48 Barnekunstmuseet. 48 Bygge. Lek med ord La barna få høre dine egne fortellinger, oppfordrer Helene Uri.

Transkript

1 10 Lek med ord La barna få høre dine egne fortellinger, oppfordrer Helene Uri. 18 Tid for kvalitet Kunnskapsministeren mener at kvalitetsforskjellene er for store i norske barnehager. 48 Bygge kompetanse Flere ansatte i barnehagen skal få mulighet til å bygge egen kompetanse. 48 Barnekunstmuseet Bli med på et fargerikt besøk og opplev kunst fra barn i hele verden. 96 Kåseri: Kampen mot klokka Erik Solbakken beskriver datterens barnehageparadis. Plakat 2015 Et magasin fra Utdanningsdirektoratet om kompetanseutvikling i barnehagen Framtidens barnehage flere barnehagelærere, styrere og andre ansatte skal få bygge kompetanse for enda bedre kvalitet i barnehagen

2 Foto: GettyImages Mangfold er viktig og verdifullt Mangfold er en styrke ved vårt moderne samfunn, men også en utfordring som krever innsikt og kunnskap. Vi vet at behovet for nettopp innsikt og kunnskap er stort blant mange av dere som arbeider med språklig og kulturelt mangfold. Målet med satsingen «Kompetanse for mangfold» er at ansatte i barnehager og skoler skal være i stand til å støtte barn med minoritetsbakgrunn i utdanningsløpet. Les mer på udir.no/mangfold

3 introduksjon Last ned de flotte illustrasjonene til Ingunn på magasinet.udir.no/2015/barnehage. Så kan du kose deg med fargelegging. Det er lov å dele dem med barna! Udir-magasinet for barnehagen Nå leser du i den andre utgaven av Udir- magasinet for barnehagen. Magasinet er for deg som er assistent, fag arbeider, pedagog, barnehagelærer, styrer eller eier i barnehagen. Her kan du lese om ansatte som tar utdanning ved siden av jobb. Du får kjennskap til det Udir gjør for å styrke kompetans en til alle ansatte og for å støtte og utvikle barnehagen i sin helhet. Vi byr også på artikler om viktige fagområder og utfordringer du kan møte, som ansatt i barnehagen. I 2014 spurte vi hva dere synes om innhold et i magasinet. Vi ble overveldet av den gode responsen og alle til bakemeld ingene. Innholdet i årets utgave er inspirert av inn spillene vi fikk. Og det skal ikke bare være solskinnshistorier, sa dere. På side 64 kan du lese om komikeren Trine Lise Olsens oppvekst som fosterbarn. Barne ombudet legger vekt på at vi har plikt til å melde fra når vi er bekymret og tror et barn trenger hjelp. Les mer om det på side 68. Ambisjonen er at intervjuene og artiklene skal være nyttige og til inspirasjon i barnehagens arbeid. Flere av reportasjene illustrerer den blomstrende kreativiteten og det gode arbeidet som skjer i barnehager rundt om i landet og vi får gode tips. Vi ønsker å motivere deg til å øke din kompetanse. Kompetansestrategien for framtidens barnehage inneholder tilbud for alle ansatte som ønsker utdanning og faglig påfyll. Fra side 23 får du oversikt over hvilke utdanninger, kurs og andre tiltak du kan velge blant. Det er en plakat brettet rundt magasin et som viser en samlet oversikt over mulighetene. Den egner seg fint til å henge opp på veggen i barnehagen. Vi ønsker deg gode leseopplevelser! PS: Har du tilbakemeldinger, vil vi gjerne høre fra deg: barnehagemagasinet@udir.no ingunn dybendal har satt sitt preg på årets barnehagemagasin med fargerike og lekne illustrasjoner. Ingunn har tegnet stort sett hele livet og bestemte seg for å gjøre det til en levevei. Etter Bachelor i illustrasjon ved University College Falmouth i England, var hun ferdig utdannet våren 2009 og etablerte seg som illustratør i Oslo. I 2012 begynte hun i kollektivet Illustratørene. Ingunn har jobbet med barne- og skolebøker, redaksjonelle oppdrag og reklame. På fritiden bruker hun tiden til å jobbe med egne prosjekter, reise eller lese, og finner mye av inspirasjonen sin fra tegne serier, opplevelser og musikk. ingunndybendal.co.uk 4 udir udir 5

4 innhold intro side 4 16 Ny kompetanse side Leder 10 Lek med ord Helene Uri har et nøkkel tips til voksne som vil hjelpe barn til å oppleve språklige gleder: La dem få høre dine egne fortellinger! 14 Om Udir Kunnskapsministeren Tid for kvalitet 22 Kompetanseutvikling Framtidens barnehage 26 Leder bedre med mer kunnskap Styrerutdanningen i Trondheim ga styrer Sissel Oliv Garseth utfordringer og verdifull kompetanse. Hun lærte blant annet å løfte blikket og ble flinkere til å involvere kollegaene tidligere i endingsprosesser. 42 Andre tiltak 44 Videreutdanning for PPT Systemrettet arbeid i teori og praksis 48 Barnekunstmuseet i Oslo Barnas egen kulturarv 54 Kreative tips i barnehagen Lar barna vise veien 56 Rettleiing av nyutdanna lærarar God start for alle Gode verktøy side Ståstadsanalyse EIT VIKTIG VERKTØY FOR KVALITETSVURSDERINg 64 Trine Lise Olsen KOMIKEREN SOM LER TROSS ALT Å snakke åpent om mørke minner og sitt liv som fosterhjemsbarn er det ikke mange som kan. Derfor fortsetter den folkekjære komikeren Trine Lise Olsen å røre hele Norge med sin åpenhjertige og ærlige forestilling «Æ har rætt». 68 Barneombudet PÅ BARNAS SIDE 64 i barnehagen side Oppbyggjeleg Naboskap 76 Mat som frister til læring Når barna er med på dyrking og høsting, ser de også hvor maten kommer fra, forteller Klokkergården Kulturog naturbarnehages kokk Tatjana Cistjakova. 82 Med språket i fokus 88 Min barnehage 96 Kåseri Erik Solbakken 6 udir udir 7

5 Kolofon AGENDA Foto: Einar Aslaksen FRA DIREKTØREN Kjære alle ansatte i barnehagen Utgiver: Utdanningsdirektoratet 2015 Ansvarlig redaktør: Helge Lund Redaktører: Doris Amland Gunn-Heidi Saltnes, fagansvarlig Redaksjon: Annette Jacobsen Victoria Elise Olsen Julia Stelzer Pettersen Redaksjonsleder: Tove Bø Laundal Dinamo Design og grafisk produksjon: Dinamo Trykk: Kai Hansen AS, Stavanger Opplag: Forsideillustrasjon: Ingunn Dybendal Vi ønsker å satse på deg som er ansatt og støtte deg som er leder i barnehagen. Dere gjør en viktig jobb. Petter Skarheim S amfunnet utvikler seg raskt og det er alltid behov for ny og mer kompetanse. Du er med på å forme morgendagens voksne. Dette magasinet viser deg de mange mulighetene du har til å velge blant utdanningstilbudene. Jeg håper du griper muligheten og tar utfordringen, i likhet med mange av dem som deler sine erfaring er med oss i dette magasinet. magasinet handler først og fremst om hvordan du kan heve din egen kompetanse, og om hvordan barnehagen kan heve sin kollektive kompetanse. Målet er en god barnehage med kvali fiserte og omsorgsfulle ansatte, en barnehage der barna kan leke og lære. Kompetanseheving er en viktig forutsetning for å kunne utvikle kvaliteten i barnehagen. Dette er en stor og viktig målsetning, hvor alle må delta for at vi skal lykkes. jeg er enig med kunnskapsministeren når han sier at vi skal bygge videre på det gode i norske barnehager. Men det er en stor utfordring at kvaliteten petter skarheim Direktør i Utdanningsdirektoratet mellom barnehager er så ulik. Vi må få en felles forståelse for hva god kvalitet i barnehagen er, og jobbe for å tette gapet. Dette må vi gjøre ved å bevege oss i samme retning! Vi vet at en god start i livet er viktig, men det er ikke gitt at alle barn har det bra hjemme. Dere som jobber i barnehagen, erfarer nok til tider at alt ikke er bare solskinn. Jeg oppfordrer dere til å lese intervjuet med barneombud Anne Lindmo. Hun sier at vi må snu redselen for å ta feil til redsel for hva konsekvensene kan bli, hvis vi ikke melder vår bekymring til barnevernet. Disse barna trenger dere for å kunne tro på seg selv og få trygghet for framtiden. jeg vet at dere gjør en god jobb! I kåseriet på side 96 kan du more deg over Erik Solbakkens skildring av datterens barnehage. Hun trives så godt at han sliter med å få henne hjem. Etter mye om og men sier hun til slutt de magiske ordene: «Ha det, bagehage». God lesing. 8 udir udir 9

6 Helene Uri har ett nøkkeltips til voksne som vil hjelpe barn til å oppleve språklige gleder: La dem få høre dine egne fortellinger! Geir Anders Rybakken Ørslien F aren min hadde neppe sett for seg at jeg kom til å sitte her og fortelle om dette i 2015, så mange år etterpå. Men jeg vil tro at han hadde blitt både glad og overrasket! Helene Uri varmer hendene mot kaffe koppen ved et kafébord i Frognerparken i Oslo. Vi er midt i en samtale om barn og språk. Selv har hun to barn, og språket som levevei. Uri forlot en akademisk karriere med doktorgrad i språkvitenskap og er nå forfatter på heltid. Fem barnebøker, seks romaner, ti populærvitenskapelige språkbøker og utallige fagutgivelser. I hennes siste bok, «Språkmagi», skriver hun om språkvitenskap for barn og unge. Men akkurat nå er vi for et øyeblikk tilbake i hennes egen barndom. I en historie om fuglene på fjellet, som faren gjerne diktet og fortalte til fire år gamle Helene. Jeg husker fortsatt fortellingene som mine foreldre delte med oss hjemme. Det var om hverdagslige ting. Mamma fortalte gjerne om det hun mintes fra sin egen barndom. Og helene uri Født 1964, Stockholm, Sverige Norsk forfatter, språkforsker og professor pappa fortalte om en rypefamilie inne på fjellet. Han laget en historie om mamma rypa og papparypa. En enkel, men fin fantasi fortelling om livet der oppe, om fuglene med de røde øyebrynene. Én ting er at jeg fortsatt husker denne lille fortellingen med stor glede. En annen ting er at jeg som fireåring kunne ordet «rypestegg». Helene Uri smiler ved tanken på at disse små hverdagshistoriene fortsatt holder følge med henne gjennom livet. De varer fortsatt, og har fremdeles sin verdi. De små barna er ingen kresne lyttere. De er takknemlige for at foreldrene i det hele tatt vil fortelle. Det handler ikke alltid om fortellingen i seg selv. Det handler om verdien av at en voksen tar seg tid til å dele en fortelling, om den så er aldri så enkel og banal. Noe av det viktigste vi kan lære barna våre, er kunsten å lytte. På hvilken måte? Dette går begge veier. Vi voksne må selv bli bedre lyttere, og vi må gi barna mulighet til å lytte til gode fortellinger. 10 udir udir 11

7 Helene Uri synes ikke vi skal forenkle språket for mye når vi snakker med barn. Vi skal ikke være redde for å bruke ord som barn ikke kjenner eller forstår. Det er slik vi lærer! Barn er dessuten kjempegode til å gjette. «den gode samtalen er kjempeviktig for all språkutvikling og språkstimulering.» Helene Uri Som i en god bok? Som forfatter vil jeg selvsagt løfte fram de gode bøkene, men den muntlige fortellingen er like viktig. Og den trenger ikke være avansert! Hvorfor er fortellinger viktige for barnas utvikling? Det er dokumentert at barn lykkes bedre senere i livet dersom de har lært seg å holde fast i den røde tråden gjennom en tekst fra a til å. Det handler om å kunne følge argumentene, forstå logikken og se hva som henger sammen med hva. Dette er helt nødvendig for å gjøre det godt på skolen. Og det kan stimuleres helt fra barna er små - ved å lese for dem og ikke minst høre voksne fortelle. Hva er de voksnes utfordringer når det gjelder å lytte til barn? Vi har hundre andre ting vi skal utrette og holde styr på, og vi tror ofte vi vet hva barnet forsøker å si. Dermed overkjører vi dem med avbrytelser når det går for sakte. Men den gode samtalen er kjempeviktig for all språkutvikling og språkstimulering. Så jeg vil slå et slag for lytting. For at vi gir barna tid, hører hva de prøver å si, kommer dem i møte og ikke avbryter og hjelper før barnet har fått lov til å snakke ut. Dine egne barn er ungdommer nå. Hvordan formidlet du din egen språkglede da de var yngre? Jeg var nok ingen supermamma på det området. Det å være forfatter og skrive en 400 siders romanfortelling er en helt annen sjanger. Men vi har snakket mye om språk, ord og dialekter hjemme, og barna har fått være manuskonsulenter både på barne og voksenbøkene mine. Og én ting husker jeg at vi hadde mye glede av da de var i barnehagealderen: å lage en enkel bok sammen. Bibliografi I tillegg til en rekke romaner og barnebøker har hun utgitt flere fagbøker om språk: 2014 Språkmagi (fagbok om språk, også for barn) 2008 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn, revidert utgave) 2008 Snakk om språk! (artikkelsamling med Olaf Husby, Ingebjørg Tonne og Jon Peder Vestad) 2007 Kroppsspråk (populærvitenskap) 2005 (Nesten) alt du trenger å vite om språk (redaktør) 2005 Quizleis (spørrebok med Per Egil Hegge og Sylfest Lomheim) 2004 Hva er språk? (fagbok) 1998 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn) Hvordan foregikk det? På den enkle måten. Barna fikk diktere sine egne historier som jeg skrev ned med store bokstaver. Deretter fikk de illustrere fortellingen med tegninger, før vi bandt sammen arkene, laminerte forsiden og ga dem bort til jul. Det ble noen ganske usammenhengende historier med prinsesser og uhyrer, men det skapte mye glede! Det var heller ikke vanskelig eller veldig tidkrevende. Noe av det viktigste med et slikt prosjekt er at selve prosessen er så fin. Den voksne tar seg tid, barna får bestemme historien, og det kan gjøres innimellom for eksempel når de er i pysjen før leggetid. Og så er det stoltheten etterpå: «Se hva jeg har laget!» Med tanke på barn og bøker: Noen gremmes over at foreldre leser førti år gamle klassikere som ikke lenger er relevante, når det skrives så mye god barne litteratur i dag. Hva tenker du selv om dette? Det skrives utrolig mye godt og spennende for barn i dag, og det er for lett å ty til det vi selv kjenner fra før. Men jeg tenker samtidig at det går an å by på begge deler. Vi skal unne våre barn å få glede seg over det vi selv hadde stor glede av. For min del har det særlig handlet om André Bjerkes rim og vers. Å leke med ord, regler og dikt inkludert nonsensord som vi bare finner på det er både morsomt og nyttig for barn. Rim er for eksempel en viktig del av den metaspråklige bevisstheten. Hva betyr det? Enkelt sagt: Barn kan ofte mene at ordet «tog» er et lengre ord enn «lokomotiv», fordi et tog er lengre enn et lokomotiv. Når de etter hvert skal knekke lesekoden, må de se at formen er én ting, og innholdet noe annet. De må kunne se at ordene består av bokstaver som i seg selv er helt løsrevet fra ordets innhold. Da er det nyttig å leke med ord som rimer fordi de samme bokstavene brukes i ulike ord, helt uavhengig av ordets innhold. Hvordan kan vi snakke med barnehagebarn om språk? Det finnes mange ulike innfallsvinkler, dialekter er én! Farfar sier «vatten», men vi «vann». Framhev gjerne disse forskjellene, og hør hvordan barna oppfatter dem. Hvor mange ulike måter kan vi si «r» på? Spør om språk og følelser, hvilke ord er skumle? Hvilke ord er fine? Snakk om kroppsspråk, og hvordan det kan si noe annet enn hva vi sier med munnen. Tror vi på noen som sier «jeg er ikke sint!» med armene i kors og et sinna fjes? Hva med dyra, kan de snakke? Hva slags kroppsspråk har de? Smiler hunden når den logrer? For barn er mange vanlige ord fortsatt fremmedord: Hvor mye skal vi forenkle språket når vi snakker med barn? Vi skal ikke være redde for å bruke ord som barn ikke kjenner eller forstår. Det er slik vi lærer! Barn er dessuten kjempegode til å gjette. Det er selvsagt viktig å sjekke forståelsen og ikke snakke høyt over hodet på barna men barn er glade i fine ord. De vil gjerne bruke dem selv. Så ikke snakk om «pippippen», si gjerne «bokfink» i stedet. Barna suger til seg både språk og kunnskap. Her kan barnehager med flerspråklige barn også ha sine fortrinn. Hvordan? Jeg hadde en gang et prosjekt om flerspråklige barn som ressurs i barnehagen. Da besøkte jeg en barnehage der både barna og de ansatte lærte seg å telle til ti på alle de ulike språkene som var representert. Det er en fin måte å utvide repertoaret på! 12 udir udir 13

8 om forvaltningen Hvem gjør hva Og hvordan henger det sammen? om utdanningsdirektoratet Hvem er vi, og hva gjør vi? Vi er ca. 300 personer som jobber i Udir. Felles for oss er at vi har tette bånd til barne hager og skoler. Dialog og samspill med dere er viktig. Sammen bygger vi fram tidens kompetanse. 1. stortinget vedtar den nasjonale utdanningspolitikken. 2. Kunnskapsdepartementet former den nasjonale utdanningspolitikken, og delegerer oppgaver til Utdanningsdirektoratet som iverksetter regjeringens politikk. 3. Utdanningsdirektoratet skal sikre at barn og elever får et barnehage tilbud og en opplæring av høy kvalitet. Sammen med fylkes mannen skal vi støtte barnehageeier og skoleeier slik at det iverksettes tiltak, og at vi når målene som er satt. 4. Barnehage- og skoleeiere: Kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere har ansvaret for at barnehager drives i tråd med rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for den lokale organisering en og gjennomføringen av opplæring en i grunnskole og i videre gående opplæring. Vi legger til rette for veiledning og utvikler støttemateriell for barnehager og skoler. Vi gjennomfører brukerundersøkelser. 5. Barnehagen skal være en arena for omsorg, lek, læring og danning. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. 6. Skolen skal gi alle elever kompetanse som gjør dem i stand til å delta i videre ut danning og arbeidsliv. Alle skal inkluderes og oppleve mestring. Vi utarbeider læreplaner, eksamener, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Vi bygger opp kunnskapsgrunnlaget ved hjelp av forskning og statistikk. Vi tilbyr grunn-, etter- og viderutdanning til ansatte i barnehagen, skolen og PP-tjenesten. Vi har ansvar for at det føres tilsyn ved landets barnehager og skoler. 14 udir udir 15

9 Foto: Colourbox Kompetanse i framtidens barnehager 23 Se hvilke muligheter du har til å øke egen kompetanse. Leder bedre med 26 mer kunnskap Lærte å løfte blikket og involvere kollegaene i endrings - prosesser. Ble student 31 i voksen alder Rahila Kausar var 43 år da hun bestemte seg for å ta arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. 44 Systemrettet arbeid Les om hvorfor ansatte i PPT bør ta videreutdanning. ny kompetanse Har du spørsmål om samarbeidet mellom hjem og barnehage? Vi gir råd, veiledning og informasjon. fubhg.no Illustrasjon: Ingunn Dybendal

10 Kunnskapsministeren Tid for kvalitet Mye er bra i norske barnehager, men kvalitetsforskjellene er for store, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Så hva gjør vi med det? Julia CS Pettersen Einar Aslaksen Kgnisciam eniet ellant que expliquatur? Qui cumquos as exero in exerchi llendes tionet accae. Min cusam, sequi autet quia se as ab is et quiatur reptum qui blaut as demque nimin re natias voluptati officae latin nonsequibus mos sum Hei, jeg heter Torbjørn, hva heter du? Det er solid variasjon i omgivelsene for en kunnskapsminister i løpet av en arbeidsdag. For bare et par timer siden satt Torbjørn Røe Isaksen rundt kongens bord i statsråd. Nå står han omringet av en gjeng nysgjerrige barnehagebarn med store øyne, ikledd gule, grønne og blå parkbukser. Se hvor tynn den jakka mi er da, dere! Den dresskledde ministeren rister oppgitt på hodet, og kan også fortelle at han i tillegg fryser litt på tærne. Jeg har lånt ullsokker jeg, får statsråden klokt høre fra en av dem i gjengen som er atskillig mer fornuftig antrukket for utelek. Her har også en kunnskapsminister noe å lære. vi møter torbjørn røe isaksen i Fagerborg menighetsbarnehage, en ekstra hektisk fredag for både ministre og barnehagebarn. De parkdresskledde har, med bøtter og spader på slep, tatt pause i travle aktiviteter for å ta gjesten nærmere i øyesyn, og kunnskaps ministeren har sin siste dag på jobb før pappaperm. Fra høsten av skal han selv følge et barn med nysgjerrige øyne og fargerik parkdress til barnehagen. Tenker du mye annerledes rundt barnehagespørsmål nå som du har hatt jobben som kunnskapsminister en god stund? Jeg hadde ikke jobbet med barnehager før jeg ble kunnskapsminister, og heller ikke hatt barn i barnehage, så forkunnskapene var høyst begrensede. Skulle jeg trekke frem én ting jeg tenker annerledes om nå enn da jeg startet, ville det være at jeg forstår bedre hvor mye læring som foregår i barnehagen, og hvor viktig dette aspektet er for alle barn, men kanskje særlig for barn fra ressurssvake familier. Den politiske debatten om barnehagen har i for stor grad dreid seg om plass og tilgjengelighet, og for lite om kvalitet og læring. Så hvordan kan vi da nærme oss en slags fellesnevner for god barnehagepolitikk? En av de tingene jeg så ganske raskt, var de mange gode læringssituasjonene i barnehagen. Når vi snakker om læring i barnehagen i den politiske debatten, blir imidlertid sammenligningsgrunnlaget ofte læring på skolens premisser. Barnehagen er en del av utdanningsløpet, men det er en vesensforskjell mellom barnehage og skole. Læring i barnehagen skjer ikke med barn sittende bak en pult, det skjer gjennom lek og undersøkende aktiviteter ute og inne. Samtidig er barnehagens arbeidsmåter i stor grad tverrfaglige og inkluderer både læring i hverdagssituasjoner og i mer strukturerte opplegg. Slik ønsker jeg at det fortsatt skal være, og denne typen læringsarbeid krever også bevisste voksne kompetente ansatte som tar med barn i barnehagen inn i lek- og læringssituasjoner. 18 udir udir 19

11 «Barnehager med god kvalitet sørger for at alle barn blir sett og hørt og får den hjelp og støtte som de trenger.» Torbjørn Røe Isaksen utenfor de store vinduene er de små parkdresskledde i full gang med sine aktiviteter. Noen har trillet sykler ut av vinterdvalen, andre er på skattejakt i kriker og kroker, og flere har stilt seg opp i en eksepsjonelt ryddig kø med ukjent formål. Voksne øyne følger med og bidrar der det trengs. Vi snakker mye om kvalitet i barnehagen i dag. Hvilke aspekter ved dette ganske så vide begrepet tenker du er spesielt viktige? Barnehager med god kvalitet sørger for at alle barn blir sett og hørt og får den hjelp og støtte som de trenger. På den måten blir alle barn inkludert i leke- og læringsfellesskapet. Det gjelder særlig barn som trenger hjelp til å bli en del av fellesskapet fordi de for eksempel ikke snakker godt norsk, eller fordi de strever med å komme inn i leken. Det betyr ikke at personalet skal styre alle aktiviteter og alt innhold, men både barnestyrte og voksenstyrte aktiviteter krever et kompetent, tilstedeværende og aktivt personale. Vi må jobbe for at alle barnehager finner balansen mellom fri lek og voksen tilrettelegging. For å sikre bevisst og målrettet arbeid må innholdet planlegges, gjennomføres og vurderes i tråd med rammeplanen. Da er det helt avgjørende at de ansatte har god kompetanse. Uten kompetente barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter er ikke skikkelig kvalitet mulig. kunnskapsministeren trekker også frem styreren. Barnehagene trenger ledere som stiller krav om retningen for innholdet i barnehagen, og som tilrettelegger for kompetanseheving og faglig fellesskap. Vi må ha gode ledere. Personalgruppen må vite hvor de skal, og hvordan de kommer dit. I tillegg må barnehagen også ha et godt og tett samarbeid med foreldrene. En god barnehage gjør det klart hva de kan forvente av barnehagen, ser foreldrene som ressurser og sørger for et godt samarbeid, fortsetter ministeren, tydelig engasjert. Så hva er det viktigste du vil gjøre i tiden fremover for å minske forskjellene og utvikle og løfte felles kvalitet i barnehagen? Slik det er i dag, har vi et rikt mangfold av barnehager, og det skal vi ta vare på. Men det er stort spenn mellom barnehagene. Det er bra at barnehager jobber med ulike pedagogiske innfallsvinkler, men dersom det mangler bevissthet rundt pedagogikken, blir det et problem. Kvalitetsløft er derfor én overskrift for arbeidet vårt, men vi må også rett og slett tette dette gapet. røe isaksen nevner flere ganger at vi skal og må bygge videre på det gode i norske barnehager. I dette ligger et ønske om å utdanne og kvalifisere enda flere barnehageansatte og i enda større grad klargjøre hva barn og foreldre kan torbjørn røe isaksen Født 1978, Porsgrunn Kunnskapsminister fra Høyre Master i statsvitenskap forvente av barnehagen når det gjelder innhold og læring. Barnehagelærere skal styrkes faglig gjennom etter- og videreut danning, vi skal arbeide for å få flere barne- og ungdomsarbeidere i barne hagen og øke kompetansen i hele personalgruppa. Samtidig vet vi at det å lede arbeidet i en barnehage er krevende. Styrerutdanningen er derfor et viktig tiltak for å styrke ledelsen i barnehagen. I august lanseres i tillegg også foreldreportalen barnehagefakta.no, en nettside som skal gi foreldre lett tilgjengelig nøkkelinformasjon om alle barnehager landet over. torbjørn røe isaksen gestikulerer ivrig og entusiastisk, men ved siden av ham følger de med på armbåndsuret med stadig kortere intervaller. Det er enda noen kalenderoppføringer som gjenstår før statsrådskoene skal parkeres for en periode for å følge datteren i tiden frem mot hennes første dag i barnehagen. Er det aspekter ved barnehagen du har blitt mer klar over etter at du selv ble far? Hvordan ser du for deg den ultimate barnehagen? Nå skal jeg snart få mine aller førs te erfaringer som bruker av barnehagen, og det gleder jeg meg til. Jeg tror alle foreldre er mest opptatt av at barnet deres har det fint i barnehagen at den lille gutten eller jenta trives og har det trygt og godt. Så er det fint med en ny og moderne barnehage, nye leker og flott uteplass, men det aller viktigste er dyktige og faglig flinke barnehagelærere, fagarbeidere og andre ansatte som legger til rette for gode leke- og læringsmuligheter. Det er de som virkelig gjør en forskjell for barns trivsel, lek og læring. Torbjørn Røe Isaksen er overbevist om at engasjerte og kompetente ansatte er avgjørende for å kunne lykkes med å heve kvaliteten i norske barnehager. «Det er viktig at vi blir flinkere til å snakke med brukerne om hva som er deres behov» Bjørnar Sørum, leder PPT-tjenesten i Arendal 20 udir udir 21

12 kort om Antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene har steget fra til siden registreringen startet i % I Norge går om lag 90 prosent av barna i barnehagealder (1-5 år) i barnehage. Dette ligger langt over snittet internasjonalt. Bare Danmark og Island har bedre fulltidsdekning enn Norge Mindre fødselskull er årsaken til at færre barn går i barnehage. I 2014 gikk barn i alderen 0 til 6 år i barnehage. Dette er en nedgang på omtrent 700 barn fra året før. I aldersspennet fra 1 til 5 år har det vært en nedgang på i overkant av 1000 barn. Det er flere barn som går i barnehagen nå enn det var for 15 år siden. Hva finner du i nasjonalt barnehageregister? På nettstedet til nasjonalt barnehageregister (NBR) finner du den mest sentrale informasjonen om alle aktive barne hager, blant annet hvem som er eier, og hvem som er tilsyns myndighet. Vi oppfordrer alle landets barnehager til å legge inn en lenke fra NBR til hjemmesiden sin! «Kvalitet i barnehagen» Foto: GettyImages Kompetanse FOR framtidens barnehage Kunnskapsdepartementet har gitt Udir ansvar for å følge opp og videreutvikle kompetansestrategien for framtidens barnehage. Strategien gjelder for perioden og skal vise barnehageeiere og alle grupper ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har til å utvikle og øke egen kompetanse, både personalgruppen og for den enkelte ansatte. Strategien skal også bidra til å rekruttere og beholde kvalifiserte, kompetente og erfarne ansatte i barnehagen. Her kan du se hvordan. Mål med strategien: Øke antall barnehagelærere i barnehagen Øke antall ansatte i barnehagen med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider Rekruttere og beholde barnehagelærere og andre ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Bidra til økt kompetanseutvikling for alle ansatte i barnehagen Øke antall styrere med lederutdanning Øke statusen for arbeid i barnehage Gjennom prosjektet «Kvalitet i barnehagen» jobber Utdanningsdirektoratet med å utvikle et nasjon alt system som skal bidra til å gi barnehager, eiere og myndigheter et godt grunnlag for å kunne vurdere og utvikle kvaliteten i barnehagene. Systemet skal tilby barnehagene verktøy til å vurdere og reflektere over egen praksis, deriblant med en ny og revidert ståstedsanalyse. Foreldrene skal få lett tilgjengelig nøkkel informasjon som kan hjelpe dem i valg av barnehage, og som grunnlag for videre dialog om kvaliteten i barnehagen hvor barnet deres går. I august 2015 lanseres nettstedet Barnehagefakta som del av prosjektet. Målgruppen for tiltakene i strategien er alle grupper ansatte som arbeider direkte med barna: assistenter, barneog ungdomsarbeidere, andre pedagog er, barnehagelærere og styrere. Noen av tiltakene er for den enkelte ansatte i barnehagen, og noen tiltak er for hele eller deler av personalgruppen. 22 udir udir 23

13 Barnehagen skal drive pedagogisk utviklingsarbeid Hvilke muligheter har jeg? Hvem har ansvaret for hva? Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre at barna har et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeiere skal gi de ansatte den nødvendige opplæringen og sikre at de deltar i kompetanseutvikling på egen arbeidsplass. Assistent Jeg kan ta kompetansehevingsstudiet for assistenter bli barnehagelærer Les «Med fagbrevet i boks» side 34 Lilli Ann Skutvik, fagarbeider i Storhaugen barnehage, Ålesund kommune. Rahila Kausar, pedagogisk leder i Bjørnheim barnehage, Bydel Stovner Barnehagelærer Liv Astrid Bauge pedagogisk leiar og rettleiar for nytilsette, nyutdanna barnehagelærarar, Bamsebo barnehage, Gjesdal kommune Barne- og ungdomsarbeider Andre pedagoger Styrer «Jeg var klar for nye arbeidsoppgaver, men manglet formell utdanning. Ved å utdanne meg til førskolelærer (barnehagelærer) visste jeg at jeg ville få mulighet til å arbeide som pedagogisk leder.» Jeg kan «Det er lett å stå på stedet hvil uten å se muligheter for kompetanseutvikling. Jeg har tatt fagbrevet for min egen utvikling» bli barneog ungdomsarbeider bli barnehagelærer ta kompetansehevingsstudiet for assistenter ta fagskole innen oppvekstgag Les «Ble student i voksen alder» side 30 Jeg kan ta mastergrad Jeg kan ta doktorgrad «Det er ikkje berre vegsøkjaren som får eit par ekstra auge å sjå med» ta tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Les «Så flere fordeler med nettstudier» side 38 Leni Maria Dragland, utdannet barnevernspedagog og barne- og ungdomsarbeider, arbeider som fagarbeider i Skarpen barnehage, Narvik kommune ta PUB-studier ta veilederutdanning Les «God start for alle», side 57 «Selv om nettbasert utdanning gir deg frihet og fleksibilitet, vil du uansett måtte forholde deg til tidsfrister, og det vil være opp til deg å holde følge» Barnehagens ansvar Vi trenger barnehagefaglig grunnkompetanse Jeg kan Jeg trenger veiledning for nyutdannede ta mastergrad ta doktorgrad Les «Leder bedre med mer kunnskap» side 26 Sissel Oliv Garseth, styrer i Barnebo barnehage, Aukra kommune Nyansatt assistent Vikar Nyutdannet, nyansatt barnehagelærer «Selv om nettbasert utdanning gir deg frihet og fleksibilitet, vil du uansett måtte forholde deg til tidsfrister, og det vil være opp til deg å holde følge» ta lederutdanning for styrer 24 udir udir 25

14 Leder bedre Med mer kunnskap Styrerutdanningen i Trondheim ga styrer Sissel Oliv Garseth utfordringer og verdifull kompetanse. Hun lærte blant annet å løfte blikket og ble flinkere til å involvere kollegaene tidligere i endringsprosesser. Lars-Einar Petterson Thomas Ekström Nå står vi midt i en flytteprosess der vi har full drift og skal flytte to avdelinger til midler tidige lokaler fire kilometer unna hovedbygget. Da er det naturlig at vi må se på organisering, og på hvordan jeg skal være til stede for alle. Tidligere kunne det nok gå litt fort i svingene, forteller Sissel. Det er snart spisetid for de minste barna i Barnebo barnehage, og de fleste er på vei inn til avdelingene. Sissel viser oss stolt uteområdene og selve huset som er et signalbygg i kommunen. De bygger ikke så fint og dyrt i dag, så vi setter veldig stor pris på kvalitetene i bygget, forteller Sissel. styrer ytterst i havgapet. Barnebo Barnehage ligger i Aukra kommune på øya Gossa, som er en liten fergetur rett vest for Molde. På sør-østsiden av øya ser vi mot de mektige Romsdalsalpene, og på yttersia er det åpent hav kun avbrutt av Ona fyr i det fjerne. Mektig og flott, men også litt langt unna faglig påfyll. Selv om vi ikke ligger veldig langt fra Molde, så er det et veldig lite fagmiljø og ikke så mange likesinnede å dele og diskutere erfaringer med. Det bidro kanskje ekstra til at jeg ville ta videreutdanning, forklarer hun. Etter 12 år som styrer i barnehagen søkte hun på og kom inn på styrerutdanningen ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim. I løpet av halvannet år gjennomførte Sissel et utdanningsløp som er tilpasset full jobb. Kombinasjonen av forelesninger, egenstudier, veiledning i grupper og oppgaveskriving krevde imidlertid streng disiplin og prioriteringer. Noe av det lureste jeg gjorde, var nok å skille tydelig mellom jobb, studier og privatliv. Når jeg var på jobb, så jobbet jeg, og når jeg hadde studieuke, så studerte jeg. Derfor kunne jeg koble av med god samvittighet når jeg hadde planlagt ferie. måtte løfte blikket. Sissel hadde, og har fortsatt, ansvaret for en barne hage med om lag 120 unger og 50 ansatte, Sissel Oliv Garseth Styrer ved Barnebo i Aukra kommune der flere av dem er på deltid. Driften av de åtte avdelingene har til nå vært fordelt på tre hus: et hus for de minste barna og to hus for de eldste. Nå samles Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage: Studiet går over tre semestre og gir 30 studiepoeng. Studiet kan gå inn i en mastergrad i ledelse. Disse kan søke: Styrere og assisterende styrere Utdanningen tilbys ved syv studiesteder i Norge. udir.no/styrerutdanning de eldste i midlertidige lokaler i påvente av et nybygg. Tidligere slet Sissel med at hun ikke rakk overalt, og da var det de små brannene som måtte slukkes og fikk prioritet. Det ble fort veldig mye administrasjon og mye tid gikk med til vikartilkalling, referatskriving og oppfølging av vedlikehold. Problemet var at jeg satte meg litt fast i detaljene og glemte å løfte blikket, forteller Sissel. 26 udir udir 27

15 «Det var helt unikt å diskutere problemstillinger og teori med 40 andre i samme situasjon.» Sissel Oliv Garseth Styrerutdanningen Studietilbudene På lederutdanningen møtte hun andre styrere som slet med de samme utfordringene, og sammen ble de oppmerksomme på hvordan de som ledere må se det store bildet og tenke strategisk. Du må tørre å prioritere og huske at det viktigste er å utvikle barne hagen og de ansatte. Da er det helt avgjørende at du involverer de pedagogiske lederne mer. En viktig erfaring sett i etterkant er hvor mye tid vi faktisk frigjør når vi delegerer oppgaver til kolleger som faktisk brenner etter å bidra mer. Det er lett å tenke at du sparer tid på å gjøre ting selv, men det er bare noe du tror. må involvere. Som leder er det lett å tro at du har informert nok, og at alle er enige om retning og gjennomføring. Sissel har opplevd at dette ikke stemmer, og på utdanningen ble hun utfordret på måten hun ledet på og fattet beslutninger. Det er jo nesten en klisjé at du må involvere folk, men jeg trodde jeg gjorde det i tilstrekkelig grad. Men der tok jeg feil. Under utdanningen ble Sissel skikkelig utfordret på måten hun hadde ledet enkelte prosesser, og hun innrømmer at det var skikkelig tøft å skulle forsvare seg overfor andre barnehageledere. De mente jeg hadde gått altfor fort frem og stilte meg skikkelig til veggs. De kjente meg jo ikke og kunne være ganske direkte og ærlige. Da gikk det opp et lys for meg, og det er jeg veldig bevisst på i dag. At hun selv hadde tenkt ut, planlagt og hatt en modningsprosess i forkant av endringene, betydde ikke at kollegaene var like klare eller hadde samme forståelse av endringene som ble presentert. Jeg tror vi må huske på at folk er seg selv nærmest. Hva skjer med min situasjon? Hva skjer med min rolle, og hvem skal jeg jobbe med? Folk har mange spørsmål, og selv om du som leder tror du har informert godt nok, så er det alltid et sug etter informasjon og ønske om mer involvering, forklarer Sissel. relevant utdanning. Utdanningen er variert, og hensikten er å koble teori, forskning og veiledning slik at studentene opplever stor relevans. Sissel var spesielt fornøyd med at alt var veldig praksisnært, og at hun fikk veldig god kontakt med de andre studentene. Det var helt unikt å diskutere problemstillinger og teori med 40 andre i samme situasjon. Selv om vi hadde ulik bakgrunn, var det mye som gikk igjen, og vi lærte absolutt mye av hverandre. Hun forteller også at det var helt unikt å få innsikt i fersk forskning presentert av lærebokforfatterne selv. I ettertid har studentene fortsatt kontakt gjennom en lukket Facebookgruppe. Det er også planlagt sosiale treff. Jeg gikk glipp av det første treffet, men det neste skal jeg få med meg, avslutter Sissel, før hun tar oss med på en rundtur på øya. Hun er jo tross alt veldig stolt av kommunen sin med god grunn. Fakta Formelt navn på utdanningen er Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehage. Gir 30 studiepoeng fordelt på tre semestre. Sissel Oliv Garseth tok utdanningen på Dronning Maud Minnes høyskole. Fem studiesteder tilbyr utdanningen. Høgskolen i Oslo og Akershus Studiet er nært knyttet opp mot studentenes arbeidspraksis. Forelesninger, gruppearbeid, arbeidskrav og utviklingsprosjekter tar utgangspunkt i egen lederrolle og organisasjon. Det spesielle ved å være leder i barnehage vektlegges, i tillegg til generell organisasjons- og ledelsesteori. Ledelse av utvikling- og endringsprosesser, læringsfellesskap, barns utvikling/læring er røde tråder i studiet. Studentene får veiledning på egen lederrolle og arbeidskrav/utviklingsprosjekt. Studiested: Oslo og Hamar Norges handelshøyskole Målsettingen er å formidle forskningsbasert ledelseskunnskap slik at den oppleves relevant og nyttig. Programmet gir økt forståelse for ulike sider ved barnehagestyreres utfordringer, og det styrker deltagernes praktiske forutsetninger for å håndtere disse. Gjennom den pedagogiske tilnærmingen skapes arenaer hvor deltakerne kan hente inspirasjon og støtte både fra kolleger og fagfolk. Studiested: Bergen Dronning Mauds Høgskole Styrerutdanningen i Midt-Norge er organisert rundt fire hovedtemaer der utvikling av egen lederidentitet er integrert i alle disse temaene. I studiet legges det vekt på å bygge bro mellom teori og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen består av ni samlinger på to eller tre dager og en to dagers studietur. Studiested: Trondheim UiT Norges arktiske universitet UIT Institutt for lærerutdanning og pedagogikk tilbyr lederutdanning for styrere i barnehagen. Vi prioriterer: Relevante og grunnleggende forelesninger, individuelt og gruppebasert arbeid, øvelser og drøftinger i samarbeid med Bedriftskompetanse AS. Studentene jobber i basis og skrivegrupper gjennom hele studieforløpet med oppgaveskriving faglige drøftinger / mye humor og ikke minst lære av hverandre. Hver gruppe har egen veileder. Studiested: Tromsø Handelshøyskolen BI Lederutdanningen gir barnehagestyrere forskningsbasert kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette innebærer refleksjoner om rollen som personalleder, veileder og målrettet ledelse for å forberede barns utvikling og læring. Styrere vil arbeide systematisk og bli tryggere i egen lederrolle for å bli bedre rustet med tanke på de utfordringer barnehager står overfor. Studiested Oslo Universitetet i Agder Den nasjonale styrerutdanningen ved UiA er et forsknings- og erfaringsbasert studium med fokus på en leders handlingskapasitet, organisasjonsutvikling og styring for å fremme barns læring og utvikling. Studiet gir studenter kjennskap til verktøy og teorier som gjør dem bedre i stand til å forstå egen lederrolle og reflektere over lederrollens mange utfordringer og muligheter. Studiested: Kristiansand 28 udir udir 29

16 Ble student i voksen alder Rahila Kausar hadde jobbet som assistent i 12 år da hun bestemte seg for å ta arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. I dag arbeider hun som pedagogisk leder i Bjørnheim barnehage og er glad for å ha faglig tyngde i møte med både barn og voksne. Elena Solberg Thomas Ekström bud til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. Studiet gir en god kombinasjon av samlinger på ABLU Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Kunnskap er handlinger, ferdigheter, holdninger, filosofiske og teoretiske perspektiver. Barnehagen som ABLU-studenten arbeider i, skal brukes som læringsarena i studietiden. Bruk av barnehagen som læringsarena bidrar til å skape meningsfull forståelse og sammenheng mellom barnehagens praksis og ulike teoretiske perspektiver. Utdanningsinstitusjonen får nærhet til praksisfeltet, og barnehagen får faglig påfyll når den deltar aktivt i studiet som læringsarena for studenten. Det blir mange lange kvelder, og de fleste sosiale arrangementer må dessverre nedprioriteres. Men alt er mulig om du bare bestemmer deg og jobber hardt for det. I dag jobber Rahila som pedagogisk leder. Arbeidsoppgavene går ut på å plan legge, gjennomføre, evaluere og reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid. Som pedagogisk leder veileder hun også medarbeidere i barnehagens arbeid. Rahila er glad for rollen hun nå har i Bjørnheim barne hage, og trives godt med arbeidshverdagen sin. Det er ingen tvil om at du både får bedre lønn og høyere status når du har en relevant utdanning å vise til. Men den aller største forskjellen er kompetansen du får gjennom studiene. Å være barnehagelærer handler om så mye. Det handler om kunnskap, refleksjon, faglig utvikling og omsorg. Jeg har fått et mye mer bevisst forhold til barna og ser på vår barnehagepraksis med andre øyne nå enn før jeg tok utdanningen. Jeg har ikke angret et sekund og er veldig stolt av å ha gjennomført studiet, sier Rahila. Hun hadde jobbet som assistent i Bjørnheim barnehage på Stovner i 12 år før hun fikk tilbud om å starte på arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2007 i det aller første kullet en sjanse hun ikke kunne la gå fra seg. Jeg var klar for nye arbeidsoppgaver, men manglet formell utdanning. Ved å utdanne meg til førskolelærer visste jeg at jeg ville få mulighet til å arbeide som pedagogisk leder. ABF har siden da endret navn til ABLU, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. ABLU er et studietil Rahila Kausar Pedagogisk leder ved Bjørnehim barnehage studie stedet og læring ute i barnehagen og går over fire år. Det stilles krav om at du må arbeide i barnehage under utdanningen. Rahila legger ikke skjul på at det var givende, men også svært krevende å være tilbake på skolebenken. I tillegg til å fokusere på jobb og studier, har du også en familie å ta deg av. Jeg fant fort ut at jeg måtte være strukturert, disiplinert og flink til å planlegge for å kunne lykkes, forteller trebarnsmoren. riktig innstilling. Hun fikk 30 prosent permisjon fra stillingen som barnehageassistent for å kunne ta ABLU. Likevel måtte hun ofre mye for å få kabalen til å gå opp. Du må være innstilt på at det er mye jobb å være student i voksen alder. tar imot studenter. Etter at Rahila var ferdig med stu diene i 2011, ble hun øvingslærer for ABLU-studentene ved HiOA. Bjørnheim barnehage har tatt imot fire studenter så langt, men ønsker gjerne å ta imot flere. Praksis er en sentral del av barnehagelærerutdanningen og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Det er alltid veldig givende for oss å ta imot praksisstudenter til barnehagen vår. De kjenner barnehagen som pedagogisk virksomhet og har ofte egne innspill å komme med, noe som gjør at vi er tvunget til å reflektere over egen praksis. 30 udir udir 31

17 Opplever stor suksess med ABLU Oslo har en mangfoldig og flerkulturell befolkning, og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ønsket å rekruttere flere barnehageansatte med minoritetsbakgrunn. Det første kullet i 2007 var reservert flerspråklige studenter. I årene som fulgte ble studiet åpnet for alle søkergrupper. HiOA har æren for utviklingen av studiet. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med 13 av utdanningsinstitusjonene lagt til rette for igangsetting av nesten 600 studieplasser i perioden Vi så potensialet for å utvikle en bachelor rettet mot assistenter og barneog ungdomsarbeidere. Det handl et om ansatte som hadde lang erfaring fra barnehage, men som manglet formell barnehagelærerutdanning. Undersøkel ser avdekket et behov for å utvikle en utdanning som så studier og jobb i sammenheng, forteller Mette Tollefsrud, instituttleder ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. og studentene må være i arbeid under studiet (inntil 60 %). Gjennom utdanningen veksler studentene mellom ulike læringsarenaer: studiesamlinger på skolen, arbeid i kollokviegrupper, studiesamlinger i barnehagen, veiledet praksisopplæring og selvstudier. Arbeidsplassen trekkes aktivt inn som læringsarena i studietiden og bidrar til kompetanseutvikling i hele personalgruppen. Evalueringer viser at det å ha en ABLU-student i barnehagen gir økt oppmerksomhet på faglige problemstillinger og skaper refleksjoner som kommer alle ansatte til gode. Elena Solberg Thomas Ekström fokus på mangfold. Oslo har en mang foldig og flerkulturell befolkning, og HiOA ønsket å svare på dette ved å rekruttere flere barnehageansatte med minoritetsbakgrunn. Det første kullet som ble tatt opp i 2007, var reservert flerspråklige studenter. I årene som fulgte, ble studiet åpnet for alle søkergrupper. I dag er det høgskolen i samarbeid med bydeler i Oslo og nærliggende kommuner som står for rekrutteringen til studiet. Rekrutteringen foregår lokalt i den aktuelle bydelen, og det gjennomføres intervjuer for å kvalitetssikre kandidatene før det formelle opptaket på høgskolen, sier Tollefsrud, og legger til: Våre nærkommuner, og da særlig Oslo kommune, har vært viktige og avgjørende samarbeidspartnere for oss i dette prosjektet. Det gjelder både faglig og organisatorisk. De har støttet opp om studentene og lagt til rette for at barnehageansatte kan fokusere på studier og bli profesjonelle yrkesutøvere. Mette Tollefsrud Instituttleder ved Fakultet for lærer utdanning og internasjonale studier stiller store krav. Tollefsrud legger ikke skjul på at studiet er krevende, og at særlig det første året kan oppleves som utfordrende. Å være student er ingen åtte-tilfire-jobb. Her nytter det ikke med skippertak. ABLU krever motivasjon, selvdisiplin og innsats. Studentene må være forberedt på at det kan ta tid å etablere gode rutiner og studievaner, sier Tollefsrud. Hun forteller samtidig at det også stilles krav til studentenes arbeidsgivere. Ledelsen i barnehagen er nødt til å forstå hva de forplikter seg til og ha eierskap til utdanningen. I ABLU-studiet er barnehagen en definert læringsarena, noe som forutsetter at den legger til rette for og støtter opp om studentenes læring. tett samarbeid. ABLU er organisert som en deltidsutdanning over fire år, 32 udir udir 33

18 Med fagbrevet i boks Lilli Ann Skutvik ønsket å få dokumentert kompetansen sin. Derfor bestemte hun seg for å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Elena Solberg Odd Mehus Fagbrev: Barne- og ungdomsarbeider andre fagarbeidere er det fire assistenter som er i gang med å ta fagbrevet. Jeg tror det blir en slags smitte- Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider betyr at du har barnefaglig kompetanse. Barnefaglig kompetanse handler om å ha kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. I barnehagen er det barnehagelæreren og fagarbeideren som har barnefaglig kompetanse. Det er et nasjonalt mål å øke antall ansatte i barnehagen med den barnefaglige kompetansen. Du som er assistent oppfordres til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og slik dokumentere din kompetanse og få en formell utdanning. erfaringen som assistenten har i faget, sammen med fagteorien. Gjennom teorikurset får assistenter med lang erfaring et nytt syn på arbeidsdagen sin. Fagbrevet gir den enkelte økt forståelse og kunnskap for arbeidet med barn, og de får også mer kunnskap om virksomheten, noe som gjør at de blir flinkere og mer reflekterte i jobben sin, forteller Skutvik. Det er tre fag kursdeltakerne må bestå før de kan gå opp til fagbrev: helsefremmede arbeid, kommunikasjon og samhandling i tillegg til yrkesutøvelse. Kurset foregår om kvelden, noe som gjør det mulig å kombinere studier med jobb og familieliv. Jeg valgte å arbeide i 100 % stilling i studietiden for å ikke miste inntekten. Min arbeidsgiver hadde full forståelse for at jeg var student. Det ble tilrettelagt for at jeg kunne delta på alle samlingene og gå opp til eksamen. Skutvik har jobbet i Storhaugen barnehage i Ålesund siden Først noen år som vikar og fra 2004 som assistent i 100 % stilling. Til tross for svært bred erfaring fra barnehagesektoren, hadde Skutvik inntil nylig ingen formell utdanning å vise til. Jeg ønsket å bli mer attraktiv i min bransje og få dokumentasjon på den kunnskapen og erfaringen jeg hadde. Å ta fagbrev var noe jeg hadde vurdert lenge, men først i 2012 ble jeg overtalt til å melde meg på, sier hun med et smil. verdifull kompetanse. Storhaugen barnehage har i dag 65 barn og 17 ansatte. I tillegg til Lilli Ann og seks Lili Ann Skutvik Assistent med fagbrev ved Storhaugen barnehage effekt. Når én gjør det, følger de andre etter. Det kommer ikke bare assistenten, men hele barnehagen til gode. Kompetansen til personalet og kvaliteten i det daglige arbeidet øker jo flere faglærte ansatte barnehagen har, sier Skutvik. Skutvik mener at formell, barnefaglig kompetanse, ny stillingstittel og høyere lønn kan virke motiverende for mange. Fagbrevet gjør at du går fra å være assistent til å være barne- og ungdomsarbeider. I de aller fleste barnehagene betyr ny tittel også økt lønn. tilbud fra fylkeskommunen. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune som tilbyr utdanningen gjennom BORK karriere- og kompetansesenter. Kurset er praktisk orientert og knytter den stiller sterkere. Skutvik er glad for å ha tatt fagbrevet og anbefaler andre ufaglærte til å gjøre det samme. Det er lett å stå på stedet hvil uten å se muligheter for kompetanseutvikling. Jeg har tatt fagbrevet for min egen utvikling. Formell utdanning og teoretisk kunnskap gjør at du får bedre forståelse for virksomheten og stiller sterkere i arbeidsmarkedet. 34 udir udir 35

19 Veien til fagbrevet Ønsker du å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget? Da har du to utdanningsløp å velge mellom. Elena Solberg Odd Mehus Ålesund kommune har i flere år jobbet systematisk med å øke kompetansen i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Et av tiltakene i kompetanseutviklingen har vært å rekruttere barnehage assistenter uten relevant utdanning til å ta fagbrev i barne- og ungdoms arbeiderfaget. Ålesund var ute i god tid og startet arbeidet i 2011, tre år før den nasjonale kompetansestrategien ble iverksatt. Etterspørselen har vært stor siden vi startet. Til tross for at vi er en relativt liten kommune, ser vi at markedet ennå ikke er mettet, forteller rådgiver i Ålesund, Astrid Ous Larsen. kompetanseutvikling. Det er Borgund videregående skole sitt kompetansesenter, BORK, som står for gjennomføringen av utdanningen. Kommunen startet samarbeidet med BORK gjennom Nordre Sunnmøre kompetansenettverk som består av 11 kommuner i regionen. Rekrutteringen til studiet har vært et viktig satsingsområde for nettverket. Utfordringen i barnehagene er å holde høy faglig kvalitet. Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget bidrar til dette. Derfor er det ønskelig for oss at flere assistenter, både i kommunale og ikke-kommunale barnehager, som mangler formell kompetanse for arbeid med barn, tar fagbrevet, sier Ous Larsen og legger til: Kurset gir nødvendig teoriinnføring i faget og hjelper assistentene til å sette ord på de valgene de tar til daglig i egen barnehage. Gjennom å bli kjent med ulike faguttrykk og ikke minst drøfte hvordan du kan arbeide med dem i praksis, vil du utvikle seg som fagperson. Astrid Ous Larsen Rådgiver i Ålesund kommune to alternative veier. For assistenter i barnehagen finnes det to måter å få fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og Borgund videregående skole tilbyr begge løpene gjennom samarbeidet med Nordre Sunnmøre kompetansenettverk. Du kan enten melde deg på som privatist og ta faget på en videregående skole der du bor. Det stilles krav til at du har inntil to års praksis i full stilling for å kunne gå opp til fagbrevet. Har du minst fem års relevant praksis i full stilling fra fagområdet, kan du ta fagprøven som barne- og ungdomsarbeider kun ved å ta teorikurset. Studiet er lagt opp som deltidsundervisning over ett år og fører fram til tverrfaglig eksamen. Med godkjent eksamen og godkjent praksis fra yrket kan du da ta fagbrev som praksiskandidat. Undervisningen foregår på kveldstid, noe som gjør det mulig å kombinere studier med fulltidsstilling og familieliv, forteller Ous Larsen. Er du 25 eller eldre og ikke har fullført videregående opplæring, kan du ha rett til gratis opplæring. Det betyr at du kan få dekket utgifter til kurs og lærebøker av fylkeskommunen. gir flere muligheter. I tillegg til å få relevant teoretisk kunnskap om pedagogisk arbeid, gir fagbrevet i barneog ungdomsarbeiderfaget flere andre fordeler: Fagbrevet gjør det blant annet mulig å ta en annen høyere utdanning. Assistenter som blir barne- og ungdomsarbeidere, stiger også i lønn og får ofte andre arbeidsoppgaver enn tidligere. Med fagbrev stiller de sterkere i arbeidsmarkedet. 36 udir udir 37

20 Mange fordeler med nettstudier Leni Maria Dragland fra Narvik ønsket å ta tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk uten å måtte flytte hjemmefra i studietiden. Derfor ble nettstudier et utmerket alternativ for 35-åringen. Elena Solberg Odd Mehus Det er dessverre ikke mulig å ta tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB) der jeg bor, og med to små barn er det uaktuelt å flytte hjemmefra for å studere et annet sted. Derfor falt valget på det nyopprettede nettstudiet ved NLA Høgskolen i Bergen, forteller Dragland, som startet på utdannelsen i desember i fjor. setter pris på fleksibilitet. Nettbasert utdanning har mange fordeler og blir stadig mer populær i Norge. For 35-åringen er det spesielt fleksibilitet og muligheten til å tilpasse studier til en hektisk hverdag som var utslagsgivende. Nettstudiet gjør at jeg kan kombinere utdanning med familieliv og jobb, samtidig som det gir meg mer kontroll på når og hvor jeg vil studere. Det at jeg kan delta på forelesninger mens jeg sitter hjemme i min egen stue, gjør at jeg også sparer tid og penger på reising, sier tobarnsmoren. Samtidig innrømmer Dragland at fleksibiliteten kommer med et større ansvar. For å kunne lykkes med nett- TiB tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Arbeider du i barnehage, har en av disse utdanningene og kunne tenke deg stilling som pedagogisk leder? Allmennlærer Faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn) Spesialpedagog Barnevernspedagog Svarer du ja på alt da er TIB utdanningen for deg. TIB gir 60 studiepoeng og kan tas over to år i kombinasjon med arbeid i barnehagen. Utdanningen består av to moduler: småbarnspedagogikk og barnehagepedagogikk. Du må bestå begge modulene for at du skal bli kvalifisert til fast stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Arbeidsgiveren må legge til rette for at ansatte med de nevnte utdanningene kan delta på tilleggsutdanningen kombinert med jobb i barnehagen. Leni Maria Dragland Fagarbeider i Skarpen barnehage studier er du nødt til å være rutinert i en travel hverdag. Selvdisiplin er nøkkelordet. Selv om nettbasert utdanning gir deg frihet og fleksibilitet, vil du uansett måtte forholde deg til tidsfrister, og det vil være opp til deg å holde følge. Du må være flink til å sette av tid til nettsamlinger, selvstudier og oppgaver. Hun forteller også at det tar tid til å bli kjent med den nye studieformen. Bortsett fra et par samlinger i Bergen og Tromsø, foregår alle forelesninger digitalt, og kontakt med andre studenter og lærere skjer på andre arenaer enn det du er vant til. Noen av mine medstudenter bor i Troms, mens noen bor på Vestlandet eller i Nordland. Heldigvis er vi tre fra Narvik som tar dette studiet. sikrer inntekten. I dag jobber 35-åringen som fagarbeider i Skarpen barnehage. Siden hun ønsket å være i arbeid i studietiden, valgte hun å ikke søke om permisjon, noe som har vist seg å være krevende. Det er klart at med en fulltidsstilling kan det være vanskelig å finne tid og overskudd til studier. Jeg ser nå at det ideelle hadde vært å ha en 80 prosent stilling, slik at jeg kunne sette av en dag i uken til skolearbeid, men ikke alle kan ta seg råd til å gå ned i lønn, sier tobarnsmoren, før hun legger til: Avlastning er viktig, og jeg tror at nøkkelen ligger i å avklare en arbeidsfordeling på forhånd. Det er viktig at alle i familien forstår hva et slikt studium vil innebære, og hvilke konsekvenser det kommer til å ha både for mann og barn. Av og til kan jeg kjenne litt på den dårlige samvittigheten av å ikke strekke til, men jeg ønsker virkelig å få det til. mer tyngde. Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk er primært et tilbud for personer med en annen tre årig pedagogisk høgskoleutdanning som ønsker å kvalifisere seg til stillingen som pedagogisk leder i barnehagen. Dragland, som har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og en bachelor i barne vernspedagogikk, håper å kunne bli pedagogisk leder i egen barnehage. Jeg trives veldig godt i Skarpen barnehage og håper at TIB vil gi meg enda mer faglig tyngde som er nødvendig for å bli en god pedagogisk leder. 38 udir udir 39