Kulturarenaplan Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012

Transkript

1 Kulturarenaplan Vedtatt av Stavanger bystyre 29. oktober 2012

2 Stavanger2008 European Capital of Culture

3

4 Registrering av status og behov 1. Status 2011 tilstand og belegg 2. Behov og planer for oppgradering/rehabilitering/nybygg Registrert 119 kulturarenaer ved hjelp av spørreskjema og oppfølgende samtaler: A. Kulturbygg der kommunen er eier eller yter årlige tilskudd. 43 stk. B. Bydelshus og skoler som fungerer som arenaer for kulturlivet. 13 stk. C. Utendørs kulturarenaer. 29 stk. D. Kulturarenaer i nabokommunene med en regional funksjon. 6 stk. E. Bygg i privat eie som fungerer som arenaer for kulturlivet. 28 stk.

5 Oppgradering/rehabilitering og nybygg siste 5 år, kategori A Samlet er det investert i underkant av 1,9 milliarder kr. Nytt konserthus og Sørmarka Arena utgjør drøyt 1,5 milliarder kr. 27 av 43 arenaer er oppgradert/rehabilitert for ca. 328 mill. kr. Flest rehabiliteringsmidler er gått til kirkebygg (184 mill. kr). St. Petri, 118 mill. Frue kirke, 17,5 mill. St. Johannes, 40 mill.

6 Oppgradering/rehabilitering og nybygg framover, kategori A (1) 29 av arenaene har meldt inn «umiddelbare behov» og 24 har «framtidige utviklingsplaner». Til sammen utgjør dette 53 små og store byggeprosjekter. Av disse er = 26, eller bare drøyt halvparten, kalkulerte. Til sammen utgjør dette ca. 1,2 milliarder kr. De største: Nye Tou, ca. 300 mill. Stavanger Forum ny utstillingshall (konsertarena), 170 mill. Stavanger kunstmuseum, 165 mill. Stavanger konserthus Kuppelhallen, 130 mill. Stavanger Domkirke, 100 mill.

7 Oppgradering/rehabilitering og nybygg framover, kategori A (2) NB! Følgende store prosjekter er så langt ikke kalkulerte: Nytt teaterbygg Nytt og utvidet Stavanger museum, inkl. ombygging av dagens teaterbygg for gjenbruk til museumsformål (ikke avklart)

8 Status 2011 Dokumentert stort behov for oppgradering/rehabilitering eller nybygg: mange av byggene er gamle/for dårlig tilrettelagte kravene fra myndigheter, arrangører og publikum er omfattende ambisjonene til driverne er høye eldre bygg brukt til kulturproduksjon fases nå ut i raskt tempo Mange av prosjektene som er realisert de senere år, eller som nå er på tegnebrettet, handler om formidlingslokaler. Likevel: Skoen trykker for tiden enda mer for de mange kunstnerne som er på jakt etter egnede produksjonslokaler. Grep må tas for å gjøre Stavanger til en attraktiv by for kunstnere!

9 Prioritering og rullering Planen inneholder en liste med 9 prioriterte kulturarenaprosjekter for første del av planperioden, , og 21 foreløpig uprioriterte prosjekter for resten av perioden. Planen skal rulleres hvert fjerde år én gang i hver bystyreperiode.

10 Prioriterte prosjekter Kulturbygg: Atelierhus, som del av Nye Tou Øvingsfellesskap for rytmisk musikk, som del av Nye Tou Prøvelokale for dansekunst*, i den tidligere utenriksterminalen, alternativt som del av Nye Tou eller annet sted Ny mellomstor scene for musikk og fri scenekunst*, i den tidligere utenriksterminalen, alternativt annet sted Nytt lokale til Norsk grafisk museum, MUST De tre førstnevnte prosjektene utgjør «produksjonsløftet» * I femårsperioden , jf. bystyrets vedtak Utendørsanlegg: Lassa idrettspark, Vaulen friområde, Kjeringholmen og Valbergparken

11 Nye Tou mulighetsstudie 1. Gjestebolig for kunstnere 2. Øvingslokale for rytmisk musikk 3. Atelierhus med fellesverksteder 4. Kunsthall 5. Mellomstor scene 6. Formidlingslokale for barn 7. Kulturnæringer 8. Inngang/foajé/billettsalg/kafé Tou Scene

12 Tre utfordringer Museumsprosjekter i kø hva er viktigst på kort, mellomlang og lang sikt? Kapasitetsutnyttelse er dagens bygg og anlegg fullt ut belagt? Utradisjonelle løsninger samlokalisering og sambruk Vågen vgs

13 Kulturakser og tyngdepunkter F F: SENTRUM PARADIS. Supplerende kulturakse?

14 stavanger.kommune.no/kulturarenaplan