Sakskart til møtei Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møtei Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Nadderud videregåendeskole,gjønnesjordet 30, 1357Bekkestua Møterom B1-fløyen,rom 4 Møtedato Tid 15:00 Programfor oppleggvednadderudvgsfølgerettersakslisten.avreisemedfellestransportfor politikerekl. 12:00fra Galleriet. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 14/13 Talevarsling- valgav tekniskløsning 15/13 Klagebehandlingavkaraktererfor skoleåret /13 Oppfølgingavtilstandsrapportfor videregåendeopplæring /13 Orienteringom statusfor oppfølgingstjenesten 18/13 Rapporteringpåoppfølgingav vedtakfatteti hovedutvalgetfor utdanningog kompetanse,2. halvår2012 Program for oppleggved Nadderud vgs: 12:00:avreisefra Gallerietmedfellestransport 12:30:lunsj, orientering fra skolenog omvisning 14:00:gruppemøter 15:00:politisk møte Elevorganisasjonen, utdanningsforbundet og lektorlageter invitert til dialogmøtemed hovedutvalgetinnledningsvisi hovedutvalgetsmøte. Side 3

4 Saker til behandling Side 4

5 Saker til behandling Side 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 25/13 Fylkesting Fylkesutvalg /13 Hovedutvalgfor utdanningog kompetanse Administrasjonsutvalget Talevarsling - valg av teknisk løsning Innstilling Fylkesrådmannenforeslårat telefoniløsningenoppgradere slik at denkanbrukestil talevarslingi krisesituasjonerveddevideregåendeskolene.utbyggingenkandekkesinnenfor alleredebevilgedemidler til oppgraderingog utskiftingav trådløstnettog bredbåndsnett. Sammendrag Alvorlig vold påskolerkanbarei noengradforebygges.når førstenalvorlig voldsepisode inntrefferer raskog sikkervarslingavgjørendefor å begrenseomfangetav volden.et pålitelig talevarslingsanleggvil bidratil dette.derfor børalle skolerhaet talevarslingsanlegg. Bakgrunn og saksopplysninger Tidligerebehandling I eninterpellasjonfra VegardEllingsen tok hanoppom alarm- og talevarslingsanleggene i skolenevar påliteligei kritiske situasjoner,hvastatusfor disse anleggenevar,og om fylkeskommunenvil sikreat deskolenesomtrengerenoppgraderingav calling/alarmanleggene får dettegjort. Fylkesordførerenbesvarteinterpellasjonenmedat før det fatteset eventueltvedtakom å installeretalevarslingsanleggi alle klasserom,mådetleggesopp til enhelhetligberedskapsmessig vurderingav hvordanvarslingvedalvorligeskolehendelser bestkanskje.i eninterpellasjonfra AndreasHalse ble ogsåspørsmåletom sikkerhet i videregåendeskolertatt opp. Omberedskapi forbindelsemedekstremevoldshendelser Enrapportomallekjenteskoleskytingerfra USA viserat detdetsomkjennetegner skoleskytingeri storgrader ulikhetenebådei gjennomføringog gjerningsmennenesprofil. Forebyggingvil haeffekt, menalle potensiellegjerningsmennvil ikke kunnefangesopp.det børderforværeenberedskapfor begrenseomfangetav eventuelleepisoder.for å begrense omfangeter beredskapsplaner, treningav ledelsenog samarbeidmedpolitiet viktige elementer. Side 6

7 Det er av avgjørendebetydningrasktågi situasjonstilpasset informasjontil alle eleverog ansatte. Beredskapsplaner i Akershusfylkeskommuneomekstremvold Det ble gjennomførtenoverordnetrisiko- og sårbarhetsanalysefor Akershusfylkeskommunei 2006.Hendelsersomharkonsekvensersomer megeteller sværtalvorlig medhensyn til menneskeligeverdierog samtidiglite sannsynlig/usannsynlig ble vurderttil å væreskytedrama og storeepisodermedvold og slåsskamper.utviklingen denseneretid harvist at ogsåbomber kanværeentrussel.hver virksomhetharlagetsinelokalt tilpassedeplanerfor slike situasjoner. Rådfra myndigheterangåendebegrensningav ekstremvold Erfaringfra 22. juli-kommisjonen,politihøgskolen, utdanningsmyndigheteneog sikkerhetstjenesten i Norgeog USA pekerpåvesentligeproblemstillingerog muligeløsninger. Dersomdetskulleskjeenvoldsepisodeavstort omfangforeslårutdanningsdirektoratet bruk av brannalarm.beredskapstroppen, NorgesPolitihøgskoleog politidistriktenei Akershusfraråder pådetsterkesteå brukebrannalarmalene,dettefordi detfår alle personerut til et påforhånd kjent stedog eksponererdemfor voldsutøvere.politietsinstanserer av denoppfatningat et talevarsl ingsanleggvil kunnegi situasjonstilpassedemeldinger,noesomer av storbetydningi forbindelsemedenalvorlig voldsepisode.de flesteskoleskytingssituasjonerharværtoverpå mindreenn10 minutterutenpolitietsinngripen.meldingeneskvalitet oghurtigheter derfor avgjørendefor hvor stortomfangav situasjonenfår. Saksopplysningerog alternativer Informasjonkangis gjennomulike tekniskeløsninger: SMS-varsling, talevarslingknyttet til brannalarmanlegg, talevarslingvedbruk av IP-telefonieller vedå bruke nødnett. Alternativenevurderesi detfølgende. SMS-varsling Det er muligheteråvarslevia SMS.Et slikt systemer alleredei bruk i Akershus fylkeskommunefor varslingav datapersonellom driftsproblemer.det kanutvidesdersomdeter enønsketløsning.problemetmedenslik løsninger at detikke nåralle rasktpågrunnav at mobiltelefonerikke skal brukesnårundervisningpågår.et SMS-basertsystemkanværeet tillegg til et talebasertsystem. Talevarslingknyttettil brannalarmanlegg AFK eiendomfkf hargjennomførtenkartleggingav alle talevarslingsanleggog brannalarmanleggvedskolenehøsten2012.kartleggingenviserat ni skolerhar brannalarmanleggmedinnebyggettalevarslingog tre skolerhartalevarslingsanleggseparat.en fordel medopprustningav brannvarslingsanleggene er at disseanleggen er underlagtstrenge forskriftsmessigekrav og jevnlig kontroll, noesomgjør at funksjonenvil væresikret. De er dessutenseparateanleggutenomdatasystemene.dårlig funksjoneller sabotasjeav IT-systemet vil dermedikke rammeslike anlegg.brannvarslingsanleggen er sikretmedbatteri-backupfor at deogsåskalfungerevedstrømbrudd.oppgraderingav brannvarslingsanleggene vil dessuten haenselvstendigverdi.utrulling påalle skolerkangjøresi løpetav tre år. AFK eiendomfkf Side 7

8 anslårat enoppgraderingav brannalarmanleggene påderesterendeskolertil talevarslingsanlegg medmulighettil å gi meldingeri vil beløpesegtil 22,5mill. kr. inkludertmva. Talevarslingbasertpå eksisterendetelefoniløsning I løpetav 2013vil alle fylkeskommunensvirksomheterværekobletovertil detnye telefonisystemet.detteer et modernetelefonisystem(ip-basert)somogsåkanbenyttestil talevarsling. Systemeter basertpåinternasjonaletelefonistandardersomgjør detmulig å kobletil annet utstyr enntelefoner,f.eks.høyttalereog calling-apparater.somkablingbenyttesvanlig datakabling.ved våreskolerharvi trådløsenettsomstortsettdekkeralle rom,korridorerog fellesarealer(somgymsaler,verkstedhalleretc.). Forå oppnådetteer detinstallertca trådløseenheter.dettetrådløsenettetstårnåforanenomfattendeoppgraderinghvor alle trådløseenheterskalbyttesut innenskolestart2013/14.de nye enhetenehardatautgangfor å pluggepåytterligereenenhet,for eksempelenhøyttaler.ved åvelgedettealternativet,vil Akershusfylkeskommunekunnesparebetydeligeinstallasjonskostnader vedå installere trådløsenhetenesamtidigmedhøyttalerne. Fylkeskommunensdatanett(IP-nett)ansee somsværtviktig for alle vårevirksomheter,ikke minstskolene.nettetvil fra august2013væreoppgradertil høyerekapasitet, prioriteringav trafikkenslik at taletrafikkblir prioritert foranall annentrafikk, kontinuerligovervåking,samt strengerekrav til leverandørenvedfeilsituasjoner.det harentimesbatteri-backup.for ytterligereå sikreat anleggetvirker i tilfelle kriseeller feil, børmani tillegg til detnye optiske fibernettverketa i bruk eksisterendekobberkabler.det forhindrerat et bruddpåfiberkabler lammernettverket.det nye nettetvil gi høyoppetid og væreentrygg infrastrukturfor bruk til varsling.det er ogsåmulighetfor soneinndeltvarslinginnenforet skoleområde. Det er gjort enpilotinstallasjonav talevarslingsanleggbasertpåtelefonipåvestbyvideregående skole.basertpåerfaringenefra Vestby videregåendeskoleer detrimelig å gåut fra at tilstrekkeliggoddekningi fellesarealeroppnåsvedinstallere850høyttalerei tillegg til høyttaleresomer tilknyttet detrådløseenhetene(1.700)til sammeni Akershusfylkeskommunes skoler. Samtligetelefonapparater i detnyetelefonsystemetharhøyttaler.dissegir godlyd og sikrerdekningi alle rom hvor deter entelefon.dennedekningenkommeri tillegg til de dedikertehøyttalerne. I forbindelsemedutbyggingav trådløstnettog bredbåndsnetter dettestetut høyttaleresomgjør detenkeltå kobledissetil samtidigmedat maninstallerernye trådløseaksesspunkter. Ved å kobletil ekstrahøyttaleresamtidigmedat trådløseaksesspunkter installeresvil enfå enraskog effektiv installering.merkostnadenevedinstalleringvil begrensesog løsningenkanværepå plasstil skoleåret2013/14 i august2013. Skolersomharbrannanleggmedtalevarslingvil fortsattbenyttedenneløsningen.det er sattav midler til dekningav bredbåndsløsning, telefoni og trådløstnett. Anbudviseratkostnadenefor dissetiltakeneblir lavereenntidligereforutsatt. SomstorkundeharAkershusfylkeskommuneoppnåddsterktrabattertepriseri forholdtil veiledende.dettekombinertmedat vi får eneffektiv installasjonvedå gjøredettesamlet,gjør at tiltaket gjennomføresinnenforrammenesomalleredeer bevilget. Varslingbasertpå nødnettet Direktoratetfor nødkommunikasjonharikke utredetom deter aktueltå brukenødnettetil varslingav hendelseri skolen.hvis nødnettetblir åpnetfor slik bruk vil hverenkeltlærerkunne utstyresmedenhåndholdtenhettilsvarendeenmobiltelefonsombringesmedtil hvertime. Dettegir mulighettil toveiskommunikasjon, noesomkanværeenfordeli enkrisesituasjon. Det åpnerimidlertid ogsåfor å truefram falskebeskjedertil skolensledelsehvis deter en Side 8

9 trusselsituasjon.terminalerknyttet til nødnettethardenfordel at detgir direktesambandmed nødetatene(politi, brannvesen,ambulanse).kostnadknyttet til dettealternativeter: mill. kr. inkl. mva.for terminaler.i tillegg kommer7-30mill. kr.i årligekostnaderavhengigavtype abonnementer.opplæringog utskifting av terminaleretterenvisstid kommerogsåi tillegg. Fylkesrådmannensanbefalinger Det er ikke fastsattenstandardfor hvasomer entilstrekkeliggodløsningfor varslingvedkriser verkenfra politi eller utdanningsmyndigheter.minimumsstandardener mulighettil å gi beskjed raskttil alle i skolenslokalerog utearealer.alle løsninger,unntattsms-varsling,ivaretardette behovet. Det mestomfattendealternativet,bruk av nødnettet,krevermyeadministrasjonog gir en komplisertløsningsomkanforsinkeenmeldingi enstressendesituasjon.ved å velgedenne løsningeninnførervi samtidiget sikkerhetsnivåi vårevirksomheterpålinje meddesikreste stedenefor klientbehandlingi sosialetjenesterog psykiatrienblantalminneligskoleungdom. Akershusfylkeskommuneønskerikke detmentalefokusetom mulighetfor voldssituasjoner somfølgermedalarmerkun for dennetypenhendelser. Talevarslingvia telefonisystemetgir entekniskgodog robustløsningsomkangjennomføres rasktog effektivt. Fordelenmedsatsingpåtalevarslingbasertpåtelefonisystemet,er at systemet ogsåkanbenyttestil varslingav andrehendelserennrenekriser.detteer etterspurtvedflere skoler. Fylkesrådmannengårderforinn for talevarslingssystembasertpåtelefonisystemet.en gjennomføringav dettealternativetvil gi effektiv implementeringsammenlignetmedde andre alternativenevedat installasjonenblir endel av installasjonav nye datakablersomskalvære ferdig til skolestart2013.talevarslingvil dainnenaugust2013innført i alle Akershus fylkeskommuneskoler. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler:OddViggo Nilsen Utrykte vedlegg: 1. Rapportfra SecretServiceog Utdanningsdepartementet i USA, om forebyggingav skoleskyting. (Thefinal reportandfindingsof thesafeschoolinitiative: Implicationsfor thepreventionof schoolattacksin theunitedstates.secretserviceandunitedstates Departmentof Education,Washington,D.C.,May 2002) 2. Rapportfra 22.julikommisjonenNOU 2012:14 3. Utdanningsdirektoratet. Veilederfor skolensmøtemedtruslerom vold. Internettartikkel Side 9

10 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 15/13 Hovedutvalgfor utdanningog kompetanse Klagebehandlingav karakterer for skoleåret Innstilling Sakentastil orientering. Sammendrag Fylkesrådmannenleggermeddettefram enoversiktoverbehandlingav klagerpå standpunktkarakterer, praktisk,muntlig og muntlig-praktiskeksamenog lokalt gitt skriftlig eksamenfor skoleåret Antall klagerpåstandpunktkarakterer harsunketmed17,8% fra 304i 2011til 250i Andel medholdi 2012ligger på57,6% mot 69,1% i Antall klagerpåmuntlig,muntlig-praktiskog praktiskeksamenhargåttnoeoppi 2012 sammenlignetmed2011 (fra 20 i 2011til 28 i 2012).Antall medholdi slike klagerharvært lavt desisteårene. Antall klagerpåskriftlig lokalt gitt eksamener nestenfordobletsideni fjor (fra 56 i 2011til 105 i 2012).Størsteandelav klagerneer fra privatisterog praksiskandidater. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestingetvedtoki FT-sak13/97at hovedutvalgetfor utdanningog kompetanseskullefå en årlig oversiktoverklagebehandlingenpåstandpunktkarakterer, lokalt gitt praktisk,muntlig og muntlig-praktiskeksamensamtskriftlig lokalt gitt eksamen.malensomligger til grunnfor oversikten,er omtrentdensammesomtidligereår.det er et mål å kunnesammenligneresultater i klagebehandlingenfra år til år. Grunnlagsdokumenter Grunnlagfor klagebehandlingener forskrift til opplæringslovenkapitel3 Individuell vurdering i grunnskolenog vidaregåandeopplæring og kapitel5 Klage på vurdering. Side 10

11 Klagenemndafor karakterer Klageinstanserfylkestingetellerdenfylkestingetbemyndiger,jf. forskrift til opplæringsloven kapittel5. Fylkestingetvedtoki møte ,saknr. 18/08,å oppretteenegenklagenemnd for behandlingav slike klager.klagenemndafor karaktererbestårperdagsdatoav fem medlemmerog tre varamedlemmerfra fylkesadministrasjonen(jf. FT-sak14/10). Klagenemndasmandat Av forskrift til opplæringslovenkapittel5 følgerat klageinstansenkun skalvurderedeformelle sidenevedkarakterfastsettingen. Klagenemndaharhjemmeltil å vurdereom karakterfastsettelsener foretatti trådmedbestemmelsene i forskrift til opplæringsloven (jf. 5-12). I vurderingenavklagerpåpraktisk,muntlig ogmuntlig-praktiskeksamener det baredeformellesidenevedforberedelseneog gjennomføringenav eksamensomkanvurderes av klageinstansen(jf. 5-10). Klagerpålokalt gitt skriftlig eksamenbehandlesikke av klagenemndafor karakterer.skolene skalsendeslikeklagertil fylkesrådmannensomoppretteregneklagenemnderbeståendeav to faglærerei deaktuellefagene.disseskalvurdereom karakterener urimelig i forhold til eksamensprestasjonen. Finnerklagenemnd at karakterener urimelig i forholdtil eksamensprestasjonen, setterklagenemndany karakter(jf. 5-9). Klagefrister Skolenefår skriftlig informasjonom aktuelleklageprosedyrer og klagefristerom våren. Informasjonenligger ogsåtilgjengeligpåakershusfylkeskommunesnettsider. Klagenemndafor karaktererbehandletfør sommeren2012kun klagerpåstandpunktkarakterer fra eleveri studieforberedendeutdanningsprogram,vg3 og påbyggingtil generell studiekompetanse. Dettegjøresav hensyn til eleversomharsøktuniversitet/høgskole. Klagefristenvar satttil 15. juni 2012.Klageneblir ferdigbehandletfør innsendingsfristav eventueltendretvitnemåltil Samordnaopptak. Alle skoleneharplikt til å leggetil rettefor at slike klagerkansendestil hurtigbehandling. Klagenemndafor karaktererbehandlet63 klagerfør sommeren2012.ved tilsvarende hurtigklagebehandlingi 2011ble 100klagerbehandlet. Innsendingsfristfor øvrigeklagerpåstandpunkt,praktisk,muntlig og muntlig-praktiskeksamen var 31. august2012. Side 11

12 Klagebehandlingen2012 Klagerpåstandpunktkarakter I 2012ble detregistrert250klagerpåstandpunktkarakter.detteer ennedgangi antallklagerpå standpunktkarakterpå17,8% i forhold til 2011.Klagenemndagamedholdi 144klager.Andel medholdi 2012ligger på57,6% mot 69,1% i I klagerpåstandpunktkarakterderklagenemndafor karaktererhargitt medhold,ble sakeni henholdtil forskrift til opplæringsloven 5-12sendttilbaketil skolenfornyvurdering.rektor avgjøri samrådmedfaglærerom karakterenskalendres.av 144medholdble 73 karakterer endret. Figurennedenforviserantallklagerpåstandpunkt,hvor mangeav dissesomfikk medholdi klagenemndaog endretkaraktervedrektorog faglæreri 2010,2011og Antall klager standpunkt Antall medhold Endret karakter Side 12

13 Tabellennedenforgir enoversiktoverklagebehandlingenpåhverskole: Skole Sum klager Medhold Endret karakter Sum klager Medhold Endret karakter Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Sandvika Valler Drømtorp Frogn Nesodden RoaldAmundsen Ski Vestby Ås Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Kjelle Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Mailand Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nannestad Nes Totalt Side 13

14 Tabellennedenforviseroversiktoverhvilke fag deter flest klageri. Fageneer rangertetter antallklager Fag Antall klager Medhold Norsk hovedmål Norskmuntlig 16 9 Norsksidemål 13 6 Kroppsøving Engelsk 17 9 Matematikk 16 7 Naturfag Samfunnsfag Historie 14 8 Religion/etikk 12 5 Spansk 8 4 Markedsføring/ ledelse Fag Antall klager Medhold Norsk hovedmål Norskmuntlig Norsksidemål 9 3 Kroppsøving Historie Religionog etikk Matematikk Naturfag Samfunnsfag 13 9 Engelsk 13 6 Geografi 9 9 Fransk 6 3 Klagerpåstandpunktkarakter fordelt påregioner Region Sum Sum Sum Sum Klager Medhold Endret Klager Sum Medhold Sum Endret karakter karakter Vest Follo Romerike Totalt Klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen Antall klagerpåmuntlig,muntlig-praktiskog praktiskeksamenhargåttnoeoppi 2012 sammenlignetmed2011.antall medholdi slike klagerharværtmegetlavt desisteårene,men hargåttoppnoei Tabellenviserantallklagerog hvor mangeav dissesomharfått medholdfordelt påregioner Region Sum Medhold Sum Medhold klager klager Vest Follo Romerike Totalt Eleverog privatistersomfår medholdi klagen,gis anledningtil å gåopptil ny eksamensåsnart detlar seggjøre.denopprinneligekarakterenannulleres.dersomeleverharværtoppetil eksameni trekkfag,skalfagettrekkespånytt (jf i forskrift til opplæringsloven). Side 14

15 Klager på lokalt gitt skriftlig eksamen/sentraltgitt eksamenmed lokal sensur Tabellennedenforviserresultateneav klagebehandlingen: Elever Privatister og praksiskandidater Elever Privatister og praksiskandidater Hevet Opprettholdt Senket Antall klager Antall klagerpåskriftlig lokalt gitt eksamener nestenfordobletsideni fjor. Størsteandelav klagerneer fra privatister/praksiskandidater. Det var mangeklagesakeri barnog ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget. Fylkesrådmannenskommentarer Klager på standpunktkarakter Totalt antallklagerpåstandpunktkarakterhari 2012gåttnedmed17,8%. Siden2009harantall klagergåttnedmedmerenn50 % (594i 2009mot 250i 2012). I devideregåendeskolenei Akershussettesdetomtrent150000standpunktkaraktererhvertår. Ut i fra dettetallet utgjørantallklagerdermedunder0,2%. Setti detteperspektiveter detsvært få klager.i og medat eleverharrett i følgelovverkettil å klagepåstandpunktkarakterer vil en alltid måtteregnemedklager.bedreinformasjonom klageadgangog klageprosedyrer fra skolenesammenmedelev- og lærlingsombudetsarbeidog elevrådet sterkeengasjementpå skoleneharogsåbidratttil at eleverer blitt meroppmerksommepåsinerettigheternårdet gjeldermedvirkning knyttet til læringsmiljø/vurderingsarbeidog klagemuligheter. Nedgangeni antallklagerkanbety at flere eleverharfått envurderingdeoppleversommer rettferdigi forhold til sineprestasjoner.elevenehargjennomvurderingsarbeidet, herunder underveisvurdering,blitt merekjent medmålenefor opplæringenog hvasomvektleggesi vurderingenav sin kompetanse. Andel vedtakom medholdi klagerpåstandpunktkarakterhari 2012pånytt hattennedgang sammenlignetmedtidligereår.dettekanværeetuttrykk for at lærerneharredegjorttydelige for hvasomligger til grunnfor deresvurderinger. Klagenemndasvurderinger Ved fastsettingav standpunktkarakterutøverlærerenet faglig skjønn.dettefagligeskjønnetmå imidlertid utøvesog begrunnesi samsvarmedog innenforderammenesomfølgerav forskrift til opplæringslovenog Læreplanverketfor Kunnskapsløftet(LK06). Ved klagepåstandpunktkaraktermåfaglærergi enbegrunnelsefor karakterensomviserat gjeldendebestemmelser for karaktersetting er fulgt. For at klageinstansenskalkunneta stilling til om reglenefaktisk er fulgt, måbegrunnelsengi tilstrekkeliginformasjonom hvordan vurderingenav elevenskompetans er gjort. Detfagligeskjønneterikke gjenstandfor overprøving,klageinstansentar derforikke stilling til om denkarakterensomer satter i samsvar medelevenskompetanse. Side 15

16 Vi vil herredegjørefor noenav dekrav klagenemndafor karaktereri Akershusstiller til begrunnelsenfor standpunktkarakterer: Er vurderingsgrunnlaget bredt nok? Det mågåfram at eleveneer vurderti forhold til kompetansemålene i Læreplanverketfor Kunnskapsløftet.Standpunktkarakterenmåbaserespået bredtvurderingsgrunnlagsomsamlet viserkompetansenelevenhari faget,jf. forskrift til opplæringsloven 3-3 og Begrunnelsenmåviseat vurderingsgrunnlaget hartilstrekkeligbreddeut fra kompetansemålene for faget.faglærerskalsålangtråder skaffetilstrekkeliggrunnlagfor å vurderekompetansentil elevenselvom høyt fraværellerandresærligegrunnerkangjøre vurderingvanskelig. Er beskrivelsenav elevenskompetansekonkret? Det måframgåat elevenskompetans er vurdertkonkretoppmot kompetansemålene i faget. Det er ikke tilstrekkeligå visetil karaktererelevenharfått underveisi opplæringen.generelle vendingersomfor eksempel middelsgradavmåloppnåelse gir hellerikke alenegodnok beskrivelseav elevenssluttkompetanse. Er den konkrete beskrivelsenav elevenskompetanserelatert til læreplanenskompetansemål? Den konkretebeskrivelsenav elevenskompetansemåværerelaterttil læreplanens kompetansemål. Det skalikke tashensyn til utenforliggendeforhold. Utenforliggendeforhold kanværeelevens forutsetninger,fraværeller forhold knyttet til ordeneller atferd. Grunnleggendeferdighetermåikke brukessomselvstendigvurderingsgrunnlag.grunnleggende ferdigheteri fag er integrerti kompetansemålenederdebidrartil utviklingenav fagkompetanse. Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering Underveis- og sluttvurderingharulike formål. Underveisvurderinger vurderingfor ogav læring,menssluttvurderinger vurderingav læring.underveisvurderingenskalbrukessom redskapi læreprosessenog somgrunnlagfor tilpassetopplæring.denskalbidratil at eleven økerkompetansensin i fag. Standpunktkarakterer sluttvurderingog skalgi informasjonom kompetansentil elevenved avslutningav opplæringen.standpunktkarakterenskalikke værenoe gjennomsnitt av tidligere karakterer,menskalrelaterestil elevenskompetansei fagetpådettidspunktet standpunktkarakteren fastsettes. Medhold i klage Klagenemndafor karaktererhari hovedsakgitt medholdi klagernårfaglærersredegjørels er mangelfull.mangelfulleredegjørelserfra faglæreranserklagenemndasomenformell feil fra skolenssideog gir derformedholdi slike tilfeller: Grunnlagetfor faglærersvurderinger kompetansemålene i læreplanenfor gjeldendefag slik de er fastsatti læreplanverketfor Kunnskapsløftet.Klagenemndaharmerketsegat dealler fleste redegjørelsenefra faglærernetar utgangspunkti elevensmåloppnåelse,menderdetble gitt medholdi klagenbeskriverikke faglæreri tilstrekkeliggradpåhvilket grunnlagkarakterener fastsatteller faglærertrekkerinn ikke-fagligeforhold i bedømmelsen.eksemplerpåbakgrunn for gitt medhold: - redegjørelsenmanglerdenkonkretebeskrivelsenav elevenskompetansesettoppmot Side 16

17 målenei faget. - konkretbeskrivelseav kompetanseblir knyttet til for få kompetansemål, dvs.at detikke er vist at vurderingsgrunnlaget bredtnok. - opplistingav kompetansemålmedenredegjørelsesombegrensersegtil enangivelseav ingen/lav/middels/høymåloppnåelse til detenkeltekompetansemål utenkonkret beskrivelse. - mangelpå underveisvurdering. - faglærervektleggerelevensinnsatseller høyt fraværsombegrunnelsefor karakteren. Fylkesrådmannenserat flere skolerhartatt grepfor å få enbedrevurderingspraksis. Faglærernesredegjørelseharjevnt overblitt bedre,selvom detennåer et forbedringspotensiale pådetteområdet. Veiledning av skoler Fylkesrådmannenvil fortsetteå følgeoppskolenessaksbehandlingav klager.denenkelte faglærerskalhagrundigkjennskaptil detregelverketsomgjelderfor fastsettingav og klagepå standpunktkarakter. Videreer detviktig at skolenvedrektorfølgeroppat forskriftens bestemmelser følgesav faglærervedvurderingog fastsettelseav karakterer. Fylkesrådmannenvil fortsattbesøkeskolerfor å haendialogog oppfølgingav skolens saksbehandlingav klager. Fylkesrådmannenhardesisteåreneutarbeidetenegenveiledningtil faglærereom deformelle krav somstillestil begrunnelsefor standpunktkarakter. Videreer detutarbeidetinformasjontil skolenesomgir enoversiktoverregelverkog rutinervedklagebehandlingen. I tillegg til dette foreliggerdetenegenorienteringtil eleverog foresatteom rettentil å klagepåkarakterer.all denneinformasjonener tilgjengeligpåakershusfylkeskommunesnettsider. Oslo Tron Bamrud Saksbehandler Ulrike Sandø Avdeling for videregåendeopplæring Side 17

18 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 16/13 Hovedutvalgfor utdanningog kompetanse Oppfølging av tilstandsrapport for videregåendeopplæring Innstilling Redegjørelsentastil orientering Bakgrunn og saksopplysninger Ved behandlingav «Tilstandsrapportfor videregåendeopplæringi Akershus,skoleåret »i fylkestinget19. november2012,ble følgendevedtakfattet:«videregåendeskolermed vesentligtilbakegangi fullført og beståttbesomenredegjørelsetil avvikene.» Fylkesrådmannenhartatt utgangspunkti deskolenesomharhattennedgangi andelsomhar fullført og beståttpå4 prosentpoengellermer. Skolenedetteangårer Bjertnes,Bleiker, Nesodden,RoaldAmundsenog Valler videregåendeskoler.disseskoleneer bedtom å redegjørefor årsaktil resultateneog hvilke tiltak skoleneharsatti gangfor å forbedre resultatenedetteskoleåret.skolenesredegjørels er gjengitti vedlegget. Skolenerapportererom ulike årsakertil nedgangi resultatenesamtmangegodetiltak somer iverksattdetteskoleåret. Oslo, Tron Bamrud Saksbehandler: JorunnLajord Vedlegg: Skolenesredegjørelsefor resultater Side 18

19 Vedlegg:Skolenesredegjørelsefor resultater Forkortelsersomer brukt i skolenesredegjørelserer forklart her. Utdanningsprogram: ID Idrettsfag ST Studiespesialisering PB Påbyggingtil generellstudiekompetanse DH Designog håndverk HS Helse- og oppvekstfag MK Medierog kommunikasjon Trinn: Vg1 Videregåendetrinn 1 Vg2 Videregåendetrinn 2 Vg3 Videregåendetrinn 3 Karakter: IV Ikke vurdert IM Ikke møtt Andre forkortelser: PPT Pedagogisk-psykologisktjeneste OT Oppfølgingstjeneste ITL Læringsplattformenitslearning Redegjørelsefor resultater ,Bjertnes videregåendeskole Resultatenemålt i fullført ogbeståttvåren2012er 74 prosent, entilbakegangfra 81 prosent fra våren2011.målet for skoleåretvar 80 prosentfullført og bestått. Mulige årsaker til tilbakegang i fullført og bestått Vi finner noenpunktervi tror kanværemedpåå forklareresultatene. 1. Vg3 kullet haddelavt karaktersnittinn i videregåendeskole.helekullet var pregetav dårligerearbeidsvaner,dårligereoppmøteog langsommereprogresjonenntidligerekull. Selvom skolensatteinn mangetiltak i løpetav detre årene,haddedetikke tilstrekkelig effekt. 2. Da Vg3 ST-kullet gikk i Vg1 og Vg2 var detflere eleversomhaddespesialundervisning, blantanneti 2. fremmedspråkogmatematikk(elevmeddyskalkuli), samtto elevermed Asperger.En elevsluttetog begyntepåtilrettelagtopplæring.det er uvanligmedelever medsåstoretilretteleggingsbehovpåstudiespesialisering. 3. Alle somønskerå gåpåbjertneskommerinn. Vi er opptattav å væreenskolefor alle, ogsådealler svakeste.i dettekullet var detrelativt mangesvakeeleverogsåpåst, mens sværtsvakeelevertidligereharvalgt yrkesfagligeutdanningsprogrammer. Vi harsettden sammetendenseni påfølgendeår også,menvi vet ikke årsakenetil at såsvakeelever velgerst. Side 19

20 4. Vi fikk to Vg3 PB klasserdetteåret,mot tidligereen.alle somsøktekom inn, og i tillegg ble elevertatt inn hosossmedlangreiseveiog lav motivasjonfor å ta påbygging. 5. Vi fikk tre Vg1-klasseri HS,mot tidligereto. Ogsåherkom mangeelevermedlang reiseveiog HS somsisteønskeinn. Det vistesegå værevanskeligå økedisseelevenes motivasjonfor skolegangnok til at defullførte og bestod. 6. I løpetav førsteklassesluttetnoeneleverpåst hososs,og mangedro til utlandeti vg2, slik at defire Vg1 klassenepåst ble slåttsammentil tre klasseri Vg2 og Vg3 fordi elevtallet var for lite til fire klasser.det medførteendel usikkerhetog nye «bli-kjentrunder»førstehalvårav Vg2, slik at læringstrykket kanhablitt lavereenperiode. 7. Eleverslutteravulike årsaker.vi kjennerbegrunnelsentil alleelevenevåresomhar sluttet,og deresbegrunnelsefor å slutte.de flestegjør et bevisstvalg, og gåroveri noe annet,somer meningsfylt for dendetgjelder. 8. Flereog flere ungdommerer for syke til å fullføre videregåendeopplæring.vi hari flere år hattelevermedalvorlige spiseforstyrrelser,me, alvorligepsykiskelidelser(bipolare lidelser,schizofreni,alvorlig depresjon),og skolevegringsomhindrerelevenei å fullføre utdanning.noenav disseslutter,noenav disseprøverå fullføre, menmislykkesog får enteniv eller 1. Selvom vi motivererfor å planleggeutdanningsløpetoverflere år, med redusertfagkretsog mye tilrettelegging,er detikke alltid elevenvelgerdenneløsningen,i tillegg er detteenelevgruppesommåprioriterehelsensin framfor skolen.vi sermed bekymringat denneelevgruppaøker. 9. Dettekullet (Vg3) opplevdemedeleversombegikkselvmordtre ganger.det er mye i en elevgruppepådrøyt 110personerderalle kjenneralle. Det førstevar i 10. klassepå bygdasstørsteungdomsskole,detandrevar enelevi septemberdakullet gikk i Vg1, og detsisteenelevi april i Vg3. Særligdetsisteselvmordetvar medpåå prege avgangssemesteret for mangeelever,fordi detvar ei jentesommangekjenteog alle på skolenkjentetil gjennomsynlige angstanfall alle tre årenehunvar elevhososs.mange elevermistetfokusetpåskolearbeidetdadetskjedde,og tidenetterpåvar tungfor mange. Tiltak skolenhar satt i verk eller kommer til å settei verk Vi hardetteskoleåretinnført ny rutinefor oppfølging av fravær.ved fire dagerseller fire gangersfraværskalfaglærer/kontaktlærer kontakteelevenog hjemmet.det er nedfelt skriftlige rutinerfor videreoppfølgingav fravær.fraværsrutinener utarbeideti samarbeidmedkvalitetsforumnedreromerikeog Nittedalkommune. Skolenhartre læreresomer pedagogiskeveilederei 20 prosent, i tillegg til rådgiverne. Nesteår vil vi brukemerressursertil dette.disseharblantannetsomoppgaveå følgeopp eleversomsliter medå kommepåskolen,somståri farefor å slutteeller somsliter med sosialerelasjoner.kontaktlærerne,veilederneog rådgivernefølgeroppeleversomståri farefor å ikke bestå. Skolenharhatt10-12 lærerepåny Giv-kurs,og senderflere pådekommendekursene.vi tror at dennesatsningenskal hjelpelærerneå tilretteleggeundervisningenslik at flere eleverbestår. Vi skaltilby intensivkursi skriving,lesingog nynorskfor PB-elever,og søkermidler til dette. Vi skaltilby intensivkursi matematikkfor PB-elevene,og søkermidlertil dette. Side 20

21 Vi skalla Vg2 yrkesfageleversomharvalgt påbygg somførstevalghospitereei ukepå påbygging,slik at deerbedreforberedtpådetdegårtil. DesomharsøktPB av våreegne Vg2 yrkesfageleverog trengerdet,vil få tilbud om et forkurs i matematikki juni. Vi haropprettetressursverkstedfor eleveri Vg1 og Vg2 yrkesfag. Detteerettilbud i norsk,engelskog matematikk.dettevil fortsettenesteår. Vg2 yrkesfag-eleverharall undervisningi fellesfagenelagt paralleltpåtimeplanen,slik at elevenevedbehovkan forlateundervisningenog oppsøkelærerpåressursverkstedsomhjelperelevenvidereder hun/haner.tilbudeter for bådesterkeog svakeelever,og elevenslærergodkjennerat elevenbenytter ordningen.ressursverkstedlær erentilbyr undervisningetternygivmetodikk,og spesiallagerulike kurs,for eksempeli lesingeller regning,og inviterer eleverinn. Vi tilbyr lesestrategikursfor eleverpå yrkesfagvg2 og Vg1. Etterengjennomgangav halvårsvurderingeneservi at enstorandelelevermanglervurderingeller harfått karakteren1 i norskog/ellerengelsk.vi oppretternåenegengruppefor desommangler vurdering.lærervil lageenplanfor enintensivperiodefor dennegruppa.kursetskal væreobligatoriskfor eleversomharfått IV til halvårsvurdering,menvalgfritt for desom harfått karakteren1. Målet er at dennegruppenskalfå undervisningtilpassetsitt behov. Tiltaket settesi verk for at flest mulig av desomharfått IV førstetermin,skalfullføre og bestå. Vg3 ST-eleversomståri farefor å få 1 eller IV får tett oppfølgingav lærerog veileder. Eleversomhar1 (eller 2) i førstehalvårvil få tilbud om tilretteleggingog støtte.elever mediv pgafraværfår mulighettil å velgeseginn igjen i undervisningengjennomekstra oppfølgingav veileder. Gjennomenomorganiseringav ledelsenetteranbefalingenei «Mertid til detsomgjelder» vil vi kommendeår få enledertil, og avdelingsledernevil kunnefølgeopplærerneog elevenetettere.skolenvil pålengresikt initiere enevalueringav vår praksisvedrørende eleversfravær,motivasjonog mulighetertil å fullføre og bestå.vi vil ogsåundersøkehva skolermedlignendeelevgruppegjør for å lykkes.vi vil fortsetteå arbeidemedvår felles holdningtil elever.skolensveiledning,krav til frammøteog vurderingspraksiser i utvikling. Vi harvurdertå startemedskolevandring,og vil initiere dettenårdennye ledelsener påplass.likesåvil vi skapeflere møteplassermellomeleverog lærere,slik at elevenekanfå endatettereoppfølging. Bjertnesharalltid hattsomholdningat deter plasstil alle eleverhososs.gjennom møysommeligarbeidharvi greiddå få enhåndfullav deidentifisertepotensielle slutterenegjennomvideregåendeskole.hver enkelter enseier. Bjertnesharenutfordrendeelevgruppe,og myevilje til åhjelpeallegjennomskolen.vi har flotte elever;verdifulle menneskerog godebidragsyterei vårt skolemiljø.vi harhøye forventningertil elevenevåre,og menerdetiltakenevi nåharinitiert skalføretil bedre fullført og beståttprosent. RunaLie Berg rektor Side 21

22 Vedlegg: Statistikk våren 2012 Antall elevermed stryk og IV og IM i standpunkt og til eksamenvåren 2012 Statistikk våren 2012 PåVg2 yrkesfagfullførte ogbesto50av 66elever,dvs75 prosent. Det var imidlertid store forskjellermellomutdanningsprogrammene. Deter få eleversomstryker,problemetherer at elevenesluttermidt i skoleåret.i Vg2 HS sluttetfire eleveri helsefagarbeiderog enelevi barne- og ungdomsarbeid,og fire eleverslutteti Vg2 salgserviceog sikkerhet.med bareen eller to klasserpr utdanningsprogram, blir detstoreutslagpåprosenttallet.vi kjenner årsakenetil at elevenesluttet,og for flertallet var detengodbeslutning,ettersomsykdom eller mangelpåmotivasjonog innsats(selvmedtett oppfølgingfra skolen)kanskjeville, hvis dehaddefullført, resulterti IV eller stryk. I Vg3 påbygningtil generellstudiekompetansevar det34 av 53 eleversomfullførte og bestod.sju eleverslutteti løpetav året.i påbygninger resultatetpå52 prosentfullført og bestått.det er dessverr et bekymringsfullt lavt tall. De flesteav påbygningselevenestårløpet ut, menfår enteniv eller stryk. PåVg3 ST var det56 av 86 eleversomfullførte og bestod,altså65 prosent. (Etterklageog ny eksamener tallet 62 av 86, dvs72 prosent). Tre eleverslutteti løpetav året.vg3 ST gir også særskiltgrunntil bekymring,i 2011fullførte ogbestod80prosent. De flesteav elevenei Vg3 ST stårogsåløpetut, menfår enteniv ellerstryk. Det er i hovedsakbokmål,sidemålog matematikksomer utfordringenfor eleveri 3STog 3PB.Vedleggviserhvilke fag elevenestrøki og/ellerikke fullførte. Elever somsluttet 37 eleverslutteti løpetav året,av 537totalt, dvs6,7 prosent. 10 eleverbyttet skole,enelev flyttet ut av fylket, enhaddefått relevantarbeid.de resterend elevene(4,5prosent) oppgir følgendeårsaker:stortfravær:1, Fagvansker:3, Personligeårsaker/sykdom:4, Skolelei/manglendemotivasjon:12, Annen Frafallsårsak:5. Side 22

23 Vedlegg2: Standpunktkarakterer: antall eleverpr klassemed karakter 1 og IV 3PBA 3PBB 3STA 3STB 3STC Historie 2 4 Kroppsøving Matematikk2P-Y 4 9 Naturfag 1 4 Norskhovedm Norsksidem 2 2 Norskmuntl 3 3 Rettslære1 1 1 Samf.engskr 1 Samf.engmunt Kom/kult 1 1 Infotek 1 Int.engskr 1 Int engmuntl 1 Toppidrett 1 2 Fysikk 2 1 Biologi 2 1 Kjemi2 1 MatemR2 1 1 MatemS Religion 2 Eksamenskarakterer: antall eleverpr klassemed karakter 1 og IM 3PBA 3PBB 3STA 3STB 3STC Matematikk2P-Y skr 5 6 Matematikk2P-Y munt 1 1 Norskhovedm Norsksidem 2 4 Norskmuntl Int engmunt 1 Fysikk Kjemi 2 1 Kom/kultur1 1 MatematikkS2 2 MatematikkR2 Politikk og menn. 2 2 Økonomiog led. 1 Samf.Engskr Historie/filosofi 1 Biologi 2 1 Medieog info. 2 1 Side 23

24 Redegjørelsefor resultatene ,bleiker videregåendeskole Andeleneleversomfullførte og bestovedbleiker videregåendeskolei var 65,7 prosent, noesomvar ennedgangpå4,6 prosentpoengfra 70, 3 prosenti Noenav årsakenetil nedgangener somfølger: Elektrofag,sommedsine64 eleverper ,utgjordeenstordel av elevene, haddevesentligsvakereresultaterennvanlig, medentilbakegangfra 89,1prosent fullført og beståtti til 73,4prosenti Detteskyldesnoki storgrad det faktumat detvar storforskjell påandeleneleversomble tatt inn medkritisk kompetanse,dvs.under3,0i gjennomsnitt.i var detpåbleiker bare9,1 prosentelektroelevermedkritisk kompetanse, i var det33,3prosent. Vi haddeennedgangi andeleleverpåallmennfagligpåbygningskurssomfullførte og besto,fra 44,6til 41,1.Ikke såmangeprosentpoengsnedgang,mendetmerkesfordi vi hersnakkerom nærmere60 elever. Genereltvar detenhøyereandelav elevenevedskolensomgikk inn i skoleåretmed kritisk kompetansei vs : 21,1prosentvs.18,6prosent Vi følgerelevenesværttett og blir stadigbedrepåsystematiskelevoppfølging(ikomodellen).skolenprioritererfølgendei sitt arbeidfor å forbedreresultatene: Fortsatttydelig ledelsemedfokuspåfullført og beståttog positiv karakterutvikling Skolevandringmedledelseknyttet oppmot skolenskjernevirksomhet,elevenes læringsarbeid Fire milepæleri åretfor egenvurdering,elevsamtalerog karakterer Grundigfraværsoppfølgingav eleveneog revidertrutinefor oppfølgingav fravær: Lærerneer tett påelevene,og detavholdesregelmessigeklasseteammøtermedvekt påfraværssituasjonen Arbeidetmedvurderingfor læring(fokuspåegenvurdering,godefremovermeldinger og hverandrevurdering) Klasseledelse(kompetanseutviklingi samarbeidmedhøgskoleni Lillehammer) Kilder: AFKs tallmateriale,puls TerjeBentzen rektor Redegjørelsefor resultater ,Nesoddenvideregåendeskole Årsaker til ikke fullført og bestått. Det visersegat Vg2-kullet i skoleåret harhattlaverefullført- ogbeståttprosentenn tidligereår. Detteharikke værthelt uventetfor skolen,fordi disseeleveneharværtet krevendeelevkull somvar kjent fra grunnskolen.her hardetværtmangeelevermedulike problemersomfår konsekvenserfor skolegangenderes. Side 24

25 Vi harnågåttinn i tallmaterialetfor å sepåårsakene,og deter et sammensattbilde. Elevene somikke fullfører og bestårer elevervi alleredekjennergodttil gjennomarbeidi tverrfaglig teamog tilretteleggingssituasjoner, og somalt i erfaringsoverføringsmøter med ungdomsskolenavdekkerekstratiltak. Det visersegat deter et visstantalleleversomikke fullfører pågrunnav sykdom.ofte tilretteleggesdettevedutvidetløp,og selvom deikke bestårinneværendeår, gjennomførerdesin utdanningoverenlengretidsperiode.det er også eleversomharsåutfordrendehjemmesituasjonat deikke møterpåskoleni tilstrekkeliggrad, slik at skolenentenmanglervurderingsgrunnlagtil å settekarakter,eller at eleveneer sålite til stedeat deikke tilegnersegtilstrekkeligkompetansetil å beståfaget.det er ogsåelever medrusproblematikk.vi kjennertil elevene,deer meldtinn i vårt hjelpeapparat,menklarer allikevel ikke gjennomføreskolegangensin. Spesieltfor skoleåret vardetogsåatengruppeeleverstrøki matematikkr1bådetil standpunktog eksamen.eleveneønsketikke faglig hjelp fordi dehaddebestemtsegfor å bytte til matematikks1senti åretog ta fagetsomprivatisthøsten2012. Andreeleverigjen bestårikke skoleåretpågrunnav feilvalg. De velgerå gåst til trossfor at deer forsøktveiledetinn i et annetutdanningsprogram.når detgjeldervg3 påbygning, kommerendel av elevenetil skolenmedikke beståtti ett eller flere fag fra andreskoler. Eleveri disseklasseneharofte ikke kapasitetil å ta oppigjen tidligerefag samtidigsomde skalgjennomføreordinærtstudieløp. Tiltak for å bedre resultatet dette skoleåret Skolenharto spesialpedagogiske koordinatorer, somfølgeroppenkelteleversom trenger særskilttilrettelegging.skolensobligatoriskeklasselærerråd, deravdekkingaveleversom trengerspesielloppfølging,stårpådagsorden,gjennomføresvedskolestartog i begynnelsen av 2. termin. I alle klasserfølgeselevenetett oppav kontaktlærerog faglærere,og vi har lagetbeståttplaneri alle fag. I fellesfagenepåvg1 og Vg2 yrkesfagharvi mindregrupperfor tettereoppfølgingav elevermedspesiellebehov.vi harenstorgruppeeleveri påbyggingsklassenesomi førsteterminfikk mye 1 og IV. Vi harsøktom midler,og fått kr. Dettevil brukestil å etablerebeståttgrupper i matematikkog naturfag,samt tolærersystemi norskogtettereelevoppfølging.vi håperdettevil bidratil atnoen flere elever i disseklassenefullførerogbestår.elevenesomgikk i Vg2 i fjor, gårnåi Vg3. Bådehøyt fraværog svakeresultaterfra førsteterminvil følgesoppav rådgivere,ledelse,kontaktlærere og faglærere,for å bedreresultatenedetteskoleåret.skolensøkonomiskesituasjontillater dessverreikke økt ressursbruki særligomfangdennevåren,utoverekstrabevilgningen øremerketeleveri påbyggingsklassene. Annika Nordlund Studieleder Side 25

26 Redegjørelsefor resultater ,Roald Amundsenvideregåendeskole 1. Redegjørelsefor nedgangi resultatene: Svakeresøkningi 2010/2011.Søkertalletil MK og ID gikk ned.dettevar entrendi helefylket. DH ble lagt ned.disse15 plassenegikk overtil ST-plasser.Søkergrunnlaget vårt er førstog fremstoppegårdkommune.(ca.90prosentav elevenekommerherfra.) Vi fikk dermedengoddel ledigessp-plassersomvi fylte oppmedelevermedsvakt grunnlag.vår politikk harværtat vi fyller oppdeplassenevi har,sålangtdeter mulig. Detteførtetil svakeresultaterfra Vg1 til Vg2 Sterk økningi eleversomtar Vg2 overto år. Detteer faktisk ogsåflinke eleversom haret høyt ambisjonsnivå.dissekanfå psykiskeutfordringerpgaøkt press. Ca1prosentfeilføring, eleversomtok eksamenpånytt, er ikke registrert Eksamenstrekket; fl ereeleverennfør trukketut i matematikkog 2. fremmedspråk medstorstrykprosent Utfordringermedfravær 2. Redegjørelsefor måter å forbedre resultatet på til nesteår Ogsåi 2012tokvi oppflereelevermedsvaktkaraktergrunnlag.harvi plass,tarvi inn elever i stedetfor at deikke harnoetilbud. Vi vil kanskjeikke merkesåstoroppgangfra Vg1 til Vg2 nesteår. Vår politikk harværtå ta varepådeelevenevi har,uansettkaraktergrunnlag.vi harsatti verk følgendetiltak: Målskjema: Elevene planleggermålenefor skolegangenvedskolestartom høsten.tasoppmedjevne mellomrom.må måleneendres?førertil økt læringstrykk og bevissthetom egnemål. Tett fraværsoppfølging: Alle klasserbesøktog orientertom konsekvenser for vitnemåletvedstortfravær(viser plansjermedstatistikk) Hver mndgjennomgangav fraværmedavdelingslederesomtar detteoppi avdelingen.hva er gjort?er foresattekontaktet,rådgivertjeneste,pptosv.rådgivertjenestener tett på. Kontaktlærertar oppfraværmeddenenkelteelevengangi uken.6,8prosentsomkommerfra «manglergrunnlag»er stortsettendirektekonsekvensavfraværet. Leksehjelp: 2 timer perukei matematikkog 2. fremmedspråk 2-lærersystemi matematikk: Ansattenekstralæreri matematikk Klasselærerråd: Størrefrekvensi antallklasselærerrådsomførertil at eleveneblir fulgt bedreopp.samarbeid medhjemmet. Studieteknikk: Alle eleverfår opplæringi studieteknikkog bruk av PC/ITL nårdestarterpåskolenom høsten. Forseringav løp: Vi harengoddel eleverfra ungdomsskolensomforsererløp i matematikkog fremmedspråk (engelsk). Detteer sterkeeleversomvi håpervil fortsettepåskolenvår nesteår.sterkeelever kandraoppgjennomsnittligeog svakeeleverpåengodmåte. Utdanningsvalg 9. trinn: Hjelpertil medå hindrefeilvalg. Side 26

27 Ny giv: Sendtflere lærerepåkursmedtema:hvordanundervisei grunnleggendeferdigheter. Merkbarpositiv endringi læringsresultatene. Bedrelæringsmiljøog elevfokus: Flerelæreresendtpåkursi klasseledelse.delererfaringermedandre.egengruppearbeider medpositivt elevsyn. Samarbeidmedlokalsamfunnet: For å bedreinntaketpåid samarbeidervi medlokalidrettennårdetgjeldernm i bordtennis, svømmegruppa,tårnåsensfohvor våreeleverharegnetreningsgrupperol. Gir bedre omdømmei lokalsamfunnet.har fellesverdidagmedidretten. Nyelæringsmetoder: Vi brukerforskeog utforskesomlæringsmetoder.detteførertil økt elevaktivitetog mestring for svakeelever. Detteer noenav tiltakene.for øvrig harvi godelæreresomgjør sitt bestefor at eleveneskal få godelæringsresultaterog trives.vår skoleharsværtfå eleversomslutter.98,4prosent slutterikke. ElsieMarit Urdal Sand rektor Redegjørelsefor resultater ,Valler videregåendeskole 1. Hvorfor skolenhar hatt nedgangi resultatet: Endringeni fullført og beståttfra skoleåret2010/2011til 2011/2012er totalt på5, 4 prosent-enheter.for å finne forklaringenpådenneendringenmåmansepåendringeni de ulike alternativenetil fullført og beståttog sehvasomharskjeddmedelevenesomer med i dissetallene sevedleggfor detaljer. Holder på, dvseleversomer i et løp somikke er avsluttendei skoleåret Totalt settingenendring,kun +/- enelevpåtrinnene Ikke bestått, dvselevermedminsten1-enersomikke «overstyres» avenbedre eksamenskarakter i faget. For Vg1 og Vg2 ingenendringellerendringpå1 elev For Vg3 økningpå7 elever.for flertallet er kommerstrykkarakterenei realfagsom erfaringsmesig er merkrevendeennandreprogramfag. En av desomer medherbenyttet mulighetenfor Ny prøveog harnåbestått.to valgte alternativetåta detsammefagetsomprivatistog harogsåbestått. Mangler grunnlag, dvseleversomfaglærermanglervurderingsgrunnlagfor til termin- eller standpunktkaraktereller somikke møttetil eksamen. Detteer detalternativetmedstørstendringfra åretfør og detgjelderalle tre trinn, hhv 2, 7 og 7. For tre eller fire elevergjelderdetiv i kroppsøvingderdettei utgangspunkteter begrunneti helseog legeerklæring.med endringeri forskriftenesomkom etter skoleåret2011/2012ville dissefått fritak i fagetog dermedfullført og bestått. Side 27

28 13 eleverhaddelovlig forfall fra eksamen.ni av disseharbenyttet mulighetenfor utsatteksamenog harnåfullført og bestått. Elevermedovergangtil avtalt4-årsløpetter1. oktoberer ogsåmedi dennegruppen. Slik overgangskyldes medett unntak sykdomsomoppståretter1.oktobereller at elevenei detlengstehåperpåå kunnegjennomførepånormerttid og at erkjennelsen av at detrengerutvidettid ogsåtar tid. Avbrutt opplæring, dvseleversomslutterutenå begynnedirektepåenannenskole. Totalt kun helt marginaleendringer Oppsummering.Denviktigstegrunnen somdrarfullført og beståttnedpåvaller i 2011/2012er noevi måregnemeder entilfeldig opphopningav sykdomsomharrammet eksamensperioden spesielt,menogsåendel eleverfor enlitt lengreperiode.med utsatt eksamenog tilretteleggingoverfir e år vil/har flertallet av disseelevenefullført og bestått et halvt eller et helt år forsinketi forhold til normertløp. 2. Hva skolenhar tenkt å gjøre for at resultateneskal bli bedre dette skoleåret: Det framgårav punkt1 at hovedårsakentil nedgangi resultatetfor forklares delvisav årsakerskoleni liten gradharinnflytelsepå. Skolenharhattenprosesspåå styrkeoppfølgingavelevenespesieltpåfravær.vi serat resultatenespesieltfarefor IV, hengersammenmedhøyt fravær. Valler hardetteskoleåretinnførtnyerutinerpåoppfølgingavfravær.1.10,1.1.og1.3har vi definertenkritisk grensefor fravær.alle eleversomharhøyerefraværennkritisk grenseblir fulgt oppav kontaktlærer,rådgiverog trinnansvarlig.dettefølgesvidereopp påmøtermedpptog OT. I tillegg harvi sattinn noehøyereressurstil kontaktlærernevg1 og innført den31.tfor at kontaktlærerog andrenøkkelpersonerskalhafasttid til møtemedelevenefor å sikre trivsel og goderutinerfor elevene. Pådenmåtenfår vi goderutinerog forutsigbarheti forhold til nårvi skalbekymreoss,og deter farefor at eleveneikke fullfører og består. Berit Hetland(sign) Rektor Leif Kristensen(sign) Ass.rek Side 28

29 Vedlegg Utdragavtallmaterialetknyttet til Valler for skoleårene og Øvredel medprosentverdierer hentetdirektefra tallenefra AFK-sentralt Nedredel medantalleleverer beregnetpåbasisav tallenefra AFK sentralt Antall eleverper 1.okt Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Prosentverdier Trinn Valler ST Vg ,7 1,2 0,0 2,4 0,6 ST Vg ,9 1,9 1,3 3,2 0,6 ST Vg ,6 4,0 0,0 1,7 1,7 Total Valler ,7 2,4 0,4 2,4 1,0 Valler ST Vg ,9 1,2 0,6 3,7 0,6 ST Vg ,9 1,3 1,3 7,6 1,9 ST Vg ,0 5,0 4,4 6,3 1,3 Total Valler ,3 2,5 2,1 5,8 1,3 Endring ST Vg1 1 1,9 0,0-0,6-1,2 0,0 ST Vg2-2 5,0 0,7 0,0-4,4-1,3 ST Vg3 16 9,6-1,0-4,4-4,6 0,5 Total Valler 15 5,4-0,1-1,7-3,4-0,2 Antall eleverper 1.okt Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Antall elever Trinn Valler ST Vg ST Vg ST Vg Total Valler Valler ST Vg ST Vg ST Vg Total Valler Endring ST Vg ST Vg ST Vg Total Valler Side 29

30 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 17/13 Hovedutvalgfor utdanningog kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Orientering om statusfor oppfølgingstjenesten Innstilling 1. Statusfor oppfølgingstjenesten tastil orientering. 2. Sakombehovfor ressursertil oppfølgingstjenestenpå Romerikeleggesfram for Fylkestinget i løpetav skoleåret Sammendrag Sakenbyggerpåtallmaterialefra rapporteringtil UDIR UDIR gir medbakgrunni rapportenfra allefylkeneut statistikksomer landsdekkende.rapporteringskjerfra databaseprogrammet (OTTO) somoppfølgingstjenestenbruker. Rapportenviserstatusfor ungdomsomblir tilmeldt oppfølgingstjenestenog sierdermednoe om hvaungdomsomikke gårpåoffentlig skoleholderpåmed. Enavutfordringenefor Akershuser deregionaleforskjellenei behovfor ressursertil tjenesten.ressursbehovfor Romerike børvurderesi egensak. Saksutredning Sakerknyttet til oppfølgingstjenestenhartidligereblitt behandleti Fylkestinget: Sak36/09 Evalueringav oppfølgingstjenesten Sak11/10- Veiledningssentrei Akershus. Vedtaki fylkestinget og arbeidmedgjennomføringav disseharbl.a. ført til: - Databaseprogrammet OTTO er tatt i bruk - Avklaring av roller og ansvari AVO og veiledningssentrene - Økte ressursertil oppfølgingstjenestenregionalt - Forsterketsamarbeidmedbl.a. NAV, kommuner og egnevirksomheter - Økt kompetansei oppfølgingstjenesten Orienteringener mentå gi enoversiktoverhvorfor ungdomblir registrert hos oppfølgingstjenestenog at oppfølgingstjenestenharenomfattenderegistreringav aktivitet for all ungdomsomikkegårpåoffentlig skole.resultaterfor ungdomsomoppfølgingstjenesten arbeideraktivt medkommerfram og blir kommentert. Side 30