Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER.
|
|
- Kåre Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER
2 INFORMASJON OM MAMMOGRAFI TIL HENVISENDE LEGER Radiologene Knut Korsbrekke og Kirsti Løken har i samarbeid med Radiologkollegiet ved Sentrum Røntgeninstitutt utarbeidet denne informasjonsbrosjyren om mammografi for henvisende leger. Sentrum Røntgeninstitutt anbefaler regelmessig årlig helsekontroll mammografi for kvinner fra 40 år. CANCER MAMMA, OMFANG OG RISIKO FOR UTVIKLING Cancer mamma er den hyppigste kreftform hos kvinner og utgjør i Norge ca 23% av alle krefttilfeller hos kvinner. Mer enn 2500 kvinner får årlig brystkreft i Norge. Statistisk sett vil en av 12 kvinner bli rammet av denne sykdommen i løpet av sitt liv (1). Hyppigheten stiger med økende alder,og de fleste som blir rammet er over 60 år. Men det er verdt å merke seg at det er anslagsvis like mange nye tilfeller med brystkreft i aldersgruppen år som i gruppen år (1). Over 50% av nye tilfeller forekommer hos kvinner eldre enn 60 år. Mindre enn 5% av nye tilfeller er hos kvinner < 40 år, men hos disse yngre kvinner utgjør brystkreft ca 35% av alle krefttilfeller i denne aldersgruppen. Det er også en økt hyppighet hos kvinner med cancer mamma i nærmeste familie (mor, datter, søstre; det vil si førstegradsslektninger) Disse kvinner som har en høyere hyppighet av brystkreft bør følges med hyppigere kontrollintervaller (se senere under helsekontroll mammografi) Sentralt er det at langt de fleste cancere (ca 90-95%) forekommer hos kvinner uten spesiell familiær disposisjon. Prognosen ved cancer mamma er blant annet avhengig av histologisk type/differensieringsgrad og stadie-inndeling (lymfeknute-status). For lokalisert sykdom uten tegn til spredning er tumors størrelse på diagnosetidspunktet et viktig prognostisk parameter (2). Ofte er det slik at jo mindre tumor, jo bedre prognose, men enkelte ganger kan selv store tumores ha en benign og langsom utvikling. Som en hovedregel kan man si at: Tumorstørrelse under 1 cm (uavhengig av lymfeknutestatus): 12 års overlevelse på 95%. Tumorstørrelse under 1,5 cm og ingen regional spredning: 12 års overlevelse på 94%(3) Selv aggressive cancere kan helbredes hvis de oppdages tidlig nok. De aller fleste mamma-tumores kan oppdages i preklinisk stadium ved hjelp av mammografi. Cancer mamma er en progressiv sykdom; større tumor betyr ofte mer aggressivt vekstmønster betinget av at tumor ofte får et mindre differensiert preg etter hvert. Tidlig oppdagelse av sykdom er viktig for et godt behandlingsresultat. Preklinisk oppdagelse av sykdom ved helsekontroll mammografi eller screening reduserer mortalitet ved cancer mamma i betydelig grad. Klinisk erkjennbare tumores oppdages som regel først av kvinnen selv. Regelmessig egenkontroll og palpasjon hos egen lege er helt sentralt og må ikke neglisjeres. Mammografi er en god metode for å kartlegge allerede mistenkt tumor. Den største fordelen ved mammografi er likevel evnen til påvise preklinisk sykdom og dermed bedre prognosen radikalt. SELVE UNDERSØKELSEN Under gradert kompresjon av mamma tas det rutinemessig røntgenbilder i to plan av begge bryst. Eventuelle tilleggsbilder tas ved behov, og dette kan bety etterinnkalling av kvinnen. Kompresjon oppleves ofte ubehagelig (men sjeldent smertefullt) av kvinnen, men er viktig for et godt resultat. Selve undersøkelsen er rask å utføre og krever ingen spesielle forberedelser. Mammografi suppleres ofte med ultralyd for å øke den diagnostiske treffsikkerheten, spesielt ved klinisk palpable tumores og usikre mammografifunn. Ultralyd er uegnet til en generell mamma-undersøkelse, men brukes målrettet ved usikre mammografiske funn eller klinisk påviselig tumor. Selv om det benyttes røntgenstråler ved mammografi er strålebelastningen ved undersøkelsen minimal og kan ses bort ifra, selv ved årlige undersøkelser gjennom flere ti-år (8). Strålebelastningen tilsvarer ikke mer enn ca en ukes naturlig bakgrunns-bestråling som alle er utsatt for. Statistisk er det blitt beregnet at livsløpsrisikoen for cancer mamma ved årlige kontroller øker med 0,1 %, mens undersøkelsene reduserer mortaliteten ved sykdommen med nærmere 30 %.
3 SENTRUM RØNTGENINSTITUTT MENER AT : 1. Pr i dag er mammografi den beste metoden for å påvise brystkreft i et tidlig stadium. 2. Når brystkreft påvises i et tidlig stadium, medfører dette en bedre mulighet til helbredelse 3. Brystkreft som oppdages tidlig er ofte liten. Det betyr at det kan bli en liten operasjon. SENSITIVITET OG SPESIFISITET Mammografi er en meget god metode med tanke på deteksjon og kartlegging av cancer mamma. Hos kvinner med tett vevsstruktur (rikelig fibroglandulært vev - fibroadenomatose) blir den mammografiske vurderingen vanskelig. Spesielt gjelder dette yngre kvinner, men tett parenchym kan forekomme i alle aldre. Hos dem med tettest vev, er mammografi en mindre egnet metode. Det må her legges stor vekt på kliniske palpasjonsfunn. Hos kvinner med normalt tette mamma eller parenchymatrofi har mammografi en høy sensitivitet for å påvise sykdom. Tumor kan i sjeldne tilfeller likevel overses på grunn av ukarakteristisk utseende og vekstmønster. Generelt regner man med ca 5-15 % falske negative mammografi-undersøkelser, det vil si at kvinnen har en tumor som ikke påvises mammografisk. Sjansen for falske negative er vesentlig større ved tett parenchym. Egenkontroll og klinisk undersøkelse hos lege er også viktig i vurdering av mamma. Spesielt hos kvinner med tette mamma må det legges stor vekt på kvinnens egne opplysninger og palpasjonsfunnet, uavhengig av funn ved mammografi. Et usikkert palpasjonsfunn krever videre utredning uavhengig av mammografi-funn. Ved mammografi fremstilles tre-dimensjonale stukturer todimensjonalt. Selv om vi bruker flere projeksjoner og god kompresjon som sprer vevet utover, blir ikke fremstillingen alltid optimal. Overprojeksjon av normalt vev kan gi inntrykk av patologiske fortetninger. Relativt hyppig (3-6 % av alle undersøkelser) skjer det at vi må kalle kvinnen tilbake for supplerende og avklarende undersøkelse enten med mammografispesialbilder eller ultralyd. Re-innkallinger skjer også når vi ved mammografi har påvist en reell patologisk prosess som må avklares nærmere. Selv i disse tilfellene dreier det seg oftest om benigne tilstander. Erfaringsmessig oppleves re-innkallinger ofte skremmende av kvinnen, som er overbevist om at hun har en malign tilstand. Men det er her viktig å være klar over at det i de fleste tilfeller dreier seg om benign tilstander eller ikke optimalt fremstilte områder. Dette blir også presisert i vårt re-innkallingsskriv og vi utfører disse tilleggsundersøkelsene uten unødig ventetid for pasienten. TRIPPEL-DIAGNOSTIKK Trippel-diagnostikk er kombinasjon av klinisk undersøkelse, mammografi (og ultralyd) samt prøvetaking (enten cytologi eller sylinderbiopsi). Malignitetssuspekte forandringer enten de påvises klinisk eller mammografisk må verifiseres eller avkreftes med biopsi. Falske negative biopsier (evetuelt ikke representative biopsier) forekommer. Hvis det er diskrepans mellom klinikk, mammografifunn og histologi/cytologi, må åpen biopsi (kirurgisk) utføres. Trippeldiagnostikk i Sentrum Røntgeninstitutts regi skjer i dag ved avdelingen i Kr. Augusts gate i Oslo og avdelingen i Bergen. HVEM SKAL TIL MAMMOGRAFI? Klinisk mammografi: Kvinner som har symptomer som kan være uttrykk for malign sykdom. Helsekontroll mammografi: Undersøkelse av friske kvinner med tanke på å oppdage eventuell preklinisk sykdom KLINISK MAMMOGRAFI (1): Alle kvinner med mistenkt/påvist tumor Hos en del yngre kvinner (<35 år) vil fysiologiske forandringer i brystene oppfattes ofte som nyoppståtte kuler. Kulene varierer imidlertid med menstruasjon og forsvinner ofte spontant. I og med at det her ofte er snakk om fysiologiske og sykliske forandringer, kan du i mange tilfeller avvente situasjonen noe over tid og ta pasienten tilbake til fornyet klinisk undersøkelse. Selv om sjansen for malign sykdom i denne aldersgruppen totalt sett er liten, må det presiseres at det er påkrevet med videre utredning ved enhver nyoppstått forandring i mamma: - Nyoppstått invertert papille - Ensidig sekresjon fra papille dersom blodig/serøs - Nytilkomne ukarakteristiske smerter/ubehag i mammae - Palpable glandler i aksiller når fokus ikke er åpenbart - Før biopsi og ved utredning av cancer mamma Det er viktig at mammografi utføres før kirurgisk intervensjon. Dette gjelder både
4 for kartlegge den palpable tumor, men også for å se hvorvidt det foreligger multifokale forandringer, eventuelt forandringer i det andre bryst. HELSEKONTROLL MAMMOGRAFI: Årlig fra 40 år Mammografi er en meget god metode for å påvise tumor i preklinisk fase; det vil si før den kan klinisk kan palperes. Systematiske screening-undersøkelser reduserer mortalitet av brystkreft i betydelig grad. Det er holdepunkt for nærmere 30 % reduksjon i aldersgruppen år. Senere års resultater har vist en meget betydelig reduksjon av mortalitet også i gruppen år (4,5,). Metaanalyser i denne aldersgruppen har vist en reduksjon på 17 %; i enkelte studier vesentlig høyere. Lengden på det prekliniske intervall varierer avhengig av en rekke faktorer som selve tumors biologiske egenskaper og bla kvinnens alder. Yngre kvinner har generelt kortere preklinisk intervall (1-2 år for kvinner i 40-årene) I tillegg vil en høyere andel av tumores i denne aldergruppen ha en lavere differensieringsgrad (mer "maligne")(2,3) Ut ifra blant annet disse betraktninger og resultater fra flere internasjonale studier, er det i dag meget gode holdepunkter for at forebyggende mammografi (ikke nødvendigvis screening) også bør omfatte aldersgruppen år, og at kontrollene bør skje årlig i allefall frem mot 60 år (6). RISIKOPASIENTER: Hos kvinner hvor der foreligger cancer mammae hos mor, datter eller søster (debutalder <45år hos en eller <55 år hos to) anbefales følgende: Regelmessige undersøkelser igangsettes ved 35-års alder. Ved spesiell tidlig sykdomsdebut i familie, iverksettes undersøkelser 10 år før debutalder hos slektning, men ikke før 25-års alder (1). Genetisk veiledning anbefales. OPPSTART AV HORMON- SUBSTITUSJON Kvinner som vurderes til østrogenbehandling bør etter vårt syn også til mammografi før hormon-behandlingen startes, for å utelukke cancer mamma. Det er ikke bevist at østrogen-behandling fører til hyppigere mamma-cancere, men allerede etablerte cancere ved oppstart av behandling vil sannsynligvis kunne øke sin veksthastighet. OFFENTLIG SCREENING ELLER HELSEKONTROLL MAMMOGRAFI? Det er det i dag internasjonal enighet om at årlige mammografi undersøkelser fra 40 års alder anbefales på et individuelt grunnlag pga reduksjon av dødelighet. Regelmessig helsekontroll mammografi vil gi fordeler for den enkelte kvinne. I et samfunnsmedisinsk perspektiv er det ikke vist netto helsegevinst ved dette. Det er et viktig skille mellom samfunnsmedisinske anslag over økonomisk nytteverdi på den ene siden og rene medisinske vurderinger på den annen. Offentlig screening baserer seg på undersøkelse av store pasientgrupper og er ikke spesifikt individ-orientert. Screening er masse-undersøkelser hvor hovedvekten legges på en netto helsegevinst i en befolkningsgruppe. Her er det snakk om en kostnadseffektiv gevinst i forhold til ressursbruk; og ikke hva som nødvendigvis ville være til beste for den enkelte kvinne. Vi mener at alle kvinner, og helst i samarbeid med egen lege, bør skaffe seg oppdatert kunnskap om mammografi. Kvinnen må selv avgjøre om hun vil ta del i helsekontroll mammografi som ikke er en del av et offentlig screening-tilbud. Helsekontroll mammografi i regi av Sentrum Røntgeninstitutt er et tilbud til kvinner om regelmessige undersøkelser i samsvar med internasjonalt anerkjente kriterier for aldersutvelgelse og undersøkelses-hyppighet. Derfor anbefaler vi årlig helsekontroll mammografi for kvinner fra 40 års alder. Selvundersøkelse og legekontroll er like viktig uansett mammografi eller ikke. Selv om kvinnen deltar i et organisert kontroll-opplegg; nyoppdaget tumor eller mistanke om tumor må utredes uavhengig av dette. En mammografi-undersøkelse er ikke 100% pålitelig. Hvis det klinisk foreligger palpasjonsfunn som ikke er entydig benign, er det indikasjon for videre utredning uavhengig av mammografi-funn. Referanser: 1. Brystkreft; diagnostikk og behandling. Norsk Bryst Cancer Gruppe. 5.utgave 1988: Tabar L, Duffy SW, Warren Burhenne L: New Swedish breast cancer detection results for women aged Supplement to Cancer, og lignende 72, No 4 Aug Tabar L, Fagerberg G, Day NE, Duffy SW: New Insights from results of Screeninge.Lancet, Febr 15, 1992; Breast-Cancer Screening wih Mammography in Women aged years; Organizing Comitee, Falun Meeting. Int. J. Cancer: 68; Feig SA: Estimation of currently attainable benefit from Mammographic Screening of woman aged years. Cancer 1995; 75; Mammography and other Breast Imaging Information. American Cancer Society. Mars/april 1999:Internett: 7. Kopans, Daniel: An Overview of the Breast Cancer Screening Controversy. Journal of National Cancer Institute Monographs 1997; No Feig, SA: Radiation risk from mammography: Is it clinically significant?. AJR 1984; 143(3):
5 Sentrum Røntgeninstitutt er landets største private røntgeninstitutt. Vårt diagnostiske tilbud omfatter syv avdelinger - Oslo (2), Lillestrøm, Gjøvik, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi har ca. 200 ansatte og utfører årlig over undersøkelser. Alle våre avdelinger har nytt og moderne utstyr. Vi satser på medisinskfaglig kvalitet, tilgjengelighet og service. Våre kvalitets- og miljøstyringssystemer er ISO-sertifisert. Henviste pasienter betaler kun vanlig egenandel som på sykehus. Det er kort ventetid og lite køer ved våre avdelinger. OSLO CITY Stenersgt 1A 0050 Oslo Tlf Faks oslocity@sri.no OSLO Kr. Augusts gt Oslo Tlf Faks krag@sri.no LILLESTRØM Nittedalsgt 2B 2000 Lillestrøm Tlf Faks lillestrom@sri.no GJØVIK Niels Ødegaardsgt Gjøvik Tlf Faks gjovik@sri.no TRONDHEIM Kjøpmannsgt Trondheim Tlf Faks trondheim@sri.no BERGEN Vincens Lungesgt Bergen Tlf Faks bergen@sri.no STAVANGER Børehaugen Stavanger Tlf Faks stavanger@sri.no
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerErfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerUltralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF
Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret
DetaljerNytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger
Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger 5. årsoppgave i Stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Skrevet av: Ramona Johansen
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerBli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten
DetaljerStruma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm
Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
Detaljer11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening
Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet
DetaljerBli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
Detaljer7. Utredning av pasienter med mammatumores. Aktuell utredning: Trippel-diagnostikk. Anamnese. Består av følgende undersøkelser:
7. Utredning av pasienter med mammatumores Pasienter med mammatumores eller symptomer på mammatumores bør henvises til et BDS eller annet senter med samme kvalitative innhold, - for trippeldiagnostikk
DetaljerKvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen
Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer
DetaljerSpesialist i allmennmedisin
Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen
DetaljerNytt pasientforløp for brystkreft
Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerPSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014
PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til
DetaljerVentetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011
Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerHvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?
Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerRapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no
Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, Oslo Redaktør: Solveig Hofvind, Kreftregisteret Produksjon: Kreftregisteret Design omslag: 2 the point Foto: Catharina
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerDiagnostisk og terapeutisk merkebiopsi i mammae
Diagnostisk og terapeutisk merkebiopsi i mammae TEMA ULF JACOBSEN Kirurgisk avdeling Buskerud sentralsykehus 3004 Drammen PER SKAANE Røntgenavdelingen Ullevål sykehus 0407 Oslo TORILL SAUER Patologisk
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk
Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk behandling av livmorhalskreft Plan for kompetansespredning: Vedrørende kompetansespredning til andre sykehus: Samtlige pasienter med påvist
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerAv KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42
TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft
DetaljerKontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ
Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?
DetaljerCA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh
CA-125 Fornuftig bruk av cancer antigen 125 1 CA-125 Protein, ofte uttrykt av ovarialcancercellene (MUC16gen) Fins også i respirasjonsveiene og epitel indre kvinnelige genitalia Normalverdi < 35 IU/ml
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerRetningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.
DetaljerPakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft
Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette
DetaljerHvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter
Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus
DetaljerBli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner
Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine_14opplag_aug15.indd 1 02.09.2015 16:41:12 Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft
DetaljerINFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft
Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse
DetaljerESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014
ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.
DetaljerPAKKEFORLØP FOR KREFT
PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerHelseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt
2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerIndikasjoner for rtg LS - columna
Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere
DetaljerStatus og utfordringer i dagens screeningprogram
Status og utfordringer i dagens screeningprogram potensial for forbedret effekt Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 25.3.2014 Oslo Kongressenter Stefan Lönnberg Kreftregisteret 1 Disposisjon
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerMest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen
Mammografiscreeningen Mest til skade? I Sverige og Norge har mammografiscreeningen ført til at hyppigheten av brystkreft har økt sterkt i de screenede aldersgruppene, men screeningen har ikke redusert
DetaljerUtvidet helsekontroll
Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerMedisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no
Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening
DetaljerFastlegenes rolle i norsk kreftomsorg. Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet?
Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet? Og hvor var vi da handlingsprogrammene ble skrevet? Nærmest ikke tilstedeværende når utredning,
DetaljerINVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft
MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg
DetaljerSammendrag av uttalelse
Sammendrag av uttalelse Ikke diskriminerende at Mammografiprogrammet ikke legger til rette for kvinne med nedsatt funksjonsevne. Kreftregisterets organisering av Mammografiprogrammet er ikke er strid med
DetaljerBli kjent med brystene dine
Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen
DetaljerMars Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet. Radiologi
Mars 2019 Kvalitetsmanual i Mammografiprogrammet Radiologi 1 Kvalitetsmanual Mammografiprogrammet Retningslinjer for radiologer Arbeidsgruppe: Hilde Bjørndal, Drammen sykehus Einar Vigeland, Sykehuset
DetaljerDiagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin
Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.
DetaljerKreftomsorg i Norge, status og ambisjoner
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet
Detaljer7. Utredning av pasienter med mammatumores
7. Utredning av pasienter med mammatumores Pasienter med mammatumores eller symptomer på mammatumores bør henvises til et BDS eller annet senter med samme kvalitative innhold, - for trippeldiagnostikk
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
Detaljer---------------------------------------------------------------------------------------
Eksamen IIC/D vår 2014 Oppgave 1 Psykiatri (Totalt 10 poeng) --------------------------------------------------------------------------------------- Jan (65 år) kommer til deg som allmennlege. Han klager
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerPrioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerPrioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
DetaljerHPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN
HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerHurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerOptimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe.
Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe. 1 INNHOLDFORTEGNELSE Bakgrunn 3 Mandat 4 Sammendrag 5 Optimalt pasientforløp 6 Henvisningsrutiner 7 Felles
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor
Partnerforum Mars 2018 Innovasjon i offentlig sektor Kaja Misvær Kistorp Leder for tjenestedesign, Designit Lektor i tjenestedesign, Arkitektur - og designhøgskolen i Oslo 2 3 Designdrevet innovasjon Innovasjon
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerHvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health
Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography
DetaljerDødsårsaker i Norge SSB
Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades
DetaljerPrioriteringsveileder - Urologi
Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må
Detaljer