip må likevel balanserast i forhold til kulturmiljøet og kvalitetar for andre brukargrupper. 3 Av omsyn til viktige kultur- og landskapsverdiar innafor planområdet vil Fylkesutvalet be om følgjande: Det bør utarbeidast eit detaljert kulturminnegrunnlag og eigen plan for Hegreneset, som grunnlag for eit framtidig reguleringsplanarbeid. Vidare utvikling av området på Festningskaien, Skoltegrunnskaien og Bontelabo må ta særskilt omsyn til kulturminneverdiane på Bergenhus festning og Sverresborg. Tiltak innafor Tollbodkaiene må løysast gjennom reguleringsplan. Landskapsrommet i Vågen må sikrast ved å sette strenge krav til utforming og byggehøgder for nye tiltak på Tollbodkaien og Festningskaien/Skoltegrunnskaien. 4 Fylkesutvalet stør forslaget om transformasjon av Kristiansholm til eit byutviklingsområde der det vert lagt til rette for gode byrom, auka tilgjenge til strandsone/kaiareal og ny badeplass. Fylkesutvalet ber om at trafikksikker tilkomst til området vert sikra. 5 Ny pir og flytting av utanlandsferjene til Dokken/Nøstet må ta tilstrekkeleg omsyn til snøggbåttransporten mellom Bergen og Askøy. 6 Fylkesutvalet viser til det pågåande arbeidet med fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet, som vil avklare lokaliseringa av dagens godsfunksjonar i Bergen indre hamn i eit langsiktig perspektiv. 7 Strandkaiterminalen er svært viktig for kollektivtransporten regionalt. Fylkesutvalet ber om at både sjø- og landareal vert sikra i større grad. 8 Fylkesutvalet ber om at adkomst for gåande/syklande og kollektivtransport vært nærare vurdert ved framtidig utvikling av næringsområda på Laksevåg. Paul M. Nilsen Jan Per Styve Vedlegg: Alle dokument kan lesast på heimesida til Bergen kommune: 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Bergen kommune har sendt forslag til kommunedelplan for Bergen Indre hamn med konsekvensutgreiing (KU) på høyring med frist For å rekke politisk handsaming i fylkeskommunen er det bedt om utsett frist til Planforslaget omfattar arealdel med føresegner og retningsliner, samt konsekvensutgreiing. Om handsaming i fylkeskommunen Planforslaget vert i hovudsak vurdert ut frå regionale interesse nedfelt i fylkesplanen, fylkesdelplanar og andre relevante fylkespolitiske dokument samt forvaltningsansvaret for kulturminnevernet. Dersom viktige regionale og nasjonale interesse står på spel kan fylkeskommunen fremja motsegn til arealdelen av kommunedelplanen. Planprosess Bergen kommune starta opp planarbeidet i Hordaland fylkeskommune uttalte seg til oppstart av planarbeidet gjennom vedtak i Fylkesutvalet den , samt til offentleg høyring av planprogrammet den (administrativ uttale). Planprogrammet vart og drøfta i regionalt planforum den Fylkesutvalet fatta slikt vedtak ved handsaming av saka den : 1 Fylkesutvalet viser til at fylkeskommunen i dialog med Bergen og Omland hamnevesen har teke initiativ til eit hamneplanprosjekt som gjeld heile hamnedistriktet. Dette prosjektet vil vera ein viktig premiss for arbeidet med ein hamneplan for Bergen indre hamn.. 2 Fylkesutvalet er positiv til at Bergen kommune har starta opp arbeidet med ein kommunedelplan for Bergen indre hamn. Kommunen bør vurdera å utarbeida eit planprogram i samsvar med krava i Forskrift om konsekvensutgreiing før fylkeskommunen gjev endeleg innspel til opplegget for kommunedelplanen. 3 Fylkesutvalet ber om at Hordaland fylkeskommune vert representert i plan-/prosjektgruppa for hamneplanen. I administrativ uttale til planprogrammet den la fylkeskommunen mellom anna vekt på følgjande moment: Planarbeidet er i samsvar med vedtak i FUV, ved at fylkeskommunen er representert i plan-, og prosjektgruppe. Det vil være ein fordel om kommunedelplan for Bergen indre hamn og fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet vert handsama parallelt. Miljøutfordringar knytt til forureina sjøbotn, støy og røykgassutslepp bør omtalast nærare i planprogrammet. Val av terminalkonsept: spesialisering eller kombinert bruk av hamneareala. Alternativ bruk av hamneareal i eit byutviklingsperspektiv. Nye planløysingar må ta omsyn til Bergen sin identitet som historisk sjøfartsby. Planen sin verknad på kulturminne og kulturmiljø må dokumenterast og vurderast som eit eige punkt i planutgreiinga. Konsekvensane for bruken av hamneområdet på Dokken i høve til ny utviding/utfylling av hamneområdet, samt bygging av ny hovudveg fram til Nøstet må takast med i utgreiinga. Helse, støy og ureining må være eit utgreiingsbehov utover allminneleg planvurdering. Planprogrammet med plan for konsekvensutgreiing er godkjent av Bergen kommune og planprogrammet har vore nytta som grunnlag for det planarbeidet som no er gjennomført. 2. Planforslaget Planframlegget har som siktemål å gi rammer for framtidig bruk av hamneareala med tilstøytande sjøområde. Planen skal gjelde fram til Utover denne tidsbolken er det eit ønskje om å lokalisere delar av hamneaktivitetane utafor Bergen sentrum. Moglege ekspansjonsområde for Bergen hamn vert handsama som fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet. 3

4 Kommunedelplan for Bergen indre hamn omfattar dei sentrale hamneområda i Bergen indre hamn (Dokken, Nøstet og Festningskaien/Skoltegrunnskaien/Bontelabo), samt Hegreneset, Kristiansholm, Tollbodkaien og Laksevåg frå Puddefjordbroen til Laksevågsneset. Planområdet omfattar og farleier og sjøområde i Byfjorden inn til Puddefjordsbroen. Føremålet med planen er å: Sikre eksisterande hamneverksemd og å legge til rette for vidare utviklig av hamna med særleg vekt på funksjonane godstrafikk, cruisetrafikk, ferje og passasjertrafikk Sikre areal til næringsføremål med særleg fokus på næringsverksemd som har behov for kaiareal Å virke avgrensande på føremål/prosjekt som på kort eller lang sikt kan legge hindringar for hamneverksemda og prioritert næringsverksemd Sikre allmenta si tilgang til sjø og kaiareal Sikre viktige kulturminne og kulturminnemiljø 4

5 Hovudgrep i planarbeidet Planframlegget legg opp til vidare utvikling av hamneareal og hamnefunksjonar i det sentrale hamneområdet på Dokken-Nøstet. Andre sjønære areal skal i all hovudsak disponerast til næringsverksemd. Tilhøva skal leggast betre til rette for fri ferdsle på Festningskaien og Kristiansholm. I planskildringa er mellom anna desse momenta lista opp som hovudgrep i planframlegget: Utanlands ferjetrafikk vert flytta til Dokken - Nøstet. Det skal etablerast ein ny pir med direkte tilknyting til Hurtigruteterminalen. Skolten - Festningskaien skal utviklast til cruiseterminal og anløp av anna trafikk som samstemmer med mest mogleg offentleg tilgjenge til hamna. Dei faste hamnegjerdene skal fjernast. Kristiansholm visast som byutviklingsområde med blanda føremål og gangareal langs med sjø. Bandlegginga av Kristiansholm til cruisehamn opphevast. Det kan vera mogleg å etablere eit badeanlegg innafor det offentlege området på Kristiansholm. Laksevågneset skal i hovudsak disponerast til tyngre næringsfunksjonar med direkte behov for sjøkontakt. Eit utvida kaiområde kan fungere som avlastningskai for cruise. Tollbodkaien disponerast til blanda sentrumsføremål i kombinasjon med hamneføremål. Det er ikkje funne akseptable alternativ for supplerande gjestehamn for småbåtar. Hegreneset visast som næringsområde. Bontelabo visast som hamneområde. Indre Laksevåg og Laksevågneset visast som industri/kontor/lager Kirkebukten visast som park, parkering og blanda sentrumsføremål Sjøareala i tilknyting til kaier med nyttetrafikk sikrast som vassareal. Nord på Laksevågsneset avsettast areal til framtidig utviding av kaiområdet med sikte på å etablere avlastningskai for cruisebåtar Eksisterande hamner skal oppretthaldast i størst mogleg grad. Viktige farleier og vassareal- hamn rundt kaiområda er vist i plankartet 3. Arealdelen med føresegner og retningsliner Planområdet er delt inn i 8 delområde, alle med tilhøyrande delplankart. Føresegnene til planen er delt i to hovuddelar, ein generell del og ein del med føresegner for kvart enkelt delområde. Dei enkelte delområda i planen: 1. Hegreneset. Dette området er sett av til Erverv; Industri, kontor og næring, med høve til å bygge høghus på inntil 50 m sørvest i planområdet. For å betre tilkomsten til området skal det etablerast ny tilkomstveg i tunnel til området. Krav om reguleringsplan før utbygging kan skje. 2. Kristiansholm Dette området er sett av til framtidig byutviklingsområde med ope blandingsføremål. Området skal utviklast med bymessig struktur med blanding av føremål som vil gje området auka aktivitet og som kan fungera i kombinasjon med rekreasjonsføremål. Strandsona og areal mot sjø skal være offentleg tilgjengeleg og gje området nye rekreasjonsareal med til dømes ny badeplass. Krav om reguleringsplan før utbygging kan skje. 3. Festningskaien Skoltegrunnskaien Bontelabo Området skal nyttast til hamneføremål som ikkje føresett permanent inngjerding, primært cruise og fiskerihamn og verksemd knytt til desse funksjonane. Skoltegrunnskaien skal være tilgjengeleg for allmenta når det ikkje ligg skip til kai. Med bakgrunn i at området ligg innafor freda bygrunn skal alle fysiske byggetiltak i grunnen leggast føre Riksantikvaren for uttale før det vert gjeve byggeløyve. Ny arealbruk skal avklarast gjennom reguleringsplan. 5

6 4. Tollbodkaien Dette området skal utviklast til blanda sentrumsføremål i kombinasjon med hamneføremål. Det er ein føresetnad at området skal ha moderat utbygging og at ein ved planlegging av ny arealbruk skal ta særskilt omsyn til verneverdig bebyggelse og området si eksponering mot vågen. Nærområdet sitt behov for byrom/møteplass og tilgang til sjø skal være førande for framtidig planarbeid. Krav om reguleringsplan før delar av utbygginga kan skje. Det er gjeve rom for utbygging på søre Tollbodkai utan reguleringsplan. 5. Nøstet/Dokken/Jekteviken Området er sett av til eksisterande og framtidig hamneføremål. Eksisterande jernbanespor skal oppretthaldast. Det er planlagt ny utbygging av pir for utanlandsferger nordvest for hurtigruteterminalen (H3), samt utviding av Dokkeskjærskaien i sørvest og i nord (H5 og H4). Det er krav om reguleringsplan for nye tiltak innafor H3. 6. Indre Laksevåg Området er sett av til Erverv; industri/kontor/lager. Eksisterande næringsverksemd skal oppretthaldast og styrkast. Utbyggingstiltak på meir enn 3000m² eller med byggehøgder over 12m løysar ut krav om reguleringsplan. 7. Kirkebukten Dette området er sett av til blanda sentrumsføremål, park og parkeringsplass. Ein tar sikte på å vidareutvikle området som lokalsenter, samt å sikre allmenta si tilgang til sjø. Krav om reguleringsplan før utbygging kan skje. 8. Laksevågneset Laksevågneset er sett av til Erverv (I/K/L), samt område for forsvaret. Ein tar sikte på å styrke og oppretthalde Laksevågneset som maritimt næringsområde, samt område for anna type næringsverksemd. 9. Byfjorden Sjøareala i planen er i hovudsak sett av til VF (Vassareal for allmenta si fleirbruk), samt farled. Planen tar sikte på å sikre at sjøareala er ope for allmenn ferdsle slik at dei ikkje vert privatisert eller redusert i omfang. 4. Konsekvensutgreiing Generelt Konsekvensutgreiinga følgjer forskrift om konsekvensutgreiing (KU) etter plan- og bygningslova med tilhøyrande metodekrav. Konsekvensutgreiinga inneheld og ROS analyse for meir detaljerte tema. Dei ulike KU-temaene er utreda på eit overordna nivå og på eit lokalt nivå. Dei overordna KU - temaene er opplista her: ROS (risiko-og-sårbarhet) og usikkerhet Inngjerding av havneområdene Ytterligere sikkerhetstiltak Klimaendring og ekstremvær Byform og estetikk Kulturminner Næringsliv og sysselsetting Befolkning og bolig Samfunnsøkonomi Trafikk/transport Støy Luftforurensing Grunnforurensning + forurensning i sjø 6

7 Bruk av masser Helse Barn og unges interesser Nærmiljø og friluftsliv Biologisk mangfold Denne delen av konsekvensutgreiinga vert fulgt opp av ein meir detaljert vurdering av kvart enkelt delområde i planen. Her er kvart område vurdert med eit 0 alternativ, plangrep og moglege konsekvensar. Konsekvensutgreiinga konkluderar med at det ikkje er funne vesentlege negative konsekvensar som følgje av planframlegget. Ein mogleg grunn for denne konklusjonen er at planen er relativt restriktiv og at planen i all hovudsak legg opp til bevaring og styrking av eksisterande arealbruk. Det største tiltaket i planen er å etablere ein ny pir for gods- og utanlandsferjer på Dokken/Nøstet. Denne vil frigjere plass på Skolten og Festningskaien som så skal reserverast for Cruisetrafikk. Dei Risikotilhøva som vert avdekka gjennom ROS analysa er i hovudsak knytt til frigjering av sterkt forureina masser (botnsediment) ved nye tiltak og utfyllingar i sjø. Eit anna viktig risikoaspekt er planen si førebyggande funksjon i forhold til ekstremvær. Planen anbefaler i første omgang høg beredskap i forhold til ny kunnskap på dette temaet og at det vert teke høgd for ei auke i vassnivået på 0,5 meter. Andre viktige tema i konsekvensvurderinga har vore allmenta si tilgang til kaier og sjø, kulturminne og byform/estetikk Vurdering av konsekvensutgreiinga Eg vurderer at konsekvensutgreiinga er eit godt gjennomarbeidd dokument og at de fleste moment av betydning for planarbeidet er utgreidd i samsvar med dei krav som er sett i forkrifta. Eg har imidlertid merknader til konsekvensutgreiinga kap. 4.4, som omhandlar klimaendringar og ekstremvær. I konklusjonen på dette kapitelet heiter det at: Det legges til grunn at nye kaier og andre nybygg mot sjøen bygges utfra et havnivå 0,5 meter over det som har vært forutsetningen frem til nå. I en tid med svært stor usikkerhet rundt omfanget av klimaendringene er det imidlertid aller viktigst å ha en høy beredskap i forhold til konkrete utbyggingssaker, og å foreta en løpende vurdering mot oppdatert kunnskap på fagfeltet. I rapport Havnivåstigning estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommunar, utarbeida av Direktoratet for Samfunnstryggleik og beredskap i 2008 vert det lagt til grunn høgare estimater for stigning i havnivået. Her er det mellom anna estimert ein auke i havnivået på 73 cm innan år 2100 for Bergen kommune. Det er vidare lagt til grunn mogleg stormflo på 235 cm over NN 1954 (kote null) innan år Med bakgrunn i oppdaterte tal for havnivåstigning, vurderer eg at dei anslag som Bergen kommune opererar med i sin konsekvensutgreiing er låge og at dei bør oppjusterast til minimum 1m over det som vært føresetnaden fram til nå. 5. Vurdering av arealdelen med føresegner Generelt Bergen by er både eit fylkessenter og eit nasjonalt knutepunkt med fleire viktige nasjonale og regionale funksjonar. I dei arealpolitiske retningslinene i fylkesplanen for Hordaland heitar det mellom anna at: Fylkessenter: Bergen. Sentrumsområdet skal fastsetjast i kommuneplanen. Lokaliseringsstad for nasjonale og landsdelsfunksjonar og offentlege og private tenester retta mot heile fylket. Nasjonalt transportknutepunkt med høg, effektiv og miljøvenleg kollektivdekning. Utbygging i storbyregionen 7

8 skal vera energi- og arealøkonomisk langs dei sentrale transportkorridorane og knutepunkta. Handelsomland er heile fylket og delar av Vestlandet. Kommunedelplan for Bergen indre hamn omhandlar fleire sentrale utfordringar av stor betydning for den regionale utviklinga i fylket, og planframlegget har i stor grad klart å løyse desse utfordringane på ein tilfredstillande måte. Merknader til det enkelte delplanområde Hegreneset Eg vurderer at det er positivt at Hegreneset framleis vert sett av til næring med rom for vidareutvikling og med krav om framføring av ny infrastruktur. I området er det registrert viktige kulturminneverdiar. Det er viktig at desse verdiane vert førande for framtidig utvikling av området merka I/K/L/2. Det bør utarbeidast eit detaljert kulturminnegrunnlag og ein eigen plan for denne delen av Hegreneset som grunnlag for framtidig reguleringsplanarbeid. Dette er spesielt viktig med omsyn på framtidig utnyttingsgrad og byggehøgder. Kristiansholm Eg vurderer at det vil vera positivt i eit byutviklingsperspektiv å transformere dette området til blanda sentrumsføremål med bustader, forretning, kontor og offentlege byrom. Strandsona og areal mot sjø skal vera offentleg tilgjengeleg. Det er eit stort behov for å legge til rette for auka ferdsle/rekreasjon langs med sjø i dei sentrale delane av Bergen indre hamn. Eit slikt plangrep vil føre med seg at befolkninga i Sandviken får auka tilgjenge til attraktive sjønære rekreasjonsareal. Eg meiner planframlegget stettar mål i fylkesplanen, der det mellom anna heiter at: Nye tiltak skal tilføra staden estetisk kvalitetar og styrkje staden sin karakter. Det skal leggast til rette for mest mogleg funksjonsblanding. Vidare heiter det at: Grønnstruktur knytt til sentrumsområde, bustadområde, skular og barnehagar må sikrast i planlegginga. Kristiansholm vil bli eit viktig pilotområde for utvikling av Bergen si strandlinje og byrom. Utfordringa her er størst med tanke på utvikling av områda g1 og bu, som må sjåast i lys av dei kringliggande kulturminneverdiane, både kystkultursenteret og tradisjon og utforming av busetnadsmønsteret i Sandviken som eit heile. Rett sør for Kristianholm er eit areal mellombels freda ut i frå kulturminneverdiane i området. Festningskaien Skoltegrunnskaien, Bontelabo I dei arealpolitiske retningslinene i fylkesplanen for Hordaland heiter det mellom anna at: Tilstrekkeleg areal til næringshamner, viktige fiskerihamner, nasjonale og regionale hamner, viktige ankringsplassar og opplagsplassar skal sikrast. Knutepunkt for overgangar land- sjø skal sikrast for integrering av sjøtransport i det totale transportmønsteret. Dette området har i dag funksjon som regionalt viktig fiskerihamn, nasjonalt viktig hamn knytt til ferje- og cruisetrafikk, samt knutepunkt for overgang land - sjø. Ved framtidig utvikling av dette området er det viktig å ta omsyn til alle interessa, samt interesser knytt til nasjonalt viktige kulturminne; Bergenhus festning, Sverresborg og Bryggen. Eg vurderer at det vil vera positivt at Skolten og Festningskaien skal nyttast til hamneføremål som ikkje føresett permanent inngjerding og at hamna skal nyttast som cruise- og fiskerihamn. Det er og positivt at Skoltegrunnskaien skal vera tilgjengeleg for allmenta når det ikkje ligg skip til kai. Ved framtidig utvikling av dette området er det viktig å sjå på moglegheitar for kombinert bruk av areala, då cruisetrafikken er mest aktiv i sumarhalvåret medan fiskeriverksemda har størst aktivitet i løpet av vinterhalvåret. Når det gjeld omsynet til kulturminneverdiane i området så er fiskerihamna på Bontelabo ei utfordring, med omsyn til Bergenhus festning og Sverresborg. På Bergenhus er det starta opp eige 8

9 fredingssak. Hamna tar vare på området gjennom bruk og ei vekting mellom næringsverksemd og estetiske omsyn til kulturminna vil vera utfordrande. Eg ser likevel at ei einsidig vektlegging av turistog cruiseverksemd vil kunne verka til ei framandgjering av området. Bergen kommune bør legga til rette for utvikling i samsvar med kulturminneverdiane i området. Når ein eventuelt flytter hamna må kommunen her søkje å utvikle området slik at areala vil bli eit viktig bidrag i bybiletet og verka til å auka opplevingsverdien av anlegga og området. Tollbodkaien Eg vurderer det som positivt at planen legg til rette for ei moderat utvikling/transformasjon av Tollbodkaien til blanda sentrumsføremål i kombinasjon med hamneføremål som ikkje krev inngjerding. Tollbodkaien er på linje med Bergenhus festning eit viktig landemerke i Bergen by sett frå sjøen og Vågen. Utviklinga av dette området krev at det vert tatt omsyn til eksisterande bygningsmasse, då både eldre og nyare bygningar. Nybygg sine byggehøgder og utnyttingsgrad må her sjåast som maksimumsgrenser. Endeleg utforming av nye tiltak innafor området må avpassast i høve til viktige landskapsinteresse og planane må bli gjennomført i samarbeid med kulturminneinteressene i området, då med tanke både på nær og fjernverknad. Eg ser difor at eit unntak frå krav om reguleringsplan som nemnt under tiltak som kan behandles direkte som byggesak er problematisk. Her vil siste del om..og nytt bygg på søndre Tollbodkai kan gjennomføres uten reguleringsplan, kunne kome i konflikt med kulturminneverdiar. Vidare må skisse til plassering av bygg oppfattast som eit forslag. Endeleg plassering og utforming av eventuelle bygg må stadfestast etter ein reguleringsplanprosess der ein vektar ulike interesser opp mot kvarandre. Det er og viktig at framtidig utvikling av dette området tar omsyn til området sin funksjon som byrom og allment tilgjengeleg kaiareal. Dette bør presiserast nærare i føresegnene til planen at all utbygging skal ha som føresetnad at kaiarealet og fellesområda skal være offentleg tilgjengeleg. Dokken/Nøstet I planen er det lagt til grunn ein funksjonsdeling mellom dei ulike hamneareala i Bergen indre hamn, der utanlandsferjene vert flytta til Dokken/Nøstet og Skolten/Festningskaien får funksjon som cruisehamn. Eksisterande aktivitet på Dokken/Nøstet knytt til godstrafikk skal oppretthaldast. Det største enkelttiltaket i planen skal gjennomførast på Dokken med etablering av ny pir i tilknyting til Hurtigruteterminalen. Allereie i dag er einskilde båtar som legg til kai ved Hurtigruteterminalen så store at dei skapar utfordringar for manøvrering av snøggbåten mellom Bergen og Askøy. Eg legg til grunn at etablering av ny pir og flytting av utanlandsferjene til Dokken/Nøstet tek tilstrekkeleg omsyn til snøggbåttransporten mellom Bergen og Askøy, slik at utfordringane ikkje vert større enn dei er i dag. Etablering av meir aktivitet på Dokken/Nøstet vil føre med seg meir godstrafikk på veg. Eg registrerer at eksisterande og planlagt hovudvegnett ligg som rammer for planarbeidet, og tek til orientering planforslaget sin konklusjon om at prioriteringane på vegsida samsvarar godt med dei skisserte løysingane på hamnesida. Kommunedelplan for Bergen indre hamn har eit tidsperspektiv på 15 år, mellom anna på bakgrunn av ambisjonane om å finne alternativ lokalisering av godsfunksjonane på sikt. Eg viser i denne samanhengen til det pågåande arbeidet med fylkesdelplan for ny godshamn i Bergensområdet. Dette arbeidet tek utgangspunkt i behovet for relokalisering av godsfunksjonane på Dokken/Nøstet i eit års perspektiv, i forlenginga av den utviklinga som kommunedelplanen legg opp til. 9

10 Indre Laksevåg og Laksevågneset Desse områda er i planen sett av til industri/kontor/lager, samt område for forsvaret. Planen legg til rette for styrking av eksisterande næringsverksemd. Eg vurderer at desse plangrepa er i samsvar med regional næringspolitikk, då planen i stor grad legg til rette for vidareutvikling av område som har eit etablert og differensiert næringsliv og då planen i særskilt grad legg til rette for vidareutvikling av maritime næringar med behov for sjøtilkomst. I Fylkesplanen for Hordaland, under bolken om næringsstrategiar, heiter det mellom anna at Hordaland skal ha ein særleg satsing på energi, marine, maritime, reiselivs- og andre vekstkraftige næringar. Prinsipielt sett burde strandsona og kaiareal innafor desse områda blitt opna for allmenne ferdsle, men vi ser at dette av omsyn til tryggleik og forsvarlege driftsrammer for næringslivet ikkje let seg gjennomføre. Dersom det vert gjennomført ei utvikling av området i samsvar med intensjonane i planen, kan dette føre med seg ein stor auke av tal arbeidsplassar i området. Det er viktig at denne auken ikkje kunn vert basert på biltransport, men at tilhøva og vert lagt til rette for gang- og sykkelveg og gode kollektivløysingar. Kirkebukten I dette området legg planen opp til transformasjon av arealet til blanda sentrumsføremål med parkanlegg og parkeringsplass. Eg vurderer det som positivt i eit byutviklingsperspektiv at planen legge til rette for å vidareutvikle området som lokalsenter, samt å sikre allmenta sin tilgang til sjø. Det er viktig at framtidige planarbeid i området korresponderar godt med grønstruktur i tilgrensande planar sør for planområdet, slik at det vert skap samanhengande grøntstrukturar mot sjø. Byfjorden Eg vurderer det som positivt at planen legg opp til å avpasse ulike interesser knytt til bruk av sjøareala i Bergen indre hamn. Sjøområda representerar store interesse knytt til farlei, rekreasjonsområde, fiske, ferdsle, og estetiske kvalitetar. Det er positivt at planforslaget sikrar sjøareala i tilknyting til kaiar med nyttetrafikk, men samspelet mellom nyttetrafikken til og frå Strandkaiterminalen og småbåttrafikken elles i Vågen skapar utfordringar. Eg ber om at det vert vurdert å etablere ein sone i sjøen ut frå Strandkaiterminalen med prioritering av nyttetrafikk. Dette vil vere positivt både med omsyn til framkomsten for nyttetrafikken og meir generelt for tryggleiken på sjøen. Oppsummering Planframlegget omhandlar viktige plantema og er gjennomført etter ein grundig prosess og med gode analysar. Eg vurderer at planframlegget i all hovudsak er i samsvar med fylkespolitiske mål innafor tema som byutvikling, tilrettelegging for marine næringar og samferdsle. Konsekvensutgreiinga er eit godt gjennomarbeidd dokument og de fleste moment av betydning for planarbeidet er utgreidd i samsvar med dei krav som er sett i forkrifta. Det er positivt at planen legg opp til ei funksjonsdeling mellom dei sentrale hamneområda. Ved utvikling av hamneområda på Dokken/Nøstet må det takast særskilt omsyn til eksisterande snøggbåtsamband mellom Bergen og Askøy. Ved framtidig utvikling av næringsområda på Laksevåg må det takast særskilt omsyn til behovet for gang- og sykkelveg og gode kollektivløysingar. Det er positivt at planen legg til rette for auka tilgjenge til sentrumsnære kaiareal og etablering av ny badeplass på Kristiansholm. Ved framtidig detaljplanarbeid i områda; Hegreneset, Festningskaien, Skoltegrunnskaien, Bontelabo, må det takast særskilt omsyn til kultur- og landskapsverdiane i området. 10