Kulturarenaplan Asker 2016

Transkript

1 f'\'t'i Asker W kommune Kulturarenaplan Asker

2 Innholdsfortegnelse 1 OPPDRAGET BAKGRUNN MANDAT HVORFOR EN EGEN KUL TURARENAPLAN? UTFORDRINGER, OVERSIKT, KONKRETISERING, PRIORITERINGER NYE TIDER, NYE KRAV IDRETTEN SOM MODELL SITUASJONEN - UTFORDRINGER, STATUS OG FORSLAG FOR VIDEREUTVIKLING AV ASKERS KUL TURARENAER INNLEDNING MUSIKK TEATER!NYSIRKUS/DANS VISUELL KUNST FILM/FOTO/ANIMASJON LITTERATUR SKOLENE SOM KULTURARENAER KULTURSKOLEN MUSEENE UTENDØRSARENAER INNBYGGERTORG OG KULTURARENAER I TETTSTEDENE PRODUKSJONSLOKALER/ØVELOKALER AKUSTIKK TILSKUDDSORDNINGER, KOSTRA-TALL, BOOKING OG LEIEPRISER MØTEPLASSER ANDRE BYGG SOM KAN FUNGERE SOM ARENAER FOR KULTURLIVET KULTURARENAERINABOKUMMENE MED EN REGIONAL FUNKSJON FORSLAG OG PRIORITERINGER FORSLAG FORSLAG TIL PRINSIPPER OG PRIORITERINGER: VEDLEGG ORGANISASJONER, VIRKSOMHETER OG ARENAER LAG OG FORENINGER OG ØVINGSLOKALER

3 1 Oppdraget 1.1 Bakgrunn Kommunestyret vedtok Kulturplan med prioriterte områder for i sitt møte 8. september Det er seks temaer for kulturarbeidet i Asker som peker seg ut og som blir prioritert i planen: Arenaer for kulturutøvelse Barn og unge Frivillighet og folkehelse Inkludering og mangfold Kommunal organisering Profesjonell kunst- og kulturarbeid På bakgrunn av de prioriterte punktene ble det vedtatt i komite for teknikk, kultur og fritid, 14. januar 2016 at det skal utarbeides en Kulturarenaplan og Liv Knatten, MDG, ble valgt til saksordfører. Tidligere vedtatte strategiplaner for biblioteket, kulturskolen, kulturhuset, museene og visuell kunst er videreført i utarbeidelsen av både kulturplanen og kulturarenaplanen. Kulturarenaplanen er å anse som en temaplan i Asker kommunes plansystem. 1.2 Mandat I kulturplanens prioriterte områder for arenaer for kulturutøvelse pekes det på: Utarbeide en kulturarenaplan for kulturlivets samlede behov for lokale scener, øvingslokaler og lagre, sentralt og lokalt, i takt med befolkningsveksten. Musikkorpsenes behov må få særlig oppmerksomhet med fastsatte krav til standard i henhold til «NS 8178, standard for musikklokaler til øving og framføring». Et annet prioritert område i forhold til profesjonelt kunst- og kulturarbeid pekes det på: Etablere atelierer og produksjonslokaler til forutsigbare leiepriser, og lokaler til «Artist in Residence», for eksempel på Dikemark eller Sem gård, som regionalt senter for kunst og kulturproduksjon. Kulturarenaplanen skal kartlegge og utrede: Hvilke lokaler er i bruk, hvilken forfatning de er i og hva de egner seg til. Tilgjengelighet i forhold til universell utforming kartlegges. (Universell utforming ivaretas av Eiendomsforvaltningen som har dette innarbeidet i sine planer og kartlegginger over utleielokaler. Dette blir derfor ikke omtalt i denne planen) Behov for nye anlegg både inne og ute. Behov for aktivitetsanlegg i lokalsentrene som skal fungere som møteplasser med rom for eksempelvis øving, framføring og lager, livssynsnøytrale seremonirom og forsamling, kurs og møter. Egnede lokaler for kulturaktiviteter utenfor skoletiden ved bygging og ombygging av skoler. Prinsipper for leie og evt. tilskudd ved bruk av kulturlokaler Arbeidet med kartlegging vil bygge på det arbeidet som er gjort i forbindelse med sak 3/15 om Drift og tilsyn i skoler, haller og anlegg, behandlet av kommunestyret Vedtaket i saken lyder: 3

4 1. Kommunale skoler, haller og anlegg gjøres mer tilgjengelig for flerbruk mellom skolen, kulturskolen og det frivillige organisasjonslivet i tråd med prosjektrapporten, januar Tiltakene iverksettes i dialog med involverte parter: brukerne, virksomhetene og de ansattes organisasjoner. 3. Rådmannen iverksetter nødvendige organisatoriske tiltakfor å sikre en effektiv organisering av drift og tilsyn. Rutiner for omstilling følges Utover ovennevnte vil kartleggingen sannsynligvis avdekke udekkede behov. Behovene må prioriteres og eventuelt innarbeides i kommende handlingsprogrammer. Kulturarenaplanen skal omfatte både kommunale og private lokaler og anlegg. Praktisk gjennomføring I arbeidet med en kulturarenaplan har kulturlivet vært sterkt involvert. Første trinn i dette arbeidet ble startet opp gjennom arbeidet med kulturplanen. I forbindelse med utarbeidelse av kulturplanen ble det avholdt flere møter og workshops både på kulturkonferansen i 2015 og Det er derfor kommet inn mye informasjon om status og behov. Arbeidet har blitt ledet av en arbeidsgruppe som har lagt til rette for prosesser, presentasjon og sammenstilling av fakta. Det er etablert egne møtepunkter med representanter for de ulike kunstartene som har gitt innspill til kartlegging og nye behov. Dette gjelder både kommunale, frivillige, profesjonelle og kommersielle aktører. Aktuelle kunstuttrykk er: Musikk (kor, korps, orkester, band etc.) komponister, klassisk musikk, samtidsmusikk Teater/nysirkus/figurteater Dans/ballett Visuell kunst (billedkunst/skulptur), foto, film og animasjon Litteratur/forfattere/lokalhistorie Referansegruppe for arbeidet med prioritering av tiltakene har vært styret i Asker Kulturråd, som også har hatt to representanter med i arbeidsgruppen som har utarbeidet kulturarenaplanen. For å få noen innspill til arbeidet med HP , ble det laget en sak til komite for teknikk, kultur og fritid som vedtok følgende : 1. Redegjørelse for status i arbeidet med kulturarenaplanen tas til orientering. 2. Følgende prioriteringer legges til grunn i det videre arbeidet med kulturarenaplanen: a. Ved bygging av nye skoler skal det legges vekt på gode løsninger for sambruk av skolene, herunder lokaler til kulturformål og kulturskoleundervisning. b. Utrede utbedring og utvidelse av lokalene på Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet. c. Fortsette utbedringer av akustikk i øvings- og fremføringslokaler. d. Utrede et kulturaktivitetssenter med gode øvelokaler i forbindelse med bygging av Risenga ungdomsskole. e. Utrede oppussing av hovedsalen på Venskaben med tilpasning til teater- og kammermusikkaktiviteter. f. For å styrke tettstedsutviklingen, utredes kommunal overtagelse av fredede bygninger på Dikemark for framtidig utvikling av kulturnæringsklynge, atelierer og «Artist in Residence» på området. 3. Komiteen får saken til endelig behandling 4. kvartal

5 2 Hvorfor en egen kulturarenaplan? 2.1 Utfordringer, oversikt, konkretisering, prioriteringer Det skjer mye bra i kulturlivet i Asker. På nasjonal Kulturindeks ligger Asker høyt oppe, rundt 50. plass blant alle landets kommuner, og på 5. plass når det gjelder antall bosatte profesjonelle kunstnere i kommunen. Vi har et veldig populært bibliotek, et kulturhus som satser spesielt på tilbud til barn og unge, en kulturskole med stor aktivitet, populære museer som er godt besøkt, gode visningssteder for kunst, og mange som driver kulturelle aktiviteter privat og frivillig i hele Asker. Kulturarenaplanen handler om å gi kulturlivet rom til å utøve og fremføre sine ulike kulturelle aktiviteter. Planen omhandler både arenaer for kulturskolen, for det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. De fleste arenaene vil ha sambruk mellom skolen, idretten og kulturlivet. Når det gjelder å prioritere lokaler for de ulike formålene, vil kommunens lovpålagte tjenester bli prioritert høyere enn lokaler for ikke-lovpålagte tjenester. Lokaler til kulturskolen vil derfor måtte ses særskilt på når nye kulturlokaler skal tilrettelegges. Kommunens egne virksomheter innen skole og kulturskole har stor sambruksgevinst om egnede lokaler til kulturformål. Disse lokale vil også ha stor sambruksgevinst med det frivillige kulturlivet og idretten, avhengig av størrelse og utforming. Arbeidet med Kulturplanen , viste at det er nødvendig å se nærmere på status og behov for kulturarenaer, både til øving, fremføring og visning. Et av hovedmålene i kulturplanen er: Asker skal ha egnede arenaer for kulturaktivitet og kulturformidling i et nettverk mellom nærsentrene, lokalsentrene og Asker sentrum. Her er noen av utfordringene som har kommet fram: Musikk: Mangel på øvelokaler, lagerrom og fremføringslokaler til rimelige priser, undervisningslokaler og sosiale møteplasser. Skolekorpsene, og andre, sliter med å få god tilgang på egnede rom og lager på skolene. Større musikkgrupper, storband, kor osv. trenger bedre tilrettelagte øvelokaler med lagerplass og god akustikk. Kulturskolen mangler egnede store undervisningsrom til større musikkgrupper, storband, orkester, kor, musikkteknologi, samt musikkverksted for småbarn, tilrettelagt musikkundervisning, mindre ensembler og teoriundervisning. De mangler også fremføringsaler til både musikk, dans og teater. Det er behov for lokaler flere steder i kommunen til fremføringer hvor man ikke må ha teknikere for å bruke lokalet, med plass til ca tilskuere. Venskaben har en høy titteskap-scene som gjør den uegnet til det meste. Salen har ikke et flygel, noe mange etterspør, fordi man ønsker å kunne bruke salen til klassiske konserter. Og det er lite lagerplass der. Amatørorganisasjonene og kulturskolen ønsker billigere priser i kulturhuset til fremføringer. Akustikk er en utfordring i mange av lokalene som brukes til musikk. Teater: Kulturskolen har ikke tilstrekkelig med egne og egnede undervisnings eller forestillingslokaler. Snekkersalen benyttes både til orkester, storband og kor i tillegg til teater, og kapasiteten er allerede sprengt. 5

6 Askeraden trenger billigere lagerplass, og bedre egnethet på øvingslokalene og fremføringslokalet (Venskaben). Ved ombygging av scenen på Venskaben vil den bli et flott lokale for teateraktiviteter og kammermusikk. Teatergruppen NIE, en profesjonell internasjonal teatergruppe, har etablert seg i Asker og søker øvelokaler. Nysirkus: Lokaler til nysirkus finnes ikke i kommunen, noe som gjør at forsøk på å få til et tilbud innen dette feltet ikke har vært mulig å videreutvikle. Dans: Kommunen mangler lokaler til større dansearrangement. Gammeldanslag bruker Venskaben til øvelser og mindre arrangement. Golvet der er godt til dans, men slitent og bør pusses opp. Salen er ikke stor nok til større danse-arrangement. Undervisningstilbud foregår hovedsakelig av private danseskoler, som ønsker seg bedre tilgang til gode/egnede fremføringslokaler. Kulturskolen ønsker å utvikle et dansetilbud, men mangler undervisningslokaler og garderobefasiliteter til dette. Visuell kunst: Savner utleielokaler og atelierer til rimelige, forutsigbare priser. Behov for produksjonslokaler og visningslokaler. Ønsker kunstnerfelleskap på Dikemark; (ala Fornebu, Blaker skanse, Trafo Tøyen, Stavanger.) Artist in Recidense - trenger lokaler til bolig og gjesteatelier. Kulturskolen trenger bedre og større undervisningslokaler til visuell kunst ved skolene. Det bør i tillegg etableres spesielt tilrettelagte undervisningslokaler for visuelle kunstfag ved Østre Asker gård, inkl. plass til lager, tørking av kunstverker, utstillingsarealer og ovnsrom for brenning av keramikk., sølvleire m.m. Formidling av Asker kommunes kunstsamling er ikke avklart. Litteratur: Asker bibliotek, hovedbiblioteket har for liten plass og trenger utvidelse. Fokus på lesestimulering, formidling, skriveopplæring og skrivekurs for barn, unge og voksne, samt inkluderingstiltak for nye borgere som språkkafe, lokalhistorisk informasjon etc fordrer større lokaler. Asker Leseselskap, tidligere Asker Biblioteks Leseselskap, har 250 medlemmer og har vokst seg ut av de fleste tilgjengelige lokaler. Film/foto/animasjon: Produksjonslokaler og utstyr for filmproduksjon finnes ikke i kommunen. De som produserer kortfilm har behov for egnede produksjons- og visningssteder. Det foregår produksjon av profesjonell film og animasjonsfilm i privat regi kommunen. Asker bibliotek og Asker Museum har store lokalhistoriske fotosamlinger som er under digitalisering og er tilgjengeliggjort på Internett/hjemmesider. Det foregår et omfattende innsamlingsarbeid i de mange lokalhistoriske foreningene i kommunen. Bibliotekets lokalhistoriske samling bør tilrettelegges med arbeidsrom for disse gruppene. Asker og Bærum Fotoklubb (tidligere Asker Kameraklubb) trenger lokaler for visning av medlemmenes arbeider Asker Kino er privatdrevet og har i mindre grad mulighet til å «gi» bort lokaler til visning av lokale produksjoner. Kulturskolen har etterspørsel på undervisningstilbud innen foto/film/animasjon. Til dette behøves tilrettelagte undervisningslokaler og lager ved Østre Asker gård. Museer: Dikemark sykehusmuseum eies av Oslo universitetssykehus, og utviklingsmulighetene for museet ligger i utviklingen av hele Dikemark-området. 6

7 Det er vedtatt i museumsplanen at man ønsker et museum som skal presentere den særegne industrihistorien fra blant annet Heggedal. Arbeidet med dette er ikke påbegynt. 2.2 Nye tider, nye krav Befolkningsprognoser for Asker viser at vi kommer til å bli nesten flere innbyggere i løpet av de neste 10 årene. Mange av disse vil være innvandrere. Kulturaktiviteter er spesielt godt egnet til inkludering av mennesker, uansett hvor de kommer fra. Hvordan kan kommunen bli flinkere til å lage aktiviteter for spesielt denne gruppen? Kulturaktiviteter er viktig for barn og unge, både i skolen, SFO og på fritiden. God undervisning og satsning på kulturfagene i skolen er viktig, gode kulturtilbud i SFO-tiden er viktig og ikke minst gode fritidstilbud innen kultur er viktig. Og da er gode kulturarenaer en forutsetning. Når vi tenker kulturarenaer må vi også ha et langsiktig perspektiv med oss. Er teatersalen i kulturhuset stor nok til fremtidige store arrangementer? Har vi gode og store nok fremføringsarenaer ute i tettstedene våre; Heggedal, Vollen, Holmen? Og hvordan skal vi innrette oss på Dikemark? Der holder det til allerede flere kunstnere som leier lokalene billig av Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Hvordan kan Asker kommune legge til rette for et kunstnerfellesskap på Dikemark i fremtiden? Avstandene i regionen Oslo/Bærum/Asker/Drammen er relativt korte og kommunikasjonsnettet er godt utbygd. For større arrangementer må man samarbeide i hele regionen. Telenor Arena har hatt utfordringer, og kombinasjonsdrift har vist seg ofte å være vanskelig da det ikke gir forutsigbarhet for partene. Ved rehabilitering og bygging av nye skoler skal det legges vekt på løsninger for sambruk av skolene, herunder tilpassede lokaler til kulturformål, kulturskoleundervisning og for skolens behov for kunstfagrom. Kompetanse på kulturarenaer trekkes inn i planlegging og prosjektering, og skal være en del av premissgrunnlaget for prosjektene. Nye Asker kommune Nye spennende utfordringer vil følge av den forestående kommunesammenslåingen hvor nye Asker vil bestå av Røyken, Hurum og «gamle» Asker. Da blir det enda viktigere å satse på innbyggertorg som en møteplass og med arealer for øving, fremføring/visning og lager for kulturlivet. Intensjonsavtalen om sammenslåing mellom de tre kommunene, omtaler o~så viktigheten av lokal identitet, og kulturaktiviteter som et viktig virkemiddel i sammenslaingsprosessen. 2.3 Idretten som modell Offentlige støtteordninger og plankrav til idrettsanlegg har over tid medført at idrettssektoren i dag framstår som modell for kommunal kulturarenaplanlegging. Idrettssektoren har gode rutiner for status- og behovsrapportering for anleggene, samt rullerende prioriteringslister for framtidig oppgradering av eksisterende anlegg og investeringer i nye. Idretten har klare krav til hvor det skal spilles håndball, hvor det skal sparkes fotball, hvor det skal turnes, osv. 7

8 Kulturaktiviteter trenger også lokaler som er godt tilrettelagt for den enkelte aktiviteten. Dans trenger spesielt gode gulv og vegger med speil, teater trenger blackboxer/whiteboxer, musikk trenger spesielle akustiske forhold til ulike musikkgrupper, visuell kunst trenger atelierer osv. Her har kulturen mye å lære av idretten, og det er det vi skal forsøke å legge til rette for gjennom kulturarenaplanen. Både se de store linjene, sørge for å være med i de riktige prosessene, lage gode rutiner for involvering og medvirkning. Kulturarenaplanen skal gi et bilde av behov, av prioriteringer i årene fremover og bidra til at kulturfaglig kompetanse og ivaretakelse av kulturfaglige behov legges til grunn ved utvikling av ulike arenaer i kommunen. 8

9 3 Situasjonen - utfordringer, status og forslag for videreutvikling av Askers kulturarenaer 3.1 Innledning Hvordan er tilstanden og hvilke behov for oppgradering/rehabilitering og nybygg har Askers kulturarenaer? For å belyse dette og for å ha et grunnlag for prioritering, er det foretatt en registrering av skoler og kulturarenaer og hvor de ulike lag og foreninger øver, og vi har fordelt på følgende kategorier og hovedfunksjoner: Kategorier: Musikk Teater/Nysirkus/Dans Visuell kunst Film/Foto/Animasjon Litteratur Skolene som kulturarenaer Kulturskolen Museene Utendørsarenaer Innbyggertorg og kulturarenaer i tettstedene Produksjonslokaler Akustikk Tilskuddsordninger, KOSTRA tall, booking og leiepriser Møteplasser Andre bygg som kan fungere som arenaer for kulturlivet Kulturarenaer i nabokommunene med en regional funksjon Registreringen er foretatt ved hjelp av spørreskjema, dialogmøter, work-shops og oppfølgende samtaler med representanter for arenaene, lag og foreninger. 70 lag, kor, korps, band og private kulturinstitusjoner har svart på spørreskjema om hvor de øver, (se tabell helst bakerst) og hvordan lokalforholdene deres er. De fleste mener de har store nok lokaler, men av de som har svart mener 35 % at akustikken ikke er god nok, og 64 % sier at de ikke har lager eller tilfredsstillende lager. Halvparten av de som har svart sier de har begrensninger på bruk av lokalene, og da gjelder det i all hovedsak lokalene på skolene og de som øver i kulturhuset og på Venskaben. Begrensningen består i at skolene selv trenger lokalene til foreldremøter, skoleavslutninger, eksamen, osv. Og det er veldig begrenset med lagerkapasitet på skolene. Bruk av skolene til øving er gratis i skoleårets åpningstider. Mange ønsker å kunne øve andre steder, hvor akustikken er bedre og man ikke må rydde et helt klasserom før korøvelsen kan starte, men utfordringen med andre lokaler som seniorsentre, Venskaben, kulturhuset osv. er at man da må betale husleie, noe som er helt uaktuelt for de fleste som driver ukentlige øvinger i kor, korps, div. orkester osv. 9

10 3.2 Musikk Status Asker kulturhus: Kulturhuset rommer flere scener for ulike behov. Teatersalen og Multisalen er godt egnet fremføringsarenaer som brukes mest til profesjonelle produksjoner enten i regi av kulturhuset selv eller av aktører som leier seg inn i kulturhuset. Frivillige organisasjoner bruker også salene til konserter og forestillinger, men ikke i så stor grad som de selv sier at de ønsker, grunnet høye kostnader til leie. Det at salene ikke kan leies eller betjenes uten husets egne teknikere, gjør at en enkel konsert i Multisalen blir teknisk krevende og dyr. Foaje-scenen utenfor Multisalen kan brukes til enklere konserter som ikke trenger lyd/lystekniker, men har begrensninger i form av lydgjennomgang til biblioteket og restauranten i etasjen under. Radar scene/klubbscenen er godt egnet til ungdoms-kulturaktiviteter, med tilhørende bandrom og lydstudio. Biblioteket har også en liten scene som i tillegg til litterære aktiviteter også brukes til små konserter. Venskaben: Brukes mest av faste leietagere, som for en stor del ikke er kulturvirksomhet, til konserter, gammeldans og amatørteaterforstillinger. Brukes mye til selskapeligheter, spesielt i helgene, og seremonirom. Har ikke flygel og scenen er ikke særlig i bruk grunnet «titteskap»-formen den har, og med høyt og skrått scenegulv. Det fører til at de som har konserter der bruker gulvet foran scenen eller lager seg en scene på langveggen eller bakveggen for å få rommet til å fungere. Grunnet mangel på flygel brukes den heller ikke til klassisk musikk i særlig grad, noe den passer ypperlig til hvis et flygel kommer på plass. Musikkbinger: I tillegg til bandrom i kulturhuset, har kommunen også fire Musikkbinger, spesielt godt egnet til øving for mindre band; ved Askertun, kulturskolen, Hvalstad skole og Arnestad skole. Det er også bandrom på enkelte skoler, som for eksempel Borgen ungdomsskole. Kapasiteten er i stor grad dekket med musikkbingene som øvelokaler, men utfordringene her er igjen mangel på lagerrom. Kirkene: Alle kirkene i Asker benyttes til konserter for hele kulturlivet og er viktige arenaer og samarbeidspartnere. I tillegg brukes Askertun ved Asker kirke til konserter og som øvingslokale. Museene Asker museum og Oslofjordmuseet brukes også til konserter i mindre format. Lancelot, Baracoa og Glorioso Tre restauranter som brukes mye til konserter, spesielt jazz på Lancelot, blues på Baracoa og «opera» på Glorioso. Private musikkskoler: MUNO, Lyd & Fryd, Asker private musikkskole og ToneArt er private musikkskoler som holder til i privateide lokaler, men som bruker de kommunale lokalene til konserter og fremføringer i større eller mindre grad. Andre arenaer: Hotellene, NaKuHel, Sentermenigheten, skolene, grendehusene, seniorsentrene, og frivillighetssentralene har alle lokaler som brukes til musikk- og kulturvirksomhet. 10

11 3.2.2 Oppsummering Det er mange lokaler som brukes til musikk- og kulturaktiviteter i Asker. Kulturhuset fungerer fint til fremføringer, spesielt Multisalen som har en fin størrelse med sine 236 plasser i amfiet og sin fleksibilitet med hensyn til at salen kan brukes både med og uten amfi og har gode lys og lydrigger. Nivået på prisene og prissystemet vurderes hvert år. Venskaben kan bli en velegnet teater- og kammermusikk-sal. Det betinger at den i mindre grad leies ut til ikke-kulturelle aktiviteter og at scenen bygges om. Bedre lagringsforhold av teaterkulisser og kostymer, er også et ønske her. Det er behov for flere fremføringssaler både i sentrum og ute i tettstedene, slik at korps, kor, storband, og orkestre får enklere tilgang på lav-terskel-saler på størrelse med Multisalen i kulturhuset, både til øving, lagring og fremføring. Alle grunnskolene må vurderes med hensyn til egnethet for kulturaktiviteter, både for skolens egne kulturaktiviteter, for kulturskoleundervisning og for kulturlivet for øvrig. Og spesielt bør de skolene som har skolekorps og andre større musikk- og korgrupper vurderes med hensyn på akustikk, volum og lagerplass. Ved bygging av nye skoler må det legges vekt på gode løsninger for sambruk av skolen, herunder lokaler til kulturformål. Kulturskolen trenger nye lokaler til alle tilbudene sine, se eget kapitel. Ved etablering av innbyggertorgene må man se på mulighetene for å kunne utøve kulturaktiviteter i lokalene Forslag Ved bygging av nye skoler skal det legges vekt på gode løsninger for sambruk av skolene, herunder tilpassede/egnede lokaler til kulturformål og kulturskoleundervisning. Utrede utbedring og utvidelse av lokalene på Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet. (se eget kapittel) Fortsette utbedringer av akustikk i øvings- og fremføringslokaler. Det bygges et kulturaktivitetssenter ved nye Risenga skole som skal kunne brukes uavhengig av skolen. Det bør inneholde tilpassede øvingsrom til musikk, dans og teater, lav-terskel fremføringsarena som skal kunne brukes uten lyd/lysteknikere, kontor/møteplass for kulturorganisasjonene og kulturskolen, en kafe/møteplass, mulig utleie til profesjonelle aktører på dagtid i tidsbegrensede perioder, kursvirksomhet innen dans, teater og musikk og lokaler til lag/foreninger for undervisning/kurs i kunst og kunsthåndverk. Lag og organisasjoner som ikke er direkte knyttet til ett bestemt geografisk område bør tilbys øvelokaler i kulturaktivitetssenteret på Risenga. (eks: Asker Musikkorps, Asker symfoniorkester, Asker folkedanslag, Trekkspil/ringen, Asker, Føyka og Vollen storband o.l. Pusse opp hovedsalen på Venskaben med tilpasning til teater- gammeldans- og kammermusikkaktiviteter. Endre scenen og kjøpe inn flygel. Ved etablering av innbyggertorg skal etableres lokaler for kulturaktiviteter for det lokale kulturlivet. Både til øving, lager og fremføringslokaler. Ungdomsklubbenes organisering er under utredning og det bør vurderes om det skal etableres lokaler for ungdomsklubbene i tilknytning til innbyggertorgene. Askerhallen tilrettelegges som fremføringsarena for større forestillinger, show og konserter når ny match-hall for is-idrettene bygges ut. 11

12 3.3 Teater/Nysirkus/Dans Status Teater Profesjonelle teateroppsetninger har sine fremføringer i kulturhuset. Multisalen er best egnet med sin fleksibilitet. Teatersalen har stor avstand mellom scene og publikum og har til dels utfordrende akustikk. De som driver med teateropplæring og amatørteater øver flere ulike steder; Venskaben, Festsalen, Radar, møterom, NaKuHel og på kulturskolen. Fremføringer skjer på Venskaben, i Multisalen, på NaKuHel eller på kulturskolen. Teatergruppen NIE og Askers levende dukker har også tilhold i Asker, men har ikke egne produksjonslokaler. På Blakstad sykehus er det en teatergruppe som holder til i sykehusets lokaler. Askeraden, som er en teatergruppe for voksne, holder til på Venskaben, og det nye teatertilbudet, ASK teaterskole, holder til på NaKuHel og ved Asker kirke. Kulturskolen har ikke tilstrekkelig med egne lokaler og teaterelevene får sin undervisning både i kulturhuset, på Venskaben og på kulturskolen. Nysirkus Nysirkus var et populært tilbud i kulturskolen for noen år siden, men det måtte avsluttes grunnet mangel på lokaler. Behovet er et rom med stor takhøyde med spesielle fester i taket til tau og tissue og et lagerrom som kan romme rekvisitter og utstyr som for eksempel en stor tjukkas-matter o.l. Dans Det er tre store private danseskoler i Asker; KGB dans og ballett som holder til på Holmen, Asker Dans & Ballett som leier lokaler i garasjen under Erteløkka og Dansesonen som holder til i Vollen og Heggedal. De private danseskolene bruker bl.a. kulturhuset til sine fremføringer. Asker kulturskole har per i dag ikke undervisningstilbud i dans, dels pga. de private tilbudene og dels pga. manglende lokaler. Asker kulturskole ønsker å se mulighetene for å tilby undervisning i dans, og egnede lokaler i form av dansesaler og garderober er da en forutsetning. I tillegg er det flere gammeldansgrupper som øver på Venskaben, festsalen i kulturhuset og på Asker vgs Oppsummering Multisalen og teatersalen er godt egnede fremføringssaler, men grunnet kostnader og tilgjengelighet til innøving, brukes de i mindre grad av danseskolene, kulturskolen og amatørteatergrupper til fremføringer. Det er behov for øve- og fremføringslokaler til teateraktører og kulturskolens teaterundervisning. Venskaben brukes til amatør-teateroppsetninger, men må rigges til spesielt ved hver oppsetting. Det er et sterkt ønske om å bygge om scenen på Venskaben. De skrå breddene, og «titteskap-formen» på scenen gjør den ubrukelig til det meste, både musikk og teater. Et lokale, som for eksempel en idrettshall/flerbrukshall bør tilrettelegges slik at kulturskolen kan ha mulighet til å etablere Nysirkus som et undervisningstilbud. Det finnes ingen store saler i Asker som kan brukes til større dansearrangement. 12

13 3.3.3 Forslag Scenen på Venskaben bygges om og salen pusses opp med bla. nytt gulv og lyd/lys/teknikk. Dette må gjøres i nært samarbeid med brukergruppene, slik at endringene blir gode for alle. Utgraving av kjelleren under hovedsalen utredes med tanke på kostyme- og kulisse-lager. Venskaben prioriteres som øve- og fremføringslokale for musikk, dans og teater i ukedagene. Utredning for ytterligere lagringskapasitet for faste brukere, for eksempel i kjellerrommet under scenen. Inntil kulturskolen får egne lokaler for teater, prioriteres Venskaben som undervisningslokale for kulturskolens teater-grupper, i større grad enn i dag. Teater og dans må også tas med i vurderingsgrunnlaget når nye skoler skal bygges. Både fordi teater- og dansegrupper kan komme til i fremtiden, og fordi skolene har eget behov for egnet plass til skolefremføringer i undervisningsøyemed. Ny-sirkus fasiliteter (oppheng i tak og lagerplass for store baller og tjukkaser), etableres i en flerbrukshall nær Asker sentrum eller ved en av de andre tettstedene. 13

14 3.4 Visuell kunst Status Trafo kunsthall Trafo kunsthall er en regional kunsthall for visning av norsk og internasjonal billedkunst. Benyttes også i noe grad til konserter. Samarbeider med Asker bibliotek om kunstforedrag og kunstvandringer, og med Asker kulturskole om den kulturelle skolesekken og tilbud til barn og unge. Støttes årlig av kommunen. Det Gule Huset Galleri og salg av kunsthåndverk. Ligger sentralt på Holmen. Drives av yrkesaktive kunsthåndverkere og billedkunstnere. Støttes årlig av kommunen. Asker kunstforening Et frivillig drevet galleri som har lokaler i biblioteket. Galleriet er ikke betjent, men holdes åpent av biblioteket. Samarbeider med Asker bildende kunstnere. Støttes årlig av kommunen. Kunstfabrikken i Heggedal Flere kunstnere leier atelierer av privat utleier, Tandberg Eiendom. Her er det også en hall som brukes til utstillinger og som kan leies av aktører i nærmiljøet. Asker museum Asker museum har en stor kunstsamling, og lokalene brukes også til kunstformidling. Kunstnerfellesskapet på Dikemark Ca. 30 kunstnere holdere til på Dikemark, med kortsiktige leiekontrakter fra Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Hele Dikemarkområdet skal utvikles til et tettsted. Flere av de gamle sykehusbygningene er fredet utvendig, og noen også til dels innvendig. Her finnes flere verksteder, bla. smie og snekkerverksted, som for tiden ikke er i bruk. Området og bygningene egner seg ypperlig til kunstatelierer, visningsarenaer og produksjonslokaler. Her jobbes det nå med en mulighetsstudie for hele området som også vil vurdere hva kommunen kan bidra med for å få til ønskene om utleielokaler til forutsigbare leiepriser og legge til rette for en kultur-nærings-klynge. Også lokaler til «Artist in Residence» kan legges til området. Asker kulturskole Kulturskolen har tilbud innen keramikk, tegning, maling og delvis animasjon. Mangler egne undervisningslokaler og bruker kunst- og håndverksrommet på Borgen ungdomsskole. Trenger egne og større lokaler for å kunne videreutvikle tilbudet. (se eget kapittel om kulturskolen) Asker kunstfagskole Asker kunstfagskole er en privat skole som holder til i Asker sentrum, med avgangsutstillinger i Asker kulturhus og Asker Kunstforenings galleri. Asker bibliotek Biblioteket har en større kunstsamling til utlån (gave fra Statoil, verk av profesjonelle kunstnere) i sitt Artotek. Biblioteket fremmer kunstinteresse og kunstforståelse gjennom kunstforedrag, kunstvandringer i samarbeid med Trafo Kunsthall og vandreutstilling som tilbys skolene). Kunst rett vest Vestregionens storsatsning innen visuell kunst. Årlig fellessutstilling med rundt 120 kunstnere og åpne atelierer i to helger. 10 års jubileum i 2016, med fellesutstilling på Dikemark i Asker. 14

15 NaKuHel På NaKUHel foregår det undervisning i maling i egne lokaler på Sem. Undervisning og utstillinger i forskjellige teknikker (foto, maleri, grafikk etc). Flere private gallerier driver godt og uten støtte i Asker sentrum og i tettstedene. Museene, Venskaben og øvre foaje i kulturhuset benyttes jevnlig til kunstutstillinger. Bondilia Norske Billedkunstnere ønsker å pusse opp bolig og atelier på Bondilia, og det bør vurderes som lokaler til «Artist in Recidense» Oppsummering Det er stor aktivitet innen det visuelle kunstuttrykket i Asker. Asker ligger på 5. plass i landssammenheng når det gjelder antall bosatte kunstnere i kommunen. Vi har gallerier, kunstnerfellesskap, undervisningstilbud og mange typer utstillinger som omfatter både profesjonelle, amatører og barn og unge. Trafo Kunsthall er en regional kunsthall med stor anseelse langt ut over Askers grenser. Asker har mange kunstnere bosatt i kommunen, og det er mangel på utleie-atelierer og utstillingslokaler i området. Det er et stort ønske om å få til et kunstnerfellesskap på Dikemark jamfør prioritert vedtak i Kulturplanen. Det jobbes nå med planer for utbygging av hele Dikemark-området. Lokaler til «Artist in Recidense» bør også sees i sammenheng med etablering av utleieatelierer på Dikemark. Kulturskolen har stort behov for egne og egnede lokaler til sin undervisning i visuelle kunstfag. Kunst- og håndverksrommet på Borgen ungdomsskole gir ikke muligheter til å kunne videreutvikle tilbudene innen visuelle kunstfag. I tillegg jobber lærer i visuell kunst alene på skolen, uten kontakt med andre lærere på kulturskolen. Det må være et mål å samle flere av kulturskolens aktiviteter under samme tak ved Østre Asker gård. Asker bildende kunstnere, og andre, har behov for visningslokaler. Biblioteket ønsker å kunne frigjøre arealet som Asker kunstforening nå leier i biblioteket Forslag Dikemark. Kommunen tilegner seg 2-3 av de fredede bygningene i sentrum og noen av verkstedene med formål om å utvikle området til kulturnæringsklynge med produksjonslokaler for profesjonelle kunstnere og Artist in Residence. Dikemark sykehusmuseum skal inngå i dette området. Lokalene i biblioteket som benyttes av Asker kunstforening frigjøres til fordel for bibliotekets egne aktiviteter. Det forutsetter at det finnes erstatningslokaler i samarbeid med Asker kunstforening og Asker bildende kunstnere. Asker bildende kunstnere søkes knyttet tettere til Det Gule Huset og Asker Kunstforening. Skal dette ut? Kulturskolen må få egne og egnede lokaler til undervisningen i kunstfagene. Visningslokaler bør planlegges i sammenheng med lokaler til musikk, dans og teater i f.eks. kulturaktivitetssentret på Risenga og innbyggertorgene. Bondilia bør vurderes som mulig lokale for «Artist in Recidense». 15

16 3.5 Film/Foto/Animasjon Status Produksjonslokaler og utstyr for filmproduksjon finnes ikke i kommunen. De som produserer kortfilm har behov for egnede produksjons- og visningssteder. Det foregår produksjon av profesjonell film og animasjonsfilm i privat regi kommunen. Asker bibliotek og Asker Museum har store lokalhistoriske fotosamlinger som er under digitalisering og er tilgjengeliggjort på internett. Det foregår et omfattende innsamlingsarbeid i de mange lokalhistoriske foreningene i kommunen. Bibliotekets lokalhistoriske samling bør tilrettelegges med arbeidsrom for disse gruppene. Asker og Bærum Fotoklubb (tidligere Asker Kameraklubb) trenger lokaler for visning av medlemmenes arbeider. Asker Kino er privatdrevet og har i mindre grad mulighet til å avse lokaler til visning av lokale produksjoner. Det foregår et samarbeid med kinoen om nattkino og andre sporadiske samarbeidsprosjekter. Kulturskolen har forsøkt å utvikle undervisning i animasjon, men har blitt begrenset av mangel på lokaler og ressurser. Kulturskolen har høsten 2016 innledet et samarbeid med Asker bibliotek hvor man får anledning til å ha animasjonsutstyr i biblioteket (en av salene) og ha kurs/undervisning. Dette er også planlagt brukt i DKS. Skal kulturskolen kunne fortsette denne aktiviteten, må vi ha egne og bedre egnede lokaler. Biblioteket jobber også nå med å tilrettelegge for de som ønsker å jobbe med lokalhistorie og bibliotekets fotosamling. Arrangementsområdet i biblioteket og foredragssalen i biblioteket er dessuten i ferd med å bli tilrettelagt for offentlige visninger av filmproduksjoner Oppsummering Produksjonslokaler og undervisningslokaler innen foto, film og animasjon er mangelvare og etterspurt Forslag Det søkes å etablere produksjonslokaler til foto/film/animasjon sentralt i Asker. Det søkes å finne lokaler for å arbeide med bibliotekets og museets fotosamlinger. Kulturskolen vil vurdere lokaler til undervisning innen foto/film/animasjon i utredningsarbeidet for mulighetene på Østre Asker gård. 16

17 3.6 Litteratur Status I tillegg til utlån av litteratur og andre aktuelle media tilbyr biblioteket et omfattende program av ulike aktiviteter. Formidling av litteratur, kultur og informasjon står sentralt i biblioteklovens formålsparagraf. Biblioteket vil med sitt tilbud skape leseglede og støtte opp om ulik opplærings- og utviklingsvirksomhet i Asker. Som hovedarena for språk og litteratur er biblioteket en betydelig integrerings- og inkluderingsarena. I tillegg har vi Asker leseselskap som er en frivillig organisasjon. Leseselskapet arrangerer forfattertreff og annen litterær aktivitet for sine medlemmer. Leseselskapet har også en betydelig sosial dimensjon ved at medlemmene treffes og snakker om litteratur og lesning. Mange frivillige «leseklubber» benytter biblioteket til å skaffe dem mange eksemplarer av samme tittel. Biblioteket arrangerer også åpne samlinger for samtale om en bestemt bok. I prosjektet «Leser søker bok» rekrutterer biblioteket frivillige som går til enkeltpersoner som av ulike grunner ikke kan lese og leser høy for dem. Biblioteket veileder og hjelper leserne til å finne egnede bøker. Asker bibliotek og Asker kulturhus har siden 1982, da det første kulturhuset i Asker åpnet og virksomhetene ble samlokalisert, arbeidet tett sammen, blant annet ved å dele på spesialkompetanse. Dette samarbeidet er forsterket i det nye kulturhuset, og all programvirksomhet og markedsføring er nå samkjørt. Biblioteket er en sentral virksomhet i kulturhuset. Biblioteket er den virksomheten som sikrer besøk og et levende hus fra morgen til kveld hele året Oppsummering Biblioteket har behov for noe større plass og ønsker å frigjøre arealet som Asker kunstforening leier i biblioteket Forslag Frigjøre lokalet som Asker kunstforening bruker i biblioteket slik at biblioteket kan ta i bruk dette rommet til bibliotek-aktivitet. Det forutsetter at det finnes erstatningslokaler i samarbeid med Asker kunstforening og Asker bildende kunstnere. Det vurderes utvidelse av biblioteket i kulturhuset. 17

18 3.7 Skolene som kulturarenaer Status I et skolebygg skal det være stor grad av sambruk av arealer, dvs. skole, kulturskolen, kulturlivet og idrett skal kunne bruke samme arealer. En utfordring har vært sambruk av skolens flerbrukshall til kulturformål. Istedenfor gymsal bygges flerbrukshall som er berettiget spillemidler og evt. andre tilskudd. En flerbrukshall passer godt for flerbruk av ulike idretter, men ikke særlig godt som et kulturlokale. I tillegg er det begrensninger i bruken for kulturlivet når en flerbrukshall er finansiert av spillemidler. Det viser seg også å være utfordringer knyttet til bruk av flerbrukshallene som visningsarena i Den kulturelle skolesekken, da dette gjerne kommer i konflikt med idrettsorganisasjonenes bruk av hallene. Det er en målsetning å få til et godt sambruk av skolearealene til kulturformål. For å nå læremålene i musikk, dans, kunst og håndverk, må det bygges egnede rom til formålet. Dette er også arealer som kan brukes av skole, kulturskole og det øvrige kulturliv i fellesskap. Et annet eksempel er fremføringslokaler med inngang adskilt fra skolen som kan brukes av både skole, barnehage, kulturskole, kulturliv og profesjonelle. En utfordring i skolebyggene har vært mangel på rom og lager til kulturlivet og kulturskolen, noe som har gjort det vanskelig å bruke skolene til øvings- og undervisningslokaler. Skolene har mer og mer behov for å bruke undervisningslokalene på ettermiddag -og kveldstid. Dette blir da i konflikt med kulturskolens undervisning. I nye skoler må det være egne lager til kulturformål. Det er behov for større fokus på bruk av skolearealer til kulturformål, der det tas hensyn til kulturens behov for arealer med tilpasset gulv, scene og akustikk. Eiendomsforvaltningen har fra ansvar for tilsynsvaktene og all utleie av skolene utenom skoletiden. Det jobbes nå med å lage en oversikt over all utleie og kulturskolevirksomhet på de ulike skolene. Det vil være et utgangspunkt for å vurdere hver enkelt skoles status som kulturarena utenom skoletiden. Akustikk, lagerplass og forutsigbarhet i leie av lokalene vil være stikkord for en slik vurdering, og som kan føre til forbedringstiltak av akustikk og eventuell tilbygg til lager etc. De videregående skolene De videregående skolene driftes og leies ut av fylkeskommunen i dag, men de leies også ut til lokale organisasjoner innen kultur og frivillighet. Ved bygging av nye videregående skoler, må behovet for lokaler til kulturaktiviteter utredes. Både for skolens eget bruk, men også for kulturlivet ellers Oppsummering Mange av skolene i Asker er nye, og flere nye skoler planlegges bygget. Det er i liten grad tenkt tilpassinger til og sambruk med kulturskole og kulturlivet i de nye skolene som nå er oppført og er ferdig prosjektert. Gode rutiner for involvering av de lokale organisasjonene, Asker kulturråd, kulturskolen og teknisk personell ved Asker kulturhus må forutsettes ved bygging av nye skoler fremover. Ny akustisk standard, NS 8178, må forstås og være en del av prosjekteringsgrunnlaget for nye kommunale formålsbygg som skal brukes til kulturaktiviteter. Det jobbes med å utarbeide håndbøker for enhetlig standard ved bygging av nye skoler. I hvert enkelt prosjekt skal man vurdere om, og i hvor stor grad det er behov for tilvalg til kulturskoleundervisning og kulturliv. Det er behov for at disse tilvalgene presiseres gjennom tekniske standarder for størrelse, akustikk, gulv, utstyr osv. 18

19 Arbeidet med akustisk forbedring hvor det utøves musikk i eksisterende skoler er godt i gang. Gymsalen på Jansløkka og Forum på Borgen skole er under utbedring. Neste skoler på listen er Solvang, Arnestad og Billingstad. Nye skolebygg og ombygging av eksisterende må få egnede lokaler for kulturaktiviteter innen musikk, dans og teater som også tar hensyn til fremtidige brukere/behov. Lokalene må egne seg både som undervisningslokaler for skolens egen bruk, for kulturskolen og som lokaler for kulturlivet utenom skoletiden. Utstyrskrevende organisasjoner må få tilstrekkelig lagerkapasitet. Risenga ligger sentralt til i forhold til Asker sentrum og offentlig kommunikasjon. Skolen egner seg derfor ypperlig til å huse en egen fløy med kulturaktivitetssenter med lager-, øveog fremføringslokaler samt vestibyle med serveringsmulighet og kapasitet som visningsarena for visuell og bildende kunst. Lokaler som skal sambrukes mellom skolen, kulturskolen og kulturlivet. Her kan det også være rom for kontorer og kulturaktivitetssenteret vil kunne fungere som en etterlengtet møteplass for kulturorganisasjonene Forslag Ved rehabilitering og bygging av nye skoler skal det legges vekt på løsninger for sambruk av skolene, herunder tilpassede lokaler til kulturformål, kulturskoleundervisning og for skolens behov for kunstfagrom. Kompetanse på kulturarenaer trekkes inn i planlegging og prosjektering, og skal være en del av premissgrunnlaget for prosjektene. Det utarbeides en behovsanalyse for lokaler til kulturaktiviteter ved bygging av nye skoler, både for bruk av kulturskolen og kulturlivet for øvrig. Gode rutiner for involvering av de lokale organisasjonene, Asker kulturråd, Asker kulturskole, teknisk personell ved Asker kulturhus og kompetanse på kulturarenaplanlegging trekkes inn allerede i startfasen slik at bestillingen blir riktig når anbud sendes ut. Ny standard for akustikk, NS 8178, skal implementeres ved nybygg. Det bygges et kulturaktivitetssenter ved nye Risenga skole som skal kunne brukes uavhengig av skolen. Det bør inneholde øvingsrom til musikk, dans og teater, lav-terskel fremføringsarena som skal kunne brukes uten lyd/lysteknikere, kontor/møteplass for kulturorganisasjonene og kulturskolen, en kafe/møteplass, mulig utleie til profesjonelle aktører på dagtid i tidsbegrensede perioder, kursvirksomhet innen dans, teater og musikk og lokaler til lag/foreninger for undervisning/kurs i kunst og kunsthåndverk. Utrede hvilke ungdomsskoler og innbyggertorg/nærmiljøsentre i Nye Asker som kan utvides med kulturaktivitetssenter. 19

20 3.8 Kulturskolen Kulturskolen Asker kulturskole har ca elever, 62 ansatte og ca. 29 årsverk (inkl. dirigenter), og har siden 2002 hatt sitt hovedsete på Østre Asker gård. Her holder kulturskolens administrasjon og ledelse til, og gården har i tillegg 14 små undervisningsrom, en musikkbinge samt et lydstudio og en liten fremføringsal (Snekkersalen). Kulturskolens undervisning er fordelt på skolene, kulturhuset (Radar og Festsalen), Venskaben og Østre Asker gård. Østre Asker gård brukes ukentlig av ca. 700 elever og 40 ansatte. Lokalene er nedslitte, har dårlig akustikk, lydisolering og inneklima, og er lite tilrettelagt for kulturskolens undervisning. Lokalene har heller ikke universell utforming. Samtlige undervisningsrom som benyttes til instrumentalopplæring ved kulturskolen er i dag for små i volum og areal. Kulturskolen mangler spesielt lokaler til teaterundervisningen, som består av 155 elever, visuell kunst, animasjon, teknologi, teoriundervisning, større musikkgrupper og arbeidsrom for lærerne. Det er også mangel på egnede fremføringslokaler for ulike musikkensembler (lydsterk, lydsvak og forsterket musikk), teater, dans, samt utstillingslokaler for visuelle kunstfag. Kulturskolen mangler også lagerlokaler for utstyr, instrumenter og kostymer. Sistnevnte må nå flyttes ut av hovedhusets kjeller pga. muggsopp, foreløpig har vi ikke funnet ny lagringsplass for kostymene. Kulturskolen har heller ikke mulighet til å utvide teaterundervisningen eller starte opp gruppetilbud i dans og nysirkus, da vi ikke har lokaler til dette. Lærerne har kun ett arbeidsrom med to arbeidsplasser. Dette rommet fungerer også som møterom i kulturskolen. Lærerne må derfor gjøre sitt arbeid knyttet til for- og etterarbeid samt egenutvikling (øving) hjemme. Dette medfører også at samarbeid mellom lærerne er utfordrende. Mye av undervisningen foregår ute på skolene, noe som også byr på utfordringer. Det er viktig at kulturskolen kan tilby sin undervisning også ute ved skolene, ikke minst for alle skolekorpsene som kulturskolen samarbeider med. Men det er også ved skolene mangel på tilrettelagte undervisningslokaler. Dårlig akustikk og manglende lydisolering, mangel på lagerplass, få muligheter til å ha utstyr og instrumenter stående i rommene, samt kollisjoner med skole- og SFO-aktiviteter gir kulturskolens lærere utfordringer i hverdagen. Kulturskolen ønsker å etablere kulturstasjoner ute ved utvalgte skoler hvor en større del av kulturskolens undervisning samles. Dette i motsetning til å spre kulturskolens undervisning tynt utover alle skoler. Kulturstasjonene er spesielt tilrettelagte undervisningsrom og fasiliteter som møter de ulike kunstfagenes behov. Ved disse kulturstasjoner er det kulturskolens behov som legges til grunn for utforming og bruk. I Sak 3/15 og drift og tilsyn i skoler, haller og anlegg som ble behandlet av kommunestyret , slås det fast at kulturskolen i en særstilling hva gjelder bruk av skolelokaler. Vedtak i saken sier at kulturskolens undervisning skal likestilles med annen undervisning ved skolene hva gjelder tilgjengelighet og tilrettelegging, og at kulturskolen skal gis adgang på de samme fasilitetene som de som er ansatt på skolene skal ha er nye Asker kommune etablert som en sammenslåing av Asker, Røyken og Hurum. I den forbindelse må det utredes hvor i den nye kommunen det skal gis kulturskoleundervisning. Her vil det blir gjort et arbeid frem mot sammenslåingen i

21 3.8.2 Oppsummering Dagens lokaler for kulturskolen er pr i dag det største hinderet for videre utvikling og utvidelse av kulturskolens virksomhet. Dagens lokaler legger klare begrensninger på dagens virksomhet, hva gjelder varierte undervisningsformer, gruppeundervisning, oppstart og utvidelse av grupper i teater, dans, nysirkus, teori og visuelle kunstfag. Dette fører også til høyere driftskostnader, da kulturskolen i liten grad har mulighet til å opprette gruppetilbud som kan være selvfinansierende. Mangel på tilrettelagte lokaler hindrer også kulturskolen i å ha et variert undervisningstilbud, inkl. gruppeundervisning, noe som bidrar til en dårligere kvalitet på undervisningen. Den nye nasjonale rammeplanen for kulturskolene kan heller ikke realiseres med dagens lokaler. Dagens lokaler gir også et dårlig læringsmiljø for elevene og et dårlig arbeidsmiljø for de ansatte med svært dårlig inneklima, dårlig tilpasset akustikk, stor lydgjennomgang mellom rommene, for små rom, manglende universell utforming og manglende fasiliteter og lager. Slik kulturskolens lokaler fremstår i dag er det også en omdømmemessig utfordring for Asker kommune. Det skal lages en temaplan for kulturskolen i Forslag Det skal i 2017 utredes utbedring og utvidelse av lokalene ved Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet; ta i bruk hele gården inkl. låven og etablering av nybygg. Lokalene må gi rom for en videre utvikling og utvidelse av kulturskolen. Etablere en samarbeidsavtale mellom kulturskolen og oppvekst som ligger til grunn for kulturskolens bruk av skolens lokaler. Etablere kulturstasjoner ved utvalgte skoler med spesielt tilrettelagte lokaler for kulturskolens undervisning. Inntil kulturskolen får egne lokaler til teaterundervisningen, prioriteres Venskaben som øvingslokale for kulturskolens teater-grupper, i større grad enn i dag. Kulturskolen, kulturhuset og kulturrådet innhentes i planlegging, prosjektering og utvikling av skolebygg, herunder nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. På samme måte som det skal utarbeides maler for nye skolebygg, bør det utarbeides en mal for kulturarenaer ved skolene som kan sambrukes av skolene, kulturskolen og det frivillige kulturlivet, samt for kulturskolens kulturstasjoner. 21

22 3.9 Museene Status Asker Museum Asker museum har en lang og stolt historie i Kunstnerdalen i Asker. Her holdt Askerkretsen, med Hulda og Arne Garborg til rundt 1900 og mye kultur ble skapt. På Asker museum er det både kunstutstillinger, historiske utstilling og konserter. Museet har en omfattende kunstsamling. Her kan også private leie lokalene til arrangementer og konserter. Oslofjordmuseet Oslofjordmuseet er en flott tilvekst som museum og kulturlokale i Asker. Her er det også mulig å leie lokalene til arrangementer og konserter. Dikemark Museum Dikemark Museum eies av Oslo universitetssykehus og rommer Dikemarks historie i et av de vernede byggene på Dikemark. Egner seg ikke til utleie til arrangementer eller konserter, men vil være en naturlig del av miljøet på Dikemark også videre fremover når Dikemarkområdet skal videreutvikles Oppsummering MIA-museene i Akershus er et konsolidert museum med en samling av 19 museer. Asker museum og Oslofjordmuseet er en del av MIA. De drives godt og nyter stor anseelse langt utenom egen kommune. Begge museene benyttes også i Den kulturelle skolesekken. Oslofjordmuseets lokale for arrangement og konserter er plaget av lydsmitte til blant annet leilighetene over. Det må bli utført tiltak for å bøte på dette. Asker Museum må få utredet mulighetene for å få utviklet lokaler til tradisjonskultur innen musikk, dans og teater. På Dikemark må sykehusmuseet bli tatt vare på som en viktig del av Dikemark-utviklingen. I Museumsplanen er det et mål å jobbe for at museene beskriver Askers særegne industrihistorie Forslag Dikemark museum vurderes som et profesjonelt museum. Et museum som presenterer den særegne industrihistorien fra blant annet Heggedal vurderes. 22

23 3.10 Utendørsarenaer Status Torget Torget ved jernbanen er en stor utendørs plass som brukes til større arrangement, som 17. mai og julegrantenning. Ellers er den fin til Bondens marked og andre utendørsarrangement, og det legges skøyteis på den om vinteren og gress og sand på den om sommeren. Bakerløkka I 2016 ble det bygget en fast utescene i tilknytning til kulturhuset, noe som har ført til mer aktiviteter der. Pyramiden og vannspeilet er velegnet for ulike framføringer og motevisninger i tillegg til at plassen er en yndet lekeplass for små og store barn. Bakerløkka er en god møteplass for alle aldersgrupper. Hvalstrand Her er det gjort store infrastruktur-investeringer og området er under utvikling til å bli en flott festival-arena. Områdene ved Asker Museum, Vollen, Semsvannet og Heggedal hovedgård brukes også som utendørsarenaer ved ulike anledninger. Skating Det er behov for en skate-bane, helst sentrumsnært Oppsummering Det er flere gode utendørsarenaer rundt om i Asker og flere er under utbygging og planlegging. Det planlegges en ny utendørs plass foran innbyggertorget i Heggedal som også skal muliggjøre utendørs kulturaktiviteter der. Ferdigstilles 2017/18. I forbindelse med utbygging av Føyka kommer det også flere utendørsarenaer i sentrum som også vil bli tilpasset til kulturaktiviteter. Skating-bane bør planlegges i forbindelse med utbygging av Føyka Forslag: Behovet for utendørsarenaer andre steder i tettstedene må vurderes ved utbygging av tettstedene; Holmen, Vollen, Borgen, Dikemark og eventuelt flere. Skating-bane planlegges i forbindelse med utbygging av Føyka-området. 23

24 3.11 Innbyggertorg og kulturarenaer i tettstedene Status Det finnes få lokaler i tettstedene som er godt tilrettelagt for kulturutøvelse. Kulturlivet har et sterkt ønske om flere og bedre lokaler. Dette gjelder både øvelokaler og fremføringsarenaer, lagerlokaler samt andre typer møte- og forsamlingslokaler, for eksempel livssynsnøytrale seremonirom. Innbyggertorgene som etableres i tettstedene, samlokaliseres nå i de tidligere seniorsentrene og i noen tilfeller også frivillighetssentralene. Innbyggertorgene vil bli viktige møteplasser og være med på å styrke tilhørighet og identitet til nærområdet Oppsummering De nye innbyggertorgene som nå etableres vil også kunne være de nye kulturarenaene i nærområdene. Innbyggertorgene organiseres som egne enheter innen tjenesteområdet kultur, frivillighet og fritid, og legges inn under Kulturarena Asker (tidligere Asker kulturhus). Ved etablering av innbyggertorgene må det også søkes etablert lokaler til kulturlivet, både til øvinger, fremføringer og lager. Fritidsklubbenes organisering er under utredning, og det bør vurderes om det også skal etableres lokaler til ungdomsklubbene i innbyggertorgene. For fremtidens Asker vil det bli behov for en større storstue. Dagens hovedsal i kulturhuset har for liten publikumskapasitet i forhold til behovet. Dette forsterkes når Asker fusjonerer med Røyken og Hurum Forslag: I forbindelse med etablering av innbyggertorgene må det i hvert enkelt tilfelle utarbeides en behovsanalyse som vurderer mulighetene for etablering av lokaler til for eksempel: o øving o fremføring/visning o lagerlokaler til det lokale kulturlivet o livssynsnøytralt seremonirom o fritidsklubb o frivillighetssentral o annet Ved utbygging av sentrum (Føyka/Elvely), må det utredes muligheter for en ny, større fremføringsal for musikk, dans, drama og visningslokaler for visuell kunst. 24

25 3.12 Produksjonslokaler/Øvelokaler Status Musikk Det finnes få, om noen, egne formålsbygg for produksjonslokaler/øvingslokaler i Asker. Kulturlivet finner seg til rette så godt de kan på ulike skoler og andre lokaler. Asker har tre storband som strever med å finne gode lokaler, ett av dem har valgt å øve i Bærum. Når kor, korps og orkester øver i små lokaler med dårlig akustikk, som gir et dårlig lydbilde, blir de ofte overrasket når de endelig skal ha en konsert i Multisalen eller Teatersalen hvor det er god akustikk til musikkfremføringer. Det er skadelig for hørselen å øve i dårlige og for små lokaler og det er ikke motiverende for musikerne å jobbe/øve i slike lokaler. Lancelot benyttes ofte til generalprøver for storband og internasjonale jazzartister før deres konserter andre steder, eksempelvis Oslo og Østlandsområdet. Det er generelt et sterkt behov for produksjons-, øve- og fremføringslokaler bygget etter NS 8178, krav til akustikk i lokaler for musikkøving. Nysirkus Øvelokaler til nysirkus finnes ikke i kommunen. Gymsaler kunne vært aktuelle til nysirkus, men da må man kunne feste tau og tissue i taket og ha lagerplass til nysirkus-utstyr og det er ikke mulig på noen gymsaler eller flerbrukshaller i dag. Dette er ikke et tilbud man trenger i alle gymsaler, men behovet må utredes. Teater Amatørteaterutøverne i Asker ønsker at Venskaben skal bli mer tilgjengelig til teaterøving og fremføring. Det samme gjør kulturskolen med sine 150 elever innen teater. Kulturskolens teatergrupper har i likhet med andre scenekunst-grupper behov for å kunne øve i salen hvor forestillingene skal spilles. Det er derfor behov for saler som både kan brukes til øving og fremføring, og som er tilgjengelige for de ulike scenekunst-gruppene. Dans I Asker er det tre store private danseskoler som leier lokaler til sitt undervisningsbehov og som leier seg inn i kulturhuset til noen av sine forestillinger. Men, her er også utfordringen å kunne få nok øvingstid i fremføringslokalene. Visuell kunst Her er det også ønskelig med produksjonslokaler og atelierer til kunstnerne til forutsigbare og overkommelige leiepriser, og kulturskolen har stort behov for lokaler til sin undervisningsvirksomhet innen visuelle kunstfag Oppsummering Et kulturaktivitets-senter slik vi har beskrevet i forbindelse med bygging av ny Risenga skole, atelierer, produksjonslokaler på Dikemark, nye lokaler til kulturskolen, en ombygging av Venskaben, og etablering av kulturlokaler i forbindelse med innbyggertorgene vil kunne dekke de fleste behovene for produksjonslokaler beskrevet ovenfor. I tillegg til fremføringsaler på størrelse med Multisalen i kulturhuset som ikke krever teknikere til stede både. 25

26 3.13 Akustikk Status Akustikk er kommet mer i fokus de senere årene, og det er spesielt korpsene og kulturskolen som har satt dette i fokus. Varige hørselsskader kan lett bli resultatet av øving i lokaler med dårlig akustikk. Det er kommet en ny standard «NS 8178, standard for musikklokaler til øving og framføring». Den har Asker kommune vedtatt skal brukes gjennom Kulturplanen, Prioriterte områder Det har vært en prosess i gang gjennom flere år som har satt en plan for arbeidet med akustikk: ØVINGSLOKALER 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak - lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak 15 lokaler som brukes til musikk er målt i 2013/2014: Lokalene er målt av Akershus Musikkråd. Det foreligger egen rapport med nærmere beskrivelse, grafer og bilder av hvert enkelt lokale. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som ledes av Eiendomsforvaltningen, hvor Asker kulturråd og kulturrådgiver også deltar, som vurderer hvilke tiltak som kan gjøres for å forbedre akustikken i eksisterende lokaler og prioritere rekkefølgen av utbedringer. Lokale Heggedal skole (mars 2014) Solvang skole, musikkrom (juni 2013) Solvanq skole, Status Var uegnet til korps, og er derfor na revet. Rommets størrelse og gjennomsnittlige etterklang gjør det uegnet for lydsterke og lydsvake grupper. For lydsterke grupper (korps) bør rommet være minimum 750 m3, ev. noe mindre hvis akustikken er tilrettelagt fir korps, samt at takhøyden er minimum 5,5 m. Med en takhøyde på kun 4,2 m. og en gjennomsnittlig etterklang på kun 0,7 sek er rommet helt uegnet for korps. For lydsvake grupper (kor) er rommet for tørt (for lite etterklang) Rommet vil fungere greit for band (forsterket musikk). Rommet har potensiale som øverom for mindre grupper (opp til ca 15 utøvere), både til lydsterke og lydsvake grupper. Den korte etterklangstiden gjør imidlertid rommet slik det framstår under målingene lite eqnet. Salen har et volum som qiør at den har potensiale 26 Planlagte/ gjennomførte utbedringer Ny skole kommer i 2017 Solvang er av de lokalene som står for tur til oppgradering. Brukes mye av kor, storband og korps. Er av de

27 gymsal, som øverom for lydsvake og lydsterke grupper, selv lokalene som (mars 2014) om takhøyden er noe for lav. Formen er også velegnet til dette. Flate, parallelle vegger gir uhensiktsmessig flutterekko i rommet. Etterklangskurven er meget ujevn, og en bassfaktor på under 0,5 gir en hard og uønsket klangfarge i står for tur til oppgradering. Brukes mye av kor, storband og korps. rommet. Stigningen i etterklang mellom 200Hz og 500 Hz er fra 0,6 til 1,6 sekunder. Bakgrunnsstøyen er sjenerende i rommet. Salen har fysisk sett potensiale som øvelokale, men det er behov for betydelige tiltak dersom den skal benyttes til musikkformål. Den lange etterklangstiden i mellomtone/diskant er også meget uhensiktsmessig for gymnastikkformål. Dersom salen dempes i mellomtone/diskantområdet samt at det monteres inn diffusjon i rommet kan den fungere akseptabelt for et middels stort skolekorps. >Volumet er ikke stort nok for mellomstore amatørkorps, da blir lydnivået for sterkt i rommet. Arnestad skole, Bakgrunnsstøyen i rommet med ventilasjonen påslått Er av de sentralhallen er uakseptabelt høyt, og det bør ikke holdes lokalene som (august 2013) konserter i rommet med ventilasjonen på. Det er også så mye lydsmitte fra kontorer og klasserom ut i Sentralhallen at det ikke bør holdes konserter i rommet hvis det er annen aktivitet i tilstøtende rom. Rommets plassering midt i bygningen gjør det mindre står for tur til oppgradering. Brukes mye av kor, storband og korps. egnet til øvinger, siden det er mye sjenerende trafikk gjennom rommet. Bondi skole, Velfungerende akustiske forhold for musikkrommet. (mars 2014) musikkundervisningsrom til skolebruk. Praktisk med 2 (delvis) lydisolerte øveceller og lagerrom i tilknytning til musikkrommet. Noe lang etterklang i bassområdet for forsterket musikk (band). En vinklet kortvegg bidrar til å gi tilfredsstillende diffusjon. Lite egnet til musikkutøvelse ut over normal skolebruk. Rommet er ikke egnet for akustisk musikk. Bondi skole, Rommets gjennomsnittlige etterklangstid gjør den Gymsal. egnet for øving og fremføring av forsterket musikk (juni 2013) (band), men den nor høye bassfaktoren på 1,58 (63hz) vil kunne føre til at lydbildet på konserter og øving kan oppfattes som «grumsete/tungt» og feil. Scenens konstruksjon gjør at de akustiske forholdene blir helt annerledes enn i salen, og den bør anses som ubrukelig til musikkformål i sin nåværende form. Det er for kort etterklangstid for både lydsterke grupper (korps) og lydsvake grupper (kor). Bakgrunnsstøyen på 35 dba er akseptabel for konsrter og øving med band, men for høy for lydsterke og lydsvake grupper. 27

28 Gjellum Rommet er for lite for lydsterke grupper (korps). Til grendehus, lydsvake grupper (kor) er også rommet lite, men har festsal. et visst potensiale for mindre vokalgrupper. Til dette (mars 2014) bruk er imidlertid etterklangstiden for kort og ikke minst støynivået fra ventilasjonsanlegg for sterk. Rommet har best potensial for lett forsterket visesang, mindre jazzgrupper eller folkemusikkgrupper med noe forsterking, evt mindre trekkspillgrupper. For disse formålene er hovedutfordringen støyen fra ventilasjonsanlegget samt veitrafi kkstøven. Jansløkka Rommets form og størrelse gjør at det har potensiale Her er det gjort skole, gymsal for lydsterke grupper (øving), til dels også for utbedringer i (mars 2014) lydsvake grupper. Det er imidlertid behov for tiltak for å jevne ut romklangen og justere etterklangen - det er meget stor variasjon mellom målepunktene i store deler av frekvensområdet, ikke minst det sentrale området for musikk. Dette må akustiker prosjektere. Slik den nå framstår er etterklangstiden for lang for korps. Scenen er i praksis helt ubrukelig til musikkformål, for liten og med for liten sceneåpning. Demping av rommet (etterklang på hele 1,7 sek v/320 Hz) vil bedre rommets egnethet for kroppsøving, samt gjøre rommet bedre egnet for henhold til forslag. Akershus Musikkråd har gjennomført nye målinger etter utbedringene, og konstatert at tiltakene har hatt den ønskede effekt. korosøvelse. Borgen skole, Rommets størrelse og form gjør at det har potensiale Her er det samlingssalen til musikkformål, til både lydsterke og lydsvake utbedringer i (mars 2014) grupper spesielt til øvingsformål. Rommet har en irregulær form med mange forskjellige materialer noe som gir en velbalansert etterklangkurve i gjennomsnitt. Det er imidlertid en del variasjon mellom målepunktene, en akustiker bør kontaktes for å rette opp dette. Videre har rommet forholdsvis lave bassfaktorer, dette gir en relativt hard og ubehagelig klang. Det bør vurderes om lydsvake eller lydsterke grupper skal prioriteres, trolig har rommet størst potensiale for lydsterke grupper. Det er for mye klang i rommet til at det kan være egnet til forsterket musikk. Den åpne løsningen med åpning fra inngangspartiet er meget uhensiktsmessig for ethvert musikalsk bruksområde - montering av en dør ved inngangspartiet (gjerne med lydsluse, det er plass til dette) vil bedre bruksområdet betydelig. Dette vil også hjelpe ved skoleforestillinger, DKS-framføringer etc. gang. 28

29 Johan Drengsruds v Auditorium. (mars 2014) Billingstad skole, gymsal. (mars 2014) Asker kulturhus, Festsal. (mars 2014) Asker kulturhus, Prøvesal. (mars 2014) Rommet er meget godt egnet som auditorium, det er tydelig lagt vekt på god akustikk til dette formålet. Samtidig betyr dette at rommet ikke er egnet til musikkformål, selv om volumet er tilfredsstillende både til øving og konsert. Det vil bli svært kostbart å endre de akustiske forhold slik at rommet blir egnet til musikkformål. Til akustisk lydsvak musikk er det altfor kort etterklangstid, det er i praksis neppe mulig å endre rommet slik at det kan bli akseptabelt for kor. Til akustisk lydsterk musikk er også etterklangstiden altfor kort, selv til øving. Det er også altfor lite plass til et korps i sceneområdet, og spesielt uheldig er det at takhøyden her er kun 3,2 meter. Dette betyr samlet sett at rommet ikke har potensiale for lydsterk musikk. Til forsterket musikk kan rommet ha noe potensiale, men romformen med publikum i amfi og lite sceneområde nederst gjør det lite egnet, og dette er det lite å gjøre med. Som sagt et rom som er meget godt egnet akustisk sett - til tale. Og meget dårlig egnet akustisk sett - til musikk. Rommets størrelse og form gjør at rommet har potensiale for korps, både til øving og også til konsertformål. Scenen er ubrukelig til musikkformål. Takfasongen er en utfordring som gir ujevne etterklangforhold i rommet. Feil montert spaltepanel i lik utførelse over store deler av rommet virker kun ved 63 Hz og 80 Hz. Meget lite absorbenter som fungerer over 100 Hz. For lite diffusjon medfører ujevne lydforhold rundt i rommet. Rommet har godt potensial - fint volum, men noe lite gulvareal. Det ville vært en stor fordel om scenen hadde vært en del av rommet, og ikke et eget rom. Gode muligheter for å montere diffuserende elementer, evt absorpsjon på veggene og i taket. Ventilasjons-anlegget må utbedres dersom rommet skal brukes til musikkformål. Rommet har for lav takhøyde til å kunne fungere til musikkformål med store grupper (kor/korps). Den lave takhøyden er også begrensende til andre musikkformål, rommet egner seg heller ikke til øving med f.eks. vokalgrupper over 6-8 personer. Den korte etterklangstiden bidrar til å gjøre rommet uegnet til musikalske formål. Trolig er rommets akustiske potensiale best for selskaper og andre sammenhenger der det er ønskelig med kort etterklang og der takhøyden ikke er viktig. Eventuelt kan det vurderes benyttet til intimkonserter med forsterket musikk (på lav styrke, f.eks. vise/jazz) men selv til dette formål er takhøyden begrensende. Til slike formål må støyen fra ventilasjonsanlegget reduseres betraktelig. Rommet er for lite for middels store og store grupper. Rommet er forholdsvis egnet til mindre vokalgrupper (opp til sangere) og små blåsegrupper (opp til 6-8 blåsere), selv om takhøyden er begrensende (kun 2,5-2,8 m). 29

30 Venskaben. Klangen i rommet oppfattes som forholdsvis livlig - Er av de (mars 2014) og forholdsvis lav taletydelighet. Lite bass gir en ganske spiss klang i rommet. Lokalet har potensiale og kan fungere bra til korøvelser - selv om volumet tilsier at ensemblets størrelse ikke bør være for stort - kan fungere bra opp til ca sangere. Rommets volum gjør det uegnet til lydsterk og forsterket musikk. For lydsvak musikk (kor ol) kan det brukes til ensembler opp til sangere, i første rekke til øvelse. Etterklangstidens er for kort til konsertformål med lydsvak musikk. Rommet er uegnet til forsterket musikk. Rommet kan også brukes for øvelse for blåsere, inntil ca utøvere. For både lydsvake og lydsterke grupper gjelder at bassfaktorene er for lave, dette gir rommet en spiss og uhensiktsmessig klang, spesielt dersom lyden har et betydelig innslag av bass- og lave mellomtonefrekvenser. Asker kulturskole, snekkersalen. (mars 2014) Rommet har et volum og form som gjør at det er forholdsvis godt egnet som øverom for akustiske grupper opp til ca 15 blåsere og 20 sangere/strykere - selv om takhøyden er vel lav for middels store ensembler. God diffusjon over ca 320 Hz, under dette stor spredning mellom målepunktene. Etterklangstidens for forsterket musikk er for lang, men rommet passer godt til halvakustisk musikk, dvs der akustiske instrumenter er dimensjonerende for lydstyrken. lokalene som står for tur til oppgradering. Her ønskes scenen ombygd, slik at den blir bedre tilrettelagt for teater og konserter Oppsummering Det er et arbeide og en plan i gang med oppgradering av eksisterende lokaler som skal brukes til kultur- og spesielt musikkvirksomhet. Ved nybygg skal «NS 8178, standard for musikklokaler til øving og framføring» benyttes Forslag - Akustikk Norsk Standard 8178, akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse, skal legges til grunn ved rehabilitering og nybygg av kommunale formålsbygg hvor det skal utøves musikk. Arbeidet som er i gang med hensyn til oppgradering av eksisterende lokaler i forhold til akustikk videreføres. Alle lokaler som brukes til kulturaktiviteter skal måles med hensyn til akustikk i løpet av

31 3.14 Tilskuddsordninger, KOSTRA-tall, booking og leiepriser Status Tilskuddsordningen til kulturlivet er i dag på ca. 6 millioner kroner. Barne- og ungdomsorganisasjonene får driftsstøtte pr. hode, mens voksne får tilskudd til enkeltarrangementer etter søknad, gjennom hele året. Oversikt over tilskuddsordninger og andre tilskudd i 2015: Idrett: Hodetilskudd barn og unge (drift) ca. kr. 200 pr. medlem Aktivitetstilskudd fordeles via Al R (drift) Tilskudd til sekretær AIR Tilskudd drift av egne idrettsanlegg Tilskudd til tidligfaseprosjektering MITT VALG (tre-årig prosjekt) Ekstra midler til vanskeligstilte Gatefotball 2014 ldrettsglede (adm og idrettskontakter ) Totalt til idrett En gang i året En gang i året En gang i året En gang i året En gang i året En gang i året En gang i året En gang i året Kultur/speidere/humanitære org.tandre: Hodetilskudd barn og unge (drift) ca. kr. 200 pr. medlem Aktivitetstilskudd barn og unge (drift) Tilskudd arr. og prosjekt barn og unge og nærmiljøtiltak Prosjekt og arrangementstilskudd kultur (mest voksne) lntegreringsmidler, Prøv selv, jubileumsgaver Kulturfestival Kulturstipend/idrettsstipend og kulturpris Diverse annonsering og lokalleie Totalt til kultur/speider/humanitære org.land re En gang i året En gang i året Hele året Hele året Hele året Mai/juni Mars-mai Hele året Støtte til husleie og drift: Galleri Trafo Heggedal Hovedgå~ Det Gule Huset Asker kunstforening Asker velforbund Totalt til husleie og drift En gang i året En gang i året En gang i året En gang i året En gang i året Frivillighetssentraler/foreninger: Asker Frivillig sentral Heggedal nærmiljøsentral NaKuHel Asker Totalt frivillighetssentraler En gang i året En gang i året En gang i året TV-AKSJONEN: Ny organisasjon hvert år. Kr. 2 pr. innbygger ca TOTALT TILSKUDD

32 Kostra tall Prioritering Netto driftsutgifter kultur- og idrettssektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter for kultur- og idrettssektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til museer per innbygger, konsern KOSTRA Asker Asker ,9 4, Bærum Skedsmo ,0 4, Oppegård , KG , Asker kommune benytter 4,7 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter til kultur- og idrettssektoren. Profilen viser at Asker kommune prioriterer idrett og kulturaktiviteter høyere enn Bærum, sammenlignbare kommuner og kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg og aktiviteter må sees under ett, da utgiftsføringen avhenger av kommunenes organisering og drift av idrettsbygg. Asker har lavere kostnader til aktivitetstilbud for barn og unge enn sammenlignbare kommuner. Dette skyldes blant annet at korpsene undervises i regi av kulturskolen i Asker, i tillegg til at det gis et tilbud til denne målgruppen gjennom Asker kulturhus. Det er ikke alltid så lett å sammenligne Kostra-tall, fordi kommunene rapportere noe ulikt. Noen ganger eier man bygg og noen ganger leier man bygg. Det slår ulikt ut i Kostra. Vanskelig å forklare hvorfor Asker ligger såpass høyt på «Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern». 32

33 Booking Booking av skolelokaler er flyttet over til eiendomsavdelingen fra 2015, noe som vil gjøre bookingtjenesten mer lik for hele kommunen etter hvert. Ordningen er fortsatt i en oppstart/innkjøringsfase. Booking av Venskaben gjennomføres av kulturhuset. Kulturskolens bruk av Venskaben er utfordrende da det er flere lag, foreninger og grupper som har fast tilhold, både løpende øvelser/møter og periodiske utstillinger/messer. Dette fører til at kulturskolen i perioder må flytte sin undervisning samt at kapasiteten på bruken av Venskaben ikke er godt nok utnyttet. Dette kan bedres gjennom en gjennomgang av øvetider for alle aktører, for å optimalisere tilgjengeligheten. Aktivitet som inkluderer barn bør prioriteres før kl og voksenaktivitet etter Utleiepriser i kulturhuset Utleieprisene i kulturhuset vurderes fortløpende og vedtas i forbindelse med HP hvert år. Kulturorganisasjonene betaler under det halve av det næringslivet betaler. De frivillige organisasjonene oppfatter fortsatt at leieprisene er veldig høye. Her er det viktig med god informasjon og dialog Oppsummering Det er ulike tilskuddsordninger til kulturlivet i dag, men det gis ikke driftstilskudd til voksne eller private musikk- og kulturskoler som er registrert som næringsvirksomheter. Leieprisene i kulturhuset vurderes hvert år Forslag En vurdering av tilskuddsordningen bør gjennomføres i En gjennomgang av leiepriser gjennomføres hvert år i behandlingen av HP. Det bør gjøres en gjennomgang av tildeling av øvingstider for alle aktører Venskaben, for å optimalisere tilgjengeligheten. Aktivitet som inkluderer barn bør prioriteres før kl og voksenaktivitet etter kl Så lenge kulturskolen ikke har egne lokaler til teater, prioriteres Venskaben som undervisningslokale for kulturskolens teater-grupper, i større grad enn i dag. 33

34 3.15 Møteplasser Status Gode møteplasser er en viktig forutsetning for utvikling av kulturlivet, samarbeid ogsosial tilhørighet i tettstedene. Møteplasser blir til der det er plasser/lokaler å møtes på, både innendørs og utendørs. Ved etablering av innbyggertorg som inkluderer lokaler til kulturaktiviteter for alle generasjoner legger man til rette for utvikling av gode møteplasser Oppsummering I kulturplanen er det et tiltak som heter: Etablere et kulturens brukertorg i kulturhuset som skal gi samlet informasjon, oversikt over kulturaktiviteter, booking av lokaler i hele kommunen, tilskuddsordninger, opplæringstilbud med mer. Dette vil nå bli i varetatt ved innbyggertorgene og i kulturhuset. I kulturhuset kan foajeen ved Multisalen benyttes som en møteplass for kulturlivet Forslag Det søkes etablert jevnlige møter ved innbyggertorgene, og i kulturhuset, som inviterer til samarbeid, informasjon og utveksling av ideer. 34

35 3.16 Andre bygg som kan fungere som arenaer for kulturlivet Status Det er en rekke hus/lokaler som brukes til kulturaktiviteter som ikke kommunen eier, men som det er mulig å leie både av kommunen og andre. Kirkene benyttes i stor grad av kulturlivet til arrangement, spesielt opp i mot sesongavslutninger og juletider. Flere lokale organisasjoner bruker også noen kirker som sitt faste øvingslokale. Det finnes også noen lokale grendehus i Asker som til dels benyttes som øvingslokaler Oppsummering Det finnes andre lokaler som allerede er i bruk av kulturlivet som kirkene og grendehus. Det bør vurderes om andre lokaler som kunnskapssentret, sykehjemmene og andre kommunale kontorlokaler kan brukes som kulturlokaler på kveldstid Forslag Mulighetene for å kunne bruke sykehjem, kunnskapssentre osv. til øvelokaler for kultur bør vurderes, men lokalene må i så fall tilpasses den aktuelle kulturaktiviteten. 35

36 3.17 Kulturarenaer i nabokummene med en regional funksjon Det finnes flere kulturarenaer i nærområdene Drammen, Hurum, Røyken, Bærum og Oslo som askerbøringene benytter seg av. Avstandene er ikke langt geografisk og stort sett lett tilgjengelige. Bærum Bærum har et flott kulturhus som har satset spesielt på lokale, nasjonale og internasjonal produksjoner innen dans. Henie Onstad Kunstsenter er et kunstsenter med store nasjonale og internasjonale utstillinger. Drammen I Drammen er det fler kulturinstitusjoner som er tilgjengelig og benyttes jevnlig av Askerbøringene, bl.a. Drammen Teater, Union scene, og andre. Hurum Hurum har et rikt utvalg kulturminner som i tid spenner fra steinalderen frem til i dag. Det er et bibliotek på Tofte og en frivilligsentral på Filtvet. Røyken Sekkefabrikken kulturhus har tett program med konserter og aktiviteter og er et populært og mye brukt kulturhus i Røyken. I tillegg finnes aktivitetshusene "Klokkergården" og "Gamleskolen". I Nye Asker må vi se på kulturarenaene i hele kommunen i en helhet og vurdere kulturarenaplanen med et større perspektiv når den skal rulleres. 36

37 4 Forslag og prioriteringer 4.1 Forslag Følgende punkter sees på som behov i en kulturarenaplan i en periode på 10 år. Noe kan gjennomføres raskere enn andre og uten for store kostnader. Men, flere av forslagene krever store økonomiske ressurser, det må derfor lages en prioriteringsplan som må arbeides inn i handlingsprogrammet over flere år. Alle forslag samlet: Forslag - Musikk Ved bygging av nye skoler skal det legges vekt på gode løsninger for sambruk av skolene, herunder tilpassede/egnede lokaler til kulturformål og kulturskoleundervisning. Utrede utbedring og utvidelse av lokalene på Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet. (se eget kapittel) Fortsette utbedringer av akustikk i øvings- og fremføringslokaler. Det bygges et kulturaktivitetssenter ved nye Risenga skole som skal kunne brukes uavhengig av skolen. Det bør inneholde tilpassede øvingsrom til musikk, dans og teater, lav-terskel fremføringsarena som skal kunne brukes uten lyd/lysteknikere, kontor/møteplass for kulturorganisasjonene og kulturskolen, en kafe/møteplass, mulig utleie til profesjonelle aktører på dagtid i tidsbegrensede perioder, kursvirksomhet innen dans, teater og musikk og lokaler til lag/foreninger for undervisning/kurs i kunst og kunsthåndverk. Lag og organisasjoner som ikke er direkte knyttet til ett bestemt geografisk område bør tilbys øvelokaler i kulturaktivitetssenteret på Risenga. (eks: Asker Musikkorps, Asker symfoniorkester, Asker folkedanslag, Trekkspil/ringen, Asker, Føyka og Vollen storband o. I. Pusse opp hovedsalen på Venskaben med tilpasning til teater- gammeldans- og kammermusikkaktiviteter. Endre scenen og kjøpe inn flygel. Ved etablering av innbyggertorg etableres lokaler for kulturaktiviteter for det lokale kulturlivet. Både til øving, lager og fremføringslokaler. Ungdomsklubbenes organisering er under utredning og det bør vurderes om det skal etableres lokaler for ungdomsklubbene i tilknytning til innbyggertorgene. Askerhallen tilrettelegges som fremføringsarena for større forestillinger, show og konserter når ny matchhall for is-idrettene bygges ut. Forslag - Teater/Ny-sirkus/Dans Scenen på Venskaben bygges om og salen pusses opp med bla. nytt gulv og lyd/lys/teknikk. Dette må gjøres i nært samarbeid med brukergruppene, slik at endringene blir gode for alle. Utgraving av kjelleren under hovedsalen utredes med tanke på kostyme- og kulisse-lager. Venskaben prioriteres som øve- og fremføringslokale for musikk, dans og teater i ukedagene. Utrede ytterligere lagringskapasitet for faste brukere for eksempel i kjellerrommet under scenen. Inntil kulturskolen får egne lokaler for teater, prioriteres Venskaben som undervisningslokale for kulturskolens teater-grupper, i større grad enn i dag. Teater og dans må også tas med i vurderingsgrunnlaget når nye skoler skal bygges. Både fordi teater- og dansegrupper kan komme til i fremtiden, og fordi skolene har eget behov for egnet plass til skolefremføringer i undervisningsøyemed. Ny-sirkus fasiliteter (oppheng i tak og lagerplass for store baller og tjukkaser), etableres i en flerbrukshall nær Asker sentrum eller ved en av de andre tettstedene 37

38 Forslag - Visuell kunst Dikemark. Kommunen tilegner seg 2-3 av de fredede bygningene i sentrum og noen av verkstedene med formål om å utvikle området til kulturnæringsklynge med produksjonslokaler for profesjonelle kunstnere og Artist in Residence. Dikemark sykehusmuseum skal inngå i dette området. Lokalene i biblioteket som benyttes av Asker kunstforening frigjøres til fordel for bibliotekets egne aktiviteter. Det forutsetter at det finnes erstatningslokaler i samarbeid med Asker kunstforening og Asker bildende kunstnere. Asker bildende kunstnere søkes knyttet tettere til Det Gule Huset og Asker Kunstforening. Kulturskolen må få egne og egnede lokaler til undervisningen i kunstfagene. Visningslokaler bør planlegges i sammenheng med lokaler til musikk, dans og teater i f.eks. kulturaktivitetssentret på Risenga og innbyggertorgene. Bondilia bør vurderes som mulig lokale for «Artist in Recidense». Forslag - Foto/Film/Animasjon Det søkes å etablere produksjonslokaler til foto/film/animasjon sentralt i Asker. Det søkes å finne lokaler for å arbeide med bibliotekets og museets fotosamlinger. Kulturskolen vil vurdere lokaler til undervisning innen foto/film/animasjon i utredningsarbeidet for mulighetene på Østre Asker gård. Forslag - Litteratur Frigjøre lokalet som Asker kunstforening bruker i biblioteket slik at biblioteket kan ta i bruk dette rommet til bibliotek-aktivitet. Det forutsetter at det finnes erstatningslokaler i samarbeid med Asker kunstforening og Asker bildende kunstnere. Det vurderes utvidelse av biblioteket i kulturhuset. Forslag - Skolene som kulturarena Ved rehabilitering og bygging av nye skoler skal det legges vekt på løsninger for sambruk av skolene, herunder lokaler til kulturformål, kulturskoleundervisning og for skolens behov for kunstfagrom. Kompetanse på kulturarenaer trekkes inn i planlegging og prosjektering, og skal være en del av premissgrunnlaget for prosjektene. Det utarbeides en behovsanalyse for lokaler til kulturaktiviteter ved bygging av nye skoler, både for bruk av kulturskolen og kulturlivet for øvrig. Gode rutiner for involvering av de lokale organisasjonene, Asker kulturråd, Asker kulturskole, teknisk personell ved Asker kulturhus og kompetanse på kulturarenaplanlegging trekkes inn allerede i startfasen slik at bestillingen blir riktig når anbud sendes ut. Ny standard for akustikk, NS 8178, skal implementeres ved nybygg. Det bygges et kulturaktivitetssenter ved nye Risenga skole som skal kunne brukes uavhengig av skolen. Det bør inneholde øvingsrom til musikk, dans og teater, lav-terskel fremføringsarena som skal kunne brukes uten lyd/lysteknikere, kontor/møteplass for kulturorganisasjonene, en kafe/møteplass, mulig utleie til profesjonelle aktører på dagtid i tidsbegrensede perioder, kursvirksomhet innen dans, teater og musikk og lokaler til lag/foreninger for undervisning/kurs i kunst og kunsthåndverk. Utrede hvilke ungdomsskoler og innbyggertorg/nærmiljøsentre i Nye Asker som kan utvides med kulturaktivitetssenter. 38

39 Forslag - Kulturskolen Det skal i 2017 utredes utbedring og utvidelse av lokalene ved Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet; ta i bruk hele gården inkl. låven og etablering av nybygg. Lokalene må gi rom for en videre utvikling og utvidelse av kulturskolen. Etablere en samarbeidsavtale mellom kulturskolen og oppvekst som ligger til grunn for kulturskolens bruk av skolens lokaler. Etablere kulturstasjoner ved utvalgte skoler med spesielt tilrettelagte lokaler for kulturskolens undervisning. Inntil kulturskolen får egne lokaler til teaterundervisningen, prioriteres Venskaben som undervisningslokale for kulturskolens teater-grupper, i større grad enn i dag. Kulturskolen, kulturhuset og kulturrådet innhentes i planlegging, prosjektering og utvikling av skolebygg, herunder nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. På samme måte som det skal utarbeides maler for nye skolebygg, bør det utarbeides en mal for kulturarenaer ved skolene som kan sambrukes av skolene, kulturskolen og det frivillige kulturlivet, samt for kulturskolens kulturstasjoner. Forslag - Museene Dikemark museum vurderes som et profesjonelt museum. Et museum som presenterer den særegne industrihistorien fra blant annet Heggedal vurderes. Forslag - Utendørsarenaer Behovet for utendørsarenaer andre steder i tettstedene må vurderes ved utbygging av tettstedene; Holmen, Vollen, Borgen, Dikemark og eventuelt flere. Skating-bane planlegges i forbindelse med utbygging av Føyka-området. Forslag - Innbyggertorg og kulturarenaer I forbindelse med etablering av innbyggertorgene må det i hvert enkelt tilfelle utarbeides en behovsanalyse som vurderer mulighetene for etablering av lokaler til for eksempel: o øving o fremføring/visning o lagerlokaler til det lokale kulturlivet o livssynsnøytralt seremonirom o fritidsklubb o frivillighetssentral o annet Ved utbygging av sentrum (Føyka/Elvely), må det utredes muligheter for en ny, større fremføringsal for musikk, dans, drama og visningslokaler for visuell kunst. Forslag - Akustikk Norsk Standard 8178, akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse, skal legges til grunn ved rehabilitering og nybygg av kommunale formålsbygg hvor det skal utøves musikk. Arbeidet som er i gang med hensyn til oppgradering av eksisterende lokaler i forhold til akustikk videreføres. Alle lokaler som brukes til kulturaktiviteter skal måles med hensyn til akustikk i løpet av

40 Forslag - Booking, tilskuddsordning og utleiepriser En vurdering av tilskuddsordningen bør gjennomføres i En gjennomgang av prissystemet og nivået i kulturhuset skal gjennomføres hvert år. Det bør gjøres en gjennomgang av øvingstider for alle aktører Venskaben, for å optimalisere tilgjengeligheten. Aktivitet som inkluderer barn bør prioriteres før kl og voksenaktivitet etter kl Så lenge kulturskolen ikke har egne lokaler til teater, prioriteres Venskaben som undervisningslokale for kulturskolens teatergrupper, i større grad enn i dag. Forslag - Møteplasser Det søkes etablert jevnlige møter ved innbyggertorgene og kulturhuset som inviterer til samarbeid og utveksling av ideer. Forslag - Andre bygg Mulighetene for å kunne bruke sykehjem, seniorsentre, kunnskapssentre osv til øvelokaler for kultur bør vurderes, men lokalene må i så fall tilpasses den aktuelle kulturaktiviteten. 40

41 4.2 Forslag til prinsipper og prioriteringer: Arbeidsgruppen som har jobbet med kulturarenaplanen har bestått av: Liv Knatten, saksordfører, Kjell Hustad og Erik de Mora fra Asker kulturråd, Kim Stian Gjerdingen Bakke, rektor kulturskolen, Live Gulsrud, leder bibliotek/kulturhus, Marit Eikemo, Eiendom og Rigmor Stenvik, kulturrådgiver. Styret i Asker kulturråd er oppnevnt som referansegruppe for arbeidet med prioritering av tiltakene. Forslaget er behandlet i Asker kulturråd, og hele arbeidsgruppen er enige i forslaget som legges frem til politisk behandling. 1. Kulturarenaplanen tas til orientering. 2. Følgende prinsipper vedtas: a) Norsk Standard 8178, akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkøvelse, skal legges til grunn ved rehabilitering og nybygg av kommunale formålsbygg hvor det skal utøves musikk. b) Ved rehabilitering og bygging av nye skoler skal det legges vekt på løsninger for sambruk av skolene, herunder tilpassede/egnede lokaler til kulturformål, kulturskoleundervisning og på skolens behov for kunstfagrom. Kompetanse på kulturarenaer skal trekkes inn i planlegging og prosjektering og være en del av premissgrunnlaget for prosjektene. c) Det skal søkes etter relevante tilskuddsmidler til kulturlokaler i kommunale formålsbygg. 3. Følgende prioriteringer vedtas: 1. Venskaben. a. Scenen i hovedsalen bygges om og salen pusses opp med bl.a. nytt gulv, lyd/lys/teknikk. b. Hovedsalen prioriteres som øvelokaler for musikk, dans og teater i ukedagene. c. Utredning av hvordan få til ytterligere lagringskapasitet for faste brukere. d. Inntil kulturskolen får egne lokaler for teater, prioriteres Venskaben som undervisningslokale for kulturskolens teater-grupper, i større grad enn i dag. 2. Lokalene i biblioteket som benyttes av Asker kunstforening frigjøres til fordel for bibliotekets egne aktiviteter. Det forutsetter at det finnes erstatningslokaler i samarbeid med Asker kunstforening og Asker bildende kunstnere. 3. Det bygges et kulturaktivitetssenter ved nye Risenga skole som skal brukes uavhengig av skolen. Rom- og funksjonsplan: a. Tilpassede øvingsrom til musikk, dans og drama. b. Undervisningsrom til kulturskolen. c. Lav-terskel fremføringsarena skal kunne brukes uten lyd/lysteknikere. d. Kontor/møteplass for kulturorganisasjonene og kulturskolen. e. En kafe/møteplass. f. Mulig utleie til profesjonelle aktører på dagtid i tidsbegrensede perioder. g. Kursvirksomhet innen dans, teater og musikk på dagtid. h. Lokaler til lag/foreninger for undervisning/kurs i kunst og kunsthåndverk. 41

42 4. Nysirkus fasiliteter etableres i en flerbrukshall nær Asker sentrum eller ved en av de andre tettstedene. 5. Dikemark. Kommunen tilegner seg 2-3 av de fredede bygningene i sentrum og noen av verkstedene med formål om å utvikle området til kulturnæringsklynge med produksjonslokaler for profesjonelle kunstnere og Artist in Residence. Dikemark sykehusmuseum skal inngå i dette området. 6. Innbyggertorgene. Det må planlegges spesielt for lokaler til øving, fremføring lagerrom og arbeidsrom for visuell kunst til det lokale kulturlivet. 7. Det skal i 2017 utredes utbedring og utvidelse av lokalene ved Østre Asker gård for kulturskolens virksomhet; ta i bruk hele gården inkl. låven og etablering av nybygg. Lokalene må gi rom for en videre utvikling og utvidelse av kulturskolen. 8. Utrede hvilke ungdomsskoler og innbyggertorg/nærmiljøsentre i Nye Asker som kan utvides med kulturaktivitetssentre. 9. Det utredes for en ny, større fremføringsal for musikk, dans, teater og visningsarealer for visuell kunst. Dagens hovedsal i kulturhuset har for liten publikumskapasitet i forhold til behovet. Dette forsterkes når Asker fusjonerer med Røyken oq Hurum. 4. Kulturarenaplanen rulleres hvert 4. år. Neste gang i 2020 sammen med Kulturplanen. 42

43 5 Vedlegg 5.1 Organisasjoner, virksomheter og arenaer Kommunale De kommunale virksomhetene skal henvende seg til hele befolkningen. De skal levere tjenester til sine brukergrupper, de skal ta nye initiativ og drive opplæring. I tillegg danner de viktige treffpunkter og steder som gjerne inviterer inn til uforpliktende møter på tvers av alder, miljøer, institusjoner og sektorer. Asker kulturhus: Ligger i Asker sentrum og rommer flere konsertsaler, øvelokaler og møterom i ulik størrelse, foajelokaler med en liten scene og stor møteplass-kapasitet. Satser spesielt på barn og unge med for eksempel «Barnas kultursøndag» (profesjonelle forestillinger og kulturaktivitetstilbud for barn). En permanent utescene ble bygget i Kino med 5 saler i rivat drift holder o så til i kulturhuset. Asker bibliotek: Et av Norges beste bibliotek, har søndagsåpent, skårer alltid høyt på diverse undersøkelser, holder til i kulturhuset og har meget høye besøks og utlånstall. Har artotek med utlån av 350 originale kunstverk. Biblioteket er også et sted som blir besøkt av mange ikke etnisk norske. Radar scene: Radar kulturverksted og kafe for ungdom med blackbox-scene, flere bandøvingsrom og lydstudio. Kulturskolen: Asker ble i 2003 kåret til Årets kulturskolekommune, og har i dag ca elever. Største andelen elever har et musikktilbud, men teatertilbudet er betydelig, og det er også tilbud innen visuell kunst og tilbud innen ensembler. Mange skolekorpsmusikanter, ca. 310, får spilleopplæringen sin gjennom kulturskolen og kulturskolen har et bredt samarbeid med korps og orkester. Har ansvar for Den kulturelle skolesekken o Den kulturelle s aserstokken. Venskaben: Ble bygget i 1904 og rommet Det norske spellaget som var forløperen til Det Norske Teateret gjennom Hulda Garborg sin teatervirksomhet. Velegnet til kammermusikksal og gammeldans, og leies også mye ut til selskapeligheter. 43

44 Frivillighetens hus Hasselbakken: Asker frivillig sentral holder til på Hasselbakken. Her er også møtelokaler for frivilligheten og det er mange faste kulturbrukere på huset. Asker husflidslag holder til i annekset. Musikkbinger 3 musikkbinger er kjøpt inn med støtte fra Musikkutstyrsordningen. De er fullt utstyrt med bandutstyr og brukes både av kulturskolen, grunnskolene og frivillige band og grupper. Bingene er plassert ved Kulturskolen, Hvalstad og Arnestad skoler. Kirkene Kirkene spiller en viktig rolle i kulturformidling og kulturaktiviteter i lokalsamfunnet. Kateketer og organister er ofte dirigenter og ledere for barne-, ungdoms- og voksenkor. Graden av samspill med det allmenne kulturlivet, eller involvering i fht. andre lokale aktører, er selvsagt varierende. I noen grad avhenger dette også av hvem kantoren/kirkemusikeren har å samarbeide med. Kirkene i Asker: Asker kirke, Holmen kirke, Vardåsen kirke, Østenstad kirke og Heggedal kirke. Brukes mye til kulturaktiviteter. Kirkene får støtte av kommunen til sin kulturelle virksomhet og konserter. Gallerier o verksteder for visuell kunst Trafo kunsthall: Brukes for visning av norsk og internasjonal billedkunst, lokalisert i Asker sentrum. Støttes økonomisk av kommunen. Det Gule Huset: Galleri og salg av kunsthåndverk. Ligger sentralt på Holmen og vil fortsatt bli liggende sentralt plassert når Holmen bygges ut som et tettsted. Drives av yrkesaktive kunsthåndverkere og billedkunstnere. Støttes økonomisk av kommunen. Asker Kunstforening: Er et frivillig drevet galleri lokalisert i Asker kulturhus. Støttes økonomisk av kommunen Kunstfabrikken i Heggedal: med rundt 50 kunstnere. 44

45 Kunstneratelierene på Dikemark Lokalene på Dikemark eies av Oslo kommune og leies ut til ca 30 kunstnere. Det foreligger planer for utbygging av hele Dikemark-området, så det blir spennende å se hvilken plass kunstnerne på Dikemark vil få der i fremtiden. Flere private gallerier i Asker. Et av mange private gallerier er Hebbe Lilles Galleri i Vollen som eies og drives av Asker-kunstneren Øivind-:- S. Jorfald. Han er mest kjent for sine humoristiske litografier med alle tenkelige og utenkelige motiver Nærmil'øsentraler - i tille til Frivilli hetens hus å Hasselbakken Nærmiljøsentralen i Heggedal: Er en av tre frivillighetssentraler, som ikke er kommunale, men som mottar kommunal støtte.den er navet i Heggedals frivillighet- og kulturarbeid. Vil bli sentral når Heggedal Innbyggertorg nå bygges. Innbyggertorget blir en spennende møteplass for kulturen, frivilligheten og biblioteket i h ertet av He edal sentrum. NaKuHel: NaKuHel er forkortelsen for begrepene Natur, Kultur og Helse. Stiftelsen NaKuHel ble etablert i 1994 etter initiativ fra prof. dr.med. Gunnar Tellnes ved Universitetet i Oslo. Formålet er å bidra til helhetstenkning og kreativitet omkring natur, kultur og helse, for derigjennom å bidra til å bedre helse, miljø og livskvalitet. Det er naturlig å samarbeide med offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre for å nå dette felles mål. Støttes av kommunen. Borgen Nærmiljøsentral Borgen nærmiljøsentral startet opp i januar 2016 som et resultat av dialogen i Borgenprosjektet og skal ta initiativ til og skape aktivitet i nærmiljøet. Det finnes mye engasjement på Borgen og nærmiljøsentralen vil kunne være et bindeledd mellom forsk"elli e aktører. 45

46 Serverin ssteder som ben ttes som konsertarenaer Baracoa ligger ved siden av kulturhuset i Asker sentrum. Her holder Asker Bluesklubb til, Der er det konserter i bluesklubben hver måned og også andre aktører har arrangementer her. Lancelot Iigger i Asker sentrum ved jernbanestasjonen. Her holder Asker Jazzklubb til Det konserter flere kvelder i uka, hvor også yngre krefter får slippe til. Glorioso ligger i Asker sentrum i kulturhuset. Har små operakonserter. Or anisas onene Asker kulturråd: Asker kulturråd har samarbeidsavtale med kommunen og er en paraplyorganisasjon som representerer store deler av kulturlivet. Har bla. drevet Kulturuken i flere år med økonomisk støtte fra kommunen. Asker Musikkråd: Representer medlemmer i kor og korps og er også med i jevnlige møter og samarbeid med kommunen. d &) /\51(~R ( l(ultu R R_Å ~ Asker musikkråd Asker Bildende Kunstnere: Asker har en meget stor andel profesjonelle billedkunstnere. Asker Bildende kunstnere har 80 medlemmer og er en av de største interesseorganisasjonene for profesjonelle kunstnere i Akershus. a.bk Museer i Asker Asker museum: Valstads samlinger, Labråten, Sem Sag og Høvleri, Albert Seheims verksted, Vollen kystkultursenter, Jansløkka skolemuseum, Strandsitterhuset på Konglungen og Fu sd al låven. Asker museum utgjør en av 19 avdelinger i Akershusmuseet o mottar bet deli støtte fra kommunen. Oslofjordmuseet: no Oslofjordmuseet ble åpnet i 2014 og utgjør en av 19 avdelinger i Akershusmuseet. Selvik villaen inngår som en del av museet. Asker kommune eier bygningene men driften er en avdeling av Akershusmuseet. Oslofjordmuseet har samarbeidsavtale med Asker Kulturskole som jevnlig holder konserter på museet. Museet mottar bet deli støtte fra kommunen. 46

47 Dikemark sykehusmuseum: Dikemark sykehusmuseum eies og drives av Oslo universitetssykehus, som også eier bygningen Bjørkeli hvor museet holder til. Ble åpnet i 1984 som det første : ti. I j' -ri ' " ;-..1- ~" :;i.,,..,-j c~~.,."' 1 I..[ -." -~-.... psykiatriske sykehus i Norge. Drives på dugnadsbasis og det '.:._. : c!{,"f'(. er planlagt at Dikemark skal bli en del av Asker museum. I.;.. rlfc ', """ti>.... (U, 1 g:1 j '"....,,,,_ Private musikk- o kulturskoler: Lyd og Fryd : Har 137 elever og holder til i Vennely grendehus og på Heggedal fabrikker Asker private musikkskole: Holder til i private lokaler på Undelstad. Musikkundervisningen: Har elever på flere instrumenter, mest band -instrumenter. Holder til flere steder i Norge, og i egne lokaler på Alfheim i Asker. KGB : Har kurs innen alle dansesjangre. Ca. 550 elever i Asker. Holder til på Holmen i leide lokaler i tillegg til i Bærum og Oslo. ~ #1.tiii. ir f'ir~'>'lfil~ M1U11il11i.li.lilli.@~ It Asker dans og ballettskole: http: //askerdansog ballett. no/ Har ca. 400 elever o holder til i leide lokaler å Erteløkka Dansesonen: Øver i Vollen Idrettshall og Hovedgården ungdomsskole. danse sonen tiril andøl dansestudio ToneArt Sangskole: Holder til i leide lokaler på Alfheim. Asker kunstfagskole: Holder til på Hagaløkka. 2-årig skole i visuell kommunikasjon ASKER 47

48 5.1 Lag og foreninger og øvingslokaler Kommunen har ingen eksakt oversikt over hvor mange som driver med kulturaktiviteter i Asker. Her følger en liste over de svart på hvor de holder til og hvor mange medlemmer de har våren LAG OG FORENINGER I ASKER: Navn Antall medlemmer Øver i hvilke(t) øvingslokale? Ann Asker Husflidslag Asker Mållag , derav 91 barn og unge Mange ulike skoler, museet osv. Asker Quiltelag Ca.90 Asker Seniorsenter Asker somali community club 86 Leier lokaler etter behov Den Eritreiske Forening i Asker 65 Asker kulturhus Halmenspeiderne 140 Holmen kirke Kirkeakademiet i Asker Ikke faste medlemmer Holder møter på Askertun Norsk Folkehjelp Asker og Bærum 150 Dikemark Mottak, oppholdsrom DaiiS ogt.eater Arnestad Drillkorps 29 Blakstad sykehus og Drengsrud Asker folkedanslag 40 Asker vgs. gymsal Asker Spell og Danselag 31 Jansløkka skole, 1915-bygget, 3 rom Danseringen Livskjela Gla'dansen Raizes do Brasil capoeira club Åpne dansearrangement Asker kulturhus, Festsalen Venskaben Asker kulturhus, Festsalen Teatergruppen Askeraden 19 Venskaben, hovedsalen Venner av gammeldansen Venskaben MUSUck Arnestad Skolekorps 32 Arnestad skole, sentralhall Asker Bel Canto 20 Venskaben Asker kammerkor 25 Møterom 3, 4. et. I kulturhuset Asker kirkekor 25 Asker kirke Asker Mannskor 24 Hasselbakken Salen Asker Musikkorps 56 Teatersal/Multisal/Radar Asker og Bærum ungdomskorps 45 Sandvika vgs. Asker Seniorkor 31 Asker Seniorsenter Asker skolekorps 100 Solvang skole Asker Storband 18 Øver på Rud i Bærum i et firmalokale Asker symfoniorkester 30 Borgen skole Askerkoret Mellomstemt 40 Holmen Seniorsenter Back in Business 60 Band, diverse Barn- og ungdosmkor, 4 grupper 60 Asker kirke Barne- og ungdomskor, 3 grupper 75 Østenstad kirke Barnekor, tre grupper 63 Vardåsen kirke 48 Radar, musikkbinger, Askertun, skoler