Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER. www.sri.no"

Transkript

1 Mammografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER

2 INFORMASJON OM MAMMOGRAFI TIL HENVISENDE LEGER Radiologene Knut Korsbrekke og Kirsti Løken har i samarbeid med Radiologkollegiet ved Sentrum Røntgeninstitutt utarbeidet denne informasjonsbrosjyren om mammografi for henvisende leger. Sentrum Røntgeninstitutt anbefaler regelmessig årlig helsekontroll mammografi for kvinner fra 40 år. CANCER MAMMA, OMFANG OG RISIKO FOR UTVIKLING Cancer mamma er den hyppigste kreftform hos kvinner og utgjør i Norge ca 23% av alle krefttilfeller hos kvinner. Mer enn 2500 kvinner får årlig brystkreft i Norge. Statistisk sett vil en av 12 kvinner bli rammet av denne sykdommen i løpet av sitt liv (1). Hyppigheten stiger med økende alder,og de fleste som blir rammet er over 60 år. Men det er verdt å merke seg at det er anslagsvis like mange nye tilfeller med brystkreft i aldersgruppen år som i gruppen år (1). Over 50% av nye tilfeller forekommer hos kvinner eldre enn 60 år. Mindre enn 5% av nye tilfeller er hos kvinner < 40 år, men hos disse yngre kvinner utgjør brystkreft ca 35% av alle krefttilfeller i denne aldersgruppen. Det er også en økt hyppighet hos kvinner med cancer mamma i nærmeste familie (mor, datter, søstre; det vil si førstegradsslektninger) Disse kvinner som har en høyere hyppighet av brystkreft bør følges med hyppigere kontrollintervaller (se senere under helsekontroll mammografi) Sentralt er det at langt de fleste cancere (ca 90-95%) forekommer hos kvinner uten spesiell familiær disposisjon. Prognosen ved cancer mamma er blant annet avhengig av histologisk type/differensieringsgrad og stadie-inndeling (lymfeknute-status). For lokalisert sykdom uten tegn til spredning er tumors størrelse på diagnosetidspunktet et viktig prognostisk parameter (2). Ofte er det slik at jo mindre tumor, jo bedre prognose, men enkelte ganger kan selv store tumores ha en benign og langsom utvikling. Som en hovedregel kan man si at: Tumorstørrelse under 1 cm (uavhengig av lymfeknutestatus): 12 års overlevelse på 95%. Tumorstørrelse under 1,5 cm og ingen regional spredning: 12 års overlevelse på 94%(3) Selv aggressive cancere kan helbredes hvis de oppdages tidlig nok. De aller fleste mamma-tumores kan oppdages i preklinisk stadium ved hjelp av mammografi. Cancer mamma er en progressiv sykdom; større tumor betyr ofte mer aggressivt vekstmønster betinget av at tumor ofte får et mindre differensiert preg etter hvert. Tidlig oppdagelse av sykdom er viktig for et godt behandlingsresultat. Preklinisk oppdagelse av sykdom ved helsekontroll mammografi eller screening reduserer mortalitet ved cancer mamma i betydelig grad. Klinisk erkjennbare tumores oppdages som regel først av kvinnen selv. Regelmessig egenkontroll og palpasjon hos egen lege er helt sentralt og må ikke neglisjeres. Mammografi er en god metode for å kartlegge allerede mistenkt tumor. Den største fordelen ved mammografi er likevel evnen til påvise preklinisk sykdom og dermed bedre prognosen radikalt. SELVE UNDERSØKELSEN Under gradert kompresjon av mamma tas det rutinemessig røntgenbilder i to plan av begge bryst. Eventuelle tilleggsbilder tas ved behov, og dette kan bety etterinnkalling av kvinnen. Kompresjon oppleves ofte ubehagelig (men sjeldent smertefullt) av kvinnen, men er viktig for et godt resultat. Selve undersøkelsen er rask å utføre og krever ingen spesielle forberedelser. Mammografi suppleres ofte med ultralyd for å øke den diagnostiske treffsikkerheten, spesielt ved klinisk palpable tumores og usikre mammografifunn. Ultralyd er uegnet til en generell mamma-undersøkelse, men brukes målrettet ved usikre mammografiske funn eller klinisk påviselig tumor. Selv om det benyttes røntgenstråler ved mammografi er strålebelastningen ved undersøkelsen minimal og kan ses bort ifra, selv ved årlige undersøkelser gjennom flere ti-år (8). Strålebelastningen tilsvarer ikke mer enn ca en ukes naturlig bakgrunns-bestråling som alle er utsatt for. Statistisk er det blitt beregnet at livsløpsrisikoen for cancer mamma ved årlige kontroller øker med 0,1 %, mens undersøkelsene reduserer mortaliteten ved sykdommen med nærmere 30 %.

3 SENTRUM RØNTGENINSTITUTT MENER AT : 1. Pr i dag er mammografi den beste metoden for å påvise brystkreft i et tidlig stadium. 2. Når brystkreft påvises i et tidlig stadium, medfører dette en bedre mulighet til helbredelse 3. Brystkreft som oppdages tidlig er ofte liten. Det betyr at det kan bli en liten operasjon. SENSITIVITET OG SPESIFISITET Mammografi er en meget god metode med tanke på deteksjon og kartlegging av cancer mamma. Hos kvinner med tett vevsstruktur (rikelig fibroglandulært vev - fibroadenomatose) blir den mammografiske vurderingen vanskelig. Spesielt gjelder dette yngre kvinner, men tett parenchym kan forekomme i alle aldre. Hos dem med tettest vev, er mammografi en mindre egnet metode. Det må her legges stor vekt på kliniske palpasjonsfunn. Hos kvinner med normalt tette mamma eller parenchymatrofi har mammografi en høy sensitivitet for å påvise sykdom. Tumor kan i sjeldne tilfeller likevel overses på grunn av ukarakteristisk utseende og vekstmønster. Generelt regner man med ca 5-15 % falske negative mammografi-undersøkelser, det vil si at kvinnen har en tumor som ikke påvises mammografisk. Sjansen for falske negative er vesentlig større ved tett parenchym. Egenkontroll og klinisk undersøkelse hos lege er også viktig i vurdering av mamma. Spesielt hos kvinner med tette mamma må det legges stor vekt på kvinnens egne opplysninger og palpasjonsfunnet, uavhengig av funn ved mammografi. Et usikkert palpasjonsfunn krever videre utredning uavhengig av mammografi-funn. Ved mammografi fremstilles tre-dimensjonale stukturer todimensjonalt. Selv om vi bruker flere projeksjoner og god kompresjon som sprer vevet utover, blir ikke fremstillingen alltid optimal. Overprojeksjon av normalt vev kan gi inntrykk av patologiske fortetninger. Relativt hyppig (3-6 % av alle undersøkelser) skjer det at vi må kalle kvinnen tilbake for supplerende og avklarende undersøkelse enten med mammografispesialbilder eller ultralyd. Re-innkallinger skjer også når vi ved mammografi har påvist en reell patologisk prosess som må avklares nærmere. Selv i disse tilfellene dreier det seg oftest om benigne tilstander. Erfaringsmessig oppleves re-innkallinger ofte skremmende av kvinnen, som er overbevist om at hun har en malign tilstand. Men det er her viktig å være klar over at det i de fleste tilfeller dreier seg om benign tilstander eller ikke optimalt fremstilte områder. Dette blir også presisert i vårt re-innkallingsskriv og vi utfører disse tilleggsundersøkelsene uten unødig ventetid for pasienten. TRIPPEL-DIAGNOSTIKK Trippel-diagnostikk er kombinasjon av klinisk undersøkelse, mammografi (og ultralyd) samt prøvetaking (enten cytologi eller sylinderbiopsi). Malignitetssuspekte forandringer enten de påvises klinisk eller mammografisk må verifiseres eller avkreftes med biopsi. Falske negative biopsier (evetuelt ikke representative biopsier) forekommer. Hvis det er diskrepans mellom klinikk, mammografifunn og histologi/cytologi, må åpen biopsi (kirurgisk) utføres. Trippeldiagnostikk i Sentrum Røntgeninstitutts regi skjer i dag ved avdelingen i Kr. Augusts gate i Oslo og avdelingen i Bergen. HVEM SKAL TIL MAMMOGRAFI? Klinisk mammografi: Kvinner som har symptomer som kan være uttrykk for malign sykdom. Helsekontroll mammografi: Undersøkelse av friske kvinner med tanke på å oppdage eventuell preklinisk sykdom KLINISK MAMMOGRAFI (1): Alle kvinner med mistenkt/påvist tumor Hos en del yngre kvinner (<35 år) vil fysiologiske forandringer i brystene oppfattes ofte som nyoppståtte kuler. Kulene varierer imidlertid med menstruasjon og forsvinner ofte spontant. I og med at det her ofte er snakk om fysiologiske og sykliske forandringer, kan du i mange tilfeller avvente situasjonen noe over tid og ta pasienten tilbake til fornyet klinisk undersøkelse. Selv om sjansen for malign sykdom i denne aldersgruppen totalt sett er liten, må det presiseres at det er påkrevet med videre utredning ved enhver nyoppstått forandring i mamma: - Nyoppstått invertert papille - Ensidig sekresjon fra papille dersom blodig/serøs - Nytilkomne ukarakteristiske smerter/ubehag i mammae - Palpable glandler i aksiller når fokus ikke er åpenbart - Før biopsi og ved utredning av cancer mamma Det er viktig at mammografi utføres før kirurgisk intervensjon. Dette gjelder både

4 for kartlegge den palpable tumor, men også for å se hvorvidt det foreligger multifokale forandringer, eventuelt forandringer i det andre bryst. HELSEKONTROLL MAMMOGRAFI: Årlig fra 40 år Mammografi er en meget god metode for å påvise tumor i preklinisk fase; det vil si før den kan klinisk kan palperes. Systematiske screening-undersøkelser reduserer mortalitet av brystkreft i betydelig grad. Det er holdepunkt for nærmere 30 % reduksjon i aldersgruppen år. Senere års resultater har vist en meget betydelig reduksjon av mortalitet også i gruppen år (4,5,). Metaanalyser i denne aldersgruppen har vist en reduksjon på 17 %; i enkelte studier vesentlig høyere. Lengden på det prekliniske intervall varierer avhengig av en rekke faktorer som selve tumors biologiske egenskaper og bla kvinnens alder. Yngre kvinner har generelt kortere preklinisk intervall (1-2 år for kvinner i 40-årene) I tillegg vil en høyere andel av tumores i denne aldergruppen ha en lavere differensieringsgrad (mer "maligne")(2,3) Ut ifra blant annet disse betraktninger og resultater fra flere internasjonale studier, er det i dag meget gode holdepunkter for at forebyggende mammografi (ikke nødvendigvis screening) også bør omfatte aldersgruppen år, og at kontrollene bør skje årlig i allefall frem mot 60 år (6). RISIKOPASIENTER: Hos kvinner hvor der foreligger cancer mammae hos mor, datter eller søster (debutalder <45år hos en eller <55 år hos to) anbefales følgende: Regelmessige undersøkelser igangsettes ved 35-års alder. Ved spesiell tidlig sykdomsdebut i familie, iverksettes undersøkelser 10 år før debutalder hos slektning, men ikke før 25-års alder (1). Genetisk veiledning anbefales. OPPSTART AV HORMON- SUBSTITUSJON Kvinner som vurderes til østrogenbehandling bør etter vårt syn også til mammografi før hormon-behandlingen startes, for å utelukke cancer mamma. Det er ikke bevist at østrogen-behandling fører til hyppigere mamma-cancere, men allerede etablerte cancere ved oppstart av behandling vil sannsynligvis kunne øke sin veksthastighet. OFFENTLIG SCREENING ELLER HELSEKONTROLL MAMMOGRAFI? Det er det i dag internasjonal enighet om at årlige mammografi undersøkelser fra 40 års alder anbefales på et individuelt grunnlag pga reduksjon av dødelighet. Regelmessig helsekontroll mammografi vil gi fordeler for den enkelte kvinne. I et samfunnsmedisinsk perspektiv er det ikke vist netto helsegevinst ved dette. Det er et viktig skille mellom samfunnsmedisinske anslag over økonomisk nytteverdi på den ene siden og rene medisinske vurderinger på den annen. Offentlig screening baserer seg på undersøkelse av store pasientgrupper og er ikke spesifikt individ-orientert. Screening er masse-undersøkelser hvor hovedvekten legges på en netto helsegevinst i en befolkningsgruppe. Her er det snakk om en kostnadseffektiv gevinst i forhold til ressursbruk; og ikke hva som nødvendigvis ville være til beste for den enkelte kvinne. Vi mener at alle kvinner, og helst i samarbeid med egen lege, bør skaffe seg oppdatert kunnskap om mammografi. Kvinnen må selv avgjøre om hun vil ta del i helsekontroll mammografi som ikke er en del av et offentlig screening-tilbud. Helsekontroll mammografi i regi av Sentrum Røntgeninstitutt er et tilbud til kvinner om regelmessige undersøkelser i samsvar med internasjonalt anerkjente kriterier for aldersutvelgelse og undersøkelses-hyppighet. Derfor anbefaler vi årlig helsekontroll mammografi for kvinner fra 40 års alder. Selvundersøkelse og legekontroll er like viktig uansett mammografi eller ikke. Selv om kvinnen deltar i et organisert kontroll-opplegg; nyoppdaget tumor eller mistanke om tumor må utredes uavhengig av dette. En mammografi-undersøkelse er ikke 100% pålitelig. Hvis det klinisk foreligger palpasjonsfunn som ikke er entydig benign, er det indikasjon for videre utredning uavhengig av mammografi-funn. Referanser: 1. Brystkreft; diagnostikk og behandling. Norsk Bryst Cancer Gruppe. 5.utgave 1988: Tabar L, Duffy SW, Warren Burhenne L: New Swedish breast cancer detection results for women aged Supplement to Cancer, og lignende 72, No 4 Aug Tabar L, Fagerberg G, Day NE, Duffy SW: New Insights from results of Screeninge.Lancet, Febr 15, 1992; Breast-Cancer Screening wih Mammography in Women aged years; Organizing Comitee, Falun Meeting. Int. J. Cancer: 68; Feig SA: Estimation of currently attainable benefit from Mammographic Screening of woman aged years. Cancer 1995; 75; Mammography and other Breast Imaging Information. American Cancer Society. Mars/april 1999:Internett: 7. Kopans, Daniel: An Overview of the Breast Cancer Screening Controversy. Journal of National Cancer Institute Monographs 1997; No Feig, SA: Radiation risk from mammography: Is it clinically significant?. AJR 1984; 143(3):

5 Sentrum Røntgeninstitutt er landets største private røntgeninstitutt. Vårt diagnostiske tilbud omfatter syv avdelinger - Oslo (2), Lillestrøm, Gjøvik, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi har ca. 200 ansatte og utfører årlig over undersøkelser. Alle våre avdelinger har nytt og moderne utstyr. Vi satser på medisinskfaglig kvalitet, tilgjengelighet og service. Våre kvalitets- og miljøstyringssystemer er ISO-sertifisert. Henviste pasienter betaler kun vanlig egenandel som på sykehus. Det er kort ventetid og lite køer ved våre avdelinger. OSLO CITY Stenersgt 1A 0050 Oslo Tlf Faks OSLO Kr. Augusts gt Oslo Tlf Faks LILLESTRØM Nittedalsgt 2B 2000 Lillestrøm Tlf Faks GJØVIK Niels Ødegaardsgt Gjøvik Tlf Faks TRONDHEIM Kjøpmannsgt Trondheim Tlf Faks BERGEN Vincens Lungesgt Bergen Tlf Faks STAVANGER Børehaugen Stavanger Tlf Faks

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger

Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger Nytten av prioritering av pasienter på Brystdiagnostisk senter (UNN) på grunnlag av kliniske henvisninger 5. årsoppgave i Stadium IV Medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Skrevet av: Ramona Johansen

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

7. Utredning av pasienter med mammatumores. Aktuell utredning: Trippel-diagnostikk. Anamnese. Består av følgende undersøkelser:

7. Utredning av pasienter med mammatumores. Aktuell utredning: Trippel-diagnostikk. Anamnese. Består av følgende undersøkelser: 7. Utredning av pasienter med mammatumores Pasienter med mammatumores eller symptomer på mammatumores bør henvises til et BDS eller annet senter med samme kvalitative innhold, - for trippeldiagnostikk

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

Spesialist i allmennmedisin

Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Rapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no

Rapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, Oslo Redaktør: Solveig Hofvind, Kreftregisteret Produksjon: Kreftregisteret Design omslag: 2 the point Foto: Catharina

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

7. Utredning av pasienter med mammatumores

7. Utredning av pasienter med mammatumores 7. Utredning av pasienter med mammatumores Pasienter med mammatumores eller symptomer på mammatumores bør henvises til et BDS eller annet senter med samme kvalitative innhold, - for trippeldiagnostikk

Detaljer

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh

CA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh CA-125 Fornuftig bruk av cancer antigen 125 1 CA-125 Protein, ofte uttrykt av ovarialcancercellene (MUC16gen) Fins også i respirasjonsveiene og epitel indre kvinnelige genitalia Normalverdi < 35 IU/ml

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------

--------------------------------------------------------------------------------------- Eksamen IIC/D vår 2014 Oppgave 1 Psykiatri (Totalt 10 poeng) --------------------------------------------------------------------------------------- Jan (65 år) kommer til deg som allmennlege. Han klager

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PAKKEFORLØP FOR KREFT PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen

Mest til skade? Jan Mæhlen og Per-Henrik Zahl. Mammografiscreeningen Mammografiscreeningen Mest til skade? I Sverige og Norge har mammografiscreeningen ført til at hyppigheten av brystkreft har økt sterkt i de screenede aldersgruppene, men screeningen har ikke redusert

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no

Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Medisinsk screening: Screeningundersøkelser ensidig nytte? Marit Solbjør Marit.Solbjor@svt.ntnu.no 1 Disposisjon for i dag Hva er medisinsk screening? Kritisk blikk på screening Eksempler fra brystkreftscreening

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Status og utfordringer i dagens screeningprogram

Status og utfordringer i dagens screeningprogram Status og utfordringer i dagens screeningprogram potensial for forbedret effekt Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 25.3.2014 Oslo Kongressenter Stefan Lönnberg Kreftregisteret 1 Disposisjon

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe.

Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe. Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe. 1 INNHOLDFORTEGNELSE Bakgrunn 3 Mandat 4 Sammendrag 5 Optimalt pasientforløp 6 Henvisningsrutiner 7 Felles

Detaljer

Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft. Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus

Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft. Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus Kvalitet i diagnostikk og behandling av forstadier til livmorhalskreft Ameli Tropé MD, PhD, Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus Screening status cervix cancer i 2008-2012 - Intervall cancer Skulle

Detaljer

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010

Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret

Mammografiprogrammet. Undervisning, Ullevål 27092012. Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Mammografiprogrammet Undervisning, Ullevål 27092012 Berit Damtjernhaug overlege Leder for Mammografiprogrammet Kreftregisteret Innhold > Litt kreftstatistikk > Hva er screening? > Organiseringen av Mammografiprogrammet

Detaljer

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health

Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Hvordan kan screening program evalueres? Mette Kalager MD Oslo Universitetssykehus Harvard School of Public Health Mette Kalager, Marvin Zelen, Frøydis Langmark, Hans-Olov Adami Effect of screening mammography

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft

INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Pasientforløp Brystkreft

Pasientforløp Brystkreft Pasientforløp Brystkreft Nidaroskongressen 2015 Jarle Karlsen Overlege Kreftklinikken St Olavs Hospital Brystkreft generelt Internt forløp Regionalt forløp Pakkeforløp Pasienthistorie Brystkreft Brystkreft

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Pleuraeffusjon Hjertesvikt, oftest bilateralt Empyem Malignitet Tuberkuløs pleuritt Hemothorax Chylothorax Urinothorax / peritoneal dialyse Rheumatoid sykdom Øsofagusruptur

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning

Blåboka. Brystkreft. Diagnostikk og behandling. En veiledning Blåboka Brystkreft Diagnostikk og behandling En veiledning 7. utgave, 2003 1 Forord... 4 Stadieinndeling... 5 TNM-klassifikasjon (AJCC 2002 = UICC 2002)... 5 Forekomst av brystkreft... 7 Mammografi/mammografiscreening...

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Kommunestyret 31.08.2015

Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Kommunestyret 31.08.2015 RENDALEN KOMMUNE Sak 41/15 KOMMUNAL PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNTILBUD Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 13/1038-12 Saksbehandler: Jens Sandbakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Kommunestyret

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye

Detaljer