Depresjon blandt hjemmeboende eldre som utredes for demens i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Depresjon blandt hjemmeboende eldre som utredes for demens i Norge"

Transkript

1 Depresjon blandt hjemmeboende eldre som utredes for demens i Norge Margit Gausdal Master of Public Health MPH 2011:12 Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap

2 Depresjon blandt hjemmeboende eldre som utredes for demens i Norge Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap. ISSN ISBN

3 MPH 2011:12 Dnr U12/07:363 Master of Public Health Examensarbete Examensarbetets titel och undertitel Depresjon blandt hjemmeboende eldre som utredes for demens i Norge Författare Margit Gausdal Författarens befattning och adress Fagkonsulent / ergoterapeut, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus HF, avd. Ullevål Bygg 37, 0407 Oslo Datum då examensarbetet godkändes Handledare NHV/Extern Anna Forsman, MSocSc Antal sidor 46 Språk examensarbete Norsk Språk sammanfattning Norsk /Engelsk ISSN-nummer ISBN-nummer Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson. Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver. Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165). Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24). Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene. Nyckelord Demens, depresjon, hjemmeboende, eldre Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap Box 12133, SE Göteborg Tel: , Fax: +46 (0) , E-post:

4 MPH 2011:12 Dnr U12/07:363 Title and subtitle of the thesis Master of Public Health Thesis Depression among home-dwelling elderly undergoing dementia assessment in Norway Author Margit Gausdal Author's position and address Project leader/ Occupational therapist, Ageing and Health Oslo University Hospital HF, avd. Ullevål, Building 37, 0407 Oslo Date of approval Supervisor NHV/External Anna Forsman, MSocSc No. of pages 46 Language thesis Norwegian Language abstract Norwegian/English ISSN-no ISBN-no Background Depression and dementia are two of the most prevalent mental disorders among elderly individuals worldwide. Depression and dementia may occur simultaneously, and the disorders are often underdiagnosed. Relatives may experience great stress as caregivers. Aim This study aimed to a) examine whether depression in home-dwelling elderly assessed for dementia is associated with variables such as gender, marital status, age, cognitive function and need for assistance before and after a dementia assessment, and b) to examine if there is a association between depression in elderly undergoing dementia assessment and burden of their caregivers. Method The study is based on information about the patients treated in clinical practice for dementia assessment in 33 municipalities in Norway over the course of one year (n=474). Anonymised information was obtained from patients and their caregivers. The study included only patients who were assessed for depression as part of the dementia assessment (n=165). Results Depression assessments are conducted in 34.8 % of all dementia assessments, and 46.1 % of these patients have symptoms of depression (n=74). Patients with depression do not differ from patients without depression regarding gender, age, marital status and cognitive function. Services from the community healthcare system do not differ, regardless of whether the patient has signs of depression. Depression is associated with caregiver burden (r = 0.44). In 31.6% of cases the patients had a severe degree of depression and their relatives reported a burden of care that ranged from easy/moderate to severe (n=24). Conclusion Half of the patients who participated in this study had symptoms of depression. Patients with depression do not differ from patients without depression. Depression is associated with caregiver burden. Dementia assessments in municipalities should place greater emphasis on assessments of depression. Key words Dementia, depression, living at home, home-dwelling, elderly Nordic School of Public Health P.O. Box 12133, SE Göteborg Phone: +46 (0) , Fax: +46 (0) ,

5 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON... 5 Demens... 5 Depresjon blant eldre Depresjon ved demens Utredning av demens og depresjon i kommunehelsetjenesten Pårørende HENSIKT MED STUDIEN Forskningsspørsmål METODE Design Datainnsamling og materiale Statistikk og analyser Etikk RESULTAT Karakteristika av deltagerne (pasienter og pårørende) Forekomst av depresjon ved demensutredning i dette materialet Depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende Alvorlig grad av depresjon ved demens og belastning hos pårørende Hjelpetilbud DISKUSJON Resultatdiskusjon Metodediskusjon Videre forskning KONKLUSJON TAKK LITTERATUR

6 4

7 INTRODUKSJON Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett [1, 2]. Det utgjør et stort folkehelseproblem som bør og må prioriteres for å kunne gi nødvendig utredning og behandling, og bidra til et godt liv for den enkelte [3, 4]. Til tross for dette er begge sykdommene underdiagnostisert, noe som kan ses i sammenheng med at depresjon og demens kan opptre hver for seg men har symptomer som ligner hverandre, og er viktig å differensiere siden depresjon og demens behandles forskjellig [3]. Pårørende blir også berørt av at en nærstående person er syk, og kan selv oppleve stor belastning av dette, enten det gjelder en depresjonstilstand eller en demenssykdom [3, 5]. Et fokus for studien er derfor å beskrive sammenhengen mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende. Hovedfokus for denne studien er å beskrive komorbid depresjon ved en demenstilstand eller hvor det foreligger mistanke om en demenssykdom. Studien har et deskriptivt design. Temaet er omfattende og oppgaven er derfor bygget opp med en introduksjon der demens og depresjon først beskrives hver for seg. Komorbid depresjon ved demens presenteres i et eget avsnitt. Deretter beskrives metoden som ble anvendt, resultatene som fremkom og til slutt kommer en diskusjon rundt funnene og en konklusjon. Bakgrunn for materialet i denne studien er fra et treårig utviklingsprogram om utredning og diagnostisering av demens, kalt utredning og diagnostikk programmet. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført programmet, og forfatter av denne studien var prosjektmedarbeider i utviklingsprogrammet. Utviklingsprogrammet er et av tiltakene som er gjennomført i forbindelse med Demensplan 2015 i Norge [4, 6]. Et av målene i utviklingsprogrammet var å bidra til at flest mulig kommuner skal opprette og drive kommunale demensutredningstilbud, fortrinnsvis ved demensteam. Denne studien baserer seg på innsamlet data på pasienter som ble utredet av demensteam i prosjektperioden [7]. Resultatene fra det treårige utviklingsprogrammet er beskrevet i rapporten Ny kunnskap, bedre omsorg [7]. Funn i denne studien er ikke presentert i nevnte rapport, men er basert på det samme datamaterialet. Demens Demens er en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen som er kjennetegnet ved ervervet intellektuell svikt, sviktende kontroll av følelser og atferd og sviktende funksjonsevne i dagliglivets funksjoner [3]. I løpet av sykdomsforløpet vil en miste innsikt i egen tilstand og bedømmelsesevnen svekkes. Demenssykdommene progredierer, og avhengig av sykdomstype og alder har ulikt utviklingstempo. Dette 5

8 innebærer en gradvis funksjonssvikt som øker med tiden og som gjør at man til slutt blir helt avhengig av hjelp av pårørende og/eller det kommunale hjelpeapparatet [3, 8, 9]. Det finnes flere typer av demens. Demens ved Alzheimer sykdom er den vanligste formen for demens og utgjør om lag 60 % til 70 % av alle med demens. Andre former er vaskulær demens, demens med Lewylegme og frontallappsdemens [3]. Klassifiseringssystemet som brukes av spesialisthelsetjenesten i Norge er versjon 10 av International Classification of Diseases and Related Health Problems, forkortet ICD-10 [9]. Demensdiagnosen stilles ut fra fem kriterier (forskningskriterier) listet opp i tekstboks 1. Tekstboks 1: ICD-10 forskningskriterier for demens [9]. I (1) Svekket hukommelse, spesielt for nyere data. (2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner (for eksempel abstraksjon, dømmekraft, tenkning, planlegging). Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner: Mild: Påvirker daglige aktiviteter Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Alvorlig: Nødvendig med kontinuerlig pleie og overvåking II Bevart bevissthet tilstrekkelig til å bedømme pkt. I III Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende: (1) Emosjonell labilitet (2) Irritabilitet (3) Apati (4) Unyansert sosial atferd IV Varighet: 6 måneder eller mer Det må være en svekkelse i hukommelsen, spesielt for nyere data, og det må være tilstede en svikt av andre kognitive funksjoner som for eksempel dømmekraft, planlegging, abstraksjon. Disse til sammen må påvirke dagliglivet i mild, moderat eller alvorlig grad. Pasienten må være ved klar bevissthet, ha svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd, og tilstanden må ha vart i minst seks måneder [9]. Disse kriteriene er med på å utelukke annen sykdom som kan ha demenslignende symptomer som for eksempel depresjon, delirium eller forandringer i hjernen forårsaket av en svulst eller trykkforandring [3]. 6

9 Diagnostisering Når det gjelder diagnostisering av demens, har man i Norge valgt å legge ansvaret til primærhelsetjenesten, på lik linje med alle andre pasientgrupper. Blir utredningen for vanskelig, eller den kommunale helsetjenesten ikke har nødvendig kompetanse og ressurser, skal det henvises til spesialisthelsetjenesten [6]. Med bakgrunn i dette har Helsedirektoratet anbefalt at norske kommuner etablerer demensteam som skal ha ansvar for utredning og oppfølging av personer med demens og deres pårørende i samarbeid med fastlegen [7]. Demensteam defineres som en tverrfaglig gruppe av helsepersonell i kommunehelsetjenesten som har ansvaret for utredning av personer med mistanke om demens og oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Dette skal skje i et samarbeid med fastlegene [7]. Ulik organisering av demensteam finnes, alt etter kommunestruktur og ressurser som er tilgjengelig [7, 10]. En nasjonal kartleggingsundersøkelse gjort i 2007 viser at 108 kommuner (25 prosent av Norges kommuner) hadde et organisert tilbud med utredning og diagnostisering av demens [11]. Ut fra tidligere undersøkelser kan det antas at om lag halvparten av de som har en demenssykdom aldri blir diagnostisert [12]. I en norsk undersøkelse viste det seg at bare halvparten av hjemmeboende personer med demens, som mottar hjemmesykepleie har fått stilt en demensdiagnose - uavhengig av demensgrad [12]. I en lignende undersøkelse gjort i Finland fant man at mindre enn halvparten av pasientene med demens hadde fått en demensdiagnose dokumentert i journal [13]. Samme undersøkelse viser også at utredning for å finne reversible årsaker var mangelfull og utredningene var gjort sent i et demensforløp. I en norsk rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Universitetssykehus, Ullevål og to bydeler i Oslo ( ) fant en ut at de som utredes i kommunehelsetjenesten er eldre og skårer dårligere på kognitive tester enn de som utredes i spesialisthelsetjenesten [14]. Omtrent halvparten av de som ble henvist til utredning ved et demensteam i en bydel var ikke aktuelle for utredning av ulike årsaker, og en stor andel av disse viste seg å ha fått en demensdiagnose uten at dette var kjent for fastlege og/eller hjemmetjenesten [14]. Å få stilt en diagnose er viktig for å utelukke annen reversibel sykdom, samt å legge til rette for behandling og omsorgstiltak [4]. At det kun er en fjerdedel av norske kommuner som har et kommunalt utredningstilbud ved et demensteam kan forklare årsaken til mangelfull utredning, til tross for at det er fastlegens ansvar [11]. Demensteam spiller en viktig rolle i legens diagnostiske arbeid, med å vurdere hjemmesituasjon, gjøre funksjonsvurdering og snakke med pårørende [7]. 7

10 Behandling Det finnes i dag ingen form for kurerende behandling av demens, kun symptomatisk behandling av demens av Alzheimers type. Effekten av denne behandlingen er tidsbegrenset og beskjeden [3]. Samfunnsutgiftene i forbindelse med demenssykdommene er høye, og vil bli høyere fordi stadig flere rammes i årene fremover. En beregning av årlige kostnader i Norge var 14 milliarder kroner for 1995, stigende til 18 milliarder i 2020 [4]. For å kunne gi den enkelte som rammes av demens en hensiktsmessig behandling og omsorg må det foretas en utredning der en diagnose blir stilt [4]. En diagnose gir både personer med en demenssykdom, deres pårørende og hjelpeapparatet en realistisk mulighet for planlegging og iverksetting av nødvendige og gode tiltak [3, 4]. Det vil være nyttig ut fra et samfunnsøkonomisk aspekt da man lettere kan tilrettelegge for at hver enkelt kan bo hjemme så lenge som mulig, sykehusinnleggelser forhåpentligvis reduseres og institusjonsinnleggelse kan utsettes [3]. Sammenhengende behandlingskjede Tilbud utenfor institusjon Tilbud i institusjon Figur 1: Illustrasjon av tiltakskjede for personer med demens og deres pårørende [3] Figur 1 viser hvordan tiltakene endrer seg etter hvert som demenssykdommene progredierer. Mini Mental Status Evaluering (MMSE), som er et mål for kognitiv funksjon, er satt inn på y-aksen, og kan ses i sammenheng med nedsatt fungering i dagliglivet og hjelpebehov over en periode på år [3]. Figuren viser at det er behov for differensierte tilbud i hele sykdomsperioden. 8

11 Demens i et folkehelseperspektiv og nordisk perspektiv Forekomsten av demens er økende med økende alder [2, 3]. Forekomst defineres her som det engelske uttrykket prevalence eller prevalens som også kan brukes på norsk. Forekomst defineres som hvor vanlig noe er/forekommer i en gruppe/befolkning [15]. Med den aldrende befolkning har demens blitt en av de store utfordringene til familier og det offentlige helsevesen for eldre. Det er beregnet at 24,3 millioner mennesker over hele verden har demens, med 4,6 millioner nye tilfeller hvert år [1-3, 16]. I Norge finnes det omkring personer med demens og per år er det om lag nye tilfeller [4]. Beregning av forekomst av demens er forbundet med usikkerhet. I noen store studier har man har forsøkt å finne beregninger for forekomst av demens i ulike aldersgrupper og blant kjønn. Det er vanlig å vise til Rotterdam studien [17]. Forekomsten i de nordiske landene antas å være lik. Figur 2 viser antall personer med demens i de nordiske landene Sverige Danmark Norge Finland Figur 2: Antall personer med demens i de nordiske landene i 2006 [16]. I Norge går man ut fra at forekomsten i aldersgruppen år er 0,9 %, stiger til 17,6 % i aldersgruppen år og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Fra 2020 regner en med en kraftig vekst i antallet innbyggere over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil allerede de nærmeste årene vokse kraftig. Forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antallet personer med demens være doblet innen 2040 [3, 4]. Tendensen er den samme i våre naboland, Sverige og Danmark da det demografiske mønsteret er det samme som i Norge [1, 3, 16]. Folkehelse defineres som vitenskapen om aktiv deltakelse i samfunnets organiserte anstrengelser for å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme livskvalitet og bedre helse 9

12 [18]. Folkehelseperspektivet handler derfor om å redusere risikofaktorer og styrke de forholdene som bedrer eller ivaretar helse for hele befolkningen eller større befolkningsgrupper [18, 19]. For personer som har fått en demenssykdom handler det i hovedsak om å styrke de faktorene som ivaretar deres helse og bidrar til økt livskvalitet. På verdensbasis, i i-land, rangeres demens som den femte av 10 årsaker til global sykdomsbyrde [19]. Sykdomsbyrde måles i Disability Adjusted Life Years (DALY) og er et mål for å beregne antall år personer ville ha levd uten sykdom hvis de ikke ble syke, og det benyttes til å estimere byrden av sykdom [19]. Sykdommens økning i prevalens, økonomiske kostnader og påkjenninger for personer med demens og pårørende, gjør dette til et folkehelseproblem [18]. Depresjon blant eldre Depresjon er en psykisk sykdom med symptomer som tristhet, tap av interesser, tap av energi, dårlig selvbilde, skyldfølelse, nedsatt konsentrasjonsevne, forstyrret søvn eller appetitt, og noen ganger selvmordstanker. Konsekvensene av depresjonen er vanskeligheter med å håndtere hverdagens gjøremål og krav [20]. Det kan være en kronisk sykdom. Symptomene er ikke tilstede gjennom hele livet, men i episoder. De fleste vil oppleve tilbakefall i løpet av livet. Depresjon kan også oppstå som en reaksjon på et psykologisk traume [3]. ICD-10 kriterier for klinisk depresjon er klassifisert i mild, moderat og alvorlig grad, alt etter hvor mange symptomer som er tilstede over en to ukers periode, som vist i tekstboks 2. Tekstboks 2. ICD-10 kriterier for klinisk depresjon [9]. 1) Nedstemthet 2) Nedsatt lyst eller interesse 3) Nedsatt energi 4) Nedsatt selvtillitt 5) Skyldfølelse 6) Selvmordstanker 7) Tanke eller konsentrasjonsforstyrrelse 8) Agitasjon eller hemning 9) Søvnforstyrrelse 10) Appetitt eller vektendring Minst to av de fire symptomene må være 1), 2) eller 3). Dersom det er til stede seks symptomer er det klassifisert som moderat depresjon, og hvis det er minst åtte symptomer vil det sies å være en alvorlig depresjon. 10

13 Depresjon er vanlig blant eldre [3, 8, 21]. Man er usikker på årsaken, men trolig kan både biologiske og psykologiske faktorer utøse depressive symptomer, en depressiv episode eller en mer kronisk depresjonssykdom [3, 8]. De psykologiske faktorene kan være tapsopplevelser i forbindelse med aldring, ensomhet, og sykdom med funksjonssvikt. De biologiske faktorene kan være hjerneskader og hjernesykdommer som influerer på biokjemiske signalsubstanser i hjernen som har relasjon til regulering av stemning. Signalsubstanser i hjernen reduseres med økende alder og gjør det eldre individet mer sårbar for depresjon [8]. Det påpekes i artikkelen til Djernes [21] at risikofaktorene for depresjon er å være kvinne, ha en somatisk sykdom, ha kognitiv svikt, hatt tap av nære personer og hatt depresjon tidligere i livet. Det bemerkes at underdiagnostisering og manglende behandling blant de eldre som rammes av depresjon er vanlig [8, 21, 22]. Andre undersøkelser påpeker at alder og kjønn ikke er så viktige risikofaktor hos eldre og gamle[23]. Barca skriver i sin avhandling at risikofaktorer for depresjon blant eldre med demens kan være forskjellig avhengig av om personen bor hjemme eller i sykehjem [20]. Demografiske risikofaktorer er viktige blant dem som er hjemmeboende, mens fysisk sykdom, uførhet og alvorlig kognitiv svikt eller demens spiller en større rolle for personer som bor i sykehjem [20]. For å kunne gjøre noe med underdiagnostiseringen må kompetansen på området må heves, spesielt i primærhelsetjenesten og på sykehjem [8, 21]. Diagnostisering Depresjonsdiagnose stilles ut fra anamnese, opplysninger fra pårørende/informant og et klinisk intervju. Det kan i en del tilfeller være nødvendig å gjøre observasjoner over tid. Det er ingen sikre biologiske eller psykologiske tester som kan bekrefte depresjonsdiagnosen, men det finnes en del skalaer/spørreskjemaer å bruke for å få en pekepinn. Aktuelle skalaer som kan benyttes er Geriatrisk depresjonsskala (GDS), Montgomery-Åsberg depresjonsskala (MADRS) og Cornell skala for depresjon. I hovedsak er det den kliniske vurderingen som er gullstandarden [8, 24, 25]. 11

14 Behandling Det finnes flere ulike behandlingsstrategier, og en kombinasjon av flere er ikke uvanlig. Uansett hvilken behandling man velger, og hvilken kombinasjon man velger, må man følge behandlingen opp over tid. [3, 8, 24]. Engedal [8] lister opp fire ulike behandlingsstrategier: Legemidler Eldre personer med lett til moderat grad av depresjon og mange personer med lette former for depresjon kan ha effekt av legemidler, spesielt dersom man ikke har mulighet for psykoterapeutisk behandling. Norske retningslinjer for depresjonsbehandling sier imidlertid at kun pasienter med moderat eller alvorlig grad av depresjon skal ha legemiddelbehandling [24]. Eldre pasienter med hjerneskader eller sykdommer som demens, Parkinson sykdom eller hjerneslag kan også tilbys disse legemidlene. Utfordringen er å finne et preparat pasienten tåler og det kreves grundig oppfølging [3, 8, 24]. Psykoterapi og samtalebehandling Effekten av psykoterapi ved depresjon er rapportert til å være god. Det finnes ulike metoder for psykoterapi. Kognitive eller atferdsterapeutiske teknikker har vært vanlig, men også psykodynamisk terapi og interpersonell terapi kan brukes [8]. Samtalebehandling/støtteterapi bør tilbys sammen med legemiddelbehandling uansett, og engelske retningslinjer påpeker at den beste behandlingen til eldre som yngre er en kombinasjon av legemiddelbehandling og psykoterapi. Spesielt gjelder dette for å forebygge tilbakefall [8, 24]. Miljøbehandling Miljøbehandling handler om å trekke inn miljøet rundt personen som er deprimert, og familiearbeid er spesielt viktig. Det er lite evidens for at økt nettverk har effekt. Men fra klinisk praksis kan man se eksempler på at eldre deprimerte pasienter har glede av å komme ut, treffe nye mennesker og oppleve ting sammen med andre. Eldresenter og dagsenter spiller antagelig en rolle [8]. 12

15 Elektrostimulasjonsbehandling (ECT) Når ingenting hjelper, eller når depresjonen er så alvorlig at pasienten er næringsvegrende, eller når pasienten er psykotisk er ECT et godt valg for mange pasienter. Det viser seg at 80 prosent har behandlingseffekt, men ulempen er at mange får tilbakefall etter at behandlingen er avsluttet. Derfor gis det også antidepressive legemidler i fortsettelsen [8, 24]. Depresjon i et folkehelseperspektiv og nordisk perspektiv Depresjon er en ledende årsak til nedsatt funksjonsevne verden over, og rangeres som den fjerde av 10 ledende bidragsyteren til den globale sykdomsbyrden (DALY) [19, 24]. Undersøkelser viser stor variasjon i forekomst av depresjon. Djernes [21] har i en litteraturstudie, basert på en rekke internasjonale studier, vist at forekomsten av alvorlig grad av depresjon varierer mellom 0,9 % og 42 %. Kliniske depressive symptomer i den generelle befolkningen varierer mellom 7,2 % og 49 %. Ifølge andre internasjonale studier er forekomsten av depresjon rundt 15 % og 19 % i aldersgruppen over 65 år på generell basis, og tre til fire prosent av disse har alvorlig depresjon. Forekomsten er høyere i enkelte grupper, som for eksempel blant pasienter i sykehjem eller sykehus [3, 8]. Det finnes ingen forekomststudie på depresjon blant eldre i Norge. En må derfor basere seg på det som fremkommer i de internasjonale studiene selv om selv om det er stor variasjon i forekomsten. Verdens helseorganisasjon (WHO) har publisert en undersøkelse fra 60 land. Forekomsten av depresjon er 3,2 prosent i den generelle befolkningen på et gitt tidspunkt, og 12 prosent gjennom livet. Studien viste at depresjon er årsaken til dårligere helsetilstand generelt, sammen med hjerte- og karsykdommer, leddgikt, astma og diabetes [26]. Depresjon fører til nedsatt funksjonsevne, økt dødelighet og redusert livskvalitet [27]. Pårørende blir i stor grad påvirket og samfunnskostnadene er høye [24]. Eldre mennesker er som tidligere beskrevet, mer sårbare for depresjon, og Norden, og forøvrig verden, står overfor en aldrende befolkning. At en rekke mennesker i alle aldersgrupper, og spesielt eldre, verden over får depresjon og at konsekvensene kan være store, gjør sykdommen aktuell i et folkehelseperspektiv. Fordi depresjon skal og kan behandles og kan være reversibel er det riktig å gi mulighet til behandling. Men en kan stille seg spørsmålet om det reelle antallet personer som blir rammet av depresjon er større enn hva undersøkelser tilsier siden litteraturen påpeker at det er en underdiagnostisering. Andelen som ikke får mulighet til behandling kan derfor være stor. 13

16 Depresjon ved demens Depresjon i seg selv kan føre til symptomer på kognitiv svikt, som for eksempel hukommelsessvikt. Dette kalles ofte for pseudodemens. Dersom depresjonen bedrer seg kan den kognitive fungeringen bedres. Likevel viser det seg at en stor andel pasienter med såkalt pseudodemens utvikler demens i løpet av en tre års periode [20, 28]. Depresjon og demens kan oppstå på grunn av den samme årsaken, som for eksempel ved hjerneslag og hjerneforandringer som ses ved de fleste demenssykdommene [20, 29]. Dette sier noe om hvor vanskelig det kan være å skille demens fra depresjon, depresjon fra demens og depresjon ved demens. Depresjon er derfor en av de viktigste differensialdiagnosene til demens. I mange tilfeller ser man at eldre personer mistenkes for å ha demens når det i virkeligheten foreligger en depresjon, og yngre personer kan mistenkes for å ha depresjon når det egentlig foreligger en demens [3, 30, 31]. Dette kan være komplisert og vanskelig. Psykiatriske symptomer ved demens er ikke uvanlig, og så mange som 90 prosent av personer med demens har slike symptomer. Depresjon er det hyppigste psykiatriske symptomet ved demens [29, 32]. Nærmere halvparten av alle med demens har depressive symptomer [3, 29]. Sammenhengen mellom depresjon og demens er uklar. En nylig studie gjort i sykehjem viste at depresjon henger sammen med dårligere somatisk helse og kognitiv svikt, men ikke med funksjonssvikt [20]. Barca [20] har laget en illustrasjon som vist i figur 3, som viser sammenheng mellom grad av kognitiv svikt og depresjon. Y-aksen symboliserer forekomsten av depresjon og X-aksen grad av kognitiv svikt. Figuren indikerer at depresjon er hyppigere ved mild og alvorlig grad av kognitiv svikt sammenlignet med moderat grad av kognitiv svikt. Muligens er det slik at psykologiske mekanismer er hovedårsak til depresjon i en tidlig fase av en demenssykdom, mens biologiske faktorer er viktigst for opptreden av depresjon i en sen fase av en demenssykdom. Figur 3: Illustrasjon av grad av sammenhengen mellom grad av kognitiv svikt og forekomst av depresjon [20]. 14

17 En forklaring til depresjon ved demens er at man tidlig i demensforløpet møter sin egen svikt i hverdagen ved at en ikke lenger mestrer oppgaver som tidligere, og det er ikke vanskelig å forstå at dette kan føre til depresjon [3, 30, 33]. Biologiske faktorer er viktigere senere i demensforløpet, slik det allerede er beskrevet. Dette er et omdiskutert tema i litteraturen. Men en meta-analyse hevder imidlertid at det ikke er en sammenheng mellom depresjon og grad av demens [34]. Internasjonale studier viser blant annet at konsekvenser av depresjon blant eldre personer med demens er redusert livskvalitet, redusert fungering i dagliglivets aktiviteter, større sannsynlighet for fysisk aggresjon, tidligere innleggelse i sykehjem og større omsorgsbelastning og depresjon blant pårørende [29]. En norsk studie av depresjon blant personer med demens på sykehjem viste at livskvalitet hos disse personene påvirkes negativt av depressive symptomer og redusert funksjonsnivå men ikke av grad av demens [35]. Depresjon kan derfor forårsake redusert livskvalitet og funksjonsnivå uten at man trenger å ha en alvorlig grad av demens. En annen studie bekrefter dette funnet, og viser samtidig at dødeligheten øker hos dem med depresjon [20]. Ved depresjon ved demens er dødeligheten høy om man ikke oppdager tilstanden og behandler den [3]. Manglende fokus på utredning og diagnostisering av depresjon ved demens kan føre til at pasientens livskvalitet og velvære reduseres, og det kan føre til en økt byrde på de pårørende og helsepersonell [35, 36]. Depresjon ved demens kan behandles, men det lar seg vanskelig gjøre om helsepersonell ikke har fokus på depressive symptomer slik at riktig diagnose stilles [36]. Sammenhengen mellom demens og depresjon er hovedsakelig beskrevet med utgangspunkt i pasienter som bor i sykehjem. Lite er skrevet om hjemmeboende personer som har begge lidelsene. Det påpekes i flere artikler at det foreligger en underdiagnostisering av demens og depresjon blant dem som bor på et sykehjem [33, 37], og det er rimelig å tro at det ikke er så ulikt sammenlignet med hjemmeboende [3]. Depresjon ved demens i et folkehelseperspektiv og nordisk perspektiv Som tidligere beskrevet er demens og depresjon i seg selv et folkehelseproblem, og rangeres høyt i den globale sykdomsbyrden (DALY) [19]. Siden halvparten av alle med demens får en depresjon eller depressive symptomer, kan man absolutt definere denne kombinasjonen av sykdommer som et folkehelseproblem [3, 29]. Belastningen er stor både for pasientene og deres familier [29]. Det er lite dokumentert hvor mange som har denne tilstanden da det sjelden gjør befolkningsstudier på depresjon ved demens. At halvparten av de med demens har en depresjon eller depressive symptomer er basert på kliniske studier. En kan derfor gå ut i fra at halvparten av alle med demens i de nordiske landene og internasjonalt har depresjon eller depressive symptomer i tillegg. Siden både demens og 15

18 depresjon er tilstander som er underdiagnostisert er forekomsten mest sannsynlig større enn det vi har tall på. De nordiske landene med en voksende eldre befolkning står overfor store utfordringer, ikke minst med hensyn til å fange opp eldre personer med demens og depresjon og tilby dem god behandling og omsorg [4]. For å kunne møte utfordringene må det utvikles behandlingstiltak til den enkelte pasient og deres pårørende. I et økonomisk og etisk perspektiv bør det vektlegges tidlig diagnostisering og etablere en sammenhengende behandlingskjede i kommunene som sørger for riktige behandlingstiltak til en hver tid i et sykdomsforløp. Dette vil gjøre at man unngår hasteinnleggelser i sykehus samt tidlig plassering i sykehjem, og dermed kan man si at det har en kostnadseffektiv effekt [4]. Utredning av demens og depresjon i kommunehelsetjenesten For å utrede demens og depresjon i kommunehelsetjenesten er det i Norge uarbeidet et verktøy som anses som et minimum i en demensutredning. Verktøyet skal kunne fange opp en demenssykdom, depresjon, kognitiv fungering, fungering i dagliglivet og pårørendes belastning. Verktøyet skal brukes i samarbeid mellom helsepersonell/demensteam og fastlege. Som tidligere beskrevet velger mange kommuner å opprette demensteam som kan bidra i utredning og oppfølging av personer med demens sammen med fastlegen. Utgangspunktet for en utredning er at man intervjuer og undersøker personen som mistenkes å ha demens samt en eller flere pårørende [10]. De ulike skjemaene som brukes er følgende: I samtale med pasient Mini Mental Status Evaluering (MMSE-NR) er en kognitiv evaluering som vurderer hukommelse, orienteringsevne, språk, forståelse og visuokonstruksjon [3, 38]. Klokketest fanger først og fremst opp pasientens evne til å orientere seg og handle i rom, eksekutiv funksjon og setter samtidig krav til oppmerksomhet og tallforståelse [3]. Observasjoner kan være systematiske og/eller det som observeres under et hjemmebesøk [3, 39]. Observasjonene er viktig for å vurdere hjelpetiltak og vurdere omsorgsnivå. Sikkerhet i hjemmet gjennomgås ved hjelp av en sjekkliste. Pasienten er delaktig når det gjennomgås [3, 10, 39] 16

19 I samtale med pårørende Spørreskjema til pårørende er et anamneseskjema som fanger opp hvordan pasientens kognitive funksjoner har forandret seg over tid [3, 40]. Lawton & Brody ADL-skjema er et skjema som tar for seg personnære aktiviteter i dagliglivet (p-adl) og instrumentelle aktiviteter i dagliglivet (i-adl). Skjema kartlegger fungering i dagliglivet, samt hjelpebehov i hverdagen [3, 41]. Cornell skala for depresjon brukes for å vurdere om depressive symptomer foreligger og i hvilken grad de foreligger [3, 32, 42]. Belastningskala for pårørende (Relativ s stress scale -RSS) brukes for å undersøke grad av belastning den nærmeste pårørende opplever [3, 43]. Legens rolle Legens ansvar er å gjøre en grundig anamnese, somatisk undersøkelse, rekvirere CT/MR av hjernen, utføre kognitive tester. På grunnlag av disse undersøkelsene, samt informasjon fra det kommunale helsepersonellet eller demensteam kan fastlegen komme en diagnose [3, 39]. Mer informasjon om de enkelte skjemaene og grenseverdier er presentert i metodekapitlet. Pårørende Vanligvis er omsorgsgivere til personer med demens en eller flere nære pårørende eller venner som daglig hjelper til med oppgaver og som gjør at personen kan leve et liv utenfor institusjon [5]. Demens blir i mange sammenhenger kalt for en pårørendesykdom [44]. Det er en utfordrende oppgave både fysisk og mentalt å ha omsorg for et familiemedlem som lider av demens [3, 5, 29, 44-47]. En regner med at hver person med demens har fire nære pårørende som blir påvirket praktisk, psykisk og/eller økonomisk av konsekvensene en demenssykdom fører med seg [4, 5]. Flere studier viser at omsorgspersoner til personer med demens har en større belastning og er mer fortvilet enn pårørende til fysisk svekkede eldre uten demens [45, 48]. Mange pårørende opplever tretthet, angst, depresjon, irritabilitet, sinne, sosial tilbaketrekning eller økende helseproblemer [5, 49]. Dette kan vedvare selv etter at den syke er død [50]. Så mange som prosent av pårørende til personer med demens får depresjon. En nyere studie viser at pårørende oppsøker lege hyppigere, har et høyt forbruk av legemidler og har større sykefravær om de fortsatt er i jobb, enn personer som ikke er pårørende til en person 17

20 med demens [5]. De stressrelaterte plagene har i følge internasjonale studier sammenheng med atferdsendring og psykiatriske symptomer hos personen med demens. Andre faktorer som påvirker graden av belastning er pasientens svikt i egenomsorg (ADL) og tid pårørende bruker for å tilrettelegge og hjelpe i hverdagen. Grad av kognitiv svikt har vist seg å ha mindre betydning [5]. En nyere studie gjort på depresjon blant personer med demens og deres pårørende viser at depresjon hos pårørende har sammenheng med pasientens depresjon og belastning av å være pårørende [51]. De pårørende er ikke en homogen gruppe, og hvordan belastningen oppleves er forskjellig [5, 44]. Kvinner angir ofte høyere belastning enn menn, mens ektefeller som bor sammen med pasienten er mer belastet enn barn som ikke bor sammen med pasienten [5]. Pårørende har ulike behov ut fra kjønn, alder, relasjon til den som er syk, egen arbeidssituasjon, kulturbakgrunn, nettverk og hvordan man takler situasjonen [4, 5]. Derfor må tilbud til pårørende tilpasses etter behov [44, 52]. I den senere tid har det vært populært med ulike gruppetilbud til pårørende til personer med demens, så som pårørendeskole, samt individuell rådgivning og støttegrupper [5, 52]. Hva som er mest effektivt strides det om, men at noe må finnes er det enighet om og tilbudet må skreddersys [53]. I en norsk kartleggingsundersøkelse viste det seg at 15 prosent av de norske kommunene hadde en eller annen form for tilbud til pårørende til personer med demens [54]. Dette vil si at tilbud er ulikt fordelt og mange får ikke et tilbud. I et folkehelseperspektiv vil det derfor være nyttig å styrke pårørendes helse gjennom ulike tiltak som man vet er gunstige og differensierte etter pårørendes behov [44, 55, 56]. Demensteam i kommunen som gjør demensutredning kan fange opp belastning med et spørreskjema som er tidligere omtalt, RSS. Skårer en 23 poeng eller mer anses det at belastningen er betydelig og over 30 poeng er det en alvorlig grad av belastning og pårørende har stor risiko å selv utvikle depresjon [57]. 18

21 HENSIKT MED STUDIEN Med bakgrunn i det en vet om depresjon og demens, er det ønskelig å undersøke sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud etter demensutredning. Sekundært er et ønskelig å undersøke sammenhengen mellom depresjon hos personer med mistanke om demens og pårørendes belastning. Forskningsspørsmål 1. Hvor vanlig er depresjon hos personer som utredes med mistanke om demens? 2. Finnes det en sammenheng mellom depresjon hos personer som utredes for demens, deres personkarakteristika og kognitiv fungering? 3. Finnes det en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og pårørendes belastning? 4. Hvilken offentlig hjelp får personer med depresjon ved mistanke om demens? 19

22 METODE Design Undersøkelser er designet som en kvantitativ studie av deskriptiv type. Deskriptive studier har til formål å beskrive ett fenomen [58]. Fordi det er et øyeblikksbilde av ett fenomen kan man si at det er en cross-sectional studie eller på norsk kalt en tverrsnittstudie [58, 59]. Datainnsamling og materiale Dataene i denne studien er hentet fra et utviklingsprogram om utredning og diagnostikk av demens utført av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH), på oppdrag av Helsedirektoratet. Hensikten med utviklingsprogrammet var å gjennomføre utredning og diagnostikk i primærhelsetjenesten ved bruk av de prosedyrer og metoder som NKAH og Helsedirektoratet har publisert og anbefalt. Pasientdata av hjemmeboende personer med mistanke om demens har blitt samlet inn fra demensteam i 33 kommuner fra ulike regioner i Norge [7]. Innsamlingsperioden varte i ett år, fra oktober 2008 til oktober Forfatteren av denne masteroppgaven var prosjektmedarbeider i prosjektet og ansatt ved NKAH under datainnsamlingen. Demensteamene fylte ut ett evalueringsskjema for hver pasient som de hadde til utredning, og anvendte de ulike skjemaene fra det standardiserte verktøyet til bruk ved demensutredning i kommunehelsetjenesten [39]. Opplysningene som ble innhentet til evalueringsskjema var informasjon som demensteamet innhenter i vanlig klinisk praksis ved en demensutredning. Opplysningene som ble innhentet ble analysert med hensikt å se hvor mange, hvilke pasienter demensteam fanger opp i kommunehelsetjenesten og hvordan de skårer på ulike skjemaer i demensutredningen. Dette for å se om demensteam fanger opp pasientgruppen de skal ha ansvaret for å kartlegge og utrede for demens. De innsamlede data kunne i tillegg brukes for å se nærmere på tema depresjon ved mistanke om demens som er tema for denne studien og er ikke tidligere publisert. 20

23 Deltagerne Det ble samlet inn data fra i alt 474 pasienter. De aller fleste pasientene var hjemmeboende ved undersøkelsestidspunktet. Depressive symptomer ble ikke registrert på alle, men på 165 pasienter. Data om depressive symptom kom fra 27 av de 33 kommunene. Ett demensteam har interkommunalt samarbeid mellom tre kommuner og derfor gjenstår fire kommuner som ikke gjorde depresjonsvurdering på sine pasienter i aksjonsfasen av prosjektet. Personene som demensteamet har utredet for demens og depresjon kalles videre i oppgaven for pasienter. Data om pårørendes belastning er samlet inn blant 135 pårørende av de 165 pasientene. Pårørende er den som pasienten har oppgitt som nærmeste pårørende og som har svart på de ulike skjemaene i utredningen. Demografiske data og hjelpetilbud Følgende demografiske variabler ble samlet inn: pasientens kjønn, alder og sivilstand og pasientens hjelpetilbud. Demensdiagnoser etter utredning ble registrert. Det ble registrert hjelpebehov både før og etter demensutredning. Hjelpebehovene var hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagtilbud, støttekontakt, hukommelseshjelpemidler, korttids- eller avlastningsopphold og fast plass i sykehjem. Måleinstrumenter Cornell skala for depresjon ved demens (også kalt Cornell skala) Dette spørreskjemaet er det mest brukte skjema for å vurdere depressive symptomer hos pasienter med demens. Skjemaet består av 19 ledd. Det er spørsmål som stilles til en informant (i dette tilfelle pårørende) om forekomst av 19 symptomer som kan indikere depresjon. Maksimum skåre er 38 og minimum er null. En høy skåre indikerer depresjon. Det dreier seg for eksempel om stemningssymptomer, forstyrret atferd, kroppslige uttrykk, døgnvariasjon og tankeforstyrrelser. Det er poengtert at man skal intervjue en nærperson til den syke, nærpersonen skal ikke fylle ut skjemaet selv. Deretter skal man ha en kort samtale med pasienten for å sjekke at ens egne inntrykk er i overensstemmelse med 21

24 pårørendes opplysninger. En reliabilitets og valideringsstudie gjort i Norge viser at 8 poeng og høyere indikerer mulig mild/moderat grad av depresjon mens en skåre på 12 eller mer indikerer moderat til alvorlig grad av depresjon. Cornell skalaen har svært god reliabilitet, det vil si at svarene som pårørende gir er uavhengig av hvem som intervjuer dem. Sensitivitet og spesifisitet er også ganske god [3, 32, 42]. Dette sier oss at Cornell måler det den skal måle, og at den er til å stole på. Spørreskjema til pårørende (IQCODE) Dette er et anamneseskjema som brukes for å vurdere om pasientens kognitive fungering har endret seg de siste ti år. Det originale skjema bestod av 26 ledd, mens skjemaet i en revidert form består av 16 ledd. Vi brukte det reviderte skjema som inneholder spørsmål til pårørende om endringer av kognitive evner og evner til å klare aktiviteter i dagliglivet. Skjema fylles ut av pårørende og det skal ta stilling til om pasientene er blitt flinkere på de 16 områdene (skåre 1 eller 2), om ingen endring har skjedd (skåre 3) eller om funksjonsevnen har blitt verre (skåre 4 eller 5). En gjennomsnittskår på 3,44 og høyere anses å indikere at det foreligger en kognitiv svikt av en slik grad at demens kan være årsaken [3, 40]. En litteraturgjennomgang av skjemaet viser at det har høy reliabilitet og validitet [60]. Skjemaet sier noe om endret kognitiv fungering, og fungerer godt som et screeninginstrument for demens. Funn med bruk av skjemaet samsvarer med resultater på en rekke kognitive tester. En styrke med skjemaet er at resultatet i liten grad blir påvirket av utdanningsnivå og sykdom, eller språkforståelse. Ulempen er at dersom informanten har depresjon, angst eller et dårlig forhold til pasienten påvirkes skåringen på skjemaet (ibid). Mini Mental Status Evaluering Norsk Revidering (MMSE-NR) Dette er en sjekkliste med 20 spørsmål og oppgaver som måler kognitiv fungering på en rekke områder som hukommelse, orienteringsevne, språk, forståelse og visuokonstruksjon. Maksimum skår er 30, minimum er 0. En lav skåre indikerer kognitiv svikt. MMSE-NR er en grov screeningtest for demens og kognitiv svikt av annen årsak og det er satt noen veiledende grenseverdier. Under forutsetning at MMSE-NR er utført hos en person med minst syv års skolegang, som kan lese og skrive, kan man tolke resultatet på følgende måte når det stemmer overens med det kliniske bildet til pasienten og pårørendes informasjon: En skåre på 28 eller høyere er en indikasjon på normal kognitiv funksjon, men kan hos personer med høy intelligens allerede være tegn på svikt. En samlet skåre mellom 25 og 27 poeng kan være en indikasjon på at kognitiv svikt foreligger, og flere psykologiske undersøkelser bør foretas, helst i spesialisthelsetjenesten En skåre på 24 eller lavere indikerer at det foreligger kognitiv svikt og at videre undersøkelser er nødvendig for å kartlegge mulige årsaker til denne svikten, eller at andre forhold som sansesvikt, lese- og skrivevansker, manglende motivasjon eller lignende kan ha påvirket testresultatene negativt i betydelig grad [3, 38] 22

25 Ved en norsk reliabilitetsutprøving gjort i 2006, var indre konsistens og test-retest reliabilitet tilfredsstillende [38]. Klokketest Denne testen fanger først og fremst opp pasientens evne til å orientere seg og handle i rom og hvilke eksekutiv funksjon han/hun har. Den setter samtidig krav til oppmerksomhet og tallforståelse, ikke hukommelse. Dersom motorikk og syn er inntakt, klarer de fleste eldre uten problemer å gjennomføre oppgaven. En skårer oppgaven ut fra kvaliteten på klokken med skåringsskala fra 0-5, hvor fem er det beste, det vil si at lavere skår indikerer kognitiv svikt [3]. Det finnes utallige versjoner av klokketest, og det har vist seg at sensitivitet og spesifisitet er god, samt at intern-konsistens reliabiliteten er god ved bruk av ulike skåringsmetoder. Det vil si at uansett hvilken versjon man bruker er klokketesten pålitelig [61]. Belastningsskala pårørende (Relatives Stress Scale, RSS) Denne skalaen brukes for å vurdere hvorvidt pasientens pårørende opplever belastning som omsorgsgiver for en person med demens. Den sier ikke noe om pasienten har demens eller ikke, eller om grad av demens. Skalaen består av 15 ledd. Maksimum skår er 60 og minimum er 0. En høy skår indikerer høy belastning. Det finnes ingen sikker grense for hva som anses å være stor byrde, og svar må vurderes kvalitativt, men en skåre på 23 eller mer anses å være betydelig og over 30 er risiko for depresjon hos pårørende høy [57]. Oversikt over de ulike variablene og måleinstrumenter som er brukt i studien er vist i tekstboks 3. Tekstboks 3 Oversikt over variabler og målinger/måleinstrumenter som er brukt Variabler Målinger/måleinstrumenter Grad av depresjon Cornell skala for vurdering av depresjon [32, 42] Demensdiagnose Alzheimer, Vaskulær, Blandingsdemens, Uspesifisert, ikke demens, ukjent diagnose. Kjønn Sivilstatus Samboer, gift, skilt, enslig Alder Kognitiv funksjon MMSE-NR [38, 62]og Klokketest [61] Spørreskjema til pårørende [3, 40] Hjelpetilbud før og etter utredning Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphold, avlastningsopphold, huskehjelpemidler. Pårørendes belastning RSS [43, 57] 23

26 Statistikk og analyser Data ble punchet, lagret og analysert i SPSS versjon Deltagerne ble gruppert etter alder i tre aldergrupper: under 74 år, 75 år til og med 84 år og 85 år og over. Aldersgruppe under 74 år er en sammenslåing av aldersgruppene under 65 år og år da det var få pasienter i disse gruppene. Aldersgruppene bygger på aldergrupper definert av prosjektgruppen i utviklingsprogrammet om utredning og diagnostikk. Å angi alder på pasienter i små kommuner med få personer med demens ville være å gå ut over anonymiteten, og derfor ble ti års grupper laget. Under 65 år er en aldersgrense som skiller yngre personer med demens med eldre personer med demens i litteraturen [3]. De øvrige aldersgruppene er yngre eldre som er under 74 år, eldre som er år og de aller eldste som er 85 år og over. For å få et mål på forekomsten av depresjon som en sykdomstilstand ble Cornell skåren kodet om på to ulike måter. En verdi på under 8 poeng betyr ikke depresjon, verdi 8 til og med 11 betyr mild til moderat grad av depresjon og en verdi på 12 poeng og over betyr alvorlig grad av depresjon [32]. I den andre omkodingen gjorde vi en dikotomisering, det vil si at en verdi < 8 betyr ingen depresjon og en verdi på > 8 betyr depresjon. RSS belastningsskala pårørende ble kodet om til en variabel med tre kategorier: En skåre på < 23 poeng betyr lite belastning, en skåre på 23 til og med 29 betyr lett/moderat grad av belastning og 30 poeng betyr alvorlig grad av belastning [57]. Først ble det fremstilt frekvenstabeller av alle variablene i relasjon til kjønn, aldersgrupper og pårørenderelasjon. Kontinuerlige data ble inspisert for normalitet. Noe skjevfordeling ble observert for de ulike måleinstrumentene, men skjevfordelingene var ikke store. Det ble derfor naturlig å bruke parametriske analysemetoder for kontinuerlige data [59]. Krysstabeller ble utført for å undersøke om det var sammenheng mellom depresjon/ingen depresjon (omkoding) og ulike kategoriske variabler som kjønn, alder og bo situasjon samt personkarakteristika for pårørende. Grad av depresjon (omkoding til tre kategorier) ble også analysert mot kjønn, samt om pasient bodde sammen med pårørende. Hjelpetilbud etter demensutredning ble også sammenlignet i krysstabeller mot depresjon/ingen depresjon. Krysstabeller ble også fremstilt av grad av depresjon hos pasient med Cornell mot grad av belastning for pårørende med omkodingen av RSS. Chi-square test ble brukt for å undersøke signifikante forskjeller mellom grupper. Signifikansnivået ble satt til 0,05 (tosidig). T-test ble brukt for å analysere forskjeller mellom gjennomsnitt skåringer for dem med og uten depresjon på kontinuerlige variabler som MMSE-NR, Klokketest og IQCODE, Signifikansnivået ble satt til 0,05 (tosidig). Vi gjorde også en korrelasjonsanalyse med Spearman s roh mellom skårene på Cornell og RRS, som er en annen måte å finne ut hvordan de to variablene var avhengig av hverandre. Signifikansnivået ble satt til 0,01(tosidig). 24

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Brita Askeland Winje. Master of Public Health MPH 2008:15. Nordic School of Public Health

Brita Askeland Winje. Master of Public Health MPH 2008:15. Nordic School of Public Health Comparison of QuantiFERON TB Gold with tuberculin skin test to improve diagnostics and routine screening for tuberculosis infection among newly arrived asylum seekers to Norway Brita Askeland Winje Master

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10. Utviklingssenter for hjemmetjenester Sør-Varanger kommune Side 1

Sør-Varanger kommune. Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10. Utviklingssenter for hjemmetjenester Sør-Varanger kommune Side 1 Sør-Varanger kommune Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10 Sør-Varanger kommune Side 1 Innhold 1.0 Prosjekt: opprettelse av demensteam i Sør-Varanger kommune... 3 1.1 Mandat... 3 2.0 Prosjektgruppen...

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Et felles gløtt inn i skumringstimen...

Et felles gløtt inn i skumringstimen... Et felles gløtt inn i skumringstimen... Auguste D (1901) Alois Alzheimers første pasient Du er så vakker der du går i skumringstimen! Skumringstimen - Når dag går mot natt Er også vakker Kalles innimellom

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Demensplan for Torsken kommune 2015 2030

Demensplan for Torsken kommune 2015 2030 Demensplan for Torsken kommune 2015 2030 Vedtatt i kommunestyre 16.09.14 1 FAKTA OM DEMENS Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder, og medfører blant

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 11.03.2013 Vår ref: VJ Innspill til sak

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012

MELDAL KOMMUNE. Demensplan 2011/2012 MELDAL KOMMUNE Demensplan 2011/2012 Revidert april 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 1.1 Hovedstrategier for demensomsorgen 3 2. Fakta om Demens.. 4 2.1 Ulike typer demenssykdommer...4 2.2 Definisjon

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Kartlegging av demens

Kartlegging av demens Seminar Demensomsorgens ABC November 2012 Kartlegging av demens Foto: Carl-Erik Eriksson Tema Kartlegging av hjemmeboende Kartlegging av personer i sykehjem Nasjonale føringer Utredning og diagnostisering

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011 Veileder Revidert 2011 Demensutredning i kommunehelsetjenesten www.aldringoghelse.no Forord I forbindelse med Demensplan 2015 er utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde. Målet er alle

Detaljer

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles?

Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles? Demensteamets rolle i kommunene Kan de utvikles? Birger Lillesveen Daglig leder, AFS/SIHF Fagsjef Alderspsykiatri, NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Mer personsentrert omsorg

Mer personsentrert omsorg Mer personsentrert omsorg Den omsorgen personalet yter har avgjørende innflytelse på hvordan det enkelte menneske opplever å leve med demens Kitwood 1997 Mer personsentrert omsorg Den praktiske regelstyringen

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 Generelt: Utkast til Demensplan 2020 er svært prisverdig med den tydelige involvering av brukeren med mange gode

Detaljer

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:

Demensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utredningsverktøy til bruk for Demensutredning i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utarbeidet av Knut Engedal og Anne Brækhus

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Terskel-undersøkelsen 2010

Terskel-undersøkelsen 2010 Terskel-undersøkelsen 2010 Tildeling av sykehjemsplass i Oslo og Akershus - kjennetegn ved dagens rutiner sett fra tildelingstjenestens ståsted Rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus Helsetilsynets

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Demensteam oppgaver og utfordringer

Demensteam oppgaver og utfordringer Margit Gausdal og Mona Michelet Demensteam oppgaver og utfordringer En undersøkelse av demensteam og demenskoordinatorers rolle i norsk demensomsorg i 2011 RAPPORT RAPPORT Demensteam oppgaver og utfordringer

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Depresjon hos eldre Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Utbredelse Forekomst av depresjon blant personer over 65 år og eldre i befolkningen

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer