Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe.

Transkript

1 Optimalt pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst i OUS. Rapport fra en arbeidsgruppe. 1

2 INNHOLDFORTEGNELSE Bakgrunn 3 Mandat 4 Sammendrag 5 Optimalt pasientforløp 6 Henvisningsrutiner 7 Felles henvisningsmottak 8 Brystdiagnostisk senter 9 Avtale med privat røntgeninstitutt 11 Tverrfaglig brystmøte 14 Kirurgisk poliklinikk 16 Operasjon 17 Kirurgisk kontroll 18 Onkologisk poliklinikk 19 Kontroller 20 Opplæringstilbud 21 Rehabilitering 22 Rekonstruksjoner 23 Vedlegg 24 Side 2

3 Bakgrunn Utredning og behandling av brystkreftpasienter i OUS følger i dag ikke et standardisert forløp. I tillegg er ventetidene, spesielt for utredning av pasienter med klinisk problem bryst, for lang. Det har vært flere oppslag i media på bakgrunn av ventetider på Brystdiagnostisk senter (BDS) på opptil 12 uker. Regjeringen har nylig besluttet nye normgivende retningslinjer for ventetider for kreftbehandling. Disse tilsier at det skal være maksimum 5 virkedager for vurdering av henvisning, 10 virkedager for oppstart av utredning og 20 virkedager for iverksetting av første behandlingsmodalitet, alle regnet fra mottatt henvisning. Disse normene er ingen pasientrettighet, men normerende for hva pasienter med kreft generelt bør forvente av forløpstider, og derved førende for foretakenes organisering og logistikk. Helsedirektoratet har fra mai i år hatt fokus på enkelte kvalitetsindikatorer, bl.a. ventetider for brystkreft og disse blir jevnlig offentliggjort. Organisatoriske og ressursmessige hindringer for å gjennomføre anbefalte tidsfrister må løses for å fjerne flaskehalser. Utredning av brystkreftpasienter samt kirurgisk og onkologisk behandling foregår i dag ved to lokalisasjoner i OUS, Ullevål og Radiumhospitalet. I tillegg overføres pasienter som er operert med primær rekonstruksjon på Ullevål til Plastikkirurgisk avdelings sengepost på Rikshospitalet postoperativt, og profylaktiske mastektomier gjøres som samarbeidsoperasjoner mellom bryst- og endokrinkirurg og plastikkirurg på Rikshospitalet. Det foreligger en plan for å samle dette i et brystsenter lokalisert til Radiumhospitalet, men tidspunkt for flytting er foreløpig utsatt på ubestemt tid. Uavhengig av lokalisasjon(er), må utredning og behandling av denne pasientgruppen følge samme forløp og holde samme høye kvalitet. I Danmark etablerte man i 2009 et såkalt Pakkeforløp for brystkreft der formålet var at alle pasienter skulle oppleve et vel tilrettelagt faglig forløp, uten unødvendig ventetid i forbindelse med utredning og behandling. Målet var å forbedre prognose og livskvalitet for pasientene. På initiativ fra fagpersoner involvert i brystkreftpasienter, ble det foreslått å nedsette en arbeidsgruppe for å se på muligheter for å lage et standardisert og effektivt pasientforløp i OUS. Klinikklederne i Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon og Klinikk for diagnostikk og intervensjon er oppdragsgivere. 3

4 Mandat 1. Utvikle et optimalt pasientforløp for pasienter med sykdom i bryst ( klinisk problem bryst ) fra primærhelsetjenesten til avsluttet behandling 2. Foreslå tiltak for å redusere ventetider og fjerne flaskehalser 3. Utrede hvilke(n) rettighetsvurdering(er) denne pasientgruppen omfattes av 4. Foreslå hvilken plass private røntgensentra bør ha i utredning av pasienter med mistenkt sykdom i bryst 5. Vurdere hvordan behandlingstilbud innen plastikkirurgi med primær og sekundær rekonstruksjon kan integreres i behandlingslinjen Arbeidsgruppen har basert sitt arbeid på det danske pakkeforløpet, Norsk Bryst Cancer Gruppes anbefalinger og klinikk redesign prosjekt fra høsten Arbeidsgruppen har bestått av: Ellen Schlichting (leder, Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi) Vibeke Schou Jensen (koordinator, Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi) Marit Muri Holmen (BDS) Torill Sauer (Avdeling for patologi) Erik Wist (Avdeling for kreftbehandling) Anne Marie Skogli (Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi) Kari Graue (Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi) Eline Rostad (BDS) Ismeta Talundzic (BDS) Kari Melhus (Foreningen for brystkreftopererte) Michael Schneider (Avdeling for plastikkirurgi) Hanne Eeg-Henriksen (jurist, OUS) har vært til stede på noen møter Arbeidsgruppen påbegynte sitt arbeid og har hatt 10 møter. Gruppen har hatt besøk av pasientkoordinator Charlotte Ibsen fra Rigshospitalet, København, som holdt foredrag om pasientforløpsarbeidet i Danmark og stilte opp på et arbeidsgruppemøte. To medlemmer av arbeidsgruppen har vært på besøk på Rigshospitalet. Gruppen har hatt møte med praksiskonsulent, Eivind Wik, vedørende samarbeid med fastlegene. Det har også vært avholdt et møte med kodeansvarlig i Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Berit Bungum, vedrørende mulighet for felles henvisningsmottak. Arbeidsgruppen har samarbeidet godt, tross enkelte områder med uenighet. Gevinsten har spesielt bestått i at gruppens medlemmer (sentrale aktører i brystkreftdiagnostikk og behandling) er blitt godt kjent med hverandre, ulike rutiner og tankegang rundt denne pasientgruppen. Flaskehalser er identifisert og tiltak for å løse disse er beskrevet i rapporten. 4

5 Sammendrag Den viktigste forutsetningen for å få et bedre pasientforløp for pasienter med klinisk problem bryst, er en snarlig samlokalisering i et brystsenter Arbeidsgruppen anbefaler at det ansettes en pasientkoordinator o Det er sendt en søknad til Foreningen for brystkreftopererte om å finansiere en slik stilling via såkalte Rosa sløyfe midler i 3 år. Gruppen har laget forslag til standardiserte pasientforløp Det må etableres et felles henvisningsmottak for alle henvisninger som gjelder klinisk problem bryst ( en dør inn ) o Pasientene får en rettighetsvurdering ved henvisning til dette mottaket Det må lages en avtale med et eller flere private røntgensentra om utredning av denne pasientgruppen når kapasiteten på BDS er for liten o Forslag til en slik avtale er utarbeidet I 2010 ble 35 % av alle nye brystkreftpasienter i OUS primært utredet ved privat røntgensenter Det må etableres bedre kontakt med fastlegene for å sikre gode henvisninger til brystsenteret og optimalisere kontrollene av brystkreftopererte. o PKO Nytt Tilbud til pasienter om onkoplastisk kirurgi og primære/og sekundære rekonstruksjoner må forbedres o Avventer arbeidet i nylig nedsatt nasjonal arbeidsgruppe Frist Akkreditering som brystsenter i henhold til krav fra EUSOMA er et mål 5

6 6

7 Sykdom i bryst? Henvisningsrutiner I dag mottas det mange ufullstendige henvisninger. Tid brukes til å innhente flere opplysninger, eller undersøkelser må tas på nytt. Dette ønsker vi i samarbeid med klinikkens praksiskonsulent å gjøre noe med. MÅL: TILTAK: KLINISK HANDLING: Gode henvisninger med nok informasjon til å starte utredning. Informere fastleger og andre sykehus om hva henvisningen skal inneholde. NEL, norsk elektronisk legehåndbok, som fastleger benytter, har god informasjon om hva en henvisning skal inneholde. Via PKO-fastlegenytt, god hjemmeside og direkte kontakt. Standardisering av henvisninger ved klinisk problem bryst. TENTATIV DIAGNOSE: Malignitet bryst? Sannsynlig benignt funn bryst ANAMNESE: Brystkreftoperert: Bryst/eggstokk kreft i nær familie: KLINISK PROBLEMSTILLING Funn Kul i brystet: Størrelse: Lokalisasjon: Hud/papille forandringer: Aksillestatus: Sekresjon: Varighet av symptomer: Utredning ved annen institusjon: Aktuelle billedfunn: Institutt/sykehus: INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: Pasienten skal være informert av sin fastlege om hva legen mistenker, samt at henvisning sendes henvisningsmottak for problem bryst. Pasientens lege eller annen henvisende instans. 7

8 FORLØPSTID: Henvisningen vil vurderes samme dag som henvisningen mottas på BDS. Felles henvisningsmottak Det er forskjellige veier inn til sykehuset for pasienten/henvisningen i dag. Dette slår forskjellig ut i forhold til registrert ventetid. Myndighetene har oppgitt normerte frister, men de er ikke juridisk bindende. Vi ønsker likevel å forholde oss til disse, og ved å opprette et felles henvisningsmottak vil vi synliggjøre hvilket behov det er for utredning innenfor disse tidsfristene. MÅL: 1. Etablere et felles henvisningsmottak 2. Hindre dobbelbooking 3. Vurdere bruk av privat røntgeninstitutt til utredning 4. Pasientene få en rettighet i forhold til tid. Henvisningene må registreres i PasDoc. TILTAK: Vi ønsker å etablere et felles mottak for alle henvisninger til utredning/behandling av problem bryst. (Gjelder ikke pasienter som er operert på annet sykehus og som henvises til cytostatika eller strålebehandling.) Det er en legeoppgave å vurdere henvisninger. Dette arbeidet kan delegeres, men det må være en fast lege fra hver avdeling som har ansvaret for henvisningene. Vi søker om å få etablere et henvisningsmottak på tvers av avdelinger og tre klinikker. (Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Klinikk for kirurgi og nevrofag og Klinikk for diagnostikk og intervensjon). Da den største andelen henvisninger kommer til BDS, er det naturlig at et slikt felles henvisningsmottak er lokalisert der. Etablere samarbeid med privat(e) røntgeninstitutt(er) om gode henvisninger. INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: BESLUTNING: FORLØPSTID: Pasient får time til utredning En fast lege fra hver avdeling har ansvaret for henvisningene Følgende pasienter innlemmes i pasientforløpet: Malignitetssuspekte billedfunn eller suspekte funn ved klinisk undersøkelse BRAC 1 og 2 bærere følger eget løp. Henvisningene skal vurderes samme dag. Time til utredning/vurdering innen 5-10 virkedager ved malignitetssuspekte forandringer eller klinikk. 8

9 Time brystdiagnostisk senter (BDS) Innen 5 10 virkedager Henvisninger til Brystdiagnostisk senter, BDS, utgjør et stort volum. Enheten er ikke dimensjonert for å håndtere hele denne pasientgruppen. Det er derfor nødvendig at Helse Sør-Øst RHF lager en driftsavtale med ett eller flere private institutt. Forslag til innhold i slik avtale er vedlagt. MÅL: TILTAK: HENVISNINGER SOM ADRESSERES TIL HENVISNINGSMOTTAKET FOR PROBLEM BRYST Optimalisere utredningen 1. Samlokalisere Radium og Ullevål 2. Etablere avtale med 1-2 private røntgeninstitutt 3. Nok utstyr (apparater og arbeidsplass) på BDS 4. BDS får tilgang til timer på Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk A. Klinisk problem bryst hvor malignitet kan foreligge. o Palpatorisk suspekt tumor o Nytilkommet inndragning av hud eller papille o Papille-areolaeksem/ulcerasjon o Malignitetssuspekte aksillære lymfeknuter o Billeddiagnostiske suspekte funn o Aksillemetastaser ukjent origo o Sekresjon: blodig, ensidig serøs Denne pasientgruppen vil bli prioritert og kanalisert slik at pasientens rett til nødvendig helsehjelp blir ivaretatt. B. Klinisk problem bryst med lav malignitetsmistanke o Palpatorisk benign tumor o Sekresjon (minus blodig, ensidig serøs) Denne pasientgruppen har lavere prioritet og vil i større grad bli kanalisert til private institutt via henvisningsmottaket eller direkte. Brystenheten har en viktig funksjon som sekundær- og referansesenter, og denne rollen bør opprettholdes og styrkes. MR mamma bør derfor utføres i offentlig regi. 9

10 INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: BESLUTNING: FORLØPSTID: Når den billeddiagnostiske utredning er ferdig, informerer radiologen pasienten om videre forløp. Ved mistanke om ondartet sykdom vil pasienten inkluderes i behandlingsforløpet, og få informasjon om forløpskoordinator. Pasienten får time til Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk. Radiologen har ansvaret for pasienten inntil pasienten er ferdig primær utredet ved BDS. Godartede forandringer avsluttes av radiolog dersom radiolog ikke finner det nødvendig med kirurgisk vurdering. Pasienten får time til Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk innen 5 dager. 10

11 Pasienten utredes på privat røntgen Institutt med avtale Henvisninger til Enhet for brystdiagnostikk i OUS utgjør et stort volum. Enheten er ikke dimensjonert for å håndtere hele denne pasientgruppen. Det er derfor nødvendig at Helse Sør-Øst RHF lager en driftsavtale med ett eller flere private institutt. Et etablert samarbeid med private institutt kan være en god løsning for å unngå uakseptable ventetider. Det må etableres gode retningslinjer for sortering av henvisninger og avklares hvilke henvisninger som kan/bør sendes direkte til private institutt. Moderne kreftbehandling krever et team med mange spesialister som arbeider tett sammen. Det er viktig at et privat røntgeninstitutt best mulig er en del av det tverrfaglige teamet ved OUS for å opprettholde best mulig kvalitet. MÅL: TILTAK: HENVISNINGER SOM KAN ADRESSERES DIREKTE TIL PRIVAT INSTITUTT Optimalisere utredningen/ redusere ventetiden Etablere avtale med 1-2 private røntgeninstitutt A. Klinisk problem bryst med lav/ingen malignitetsmistanke o Kvinner < 30 år med kul i brystet o Smerteproblematikk o Diffuse problemstillinger av benign karakter B. Kontroller o Arvelig kreftrisiko uten påvist genfeil o Kontroll etter brystkreftkirurgi enkelte pasientgrupper. Dette er foreløpig ikke avklart og vil være avhengig av kapasitet og nasjonale retningslinjer. 11

12 FORSLAG TIL DRIFTSAVTALE MED PRIVAT RØNTGEN- INSTITUTT Instituttet skal levere brystdiagnostikk som er i overensstemmelse med de kvalitetskravene som er gjeldende ved Brystenheten. Standardutredning spesifiseres, inkludert billeddiagnostikk og cytologisk prøvetaking. Ved klinisk problem bryst skal det utføres trippeldiagnostikk. Brystdiagnostikk. o Mammografi. Ved kalkutredninger og uavklarte lesjoner/distorsjoner skal det taes forstørrelsesbilder. o Ultralyd. Ved malignitetsutredning skal det utføres ultralyd av begge bryst og begge axiller. o Intervensjon. Lesjoner som kan påvises med ultralyd utredes primært med finnålspunksjon. Patolog med spesialkompetanse i mammacytologi skal være tilstede ved prøvetaking. Uavklart kalkfunn og andre uavklarte mammografifunn som ikke påvises ved ultralyd henvises Brystenheten for røntgenveiledet biopsi. o Komplekse kasus overføres Brystenheten for sekundær utredning. o Radiolog ved privat institutt har ansvar for å sammenholde radiologiske og cytologiske funn og gi et samlet svar til henvisende lege. Håndtering ved behandlingskrevende funn. o Pasienter utredet ved privat institutt henvises direkte til bryst- og endokrinkirurgisk avdeling (ikke via fastlegen) og tas opp på tverrfaglig møte, helst i forkant av poliklinisk time. Dersom man ved det tverrfaglige møtet finner indikasjon for ytterligere utredning, overføres pasienten til BDS. o Radiolog fra privat institutt skal/bør delta på de tverrfaglige møtene. Kvalitetssikring. Instituttet må ha en plan for kvalitetssikring som er i overensstemmelse med BDS kvalitetskrav. BDS har en forpliktelse til å kontrollere at kvaliteten opprettholdes. Fellesmøter skal sikre forsvarlig drift og et godt samarbeid. BDS bør kunne tilby hospiteringsplass. Ferieavvikling Det bør foreligge samarbeidsavtaler om sommerferieavvikling. 12

13 INFORMASJON TIL PASIENT: Pasienter som utredes ved privat institutt henvises direkte til bryst- og endokrinkirurgisk avdeling (ikke via fastlegen) og tas opp på tverrfaglig møte, helst i forkant av poliklinisk time. Pasienten får time til Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk. ANSVARLIG: Røntgeninstituttet har ansvaret for pasienten inntil pasienten er utredet og henvist til Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk eller til BDS. FORLØPSTID: Pasienten får time til Bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk innen 5 dager 13

14 Tverrfaglig brystmøte MÅL: TILTAK: DELTAGERE: Kvalitetssikre utredning og videre behandling. Øke antall tverrfaglige mammamøter. Faste deltagere på alle møter: Radiolog Patolog Kirurg Kirurgisk sykepleier Sekretær Forløpskoordinator Fast deltager på et ettermiddagsmøte: Onkolog Plastikkirurg Begrenset oppmøte / etter behov: Radiograf MØTESTRUKTUR: Pasienter som skal tas opp på møtet: Alle nye cancerutredninger Alle som skal ha diagnostisk merkebiopsi Problemkasus (fra radiolog /patolog/kliniker) Bildeveiledete biopsier: Alle C3/C4 (legges til listen av patolog) Utvalgte grovnålsbiopsier Stereotaxier Alle merkebiopsier. Flest mulig av de øvrige operasjonspreparat (begrenses av kapasitet). Pas. som er i utredning/skal ha kirurgisk behandling. Tas opp før time på kir.pol. Meldes inn av kir. Vurdere mulighet for primær rekonstruksjon Uavklarte cytologi/histologifunn. Meldes inn av patolog. Problemkasus. Meldes inn av radiolog/kirurg. Ukentlig ettermiddagsmøte m / onkolog: Som over, men med spesielt fokus på tverrfaglige problemstillinger Andre problemstillinger som behandlingsforløpet, kapasitet, etc 14

15 IKKE PÅ TVERRFAGLIG MØTE: Klinisk problem bryst: Benign klinikk+benign/sannsynlig benign billeddiagnostikk + benign biopsi Ikke palpable lesjoner: Benign/sannsynlig benign billeddiagnostikk+benign biopsi MØTETIDER: Forslag til møtetider ved to lokalisasjoner: Ullevål: 2 møter ukentlig (ettermiddag) Radiumhospitalet: 1 møte ukentlig (ettermiddag) V/ Samlokalisasjon 5 møter ukentlig: 4 morgenmøter, 1 ettermiddagsmøte INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: I den skriftlige informasjonen som pasienten får om behandlingsforløpet blir tverrfaglige brystmøter omtalt. BDS har ansvaret for møtene. Alle har ansvaret for å melde inn pasienter/problemstillinger i henhold til møtestruktur. 15

16 Time kirurgisk poliklinikk innen virkedager MÅL: Pasienten får stilt diagnose og får tid til operasjon TILTAK: Alle svar fra utredningen må være tilgjengelig Pasienten er diskutert på tverrfaglig brystmøte KLINISK HANDLING: Pasienten blir informert av pasientansvarlig kirurg. I etterkant informerer sykepleier om det praktiske rundt operasjonen og tilbyr psykososial bistand. INFORMASJON TIL PASIENT: Pasienten blir informert om diagnose, operasjon og om preoperative forberedelser. Pasienten mottar også skriftlig informasjon samt telefonnummer til kontaktsykepleierne. ANSVARLIG: Pasientansvarlig kirurg og kontaktsykepleier BESLUTNING: Pasienten settes opp til operasjon FORLØPSTID: Pasienten får tid til operasjon innen 20 dager 16

17 Operasjon ev. med primær rekonstruksjon innen 20 dager MÅL: TILTAK: KLINISK HANDLING: INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: BESLUTNING: FORLØPSTID: Pasienten blir operert innen 20 dager. Pasienter får evt. tilbud om primær rekonstruksjon (protese). Øke antall primære rekonstruksjoner og mulighet for onkoplastiske inngrep (avvente rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, frist ). Vil kreve flere operasjonsstueressurser og kirurger. Antall pasienter henvist til OUS for å få slike inngrep vil øke. Pasienten blir informert av pasientansvarlig kirurg. I etterkant informerer sykepleier om det praktiske rundt operasjonen og psykososiale forhold. Pasienten blir informert om diagnose, operasjon og om preoperative forberedelser. Pasienten mottar også skriftlig informasjon samt telefonnummer til kontaktsykepleierne. Pasientansvarlig kirurg og kontaktsykepleier Pasienten settes opp til operasjon Pasienten får tid til operasjon innen 20 dager fra henvisning mottatt 17

18 Kirurgisk kontroll med informasjon om videre behandling, 2-3 uker etter operasjon MÅL: Kontrollere sårområdet. Gi pasienten beskjed om behov for videre onkologisk behandling, evt. reoperasjon eller kontroll HANDLING: Pasienten skal være tatt opp på tverrfaglig brystmøte. Svar fra avdeling for patologi må foreligge til dette møtet. TILTAK: Bedre infrastrukturen på patologisk avdeling INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: BESLUTNING: FORLØPSTID: Øke laboratoriekapasiteten Gi beskjed om histologisk svar på operasjonspreparat samt receptorer, Her2 og Ki 67. Hva det betyr i forhold til evt. videre onkologisk behandling, eller om pasienten skal over i et kontrollopplegg og hvordan det skal være. Pasientansvarlig kirurg Får time til samtale ved Brystonkologisk poliklinikk, hvis aktuelt. Opplegg for kontroller formidles. Time til Brystonkologisk poliklinikk 3-5 uker etter operasjonen. SÅRKONTROLL: Pasienten tilbys å komme til sykepleier på kirurgisk poliklinikk til kontroll av såret 5-7 dager etter operasjon. 18

19 Brystonkologisk poliklinikk MÅL: Eventuell oppstart cytostatika 4-6 uker etter operasjon Eventuell oppstart strålebehandling 6-8 uker etter operasjon HANDLING: Iverksette nødvendig adjuvant behandling TILTAK: INFORMASJON TIL Informasjon om adjuvant behandling PASIENT: ANSVARLIG: Brystonkolog 19

20 Kontroller MÅL: HANDLING: TILTAK: INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: BESLUTNING: FORLØPSTID: Oppdage lokale residiv og hjelpe ved evt. seneffekter av kirurgisk og onkologisk behandling Følge nærmere oppsatt plan for kontroller av de ulike pasientgruppene Skriftlig informasjon om opplegg Brystkirurg, evt. brystonkolog Lage god informasjon om kontrollopplegg; hvorfor, hvordan og tidsplan til pasient og fastlege. Vanlig kontrollopplegg er 10 år, helt eller delvis ved OUS, evt. noe hos fastlege. Forslag: 0 5 år: Pasienten følges opp av kirurg/onkolog etter skjema år: Pasientene følges opp av sin fastlege. Pasienten må da bli satt opp til årlig mammografi hvor svaret går både til fastlege og den legen som har fulgt pasienten de første 5 årene. Det blir sykehuslegens ansvar å følge opp pasienten, samt involvere fastlegen hvis man finner noe på mammografi OBS: Pasienter som inngår i studier har egne kontrollopplegg. 20

21 Opplæringstilbud til pasient MÅL: HANDLING: TILTAK: INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: Gi pasienter tilbud om hvordan de best kan lære å leve med en kreftdiagnose, hva de kan gjøre for å unngå tilbakefall, alternativ ved bivirkninger av behandling Pasientene inviteres til å delta i forskjellige gruppe Pasientgrupper ledet av sykepleiere Tilbud om deltakelse i grupper Kontaktsykepleiere, leger 21

22 Rehabilitering MÅL: HANDLING: TILTAK: INFORMASJON TIL PASIENT: ANSVARLIG: Gjenvinne eller forbedre fysisk og psykisk funksjonsnivå fra før kreftdiagnose ble stillet. Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Etablere tilbud om fysisk aktivitet og evt. vektkontroll. Dette er en viktig del av behandlingen av brystkreft. Fysisk aktivitet kan muligens redusere antall tilbakefall av brystkreft. Høy BMI og vektøkning er prognostisk uheldig. Tilbud om hjelp til økt fysisk aktivitet og riktig kosthold. Kontaktsykepleier, leger 22

23 Rekonstruksjoner MÅL: HANDLING: TILTAK: Bedre tilbudet til pasienter som ønsker rekonstruksjon Helsedirektoratet setter ned en gruppe som skal se på rekonstruksjon av bryst. Ellen Schlichting er leder av gruppen. Avvente gruppens innstilling. 23

24 Vedlegg 1. Kartlegging av mulighet for felles henvisningsmottak 2. Forslag til stillingsinstruks for Forløpskoordinator for brystkreft i OUS 3. Søknad om bevilgning til en forløpskoordinator fra Foreningen for brystkreftopererte 4. Optimalisering av mammadiagnostikken i OUS, et delprosjekt initiert og ledet av ARN 5. Referat fra studietur til Rigshospitalet 6. Risikoanalyse, a. Dagens situasjon b. Ved samlokalisering Inspirasjon fra Rigshospitalet i København / Dansk sunnhetsstyrelse: 7. Pakkeforløb for pasienter mistænkt for brystkræft (Power Point presentasjon fra Forløbskoordinator i København) 8. Hva er en forløbskoordinator? (Charlotte Ibsen, Danmark) 9. Pakkeforløb for brystkræft, Sunnhetsstyrelsen