Se figur 1 og 2 for oversikt og lokalisering av fjellhallene, eksisterende veinett og nye anleggsveier.

Transkript

1 Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén STØY FJELLHALLER RJUKAN INNHOLD 1 Innledning Oversikt Forutsetninger og metode Generelt Veitrafikk Anleggstrafikk Massetaksområde på Gaustatippen Regelverk Beregninger og vurderinger Støy fra anleggstrafikk på eksisterende vei, Fv Støy fra massetaksområde på Gaustatippen Støy fra anleggstrafikk på eksisterende kommunal vei og Fv. 37 ved døgnkontinuerlig drift Støy fra anleggsveier Støy ved etablering av fjellhaller Støy fra eksisterende Fv. 37 og Gaustatippen Støy fra eksisterende skytebane og Gaustatippen INNLEDNING I forbindelse med etablering av fjellhaller for datalagring på Dale og Mæl på Rjukan, Tinn kommune i Telemark fylke, er dette støynotatet utarbeidet for å kartlegge og vurdere støy knyttet til etableringen av de to hallene. Støy fra massetaksområde på Gaustatippen, anleggstrafikk på eksisterende Kv. 1357, eksisterende Fv. 37, nye anleggsveier, samt selve etableringen av fjellhallene er aktuelle utredningstemaer for støy. Se figur 1 og 2 for oversikt og lokalisering av fjellhallene, eksisterende veinett og nye anleggsveier. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

2 2 OVERSIKT Figur 1: Lokalisering av fjellhall på Dale (1) og massetaksområde på Gaustatippen (2) 2 1 Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

3 Figur 2: Lokalisering av fjellhall på Mæl (1). 1 Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

4 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmene Cadna A, versjon og NoMeS 4.5. Beregningsmetoden som benyttes for veitrafikkstøy og industristøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone og rød støysone. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av en eventuell støyskjerming langs den aktuelle veien. Beregninger utført i 1,6 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser og foran en 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået på uteplasser ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Figur 3 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Tilsvarende vil en økning av aktivitetsnivået med 50 % ved f. eks. et massetaksområde gi en økning av L DEN med ca. 1,7 db dersom forutsetningene holdes konstant. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

5 Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 1 nedenfor for oversikt. Tabell 1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Veitrafikk Underlagsdata for veitrafikk er basert på innhentede opplysninger fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Erfaringstall/estimert trafikkmengde er benyttet for Bruflot (kommende anleggsvei) da eksakte trafikktall ikke foreligger. Trafikktallene er fremskrevet til år 2012 basert på prognoser fra Norsk Transportplan (NTP). Fremskrivningen er gjort til år 2012 da anleggsfasen forventes å være i full gang dette året. Tabell 2 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442). Se tabell 3 for oversikt over benyttede trafikktall og fartsgrenser som underlag for beregningene. Tabell 2: Døgnfordeling av veitrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % Støy Fjellhaller Rjukan 5

6 Tabell 3: Underlagsdata for veitrafikk. Trafikkmengde år 2012 Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Fv / 1770 / / 9 / / 80 Kv (Knut Dahles vei/ Bruflot) Anleggstrafikk Det er valgt å legge støykravene for veitrafikk til grunn for anleggstrafikk på eksisterende Fv. 37. For anleggstrafikk på eksisterende Kv og øvrige anleggsveier er kriteriene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet lagt til grunn for vurderingene. Forutsatt driftstid fra kl , 6 dager pr. uke, vil anleggstrafikken fordele seg utover de ulike døgnperiodene slik tabell 4 og 5 viser. Tabell 4: Underlag for anleggstrafikk, strekning: Fjellhall Dale - Gaustatippen - Fv Fjellhall Dale. Varighet [uker] Antall arbeidsdager pr. uke Antall lastebillass pr. døgn (dag / kveld / natt) Totalt antall lastebillass i perioden Fase / 9 / Fase / 13 / Fase / 35 / Tabell 5: Underlag for anleggstrafikk, fra Fjellhall Mæl. Varighet [uker] Antall arbeidsdager pr. uke Antall lastebillass pr. døgn (dag / kveld / natt) Totalt antall lastebillass i perioden Fase / 8 / Fase / 12 / Fase / 34 / Forutsatt døgnkontinuerlig driftstid, 6 dager pr. uke, vil anleggstrafikken fordele seg utover de ulike døgnperiodene slik tabell 6 viser. Støy Fjellhaller Rjukan 6

7 Tabell 6: Underlag for anleggstrafikk fra Fjellhall Dale ved døgnkontinuerlig drift. Varighet [uker] Antall arbeidsdager pr. uke Antall lastebillass pr. døgn (dag / kveld / natt) Totalt antall lastebillass i perioden Fase / 9 / Fase / 13 / Fase / 35 / Massetaksområde på Gaustatippen Det forutsettes drift mandag fredag, kl 07 19, 20 uker i året. Vedlegg E viser driftstider for støyende aktiviteter tilknyttet massetaksområdet. Til orientering bør det nevnes at det skal en betydelig endring/utvidelse av driften til før dette medfører merkbar økning i ekvivalent støynivå fra massetaksområdet. Eksempelvis medfører en aktivitetsøkning på 30 % i massetaksområdet et økt støybidrag på anslagsvis 1 db (forutsatt at forutsetningene driftstider, plassering, terreng osv. holdes konstant). 4 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, utgitt av Miljøverndepartementet. Delkap. 4, Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, er lagt til grunn for beregningene og vurderingene av anleggsstøy i dette notatet. Det bør nevnes at en revidert retningslinje er under utarbeidelse og at denne antagelig vil tre i kraft mot høsten. Konsekvensen av dette kan være blant annet noe endrede grenseverdier for anleggsfasen osv. Tabell 9 nedenfor viser gjeldende grenseverdier for støy fra veitrafikk. Retningslinjen T-1442 angir grenseverdier utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet, se tabell 7 nedenfor. Tabell 7: Støygrenser utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet. Grensene gjelder ekvivalent lydnivå i db (frittfeltverdi) og gjelder utenfor rom til støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes iht. tabell 8 når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/ helligdag (L paeq16h 07-23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) 65 db 60 db 45 db 60 db i brukstid Støy Fjellhaller Rjukan 7

8 Tabell 8: Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider. Tabellen angir skjerping av støygrensene fra tabell 6 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 mnd. Fra 7 mnd. til og med 12 mnd. Fra 13 mnd. til og med 24 mnd. Mer enn 2 år Grenseverdiene for dag og kveld I tabell 6 skjerpes med 0 db 3 db 6 db 8 db 10 db Tabell 9: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Kriteriene for soneinndeling for massetaket på Gaustatippen er som følger i tabell 10. Kriteriene inneholder også krav til maksimalnivåer, L night og L 5AF, på nattid, men dette er ikke aktuelt her da det ikke vil forekomme nattarbeide. Tabell 10: Kriterier for soneinndeling for støy fra industri og havner. Ekvivalentnivå (år) 1 Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone Rød sone Uten Impulslyd: 55 L DEN Med Impulslyd: 50 L DEN Uten Impulslyd: 65 L DEN Med Impulslyd: 60 L DEN 45 L night og 60 L 5AF (med og uten impulslyd) 55 L night og 80 L 5AF (med og uten impulslyd) 1 = Støynivået i L DEN for et enkelt driftsdøgn bør ikke overskride anbefalt årsmidlet gjennomsnitt med mer enn 3 db. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til regelverket er gjort i pkt. 5 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg. Støy Fjellhaller Rjukan 8

9 5 BEREGNINGER OG VURDERINGER 5.1 Støy fra anleggstrafikk på eksisterende vei, Fv. 37 Tabell 3 viser trafikktall for Fv. 37 uten anleggstrafikk. Trafikktallene er fremskrevet til år 2012 da anleggsfasen forventes å være i full gang dette året. Tabell 4 og 5 viser trafikktall for anleggstrafikk fra fjellhall Dale og fjellhall Mæl. Beregninger gjort for ulike strekninger av Fv. 37 viser at det gjennomsnittlige støynivået (L DEN ) fra veien øker med opp mot 0,8 1,2 db som følge av anleggstrafikken. Beregningene er gjort for fase 4 da det er denne fasen som har flest lass pr. time. For de andre fasene er økningen i gjennomsnittlig støynivå pr. døgn mindre. Det er laget støysonekart for støy fra en strekning av Fv. 37 til nærliggende naboer. Vedlegg A og B viser støysonekart i henholdsvis 4 og 2 meter beregningshøyde, situasjon med veitrafikk tilsvarende år 2012 uten anleggstrafikk. Vedlegg C og D viser støysonekart for situasjon med anleggstrafikk tilsvarende fase 4 (mest støybelastende fase). Det konkluderes med at støy fra anleggstrafikk på eksisterende vei, Fv. 37, ikke er et problem forutsatt driftsomfang i henhold til tabell 4. Økningen av det gjennomsnittlige støynivået fra veien som følge av anleggstrafikken er liten (ca. 1 db). Det refereres til tabell 1, oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Videre bør det nevnes at tilleggstøy som følge av rusing av lastebilmotorer, akselerasjon ut av kryss, hull og groper i veidekke osv. er ikke tatt med i beregningsmodellen. Det bør bemerkes at tilleggsstøy som oppstår i forbindelse med disse nevnte punktene kan oppfattes som godt merkbart og sjenerende for eksisterende naboer selv om det i liten grad vil påvirke det gjennomsnittlige støynivået. 5.2 Støy fra massetaksområde på Gaustatippen Det er utført støyberegninger for massetaksområde på Gaustatippen med utgangspunkt i driftstider som vist i vedlegg E. Beregningsresultatene er vurdert opp mot gjeldende krav til støy fra massetak, gitt i tabell 10 i pkt. 4 ovenfor. Det er gjort støyberegninger for følgende situasjoner: 1: Støykildeplassering og situasjon tilsvarende en tidlig fase. Se vedlegg F og G for kartlegging av støy fra massetaket ved et aktivt driftsdøgn. Se vedlegg H og I for kartlegging av årsmidlet støynivå fra massetaket. 2: Støykildeplassering og situasjon tilsvarende en sen fase (20 år frem i tid). Se vedlegg K og L for kartlegging av støy fra massetaket ved et aktivt driftsdøgn. Se vedlegg M og N for kartlegging av årsmidlet støynivå fra massetaket. I et massetaksområde er det mange kilder til støy. Dominerende støykilder i massetaksområdet er knuseverk og pigger, men gravemaskin og hjullastere vil også gi betydelige bidrag. Da de aller fleste støykildene er mobile og følgelig forflytter seg i det aktuelle området er det utført beregninger for ulike situasjoner og plasseringer. Støy Fjellhaller Rjukan 9

10 Beregningene presentert i vedlegg er konservative og representerer minst gunstige plassering av støykildene. Den estimerte lastebiltrafikken til og fra massetaksområdet som fremgår i vedlegg E generer et så lite bidrag til det midlede støynivået at det er tilnærmet neglisjerbart. Det er likevel valgt å inkludere det i beregningsmodellene da estimerte trafikktall foreligger. Innledende beregninger viser at det er boligene ved beregningspunktene m5 og m6 i vedlegg G som er de mest støyutsatte slik støykildeplassering og drift vil være i en tidlig fase. Etter hvert som driften ved uttaksområdet endrer seg vil støykildene plasseres lenger sør/ sørvest. Avstanden fra dominerende støykilder til mest støyutsatte nabo endrer seg imidlertid lite. Avgitt støy til mest støyutsatte nabo ved drift i tidlig fase, sammenlignet med drift i en sen fase (20 år frem i tid) vil av den grunn ikke endre seg i særlig stor grad. Vedlegg F, G, H og I kartlegger støy fra massetaksområdet i en tidlig fase med plassering av støykildene nord på området. Gjeldende krav til støy fra massetak er gitt i tabell 10 i pkt. 4 ovenfor. Grenseverdien for gul og rød støysone er satt med utgangspunkt i støykrav uten impulslyd. Støy tilknyttet pigging har typisk impulslydkarakter, men da avstanden fra støykilden til nabo er lang (over 300 meter) er det et vurderingsmoment om de strengere grenseverdiene bør legges til grunn eller ikke. Grunnen til dette er at støyen oppfattes annerledes ved kort avstand enn lang avstand som følge av blant annet lydens utbredelse og refleksjoner, hvilket medfører redusert impulslydkarakter ved mest støyutsatte naboer. I tillegg til støyberegningene i vedlegg F til I og K til N er støy med impulslydkarakter vurdert for seg da det er et vurderingsmoment om de strengere grenseverdiene bør legges til grunn som følge av støy tilknyttet pigging. Vurderingen er gjort med den strengere grenseverdien lagt til grunn. Gjeldende grenseverdi, med og uten impulslyd, er henholdsvis L DEN = 50 db og L DEN = 55 db. Beregningsresultatene viser at støykravet tilfredsstilles hos nærmeste naboer til pukkverksområdet, med kravet uten impulsstøy lagt til grunn. Det er særlig støy i tilknytning til pigging som forårsaker høye og hyppige impulsstøynivåer. Tilleggsberegninger for et driftsdøgn med aktiv pigging viser at støykravet iht. tabell 10 tilfredsstilles hos mest støyutsatte naboer. Tilsvarende beregning for årsmidlet støy fra impulsstøykilden viser støynivå godt under kravet L DEN < 50 db. Støyberegningene viser at gjeldende grenseverdier overholdes hos mest støyutsatte naboer. Det årsmidlede støynivået tilfredsstiller kravet med god margin. For et enkelt driftsdøgn med alle støykilder i drift, inkl. aktiv pigging, overholdes kravet lagt til grunn med liten margin. Merk at den sistenevnte beregningssituasjonen er konservativt beregnet og at støytiltak ikke er tatt med i beregningen. Massetaksområdet bør driftes på en slik måte at en jobber seg fra nord til sør/sørvest og har skjermende terreng foran flest mulig av støykildene. Vedlegg J viser plassering av planlagt oppført 4 5 meter høy skjerming mot støyutsatte naboer. Støyvollen vil bestå av utgravde masser fra området. Disse to tiltakene vil bidra til å redusere avgitt støynivå fra massetaksområdet og følgelig gi en større margin mellom avgitt støy og gjeldende Støy Fjellhaller Rjukan 10

11 grenseverdier. Beregningsresultatene lagt til grunn for vurderingene i denne rapporten er konservative. Dette innebærer plassering av støykildene i minst gunstige posisjoner ( worstcase) for tidlig og sen fase. De to nevnte tiltakene ovenfor vil redusere de beregnede støynivåene hos støyutsatte naboer. Ved innføring av tiltakene blir marginen til gjeldende støykrav større og sjansen for eventuelle klager på støy fra naboer vil følgelig reduseres. I reguleringsbestemmelsene blir det stilt krav om at vollen skal være ferdig etablert før det kan kjøres masser til Gaustatippen. Avhengig av plassering av støykildene kan det følgelig forventes reduserte støynivåer i forhold til presenterte verdier i dette notatet. Det bemerkes at effekten av tiltaket er størst når støykildens høyde er lav i forhold til vollen og avstanden mellom vollen og støykilden er kort. Fordi situasjoner med en eller flere støykilder plassert slik at vollen har minimal støyreduserende effekt forventes å oppstå er det valgt å utføre støyberegninger uten effekten av støyvollen tatt med. Da det ikke er drift ved massetaket i nattperioden inneholder regelverket kun grenser for midlet støynivå. Det bør derfor nevnes at selv om alle beregningsresultatene viser at støykravene tilfredsstilles, kan støy tilknyttet driften av massetaket være sjenerende for naboer. Selv om tiltakene ovenfor innføres vil støy fra enkelte støyende aktiviteter som nevnt ovenfor bli lite redusert når disse støykildene plasseres høyt i terreng. Støyreduksjonen av tiltakene blir da liten som følge av fri sikt mellom støykilde og naboer. Deler av tiden det pigges vil denne støyende aktiviteten plasseres høyt i terreng. Det fremgår imidlertid av driftstidene i vedlegg E at pigging kun forutsettes utført i til sammen 5 av de 20 ukene massetaket driftes pr. år. Videre opplysninger beskriver at pigging ikke vil forekomme i sommermånedene, hvilket er til fordel for oppfatningen av støy ved blant annet campingplassen og øvrige naboer lokalisert rundt området. Under praktisk drift vil plassering av en del støykilder variere. Det er ikke mulig å simulere alle variasjoner, det er derfor en viss usikkerhet i beregningene, samt praktiske avvik i forhold til disse. Det skal imidlertid relativt store avvik til før disse påvirker beregningene av ekvivalentnivåene i nevneverdig grad. Eksempelvis vil et avvik i beregningene eller en eventuell utvidelse av driften på 30 % utgjøre ca. 1 db i forandret støyverdi for L DEN. Det konkluderes med at støy fra massetaket til støyutsatte naboer ikke overskrider gjeldende grenseverdier gitt av regelverket. Tiltakene som nevnt ovenfor etableres så tidlig som mulig for å redusere avgitt støy fra området. Aktiviteter som foregår inne i uttaksområdet vil bli vesentlig dempet av tiltakene og beregnede støynivåer presentert i dette notatet vil følgelig reduseres. Det fremgår av beregningsresultatene at det ikke er noe støymessig hinder knyttet til massetaksområdets fremtidige situasjon mhp. støy hos nærmeste naboer. Sammenlignet med en tidlig fase er støynivået ved en senere fase tilnærmet lik utenfor fasade hos mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 11

12 5.3 Støy fra anleggstrafikk på eksisterende kommunal vei og Fv. 37 ved døgnkontinuerlig drift Med utgangspunkt i tall fra tabell 6 er det beregnet støy for mest støyende fase (fase 4) ved døgnkontinuerlig drift. Ved døgnkontinuerlig drift er det estimert en frekvens på 8,7 lastebillass/arbeidstime for fase 4. Vedlegg M, N og O viser beregningsresultatene i periodene dag, kveld og natt. Vedlegg R og S viser støysonekart for dagperioden og kveldsperioden. Ved vurdering av beregningsresultatene opp mot gjeldende regelverk, gitt av tabell 7 og tabell 8, fremgår det at kravet tilfredsstilles med margin i dagperioden og marginal margin i kveldsperioden. I nattperioden tilfredsstilles ikke gjeldende grenseverdi hos noen av de eksisterende boligene langs den kommunale veien. Det kan følgelig konkluderes med at planlagt anleggstrafikkmengde iht. tabell 6 kan benytte eksisterende kommunal vei (Kv. 1357) og ny anleggsvei mellom fjellhall Dale og Gaustatippen i perioden 07 til 23, uten at gjeldende grenseverdier overskrides. Anleggstrafikk i nattperioden må evt. kjøres på Fv. 37. Vedlegg T viser beregning av ekvivalent støynivå fra eksisterende veitrafikk på Fv. 37 i nattperioden, uten anleggstrafikk. Vedlegg U viser beregning av ekvivalent støynivå fra kun anleggstrafikk på Fv. 37 i nattperioden. Vedlegg V viser støyberegning for summert støy, eksisterende veitrafikk og anleggstrafikk på Fv. 37. Det er i beregningsmodellen lagt inn anleggstrafikk med tungtrafikkfrekvens tilsvarende mest støybelastende fase (fase 4) ved døgnkontinuerlig drift (8,7 lass/time). Beregningen viser at ekvivalent støynivå fra Fv. 37 øker med ca. 3 db som følge av anleggstrafikken. Videre beregninger viser at støynivået øker med ytterligere 2 db dersom all tungtrafikken forutsettes kjørt tilbake på samme vei, Fv. 37, i nattperioden. Ved døgnkontinuerlig drift bør det vurderes tiltak i form av for eksempel lokal skjerming for boligen i Knut Dahles vei 68. Anleggstrafikken fra Dale vil følge en trasé over broen på Knut Dahles vei og videre føres ut på Fv. 37. Nevnte trasé har nær beliggenhet til boligen. Denne anleggstrafikken vil følgelig påføre boligen vesentlig støybelastning i nattperioden. Med utgangspunkt i at støy fra anleggstrafikk på Kv er valgt vurdert opp mot krav til støy fra bygg- og anleggstrafikk, gitt av tabell 6 og 7, bør tiltak vurderes. 5.4 Støy fra anleggsveier Anleggsveien fra der eksisterende Kv i dag slutter til Gaustatippen etableres i et område uten eksisterende bebyggelse. Støy fra denne anleggsveien vil ikke være et problem mht. avgitt støy til nærmeste naboer. Anleggsveien til Fjellhall Mæl vil ligge såpass langt unna boligbebyggelse (over 100 meter) at det ikke er utført støyberegninger da støy fra denne anleggsveien ikke synes å bli et problem iht. grenseverdier. Støy Fjellhaller Rjukan 12

13 5.5 Støy ved etablering av fjellhaller Støyende aktivitet i dagsonen (dvs. ute og de første 50 meter innover i fjellet) forutsettes gjort innenfor tidsrommet (dagperioden). Anleggstrafikk er sett på separat og vil foregå utover denne perioden. Det er i den tidlige fasen at støybidraget knyttet til etablering av fjellhallene er størst. Etter hvert som det graves lenger inn i fjellet vil avgitt støy fra støykildene avta som følge av plassering inne i fjellet. Det er utført foreløpige støyberegninger for den mest støyende fasen (de 4 første ukene) basert på foreliggende informasjon. I denne fasen forutsettes bruk av borrig (type: Atlas) og gravemaskin (35 t) som dominerende støykilder. Foreløpige beregninger viser at støy tilknyttet etablering av fjellhallen på Dale vil ha margin iht. gjeldende støykrav. Mer detaljerte beregninger bør utføres for fjellhallen på Mæl når mer detaljer vedr. støy i etableringsfasen foreligger. Avstanden til støyutsatte naboer er vesentlig kortere ved fjellhallen på Mæl sammenlignet med fjellhallen på Dale. 5.6 Støy fra eksisterende Fv. 37 og Gaustatippen For naboene som er mest utsatt for støy fra massetaksområdet på Gaustatippen vil støy fra eksisterende Fv. 37 være den dominerende støykilden. Skjerping av grenseverdiene for gjennomsnittlig støynivå (L DEN ) fra massetaksområdet på Gaustatippen, som følge av logaritmisk summasjon av støybidrag fra de to kildene, bør vurderes. Utførte beregninger viser imidlertid at en eventuell innføring av skjerpede krav vil ha liten betydning da forskjellen i avgitt støynivå fra vei og massetaksområdet er stor for mest støyutsatte naboer og nødvendig skjerping blir følgelig liten. Se tabell 11 nedenfor. Dersom forskjellen i avgitt støynivå fra vei og massetaksområdet på Gaustatippen eksempelvis er 10 db resulterer summasjonenen av støykildene i 0,4 db økt støynivå. 5.7 Støy fra eksisterende skytebane og Gaustatippen Vest for massetaksområdet på Gaustatippen ligger det i dag en skytebane. Skytebanen kan i følge forutsetningene i støyrapporten Støy fra skytebanen i Rjukan ( ) ha aktivitet inntil 3 dager/kvelder pr. uke. Videre forutsettes det mindre enn skudd pr år. De årsmidlede støynivåene fra skytebaner generelt er svært lave sammenlignet med massetaksområder. Dette gjenspeiles også av grenseverdiene gitt av veilederen T-1442 som angir gul støysone L DEN = 30 db for skytebaner og L DEN = 50/55 db for industri med og uten impulslyd. Med andre ord gir ikke denne parameteren grunnlag for å skjerpe grenseverdien for støy fra Gaustatippen pga. støy fra den eksisterende skytebanen. Differansen mellom avgitt gjennomsnittlig støynivå fra de to støykildene er så stor at logaritmisk summering av støynivåene ikke medfører økt total gjennomsnittlig støybelastning (L DEN ). Se tabell 11 nedenfor. Ved beregning av støy fra skytebaner er det avgitt impulsstøy ved skyting med ulike våpen som er parameteren det er interessant å beregne og vurdere. Videre er impulsstøy fra Støy Fjellhaller Rjukan 13

14 skytebanen og maksimalnivå fra massetaksområdet ikke sammenlignbart. Konklusjonen blir da at hver av disse to støykildene må behandles og vurderes separat og tilfredsstille de krav og grenseverdier som gjelder for skytebaner og industri. Tabell 11: Logaritmisk summering av støynivå fra to forskjellige støykilder. Støy Fjellhaller Rjukan 14

15 VEDLEGG A: Støyberegning for Fv. 37, 4 meter beregningshøyde, uten anleggstrafikk Støyberegning Fv. 37 Beregnet Lden 4 meter over terreng, ÅDT 2012, uten anleggstrafikk Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Tinn Energi Rev. nr : 1 Tegnings nr: 1 Dato: Støy Fjellhaller Rjukan 15

16 VEDLEGG B: Støyberegning for Fv. 37, 2 meter beregningshøyde, uten anleggstrafikk Støyberegning Fv. 37 Beregnet Lden 2 meter over terreng, ÅDT 2012, uten anleggstrafikk Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Tinn Energi Rev. nr : 1 Tegnings nr: 1 Dato: Støy Fjellhaller Rjukan 16

17 VEDLEGG C: Støyberegning for Fv. 37, 4 meter beregningshøyde, med anleggstrafikk Støyberegning Fv. 37 Beregnet Lden 4 meter over terreng, ÅDT 2012, med anleggstrafikk Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Tinn Energi Rev. nr : 1 Tegnings nr: 1 Dato: Støy Fjellhaller Rjukan 17

18 VEDLEGG D: Støyberegning for Fv. 37, 2 meter beregningshøyde, med anleggstrafikk Støyberegning Fv. 37 Beregnet Lden 2 meter over terreng, ÅDT 2012, med anleggstrafikk Road Building Contour Line Calculation Area > 55.0 db > 65.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Tinn Energi Rev. nr : 1 Tegnings nr: 1 Dato: Støy Fjellhaller Rjukan 18

19 VEDLEGG E: Driftstider for støyende aktiviteter tilknyttet massetaksområdet på Gaustatippen Normal driftstid: man fred kl Antall uker med normal drift pr. år: 20 1 Støyende aktivitet Ca. normal plassering Effektiv diftstid i perioden Effektiv diftstid i perioden Effektiv diftstid perioden Grovknuser, type: Extec C12 + Mobil 2 10 timer Sandvik Hjullaster, type: 2W 310 Hitachi Mobil, normal plassering nært grovknuser 10 timer 4 Nasta Finknuser, type: Metso 38 Mobil 2 10 timer Metso Hjullaster, type Volvo 1200 Mobil, normal plassering nært finknuser 10 timer 4 Pigging, type: Hitachi 280 m/rammer G80 City Mobil 2 10 timer 4 Gravemaskin Mobil 2 10 timer 4 Anmerkninger Lastebiltrafikk Fra området og ut på Fv lass i snitt per år 3 1 = Pigging vil foregå i 5 av ukene. 2 = Plassering varierer med driftssituasjon. 3 = Antall lastebillass avhenger av produksjon, tallet er et estimert gjennomsnitt. 4 = Behandling av stein 50 % av tiden. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

20 NOTAT VEDLEGG F: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen, tidlig fase, driftsdøgn (LDEN) Figur 4: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen for et aktivt driftsdøgn med bruk av alle støykildene i vedlegg E (inkl. pigging). Gul sone (LDEN = 55 db) og rød sone (LDEN = 65 db). Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 20

21 VEDLEGG G: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen, tidlig fase, driftsdøgn (L DEN ) Figur 5: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen. Forutsetninger tilsvarende vedlegg F. Punktene m1 til m6 viser støynivået (L DEN ) utenfor mest støyutsatte fasader som frittfeltsverdier. Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 21

22 VEDLEGG H: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen, tidlig fase, årsmidlet (L DEN ) Figur 6: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen, årsmidlet. Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 22

23 VEDLEGG I: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen, tidlig fase, årsmidlet (L DEN ) Figur 7: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen. Forutsetninger tilsvarende vedlegg H. Punktene m1 til m6 viser støynivået (L DEN ) utenfor mest støyutsatte fasader som frittfeltsverdier. Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 23

24 VEDLEGG J: Planlagt skjerming ved massetaksområdet på Gaustatippen Figur 8: Turkis linje markerer en 4 5 meter høy voll som planlegges etablert ved massetaksområdet på Gaustatippen. Støy Fjellhaller Rjukan 24

25 NOTAT VEDLEGG K: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen, sen fase (20 år frem i tid), driftsdøgn (LDEN) Figur 9: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen for et aktivt driftsdøgn med bruk av alle støykildene i vedlegg E (inkl. pigging). Situasjon tilsvarende sen fase (20 år frem i tid). Gul sone (LDEN = 55 db) og rød sone (LDEN = 65 db). Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 25

26 VEDLEGG L: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen, sen fase (20 år frem i tid), driftsdøgn (L DEN ) Figur 10: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen. Forutsetninger tilsvarende vedlegg K. Punktene m1 til m6 viser støynivået (L DEN ) utenfor mest støyutsatte fasader som frittfeltsverdier. Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 26

27 VEDLEGG M: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen, sen fase (20 år frem i tid), årsmidlet (L DEN ) Figur 11: Støysonekart for aktivitet fra massetaksområdet på Gaustatippen, årsmidlet. Situasjon tilsvarende sen fase (20 år frem i tid). Gul sone (L DEN = 55 db) og rød sone (L DEN = 65 db). Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 27

28 VEDLEGG N: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen, sen fase (20 år frem i tid), årsmidlet (L DEN ) Figur 12: Punktberegning av støynivå fra massetaksområdet på Gaustatippen. Forutsetninger tilsvarende vedlegg M. Punktene m1 til m6 viser støynivået (L DEN ) utenfor mest støyutsatte fasader som frittfeltsverdier. Beregningshøyde 4 meter over mark. Lilla linje markerer lastebiltrafikk inn og ut av området. Oransje punkter markerer øvrige støykilder tilknyttet massetaket. Grønne skraverte områder viser felt med mest støyutsatte naboer. Støy Fjellhaller Rjukan 28

29 Vedlegg O: Støy fra eksisterende kommunal vei og anleggsvei i dagperioden m m m11l m m m m l m m m l2 m m2 m l Sum Ekvivalentnivå, dba (Ldag) Figur 13: Punktberegning av støynivå ved nærliggende boliger langs Kv. 1357/anleggsvei mellom fjellhall Dale og Gaustatippen. Tungtrafikkfrekvens tilsvarende mest støybelastende fase (fase 4) ved døgnkontinuerlig drift (8,7 lass/time) er tatt med i beregningen. Punktene m1 til m13 er plassert i 4 meter beregningshøyde over terreng utenfor boligenes mest støyutsatte fasader. Punktene viser ekvivalent støynivå i dagperioden som frittfeltsverdier. Gjeldende grenseverdi ved anleggsperiode inntil 12 mnd. er L paeq12h = 59 db. Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg Kongsberg - Tlf Faks asplanviak.no

30 Vedlegg P: Støy fra eksisterende kommunal vei og anleggsvei i kveldsperioden m m m11l m m m m l m m m l2 m m2 m l Sum Ekvivalentnivå, dba (Lkveld) Figur 14: Punktberegning av støynivå ved nærliggende boliger langs Kv. 1357/anleggsvei mellom fjellhall Dale og Gaustatippen. Tungtrafikkfrekvens tilsvarende mest støybelastende fase (fase 4) ved døgnkontinuerlig drift (8,7 lass/time) er tatt med i beregningen. Punktene m1 til m13 er plassert i 4 meter beregningshøyde over terreng utenfor boligenes mest støyutsatte fasader. Punktene viser ekvivalent støynivå i kveldsperioden som frittfeltsverdier. Gjeldende grenseverdi ved anleggsperiode inntil 12 mnd. er L paeq4h = 54 db. Støy Fjellhaller Rjukan 30

31 Vedlegg Q: Støy fra eksisterende kommunal vei og anleggsvei i nattperioden m m m11l m m m m l m m m l2 m m2 m l Sum Ekvivalentnivå, dba (Lnatt) Figur 15: Punktberegning av støynivå ved nærliggende boliger langs Kv. 1357/anleggsvei mellom fjellhall Dale og Gaustatippen. Tungtrafikkfrekvens tilsvarende mest støybelastende fase (fase 4) ved døgnkontinuerlig drift (8,7 lass/time) er tatt med i beregningen. Punktene m1 til m13 er plassert i 4 meter beregningshøyde over terreng utenfor boligenes mest støyutsatte fasader. Punktene viser ekvivalent støynivå i nattperioden som frittfeltsverdier. Gjeldende grenseverdi ved anleggsperiode inntil 12 mnd. er L paeq8h = 39 db. Støy Fjellhaller Rjukan 31

32 Vedlegg R: Støysonekart over støy fra eksisterende kommunal vei og anleggsvei i dagperioden l l l2 50 l Sum Ekvivalentnivå, dba (Ldag) Figur 16: Samme forutsetninger som vedlegg M. Rosa sone (L DEN =55 db), blå sone (L DEN =50 db) og grønn sone (L DEN =55 db). Beregningshøyde 4 meter over terreng. Støy Fjellhaller Rjukan 32

33 Vedlegg S: Støysonekart over støy fra eksisterende kommunal vei og anleggsvei i kveldsperioden l l l2 50 l Sum Ekvivalentnivå, dba (Lkveld) Figur 17: Samme forutsetninger som vedlegg N. Rosa sone (L DEN =55 db), blå sone (L DEN =50 db) og grønn sone (L DEN =55 db). Beregningshøyde 4 meter over terreng. Støy Fjellhaller Rjukan 33

34 Vedlegg T: Støy fra eksisterende veitrafikk på Fv. 37 i nattperioden uten anleggstrafikk m m m l2 m m m m m11 l m m m m m m m m17 m m m m l3 m l2 m m2 m l Sum Ekvivalentnivå, dba (Lnatt) Figur 18: Punktberegning av ekvivalent støynivå i nattperioden ved nærliggende boliger langs Fv. 37 og Kv Trafikkmengde tilsvarende år 2012 uten anleggstrafikk tatt med i beregningen. Punktene m1 til m24 er plassert i 4 meter beregningshøyde over terreng utenfor boligenes mest støyutsatte fasader. Punktene viser frittfeltsverdier. Støy Fjellhaller Rjukan 34

35 Vedlegg U: Støy fra anleggstrafikk på Fv. 37 i nattperioden m m m l2 m m m m m11 l m m m m m m m m17 m m m m l3 m l2 m m2 m l Sum Ekvivalentnivå, dba (Lnatt) Figur 19: Punktberegning av ekvivalent støynivå i nattperioden ved nærliggende boliger langs Fv. 37 og Kv Kun anleggstrafikk med tungtrafikkfrekvens tilsvarende mest støybelastende fase (fase 4) ved døgnkontinuerlig drift (8,7 lass/time) er tatt med i beregningen. Punktene m1 til m24 er plassert i 4 meter beregningshøyde over terreng utenfor boligenes mest støyutsatte fasader. Punktene viser frittfeltsverdier. Støy Fjellhaller Rjukan 35

36 Vedlegg V: Støy fra eksisterende veitrafikk og anleggstrafikk på Fv. 37 i nattperioden m m m l2 m m m m m11 l m m m m m m m m17 m m m m l3 m l2 m m2 m l Sum Ekvivalentnivå, dba (Lnatt) Figur 20: Punktberegning av ekvivalent støynivå i nattperioden ved nærliggende boliger langs Fv. 37 og Kv Beregningen viser støy fra eksisterende veitrafikk og anleggstrafikk på Fv. 37. Punktene m1 til m24 er plassert i 4 meter beregningshøyde over terreng utenfor boligenes mest støyutsatte fasader. Punktene viser frittfeltsverdier. Støy Fjellhaller Rjukan 36

37 Vedlegg W: Støysonekart for støy fra eksisterende veitrafikk og anleggstrafikk på Fv. 37 i nattperioden m m m m m11 l l2 m m m m m m m m m l m m m17 m m m m l2 m m2 m l Sum Ekvivalentnivå, dba (Lnatt) Figur 21: Samme forutsetninger som vedlegg V. Grønn sone (L DEN =55 db). Beregningshøyde 4 meter over terreng. Punktene m1 til m24 viser støynivå i 4 meter beregningshøyde utenfor nabohusenes mest støyutsatte fasader. Støy Fjellhaller Rjukan 37

38 VEDLEGG X: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. Støy Fjellhaller Rjukan 38