Høringsutkast. Kulturplan Asker kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsutkast. Kulturplan 2016-2026. Asker kommune"

Transkript

1 1 Høringsutkast Kulturplan Asker kommune 26. mars 2015

2 2 Innhold INNHOLD FORORD BAKGRUNN SAMMENDRAG..side 6 DEL 1 OVERORDNEDE FØRINGER side 9 Kommuneplan for Asker Visjon og mål Befolkningsutvikling Tettstedsutvikling Det flerkulturelle Asker Folkehelse Regionale føringer Regional plan for areal og transport i O og A Kunstpolitisk plan for Akershus fylke, 2008 Nasjonale føringer «Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd», 2007 Kulturutredningen 2014 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. - Rett behandling på rett sted til rett tid DEL 2 ANDRE TEMAPLANER KULTUR I ASKER KOMMUNE.side 14 Strategiplan Asker bibliotek Museumsplan Strategisk plan for visuell kunst Asker kulturskole, strategi Asker kulturhus strategi Frivillighetsmelding 2013 DEL 3 KULTURARBEIDET I ASKER VERDIGRUNNLAG, STATUS OG UTFORDRINGER.side 21 Verdigrunnlaget Tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner Organisasjoner, virksomheter og arenaer Asker kommunes kulturinnsats Tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner Norsk kulturindeks 2014 Kommunale utgifter til kultur Kulturlivets utfordringer, ideer og innspill SWOT-analyse DEL 4 VISJON, MÅL, STRATEGI OG TILTAK side 37 Visjon Mål, strategi og tiltak

3 3 Forord Sentrale føringer sier at det i Akershus skal satses på tettsteder og byer. Dette for å ta imot en sterk vekst i bolig og arbeidsmarkedet. Vi vet at kultur kan spille en viktig rolle for å lykkes i en slik utvikling. «Når kulturlivet blomstrer, følger næringslivet etter. Erfaringen viser at når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes i en felles satsing, skapes det store verdier, menneskelig og økonomisk» (May Balkøy, direktør for plan og utredning i Statsbygg, Aftenposten ) Handlingsplan, kommuneplan og andre planer lages for å brukes av politikere, kommunens administrasjon, kulturlivet, næringslivet, og det sivile samfunn for øvrig. Kommunestyret er forpliktet på planene, men kommunen har ikke virkemidler til alene å møte alle utfordringene. For å nå, eller nærme oss målene, må mange gode krefter virke sammen. Derfor representerer næringslivet og befolkningen parter som må kunne kjenne seg igjen i planene. Alle må se hverandre som likeverdige parter som sammen skal utforme felles mål og strategier for samfunnet Asker. I Asker er det tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen og kulturlivet. En slik ånd må fortsatt råde. Vi ser, særlig i de offensive byene rundt i landet, at også tyngre krefter i næringslivet støtter opp om kulturbegivenheter og tiltak som de ser er til gavn for utviklingen. Og det utvikles nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor.

4 4 Bakgrunn Hva er en kommunal plan for kultur? Formålet med denne planen er å gi kommunens kulturarbeid en retning som er i samsvar med Asker kommunes kommuneplan for Kulturplanen har et langsiktig perspektiv på 10 år og vil bli fulgt opp i kommunens handlingsprogram. Handlingsprogrammet rulleres årlig sammen med kommunens økonomiplan. En prioritert tiltaksliste for kommende 4 år legges fram sammen med rådmannens økonomiplanforslag for de samme årene. Idretten har eget planverk Idretten regnes vanligvis med i det utvidete kulturbegrepet. Når det gjelder planer har feltet for idrett og fysisk aktivitet sitt eget planverk og en egen kommunal plan. Kulturplanen skal være en overordnet plan som tar opp i seg andre planer innenfor kulturområdet i Asker Kommuneplan Handlingsprogram Kulturplan Plan for Asker kulturskole Plan for visuell kunst Plan for Asker kulturhus 2014 Museumsplan Plan for Asker bibliotek I komité for teknikk, kultur og fritid ble Ole Christoffer Rønning utnevnt til saksordfører for arbeidet med Kulturplan i møte Vedtak i saken: 1. I planen beskrives: Status for kulturtilbudet i Asker kommune Nasjonale, regionale og lokale føringer og planer Visjoner og overordnede mål Utfordringer Forslag til tiltak 2. Strategiplan for kulturskolen som ble vedtatt i 2012, samt kunstplanen og museumsplanen, vedtatt i 2013 og plan for kulturhuset og kulturarenaer som er under arbeid i komiteen, innarbeides i kulturplanen.

5 5 Arbeidet med kulturplanen startet våren Mai Juni-sept September Oktober November Desember 2015 Januar Februar Mars April Mai/Juni Juni Brev til kulturlivet om å sende innspill Mottatt 40 skriftlige innspill både fra frivillige og profesjonelle aktører Dialogmøter med kulturlivet Orientering i komité for teknikk, kultur og fritid Innspill fra elevrådene ved ungdomsskolene Orientering i Frivillighetsutvalget Workshop på kulturkonferansen 14. januar Utkast til kulturplanen i tematime i komiteen Sak til komiteen 1. gangs behandling Høringer Sak til komiteen 2. gangs behandling Kommunal plan kultur behandles i Kommunestyret Kulturrådgiver Nils Gunnerud har vært utreder, skribent og en del av prosjektgruppen. Medvirkning og informasjon Det har vært viktig å legge til rette for god informasjon og bred medvirkning i planprosessen fra befolkningen og kulturlivet. Dette er fulgt opp gjennom Skriftlige innspill fra kulturlivet 1. halvår 2014 Dialogmøter med kulturlivet, september 2014 Utsending av SWOT analyse til deltagerne på kulturkonferansen 14. januar, med diskusjoner og tilbakemeldinger i pausen Forslag til ny kulturplan sendes på høring i mars 2015

6 6 Sammendrag I kommuneplanen for legges det til grunn en befolkningsvekst på 1,5 % i snitt per år som vil gi ca innbyggere i Visjonen for Asker kommune er: «Asker mulighetenes kommune» Asker kommune har de siste årene hatt sterk vekst. Fra 1970 og frem til 2015 har Asker nær fordoblet innbyggertallet til personer. Selv med jevnt høy vekst over lang tid har Asker hatt en stabil befolkningssammensetning. Befolkningen er ung med mange barnefamilier. Asker kommune ønsker at veksten skal komme i kommunens tettsteder og knutepunkter. Det er et uttalt mål at utviklingen skal skje med fokus på stedenes særpreg, og betydning som servicesentre, trafikknutepunkt og møteplass for lokalbefolkning og lokalt næringsliv. Kulturdimensjonen Når kulturdimensjonen bringes inn i samfunnsplanleggingen er dette med utgangspunkt i at utviklingen av Askersamfunnet skal bygge videre på det gode samspillet mellom kommunen, kulturlivet og næringslivet som det er lange tradisjoner for. Sammen skal vi bygge opp et samfunn der ingen skal være utelukket fra sosialt samvær eller kulturell utvikling. Derfor er vår visjon for kulturarbeidet Kultur for alle Telemarksforskning lager hvert år en oversikt, Norsk kulturindeks, som viser norske kommuners kulturinnsats. Gjennom kulturindeksen kan man «lese statusen» for kulturlivet i Asker sammenlignet med andre kommuner i landet. I den siste indeksen fra regnskapsåret 2013 er Asker kommune rangert som nr 1 i Akershus, og nr 43 i landet som helhet. Den gode plasseringen på indeksen har Asker hatt over flere år. Det er viktig at dette ikke blir en «sovepute». For å sikre at den gode utviklingen fortsetter, er det viktig å være oppmerksom på at utfordringene for kulturområdet fortsatt er store sett i forhold til befolkningsveksten. Men utgangspunktet er bra når vi skal se på hvordan vi bør satse og prioritere i årene som kommer. Samhandling på tvers Askersamfunnet har mange års erfaring med samhandling på tvers. Innbyggerne i Asker er ressurssterke og aktive samfunnsborgere som gjerne bidrar til felles beste. Dette gjelder også innen kulturarbeidet. Kultur, næringsliv og kommune utgjør en helhet som gjennom felles innsats kan vise til en rekke prosjekter der vi har oppnådd mer enn om alle hadde arbeidet hver for seg. Det er vesentlig for kulturarbeidet å se sammenhengen mellom det frivillige, lokale amatørarbeidet, de som har talent til å bli noe mer, og de som har kunst og kultur som yrke og som derfor har høye kvalitative mål for sitt arbeid. Denne samhandlingen må fortsette i årene framover. For å få til dette er det viktig at kommunen er en tydelig og forutsigbar samarbeidspartner og tilrettelegger.

7 7 Prioriteringer Kulturplanen inneholder 20 mål og over 100 tiltak (se side 38). Alle mål og tiltak kan ikke settes ut i livet samtidig. Det er seks temaer for kulturarbeidet i Asker som peker seg ut og prioriteres: Arenaer for kulturutøvelse Barn og unge Frivillighet og folkehelse Inkludering og mangfold Kommunal organisering Profesjonelt kunst- og kulturarbeid Arenaer for kulturutøvelse Skal en få et aktivt lokalmiljø må det være anlegg å være aktiv i som svarer til aktivitetenes behov. Egnede lokaler er viktig for utviklingen av aktivitetene og kreftene kan konsentreres mer mot aktiviteten, mindre om husvære. Tiltak Det utarbeides en kulturarenaplan for kulturlivets samlede behov for lokale scener, øvingslokaler og lagre, sentralt og lokalt i takt med befolkningsveksten. Musikkorpsenes behov må få særlig oppmerksomhet med fastsatte krav til standard i henhold til «NS 8178, standard for musikklokaler til øving og framføring». Innhold kulturarenaplan: - Registre hvilke lokaler som benyttes i dag og i hvilken forfatning de er i og hva de egner seg til - Behov for sentrale anlegg - Behov for aktivitetsanlegg i lokalsentrene som skal fungere som møteplasser lokalt med plass for eksempel til o Øving, framføring og lager o Livssynsnøytralt seremonirom o Forsamling, kurs og møter Ved bygging og utbygging av skoler skal det legges til rette for egnede lokaler for kulturaktivitet utenfor skoletiden, særlig for barn og unge. Barn og unge Kulturarbeid blant barn og unge er i seg selv viktig. At unge mennesker tidlig får oppleve kunst og kultur gir dem en rekke kvaliteter i deres liv. Barn lærer allerede fra livets begynnelse å utrykke seg gjennom de estetiske språkene. Kunst og kultur har positive effekter for barn og unges selvtillit samt kulturelle identitet. Barn og unge må tilbys kvalitet. Tiltak Alle SFO i Asker skal ha minst ett gratis kulturtilbud hvert semester. Alle barnehager skal ha minst ett «Den Kulturelle Skolesekken»-tilbud årlig. Stimulere til at unge talenter får utfordringer i det lokale kulturlivet. Alle barn og unge skal ha minst en kulturopplevelse i kulturhuset, biblioteket, museene, galleriene og-/eller kulturskolen hvert år.

8 8 Frivillighet og folkehelse I Asker er en høy andel av befolkningen aktive og har mye å bidra med. Det er behov for å arbeide mer med informasjon og nettverksbygging. Frivillig aktivitet gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og sin kompetanse. Kunst og kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, samtidig har det verdi gjennom at vi er til stede sammen, som publikum eller som utøvere. Kultur er en viktig del av folkehelsen. Etablering av et kulturens brukertorg i kulturhuset som gir samlet informasjon, oversikt over kulturaktiviteter, booking av lokaler i hele kommunen, tilskuddsordninger, opplæringstilbud mm. Den kulturelle spaserstokken skal styrkes og fortsatt stå som arrangør for et profesjonelt formidlet kulturtilbud til eldre som ikke har anledning til å benytte seg av det ordinære kulturtilbudet i kommunen. Inkludering og mangfold Alle som flytter til Asker skal kjenne til kulturtilbudene i kommunen. Kulturaktiviteter er inkluderende og er et positivt virkemiddel i inkluderingsarbeidet. Inkludering gjelder både innvandrere med annen kulturbakgrunn, innflyttere fra andre deler av Norge, mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper. Alle som flytter til Asker skal få kjennskap til kulturtilbudene. Stimulere til større deltagelse fra utøvere med flerkulturell bakgrunn. Kommunal organisering I Asker er det tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen, nærings- og kulturlivet. For å tilrettelegge tjenestene best mulig skal Asker kommune ha en enkel og lett tilgjengelig organisering av kulturarbeidet. Igangsette en organisasjonsgjennomgang med fokus på brukerperspektivet. Aktuelle temaer: o Bedre koordinering av de kommunale kulturtjenestene o Enklere møtepunkter mellom kulturlivet og de kommunale tjenestene o Ressursbruk og prioriteringer o Ledelse, utvikling og strategi Profesjonelt kunst- og kulturarbeid Profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere er en viktig del av den kulturelle kapitalen i Asker som må foredles og tas i bruk. I et samfunn med interaksjon på tvers av miljøer og fagprofesjoner, vil et kreativt og innovativt kulturliv stimulere andre deler av samfunnslivet. Etablere atelierer og produksjonslokaler, til forutsigbare leiepriser, og lokaler til «Artist in Residence», for eksempel på Dikemark eller Sem gård, som regionalt senter for kunst og kulturproduksjon. Fremme Trafo Kunsthall som regionalt fyrtårn for kunstformidling overfor Akershus fylkeskommune.

9 9 DEL 1 Overordnede føringer

10 10 Kommuneplanen Kommuneplanen er Asker kommunes viktigste overordnede styringsdokument. I kommuneplanen fastsettes mål og strategier for den framtidige utviklingen av kommunen. Visjon og mål Visjonen for Asker kommune er: «Asker mulighetenes kommune» I tråd med visjonen om å være «mulighetenes kommune» er det overordnede målet for utviklingen av Askersamfunnet: «Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn.» Befolkningsutvikling Fra 1970 og frem til 2015 har Asker nær fordoblet innbyggertallet til personer. Selv med jevnt høy vekst over lang tid har Asker hatt en stabil befolkningssammensetning. Det er relativt ung befolkning med mange barnefamilier, men med en underrepresentasjon av unge voksne i alderen 18 til 35 år. Dette er normale trekk for forstadskommuner rundt store byer. I den senere tid er det tegn på noe endringer i befolkningssammensetningen. Et kjennetegn er at andelen av barn i barnehagealder har gått ned i forhold til samlet antall barn i kommunen. Dette har sammenheng med at flere barnefamilier flytter til Asker nærmere skolestart. Et annet kjennetegn er at andelen eldre er sterkt økende. For å opprettholde dagens balanserte og gunstige befolkningssammensetning forutsettes en fremtidig høy befolkningsvekst, tilsvarende det Asker har hatt de siste fem årene. Mål for befolkningsutviklingen: Asker tar fortsatt sin andel av den regionale befolkningsveksten. Det innebærer en befolkningsvekst på 1,5% i snitt per år som vil gi ca innbyggere i 2026 Asker opprettholder dagens balanserte befolkningssammensetning med hensyn til alder og husholdningstype. Tettstedsutvikling Mål for tettsteder og knutepunkter Askers ulike sentre skal utvikles med fokus på stedenes særpreg, og betydning som servicesentre, trafikknutepunkt og møteplass for lokalbefolkning og lokalt næringsliv. Senterstrukturen i Asker består av tre nivåer: Asker sentrum er kommunesenteret - skal videreutvikles som kommunesenter og kommunens største tettsted og knutepunkt Heggedal, Holmen, Vollen og Dikemark er lokalsentra - skal være lokale servicesentre og møteplasser for sine delområder av kommunen Det er 17 nærsentra (jfr plankartet). - servicesentre og møteplasser hvor innbyggerne får dekket daglige handels og servicebehov.

11 11 Det flerkulturelle Asker Innvandrerbefolkningen i Asker utgjorde i 2014 rundt mennesker (17%), fra 28 nasjoner, fordelt på følgende EU og USA Afrika / Asia og andre Det er høy sysselsetting, lang botid og stor grad av økonomisk selvhjulpenhet som preger innvandringsbefolkningen i Asker. Folkehelse Folkehelseperspektivet har i de siste årene fått stor betydning for kommunal planlegging og virksomhet. I ny folkehelselov av 2011, gjennom «Samhandlingsreformen» og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er kommunens rolle og ansvar i dette arbeidet fremhevet. Asker kommer godt ut av undersøkelser av innbyggernes helsetilstand i Folkehelseinstituttets folkehelseprofil. Mål for folkehelse i Asker: Bedre folkehelse for alle, med et ekstra fokus på grupper med levekårsutfordringer.

12 12 Regionale føringer «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» som ble lagt fram høsten 2014 skisseres en omforent strategi for hvordan hovedstadsregionen kan møte utfordringene med den store befolkningsveksten som ventes å komme de neste 25 årene. Ett av de sentrale målene er Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. Styrke regionale byer I planen er Asker sentrum utpekt som en av seks regionale byer i randsonen til Oslo. Disse områdene skal ta over 80% av den veksten man forventer skal komme. Av miljøhensyn bør handel, service, kontor, kultur og kollektivterminaler ligge i sentrum, som også bør ha boliger, fritidstilbud, offentlige tjenester og møteplasser. Regionale kulturelle fyrtårn Akershus fylkeskommunes «Kunstpolitisk plan» definerer spesielle historiske og kulturelle attraksjoner som «Kulturelle fyrtårn». Det er i denne planen ikke definert regionale kulturfyrtårn i Asker og det er et stort potensial for kommunen i å utvikle sin rolle som vertskommune for regionale kulturtilbud. Nasjonale føringer Kulturloven Stortinget vedtok i 2007 Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, også kalt Kulturloven. Kulturloven er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Hensikten med loven er å klargjøre strukturelle forhold og ansvarsplassering er av vesentlig betydning for å sikre et sterkt, velfungerende og variert kulturliv. Loven slår fast at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle får en reell mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Loven forutsetter at staten, fylkeskommunene og kommunene anerkjenner sitt ansvar på feltet og sørger for å gi kulturell virksomhet gode og forutsigbare rammevilkår. Kulturloven retter seg mot «kulturvirksomhet», som er definert som å: skape, produsere, utøva, formidle og distribuere kunst- og andre kulturuttrykk verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv, delta i kulturaktivitet utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse

13 13 Kulturutredningen 2014 En utredning som har fått mye oppmerksomhet er «Kulturutredningen 2014» som evaluerte utviklingen i norsk kulturpolitikk og kom med tilråding om hvordan møte de viktigste utfordringene kulturpolitikken i årene fremover. Utvalget er særlig opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes, med særlig vekt på blant annet Folkebibliotekene Kulturskolene Øvings- og framføringslokaler for det lokale kulturlivet Folkehelse og kultur St.meld. nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen - Rett behandling på rett sted til rett tid» Setter kulturarbeidet inn som en viktig del av folkehelsa. Innbyggernes medvirkning i samfunnet styrker folks helse og jevner ut sosiale forskjeller i helse og levekår. Arbeidet bygger på fem grunnleggende prinsipper: «helse i alt vi gjer» føre-var-prinsippet prinsippet om berekraftig utvikling Prinsippet om utjamning prinsippet om medverknad. Forskere ved Det medisinske fakultet, NTNU i Trondheim arbeider med helseundersøkelser og har funnet flere sammenhenger mellom god helse og deltagelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har forskerne funnet at de som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er opptatt av kultur.

14 14 DEL 2 Andre temaplaner kultur i Asker kommune

15 15 Strategiplan Asker Bibliotek Komiteen for teknikk, kultur og fritid behandlet Strategiplan for Asker bibliotek i januar 2015 Biblioteket i Asker er en av de eldste kulturinstitusjonene i Asker. Stiftelsesdokumentet for biblioteket ble underskrevet i Asker bibliotek er i landssammenheng et stort bibliotek med mange og kvalitativt gode tjenester, med gode åpningstider og med langt høyere besøk og utlån enn landsgjennomsnittet. Dette gjenspeiler utdanningsnivået i befolkningen. Biblioteket blir i stor grad også brukt som møteplass. Bibliotekdriften i Asker har et høyt servicenivå og tilbudet blir brukt. Innbyggerne har høye krav til tjenestene. Et velutstyrt hovedbibliotek med gode åpningstider i Asker sentrum kan nåes av alle innbyggere ettersom avstandene i kommunen er små. Barn i grunnskole og videregående skole har i tillegg gode bibliotektilbud i sine skolebibliotek. Kommunestyrets vedtak Biblioteket utvikles etter følgende langsiktige strategi: Hovedbiblioteket i Asker sentrum utvikles i henhold til bibliotekloven i takt med samfunnsutviklingen og brukernes behov ved at nye oppgaver tillegges biblioteket. Bibliotektilbudet i Heggedal samlokaliseres med andre virksomheter i det nye innbyggertorget. Tiltak for videreutvikling av biblioteket Styrking av innkjøp av media til utlån Utskifting av inventar og utstyr Jevnlig oppdatering av informasjonsteknologi til publikumsbruk i biblioteket Innredning og utstyr til bibliotektilbudet i det nye Heggedal innbyggertorg Akustiske utbedringer og egen barneavdeling i hovedbiblioteket Arbeidsrom/møtested for lokalhistorisk interesserte Økte åpningstider Kompetansehevingstiltak for ansatte

16 16 Museumsplan I museumsplanen legger kommunestyret til grunn at museene i Asker skal bidra til å forvalte og på en god måte formidle sentrale lokalhistoriske vitnesbyrd. Både fysiske og immaterielle vitnesbyrd knyttet til gammel og ny historie er viktig. Kommunestyret er spesielt opptatt av at museene formidler stoffet på en god måte, gjerne utenfor selve museet. Kommunestyret har også som mål at Dikemark museum vurderes etablert som et av Askers faste museer og at Askers særegne industrihistorie i bl.a Heggedal synliggjøres. For å nå målene må samarbeidet med Akershusmuseet, som er en fylkeskommunal stiftelse og som forvalter Asker museum og Oslofjordmuseet, videreutvikles og styrkes. Mål Dikemark museum vurderes som profesjonelt museum Et museum som presenterer den særegne industrihistorien fra blant annet Heggedal vurderes Asker kommune, skal bidra til at sentrale lokalhistoriske vitnesbyrd innsamles, tas vare på og formidles til befolkningen Vitnesbyrdene skal både være knyttet til eldre og nyere historie knyttet til Asker Formidlingen av lokalhistorien skal skje på en variert og spennende måte Et museum er en del av opplevelsesindustrien, og det bør tilstrebes en tettere kobling til lokalt næringsliv/turisme Samtidig skal det også legges til rette for frivillig innsats Det er siktemål at formidlingen når ut til flest mulig og også skjer utenfor selve museene der folk oppholder seg.

17 17 Strategisk plan for visuell kunst Asker kommune har hatt en offensiv og langsiktig politikk for visuell kunst gjennom mange år som få kommuner kan vise til. Kommunen er i en særstilling i landssammenheng av flere grunner: Kulturhistorien knyttet til Kunstnerdalen Mange av landets ledende kunstnere er bosatt i kommunen eller har en sterk tilknytning hit. Det er mange frivillige og private aktører som er engasjert i kunstformidling Stiftelsen Trafo kunsthall har etablert seg som et av fylkets fyrtårn for kunstformidling. Asker kommunes mangeårige investering i kunst, både gjennom utsmykning av nybygg og innkjøp i egen kunstsamling Status for den visuelle kunstens plass i Asker kommune viser en stor aktivitet, mangfoldig virksomhet og en politisk vilje til igjen å satse på visuell kunst. Dette er et godt utgangspunkt for å foreslå strategier for videre arbeid. Mål for Asker kommunes kunstarbeid I mange år har det vært et politisk mål for Asker kommune å gi den visuelle kunsten en sentral plass. Hensikten med kommunens politikk på dette feltet er å medvirke til at vi fortsetter å være en kunst- og kulturkommune. Dette gjøres best gjennom at det kunstfaglige virke får utvikle seg og markere seg i vår samtid. Kunstnerisk mangfold er en verdi i seg selv. Mangfoldet skaper et forskjelligartet tilbud til innbyggerne og er med på å berike den enkeltes liv og helse. Kreativitet og inspirasjon skaper også potensiale for utvikling og nytenkning, dette er igjen viktig for morgendagens innbyggere. Det er mange aktører i lokalsamfunnet som medvirker til et godt kultur- og kunstliv. For Asker kommune vil det derfor være viktig å være en tydelig og forutsigbar medspiller overfor dette miljøet. Det gjøres best ved at kommunen yter bidrag til: at barn og unge tidlig får møte den visuelle kunsten og kunstnere at visningsstedene sikres driftsgrunnlag så den visuelle kunsten kan formidles til publikum at kommunens kunstsamling forvaltes, utvikles og formidles Kommunestyrets vedtak: 1. Strategisk plan for visuell kunst tas til orientering. 2. Mål og tiltak beskrevet i planen legges til grunn for det videre arbeidet for vedlikehold av kommunens kunstsamling, kunstformidling og innkjøpsordning. Planen foreslår følgende tiltak: utarbeide en tilstandsrapport over kunstsamlingen definere en kjernesamling utarbeide en vedlikeholdsplan digitalisere samlingen lage en formidlingsplan for kjernesamlingen innføre ny innkjøpsordning vurdere å sette av midler til kunst i nye byggeprosjekter

18 18 Asker kulturskole strategi 2012 til 2015 Asker kulturskole er en viktig institusjon i Asker kommune som bidrar til at kommunen er et attraktivt bo- og oppvekststed. Kulturskolen er i landssammenheng forholdsvis stor med omkring elever (skoleåret ), fordelt på Ca 1290 elever som går i spilleopplæring Ca 160 elever som har tilbud om teater eller visuelle kunstfag I tillegg kommer ulike gruppeopplæringstilbud innen SFO, Spill i Skolen-prosjekt i samarbeid med grunnskole og seniorteater. Asker kulturskole er også ansvarlig for Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og har samarbeid med alle skolekorps og orkester om dirigentstillinger og undervisning av alle elevene i skolekorpsene og orkesteret. Asker kulturskole er en viktig faktor i å bidra til et trygt og inkluderende oppvekstmiljø i Asker kommune. Kulturskolen skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter og opplevelser som er med på å utvikle de kunstneriske sidene ved elevene, men også å utvikle de som helhetlige mennesker. Sett i lys av samfunnsutviklingen, økt innvandring og et mer mangfoldig sammensatt kulturlandskap, kan økt fokus på kultur og anvendelse av kulturaktiviteter bidra til å bygge bro mellom kulturer, samt øke forståelse og innsikt i egen kultur / tradisjon og andres Visjon Asker kommune skal gjennomføre et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Asker kulturskole skal være en kulturskole for alle. Det skal arbeides for å gi et kulturtilbud til alle innbyggere fra 0 til 100 år, der kjerneaktiviteten skal omfatte barn og ungdom fra 0 19 år. Det skal arbeides for at Asker kulturskole skal være et kulturfaglig ressurssenter for musikk og kulturfaglig aktivitet og arbeid i Asker kommune. Behov for lokaler i Asker sentrum Kulturskolen har stort behov for undervisningslokaler i Asker sentrum. Flere av undervisningstilbudene lider under at det ikke finnes egnede lokaler som er tilpasset fagenes egenart og kulturskolens behov. Spesielt gjelder dette undervisning som skjer i grupper som tegning/ maling, drama/ teater, ensemblespill, musikkverksted for småbarn, skulptur og film/ animasjon. Mangel på egnede lokaler er også utfordrende med tanke på å kunne utvikle nye aktiviteter knyttet til barne- og ungdomskulturen, kulturuttrykk fra andre kulturer, teknologi (IT). Mangel på egnede lokaler er både et hinder for utvikling av eksisterende og nye tilbud, og for å sikre god kvalitet i den undervisningen som i dag foregår. Strategi Norsk kulturskoleråd har i 2015 vedtatt ny rammeplan for kulturskolene, som vil ligge til grunn for arbeid med videre utvikling av Asker kulturskole. Kulturskolen vil i løpet av 2015 legge frem en ny strategi for perioden til politisk behandling.

19 19 Asker kulturhus strategi Asker kulturhus skal først og fremst være hovedscene og fellesarena for kulturelle opplevelser i profesjonelt format. Det frivillige kulturlivet skal ha tilgang til scener for framføringer, opptredener og presentasjoner. Øvelser og forberedelser bør i større grad legges til andre lokaler på grunn av kapasitet, prisnivå og forventet leieinntekt. Visjon Asker kulturhus Skaper gode kulturopplevelser og gode møteplasser. Kulturhuset har et todelt oppdrag 1. Huset skal tilby profesjonelle forestillinger innen de fleste sjangere. Tilbud til barn og unge skal prioriteres høyt. Aktivitetene i Asker kulturhus er mange og varierte. Her arrangeres profesjonell kulturformidling til barn og voksne, konserter av både profesjonelle artister og amatører, konferanser for og med næringsliv, kulturverksted og filmuke for ungdom, bandøving, øving for kor og korps samt private selskaper. 2. Husets utleielokaler (møterom og saler) leies ut til organisasjoner, privatpersoner og næringsliv. Utleie skjer etter priser som vedtas i kommunens handlingsprogram. Prislisten er todelt en subsidiert prisliste for lokale organisasjoner og privatpersoner bosatt i Asker, og en prisliste for offentlig virksomhet og privat næringsliv. Lokale organisasjoner betaler fortsatt leie, og har mulighet til å søke arrangementsstøtte eller underskuddsgaranti gjennom kommunens tilskuddsordninger til sine arrangement i kulturhuset. Kommunestyrets vedtak: 1. Asker kulturhus skal utvikles etter følgende strategi: Kulturhusets lokaler skal først og fremst benyttes til fremføringsarena for profesjonell og frivillig kulturutøvelse Kulturhuset som organisasjon utvikles videre til også å ivareta produksjoner / arrangementer på lokale kulturarenaer som ledd i tettstedsutviklingen Kulturhusets organisasjon utvikles til å bistå frivillige organisasjoner i deres produksjon / arrangementsvirksomhet Utleide arealer i Kulturhusets 4. og 5. etg søkes på sikt disponert til kulturskolen og lokale kulturnæringer. Dette ses i sammenheng med utviklingen på Føyka Tiltakene vurderes innarbeidet i handlingsprogrammet 2. Følgende tiltak vurderes også innarbeidet i handlingsprogrammet Tiltakslisten med bygningsmessige utbedringer for en mer effektiv drift. Vedlikeholdsmidler til inventar og teknisk utstyr til kulturhuset, Radar og biblioteket 3. Det etablerte prisnivået for leie av lokaler i Asker kulturhus videreføres, hvor de frivillige kulturorganisasjonene kan søke arrangementsstøtte. Det etableres faste møtefora for opplæring og erfaringsutveksling mellom kulturhuset og de frivillige kulturorganisasjonene.

20 20 Frivillighetsmelding 2013 Asker har en høy andel av befolkningen som er aktive og som har mange ulike ressurser å bidra med. Dette gjenspeiles i det store antallet frivillige organisasjoner og det mangfoldet av aktiviteter som foregår i disse. Frivillig aktivitet og tjeneste gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og sin kompetanse. Som frivillig føler en seg til nytte og dermed kan frivillighet gi mening i tilværelsen. Frivilligheten skaper identitet, aktivitet og fellesskap mellom mennesker. Visjon Lett å være frivillig i Asker Gjennom å sette fokus på en positiv utvikling for frivillig sektor, har Asker kommune arbeidet målrettet siden Da ble Askers første frivillighetsmelding vedtatt. Etableringen av Hasselbakken frivillighetens hus -har vært vellykket. Etablering av et frivillighetsutvalg var ett av de andre tiltakene. Videre ble det etablert en egen konferanse, en hel stilling som koordinator, en nettportal, en ny tilskuddsordning og en ny frivilligsentral. Gjennom denne meldingen ønsker Asker kommune å legge til rette for at flest mulig av befolkningen skal ha mulighet for å delta i frivillige aktiviteter og foreningsliv. Derfor er tittel og visjon for denne meldingen «Lett å være frivillig i Asker». Samarbeid på tvers av kommunesektorer, frivillig sektor og næringsliv er et sentralt mål og det tas sikte på å innarbeide forslagene til tiltak gjennom årlig rullering av Handlingsprogrammet. De 10 forslagene er: For å møte aktuelle utfordringer foreslår denne meldingen følgende tiltak: 1. Ny frivilligsentral/nærmiljøsentral på Holmen 2. Idretts -SFO ved alle barneskoler i Asker 3. Kunnskap og kompetanseheving 4. Omsorg og medmenneskelighet i fokus 5. Besøksvennordningen styrkes ved samarbeid med næringslivet 6. Eksisterende samarbeidsavtaler evalueres og videreutvikles. Nye vurderes inngått. 7. Videreutvikle nettsiden 8. Nærmiljørekruttering 9. Håndbok i frivillig arbeid- digital versjon 10. Markedsføring av frivillig sektor

21 21 DEL 3 Kulturarbeidet i Asker verdigrunnlag, status og utfordringer

22 22 Verdigrunnlaget Hva er kultur? Kultur skal forstås bredt i denne planen og omfatter innsatsområder som allmennkultur, profesjonelt kunst og kulturarbeid, og kultur som ledd i by- og tettstedsutvikling. Vi følger den samme definisjonen som i «Kulturloven fra 2007» det vil se kulturell virksomhet omfatter: a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst og andre kulturuttrykk b) verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv c) delta i kulturaktivitet d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse Kulturbegivenheter samler folk, skaper stemning, gir impulser, og vekker offentlig debatt. Kultur gir med det et grunnleggende bidrag til et folkelig engasjement og deltakelse i samfunnslivet. Kunst og kultur danner en viktig arena for folkelig engasjement og for å ivareta ytringsfriheten. Kulturlivet spiller en viktig rolle for å bevare en lokal forankring og identitet i en situasjon i sterk endring. Frivillig kulturarbeid Bærebjelken i kulturarbeidet bygger på den frivillige innsatsen som gjøres av tusenvis av ivrige dugnadsarbeidere. I Norge regnes verdiskapingen av det ideelle og frivillige arbeidet å utgjøre over 100 milliarder kroner hvert år. (Tall fra SSB) Med innbyggere per 2014 skulle dette utgjøre i overkant av 1.1 milliarder for Asker samfunnet. I Asker er det over 350 frivillige organisasjoner og ca Askerbøringer deltar i frivillig arbeid en eller flere ganger i året. En ting er statistisk høye tall, men enda viktigere er at frivillig aktivitet og tjeneste gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og sin kompetanse. Som frivillig føler en seg til nytte og dermed kan frivillhet gi mening i tilværelsen. Frivillighet skaper identitet, aktivitet og fellesskap mellom mennesker. Møte med kunstfagene tidlig i livet Kulturarbeid blant barn og unge er i seg selv viktig. At unge mennesker tidlig får oppleve kunst og kultur gir dem en rekke kvaliteter i deres liv. Blant annet forskningsprosjektet DICE (Drama Improves Lisbon Key Competences in Education et internasjonalt prosjekt støttet av EU) viser at unge mennesker som får teater og drama i undervisningen scorer bedre på en rekke områder sammenlignet med medelever som ikke får denne undervisningen. Dramaelevene viser mer empati, takler bedre stress og er flinkere til å løse problemer. De trives bedre på skolen, liker skoleaktiviteter bedre, de er betydelig mer tolerante overfor både minoriteter og elever fra andre land. Dessuten er de mer aktive borgere ved at de viser mer interesse for å stemme og for å uttrykke meningen sin offentlig. Kunst og kultur i skolen - kvalitet viktig Professor Anne Bamford gjennomførte i 2004 en internasjonal UNESCO undersøkelse om hvilken effekt undervisning i kunstfag har på andre fag i grunnopplæring, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling. Undersøkelsen fikk tittelen WOW- faktoren. Ett av funnene som blir trukket fram er at barn trives i kunstfagene, men trivselen betinger kvalitet på undervisningen. Barn lærer allerede fra livets begynnelse å

23 23 utrykke seg gjennom de estetiske språkene med tegning, sang, rollespill, dans og bevegelse. Det skjer i hjemmet, med venner og i barnehagen. Når de begynner i grunnskolen er dette en kompetanse barna besitter og mestrer. Dette kan ha sin årsak i at de estetiske språkene tar utgangspunkt i barnet selv og barnets egen aktivitet og derfor gir mening. Funnene i undersøkelsen viser videre at god undervisning i kunstfag har positive effekter for barn og unges selvtillit og kulturell identitet, gir lavere fravær og bedre lese- og skriveferdigheter. Men dårlig undervisning i kunst-fagene har den diametralt motsatte effekten. Den ødelegger kreativiteten, selvtilliten, motivasjonen og dermed trivselen hos barn og unge. Dette viser hvilken sterk påvirkningskraft kunstfagene har i seg selv og hvor viktig det er at barn og unge tilbys kvalitet. Kunsten kan spille en stor rolle for den totale utdanningserfaringen elevene får. Ved å engasjere seg i kunstfag kan elever i høy grad utvikle seg med hensyn til å ta risiko og få tillit og eierskap til egen læring. Kunsten medfører sterk involvering, den formidler en følelse av fellesskap gjennom å dele holdninger, og den oppmuntrer elevenes motivasjon til å lære En vending i utdanningsdebatten bør derfor ikke dreie seg om hvorfor vi skal ha kunstfag i skolen, men hvordan bruke de estetiske fagene som brobygger til andre fag, som metode til fler- og tverrfaglig kunnskapsutvikling og forståelse. Folkehelse Kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, men kultur har også verdi gjennom at vi er til stede sammen, enten som tilskuere og publikum, eller som deltakere og utøvere. Denne interessen og gleden, denne undringen og utfordringen kunst og kultur gir, gjelder langs hele livsløpet. Forskere ved Det Medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim har kunnet dokumentere at de som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Lokale aktivitetsanlegg I forbindelse med arbeidet med Folkehelseplan for Asker (kommer til behandling i 2015) kommer det fram at Askerungdommen generelt er fornøyd med tilgang til idrettsanlegg, kino og kulturarenaer, men at det er behov for mer uformelle møteplasser og åpne bygg for egenorganisert aktivitet og sosiale møtesteder i lokalmiljøet. Det er behov for flere møtesteder med lav kostnadsprofil og takhøyde som alle uansett levekårsforhold kan benytte seg av, slik bibliotek, nærmiljøsentral og frivillighetssentralene benyttes og møtesteder hvor ungdom også føler seg hjemme. Bedre tilgang til skolene i helgene og på ettermiddag og kveldstid er nevnt i dialogmøter med ungdom. I tillegg savnes det en felles oversikt over aktivitetsmuligheter i bygda. Lokal kulturmiljø og kulturminner er også nevnt som potensiale for å bygge felles identitet og skape økt aktivitet hos nye grupper. Generelt etterlyses det viktigheten av å styrke lokalmiljøet og kontakt mellom nasjonene og generasjonene. Felles identitet Når vi trives i våre omgivelser eller deler gode kulturopplevelser, blir kultur et sterkt bindemiddel som knytter oss sammen. Hvis andre bemerker hvor trivelig det er her, og når lokale krefter gjør suksess, føler vi stolthet. I den forstand styrker vi da vår felles identitet og tegner et positivt bilde av oss selv. Et godt selvbilde er viktig på alle livets arenaer.

24 24 Inkludering og mangfold Det er et mål at alle som flytter til Asker skal kjenne kulturtilbudene i kommunen. Vi vet at musikk ikke kjenner grenser, og teater ikke trenger ord. Kulturaktiviteter er inkluderende og er et positivt virkemiddel i integreringsarbeidet. Både for innvandrere med annen kulturbakgrunn, innflyttere fra andre deler av Norge, mennesker med nedsatt funksevne og andre utsatte grupper. Profesjonelt kulturarbeid Et samfunn er avhengig av mennesker som har kreative krefter og skapende evner. Profesjonelt utdannede og arbeidende kunstnere og kulturarbeidere driver utviklingen framover på sine felt. Profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere er en viktig del av den kulturelle kapitalen i Asker som må foredles og tas i bruk. I et samfunn med interaksjon på tvers av miljøer og fagprofesjoner, vil et kreativt og innovativt kulturliv også overføres på andre deler av samfunnslivet. Dessuten bidrar kulturbaserte næringer i seg selv til vekst og er også en vekstimpuls for andre næringer. Kulturvern I en tid med sterk vekst, både i form av bolig, næring og befolkningsvekst vil det å formidle kunnskap om, og interesse for vår historie, bidra til å skape tilhørighet. Dette innebærer at museene og kulturminnene kan bidra til kunnskap og forståelse om dagens samfunn. Museumsvirksomhet skal også bidra til å gi opplevelser og inspirasjon til innbyggerne og vil slik sett utgjøre en del av et samlet kulturtilbud. Skal man lykkes i arbeidet må museene og kulturminnene oppleves som viktige fellesgoder, noe som best oppnås gjennom bruk. By- og tettstedene Arkitektur gir byen fysiske rammer vi ønsker skal være funksjonelle, vakre og innbydende, men skaper ikke alene byens liv og kvaliteter. Det er vel så mye menneskene, og livet mellom husene som gjør byen attraktiv. Det er ved å styrke det sosiale liv og tilby varierte kulturopplevelser som gir byen særpreg og identitet. Kultur er av den grunn en drivkraft i byutviklingen. Mange kan mene at et levende og attraktivt bysenter er en motsetning til et godt lokalmiljø som ivaretar folks behov for tilhørighet personlig, sosialt og kulturelt. Noen vil si at ved å gjøre sentrum så interessant at folk ønsker å bruke mer tid der, utarmes nærmiljøene for menneskelige ressurser som kunne vært en berikelse for sitt eget lokalmiljø. Dette resonnement er svært forenklet og til dels feil. Problemet er ikke at folk oppholder seg for lite i eget nærmiljø, men at de ofte er lite sosialt aktive når de er der. Det er et felles anliggende å utvikle de muligheter for samspill mellom det levende bysenter og det gode nærmiljø til gjensidig glede for alle.

25 25 Tilskudd til frivillige kulturorganisasjoner Asker kommunes innsats på kulturområdet bygger på de nasjonale retningslinjene i Kulturloven: Kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Kommunens kulturinnsatser skal sikre at alle får anledning til å oppleve kunst og kultur, og delta i kulturaktiviteter. Hvordan innsatsen best kan benyttes er gjenstand for kontinuerlig diskusjon, men det er bred enighet om at barn og unge skal prioriteres. Økonomiske tilskudd Kommunestyret, gjennom tjenesteområdet Kultur, Frivillighet og Fritid, bevilger hvert å midler til ulike tilskuddsordninger som skal stimulere og støtte opp om de mange gode krefter i kulturlivet. Barn og unge er prioritert, men det gis også integreringstilskudd, prosjekttilskudd og arrangementsstøtte, også til voksne kulturaktiviteter. Tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner 2014 Idrett: Kultur/speidere/humanitære org./andre: Støtte til husleie og drift Gallerier mm: Frivillighetssentralene og foreninger: TOTALT TILSKUDD 5,9 mill kr 3,4 mill kr 1,9 mill kr 1 7 mill kr 12,9 mill kr Figur viser tilskuddsmidlene fordelt Tilskudd til frivillige organisasjoner 2014 (mill kr.) ,9 3,4 1,9 1,7

26 26 Organisasjoner, virksomheter og arenaer Kommunale De kommunale virksomhetene skal henvende seg til hele befolkningen. De skal levere tjenester til sine brukergrupper, de skal ta nye initiativ og de skal drive opplæring. I tillegg danner de viktige treffpunkter og steder som gjerne uforpliktende inviterer inn til møter som kan skje på tvers av alder, miljøer, institusjoner og sektorer. Asker kulturhus: Ligger i Asker sentrum og rommer flere konsertsaler, øvelokaler og møterom i ulik størrelse, gode foajelokaler med en liten scene og stor møteplass-kapasitet. Satser spesielt på barn og unge med for eksempel «Barnas kultursøndag» (profesjonelle forestillinger og kulturaktivitetstilbud for barn). Utenfor bygges det våren 2015 en permanent utescene. Kino med 5 saler i privat drift holder også til i kulturhuset. Asker bibliotek: Et av norges beste bibliotek, har søndagsåpent, skårer alltid høyt på diverse undersøkelser, holder til i kulturhuset og har meget høye besøks og utlånstall. Har artotek med utlån av 350 originale kunstverk. Biblioteket er også et sted hvor mange ikke etnisk norske besøker jevnlig. Radar scene: Radar kulturverksted og kafé for ungdom med blackbox-scene, flere bandøverom og lydstudio. Kulturskolen: Asker ble i 2003 kåret til Årets kulturskolekommune, og hadde i 2013 ca elever. Største andelen elever har et musikktilbud, men teatertilbudet er betydelig, og det er også tilbud innen visuell kunst og tilbud innen SFO og ensembler. Alle skolekorpslever, ca. 400, får spilleopplæringen sin gjennom kulturskolen, og alle dirigentene sin lønn i kulturskolen Venskaben: Ble bygget i 1904 og rommet Det norske spellaget som var forløperen til Det Norske Teateret gjennom Hulda Garborg sin teatervirksomhet. Velegnet som kammermusikksal og dansesal, og leies også mye ut til selskapeligheter Frivillighetens hus Hasselbakken: Asker frivillig sentral holder til på Hasselbakken hvor kulturskolen tidligere holdt hus. Her foregår det mye kulturell virksomhet, og i annekset er Asker husflidslag som holder til. Her er også møtelokaler for frivilligheten. Musikkbinger 3 musikkbinger er kjøpt inn med støtte fra Musikkutstyrsordningen. De er fullt utstyrt med bandutstyr og brukes til band og ensembler, både av kulturskolen, grunnskolene og frivillige band og grupper. De er plassert ved Kulturskolen, Hvalstad og Arnestad skoler.

27 27 Kirkene Kirkene spiller en viktig rolle i kulturformidling og kulturaktiviteter i lokalsamfunnet. Kateketer og organister er ofte dirigenter og ledere for barne-, ungdoms- og voksenkor. Graden av samspill med det allmenne kulturlivet, eller involvering i fht. andre lokale aktører, er selvsagt varierende. I noen grad avhenger dette også av hvem kantoren/kirkemusikeren har å samarbeide med. Kirkene i Asker: Asker kirke, Holmen kirke, Vardåsen kirke, Østenstad kirke og Heggedal kirke Brukes mye til kulturaktiviteter. Kirkene får støtte av kommunen til sin kulturelle virksomhet og konserter. Gallerier og verksteder for visuell kunst Trafo kunsthall: en Kunsthall for visning av norsk og internasjonal billedkunst, lokalisert i Asker sentrum. Støttes økonomisk av kommunen. Det Gule Huset: Galleri og salg av kunsthåndverk. Ligger sentralt på Holmen og vil fortsatt bli liggende sentralt plassert når Holmen bygges ut som et tettsted. Drives av yrkesaktive kunsthåndverkere og billedkunstnere. Støttes økonomisk av kommunen. Asker Kunstforening: Er et frivillig drevet galleri lokalisert i Asker kulturhus. Støttes økonomisk av kommunen Kunstfabrikken i Heggedal: med rundt 50 kunstnere. Asker Kunstfagskole: i Kunstfabrikken i Heggedal, tilbyr en 2-årig fagutdanning innen visuelle kunstfag. Kunstneratelierene på Dikemark med rundt 30 kunstnere Lokalene på Dikemark eies av Oslo kommune og leies ut til kunstnerne. Det foreligger planer for utbygging av hele Dikemarkområdet, så det blir spennende å se hvilken plass kunstnerne på Dikemark vil få der i fremtiden. Flere private gallerier i Asker. Et av dem er: Galleri Pikene ved broen: Holder til i Heggedals eldste hus, og blir stående midt i sentrum når Heggedals sentrum nå skal bygges ut. Galleri og rammeverksted.

28 28 Nærmiljøsentraler i tillegg til Frivillighetens hus på Hasselbakken Nærmiljøsentralen i Heggedal: Er det den ene, i tillegg til NaKuHel, av to frivillighetssentraler som ikke er kommunale, men som mottar kommunal støtte. Den er navet i Heggedals frivillighet- og kulturarbeid. Vil bli sentral når Heggedal Innbyggertorg nå bygges. Innbyggertorget blir en spennende møteplass for kulturen, frivilligheten og biblioteket i hjertet av Heggedal sentrum. NaKuHel: NaKuHel er forkortelsen for begrepene Natur, Kultur og Helse. Stiftelsen NaKuHel ble etablert i 1994 etter initiativ fra prof. dr.med. Gunnar Tellnes ved Universitetet i Oslo. Formålet er å bidra til helhetstenkning og kreativitet omkring natur, kultur og helse, for derigjennom å bidra til å bedre helse, miljø og livskvalitet. Det er naturlig å samarbeide med offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre for å nå dette felles mål. Støttes av kommunen. Serveringssteder som benyttes som konsertarenaer Baracoa ligger ved siden av kulturhuset i Asker sentrum Her holder Asker Blusklubb til. Der er det konserter ved bluesklubben hver måned og også andre aktører har arrangementer her. Lancelot ligger i Asker sentrum ved jernbanestasjonen Her holder Asker Jazzklubb til Der er det konserter av høy kvalitet flere kvelder i uka, hvor også yngre krefter får slippe til.

29 29 Organisasjonene Asker kulturråd: Asker kulturråd har inngått en samarbeidsavtale med kommunen og er en overbyggende paraplyorganisasjon som skal representere store deler av kulturlivet i forhold til kommunen. Har bla. drevet Kulturuken, med økonomisk støtte fra kommunen, i mange år. Asker Musikkråd: Representer medlemmer i kor og korps og er også med i jevnlige møter og samarbeid med kommunen. Asker Bildende Kunstnere: Asker har en meget stor andel profesjonelle billedkunstnere. Asker Bildende kunstnere har 80 medlemmer og er en av de største interesseorganisasjonene for profesjonelle kunstnere i Akershus. Museer i Asker Asker museum: Valstads samlinger, Labråten, Sem Sag og Høvleri, Albert Seheims verksted, Vollen kystkultursenter, Jansløkka skolemuseum, Strandsitterhuset på Konglungen og Fusdallåven. Asker museum utgjør en av 19 avdelinger i Akershusmuseet og mottar betydelig støtte fra kommunen. Oslofjordmuseet: Oslofjordmuseet er et regionalt museum med Oslofjorden, og særlig fritidsbruken, som grunnleggende Selvikvillaen inngår som en del av museet. Ble åpnet i Oslofjordmuseet utgjør en av 19 avdelinger i Akershusmuseet. Asker kommune eier bygningene men driften er en avdeling av Akershusmuseet. Mottar betydelig støtte fra kommunen. Dikemark museum: ark-psykiatriske-sykehusmuseum-.aspx Dikemark museum eies og drives av Oslo universitetssykehus, som også eier bygningen Bjørkeli hvor museet holder til. Ble åpnet i 1984 som det første psykiatriske sykehus i Norge. Drives på dugnadsbasis og det er planlagt at Dikemark skal bli en del av Asker museum.

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

TILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret

TILSKUDDSMIDLER. Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke. Driftsstøtte gis til barn- og unge. Registrert i frivillighetsregisteret TILSKUDDSMIDLER > NYE RETNINGSLINJER GJELDENDE FRA 1.1.2014 Alle må søke hvert år, ingen får overføringer uten å søke Driftsstøtte gis til barn- og unge Registrert i frivillighetsregisteret Enkeltpersoner

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Strategisk plan for visuell kunst

Strategisk plan for visuell kunst Strategisk plan for visuell kunst 2014 2017 Ulf Nilsen: Vannelegi III 1 Over: Bjørn Carlsen: Spedalsk i solnedgang 2 2 Forord Asker har markert seg som en kunstkommune gjennom mange år. En betydelig del

Detaljer

Kulturskolen som ressurs

Kulturskolen som ressurs Kulturskolen som ressurs Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre Hotell Bristol, 1. november Erling J. Myrseth, styreleder region Øst Norsk kulturskoleråd Medlemsorganisasjon

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune

Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator Strategi og samfunn Asker kommune Fakta Asker - 2015 > 60 000 innbyggere > Bygd med storbyutfordringer, 2 mil utenfor Oslo > Antall lag og organisasjoner=362

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014 Søgne kommune Arkiv: C00 Saksmappe: 2013/2859-13577/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 14.04.2014 Saksframlegg Kulturstrategi for Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke

tirsdag 5. februar 13 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke 2 Sektorutvalg for frivillighet, idrett, kultur og kirke Kultur og fritid 2 Sektorutvalg for

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Samarbeidsavtalen 2012-2015

Samarbeidsavtalen 2012-2015 BODØPILOTEN Samarbeidsavtalen 2012-2015 Formål Sammen skal vi øke barn og unges motivasjon og interesse for læring, ved å stimulere kreativitet og bruk av estetiske sans i opplæringen i skolene og barnehagene

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i utviklingen av mennesket Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i samfunnsutviklingen

Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i utviklingen av mennesket Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i samfunnsutviklingen Verdigrunnlag Kunst og kultur som metode Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i utviklingen av mennesket Kunst og kultur er vårt viktigste verktøy i samfunnsutviklingen Kunstens egenverdi Læreren

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Samspill mellom kommune og frivillighet

Samspill mellom kommune og frivillighet Samspill mellom kommune og frivillighet KS frivillighetskonferanse 26. november 2013 Lene W. Conradi Ordfører Demokratiets fundament Direkte sammenheng mellom grad av frivillig arbeid og tiltro til myndigheter

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015

VIRKSOMHETSPLAN 2015 VIRKSOMHETSPLAN 2015 OM PLANEN Virksomhetsplanen inngår i kommunens plansystem som består av kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, virksomhetsplan og årsmelding. Virksomhetsplanen - som har bakgrunn i

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet

Klikk her. Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet Klikk her Visjon Hamar kulturhus skal være et kulturelt kraftsenter og en arena for kulturproduksjon og kunstnerisk utvikling i Innlandet 15.000 m² med aktivitet og opplevelse Arkitektene Tegnestuen Vandkunsten

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum Til Ordfører Tuva Moflag Kommunestyremedlemmer i Ski Rådmann Audun Fiskvik Kommunalsjefene Kjell Sæther og Jane Short Aurlien Kultursjef Mette Skrikerud postmottak@ski.kommune.no Jazz skolen Kråkstad Jazz

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 KULTUR FOR ALLE HELE ÅRET Dato: 8. februar 2012 2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Arendal bystyre vedtok i møte 8. desember

Detaljer

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN Rammeplanen - generell del Generell del er todelt, med 14 underkapitler: Kapittel 1 - rolle, mål og noe innhold/ organisering Kapittel 2 - rammer

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?

Detaljer

Kulturplan for Asker kommune 2015-2018

Kulturplan for Asker kommune 2015-2018 Kulturplan for Asker kommune 2015-2018 Bakgrunn og behovsbeskrivelse Vedtak i Handlingsprogram 2014-2017: «Det skal fremmes sak om Kulturplan for Asker kommune» STÅR I HP 2014-17: «Kulturutredningen 2014»,

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse KOMMUNE OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse Kultur Program Vest-Agder Høyre for 2011-2015

Detaljer

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole

Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Hvem er vi? Berit Konstad Graftås, faglig leder Tolga kulturskole Eli Tillerås Urset, teamleder Tolga skole Tlf. 62 49 65 30 E-post: kulturskolen@tolgaskole.no Hjemmeside: www.tolgakulturskole.no Et helhetlig

Detaljer

Plan for Den kulturelle skolesekken

Plan for Den kulturelle skolesekken Plan for Den kulturelle skolesekken Gildeskål kommune 2012/13 2015/16 1.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Innholdsfortegnelse Side: 2 2.0 Innledning Side: 3 3.0 Den kulturelle skolesekken i Gildeskål kommune Side:

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Arbeidsprogram. Folkets Hus. Innhold

Arbeidsprogram. Folkets Hus. Innhold Arbeidsprogram Folkets Hus Innhold Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets Hus Intern virksomhet Folkets Hus og samfunnet Folkets Hus og kulturen Folkets Hus for alle 2 Organisasjonsmessig bakgrunn Folkets

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune

Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune. Ordfører Lene Conradi Asker kommune Samarbeid mellom frivilligheten og Asker kommune Ordfører Lene Conradi Asker kommune Sterk frivillighet i bygda > Frivillig innsats har en stor plass i Asker > Halvparten av Askers innbyggere deltar i

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt

1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Rådet for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Norsk senter for folkemusikk og folkedans (rff@hf.ntnu.no), Ole Bull Akademiet (oba@olebull.no),

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer