Prosjektplan for forvaltningsrevisjonsprosjekt. Selvkost, internprising og kryssubsidiering" 29. jan. 2016

Transkript

1 Prosjektplan for forvaltningsrevisjonsprosjekt Selvkost, internprising og kryssubsidiering" 29. jan. 2016

2 Innhold 1 Innledning Valgt forvaltningsrevisjonsprosjekt Bakgrunn Mål og prosess 2 2 Formål, problemstillinger og kriterier Formål og avgrensning Problemstillinger Revisjonskriterier Avgrensninger 5 3 Tilnærming Metode Aktivitets- og framdriftsplan 6 4 Utførende revisorer 7 Vedlegg 8

3 1 Innledning 1.1 Valgt forvaltningsrevisjonsprosjekt Valgt forvaltningsrevisjonsprosjekt er Internprising og kryssubsidiering. Forvaltningsrevisjon av Internprising og kryssubsidiering" er opprinnelig prioritert som det femte forvaltningsrevisjonsprosjektet i BIR sin Plan for forvaltningsrevisjon. Prosjektet ble utsatt med 6 mnd.: Nr Revisjonsområder Oppstart Gjennomført 1 Fellestjenester og kompetansestyring 2013 Kvartal 2 2 Prosjektstyring og gjennomføring av større prosjekt 2013 Kvartal 2/3 3 Investeringsbeslutninger og off. anskaffelser 2014 Kvartal 1 4 IKT 2014 Kvartal 3 5 Kryss-subsidiering og internprising 2015 Kvartal 1 6 Underleverandører og 3dje parts avfallshåndtering og misligheter 2015 Kvartal 3 7 Lov om offentlighet 2016 Kvartal Bakgrunn I BIR sin risikovurdering, som Plan for forvaltningsrevisjon er basert på, er internprising" og kryssubsidiering" behandlet som to separate tema, med følgende risikobilder: Risikovurdering internprising Område Risiko Risiko kan inntreffe ved Konsekvens Risiko omfatter Internprising Risiko for at internprismodellene ikke gir riktige incentiver for kvalitet og effektivitet Partene er ikke enige om incentivmodellen Modellen er ikke riktig i forhold til å motivere til de rette tiltakene Suboptimaliering Internt omdømme/ arbeidsmiljø/ konfliktnivå konsekvens Selskapene iverksetter ikke de rette tiltakene for å sikre mer effektiv drift Alle selskap Risikovurdering kryssubsidiering Område Risiko Risiko kan inntreffe ved Konsekvens Risiko omfatter Kryssubsidiering Risiko for kryssubsidiering av konkurranseutsatt virksomhet Kalkylene er ikke gode nok og ikke etterprøvbare Svak avtalestruktur mellom selskapene Kryssubsidier (bevisst eller ubevisst) mellom konkuranseutsatt og monopol Negativ påvirkning av omdømmet Pålegg fra Konkurransetilsynet om nødvendige endringer for ikke å kryssubsidiere Erstatningsansvar som følge av Alle selskap 1

4 Risikovurdering kryssubsidiering Område Risiko Risiko kan inntreffe ved Konsekvens Risiko omfatter sivilrettslige søksmål I BIRs Plan for forvaltningsrevisjon er de to temaene identifisert som parallelle og slått sammen som ett risikoområde. I denne forvaltningsrevisjonen håndteres temaene som ett risikoområde (internprising og kryssubsidiering), og vil bli behandlet under ett. Prioritering av kryssubsidiering som gjenstand for revisjon har også sin bakgrunn i et vedtak fra ESA, EFTAs overvåkningsorgan, pr om at Norges finansiering av kommunale renovasjonsselskaper ikke er i tråd med EØS- avtalens regler for statsstøtte. Vedtaket gjelder kommunale renovasjonsselskaper som i tillegg til å samle inn husholdningsavfall i egen kommune også driver økonomisk virksomhet. ESA mener at dagens system for finansiering av kommunale renovasjonsselskaper kan føre til kryssubsidiering av slik økonomisk aktivitet, noe som regnes som statsstøtte uforenlig med EØS-avtalen. 1.3 Mål og prosess For revisjonen er det et mål å etablere en god prosjektplan, som oppstiller relevante og vesentlige problemstillinger med utgangspunkt i BIR sin Plan for forvaltningsrevisjon. Samarbeid og dialog med berørte selskap og konsernadministrasjonen i forberedelsesfasen er viktig for å sikre at det tas utgangspunkt i relevante og vesentlige problemstillinger. Med bistand fra konserncontroller og ansatte i BIR, har KPMG i planleggingsperioden gjennomført følgende aktiviteter: Samlet inn og gjennomgått dokumentasjon. Det er hovedsakelig snakk om dokumentasjon på strategisk nivå. Gjennomført korte og uformelle samtaler med administrerende direktør og konserncontroller. Formålet har vært å få innspill, synspunkter og erfaringer knyttet til internprising i BIR. Avholdt et møte med økonomisjef Ove Knudsen med fokus på hvilke avtaler mellom selskap, rutiner og kostnadsnøkler som per i dag eksisterer. Resultatet av dette møtet er tatt inn og gjengitt i vedlegg. Innholdet er ikke gjennomgått og kvalitetssikret av andre enn økonomisjefen. Prosjektet var opprinnelig tenkt startet opp i august Oppstart ble utsatt til januar 2016, slik at nye avtaler og endringer i interprisingsmodeller som gjøres høsten 2015 kan legges til grunn for forvaltningsrevisjonen. I forbindelse med oppstart av prosjektet i januar 2016 ble prosjektets del som omhandler selvkost og internprising utvidet til å omfatte beregning av priser for renovasjonsgebyrer og vurderinger av hvordan krav til selvkost ivaretas. Bakgrunnen for utvidelsen er at renovajonsgebyrer skal være basert på selvkost, jfr. Forurensninsloven 34 og BIR må kunne dokumentere at prisfastsettelsen i varetar kravet til selvkost. I dette perspektivet er det viktig at prisendringer fra BIR og gebyrer fra kommunen er godt dokumentert, sporbart og etterprøvbart. Styret i BIR AS fattet i sak 16/2015 vedtak om at det skal være en gjennomgang av vareregisteret til BIR Privat ifbm omlegging til ny fleksibel gebyrmodell. Det stilles blant annet krav om at prisendringer som gjøres i renovasjonsgebyrene skal være entydige og sporbare ift gebyrvedtak som gjøres i BIRs eierkommuner. Denne forvaltningsrevisjonen vil være en oppfølging av dette vedtaket. 2

5 2 Formål, problemstillinger og kriterier 2.1 Formål og avgrensning I plan for forvaltningsrevisjon blir temaene internprising og kryssubsidiering presentert som ett risikoområde, og temaene blir håndtert som ett forvaltningsrevisjonsprosjekt. I revisjonen vil vi fokusere både på selvkost, internprising og kryssubsidiering. Når det gjelder internprising så omfatter undersøkelsen prismodeller for levering av tjenester/varer mellom selskaper innenfor den lovpålagte delen av konsernet. Prisene skal være basert på selvkost og undersøkelsen vil blant annet etterprøve dette. I tillegg omfatter undersøkelsen prising av varer /tjenester mellom den lovpålagte og konkurranseutsatte delen av konsernet. Undersøkelsene av internprisingen vil omfatte: Grunnlaget og dokumentasjonen for prisstørrelser, herunder hvordan priser er avtalt og eller fastlagt i felles kalkyler Om utarbeidede prismodeller etterleves og følges opp.vurderinger av om internprisene etterlever kravene til selvkost Når det gjelder kryssubsidiering så vil undersøkelsen omfatte en kartlegging av eksisterende avtaler om levering av varer og tjenester innen den lovpålagte delen av konsernet og mellom den lovpålagte og konkurranseutsatte delen av konsernet. Regnskap for 2014 og 2015 vil bli gjennomgått som ledd i kartleggingen av vare- og tjenestestrømmer, i tillegg til intervjuer. Internprismodeller vil bli sammenholdt med vare- og tjenestestrømmer for å undersøke om prismodellene er dekkende for eksisterende internkjøp/salg mellom lovpålagt og konkurranseutsatt del av konsernet. Når det gjelder selvkost for renvosasjonsgebyret i ny gebyrmodell for Bergen kommune vil forvaltningsrevisjonen kartlegge gebyrmodellen og beskrive hvordan priser fastsettes og endres, og vurdere om kravet til selvkost ivaretas. Som ledd i denne delen av forvaltningsrevisjonen vil vi også beskrive gebyrmodellen med henblikk på omfang og innhold, systematikk og struktur, tilhørende dokumentasjon og bruk av IKT verktøy. Herunder kartlegge eventuelle behov for standardisering og forenkling av artikler og tjenester som tilbys. Beskrivelsen vil danne et faktabasert grunnlag for vurdering av prisingen opp mot kravet til selvkost. For å gjøre kartleggingen er det sentralt å innhente dokumentasjon og informasjon hos de som jobber med og administrerer gebyrmodellen i BIR Privat. For hvert av temaene vil forvaltningsrevisjonen avdekke eventuelle forbedringsområder og foreslå forbedringstiltak. 2.2 Problemstillinger På bakgrunn av formålet oppstilles følgende problemstillinger for forvaltningsrevisjonen: 1. Hvilke vare-og tjenestestrømmer finnes: 1.1. I den lovpålagte delen av konsernet? 1.2. Mellom den lovpålagte og konkurranseutsatte delen av konsernet? 1.3. Basert på stikkprøver; er det samsvar mellom avtaler og vare-og tjenestestrømmer? 2. Er internprising dekkende for vare- og tjenestestrømmer: 2.1. For hvilke vare- og tjenestestrømmer foreligger det interne priser / kalkyler? 2.2. Er det vare- og tjenstestrømmer som det ikke er fastsatt interne priser for? I den lovpålagte delen av konsernet? Mellom den lovpålagte og kokurranseutsatte delen av konsernet? 3. Dersom det er vare- og tjenestestrømmer mellom lovpålagt og konkurranseutsatt del av konsernet som det ikke er interne priser for: 3

6 3.1. Hva var eventuelt omfanget av dette? 3.2. I hvilken grad ble det likevel foretatt betaling for tjenestene/varene? 3.3. Hvordan ble betalingen for tjenestene/varene beregnet i ettertid? 3.4. I hvilken grad er dette etterprøvbart? 4. I hvilken grad representerer interne priser for varer og tjenester i den lovpålagte delen av konsernet selvkost? 4.1. Hvordan er de interne prisene / kalkylene beregnet? 4.2. Er beregningene etterprøvbare og dokumentarbare? 4.3. I hvilken grad etterleves modellene for internprising? 5. I hvilken grad har BIR effektive kontroller for å sikre etterlevelse av internprisingsmodellene for vare- og tjenestestrømmer i den lovpålagte delen av konsernet og mellom den lovpålagte og konkurranseutsatte delen av konsernet? 6. Beskrivelse av gebyrmodellen; omfang, innhold, struktur, oppbygging, administrering, bruk av IKT verktøy mv. 7. I hvilken grad representerer gybyrene i ny fleksibel gebyrmodell for Bergen kommune selvkost? 7.1. Hvordan er gebyrene beregnet? 7.2. Er beregningene etterprøvbare og dokumentarbare? 7.3. I hvilken grad etterleves fastsatte metoder for beregning av gebyrer? 7.4. I hvilken grad har BIR effektive kontroller for å sikre at gebyrene er basert på selvkost? 2.3 Revisjonskriterier Til problemstillingene oppstilles revisjonskriterier. Revisjonskriterier er de krav eller de normer som tilstand og/eller praksis i BIR måles mot. Valg av revisjonskriterier må være omforent med BIR. Revisjonskriterier må være aktuelle, relevante og gyldige for BIR. Ved valg av revisjonskriterier tas det utgangspunkt i relevant lovverk, vedtak i eierkommunene, BIRkonsernets egne mål, strategier, rutiner, retningslinjer, krav. Kilde til å utlede revisjonskriterier vil være: Aksjeloven Kommuneloven Forurensningloven Gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Forskrift om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer Forskrift om oppgaveplikt for kontrollerte transaksjoner og mellomværender BIRs modeller for internprising BIRs modeller for fastsettelse av pris mot næringskunder Nærmere om regelverk for selvkost Med selvkost menes: Den totale kostnadsøkningen en kommune eller selskap påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste 1. Både direkte og indirekte kostnader inngår i kostnadene. 1 Rundskriv H-3/14, kommunal og meoderniseringdepartementet. 4

7 Utgangspunktet for all forvaltningsvirksomhet er at ingen borger kan pålegges å yte noe til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). I mange tilfeller vil kommunen være forvalter/eier av varer eller tjenester som borgerne er forpliktet til å benytte seg av. I slike tilfeller kreves lovhjemmel for å kreve betaling fra brukerne. For renovasjon (lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 34) setter selvkost den øvre rammen for brukerbetaling. Det er et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling og kommunene (ved BIR) er pålagt å ha full kostnadsdekning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for beregning av selvkost og Miljødirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for blant annet hvordan kommunene kan differensiere avfallsgebyrene på andre områder enn selvkost. Formålet med retningslinjene for beregning av selvkost, er å gi veiledning til utmålingen av gebyrer for den enkelte betalingstjenesten. Retningslinjene utfyller dermed reglene om brukerbetaling i særlovgivningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2014 utarbeidet nye retningslinjer for hvordan selvkost, og dermed også den øvre rammen for gebyrinntektene fra innbyggerne, bør beregnes. Disse erstatter retningslinjene fra 2003, med virkning fra De viktigste endringene i de nye retningslinjene er 2 : Beregningen av rentekostnaden (kalkylerenten) endres for bedre å samsvare med kommunens faktiske rentebetingelser. Kostnaden ved kjøp av tomt kan inngå i selvkost. Motsatsen er at da må også en eventuell gevinst ved salg inkluderes. Retningslinjene er tydeligere på hvor lenge kommunen kan skyve overskudd eller underskudd på selvkosttjenestene foran seg: Disse bør være tilbakeført i løpet av fem år, men det åpnes for unntak fra dette. Kommunens plikt til å dokumentere selvkostberegningene er presisert. Retningslinjene er bedre tilpasset dagens situasjon, der tjenestene i mange tilfeller er skilt ut i egne selskaper. I den nye veilederen legges det opp til at grunnlagsdataene kan hentes fra selskapets egne regnskaper, og det er presisert at eventuelle selvkostfond kan legges i selskapet, og ikke nødvendigvis må ligge i kommunen. Lovfortolkninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fra Klima- og miljødepartementet er innarbeidet. 2.4 Avgrensninger Revisjonen avgrense mot konkurranseutsatt virksomhet, men under problemstilling 1 vil vi undersøke om det utføres tjenester (ev. selges varer) i Mor for konkurranseutastt virksomhet som IKKE ligger inne i internprismodellene/avtalene. 2 Rundskriv H-3/14, kommunal og meoderniseringdepartementet 5

8 3 Tilnærming 3.1 Metode Kort om innsamling og analyse av data Det vil bli samlet inn dokumentasjon fra BIR, blant annet avtaler, kalkyler mm., som vil bli sammenstilt og analysert ift revisjonskriteriene. Det vil også bli gjennomført intervjuer. Det vil satt opp en intervjuplan i samarbeid med konserncontroller, samt utarbeidet intervjuguider. For hvert intervju vil det bli skrevet referat som sendes respondenten til verifisering (gjennomlesning og evt korrigering). Intervjuguide/spørreskjema vil bli brukt ved gjennomføring av intervju. Svar fra respondenter vil bli sammenstilt, sammenholdt med dokumentasjonen og analysert ift revisjonskriteriene. 3.2 Aktivitets- og framdriftsplan Det er et formål å gjennomføre forvaltningsrevisjonen i løpet av første kvartal 2016 Figuren under viser tentativ aktivitets,- ressurs - og framdriftsplan. I denne ligger følgende hovedelementer: Februar Mars April Mai Faser + aktiviteter Ansvar Timer Starte opp 30 Oppstartsmøte med berørte og 1.1 informasjon KPMG 1.2 Dokumentliste KPMG 1.3 Intervjuplan KPMG 2 Gjennomføre Dokumentinnsamling KPMG 2.2 Dokumentanalyse KPMG 2.3 Interjvuer KPMG og BIR 2.4 Analyse (interjvuer) + testing KPMG 2.5 Anbefalinger om forbedring KPMG 2.6 Kvalitetssikring KPMG 2.7 Rapportutkast KPMG 2.8 Sluttmøte KPMG og BIR 3 Rapport Ferdigstille rapportutkast KPMG 3,2 Høring rapportutkast (en uke) KPMG 3.3 Oversendelse av rapport KPMG 3.4 Sluttmøte og presentasjon KPMG og BIR 3.5 Eventuelle justeringer av rapport KPMG og BIR 410 Utvidet kartlegging i forkant av prosjektplan har etter avtale vært gjennomført i forkant av prosjektplanen. Denne planen legger opp til oppstart av prosjektet i februar måned. Datainnsamling og analyse vil hovedsakelig skje i mars i 2016 Intervjuer planlegges i mars, muligens i april (avhenging av oppstartstidspunkt) Det vil være et sluttmøte før rapporten ferdigstilles. På sluttmøtet inviteres alle berørte og her gjennomgås fakta, vurderinger, funn og anbefalinger. Levering av rapport, ferdig verifisert, er tentativt satt til medio mai. 6

9 4 Utførende revisorer Team KPMG KPMG sitt team i forvaltningsrevisjonen består av: Partner: Harald Sylta Prosjektleder: Senior manager Kari Hesjedal Prosjektdeltagere i kjerneteam vil være: Senior associate Ingvill Strand Senior associate Lena Davik Fjørtoft Som understøtende ressurser til kjerneyteam: Director Stein Are Slettemark Manager Rune Mydland 7

10 Vedlegg Kort om internprising i BIR konsernet I vedlegget utdypes praksis for internprising i BIR konsernet pr. i dag. Utdypningen bygger på utlevert dokumentasjon og intervju med økonomisjef i BIR AS, I møtet ble det utlevert: 1) udatert intern notat om internprising BIR 2) udatert regneark for fordelingsnøkler fellestjenester ) notat av om behandlingspris for konsernets næringsavfall. Der de respektive dokumenter er brukt, vises det til fotnote. Øvrige opplysninger bygger på opplysninger gitt i intervju. Stabsfunksjonene i BIR AS utfører fellestjenester for datterselskapene i BIR- konsernet, hovedsakelig er dette oppgaver for selskapene innen lovpålagte tjenester. Fellestjenester omfatter 3 : Administrasjon Kommunikasjon HMS IT HR FoU Økonomi Eiendom Innkjøp Av utlevert notat fremgår 4 : BIR Bedrift med datterselskap har en egen administrasjon, men pålegges en andel av felleskostnadene ut i fra forbruk av tjenester fra mor. Administrerende direktør avgjør størrelsen på fellestjenestene, og enhetene i BIR AS lager årlig en vurdering av hvordan avdelingens kostander skal fordeles ut i konsernet. Ved årets slutt tilbakebetales ikke brukte midler i avdelingene til de lovpålagte selskapene iht fordelingsnøkkelen. Tabellen under illustrerer hvilke datterselskaper som benytter seg av / mottar de ulike fellestjenestene 5 ( viser at aktuelle tjeneste mottas): 3 Fremstillingen er basert på utlevert regneark: "fordelingsnøkler fellestjenester 2015" 4 Internt notat om "Internprising BIR" utlevert ifm. med kartleggende intervju med økonomisjef i BiR AS. 5 Fremstillingen er basert på utlevert regneark: "fordelingsnøkler fellestjenester 2015" 8

11 Selskap Adm. Kommunik. HMS IT HR FoU Økonomi Eiendom Innkjøp BIR AS BIR Privat AS BIR Avfallsenergi AS BIR Transport AS BIR Nett AS BIR Bedrift AS Bossug AS TH Paulsen AS Retura Vest AS CM 15 MØV 31 MØV 40 FLV 40 For hver av tjenesten fordeles en prosentandel på de ulike selskapene i konsernet. Prosentadelen angir andel av totalkostnad som fordeles på de respektive selskap. Mens BIR AS utfører en rekke fellestjenester for datterselskapene, opplyses at den administrative tjenesteutøvelsen mellom døtrene å være marginal 6. Oversikten under illustrerer hvilke datterselskaper som har avtaler med hverandre: Part 1 Part 2 BIR Privat AS BIR Privat AS BIR Privat AS BIR Privat AS BIR Privat AS BIR Privat AS BIR Privat AS BIR Avfallsenergi AS BIR Transport AS BIR Nett AS BIR Bedrift AS Bossug AS TH Paulsen AS Retura AS Enerettsavtaler og driftsavtaler - prinsipper 2

12 I intervju opplyses at behandlingstjenester reguleres av enerettsavtaler og driftsavtaler. Enerettsavtalene er videredelegert i "biter" fra BIR AS til døtre - videredelegert iht. oppgaver slik disse er fordelt ut i fra BIR konsernets verdikjede. Prisingen for ulike tjenester blir opplyst å være fundert i 7 : Verkstedstjenester Verkstedstjenester skal være priset til markedspris. Pris innad i konsernet er den samme som til eksterne kunder. Utlån 8 (Det er et sterkt skille mellom lovpålagt og konkurranseutsatt virksomhet). Finansielle lån mellom selskapene i konsernet skjer til markedspris og reguleres i låneavtale. Ved ekstreme hendelser (f.eks brann) leier BIR ut utstyr basert på prismodell. Kalkyler for lovpålagt avfall Her brukes Miljødirektoratets veileder for beregning av korrekt selvkostpris. Fellestjenester Administrerende direktør avgjør størrelsen på fellestjenestene, og avdelingene i BIR AS lager årlig en vurdering av hvordan avdelingens kostander prosentvis skal fordeles. Det vesentlige av arbeidsoppgaver utføres for de lovpålagte oppgavene selskapene Ved årets slutt tilbakebetales ikke brukte midler i avdelingen til de lovpålagte selskapene iht fordelingsnøkkelen. Utlån av personell 9 Utlån av personell innad i konsernet baserer seg på en modell bestående av lønnskostnad + sosialkostnad + 15%. Leiekostnader 10 Baseres på markedspris som fordeles pr kvadratmeter + andel av kantine + antall parkeringsplasser. Næringsavfall og tjenester fra lovpålagt til konkurranseutsatt virksomhet 11 BIR har en konkurranseutsatt del i konsernet som driver i konkurranse med andre aktører på næringsmarkedet for avfall. Det gjelder: BIR Bedrift AS er heleid av BIR AS. Det ble etablert 1. januar Selskapet tilbyr avfallsløsninger for næringslivet.. TH Paulsen AS er heleid av BIR Bedrift AS. Det ble kjøpt 1. juni De driver med mottak og behandling av avfall. Retura Vest AS ble etablert 1. januar 2003 og er 50 % eid av BIR Bedrift AS. De leverer avfallstjenester til næringslivet. Bossug AS ble etablert 2. juli 2003 og er 100 % eid av BIR AS. Bossug er et moderne og fremtidsrettet system for avfallshåndtering. 6 Opplyst i intervju med økonomisjef i BiR AS 7 Fra internt notat om "Internprising BIR" utlevert av med økonomisjef i BiR AS samt intervju med økonomisjef i BIR AS, Opplyst i intervju, Økonomisjef i BIR AS 9 Opplyst i intervju, Økonomisjef i BIR AS 10 Opplyst i intervju , Økonomisjef i BIR AS 11 Hentet fra Notat om behandlingspris for konsernets næringsavfall, Notatet er opplyst å være styrevedtatt. 3

13 BIR har primært denne næringsdelen for å sikre kontantstrøm og råstoff til store investeringer innen behandlingsanlegg, primært bygget for eierkommunenes behov for lovpalagte avfallsløsninger. BIRs næringsdel har leveringsplikt for brennbart restavfall til BIR Avfallsenergi sitt forbrenningsanlegg. Konkurranseutsatt del av BIR skal ikke ha konkurransefordeler ift sammenlignbare konkurrenter, dvs. konkurrenter innen samme geografiske marked (Hordaland), av samme størelse som BIRs næringsdel. For å sikre at BIRs næringsdel ikke får konkurransefremmende betingelser er det utarbeidet et prisingsprinsipp som sikrer dette. Prinsipp for prising av brennbart restavfall fra BIRs konkurranseutsatte virksomhet: 1. Behandlingstjenester skal ikke være priset slik at BIRs konkurranseutsatte virksomhet har betingelser som gir konkurransefordeler. 2. BIRs konkurranseutsatte virksomhet skal ikke ha den laveste behandlingsprisen i markedet. 3. Pris skal være utformet slik at BIRs konkurranseutsatte virksomhet kan ha en forutsigbarhet i sine rammebetingelser. BIR har utformet et beregningsmodell som ivaretar overståande betingelser. Modellen tar utgangspunkt i gjennomsnittsprisen av de tre største konkurrentene + et påslag på 2%. Prismodellen skal sørge for at BIR ikke gir konkurransefortrinn til egne selskaper, samt effektiv prising internt i konsernet uten behov for løpende forhandlinger. Behandlingspris justeres minimum en gang per år basert på kontraktsmessige forhold hos BIR Avfallsenergi. BIR Avfallsenergi kan gjøre overstående beregning og utarbeide ulike priser basert på ulik type levert avfall, såfremt markedsmessige og/eller kostnadsmessige forhold tilsier dette. BIR Avfallsenergi gjør nødvendig(e) beregning(er) og er ansvarlig for utforming av kontrakt(er) til BIRs konkurranseutsatte virksomhet. 4

14 Kontakt oss: Harald Sylta Partner T E mailto:harald.sylta@kpmg.no Ole Willy Fundingsrud Director T E ole.willy.fundingsrud@kpmg.no kpmg.no 2016 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavour to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. The KPMG name, logo and cutting through complexity are registered trademarks or trademarks of KPMG International Cooperative ( KPMG International ).