Demensplan Lillesand kommune

Transkript

1 Demensplan 2013 Lillesand kommune

2 Innhold 1 Innledning Statlige retningslinjer Nasjonale utfordringer, strategi og satsingsområder Demensplan for Lillesand kommune Diagnosen demens og forekomst i befolkning Personer med demens som har særskilte behov Mål: utvikling av en helhetlig tiltaks/omsorgskjede Tjenestetilbud til personer med demens Status i kartlegging og diagnostisering Utfordringer i forhold til kartlegging og diagnostisering Løsninger til arbeidet med kartlegging og diagnostisering Status i tjenestetilbudet til pårørende Utfordringer i tjenestetilbudet til pårørende Løsninger på tjenestetilbudet til pårørende Status på avlastningstilbudet Utfordringer i forhold til avlastning Løsninger i forhold til avlastningstilbud Status på dagtilbudet til personer med demens Utfordringer i forhold til dagtilbud Løsninger i forhold til dagtilbud B. Valg av modell, lokalisering, organisasjon og ledelse Status på hjemmetjenester til personer med demens Utfordringer i forhold til hjemmetjenesten Løsninger i forhold til hjemmetjenesten... 35

3 4.6 Status i forhold til kompetanseutvikling og opplæring Personsentrert omsorg Utfordringer i forhold til kompetanseutvikling og opplæring Løsninger i forhold til kompetanseutvikling og opplæring Status på tjenestetilbudet i omsorgsbolig og sykehjem Utfordringer i forhold til tjenestetilbudet i omsorgsbolig og sykehjem Løsninger i forhold til tjenestetilbudet i omsorgsbolig og sykehjem Handlingsplan... 42

4 1 Innledning Lillesand kommune ønsker et målrettet arbeid for å styrke tilbudet til personer med demens, slik Helsedirektoratet har skissert gjennom sine retningsgivende kilder for en god demensomsorg i kommunene. Med mandat fra ledelse i pleie- og omsorgsetaten ble det etablert en arbeidsgruppe som skulle se på: 1. Dagens tjenestetilbud, med utgangspunkt i tiltakskjeden til personer med demens, samt udekkede funn 2. Forslag til handlingsplan 1.1 Statlige retningslinjer Omsorg for personer med demens og deres pårørende er blitt betydelig vektlagt fra statlig hold de seneste årene. Retningsgivende kilder for kommunens demensomsorg: 1. Stortingsmelding nr 25 Mestring, mulighet og mening, Helse og omsorgsdepartementet Glemsk men ikke glemt! Om dagens situasjon og fremtidens utfordringer for styrking av tjenestetilbudet til personer med demens, Sosial og helsedirektoratet Demensplan 2015, Den gode dagen, Helse- og omsorgsdepartementet

5 1.2 Nasjonale utfordringer, strategi og satsingsområder Høsten 2006 kom Stortingsmeldingen nr 25 Mestring, mulighet og mening som sier litt om: Dagens og fremtidens utfordringer: Aldring: Det vil oppstå en behovsvekst som følge av et økende antall eldre. Det krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring, der spesielt demens og sammensatte lidelser vil være i fokus. Knapphet på omsorgsytere: Som følge av endringene i alderssammensetningen i befolkningen vil det ikke komme noen vesentlig økning i tilgang på arbeidskraft eller potensielle frivillige omsorgsytere. Det betyr at det offentlige stort sett må ta den behovsveksten som kommer. Det forutsetter et tett samspill med familie, frivillige og lokalsamfunnet. Medisinsk oppfølging: Det er behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenesten til hjemmetjenestemottagere og beboere i sykehjem. Spesielt gjelder det personer med kroniske lidelser, demens og psykiske problemer. Det er brukere med behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse og omsorgstjenester. Aktiv omsorg: Undersøkelser peker på at de største svakhetene i dagens omsorgstjenestetilbud er knyttet til dagliglivet, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold (Utdrag Stortingsmelding nr 25) 2

6 Hovedstrategi: Å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss til en gradvis utbygging av tjenestetilbudet, og til å planlegge og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes fra omkring 2020 (Helse og omsorgsdepartementet 2006) Demensplan 2015 Den gode dagen bygger på Omsorgsplanens langsiktige strategier om å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Den sier at når Demensplan er gjennomført i 2015 skal framtidens omsorgsutfordringer stå på dagsorden i kommuneplan og økonomiplan og ha spesiell fokus på personer med demens. Denne planen satser spesielt på: 1. Tiltak før heldøgnsplass. 2. Å lette pårørendes byrde 3. Økt kunnskap og kompetanse Når Demensplan er gjennomført i 2015: Informasjon til befolkningen - Skal det være gjennomført et systematisk informasjons- og opplysningsarbeid for ansatte, pårørende, allmennheten og frivillige. Kompetanse/personsentrert omsorg - Bør ansatte uten fagopplæring ha fått grunnopplæring om demens - Skal tilbudet om videre utdanning i geriatri og demens være utvidet Alle må kunne noe, noen må kunne mer. Utredning og diagnostisering - Skal den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens Pårørende - Bør pårørende skoler og samtalegrupper være tilgjengelige i hele landet 3

7 Dagaktivitetstilbud/miljøbehandling - Skal alle kommuner tilby avlastningstiltak og dagaktivitet, og kapasiteten ha økt betydelig (Helse- og omsorgsdepartementet 2007) Kun 4 % av de som bor hjemme med en demenslidelse har et tilbud å gå til på dagtid. Dette er av mange omtalt som et manglende mellomledd i omsorgskjeden. Tilbudet skal gi aktivisering, gode opplevelser og meningsfull hverdag samtidig som det er et godt avlastningstilbud for pårørende. Bedre tilpasset botilbud: Til tross for at nesten 80 % av de som bor i sykehjem har en demensdiagnose, er mange sykehjem ikke bygd og tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt, Husbankens nye tilskuddsordning tilpasses personer med demens. Det vil bli lagt vekt på små kollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til utearealer. Kunnskap og kompetanse: Demenslidelsen angår hele samfunnet. Det er fortsatt forbundet med både uvitenhet og skam. Det satses derfor på en egen informasjons- og opplysningskampanje. De nærmeste skal også nås med pårørendeskoler og egne samtalegrupper. Samtidig satses det på at alle ansatte i den kommunale helse og sosialtjeneste skal få nødvendig kunnskap gjennom ulike opplæringstiltak (Helse- og omsorgsdepartementet 2007)) 1.3 Demensplan for Lillesand kommune Demensplan bør sette klare mål om at personer med demens og deres pårørende skal ha tilbud om en kvalitativ god og helhetlig tiltakskjede gjennom hele sykdomsforløpet. Demensplangruppen ble opprettet i oktober 2012 og målsettingen var å legge fram et forslag til plan innen sommeren Gruppen har bestått av representanter fra ulike omsorgsvirksomheter i kommunen: Dagaktivitet / kontakt med frivillige: Kristin Kjøstvedt, aktivitør Hjemmetjenesten: Kristi E. Samuelsen, psykiatrisk hjelpepleier Enhet for psykisk helse og rus: Irene Aas Skaar, psykiatrisk sykepleier, Nina Solum, spesial ergoterapeut, vikarierer for Irene fra september

8 Langtidssykepleie i institusjon: Gunn Lisbeth L. Oseland, sykepleier med videreutdanning i demens ved UiA. Målgruppe: Personer med demenssymptomer og/eller demens og deres pårørende. Dette inkluderer yngre (under 65 år), eldre og personer med utviklingshemning. Det inkluderer også personer med demens som i tillegg har atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer. (se for øvrig pkt 2.1 om særskilte behov) Mål: 1. Bidra til en helhetlig tiltaks-/omsorgskjede til personer med demenssymptomer og demens, samt til deres pårørende. 2. Bidra til at personer med demens og deres pårørende opplever trygghet og støtte under hele sykdomsforløpet. 3. Bidra til at alle virksomheter i omsorgstjenesten baserer seg på personsentrert omsorg som bygger på felles overordnede prinsipper. Øker kompetanse. 4. Bidra med forslag til langsiktige strategier for demensomsorgen. Når Demensplan 2015 er gjennomført: skal det være sammenhengende og forutsigbart behandlingsforløp for den enkelte. 5

9 2 Diagnosen demens og forekomst i befolkning Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand som er forårsaket av ulike organiske sykdommer og kjennetegnes ved kognitiv svikt i form av hukommelsesproblemer, svikt i planleggingsevne, språkvansker, sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter og endringer i sosial væremåte (Knut Engedal 2009) Symptombildet er svært varierende og sosialpsykolog Tom Kitwood (1999) sier: Demens = personlighet + livshistorie + helse + nevrologisk svikt + sosialpsykologi. En kompleks interaksjon mellom disse fem hovedelementene, gir demensbildet hos den enkelte. Nyere forskning viser også at demensforløpet påvirkes av mange forhold. Man regner med at det er ca personer med demens i Norge, og at antallet vil fordobles fram mot 2040 (Hotvedt 2010). Demenssykdommene er progredierende og utvikles individuelt over kort eller lang tid. I dag finnes det ingen helbredende behandling. Legemidler kan ikke kurere eller stoppe sykdommen, men kan hos enkelte i en tidlig fase gi forbigående bedring av enkelte symptomer som hukommelse, språkevne, oppmerksomhet og evne til å klare enkle oppgave i dagliglivet. Det har skjedd store forandringer de siste 20 årene i hvordan vi betrakter personer som rammes av demens. Man prøver å rette oppmerksomheten mot en helhetlig demensforståelse. Det innebærer perspektiver både innenfor det medisinske, psykologiske, sosiale og kulturelle. Vår referanseramme kan ikke lenger være: person med DEMENS, men PERSON med demens (Kitwood 1999) Man slutter ikke å føle, være sosial eller reflektere selv om man får en demensdiagnose. Men dette er nært knyttet til hvordan man blir møtt. Kommunen kan tilrettelegge for gode møter gjennom en sammenhengende tiltaks/omsorgskjede tilpasset den enkelte, gjennom hele sykdomsforløpet. 6

10 Behandlingen for personer med demens, er den tilrettelagte miljøbehandlingen man gir gjennom meningsfylte aktiviteter som er tilpasset den enkelte person. Framskrivning av folkemengde og forekomst av demens i Lillesand kommune. I følge tallene fra SSB januar 2012 viser tabellen at det er en vekst på ca 20 personer i perioden I 2025 forventes det en forekomst på 55 flere personer med demens i Lillesand kommune. Studier i Norge viser at rundt 60 % av personene med demens bor i eget hjem og er den største diagnosegruppen i omsorgstjenesten. Rundt 80 % dvs. opp mot fire av fem beboere i sykehjem har en demenssykdom (Helse- og omsorgsdepartementet 2007) Hvis man regner at hver enkelt person med demens i Lillesand har fire pårørende hver, vil det være 520 personer som er berørt i 2015, og 716 berørte i Lillesand kommune har totalt 87 sykehjems/alderhjemsplasser. Plasser tilrettelagt for personer med demens: Høvågheimen: 6 Sjømannshjemmet/aldershjem: 14 (kreves ingen demensdiagnose) Sjømannshaven: 10 7

11 2.1 Personer med demens som har særskilte behov Personer med utviklingshemning Yngre personer med demens Personer med utfordrende atferd 3 Mål: utvikling av en helhetlig tiltakskjede De sentrale helsemyndigheter peker på at faglige avveininger og beslutninger må bygge på relevant, pålitelig og oppdatert kunnskap. I arbeidet med egen plan i kommunen tar man utgangspunkt i anbefalingene og det som lovpålegges kommunene, gjennom regjeringens retningslinjer i Demensplan 2015 Tiltakskjeden i figuren under viser hvordan det anbefales å legge opp tjenestetilbudet etter tjenestebehovet ved demenssykdom over en års periode. 8

12 Det innebærer å etablere tilrettelagte tiltak fra tidlig i perioden med lettere funksjonsnedsettelse, gjennom de ulike faser av sykdommen, til utvikling med sterk grad av funksjonsnedsettelse. Differensieringen i tilbudet er viktig for å ivareta personens optimale funksjonsnivå så lenge som mulig. Differensieringen viser også at man er personsentrert i omsorgen. Dette samsvarer med prosjektarbeidet om pasientforløp, i utvikling av Lokalmedisinsk senter i Knutepunkt Sørlandet. 4 Tjenestetilbud til personer med demens Vi vil videre presentere de ulike tjenesteområdene og ta for oss status, utfordring og forslag til løsning. Det er først og fremst tjenester før institusjonsplass vi tar for oss. Kartlegging og diagnostisering Tjenestetilbudet til pårørende Avlastningstilbud Dagaktivitetstilbud Hjemmetjeneste Kompetanseutvikling og opplæring Omsorgsbolig og sykehjem 4.1 Status i kartlegging og diagnostisering Til nå er kartlegging og diagnostisering i kommunen blitt utført av fastlege og spesialisthelsetjenesten. I Norge har man valgt å legge ansvaret for utredning og diagnostikk til primærhelsetjenesten. Det er utarbeidet diagnoseverktøy tilpasset de ulike yrkesgruppene, både for leger, ergoterapeuter /sykepleiere/helsearbeidere. Man ønsker å ha et bredt tverrfaglig arbeid, men det er lege som kan og skal sette diagnosen. Kontakten og samarbeid med pårørende er også nødvendig og avgjørende i et utredningsarbeid. 9

13 Utredning er nødvendig for å se hvilke konsekvenser demenssykdommen fører med seg for den enkelte. Det er viktig for å fatte de rette vedtak, iverksette de riktige hjelpetiltak og bidra til god oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Dette kan igjen antas å utsette en sykehjemsinnleggelse. Utredning foreslås foretatt av et demensteam og en demenskoordinator som har nært samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten. Der det foreligger tegn på kognitiv svikt, skal det foretas en demensutredning. Primærhelsetjenesten har ansvar for demensutredning hos hjemmeboende personer og personer inne på institusjon. Hensikten med utredning vil være å diagnostisere demenssykdom og demenstype, samt å utelukke en naturlig kognitiv reduksjon (aldring), somatisk eller psykiatrisk sykdom. Enkelte kan ha symptomer på kognitiv svikt som skyldes andre årsaker enn demenssykdom. Da vil en tidlig og god utredning kunne avdekke forhold som gir mulighet for effektiv behandling. En tidlig diagnostisering kan også gi mulighet for å ta viktige beslutninger mens vedkommende enda har samtykkekompetanse. Det kan for eksempel dreie seg om forsvarlighet ved bilkjøring eller det å sette opp testamente. Pårørende og den syke gis også mulighet for økt forståelse og mestring av sykdommen, noe som gir trygghet. Når utredningen blir for vanskelig, eller den krever ytterligere kompetanse og/eller ressurser, skal det henvises til spesialisthelsetjenesten (Sosial- og helsedirektoratet 2007). Utredningsarbeid Vi ønsker at utredningsarbeidet skal komme inn i ordnede planer, der ansvaret blir lagt til demensteam/koordinator. Dette er et supplement til legens utredning. Spesialisthelsetjenesten Spesialisttjenesten er en viktig del av tiltakskjeden i forhold til diagnostisering. Fastlege henviser til spesialisthelsetjenesten når det er mer kompliserte utredninger. Det anbefales at spesialisthelsetjenesten utreder ved tidlig sykdomsutvikling (før 65 år), ved psykisk utviklingshemming og ved utfordrende atferd. 10

14 Tilbud i spesialisttjenesten i Aust- og Vest-Agder: Arendal Geriatrisk avdeling, sengepost og poliklinikk (hukommelsespoliklinikk) Psykiatrisk avdeling, Alderspsykiatrisk enhet (poliklinikk og ambulant) Kristiansand Geriatrisk avdeling, sengepost og poliklinikk Psykiatrisk avdeling, Sengepost 7.1 (11 plasser) og poliklinikk (Flekkefjord Medisinsk avdeling, daghospital geriatri DPS Lister ) Utfordringer i forhold til kartlegging og diagnostisering Det antas at halvparten av de som har sikre tegn på en demenssykdom, aldri blir diagnostisert (Sosial- og helsedirektoratet 2007) Det er grunn til å tro at dette kan være en tendens i Lillesand også. Kunnskap og kompetanse hos personal i hjemmetjenesten bør styrkes slik at tidlige tegn oppdages. Åpenhet om sykdommen og tilgjengelig hjelp ved spørsmål fra pårørende øker mulighet for å kunne gi hjelp i tide. Det anslås gjennom foregangstall at det er personer med demens i Lillesand kommune. Gjennom IPLOS data var det i januar 2013 registrert svært få personer med tjenester i helseog omsorg som har en kjent demensdiagnose. Det arbeides med å oppdatere IPLOS. 11

15 Erfaringer på landsbasis viser at pårørende kan synes det tar for lang tid før det blir tatt tak i selv etter henvendelse til fastlege. Personalet innen omsorg har også en opplevelse av at mange av pasientene som viser en kognitiv svikt ikke har blitt diagnostisk utredet. Det er også viktig at personal i hjemmetjenesten får mulighet til kompetanseutvikling innen demensfeltet slik at man kan oppdage svikt og hjelpe pasient og familier i sykdomsforløpet. Helsepersonell har erfart at mange demenssyke og deres pårørende kommer sent i kontakt med omsorgstjenesten. Det kan være kriseliknende situasjon før de endelig tar kontakt, og pårørende kan være utslitt. Et tverrfaglig arbeid styrker kartlegging og diagnostisering. Det er viktig å få til et godt samarbeid med fastlegene Løsninger til arbeidet med kartlegging og diagnostisering Den enkelte bruker skal være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens (Helse- og omsorgsdepartementet 2007) A. Oppretter demensteam med koordinator, som kan foreta nødvendig kartlegging og utredning Demensteamet bør bestå av minst to personer med en viss prosent stilling, hvorav den ene har en koordinerende funksjon. Demensteamet utvikler en god modell for kartlegging og diagnostisering. Det anbefales å bruke håndbok utgitt av Helsedirektoratet: Etablering og drift av demensteam. Et mål for demensteamet vil være å komme i kontakt med personer med demenssymptomer eller demens og deres pårørende så tidlig som mulig i sykdomsutviklingen. Det bør være et lavterskeltilbud slik at alle kan kontakte teamet, og teamet kan være de første som får kontakt med familien og den syke. Teamet formidler videre kontakt og oppfølging for eksempel til tjenester som hjemmetjeneste, fastlege, spesialisthelstejenesten osv. Demensteamet bør i tillegg ha en fast lege knyttet til teamet som kan ha en rådgivende rolle. Den tverrfaglige sammensetningen bør derfor bestå av: sykepleier, ergoterapeut og lege. 12

16 Det bør være faste samarbeidsmøter i forhold til tiltak og vedtak. Det bør skje i et videre samarbeid med tjenestekontoret. Vedkommende bør ha kompetanse og interesse for feltet. En demensutredning er en omfattende kartlegging av en rekke faktorer, derfor anbefales det at personene har videreutdanning. Arbeidsoppgaver for koordinator/team kan mer kortfattet se slik ut, men avhenger av stillingsstørrelse man velger å gi til arbeidet: Kartlegging og utredning ved mistanke om demens i eget hjem/institusjon Oppfølging av personer med demens og pårørende. (pårørendeskole og samtalegrupper, samt oppfølgingssamtale av personer ½ år etter utredningssamtale) Samarbeid med fastlegene og andre aktuelle instanser i kommunen og spesialisthelsetjenesten (samarbeid om tiltak og utredning) Undervisning og veiledning av helsepersonell og pårørende Samarbeidspartner inn til lokal pårørendeskole Ansvar for søknader og oppfølging med kognitive hjelpemidler Deltakelse i demensteamnettverk i fylket/regionen Involveres i Demensomsorgens ABC Bindeledd til frivillige organisasjoner som involveres i demensarbeidet i kommunen Demenskoordinator og team bistår fastlegene med kartlegging og testing som grunnlag for diagnostisering. Kartleggingen skal vurdere personens evne til å utføre dagliglivets gjøremål, vurdering av den mentale funksjon, vurdering av pårørendes situasjon og omsorgsbelastning og vurdering av sikkerheten i boligen. En fyldig rapport skrives og brukes som tillegg til legens kartlegging. Utredning utført av pasientens fastlege anbefales å bestå av to konsultasjoner hvor symptomer og sykdomsforløp gjennomgås. Fastlege foretar nødvendige tilleggsundersøkelser og vurderinger og ved behov kontaktes spesialisthelsetjenesten. Undervisning/veiledning overfor pårørende, pasienter og ansatte i hjemmetjenesten, sykehjem og evt andre vil ligge til et demensteam. 13

17 TILTAK: Oppretter et demensteam som består av sykepleier, ergoterapeut og lege Sykepleier 100 % med koordinatorfunksjon Ergoterapeut 80 % Lege 40% B. Demensteam gis mulighet til å delta i den faglige utviklingen Det anbefales at personer i demensteam får delta på aktuelle kurs som dreier seg om utredning, og som kjøres i regi av Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse. Demensteam vil ha en rådgivende og veiledende funksjon er det viktig å kunne følge med i den generelle faglige utviklingen som gjelder demens, gjennom deltakelse i fora som Demensdagene, demenskonferanser, fylkets demensnettverk, hospitering, og være oppdatert på aktuelle tema. TILTAK: Demensteamet gis mulighet til å følge med i den faglige utviklingen og det settes av et årlig beløp for å sikre denne kompetanseoppbyggingen C. Styrke demensarbeid i de ulike arbeidslagene i Pleie- og omsorgssektoren. Demenskoordinator og team bør knytte til seg ansatte i ulik virksomhet i omsorgstjenesten. Disse blir ressurspersoner i sin arbeidsgruppe og kan trekkes inn i mer konkret arbeid demensteamet vil sette i verk. Disse oppgavene vil styrke demensomsorgen i organisasjonen og medvirke til fagutvikling for den enkelte ansatt inn i sin stilling. TILTAK: Demenskoordinator og team knytter etter hvert til seg ansatte i ulik virksomhet, som involveres i oppgaver knyttet til den totale demensomsorgen. 14

18 D. Lokalisasjon av demenskoordinator/demensteam. Man bør legge kontoret til 1 etasje i Helsehuset slik at det muliggjør et godt samarbeid med andre naturlige samarbeidspartnere, som er lokalisert i sentrum. Stillingen vil ha et naturlig samarbeid med tverrfaglig team og tjenestekontoret. Demenskoordinator/demensteam bør ha faste stillinger og avsatt faste dager for at de skal kunne gjøre en best mulig jobb. Demensteam bør ha et fast kontorlokale med telefon og tilgang til aktuelle datasystemer. Kontoret kan benyttes for samtaler med pårørende, og samarbeidsmøter, og bli et fast sted for helsepersonell som henvender seg til demensteamet. Eget telefonnummer og egen e-postadresse bør gå til demensteamet og ikke navngitte personer, slik at man slipper omgjøringer dersom personell slutter. TILTAK: Kontor for demenskoordinator og team legges til Helsehuset og utstyres med det som er nødvendig. 4.2 Status i tjenestetilbudet til pårørende Antall personer med demens antas å være dobbelt så mange i 2040 som det var i I tråd med økende behov for hjemmetjenester vil det antas at en større del av omsorgsansvaret plasseres hos den sykes nærmeste familie. På landsbasis er minst mennesker, på ulike måter berørt av demenssykdom. Da regnes kun de nærmeste pårørende. Derfor blir demenssykdommen også kalt pårørendesykdommen. Framtidens demensomsorg ser ut til å bli utformet i møte mellom den formelle og den uformelle omsorgen, mellom hjemmet og institusjonene og mellom familien og omsorgstjenesten (Jakobsen og Homlien 2011) Pårørende er ofte de første til å oppdage den sykes angst og usikkerhet i møte med sykdommen. De etterspør medisinsk hjelp og tjenester. Pårørendes medvirkning kan ha en 15

19 avgjørende betydning for å kunne tilrettelegge tjenestetilbudet til beste for pasienten (Sosial- og helsedirektoratet 2007) Det foregår mye uformell kontakt mellom helsepersonell og pårørende i kommunen. Informasjonsarbeid Et mål innenfor Demensplan 2015, er å styrke informasjonsarbeid om demenssykdom. Det kan gjøres gjennom å utvikle pårørendeskoler og ulike samtaleformer individuelt eller i grupper. I tillegg til forelesninger av fagpersoner, blir det tilgjengelig noe informasjonsmateriell under kveldene på pårørendeskolen. Nasjonalforeningen for folkehelse og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har utarbeidet en del informasjonsmateriell om demenssykdom som kan benyttes av pårørende, ektefeller, voksne barn og ungdom. Mye ligger gratis tilgjengelig på nettet. Det bør i tillegg legges ut informasjon om viktige nettsider og hjelpetelefoner på kommunens hjemmeside. Det kan være nyttig med en brosjyre som gir opplysning om hvilke tilbud som finnes til pårørende i kommunen. Pårørendeskoler Et mål vil være å øke kunnskapen om demenssykdom slik at pårørende bedre kan takle situasjoner i forhold til seg selv, familie og venner, og bedre kvaliteten på samværet med personen med demens både i hjemmet og i institusjon. (Helse- og omsorgsdepartementet 2007) Pårørendeskolen kan være et samarbeid med frivillige organisasjoner. Det er pr i dag ingen Demensforening i Lillesand kommune. Høsten 2013 vil Lillesand kommune arrangere pårørendeskole i samarbeid med Sanitetsforeningene i Lillesand og Høvåg. Det blir temasamlinger over 5 kvelder i en kombinasjon av faglig foredrag og gruppesamtaler. 16

20 Det hentes inn eksterne forelesere både fra spesialisthelsetjenesten og nabokommuner. Det blir gitt opplæring til gruppeveiledere før kursstart. Det er ansatte representert fra ulike grupper i pleie- og omsorg samt psykiatri, som vil fungere som gruppeveiledere. Arbeid med dette blir å betrakte som fagutvikling for dem det gjelder. Lavterskeltilbud Nasjonalforeningen for folkehelse har Demenslinjen med telefonnummer og e-post hvor alle som ønsker kan ta kontakt og stille spørsmål. Et demensteam og demenskoordinator i kommunen, vil også være et lavterskeltilbud Utfordringer i tjenestetilbudet til pårørende Muligheten for å bo hjemme med demenssykdom kan være avhengig av den innsatsen pårørende både er villig til og i stand til å yte. Pårørende representerer kontinuitet i livet til den syke. Å være pårørende til en person med demens er en utfordring, og for mange en stor belastning, Dette forsterkes ved daglig omsorgsansvar. Flere studier viser at pårørende opplever bekymring, ekstra byrde og stress, de opplever tap og sorg og det er økt forekomst av depresjon og angst. Opplevelse av stress blant pårørende til personer med demens settes i sammenheng med deres egen sykdomsutvikling. Studier viser at helsepersonell sjelden spør pårørende om hvordan de har det i omsorgssituasjonen. De kan oppleve at helsepersonell ikke ser dem. Den som ikke opplever seg som sett, opplever seg heller ikke som en betydningsfull samarbeidspartner. Ved å se pårørende viser vi at vi verdsetter innsatsen som ytes. Dersom målet er at den demensrammede skal bo hjemme lengst mulig, må helsetjenesten følge opp den berørte familien. Kartlegging som gjøres av et demensteam (når det opprettes), vil samtidig ta for seg pårørendes belastning. Belastningsskala vil vise risikofaktorer med henblikk på å utvikle belastningssymptomer. Samhandling og dialog mellom pårørende og helsepersonell bør vektlegges. Ved å involvere dem i alle faser av demenssykdommen, kan personen med demens og pårørende få et bedre 17

21 liv underveis i sykdomsprosessen. Det kan utføres gjennom ulike typer samtaler (Jakobsen og Homlien 2011) Nasjonal undersøkelse viser at pårørende som har gjennomgått pårørendeskole, opplever å takle omsorgsoppgavene bedre etterpå (Hotvedt 2010) Behovet for kunnskap om demens og tjenestetilbudet i kommunen antas å være stort Løsninger på tjenestetilbudet til pårørende Det skal være gjennomført et systematisk informasjons- og opplysningsarbeid for ansatte, pårørende, allmennheten og frivillige. Pårørendeskoler og samtalegrupper bør være tilgjengelig i hele landet. A. Pårørendeskole med samtalegrupper Samarbeid med pårørende bør vektlegges sterkere framover. Man bør jobbe for å finne metoder for gode samarbeidsformer i de ulike sykdomsfasene personen med demens befinner seg i. Pårørendeskole bør etableres som en fast ordning en gang i året. I kombinasjon med forelesninger har man gruppesamtaler på kurskveldene. Gruppetilbudet bør videreføres etter at pårørendeskolen er avsluttet, hvis det er ønske om dette blant pårørende. Det bør arbeides for at man kan øke samarbeid med frivillighet i dette arbeidet. Hvis pårørendeskolen etableres som fast ordning, må utgifter til forelesere og gruppeveiledere legges inn i kommunens årlige budsjett. 18

22 TILTAK: Pårørendeskole med samtalegruppe etableres som en fast ordning en gang i året. Budsjett for drift settes opp slik at det innarbeides i kommunens årlige budsjett. Høst: 2013: kr innvilget av statlige midler Antatt budsjett: B. Prosedyrer for å sikre kommunikasjon og samarbeid Samtaler og samarbeidsformer i utredningsfasen kan ivaretas av demensteam/koordinator som kommer i god kontakt med pårørende gjennom utredningsarbeid. Videre kan man fokusere på temaet samarbeid, i et videre perspektiv for hele personalgruppen i sektoren. Utredningssamtalen. (Samtalen retter seg mot selve utredningen) Støttesamtalen. (Samtale om mestring. Løsningsfokusert tilnærming med bakgrunn i svar fra belastningsskjema.) Familie møte hvis pårørende ønsker Systemmøte hvis pårørende ønsker TILTAK: Utredningssamtale og støttesamtale etableres i møte med pårørende gjennom arbeid ved demensteam/koordinator. Etter mer kjennskap til behov hos pårørendegruppen vil man få en bedre oversikt over hva som er ønskelig. Det antas i tillegg at behov vil tre fram gjennom en pårørendeskole. Man kan tenke seg ulike modeller for samarbeid i tillegg til det som er nevnt over. I noen kommuner har Demensforeningen eller frivillige tatt initiativ til ulike løsninger. Demenskoordinator/team vil få en oversikt over dette etter hvert som arbeidet skrider fram. 19

23 Om mulig kan man stimulere til frivillig arbeid innen pårørendearbeid som: Pårørendekafe: Åpen kafe hvor man treffer andre med tilsvarende utfordringer og kan utveksle erfaringer, foredrag om aktuelt tema, løs prat. Selvhjelpsgrupper: Ofte initiert av pårørende selv som ønsker å dele erfaringer med andre i tilsvarende situasjon. Drøfter opplevelser som dårlig samvittighet og skyld. Hjelper hverandre til å øke mestringskapasiteten. Pårørendegrupper/ssamtalegrupper: Undersøkelse viser at pårørende synes å håndtere pasientens atferd bedre etter å ha deltatt systematisk i grupper. De opplever å mestre hverdagen bedre. Man bør etablere et samarbeid med frivillighetskoordinator og en eventuell demensforening. TILTAK: Demensteam/koordinator benytter evalueringsresultatene av pårørendeskolen/utrednings- /støttesamtaler til videreutvikling av pårørendetilbudet. Individuell/gruppesamtaler Pårørendekafe Samarbeid med frivillige organisasjoner og frivillighetssentral C. Utvikle informasjonsmateriell om tjenestetilbudet Det bør være lett å finne informasjon om hvem man kan henvende seg til i kommunen hvis man har spørsmål om demens, eller ønsker å snakke med noen. I tillegg til at man etablerer et område på hjemmesiden til kommunen innenfor helse, bør det være lett tilgjengelig brosjyrer om tjenestetilbudet generelt, samt spesielt tilrettelagte tjenester til personer med demens og deres pårørende. 20

24 TILTAK: Det utarbeides informasjonsmateriell om tjenestetilbudet Brosjyre om demensteam/koordinator Utvikle informasjon på kommunens hjemmeside under helse Brosjyre om tjenestetilbudet generelt Utarbeide en oversikt over informasjonsmateriell som finnes 4.3 Status på avlastningstilbudet Avlastning og dagaktivitetstilbud er tiltak som kan settes inn for å forebygge stress og sykdomsutvikling hos pårørende. Sånn sett bør man se arbeidet med avlastning/dagaktivitet i et folkehelseperspektiv. Avlastningstiltak er lovpålagte tjenester for personer og familier med stor omsorgsbyrde. Lillesand kommune har totalt..plasser som benyttes både til avlastning og korttid. Høvåg: Dovre: Avlastning i institusjon bør gi tilrettelagte aktivitetstilbud under oppholdet. Disse plassene bør derfor knyttes til dementavdeling eller tilrettelegges med egen avlastningsavdeling der personalet har kompetanse på demenssykdommer. Ingen av dagens eksisterende avlastningsplasser er tilrettelagt for personer med demens. Personer med demens mottar imidlertid tjenester ved rehabiliterings- og trygghetsavdeling i ordinært tilbud. Avlastningsoppholdet skal sikre at omsorgsyter som har et tyngende omsorgsarbeid får avlastning og at bruker kan bo lenger hjemme i egen bolig. Et dagaktivitetstilbud kan også være en avlastning for pårørende. Dagaktivitetstilbud omhandles i punkt

25 4.3.1 Utfordringer i forhold til avlastning De fleste pårørende opplever at egentid er et savn. Flere studier viser at avlastning tidlig i sykdomsfasen virker forebyggende på de fysiske og psykiske belastningene pårørende har. Norske undersøkelser viser også at pårørende ikke alltid benytter tilbud om avlastning. Man tenker det kan ha en årsak i at tilbudet ikke dekker det egentlige behovet eller at tilbudet ikke oppleves meningsfylt. Det er viktig at pårørende får være delaktige og at de føler seg trygge med ordningen som tilbys. Gode dager for den syke, skaper god livskvalitet hos pårørende. I en tidlig fase av en demensutvikling kan et tilbud i ordinær avlastningsplass fungere tilfredstillende. Senere i sykdomsforløpet er det behov for et mer tilrettelagt miljø. I mangel av tilrettelagte plasser kan man oppleve at pasienter blir mer urolige, vandrende og får en mer utfordrende atferd. Miljøet og tilrettelegging av tjenestetilbudet er viktig for at personer med demens skal få et kvalitativt godt tilbud. Kunnskap blant personalet er vesentlig. Det er derfor viktig at pasienten kommer til avlastning der hvor personalet har god kunnskap til pasientgruppen. Et meningsfylt og tilpasset aktivitetsmiljø for personen det gjelder, er vesentlig under oppholdet, slik at personen opprettholder og stimulerer funksjoner man har behov for i dagliglivet, og om mulig står bedre rustet ved hjemreise enn ved innkomst. Det bør arbeides for at et visst antall avlastningsplasser i institusjon blir tilrettelagt for personer med demens. Å legge enkelte avlastningsplasser for personer med demens til ordinære avdelinger bør kun være en nødløsning. Å ha plassen knyttet til en demensavdeling, vil da være bedre. Avlastere og støttekontakter, i hjemmet kan være aktuelt. Det kan bli en utfordring i starten å rekruttere avlastere og støttekontakter til eget hjem. Det bør tas utgangspunkt i pasientens og pårørendes eget ønske om person til dette. Behovet for avlastning, vil komme ytterligere fram etter etablering av utredning og kartlegging fra demensteam/koordinator. 22

26 4.3.2 Løsninger i forhold til avlastningstilbud - Skal alle kommuner tilby avlastningstiltak og dagaktivitet, og kapasiteten ha økt betydelig A. Oppretter egne tilrettelagte avlastningsplasser i institusjon. Korttidsopphold i sykehjem er nødvendig når pårørende må få hvile ut fra omsorgsoppgavene. Avlastning på en vanlig trygghets/korttids/avlastningsavdeling viser seg ikke å fungere like godt som avlastning ved en dementavdeling. Man vet at et tilrettelagt miljø betyr mye for opprettholdelse av funksjon og atferd hos en person demens. Hvis det er tilrettelagt kan avlastningsopphold i tillegg kombineres med kartlegging og utredning av funksjonsnivået. Undersøkelser viser at avlastningsopphold som fungerer godt for den demenssyke, ble friperioder hvor pårørende kan innhente krefter og energi til nye hverdager (Jakobsen og Homlien 2011). Dette kan gjøres ut i fra omgjøring av eksisterende plasser, eller man kan opprette egen tilrettelagt avdeling. I forhold til kompetanse, er det best å ha avlastningsplassene samlet. Slik det er i dag med en institusjon både i Høvåg og sentrum, bør tilbudet tilrettelegges ved begge institusjonene. Avlastningsplassene bør knyttes opp mot et sted der det gis muligheter for et tilpasset aktivt miljø. Avlastning må ikke bli en oppbevaring. På lengre sikt eller etter behov, bør man etablere egen avlastningsavdeling på LBA. Vi foreslår at i mellomtiden omdisponeres 1 plass på Haven til å gjelde avlastning. Gruppe B i 2 etasje ved LBA bør disponere 2 avlastningsplasser. Denne gruppen bør da omdefineres til å gjelde for personer med demens. Høvågheimen bør ha 1 tilrettelagt avlastningsplass knyttet til demensavdelingen. Dette medfører i tilfelle økt bemanning og kompetanseheving i forhold til demens hos personalet. 23

27 TILTAK: (institusjon) Tilrettelagte avlastningsplasser opprettes. Sjømannshaven: 1 plass omdisponeres til avlastning LBA: Gruppe B 2 etg. defineres som gruppe for personer med demens. Gruppe B omdisponerer 2 plasser til avlastning. Høvågheimen: 1 plass defineres som avlastning, knyttet til demensavdelingen. Man må se på mulighet for egen avlastningsavdeling i forbindelse med utbygging av Dovreområdet Det må sørges for kompetent bemanning og/eller iverksettes kompetanseheving hos personal B. Oppretter mulighet for individuell avlastning i hjemmet. Individuell avlastning er en ordning som noen kommuner har etablert. Noen trenger mer ro og stabilitet rundt seg. For mange stimuli og hurtige endringer kan føre til uro og engstelse. Tilbudet som er gitt i andre kommuner, kan være fra timer pr. måned. Individuelle avlastere kan være pensjonister eller eldre som ansettes og som får litt mer lønn enn en støttekontakt. De får undervisning, og veiledning underveis. Hvis det er hjelp til eldre, har det vist seg at pensjonister er godt egnet. Man har flere like interesser og mer å snakke om. Tilbudet planlegges i nært samarbeid med pårørende som kjenner pasienten best. Man tar utgangspunkt i og rundt hjemmet, og baserer samvær på interesser og funksjon hos pasienten. Det er viktig å benytte faste, kjente personer for å opprettholde trygghet. TILTAK: (hjemmet) Avlastning i egen bolig bør prøves ut hvis utredning bekrefter behovet, og det kan bli et friminutt for pårørende. Demensteam/koordinator videreutvikler tilbud etter kartlegging. 24

28 C. Etablerer mulighet for personlig støttekontakt og kontakt med frivillige. Ofte er det frivillige som påtar seg slike oppdrag. Det kan dreie seg om 1 2 timer et par dager i uken. Det kan være behov for å opprette kontakt med frivillighetskoordinator og frivillige organisasjoner med tanke på et fremtidig samarbeid. I alt arbeid med pasientene bør man tilby opplæring og få arbeidet inn i ordnede former. TILTAK: (i eller utenfor hjemmet) Utvikler muligheten for bruk av støttekontakter og frivillige. 4.4 Status på dagtilbudet til personer med demens Regjeringen ønsker å lovfeste plikten til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens etter 2015 «Tilbudet skal aktivisere og stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Det kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dagtid, og bidra til at familie og ektefelle kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon.» (Demensplan 2015, Den gode dagen, 2007). Målgruppen er personer med demens eller som er under utredning (Bjerknes Taranrød Liv 2012) Det bør være en sammenheng mellom det å ha fått en demensdiagnose, grad av demens og hva slags tidsbruk og type hjelpetiltak man gir. Så lenge det ikke finnes medisiner, er det miljøbehandling blant annet gjennom et dagaktivitetstilbud, som er behandlingen i demensomsorgen. Mange bruker mye tid alene. Ensomhet, depresjon og forvirring vil vanskelig kunne la seg korrigere ila den korte tiden hjemmetjenesten er til stede (Lystrup, et al. 2006) 25

29 Dette fremskynder demensutviklingen (Kitwood 1999) og forringer kvaliteten på omsorgen. Det er viktig å sikre forutsigbarhet, kontinuitet, pasientens sikkerhet og psykiske helse for å kunne bo hjemme. Hva er et dagaktivitetstilbud? Aktiviteten dagtilbud, kan knyttes til dagliglivets gjøremål (egenpleie, måltider etc), hobbyer og fritidssysler, eller aktivitet som har nytteverdi slik som hagestell og tilsyn med dyr. Aktivitetene vil være enkle og velkjente og følge vær, interesser og dagsform. Den skal være personsentrert og foregå i miljøet hvor personen befinner seg. I vid forstand kan miljøbehandling innebære alle aktiviteter som rommer det å være et menneske. Gjennom miljøbehandling ved et dagaktivitetstilbud, vil hensikten være: Vedlikeholde ferdigheter Stimulere sansene Trene Observere ressurser Utrede funksjonssvikt Opplevelsen av ikke å huske, bekymring for å gå seg bort, vansker i dagliglivets gjøremål og problemer med kommunikasjon, kan føre til at man trekker seg unna sosiale sammenhenger, isolerer seg eller blir mer passiv. Man blir mer og mer usikker, fordi man opplever sin egen utilstrekkelighet. Frykten for å miste kontakten med egen identitet, kan bli fremtredende. Mye tyder på at evnen til å holde fast på seg selv er mer avhengig av hvordan omgivelsene legger til rette, enn selve demenssykdommen. Derfor blir det viktig å underbygge menneskelig kontakt og kommunikasjon (Rokstad og Lislerud Smebye 2008). Behovet for tilknytning finnes hos alle. Det fungerer som motvekt til uvisshet. Personer med demens befinner seg konstant i situasjoner som oppleves merkelige noe som virker 26

30 aktiviserende på tilknytningsbehovet. Å være inkludert, en del av en gruppe, er essensielt i livet. For eksempel kan en person vise aggressivitet og angst ved mistrivsel, men kan finne seg til rette i et miljø som er basert på menneskelig samvær og individuell tilpasning (Knut Engedal 2009). Dagaktivitetstilbud som er tilrettelagt, kan redusere faren for å utvikle dårlig selvtillit, apati, isolasjon og depresjon. Det sosiale samværet er mulighetenes rom for alle mennesker (Swane 1998). En utredning vil være retningsgivende for å fatte gode tiltak i forhold til person, sykdom og mestringskapasitet. Dagaktivitetstilbud i Lillesand Nasjonalt sett bor halvparten av alle med demenssymptomer eller diagnose i sitt eget hjem (Helse- og omsorgsdepartementet 2007) Tallene forteller at hos antallet personer med demens i Lillesand bor ¾ i eget hjem. De har ikke tilbud om tilrettelagt dagaktivitet i et fellesskap. For å unngå en kaotisk og utrygg verden med økende mestringssvikt og lav selvtillit, er det viktig at helsepersonell tidligst mulig kommer inn i bildet og kan bidra til mestringsopplevelse gjennom tilpassede tiltak så vel i hjemmet, som i et sosialt fellesskap utenfor hjemmet. Lillesand kommune har 13 dagaktivitetplasser innenfor ordinært dagsenter ved LBA. Pasienter med kognitiv svikt er deltakende i dagsenteret. Det er pr oktober 2013, 18 ulike personer som benytter tjenesten i varierende grad. Dagsenteret er bemannet med i overkant av 100 % stilling delt på 2 personer. En aktivitør og en hjelpepleier. Høvågheimen har noen som kommer fra hjemmet, som tilbringer dagen i foajeen og kafeen. Det fysiske miljø er fellesareal med rahabiliteringsavdelingen, og plassene er ikke definert som dagaktivitetsplasser.. 27

31 Høvågheimen har aktivitør 50 % stilling fordelt på 3 dager som også dekker husets pasienter. Aktivitør driver forskjellige aktiviteter og to av disse dagene er aktiviteter spesielt tilrettelagt for personer med demens. Det er pr.okt.2013 tre hjemmeboende personer med demens, som benytter seg av tilbudet. Et ordinært dagaktivitetstilbud kan fungere godt i tidlig fase av en demensutvikling. Gjennom dagaktivitetstilbud kan helsepersonell støtte opp om endringer i livet og det innebærer kontinuerlig tilrettelegging i takt med sykdommens utvikling, slik at hverdagen blir meningsfull. Overstimulering kan være like uheldig som understimulering. Grad av stimuli tilpasses derfor den enkelte. Det krever kompetanse og kjennskap til enkeltpersoner. Det er øremerket stimuleringstilskudd fra staten som kommunen kan søke på ved etablering av dagaktivitetstilbud. Kommunen kan enten kjøpe plasser privat, opprette nytt tilbud eller utvide eksisterende tilbud. Det forutsetter at bruker har en demensdiagnose eller at det er planlagt utredning. Det skal være et tilbud til hjemmeboende personer. Den fysiske utformingen må være oversiktlig og lett å orientere seg i. Det er viktig når man skal planlegge sted å være Utfordringer i forhold til dagtilbud Dagtilbud fremstår i mange kommuner som et manglende ledd i omsorgskjeden, så også i Lillesand. Dagaktivitetstilbud er en forutsetning for at pasienten kan bo hjemme. Det er viktig å gi tidligst mulig slik at vedkommende kan opprettholde mestring og ha utbytte lengst mulig. Mange får dagaktivitetstilbud først når de egentlig trenger institusjonsplass. Da er det for seint med tanke på å finne seg til rette samt avlaste pårørende. Behov for dagaktivitetstilbud kan kartlegges gjennom hjemmetjeneste, demensteam, tjenestekontor, fastleger, spesialisthelsetjenesten og pårørende (Bjerknes Taranrød Liv 2012) Foreløpig finnes det ingen god oversikt. Dette vil bedres med et demensteam. 28

32 Både omgivelser og aktiviteter må tilpasses pasienten med kognitiv svikt, og ikke omvendt. Organiseringen krever skreddersøm i samarbeid med pasient og pårørende. Fleksible løsninger og improvisasjon er en forutsetning i arbeidet. Det må opprettes differensierte dagtilbud fordi funksjonsnivå vil være forskjellig ut i fra hvor i sykdomsforløpet man befinner seg, om det er en mild, moderat eller alvorlig demens. Modell er avhengig av funksjonsnivå: Tradisjonell modell (dagopphold institusjon/sykehjem): moderat/alvorlig demens Sentermodell (i eldresenter): mild/moderat Frittliggende modell (hus, gård, fiskebruket): mild/moderat Ambulerende modell/støttekontakt/avlaster (eget hjem, gågrupper, historievandringer, annen fysisk aktivitet i nærmiljø): der ikke dagsenter egner seg Noen steder er dagtilbudet arena for kartlegging av demenssykdom. Da velges personale med kartleggingskompetanse. Transporttjenesten til og fra et dagsenter er også veldig viktig for at det skal fungere optimalt for den enkelte bruker. Man bør tilrettelegge stabil og forutsigbar transporttjeneste med fast sjåfør eller personale fra dagtilbudet Løsninger i forhold til dagtilbud Nasjonalt mål Demensplan 2015: Alle landets kommuner tilbyr avlastningstiltak og dagtilbud, og at kapasiteten har økt betydelig. A. Forankring og arbeidsgruppe Arbeidet må forankres politisk og administrativt. Det er nødvendig for at tilbudet skal innlemmes i kommunens plan- og økonomiarbeid. For å vite hvilke tilbud kommunen bør iverksette, gjøres en behovskartlegging. Framskriving av demens, økning av andel eldre, aldersgruppe, sykdomsfase og funksjon er viktig for valg av tilbud. 29

33 Kartlegging danner grunnlaget for videre arbeid. Arbeidsgruppen bør bestå av personer som har erfaring med dagaktiviteter, demensfaget, kan gjøre kartlegginger og gjøre nødvendige vurderinger. Det bør inkluderes person fra lederposisjon i pleie- og omsorg. TILTAK: Etablere arbeidsgruppe som planlegger, gjennomfører og etablerer dagaktivitetstilbud B. Valg av modell, lokalisering, organisasjon og ledelse Dagaktivitetstilbudet skal bli et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med demens og deres pårørende. Omsorgstjenesten skal ha et større repertoar å spille på, med økt vekt på aktivisering For at dagaktivitetstilbudet skal ha en hensikt, for at brukerne skal bli kjent og føle seg trygge og for at pårørende skal oppleve det som reell avlastning, bør man få tilbud minst 2-3 dager pr uke. Differensiering av tilbudet forutsetter at bruker må bytte tilbud over tid. Målgruppe, kriterier for inntak og vedtak må være tydelig. Ulike modeller har ulike tilbud ut i fra funksjonsnivå, symptomer og individuelle behov. En differensiering kan være vanskelig å få til i små kommuner. Dagaktivitetstilbud i sykehjem, kan ha vanskeligere for å rekruttere personer med mild svikt. Har man en mer moderat til alvorlig svikt med større funksjonsnedsettelse kan det være riktig å legge aktivitetstilbudet hit. Vi foreslår å omdefinere og tilrettelegge dagsenteret som er på Dovreheimen til å være et tilbud til personer med moderat/alvorlig demens. Uten et tilpasset dagaktivitetstilbud fra før, tenker vi tilbudet kan gjelde personer med demens uavhengig alder og sykdomsfase. Det viktige, vil være mest mulig likt funksjonsnivå. Funksjon kan være uavhengig alder. Det må også ses i sammenheng med bemanning. 30

34 Når behovet for institusjonsplass blir påkrevet, er personen kjent på stedet og overgangen til sykehjem blir ikke så stor. Nærhet til andre tjenester og mulighet for å benytte kulturtilbud kan være aktuelt å tenke på ved valg av dagaktivitet. Det kan også være en fordel å ha dagsenter/dagaktivitetstilbud i nærheten av avlastningsavdelingen, slik at når pasienten kommer inn til avlastningsopphold, kan dagaktivitetene ved dagsenteret fremdeles benyttes, hvor vedkommende er kjent TILTAK: Senter modell Omdefinere dagsenter på Dovreheimen, til å gjelde personer med demens. Det må da tilrettelegges. Definere dagaktivitetsplassene ved Høvågheimen LBA og Høvågheimen må ha gjennomgang av målgruppe, kriterier for inntak, antall brukere og bemanning Når det er definert tilrettelagte plasser, må det søkes om midler snarest mulig for å utvikle tilbudet Vi ønsker at kommunen kan etablere et Inn på tunet - tilbud til personer med mild/moderat grad av demens. Kontakt med dyr og natur i tillegg til det man ellers kan gjøre i et ordinært dagsenter, vil være en stor bonus. God plassering gir flere muligheter for utfoldelse særlig med tanke på tilrettelegging av uteaktiviteter og samarbeid med frivillige. TILTAK: Frittliggende modell Utvikle tilbud med gårdbruker. Avsette nødvendige driftsmidler Ambulerende modell, for eksempel gjennom aktivitetsvenn, kan være nødvendig der det er behov for individuell oppfølging. Som aktivitetsvenn kan man gjøre en frivillig innsats i samvær med hjemmeboende personer med diagnose demens mild/moderat grad. 31

35 Ikke alle passer inn i et dagsenter, men har behov for opplevelser som gir glede og mening i hverdagen selv om hukommelsen svikter og evnen til å gjøre ting på egenhånd svikter. TILTAK: Ambulerende Utvikle tilbud om aktivitetsvenn i samarbeid med frivillige organisasjoner/frivillighetskoordiinator Dagaktivitetstilbud bør følge kommunens søknadsprosedyrer. Ved vedtak er det naturlig at demenskoordinator/team samt evt leder av dagtilbud blir tatt med i avgjørelsen. Når tilbudet blir kjent, øker som regel etterspørselen. Antall plasser avhenger av funksjonsnivå og bemanning, antall innbyggere og befolkningssammensetning. Det anbefales at tilbudet bør være åpent helst 3 dager pr uke for den enkelte person. Det er vanskelig å uttale seg om hvor mange plasser Lillesand kommune bør satse på. Det vil nok være behov for å ha det åpent daglig, også i ferietiden. Her spiller valg av modell inn (Taranrød 2012) Viktig med informasjon om tilbudet til alle berørte parter i lokalsamfunnet (kommunens hjemmeside, fastleger, demensteam, hjemmetjeneste, institusjonstjeneste, spesialisthelsetjenesten, pårørendeskoler, demensforening, tjenestekontor, apotek, bibliotek, eldreråd/senter, politikere, media), derfor bør det lages en liten folder med de viktigste opplysningene (Taranrød 2012). C. Bemanning og kompetanse Det samlede dagaktivitetstilbud i Lillesand kommune bør ha egen leder i en viss prosent stilling. Det letter tildeling, samordning av tjenesten og gir oversikt over hvilke plasser som passer den enkelte person. TILTAK: Koordinator for tilrettelagt dagaktivitetstilbud bør etableres i en viss prosent stilling. Det kan være inkludert i en av de ansattes stilling 32