Omverdenrapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 5 /

Transkript

1 Omverdenrapport 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 5 /

2

3 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 15. februar 2017 Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 5/2017 Forsidefoto: Colourbox.com Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

4 2 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

5 Forord Landbruksdirektoratets Omverdenrapport 2016 beskriver de viktigste trekkene ved de internasjonale rammene som norsk landbruk og matindustri opererer innenfor. I rapporten redegjør vi først for noen av prosessene som påvirker den globale produksjonen av, og etterspørselen etter landbruksvarer, både på kort og lang sikt. I løpet av 2016 har særlig Brexit og valget av Trump som president i USA rystet internasjonale markeder, mens underliggende trender som økonomisk utvikling, befolkningsvekst og klimaendringer også spiller inn. Videre gir vi status for de viktigste handelsavtalene som påvirker norsk landbruk og matindustri. I kapittel 3, som er hoveddelen av rapporten, beskriver vi utviklingen i internasjonale markeder for sentrale norske landbruksvarer. Deretter går vi gjennom Norges handel med landbruksvarer i året som gikk. Hvert kapittel innleder med hovedtrekk, merket i grønn boks. Rapporten har derfor ikke et eget sammendrag innledningsvis. Omverdenrapporten er en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til Landbruks- og matdepartementet i forkant av jordbruksforhandlingene, men er utformet for også å kunne gi en oversikt over omverdenen til norsk landbruk og matindustri for andre interesserte. Landbruksdirektoratets "Markedsrapport 2016 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer" (rapport nr. 9/2017) beskriver markedsutviklingen i Norge, og ser i tillegg på utviklingen i norsk dagligvarehandel. Andre publikasjoner fra Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) m.fl. gir nærmere omtaler av utviklingen i norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Vi viser også til for mer informasjon og tallmateriale om norsk landbruk, pris- og markedsutvikling for landbruksvarer og internasjonal handel. Oslo, 15. februar 2017 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

6 Innholdsfortegnelse Forord...3 Innholdsfortegnelse...4 Ordliste Verdensøkonomi og landbruksmarkeder preget av politiske omveltninger...8 Etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta...9 Lavere vekst i produksjon og handel...10 Lave, men stigende, matvarepriser Handelsavtaler...17 WTO...17 Norges handelsavtaler utenom WTO...18 Trump skaper usikkerhet om handelsavtaler...19 EFTA skal forhandle med Mercosur Internasjonale markeder for landbruksråvarer...24 Global produksjon og handel...24 Korn og oljefrø lavere produksjon, men mer handel...26 Melk økt melkeproduksjon i 2015, bedre balanse i markedet i Kjøtt...42 Egg...53 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Norsk import og eksport av landbruksvarer...64 Importen av landbruksvarer økte med 5 prosent i Norsk eksport av landbruksvarer økte med 8 prosent fra Høy grad av selvforsyning for meieriprodukter, kjøtt og egg Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

7 Mindre grensehandel i Vedlegg Norges landbruksrelaterte handelsavtaler Kvoter for import av landbruksvarer til Norge...79 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

8 Ordliste Artikkel 19 i EØS-avtalen Landbruksvarer er unntatt fra EØS-avtalen, men i tråd med artikkel 19 skal avtalepartene fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Siste avtale under artikkel 19 er fra BNP Bruttonasjonalprodukt. Verdien av et lands produksjon, vanligvis i et år. Brexit Fra British og exit. Betegner Storbritannias folkeavstemning 23. juni 2016 om å melde seg ut av EU. EFTA European Free Trade Association (Det europeiske frihandelsforbundet). Består av Island, Liechenstein, Norge og Sveits. FAO Food and Agriculture Organization of the United Nations. FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Farm Bill Politisk vedtak som definerer USAs landbrukspolitikk. Gjeldende Farm Bill (Agricultural Act of 2014) gjelder til og med GSP General System of Preferences. GSP-land er utviklingsland som får eksportere varer til Norge til en lavere tollsats enn normal tollsats. De minst utviklede landene (MUL-landene) nyter full tollfrihet, og omtales som nulltoll-land. GMO Genmodifiserte organismer IGC International Grains Council (Det internasjonale kornrådet). Mellomstatlig organisasjon som fremmer samarbeid om og åpenhet i handelen med korn, stabile kornmarkeder og matsikkerhet. IMF International Monetary Fund (Det internasjonale valutafondet). Global organisasjon som fremmer internasjonalt pengesamarbeid, finansiell stabilitet, internasjonal handel, sysselsetting, økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Mercosur Mercado Común del Sur (Det søramerikanske fellesmarkedet). Består av Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og Venezuela. Bolivia er i tiltredelsesprosess. NAFTA North Atlantic Free Trade Agreement. Frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Trådte i kraft i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

9 NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi OECD Organisation for Economic Co-operation and Development (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Mellomstatlig organisasjon som fremmer økonomisk vekst og samarbeid. OECD-FAO OECD og FAO gir sammen hvert år ut rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook. RÅK-varer Bearbeidede landbruksvarer (bakervarer, sukkervarer, supper, sauser, pizza mv.). Denne typen varer er omfattet av en ordning med råvarepriskompensasjon (RÅK), der prisforskjellene på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet blir kompensert. Slik skal næringsmiddelindustrien i Norge kunne produsere og omsette industrielt bearbeidede jordbruksvarer basert på norskproduserte jordbruksråvarer og samtidig være konkurransedyktig med utlandet. RÅK-ordningen er forankret i EØSavtalens protokoll 3. SPS Sanitary and phytosanitary measures. Internasjonale standarder for mattrygghet, plante- og dyrehelse som gjelder ved internasjonal handel. SSB Statistisk sentralbyrå TTIP Transatlantic Trade Investment Partnership. Handels- og investeringsavtale mellom USA og EU. TTP Trans-Pacific Partnership. Frihandelsavtale mellom 12 land: USA, Canada, Chile, Mexico, Peru, Brunei, Malaysia, Japan, Singapore, Vietnam, Australia og New Zealand. Utenlands bearbeiding Produkt laget helt eller delvis med norske råvarer i utlandet, og importert til betingelser hvor man kun betaler toll på utenlandske råvarer som inngår i produksjonen. WTO World Trade Organization (Verdens handelsorganisasjon). Global organisasjon som regulerer handel mellom stater, etablert i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

10 1 Verdensøkonomi og landbruksmarkeder Siden finanskrisen har verdensmarkedet vært preget av lav økonomisk vekst, lave investeringer og nedgang i internasjonal handel. Verdensøkonomien viser nå tegn til fremgang, men det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Usikkerheten er blant annet knyttet til Storbritannias utmelding av EU og valget av Donald Trump som president i USA. Sammenlignet med det siste tiåret, er både befolkningsantallet og velstanden forventet å øke mindre det neste tiåret. Med bakgrunn i dette forventer OECD-FAO at også etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta. I likhet med etterspørselen forventer OECD-FAO at også veksten i produksjonen av landbruksvarer vil bli lavere de neste ti årene. Dette forklares med fallende matvarepriser, velfylte lagre, og forventninger om lavere økonomisk vekst og lavere etterspørselsvekst. I tillegg vil det være utfordringer knyttet til tilgang på areal, klima- og miljøkrav, samt politikkendringer. Også internasjonal handel med landbruksvarer er forventet å øke mindre de neste ti årene enn de foregående. OECD-FAO regner med at økt etterspørsel fram mot 2025 vil dekkes av økt produksjon, i all hovedsak gjennom produktivitetsforbedringer. De internasjonale prisene på landbruksvarer, justert for inflasjon, vil derfor ligge relativt uendret i perioden. I dette kapittelet omtaler vi noen av de viktigste prosessene og faktorene som påvirker produksjonen av, etterspørselen etter og handelen med landbruksvarer. Internasjonale landbruksmarkeder er viktige for norsk landbruk og matindustri, først og fremst gjennom Norges handel med landbruksvarer. Vi har hentet informasjon fra flere kilder, men den årlige rapporten til OECD-FAO 1 om utsiktene i landbrukssektoren er hovedgrunnlaget for beskrivelsene av utviklingen i landbruket i verden og i ulike regioner preget av politiske omveltninger Siden finanskrisen i 2007 har verdensmarkedet vært preget av lav økonomisk vekst, lave investeringer og svakere vekst i internasjonal handel. Dette har vært med på å dempe den veksten i levestandard man så før finanskrisen fant sted. OECD anslår at verdens BNP økte med rundt 3 prosent i 2016, betydelig lavere enn trendveksten før finanskrisen 2. Verdensøkonomien viser nå tegn til svak fremgang. Selv om veksten i Kina fortsatt er lavere enn tidligere, er det først og fremst utviklingslandene som vil stå for den største økningen fremover. I tillegg ser det ut til at både Brasil og Russland er på vei ut av resesjonen, noe som også vil trekke veksten oppover. Samtidig er det stor usikkerhet i verdensøkonomien var et år preget av politiske omveltninger. Storbritannia besluttet å melde seg ut av EU, og Donald Trump ble valgt til president i USA. Dette har 1 De to organisasjonene OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) gir sammen hvert år ut rapporten OECD-FAO Agricultural Outlook. I denne rapporten viser vi til OECD-FAO Agricultural Outlook ( 2 OECD Economic Outlook, volume 2016, issue 2 8 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

11 påvirket markedene i året som har gått, og ført til større usikkerhet for fremtiden. Noe av usikkerheten er knyttet til risiko for økt proteksjonisme og motstand mot globalisering, noe som blant annet kan føre til mindre interesse for internasjonale handelsavtaler. Eksempelvis besluttet Trump kun få dager etter han ble innsatt som president å trekke USA ut av forhandlingene om frihandelsavtalene med 12 land i området rundt Stillehavet, det såkalte Trans-Pacific Partnership (TPP) 3. I tillegg ønsker han å reforhandle NAFTA-avtalen 4 med Mexico og Canada. Trump har også stilt seg skeptisk til TTIPforhandlingene 5 mellom USA og EU, uten at en vet hva som blir resultatet på sikt. Kapittel 2.3 omtaler dette nærmere. Ifølge OECD vil økt proteksjonisme kunne føre til mindre internasjonal handel, økte råvarepriser, og dempe den økonomiske utviklingen i mange land. Etterspørselsveksten etter landbruksvarer vil avta OECD-FAO forventer en lavere vekst i etterspørselen etter landbruksvarer i årene frem mot De viktigste driverne bak etterspørsel etter landbruksvarer er befolkningsvekst, velstandsutvikling, urbanisering og endrede forbruksvaner. Ifølge OECD-FAO er verdens befolkning anslått til 8,1 mrd. i 2025, opp fra 7,4 mrd. i prosent av denne økningen vil finne sted i utviklingsland. Dette tilsvarer en nedgang i befolkningsveksten på rundt 1 prosent årlig frem mot Det er svært ulikt hvor mye etterspørselen vil øke i de ulike regionene. Generelt har land med høy inntekt en lav inntektselastisitet knyttet til etterspørsel etter landbruksvarer. Dette innebærer at en høyere inntekt for forbrukerne ikke vil ha en vesentlig innvirkning på etterspørselen etter landbruksvarer 6. For lav- og mellominntektsland vil en inntektsøkning ha større betydning for etterspørselen etter landbruksvarer. Samtidig vil en høy prosentvis inntektsøkning i land med relativt lave inntekter ikke gi veldig store endringer i den absolutte inntekten, og dermed ha relativt lav innvirkning på den globale etterspørselen etter landbruksvarer. Det er i utviklingsland vi vil se størst prosentvis økning i inntekt per innbygger. Samtidig forventer OECD-FAO en svakere økonomisk vekst i flere av de store fremvoksende økonomiene, for eksempel i Kina. Dette vil dempe veksten i etterspørselen etter landbruksvarer fram mot Størst økning i etterspørselen fra Asia I følge OECD-FAO vil de industrialiserte landene stå for det største matforbruket også i 2025, men forskjellen mellom industriland og utviklingsland vil være betydelig mindre enn i dag. I sin statistikk differensierer OECD-FAO mellom afrikanske land sør for Sahara utenom Sør-Afrika (SSA), og andre utviklingsland. I perioden fram mot 2025 vil etterspørselsveksten etter de fleste matvarer i SSA målt i 3 TTP (Trans Pacific Partnership) er en frihandelsavtale mellom 12 land: USA, Canada, Chile, Mexico, Peru, Brunei, Malaysia, Japan, Singapore, Vietnam, Australia og New Zealand. 4 NAFTA (North Atlantic Free Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Trådte i kraft i TTIP (Transatlantic Trade Investment Partneship) er en handels- og investeringsavtale mellom USA og EU. 6 USDA, Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

12 Årlig prosentvekst Landbruksdirektoratet prosent være betydelig høyere enn for resten av verden. En årsak til den høye veksten er det lave gjennomsnittlige forbruket i dag, og selv med kraftig vekst vil forbruket fortsatt være rundt 20 prosent lavere enn for andre utviklingsland. Samtidig er det også i dette området den største befolkningsveksten vil finne sted, estimert til 33,6 prosent frem mot Til sammenligning er tilsvarende vekst for andre utviklingsland på rundt 10,5 prosent. I kategorien andre utviklingsland finner vi både de landene med størst befolkning og de mest fremvoksende økonomiene. Etterspørselen i disse landene er forventet å øke for alle landbruksvarer, men spesielt for sukker og vegetabilske oljer. OECD-FAO anslår at den forventede økte etterspørselen etter landbruksvarer i all hovedsak vil dekkes gjennom produktivitetsforbedringer, i tillegg til noen mindre endringer i landbruksareal og i antall dyr. For landbruksvarer knyttet til avlinger, vil 80 prosent av de forventede økte produksjonsøkningene komme som resultat av forbedringer og effektivisering. 20 prosent vil komme som resultat av økt arealbruk. Lavere vekst i produksjon og handel I løpet av det siste tiåret økte produksjonen av landbruksvarer på verdensbasis med omkring 2,5 prosent årlig. I likhet med etterspørselen, er produksjonsveksten av landbruksvarer ventet å bli lavere de neste ti årene enn i de foregående. Dette forklares i stor grad med fallende matvarepriser, velfylte lagre, og forventninger om lavere økonomisk vekst og lavere etterspørselsvekst. I tillegg vil det være utfordringer knyttet til tilgang på areal, klima- og miljøkrav, samt politikkendringer. OECD-FAO estimerer nå en årlig produksjonsvekst på 1,5 prosent frem til I dag er det Sørøst-Asia som produserer mest landbruksvarer. I perioden frem mot 2025 forventer OECD-FAO at landbruksproduksjonen vil øke med nesten 20 prosent i denne regionen. Kjøtt vil stå for størsteparten av økningen, omkring 40 prosent, mens kornsektoren og fiskeprodukter vil står for mest av det øvrige Figur 1: Årlig gjennomsnittlig vekst i internasjonal handel, målt i kvantum Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook Også internasjonal handel med landbruksvarer er forventet å øke mindre de neste ti årene. OECD-FAO anslår en gjennomsnittlig årlig nedgang på rundt 1,8 prosent i perioden 2016 til Dette gjelder spesielt innenfor kornsektoren og melkesektoren. Årsaken til nedgangen er sammensatt. Forventninger om mindre økonomisk vekst i fremvoksende land, som Kina, vil dempe etterspørselen. Videre er det tendenser til mer proteksjonistisk politisk utvikling i flere land, med fokus på selvforsyning og importvern. Ifølge OECD-FAO vil nedgangen i internasjonal handel ikke medføre betydelige endringer i hvor stor andel av produksjonen som blir solgt på verdensmarkedet. 10 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

13 Lave, men stigende, matvarepriser FAOs matvareprisindeks 7 måler månedlige endringer i de internasjonale prisene for en utvalgt gruppe av matvarer (korn, vegetabilsk olje, melkeprodukter, kjøtt og sukker) vektet med gjennomsnittlig eksportandel for de ulike gruppene. Figur 2 viser Indeks = 100 utviklingen i matvareprisindeksen de siste 50 årene, både i nominelle (faktiske) priser og i realpriser, altså justert for prisvekst (deflatert). Den viser at matvareprisene nådde en topp i 2011, og deretter falt. I 2016 endte prisindeksen på 161,5 poeng, en nedgang på rundt 1,5 prosent fra året før. Tilsvarende nedgang målt i reelle kroner var 3 prosent. Dette var det femte året på rad med samlet nedgang i matvareprisene. Ved inngangen til 2017 ligger prisindeksen an til å øke med om lag 7,7 prosent fra Nominell pris Realpris Figur 2: Utvikling i FAOs matprisindeks, nominelle og realpriser Realprisindeksen er deflatert med Verdensbankens Manufactures Unit Value Index. Kilde: FAO Food Price Index 8 Ifølge FAO skyldes nedgangen i prisen de siste årene en betydelige tilbudsvekst i markedet, svakere etterspørselsvekst som følge av lavere økonomisk vekst, lavere oljepriser og en fortsatt oppbygging av lager. Figur 3 viser utviklingen i prisindeksen samlet og for kjøtt, meieri og korn, som er viktige varer for norsk landbruk. Indeksen består i tillegg av sukker og vegetabilske oljer, men disse er ikke vist her. Prisutviklingen for de ulike matvaregruppene omtales nærmere i kapittel Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

14 USD (2010) Indeks =100 Landbruksdirektoratet Total matprisindeks Kjøtt Meieri Korn Figur 3: FAOs matprisindeks, totalt og for kjøttvarer, meieriprodukter og korn. Per måned, Kilde: FAO Food Price Index Produksjonen av landbruksvarer er tradisjonelt svært væravhengig, noe som kan gi store prisvariasjoner. I tillegg vil også tilgang på areal, produktivitet, og økonomiske støtteordninger kunne ha betydning for den prisen bonden får for sine avlinger. Landbrukssektoren er også en energiintensiv sektor, og prisene på landbruksvarer har tradisjonelt variert i takt med oljeprisen, se Figur 5. På etterspørselssiden er som nevnt befolkningsvekst og velstandsutvikling de viktigste faktorene. Flere markeder preges også av proteksjonisme i form av subsidier til nasjonale produsenter, skjerming av det nasjonale markedet mot import eller eksportbegrensninger. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 I perioden frem mot 2025 anslår OECD-FAO at de internasjonale prisene på landbruksvarer, justert for inflasjon, vil ligge relativt flatt og ikke avvike betydelig fra dagens nivåer. Det vil imidlertid være relative forskjeller i utviklingene innen de ulike varegruppene, som vist i Figur 4. Kornprisen, sett under ett og justert for inflasjon, vil gå noe ned. Også prisen på kjøtt vil gå ned i perioden. Sistnevnte blir forklart med svakere etterspørselsvekst samt økende industrialisering i bransjen. Prisøkningen for melkeprodukter forklares med stigende etterspørsel etter melkepulver, spesielt i Asia og Afrika. Figur 4: Gjennomsnittlige årlige prisendringer , faste USD (2010) Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

15 1.4.1 Oljeprisen påvirker matvareprisene Etter flere år med vedvarende høy oljepris falt den kraftig siste halvdel av 2014, og fortsatte å falle i Høye oljepriser hadde over lengre tid gitt insentiver for økte investeringer i oljeindustrien. I USA gav dette seg utslag i en betydelig produksjon av skiferolje, og overskuddet av olje i markedet trakk prisen ned. Historisk har oljekartellet OPEC 9 bidratt til å opprettholde oljeprisen ved å redusere sin produksjon dersom det blir overskudd i markedet. Høsten 2014 besluttet OPEC derimot ikke å redusere sin produksjon trass i fallende oljepris og en relativ lav etterspørsel. Samlet bidro dette til betydelig overskudd av olje på verdensmarkedet, store lagre av olje og en fortsatt fallende oljepris utover i Norge er en stor eksportør av olje, og fallet i oljeprisen reduserte statens inntekter betydelig. Sammen med økt arbeidsledighet og en svekket norsk krone, spesielt mot dollar og euro, bidro dette til økt usikkerhet rundt den norske økonomien. Etter bunnivået i oljeprisen i fjor vinter har den nå tatt seg opp igjen. OECD-FAO forventer at prisen på olje vil øke med i gjennomsnitt 8,3 prosent per år frem mot Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til utviklingen i oljeprisen fremover, spesielt for tilbudssiden. I november 2016 ble OPEClandene enige om å innføre begrensninger for oljeproduksjonen. Avtalen indikerer at produksjonslandene er villige til å samarbeide, og kan bidra til å stabilisere og opprettholde prisene fremover. Samtidig vil skiferoljeproduksjonen i USA også kunne ta seg opp igjen dersom oljeprisen blir høy nok, noe som kan trekke oljeprisen i motsatt retning. I tillegg til å påvirke et lands økonomi direkte, er olje en viktig innsatsfaktor i landbruket. Ettersom landbrukssektoren er en energiintensiv sektor, vil endringer i oljeprisen påvirke matvareprisene. Historisk utvikling kan tyde på at dette er tilfelle. Figur 5 viser utviklingen i oljepris og matvarepris siden Organization of Petroleum Exporting Countries: Algerie, Angola, Saudi Arabia, De forente Arabiske Emirater, Ecuador, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Venezuela Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

16 Figur 5: Utvikling i oljepris, USD per fat, og FAOs matprisindeks, per måned Kilder: Oljepris, spotpris Brent blend: Thomson Reuters 10 FAOS matprisindeks: FAO 2016, Food Price Index En lavere oljepris gir lavere kostnader til drivstoff, både til maskinbruk og transport, og til kunstgjødsel i landbruket. Dette reduserer produksjonskostnadene. Samtidig vil også andre faktorer virke inn på matvareprisen, noe som kan svekke det direkte forholdet mellom oljepriser og matvarepriser. Dette kan være værforhold, politiske føringer som avgifter og subsidier, økonomisk vekst og valutakurser. En endring i oljeprisen kan ha betydelig innvirkning på de ulike landenes økonomiske situasjon 11. For en netto importør av olje vil en lavere oljepris bety mindre kostnader knyttet til energiforbruk. Dette kan på sin side trekke opp et lands økonomiske vekst, og dermed også levestandard og etterspørsel etter landbruksvarer. For en netto eksportør av olje vil en lavere oljepris bety lavere inntekter, og på sikt svekke landets økonomiske utvikling. Produksjon av biodrivstoff utgjør i dag en betydelig andel av landbruksproduksjonen. En høy oljepris gjør at alternative energikilder som biodrivstoff blir mer konkurransedyktige på pris, noe som trekker etterspørselen opp, og dermed også prisen på råvarene. Råvarer til første generasjons biodrivstoff har også tradisjonelt blitt produsert på bekostning av areal som kan benyttes til andre landbruksvarer, noe som periodisk har økt prisen også for disse varene Svak norsk krone gir dyr import I løpet av 2016 har norsk økonomi vist tegn til forbedring. Den svake kronekursen har bedret situasjonen for store deler av norsk konkurranseutsatt industri, og lave renter har støttet opp under innenlands etterspørsel. OECD forventer stigende økonomisk vekst i Norge i årene fremover, støttet 10 US Energy Information Administration (EIA), Europe Brent Spot Price, Månedlig FOB 11 Food Price Watch, World Bank Group, Year 9, Issue 19, June Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

17 Nok Nok Landbruksdirektoratet av et høyere privat konsum, en svak norsk krone og en forventning om at oljeinvesteringene vil ta seg opp igjen. Den norske kronen svekket seg betraktelig etter oljeprisfallet i Figur 6 viser utviklingen i norske kroner mot euro, dollar, pund, danske og svenske kroner siden Etter nedgangen i kronekursen i 2015 flatet kronekursen noe ut i 2016, og ved årsslutt var den norske kronen noe sterkere mot samtlige nevnte valutaer enn på samme tid året før NOK/EUR NOK/GBP NOK/USD NOK/100 DKK (høyre akse) NOK/SEK (høyre akse) Figur 6: Utvikling i kursen i utvalgte valutaer mot norske kroner fra 2006 til Kilde: Norges Bank Beslutningen om utmelding fra EU, kjent som Brexit, svekket det britiske pundet sommeren Ved utgangen av 2016 var den norske kronen om lag 8 prosent sterkere mot pund enn ved samme tid i fjor. Hvordan pundet utvikler seg videre vil påvirkes av hvordan Storbritannia forholder seg til Brexit fremover, hvor raskt en utmelding fra EU vil komme og hvordan dette vil blir gjennomført. Tabell 1 viser den prosentvise endringen i kursen for de valutaene som presenteres i Figur 6 mot norske kroner. Tabell 1: Endringen i utvalgte valutakurser mot norske kroner, i prosent Euro 3,8 11,2 19 Dollar 4 33,3 42,9 Svenske kroner (SEK) 2,6 6,9 8,8 Danske kroner (DKK) 3,9 11,4 19,2 Pund -7,9 9,7 23,7 Kilde: Norges Bank Selv om den norske kronen de siste måneden ikke har vist tegn til å svekke seg ytterligere, er kronen fortsatt svakere enn sammenlignet med årene før En svekket krone gjør det dyrere å kjøpe varer i utenlandsk valuta, og prisene på importerte varer blir dermed høyere. Samtidig blir varer som er Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

18 priset i norske kroner billigere å kjøpe på verdensmarkedet. Dermed øker konkurransekraften for norske varer både på hjemmemarkedet og ute. For varer hvor Landbruksdirektoratet setter ned tollsatsen, vil ikke en endring i kronekursen ha stor betydning for prisnivået i Norge. Dersom de internasjonale prisene er høyere enn norske, vil en svekkelse i kronekursen bli kompensert ved at tollsatsen blir lavere. For varer uten toll, eller hvor tollen ikke administreres, vil en svekket krone bety at innkjøpskostnadene for importerte varer øker. Verdien av landbruksvareimporten har økt jevnt de siste årene. I 2016 importerte Norge landbruksvarer for mer enn 62 mrd. kroner, 4,9 prosent mer enn året før. Samtidig er mengden importerte varer tilnærmet uendret. Landbruksdirektoratet har beregnet hvor stor andel av verdiøkningen som kommer fra endringer i valutakursen. Norges Banks årskurser dekker ikke valutaene til alle land Norge importerer fra, kun rundt 86,6 prosent, men gir en indikasjon på betydningen av valutakursendringene. I Tabell 2 er endringen i kronekursen mot hver valuta multiplisert med andelen import fra den aktuelle regionen importen kommer fra. Disse er summert til slutt. Tabell 2: Endring i valutakurs fra 2015 til 2016 vektet med andel av importverdi fra 2016, i prosent Endring i valutakurs Endring i valutakurs * andel av importverdi Andel av samlet Opprinnelse importverdi 2016 Eurosonen 39,1 3,8 1,5 Sverige 9,4 2,6 0,2 Brasil 6,4-1,2-0,1 Danmark 8,9 3,9 0,4 Storbritannia 4,2-7,9-0,3 USA 3,1 4,0 0,1 Kina 2,4-1,6 0,0 Andre land med oppgitt valutakurs 1 13,0 6,9-0,2 Totalsum 86,6 1,5 1 Andre land som Norges Bank oppgir valutakurser for. Den øvrige 13,4 prosent andelen av norsk importverdi kommer fra land som Norges Bank ikke publiserer valutakurser for. Importverdien økte med om lag 4,9 prosent fra 2015 til Beregningene i tabellen viser at bare omtrent 1,5 prosentpoeng av denne økningen forklares med valutakursendringene. Tilsvarende for årene 2014 til 2015 var 6 prosentpoeng, av en samlet importøkning på 11,3 prosent. Etter fallet i kronekursen i 2015 holdt kronekursen seg mer stabil i Endringen i valutakursen hadde derfor mindre innvirkning på importverdien i 2016 enn året før. Kapittel 4 omtaler vår handel med landbruksvarer nærmere. 16 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

19 2 Handelsavtaler Verdens handelsorganisasjon (WTO) regulerer handel mellom stater, og dekker også landbruk. Fordi det har vist seg vanskelig å komme til enighet om en stor og omfattende avtale, har en de senere årene konsentrert seg om avtaler på enkeltområder. På den neste ministerkonferansen i Buenos Aires i desember 2017, ser det ut til at internstøtte og matvarelagring blir viktige tema. Norge har også en rekke handelsavtaler utenom WTO. I 2016 fortsatte forhandlingene med EU om en ny såkalt Artikkel 19-avtale om handelsbetingelsene for landbruksvarer. Over 87 prosent av vår handel med landbruksvarer er med land vi enten har, eller forhandler om, frihandelsavtale med. Valget av Donalt Trump som ny president i USA har skapt usikkerhet blant annet rundt fremtiden til handelsavtalene TTP i Stillehavsområdet og TTIP med EU. Dette er ikke avtaler hvor Norge er med og forhandler, men spesielt TTIP kan få betydning for Norge. EFTA, hvor Norge er medlem, og det søramerikanske fellesmarkedet Mercosur drøfter mulige forhandlinger om en frihandelsavtale. Mercosur-landene, hvor Brasil og Argentina er de klart største, er store produsenter og eksportører av landbruksvarer, bl. a. soya, kjøtt og korn. WTO Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en global organisasjon som er viktig i reguleringen av handel mellom stater. Siden juli 2016 er det 164 medlemsland i WTO. Norge har vært medlem siden etableringen av GATT 12, forløperen til WTO, i 1948 og WTO i Avtaleverket i WTO gir medlemmene rettigheter og plikter. Dette sikrer forutsigbarhet og beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, men gir også plikter i form av tak på f.eks. handelsvridende støtte og tollsatser. WTO har og en tvisteløsningsavtale. Denne gir regler og prosedyrer for konsultasjoner og løsning av tvister mellom medlemmer av WTO om deres rettigheter og forpliktelser. Landbruksavtalen er en del av WTO-avtalen. Den gir en definisjon på hva som er landbruksvarer i WTO-sammenheng. Den definerer hvilke maksimale tollsatser Norge kan ha på de forskjellige landbruksvarene, og den definerer importkvoter på noen landbruksvarer. Avtalen gir rettigheter til, og samtidig begrensninger på, hvor mye vi kan støtte landbruket (såkalt internstøtte). I Nairobi i desember 2015 vedtok ministerrådet i WTO at eksportstøtte skulle avvikles. I 2001 startet Doha-forhandlingene i WTO. Disse er ikke formelt over, men i realiteten har en gitt opp å komme frem til et samlet resultat på alle områder. Nå konsentrerer man seg om mindre omfattende emner, heller enn store omfattende avtaler. Vedtaket fra Nairobi om å avvikle eksportstøtte er et eksempel på det. På landbruksområdet ser det ut til at den neste ministerkonferansen, som finner sted i Buenos Aires i desember i 2017, kommer til å fokusere mest på internstøtte og en varig løsning for offentlig matvarelagring. Internstøttediskusjonen, et område der både USA og Kina har sterke interesser, vil 12 General Agreement on Tariffs and Trade Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

20 kunne påvirkes av diskusjoner i USA knyttet til ny landbruksavtale (Farm Bill 13 ). Diskusjonen i WTO handler mest om det skal settes et samlet tak for handelsvridende landbruksstøtte for hvert medlemsland. Offentlig matvarelagring står øverst på agendaen til mange utviklingsland, der en midlertidig fredsklausul 14 mot søksmål i WTO skal avløses av en varig løsning etter Spørsmålet er om utviklingsland skal ha rett til å gå ut over sine forpliktelser for prisstøtte i WTO dersom formålet er offentlig matvarelagring. Norges handelsavtaler utenom WTO EU og Norge har gjennom EØS-avtalens artikkel 19 forpliktet seg til en jevnlig gjennomgang av handelsbetingelsene for landbruksvarer for å undersøke mulighetene for en gjensidig fordelaktig liberalisering. Høsten 2015 begynte EU og Norge formelt forhandlinger om ny såkalt artikkel 19- avtale, og forhandlingene fortsatte gjennom Hvis forhandlingene munner ut i en avtale, vil dette være den tredje artikkel 19-avtalen siden EØS-avtalen kom i Totalt sett har Norge sammen med de andre EFTA-statene i dag 27 avtaler som omfatter 38 land, i tillegg til avtalene med EU, EFTA, Færøyene og Grønland. Norge forhandler i dag gjennom EFTA blant annet med Ecuador, India, Indonesia, Malaysia, Vietnam, og bilateralt med Kina. Det forventes at de fremforhandlede avtalene med Filippinene, Georgia og Guatemala kan tre i kraft i løpet av Handelen med de landene Norge har avtale med, eller har startet opp forhandlinger med, utgjør over 87 prosent av Norges handel med landbruksvarer. 13 Agricultural Act of Fredsklausul: Man har avtalt at man avstår fra å gå til sak dersom et land går ut over sine forpliktelser. 18 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

21 Tabell 3: Norges viktigste handelspartnere, rangert etter import- og eksportverdi, 2016 Rangering Viktigste opprinnelsesland Importverdi i mill.kr. Viktigste bestemmelsesland Eksportverdi i mill.kr. 1 Sverige 5809 Sverige Danmark 5531 Danmark Tyskland 4828 USA Nederland 4437 Storbritannia Brasil 3966 Tyskland Spania 3563 Finland Frankrike 3406 Nederland Italia 3185 Italia Storbritannia 2623 Japan Belgia 1997 Færøyene USA 1940 Canada Peru 1713 Tyrkia Russland 1677 Russland Kina 1487 Hellas Polen 1373 Sør-Korea Island 1371 Island Canada 748 Frankrike Sveits 720 Kina Chile 647 Australia Portugal 573 Sveits Litauen 556 De Forente Arabiske Emirater Sør-Afrika 528 Spania India 512 Polen Marokko 475 Belgia Tyrkia 460 Tsjekkia Thailand 450 Vietnam Kenya 447 Thailand Latvia 443 Hongkong, Kina Colombia 385 Litauen Finland 372 Romania 21 Med avtale I prosess Uten avtale Trump skaper usikkerhet om handelsavtaler USA er en av de største produsentene og eksportørene av landbruksvarer, og både landets landbrukspolitikk og handelspolitikk har dermed betydning for internasjonal handel med landbruksvarer. I november 2016 ble Donald Trump valgt som president i USA. Det er foreløpig usikkert hvordan dette vil forme den amerikanske handelspolitikken på sikt, men Trump har gjennom valgkampen gitt klare signaler i proteksjonistisk retning. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

22 Kort tid etter at Trump ble innsatt som president, besluttet USA å trekke seg ut av forhandlingene i frihandelsavtalen TTP. Avtalen var ferdigforhandlet og underskrevet i februar 2016, men var ennå ikke ratifisert av de ulike medlemslandene. Videre ønsker USA nå å reforhandle NAFTA-avtalen USA har med Canada og Mexico. Formålet med avtalen er å eliminere handelsbarrierer mellom de tre landene. Det er fortsatt usikkert hva USA vil gjøre med den planlagte frihandelsavtalen med EU, TTIP. Avtalen har vært under forhandling siden 2013 og er ennå ikke ferdig utarbeidet. Hvor stor betydning en slik avtale vil ha for Norge, vil avhenge av hvordan avtalen faktisk blir, og hvorvidt Norge blir en del av denne 15. USA vedtar normalt landbrukspolitikk for fem år av gangen. Gjeldende Farm Bill ble vedtatt i 2014 og gjelder for perioden De viktigste endringene fra foregående Farm Bill var omgjøring av støtte på grunnlag av areal og historisk avlingsstørrelse til subsidierte forsikringsordninger. Arbeidet med neste Farm Bill, som er planlagt å komme i 2018, har nå startet, med første høring planlagt i februar EFTA skal forhandle med Mercosur Det europeiske frihandelsforbundet EFTA, hvor Norge er medlem, har drøftinger med det søramerikanske fellesmarkedet Mercosur om mulig oppstart av forhandlinger om en frihandelsavtale. Eventuelle forhandlinger kan tidligst komme i gang sommeren En avtale vil dekke mange flere sektorer enn landbruk, men Mercosur-landene er store både produsenter og eksportører av landbruksvarer. En avtale vil derfor kunne få betydning for Norges handel med landbruksvarer og for norsk landbruk. Mercosur og EU er allerede i gang med å forhandle om en frihandelsavtale, men i EU har det vært stor motstand mot forhandlingene fra landbrukshold. Det er særlig liberalisering av handelen med storfekjøtt, kylling og etanol en er bekymret for, noe som kan begrense EUs villighet til å åpne opp disse markedene overfor Mercosur. Både den argentinske og den brasilianske presidenten har på sin side nylig tatt til orde for å få fortgang i forhandlingene mellom de to handelsblokkene Nærings- og fiskeridepartementet; Konsekvenser for Norge av et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA. ( NUPI; TTIP and Norway: Impact and trade policy options ( 16 Agra Facts, 7-17 og Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

23 2.4.1 Hva er Mercosur? Fellesmarkedet Mercosur ble etablert i 1991 av Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Organisasjonens hovedformål er handelssamarbeid både mellom medlemmene og med andre land. I 2006 ble Venezuela innlemmet i forbundet, og Bolivia anses fra 2015 som i prosess med å tiltre som medlem. Dermed dekker Mercosur det meste av det geografiske Sør-Amerika, jf. kartet, og rundt 76 prosent av regionens BNP 17. De fem medlemslandene har til sammen nærmere 285 mill. innbyggere. medlemsland i prosess assosiert stat ikke medlem Mercosur har også knyttet til seg de fleste andre land i regionen. Chile, Colombia, Ecuador, Guyana, Peru og Surinam har status som assosierte stater, som blant annet innebærer frihandlesavtaler med Mercosur. Disse landene har møte- og talerett på møter om temaer av felles interesse. Figur 7: Kart over medlemslandene i Mercosur, medlemmer i prosess og assosierte stater. Den politiske styringen av Mercosur skjer gjennom Rådet for fellesmarkedet (Consejo del Mercado Común), hvor medlemslandenes utenriks- og finansministre sitter. Rådets vedtak er bindende for medlemslandene. Mercosurs utøvende organ, også når det gjelder forhandlinger om frihandelsavtaler, er Gruppen for fellesmarkedet (Grupo Mercado Común), som hovedsakelig består av representanter fra medlemslandenes regjeringsapparat Landbruk og handel i Mercosur Landene i Mercosur både produserer og eksporterer store mengder landbruksvarer. Det er vanskelig å sammenstille produksjonstall for de ulike sektorene og landene. Eksporten de senere årene illustrerer likevel både produksjonen av og fremtidig eksportpotensial for landbruksvarer i regionen. Råvarer som soyabønner og korn dominerer eksporten, men regionen eksporterer også mer bearbeidede landbruksvarer 18. De to store landene Brasil og Argentina står for rundt 90 prosent av Mercosurs samlede eksport av landbruksvarer målt i verdi, jf. Figur 8. Dette tilsvarer henholdsvis nærmere 79 og 35 mrd. USD. 17 Bruttonasjonalprodukt. Samlet BNP for Mercosur-landene er for 2017 beregnet til mrd. USD. Kilde: Det internasjonale valutafondet (IMF), Estimert til ca. 20 prosent, jf. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

24 Uruguay og Paraguay har en samlet landbrukseksport på henholdsvis 6,6 og 5,4 mrd. USD, mens Venezuela eksporterer for under 66 mill. USD. Figuren viser de største varegruppene i Mercosurs eksport, og fordelingen per land. Paraguay 4,3 % Brasil 62,6 % Venezuela 0,1 % Uruguay 5,3 % Argentina 27,7 % Mill. USD Total eksport: 126 mrd. USD Brasil Argentina Uruguay Paraguay Figur 8: Mercosurs eksport av landbruksvarer fordelt på land, mill. USD Kilde: UN Comtrade, siste tilgjengelige tall (2015 for Argentina, Brasil og Paraguay, 2014 for Uruguay, 2013 for Venezuela). Eksporttallene inkluderer handel mellom Mercosurs medlemsland, anslagsvis rundt 10 prosent 19. Figuren viser kun tall for Mercosurs fullverdige medlemmer. Mercosur-landene eksporterte i 2015 soyabønner (kap. 12 i tolltariffen) og soyamel (kap. 23 i tolltariffen) for henholdsvis 29 og 18 mrd. USD, tilsvarende 75 og 49 mill. tonn. Den totale kjøtteksporten (kap. 2 og 16 i tolltariffen) var på nærmere 19 mrd. USD, eller 7,4 mill. tonn. Av dette var rundt 4,2 mill. tonn fjørfekjøtt og 1,7 mill. tonn storfekjøtt. Brasil er verdensledende i eksporten av storfekjøtt, og er også blant de største eksportørene av svine- og fjørfekjøtt, jf. kapittel 3.4. Korneksporten (kap. 10 i tolltariffen), hvor mais utgjør over 70 prosent, hadde en verdi på om lag 12 mrd. USD, tilsvarende 62 mill. tonn. Mercosur eksporterer også betydelige mengder meierivarer (jf. kapittel 3.3), frukt og grønnsaker. Selv om Brasil dominerer eksporten totalt, varierer det hvor stor andel av Mercosurs eksport landet står for. Rundt 77 prosent av kjøtteksporten og 72 prosent av soyabønneeksporten er fra Brasil. Argentina er derimot største eksportør av soyamel, fordi landet prosesserer en større andel av sin soyabønneproduksjon innenlands. Argentinas eksport av hvete, mais og soya er ventet å øke fremover etter at landet kuttet eksportskattene for disse produktene i desember Brasil og Argentina er også nevnt i kapittel 3.2 om korn Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

25 2.4.3 Norge importerer fra Mercosur Norge importerer allerede landbruksvarer fra Mercosur for omtrent 5,62 mrd. kroner 20. Mye av dette er varer som kaffe og tropiske frukter som vi ikke produserer i Norge, og som importeres tollfritt. De største varegruppene er likevel soyabønner og soyamel, som er proteinråvarer som både fiskefôr- og kraftfôrindustrien er avhengige av. Over 90 prosent av vår landbruksvareimport fra Mercosur kommer fra Brasil. Oversikten over viser at landene i Mercosur er verdensledende både produsenter og eksportører av flere landbruksvarer som også er viktige produksjoner i Norge, slik som kjøtt og korn. Prisnivået i Mercosur er også betydelig lavere enn i Norge, og den store eksporten fra Mercosur illustrerer at de er konkurransedyktige på verdensmarkedet for mange varer. For at Mercosur-landene skal få adgang til europeiske og norske markeder, er imidlertid standarder for mattrygghet (såkalte SPS 21 -tiltak) viktige, og dette kan bli viktig i forhandlingene om frihandelsavtaler. En handelsavtale mellom EFTA og Mercosur kan få betydning for Norges handel med landbruksvarer. En avtale mellom EU og Mercosur kan også påvirke Norge indirekte. Stor andel GMO i Mercosur-landene Per i dag er ingen genmodifiserte organismer (GMO) tillatt å importere til eller produsere i Norge. GMO er mye brukt i produksjonen av soyabønner og mais, og andelen av disse varene som er GMO er økende både i verden og i Mercosur-statene. Både soya og mais er viktige eksportartikler for Mercosurlandene. Ifølge det internasjonale kornrådet (IGC) er andelen GMO i Brasils og Argentinas maisproduksjon henholdsvis 85 og 95 prosent. Av soyaproduksjonen er 100 prosent GMO i Argentina, mot 95 prosent i Brasil. En viktig årsak til at norsk import kommer fra Brasil, er garantien for GMO-frihet. 20 SSB, tall for Sanitary and phytosanitary measures Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

26 3 Internasjonale markeder for landbruksråvarer Sammenlignet med forrige periode, har produksjonen på verdensbasis økt for de fleste sektorene vi følger. Den prosentvise økningen var størst for mais og epler, mens produksjonen av kjøtt holdt seg ganske stabil. Det varierer hvor stor andel av de ulike landbruksproduksjonene som handles internasjonalt. Sektoren med høyest andel eksport er korn, etterfulgt av kjøtt og epler. Egg og friske grønnsaker omsettes i liten grad på det internasjonale markedet. Kapitlene 3.2 til 3.6 omtaler sektorene korn, melk, kjøtt, egg, poteter, grønnsaker, frukt og bær nærmere. Global produksjon og handel Tabell 4 gir en samlet oversikt over verdens produksjon av noen av de viktigste landbruksvarene, og andelen av produksjonen som handles internasjonalt. Tabellen er basert på siste tilgjengelige tall for de enkelte sektorene. Tabellen viser ikke total produksjon av landbruksvarer i verden, men gir et bilde av omfanget av produksjon i mengde og handel innenfor de mest sentrale sektorene. Målt i mengde er korn den klart største landbruksproduksjonen, etterfulgt av melk. Tabellen viser at produksjonen har økt for nesten alle sektorer sammenlignet med forrige periode, og mais peker seg ut som varen med størst vekst i absolutt mengde. Økningen var på 8 prosent. Epleproduksjonen økte med 5 prosent. Produksjonen av friske grønnsaker har også økt i mengde, med 35 mill. tonn, tilsvarende rundt 3 prosent. Den samlede kornproduksjonen økte også kraftig fra foregående år, men i prosent var den på bare 4 prosent. Produksjonen av melk økte med 2 prosent, og egg med 3 prosent. Kjøtt hadde en svak økning på knappe 0,2 prosent. Hvor stor andel av produksjonen som handles internasjonalt varierer mye både mellom sektorer og innenfor hver sektor. Hvor lagringsdyktig en vare er og den geografiske konsentrasjonen av produksjonen, er blant det som påvirker i hvor stor grad det handles med landbruksvarer. Størrelsen på produksjonen, etterspørselstrender og priser er andre viktige faktorer. Av varene i Tabell 4 er hvete den varen det handles klart mest med som andel av produksjonen hele 22 prosent mens andelen for korn totalt er 15 prosent. Varene som i minst grad eksporteres er friske grønnsaker og egg. Andelen av produksjonen som handles internasjonalt kan svinge litt fra år til år, men holder seg i store trekk ganske stabil. I de følgende kapitlene beskriver vi utviklingen i de ulike markedene den siste tiden, både produksjon, handel og priser. 24 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

27 Tabell 4: Verdens produksjon av de viktigste jordbruksvarene, og andel som handles internasjonalt, siste tilgjengelige tall Total produksjon (mill. tonn) Endring siste år (mill. tonn) Andel som handles internasjonalt Tilsvarende andel året før Korn totalt % 15 % hvete % 22 % mais % 14 % ris % 8 % Melk % 9 % Kjøtt totalt ,6 10 % 9 % storfe 68 +0,2 13 % 13 % fjørfe ,0 11 % 11 % svin 117-0,7 7 % 6 % lam 14 +0,1 6 % 9 % Egg % 3 % Poteter/grønnsaker/ frukt/bær poteter ,9 3 % 3 % friske grønnsaker % 1 % epler 85 +3,8 10 % 11 % Korn: Inkluderer alt korn og ris, og er prognoser for kornåret Kilde: IGC Melk: Foreløpige tall for (Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook ) Egg: Produksjon i 2014 og eksport i Andel handel er sum eksport av egg og eggprodukter i prosent av total produksjon i Kilde: FAO Kjøtt: Prognose for produksjon og handel i 2016 (Kilde:FAO) Poteter, friske grønnsaker, frukt og bær: Produksjon i 2014 (FAO), eksport i 2014 (UN Comtrade) Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

28 Produksjon i mill. tonn Sluttlager Landbruksdirektoratet Korn og oljefrø lavere produksjon, men mer handel Verdens samlede kornproduksjon gikk litt ned i , til mill. tonn. Det var særlig maisproduksjonen som falt fra året før. Etter flere gode kornår er likevel kornlagrene velfylte. Kornåret er ventet å gi ny produksjonsrekord, med 90 mill. tonn mer korn enn i Produksjonen av soyabønner øker år for år, og er ventet å bli nesten 335 mill. tonn. 377 mill. tonn korn ble handlet på det internasjonale markedet i , og andelen eksport av total produksjon nådde dermed ny rekord på 17 prosent. Hvete er det kornslaget det handles mest med, både i mengde og andel av produksjonen. Eksporten av korn og soyabønner er konsentrert til en håndfull land. Internasjonale priser på hvete gikk jevnt over ned gjennom 2016, takket være god produksjon og store lagre. Maisprisene gikk derimot samlet sett opp, etter et kraftig prishopp før sommeren. Prissvingninger internasjonalt påvirker likevel norske importører i liten grad, fordi ordningen med nedsatt toll absorberer de fleste endringer i både priser og valutakurs Verdens kornproduksjon gikk litt ned i Verdens samlede produksjon av korn var på nærmere mill. tonn i Dette var litt lavere enn de to foregående årene, som Figur 9 viser, men utgjorde likevel en økning på 26 prosent sammenlignet med ti år tidligere. Ifølge prognosene fra det internasjonale kornrådet (IGC) per januar 2017, kommer global kornproduksjon til å øke med 4 prosent til mill. tonn i Av dette utgjør mais rundt halvparten, og hvete 36 prosent % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Mais Hvete Bygg Annet korn Sluttlager som andel av forbruk Figur 9: Utviklingen i total kornproduksjon i verden og sluttlager som andel av forbruk 22 Kilde: IGC *Estimat **Prognose 22 Sluttlager er differansen mellom tilgang på korn og forbruk et kornår. Sluttlager som andel av forbruk er sluttlager delt på forbruk i gjeldende kornår. 26 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

29 Flere gode kornår på rad har bidratt til å bygge opp kornlagrene verden over. Etterspørselen etter korn har også økt, særlig til fôr, men mindre enn produksjonsveksten. Som figuren viser var totale kornlager som andel av forbruket på hele 25 prosent, som er ny rekord. Store lagre kan bidra til å dempe svingninger i både produksjon og priser. Det er likevel ikke slik at alt korn på lager er tilgjengelig på verdensmarkedet, og det er vanskelig å si hvordan ulike land med kornlager vil reagere for eksempel ved et voldsomt fall i produksjonen eller prisøkning. Flere av de største produsentene av både hvete og korn totalt eksporterer lite eller ingenting av sin avling. Kornproduksjonen er dessuten konsentrert om få land verdens fem største kornprodusenter, som vist i Tabell 5, står for hele 65 prosent av den globale produksjonen. Tabell 5: De fem største produsentene av alt korn og hvete, endring siste år og andel av global produksjon, Tall i tonn og prosent Land Totalt korn * Produksjon Endring (1 000 tonn) ** siste år Andel av global produksjon Land Produksjon (1 000 tonn) ** Hvete Endring siste år Andel av global produksjon 1 USA % 22 % EU % 19 % 2 Kina % 17 % Kina % 17 % 3 EU % 14 % India % 11 % 4 India % 6 % Russland 61 3 % 10 % 5 Russland 99-1 % 5 % USA 56 2 % 8 % Verden % Verden % Kilde: IGC * Totalt korn ekskl. ris og oljefrø ** Produksjon basert på produksjonsår for det enkelte kornslag og produksjonsland Hvete Som tabellen viser, var den globale produksjonen av hvete i på 736 mill. tonn. Dette var 6 tonn mer enn året før, og hele 135 tonn eller 23 prosent høyere enn ti år tidligere. Mange av de store produsentlandene økte sin produksjon fra , mens India, Canada og Argentina produserte til sammen 14 mill. tonn mindre. For forventer IGC en total produksjon på nesten 752 mill. tonn, og det blir dermed det fjerde året på rad med rekordstore avlinger. EU er samlet sett den største produsenten med 144 mill. tonn, men prognosen viser likevel 10 prosent lavere tall enn EU sleit høsten 2016 med tørke og dårlig vær, som gikk hardt ut over både mengden og kvaliteten på kornet. Mais Mais utgjør om lag halvparten av verdens kornproduksjon, og det var særlig lavere maisavlinger som trakk ned den totale kornproduksjonen i Sammenlignet med ble det produsert 5 prosent mindre mais, totalt 970 mill. tonn. USA står for over 35 prosent av den globale produksjonen, og nedgangen på verdensbasis skyldtes lavere avlinger både der og i Brasil, EU og Ukraina. USA og Brasil er også store soyaprodusenter, og én av grunnene til den lavere maisproduksjonen i var at flere bønder heller satset på soya. I EU, og dets største maisprodusent Frankrike, var det heller dårlige værforhold som forårsaket nedgangen. Maisproduksjonen er ventet å øke igjen i , til ny rekord på nesten mill. tonn, ifølge IGC. Det er først og fremst takket være store avlinger i USA som allerede er høstet, men det er også Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

30 ventet kraftig økning i Brasil. Argentina har også økt sin maisproduksjon betydelig de siste årene. Maisen på den sørlige halvkule høstes inn mellom februar og mai. Soyabønner Fordi soyabønner ikke er en kornart i tradisjonell forstand, er det ikke regnet med i produksjonstallene presentert ovenfor. Soya produseres likevel ofte på de samme arealene som korn, særlig mais, og markedet for soya henger tett sammen med kornmarkedene for øvrig. Soyabønner er verdens mest produserte oljefrø, og bearbeides blant annet til olje og mel som brukes til mat, biodrivstoff og dyrefôr. Total produksjon i var over 315 mill. tonn, en økning på 34 prosent på ti år. USA står for om lag 35 prosent av den globale produksjonen, men Brasil har også økt kraftig de senere årene. I er den globale soyaproduksjonen ifølge IGC ventet å øke med 6 prosent til nesten 335 mill. tonn, hvorav 117 mill. tonn i USA og 103 mill. tonn i Brasil. Tredje største produsent er Argentina, hvor produksjonen i er ventet å bli på 53 mill. tonn. Disse tre landene står dermed for 82 prosent av verdens samlede produksjon, og gjør at soyaproduksjonen er konsentrert på langt færre land enn annen kornproduksjon Korneksporten vokste i Korn er blant de landbruksvarene det handles mest med internasjonalt, både målt i mengde og andel av total produksjon. I ble 344 mill. tonn korn handlet på tvers av landegrensene, 7 prosent mer enn året før. Fordi produksjonen av korn gikk litt ned det samme året, førte det til at kornhandelen som andel av produksjonen nådde sitt hittil høyeste nivå på 17 prosent. Handelsveksten har vært mulig takket være store kornlagre etter flere gode kornår hos mange av de store produsentlandene. Hvete er den kornvaren som handles mest på tvers av landegrenser, og på verdensbasis eksporteres rundt 22 prosent av hveten ut av produksjonslandet. Til sammenligning handles 14 prosent av verdens maisproduksjon over landegrensene, tilsvarende 136 mill. tonn i Soyabønner, som ikke er medregnet i den totale kornhandelen, blir i enda større grad handlet internasjonalt. Hele 42 prosent av produksjonen, eller 134 mill. tonn, ble i eksportert. Ifølge IGC vil den samlede handelen med korn falle litt i , til 340 mill. tonn, men det er ventet mer handel med hvete og kun en liten nedgang for mais. Eksporten av soyabønner har økt med nesten 50 prosent de siste fem årene, og forventes å fortsatt øke, til 137 mill. tonn. 28 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

31 Eksport i mill. tonn Eksportandel Landbruksdirektoratet % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Mais Hvete Bygg Annet korn Eksport som andel av produksjon Figur 10: Utviklingen i global kornhandel fordelt på kornslag og handel som andel av produksjon av korn Kilde: IGC *Estimat **Prognose Tabell 6 viser hvilke fem land som var de største eksportørene av henholdsvis korn totalt og hvete i Selv om de største eksportørene ofte er de samme fra år til år, varierer eksporten per land ofte mer enn produksjonen. For eksempel passerte Argentina både Russland og Canada som fjerde største korneksportør i , blant annet fordi eksportskattene på korn ble fjernet eller kraftig redusert etter presidentskiftet desember Tabell 6: De fem største eksportørene av alt korn og hvete, eksportandel av landets produksjon og landets andel av global eksport Tall i tonn og prosent Land Eksport (1000 tonn) Totalt korn * Eksportandel av produksjon Andel av global eksport Land Eksport (1000 tonn) Hvete Eksportandel av produksjon Andel av global eksport 1 USA % 23 % EU % 22 % 2 EU % 15 % Russland % 15 % 3 Ukraina % 11 % Canada % 13 % 4 Argentina % 10 % USA % 13 % 5 Russland % 10 % Ukraina % 11 % Verden % Verden % Kilde: IGC * Totalt korn ekskl. ris og oljefrø Eksport er basert på handelsår (går fra juni til juli), mens produksjon er basert på produksjonsår for det enkelte kornslag og produksjonsland Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

32 Mens importen av korn er spredt ut over et stort antall land over hele verden, er eksporten svært konsentrert. Som tabellen viser, er eksporten av hvete klart dominert av EU. I økte både Russland og Ukraina sin eksport, mens USA har reduserte sin ganske kraftig de siste to årene. De fem største maiseksportørene sto i for 80 prosent av eksporten, mens tilsvarende andel for hvete var 74 prosent. Mais er den kornvaren som handles nest mest etter hvete, og 136 mill. tonn ble flyttet over landegrensene i USA og Argentina var de største eksportørene, etterfulgt av Ukraina og Brasil. USA og Brasil er de klart største soyaeksportørene, og står alene for 83 prosent av den globale eksporten. Ukraina og Argentina er de landene som eksporterer høyest andel av sin samlede kornproduksjon, i tillegg til Canada for hvete Hveteprisene ble lavere i 2016 Det er stor variasjon i kvaliteten på mathveten som handles på verdensmarkedet, og hva importørene etterspør varierer også stort. Ifølge amerikanske hvetebønders bransjeorganisasjon US Wheat, kommer det meste av hvete med høyt proteininnhold (13 prosent og oppover) fra bare seks land: Australia, Canada, Kasakhstan, Russland, Ukraina og USA. Mesteparten av hveten som importeres til Norge kommer imidlertid fra EU. Internasjonale kornpriser har i store trekk gått ned de siste fire årene, fra en historisk topp høsten Da var det særlig mais- og soyaprisene som var høye, mens hveteprisen på det tidspunktet lå litt lavere enn under finanskrisene i både 2011 og Flere gode produksjonsår og store kornlagre har trukket prisene ned, også hjulpet av fallet i oljeprisen (jf. kapittel 1.4.1). Som Figur 11 viser, gikk verdensmarkedsprisene på mathvete målt i amerikanske dollar (figuren til venstre) ganske kraftig ned i 2014 og 2015, mens de flatet litt ut i Sammenlignet med de siste årene var det mindre svingninger i hveteprisene gjennom året, til tross for en liten oppgang i juni. Prisindeksen på hvete fra det internasjonale kornrådet, IGC, lå ved inngangen til prosent lavere enn ett år tidligere. Prisutviklingen målt i norske kroner, i figuren til høyre, viser langt lavere prisfall de siste årene. Den kraftige svekkelsen av den norske krona fra 2014 førte til at prisnedgangen på verdensmarkedet ikke ble så sterk i Norge. I løpet av 2016 styrket imidlertid krona seg litt mot flere valutaer, men prisene gikk likevel mer opp målt i norske kroner enn i dollar. 30 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

33 januar 2013 mai 2013 september 2013 januar 2014 mai 2014 september 2014 januar 2015 mai 2015 september 2015 januar 2016 mai 2016 september 2016 januar 2017 januar 2013 mai 2013 september 2013 januar 2014 mai 2014 september 2014 januar 2015 mai 2015 september 2015 januar 2016 mai 2016 september 2016 januar 2017 januar 2013 mai 2013 september 2013 januar 2014 mai 2014 september 2014 januar 2015 mai 2015 september 2015 januar 2016 mai 2016 september 2016 januar 2017 januar 2013 mai 2013 september 2013 januar 2014 mai 2014 september 2014 januar 2015 mai 2015 september 2015 januar 2016 mai 2016 september 2016 januar 2017 Landbruksdirektoratet USD/tonn NOK/tonn Europeisk mathvete Amerikansk mathvete Mathvete fra Svartehavet Norsk mathvete Europeisk mathvete Amerikansk mathvete Mathvete fra Svartehavet Figur 11: Prisutviklingen på hvete , utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn Kilder: IGC og Norske Felleskjøp Internasjonale priser: FOB (Free On Board). Amerikansk mathvete: Hard Red Winter Gulf fra USA. Europeisk mathvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk grade 1. Mathvete fra Svartehavet: Black Sea Wheat Grade 4. Norske priser: Noteringspriser per uke, korrigert for prisnedskrivingstilskudd og håndteringskostnader. Siden den kraftige prisnedgangen i juli 2013, som Figur 12 viser, har verdensmarkedsprisene på mais variert, men ikke falt like mye som på hvete. IGCs prisindeks på mais gikk samlet sett opp 8 prosent gjennom På forsommeren 2016 førte bekymringer for været og de kommende avlingene til at prisene på både mais og soyabønner føyk i været, og dette påvirket kornmarkedet for øvrig. Siden har prisene på disse varene gått ned, men lagt seg på et høyere nivå enn før oppgangen. 400 USD/tonn NOK/tonn Amerikansk mais Europeisk mais Norsk bygg Amerikansk mais Europeisk mais Figur 12: Prisutviklingen på mais og norsk bygg , utvikling vist i USD/tonn og NOK/tonn. Kilder: IGC og Norske Felleskjøp Amerikansk mais: FOB Mexicogulfen. Europeisk mais: Sluttkurs per uke til frontkontrakter på den franske børsen Euronext. Norske priser: Noteringspriser per uke, korrigert for prisnedskrivingstilskudd og håndteringskostnader. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

34 3.2.4 Hvordan påvirker verdensmarkedet Norge? Det norske importsystemet for korn bidrar til å dempe betydningen av prisvariasjonene på verdensmarkedet. Det er fordi mel- og kraftfôrprodusentene kan importere korn til en nedsatt tollsats innenfor egne kvoter for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Landbruksdirektoratet fastsetter tollsatsen ut fra differansen mellom norsk prisnivå og verdensmarkedsprisen, og dette skal i prinsippet nøytralisere prissvingningene omtalt i forrige kapittel. Tollsatsene settes imidlertid for tre måneder av gangen, og svingninger i både priser og valutakurs gjennom denne perioden kan derfor være enten gunstig eller ugunstig for importørene. Landbruksdirektoratet fastsetter størrelsen på kvotene ut fra tilgangen på norsk korn og råvarebehovet til henholdsvis matmel- og kraftfôrmøllene. Direktoratets Markedsrapport 2016 beskriver importen innenfor kvote nærmere. Kraftfôrindustrien kan også importere en rekke andre råvarer til kraftfôr uten kvotebegrensning, men til nedsatt toll som Landbruksdirektoratet fastsetter hver måned. Dette gjelder for eksempel soya- og rapsmel. 32 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

35 Millioner tonn Landbruksdirektoratet Melk økt melkeproduksjon i 2015, bedre balanse i markedet i 2016 Verdens melkeproduksjon økte med 14 mill. tonn, til 799 mill. tonn i 2015, viser siste tall fra OECD- FAO Agricultural Outlook. EU, New Zealand, USA og Australia er dominerende eksportører på verdensmarkedet. Økt produksjon og redusert etterspørsel skapte ubalanse i de internasjonale markedene for meieriprodukter i 2015 og inn i Kina og Russland importerte mindre, mens de store eksportørlandene økte sin produksjon. Produksjonen blant de store eksportørene ble justert ned i 2016, og etterspørselen i Kina tok seg noe opp. Prisene på meieriprodukter økte i siste halvdel av Produksjonen av melk økte i 2015 Melkeproduksjonen økte i Foreløpige tall fra OECD og FAO viser at produksjonen av melk i 2015 var 799 mill. tonn. Det var en økning på 2 prosent, tilsvarende 14 mill. tonn, fra Siden 2002 har produksjonen økt med 196 mill. tonn Figur 13: Utvikling i verdens produksjon av melk (2015 er foreløpige tall). Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook EU, India og USA var de største produsentene av melk i 2015, jf. Tabell 7. India var den største melkeprodusenten når man ser på enkeltland, men eksporterte og importerte relativt beskjedne mengder. De største eksportørene av meieriprodukter var EU og New Zealand. USA og Australia var nummer tre og fire på listen over eksportører. De landene som importerte mest var Kina, Algerie og Mexico. Russland, som var nest største importør i 2014, halverte importen i Dette er sannsynligvis et resultat av at Russland innførte forbud mot å importere blant annet meieriprodukter fra EU, USA, Australia, Canada og Norge. Kinas import har også blitt kraftig redusert i 2015, fra 9,7 mill. tonn i 2014, men Kina er fremdeles verdens største importør av meieriprodukter. 8,9 prosent av verdens melkeproduksjon i 2015 gikk til eksport av meieriprodukter. Dette anslaget er litt ned fra 9,1 prosent i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

36 Tabell 7: Produksjonen av melk, og import og eksport av meieriprodukter (ekskl. smør) i 2015 omregnet til mengde melk Produksjon Import Eksport Land Mill. tonn Land Mill. tonn Land Mill. tonn % av prod. EU ,9 Kina 6,9 New Zealand 20,2 91 % India 146,0 Mexico 4,0 EU 28 18,5 11 % USA 94,5 Algerie 4,0 USA 9,3 10 % Kina 43,4 Japan 3,1 Australia 4,3 42 % Brasil 30,5 Indonesia 2,3 Argentina 2,1 19 % Russland 29,7 Russland 2,2 Uruguay 1,2 57 % New Zealand 22,3 USA 2,1 Egypt 1,1 19 % Tyrkia 20,1 Egypt 1,6 Sveits 0,8 19 % Mexico 11,7 Korea 1,4 Iran 0,5 7 % Ukraina 11,5 Nigeria 1,1 Tyrkia 0,5 2 % Andre land 226,5 Andre land 36,7 Andre land 12,8 6 % Verden 799,1 Verden 65,3 Verden 71,3 8,9 % Kilde: Landbruksdirektoratets beregninger basert på OECD-FAO Agricultural Outlook New Zealand, Uruguay, Australia og Argentina eksporterer store andeler av det som produseres. EU, India og USA er også store produsenter, men der konsumeres store deler av produksjonen i eget land, og eksportandelen sammenlignet med total melkeproduksjon er derfor ikke like høy som for de andre store produsentene. I Tabell 8 viser vi de 13 landene med størst melkeproduksjon. I tabellen fremgår også produksjonen deres av meieriprodukter med tilhørende eksportandel. India er det enkeltlandet med størst melkeproduksjon, mens kun summen for alle EU-landene er større. USA er det nest største enkeltlandet. Til sammen står EU, India og USA for halvparten av verdens melkeproduksjon. India skiller seg fra EU og USA ved at det ikke har så stor produksjon av bearbeidede produkter (ost og pulverprodukter), og ved at størsteparten av melken som produseres går inn i produksjonen av ferske meieriprodukter. I EU er ost det største meieriproduktet. Forutsetter man at det går ca. 10 liter melk med i produksjonen av én kg ost, så ser vi at om lag to tredeler av EUs melkeproduksjon går til ysting. Også i USA er ost en stor produksjon. Med samme forutsetning som for EU, ser vi at halvparten av den amerikanske melken går til ysting. I USA går også relativt større andeler av skummetmelkpulverog helmelkpulverproduksjonen til eksport. New Zealand, som er verdens største eksportør av meieriprodukter, har høye andeler av eksport for både smør, ost, skummetmelk- og helmelkpulver. 34 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

37 Tabell 8: Produksjon av melk totalt og av ulike meieriprodukter, samt eksportandel, i et utvalg land i 2015, alle tall i tonn Total Smør Ost SMP 2 HMP 3 melkeprod. prod. 1 Prod. Prod. Prod. Prod. Ferske Eksport Eksport Eksportandeandel Eksport- Land -andel -andel EU ,5 % ,5 % ,7 % ,0 % India ,2 % 4, ,0 % 5 60,0 % USA ,1 % ,9 % ,0 % 50 40,0 % Kina ,7 % 259 0,2 % Brasil ,7 % 752 0,3 % 154 0,1 % 564 5,3 % Russland ,0 % 507 7,7 % 65 1,2 % 49 2,0 % New Zealand ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Tyrkia ,2 % ,1 % 13 26,1 % 3 49,3 % Mexico ,4 % 178 0,3 % 35 1,4 % 281 3,8 % Ukraina ,0 % 160 6,0 % ,2 % 12 16,0 % Argentina ,0 % 633 9,6 % 42 61,7 % ,4 % Australia ,7 % ,1 % ,7 % 99 70,0 % Canada ,0 % 393 2,8 % 94 15,3 % 10 5,6 % Verden ,7 % ,9 % ,1 % ,0 % Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook Ferske produkter er produkter som har relativt kort holdbarhet sammenlignet med smør, ost og pulverprodukter, f.eks vanlig fersk drikkemelk. 2 SMP: Skummetmelkpulver 3 HMP: Helmelkpulver Figur 14 viser at de store eksportørene av meieriprodukter befinner seg i Oseania, Nord- og Sør- Amerika og Vest-Europa, mens det i Afrika, Øst-Europa, Midtøsten og Asia importeres mer meieriprodukter enn det eksporteres. Tallene viser eksport av ferdig vare. Siden OECD-FAO ikke har data for alle land, er ikke tallene i figuren fullstendige, og gir kun en illustrasjon av handelen med meieriprodukter org/index.aspx?datasetcode=high_aglink_2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

38 Figur 14: Kvantum av importert og eksportert skummetmelkpulver, helmelkpulver, smør, ost, kasein og mysepulver i 2015, alle tall i tonn Kilde: Landbruksdirektoratets beregninger basert på OECD-FAOs foreløpige tall for import og eksport av meieriprodukter Lavere produksjon i de store eksportlandene, unntatt USA Lavere produksjon i andre halvår 2016 i EU I januar til november 2016 økte produksjonen av melk i EU med 0,7 prosent 24 sammenlignet med samme periode i I første del av 2016 var det en relativt stor vekst i melkeproduksjonen i EU, men fra juni til november 2016 viser månedstallene at produksjonen var lavere enn for samme tid i I november var produksjonen i EU nesten 4 prosent 25 lavere enn året før. Det var i Tyskland, Frankrike og Storbritannia reduksjonen var størst. I desember og frem til midten av 2017 er det ventet at produksjonen vil være lavere enn hva den var i Produksjon og forbruk øker i USA I USA var produksjonen av melk 96,4 mill. tonn i Dette er opp 1,9 prosent fra 2015, og i motsetning til i EU er det forventet en økning i produksjonen i Forbruket av meieriprodukter innenlands i USA har økt, og mye av den økningen vi ser i melkeproduksjonen vil ikke bli eksportert. I løpet av 2016 sank også den amerikanske eksporten av meieriprodukter, spesielt ost. Det andre store eksportproduktet, skummetmelkpulver, viste samme eksportmengde som året før. Den amerikanske Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

39 eksporten har lidd under at kursen på amerikanske dollar har styrket seg mot euroen, og dermed gjort varene dyrere på verdensmarkedet Redusert melkeproduksjon i New Zealand New Zealand har økt produksjonen av melk over en rekke år. Fra produksjonssesongen til økte melkeproduksjonen fra 15,2 mill. tonn til 21,9 mill. tonn 28. I sesongen var produksjonen 21,6 mill. tonn, 1,6 prosent mindre enn sesongen før. Produksjonssesongen i New Zealand går fra juni til mai. Tall for inneværende sesong viser nedgang i produksjonen for perioden juni til november på 3 prosent sammenlignet med forrige sesong. Fall i produksjonen i Australia I Australia går produksjonssesongen fra juli til juni. I inneværende sesong har melkeproduksjonen ligget betydelig under volumene fra forrige sesong. Per desember 2016 var produksjonen så langt i sesongen 8,5 prosent lavere enn på samme tid i Kina importerer igjen, fortsatt importforbud i Russland Kina er verdens største importør av meieriprodukter, og er av spesiell interesse når vi ser på internasjonal handel og priser på meieriprodukter. Fra 2014 til 2015 ble Landbruksdirektoratets estimat for den kinesiske importen redusert fra 9,7 mill. tonn til 6,9 mill. tonn, jf. Tabell 7. I perioden jan. nov økte den kinesiske importen av meieriprodukter sammenlignet med samme periode året før. Den kinesiske importen av smørolje, ost og helmelkpulver økte, mens importen av skummetmelkpulver gikk ned 29. I det internasjonale markedet for meieriprodukter er små forskyvninger i balansen mellom tilbud og etterspørsel nok til at det merkes med endringer i prisene. Russland er også en stor importør av meieriprodukter, jf. Tabell 7. I estimatet for Russlands import av meieriprodukter for 2014 anslo vi importen til 4,9 mill. tonn melk. Det tilsvarende tallet for 2015 er 2,2 mill. tonn melk. I august 2014 innførte Russland forbud mot å importere blant annet meieriprodukter fra EU, USA, Canada, Australia og Norge. Etter dette ser vi at importen av meieriprodukter til Russland har gått kraftig ned. Det har spesielt rammet eksporten fra EU til Russland. Tall fra Milk Market Observatory 30 viser at i perioden januar til oktober 2016 har importen av meieriprodukter i Russland økt noe, men det er likevel godt under mengdene fra Økt forskjell mellom norsk og internasjonal pris til bonde I Figur 15 er norsk målpris på melk sammenlignet med en beregnet gjennomsnittlig pris til produsent for melk levert i EU, amerikansk pris til produsent for melk, pris til produsent fra new zealandske Fonterra og pris til produsent fra det største sveitsiske meieriselskapet Emmi AG, omregnet til norske kroner. Norsk målpris på melk er i jordbruksavtaleåret kr 5,38 per liter. Tine har de siste årene ligget på målpris som gjennomsnitt for jordbruksavtaleåret (fra 1. juli til 30. juni) ved salg av melk videre til bearbeiding i norsk meieriindustri Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

40 Kr/liter Landbruksdirektoratet 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Norsk målpris EU New Zealand USA Emmi A.G., Sveits Figur 15: Utviklingen i melkepris til produsent internasjonalt, og norsk målpris, Kilde: Landbruksdirektoratet Prisene fra EU, New Zealand, USA og Sveits er oppgitt i euro per kg og er omregnet til kroner per liter ved hjelp av valutakurser fra Norges Bank. Prisene på verdensmarkedet svinger mer enn i Norge. Internasjonalt nådde prisene for meieriprodukter en bunn i mai På prisen til produsent i EU kan vi se at dette inntraff et par måneder senere. I juli 2016 var den gjennomsnittlige melkeprisen til bonde i EU 25,67 euro/100 kg (kr 2,33 per liter). Dette var den laveste prisen siden forsommeren Differansen til norsk målpris i juli 2016 var da kr 3,05 per liter. Situasjonen med lav melkepris fulgte en periode med høy produksjon som skapte en ubalanse i markedet. I de siste månedene av 2016 økte prisene på meieriprodukter, og melkeprisen i EU var i desember ,15 eurocent per kg, som var 5,4 prosent høyere enn i desember Gjennom siste del av 2013 og første del av 2014 var det høye priser på meieriprodukter internasjonalt, og dette gjenspeilte seg i høyere pris til melkeprodusent både i EU og New Zealand. I USA var det og oppgang i melkeprisen i 2013, men fra 2014 gikk ikke den amerikanske prisen ned igjen i samme grad som i EU og New Zealand. Prisene fortsatte å gå ned gjennom 2015 og frem til våren I samme periode svekket den norske kronen seg mot euro og dollar, og dette dempet økningen i differansen mellom den norske målprisen og internasjonale priser til melkeprodusent. I Figur 16 viser vi utviklingen i gjennomsnittlig differanse per kalenderår mellom norsk målpris for melk og den gjennomsnittlige prisen til produsent i EU. Den viser at differansen har økt fra kr 1,29 per liter i 2004 til kr 2,77 per liter i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

41 kr/liter euro/100 kg Landbruksdirektoratet 3,50 35,00 3,00 30,00 2,50 25,00 2,00 20,00 1,50 15,00 1,00 10,00 kr/liter euro/100 kg Figur 16: Utviklingen i gjennomsnittlig differanse per kalenderår mellom norsk målpris for melk og gjennomsnittlig melkepris til produsent i EU, vist i norske kroner og euro Prisene på meieriprodukter økte mot slutten av 2016 FAOs 31 prisindeks for meierivarer viste oppgang gjennom Prisindeksen viser utviklingen i prisene på meieriprodukter som handles internasjonalt. Fra et relativt lavt nivå i januar 2016, hvor indeksen viste 145 poeng, gikk den videre ned til 127 poeng i april, som var det laveste siden april Men i resten av året steg indeksen og endte på 193 i desember I januar 2017 var den uendret fra desember. Prisene var høye i 2013 og i begynnelsen av 2014, og viste en topp i februar 2014 på 275,4 poeng. Fra denne toppen til april 2016 gikk indeksen ned med 148, det vil si at indeksen ble mer enn halvert, jf. Figur 3. Fra mai til desember steg indeksen, og samlet for 2016 ble den 154, ned fra 160 i De lave prisene var et resultat av høy produksjon i 2015, kombinert med lav etterspørsel internasjonalt i starten av Som vist i Figur 17, hadde skummetmelkpulver (SMP), helmelkpulver (HMP) og smør en sterk prisøkning fram til rundt årsskiftet , og siden har prisene falt. Prisfallet var mer dempet i 2015, noe som delvis skyldes at den norske kronen svekket seg mot euro. Fra våren 2016 økte prisene igjen. For smør og helmelkpulver var prisøkningen betydelig. Skummetmelkpulver økte mindre i pris fordi EU hadde, og har fremdeles, store kvanta på intervensjonslager. EU kjøpte opp skummetmelkpulver for å støtte prisen i markedet (intervensjon). Uten dette tiltaket kunne prisen blitt lavere enn den ble. Når skummetmelkpulveret fra intervensjonslagrene selges ut i markedet igjen, dempes prisøkningen. 31 FAO: Indeks: gjennomsnitt for perioden = 100 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

42 NOK/kg NOK/kg NOK/kg NOK/kg Landbruksdirektoratet 45 Skummetmelkpulver 45 Helmelkpulver tysk nederlandsk amerikansk new zealandsk norsk tysk new zealandsk nederlandsk norsk 50 Smør 70 Ost tysk new zealandsk nederlandsk norsk norsk ost EU cheddar tysk gouda råmelks emment. EU gouda emmenthaler Figur 17: Utvikling i pris på meieriprodukter på engrosnivå, fra 2013 til uke Kilder: Süddeutsche Butter- und Käse Börse, USDA og Landbruksdirektoratet Om prisene: Norsk pris er den som Landbruksdirektoratet anvender ved fastsettelse av satsene for prisnedskriving og eksportstøtte innenfor RÅK-ordningen. Prisene på ost varierer mindre enn prisene på melkepulver og smør. De "generiske ostene" 32 hadde på samme måte som pulver og smør en økning i prisen gjennom 2013 og en nedgang i 2014, men prisendringene var relativt mindre enn for pulver og smør. Mot slutten av 2013 var prisene steget til samme rekordhøye nivå som i , for så å falle frem mot våren Andre ostetyper enn de generiske ostene, slik som emmenthaler og råmelks-emmenthaler, ligger hele tiden på et høyere 32 Generiske oster er en samlebetegnelse på hvite harde oster som er relativt like, f.eks. cheddar, gouda og edamer, og som omsettes i store kvanta internasjonalt. 40 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

43 prisnivå, og hadde også sterk prisvekst fram til årsskiftet Prisnedgangen har ikke vært like sterk for disse som for de «generiske ostene» Relevant for norsk marked gjennom import av ost, yoghurt og RÅK-varer På verdensbasis omsettes 9 prosent av melken som produseres internasjonalt. I Norge er import og eksport av meierivarer generelt relativt begrenset, med unntak av ost, hvor vi har vesentlig eksport og import, og yoghurt hvor importen er merkbar for de norske aktørene på yoghurtmarkedet. Importen av ost var tonn i Det gir den importerte osten en markedsandel i 2016 på 11,4 prosent, opp fra 10,9 i De importerte ostene kom i all hovedsak fra EU, og er knyttet opp til importkvotene som utgjorde 64 prosent (7 315 tonn) av osteimporten i I 2015 utgjorde importkvotene 68 prosent av importen. Ordinær import står for resten. Det er også noe import av ost under ordningen utenlands bearbeiding 33, som utgjør 2,4 prosent av markedet. Det norske tollvernet har tradisjonelt sett gitt beskyttelse, og har skjermet norske melkeprodusenter og meierier fra internasjonal konkurranse. I Norge har prisene vært forutsigbare og stabile, og stort sett har det kun vært endringer i priser som følge av endring i målprisen på melk. Den mest sensitive delen av det norske markedet for meieriprodukter er den som omfattes av protokoll 3 til EØS-avtalen. Denne omfatter smaksatte yoghurter og mange varer hvor meieriprodukter inngår som ingredienser (RÅK-varer). Gjennom denne avtalen har meieriingrediensene et lavere tollvern enn meieriprodukter som importeres som rene meieriprodukt. Meierisektoren og matindustri som bruker ingredienser fra melkeproduksjonen merker konkurransen ved at utenlandske produsenter av bearbeidede produkter har lavere råvarepris enn de norske produsentene har. Norske myndigheter følger prisutviklingen og utligner råvareprisforskjeller gjennom prisnedskrivningstilskudd til norske råvarer. Hvis det norske produktet utkonkurreres av importerte produkter på råvarepris, vil avtaket av norsk melk kunne gå ned. Et typisk produkt er pizza som inneholder ost. 33 Det vil si at osten er laget helt eller delvis med norske råvarer i utlandet og importert til betingelser hvor man kun betaler toll på utenlandske råvarer som inngår i produksjonen. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

44 Kjøtt Hovedtrekk Prognoser fra FAO viser at verdens kjøttproduksjon endret seg lite i Sterk nedgang i produksjonen av svine- og fjørfekjøtt i Kina begrenset den globale produksjonsveksten. Verdenshandelen med kjøtt økte med vel 4 prosent fra året før, drevet av sterk vekst i handelen med svin og fjørfe. Storfe små endringer i produksjon og handel Den globale produksjonen er nokså stabil. Produksjonen så ut til å øke med 0,3 prosent i 2016, til 67,8 tonn. Handelen med storfekjøtt gikk og marginalt opp. Vel 13 prosent av den produserte mengden storfekjøtt handles på verdensmarkedet. Svin sterk handelsvekst og marginalt mindre produksjon En sterk nedgang i svinekjøttproduksjonen i Kina bidro til at den globale produksjonen av svinekjøtt stagnerte i Produksjonen endte på om lag 116,5 mill. tonn. Økt importbehov fra Kina drev opp den internasjonale handelen med svinekjøtt, som ser ut til å ha økt med over 10 prosent. Fjørfe svak produksjonsøkning og mer handel De fleste store produsentlandene økte sin produksjon av fjørfekjøtt i 2016, men produksjonsnedgang i Kina sørget for at den globale veksten ble begrenset til om lag 1 prosent. Verdenshandelen med fjørfekjøtt tok seg opp i 2016, og økte med vel 4 prosent. Sau/lam svak oppgang i produksjonen, mindre handel Den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt ser ut til å ha økt med 0,6 prosent, til 14,1 mill. tonn, i Lite saue- og lammekjøtt tilgjengelig for eksport i Australia og New Zealand la en demper på verdenshandelen, som gikk ned med 2,8 prosent. Noe mindre import av kjøtt i 2016 Norges import av kjøtt og kjøttvarer gikk ned med 6 prosent, til tonn, i Mindre import av lamme- og storfekjøtt trakk ned den samlede importen. Verdien av den norske kjøttimporten gikk ned med 2 prosent fra året før Stagnert kjøttproduksjon vekst i handelen Etter noen år med markert produksjonsøkning for spesielt fjørfekjøtt, så veksten i den globale kjøttproduksjonen ut til å bremse opp i Sterk nedgang i produksjonen av svine- og fjørfekjøtt i Kina og storfekjøtt i Australia trakk ned den samlede globale produksjonsveksten. Prognoser fra FAO viser at verdens produksjon av kjøtt økte med tonn, til 319,8 mill. tonn, jf. Tabell 9. FAO anslår at produksjonen i verden utenom Kina og Australia økte med 1,4 prosent. Verdensmarkedsprisene har gått kraftig ned siden toppen i 2014, og lå på et relativt lavt nivå ved inngangen til FAOs prisindeks for kjøtt viser at verdensmarkedsprisene på fjørfe-, småfe- og svinekjøtt økte markant fra april til august, mens de internasjonale prisene på storfekjøtt hadde en 42 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

45 roligere utvikling. I desember 2016 lå FAOs prisindeks for kjøtt vel 7 prosent høyere enn et år tidligere, men som gjennomsnitt for året lå indeksen 7 prosent under gjennomsnittsverdien for Etter å ha gått ned i 2015, økte verdenshandelen med kjøtt i FAOs prognose fra oktober 2016 viser at om lag 31 mill. tonn kjøtt krysset landegrensene, jf. Tabell 4. Dette var om lag 10 prosent av den samlede kjøttproduksjonen, og en økning på vel 4 prosent fra året før 35. Sterk etterspørsel fra spesielt Kina drev handelsveksten, mens Brasil og EU var blant dem som økte eksporten. Tabell 9: Verdens produksjon av kjøtt fordelt på dyreslag, i 2005 og siste fem år. Mill. tonn Endring siste år, % Storfe 64,5 67,0 68,0 68,0 67,6 67,8 +0,3 Fjørfe 82,9 105,4 108,6 111,0 114,8 115,8 +0,9 Svin 103,7 112,4 115,0 116,9 117,2 116,5-0,6 Lam 12,9 13,7 13,9 13,9 14,0 14,1 +0,7 Totalt 3 269,3 304,2 311,3 315,4 319,2 319,8 +0,2 Kilde: FAO Food Outlook 1 Estimat fra oktober Prognose fra oktober Totalt produksjonstall inkluderer alle kjøttslag De siste ti årene har produksjonen av fjørfekjøtt økt sterkest på verdensbasis, mens den grovfôrbaserte, arealkrevende produksjonen av storfe- og småfekjøtt har stagnert. Den samlede globale produksjonen av kjøtt har økt med nær 20 prosent det siste tiåret, men vekstraten ser ut til å bli noe lavere i årene som kommer. OECD og FAO anslår at verdens kjøttproduksjon vil øke med 16 prosent i perioden , sammenlignet med gjennomsnittproduksjonen for årene Mer intensiv bruk av protein i fôr ser ut til å bli den viktigste driveren i produksjonsveksten, som i hovedsak vil finne sted i utviklingsland Små endringer i produksjon og handel med storfekjøtt Verdens produksjon av storfekjøtt har de siste årene ligget nokså stabilt på om lag 68 mill. tonn, jf. Tabell 10. Den siste prognosen fra FAO antyder at produksjonen økte marginalt i 2016, etter å ha gått svakt ned i året før 36. I tiårsperioden økte utviklingsland sin samlede produksjon av storfekjøtt, mens industrilandenes samlede produksjon gikk ned 37. I USA økte produksjonen av storfekjøtt for andre år på rad, etter å ha gått betydelig ned i Høyere slaktevekter og flere dyr til slakt ser ut til å ha resultert i en produksjonsvekst på vel 5 prosent. 37 I EU økte produksjonen med ca. 2,6 prosent. Den viktigste årsaken til veksten var at det ble 34 FAO Food Price Index FAO Food Outlook. Oktober OECD-FAO Agricultural Outlook USDA. Livestock and Poultry. World Markets and Trade. Oktober Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

46 slaktet flere melkekyr spesielt i første halvår, som følge av overskudd og lave priser i melkemarkedet. 38 Sterk produktivitetsvekst og stor internasjonal etterspørsel førte til at produksjonen i Paraguay økte betydelig. Høyere slaktevekter bidro til en viss produksjonsøkning i Mexico, mens stabile priser og økte investeringer i storfesektoren ser ut til å ha gitt en marginal produksjonsøkning i Kina. 39 Mens produksjonen i USA og EU økte, sank storfekjøttproduksjonen i Australia med hele 15 prosent i Tre år med tørke og stor nedslakting av dyr har redusert landets bestand av storfe betydelig, og det er lite dyr tilgjengelig for slakt. Samtidig ga gunstige nedbørsforhold bedre beite i en del områder av landet i 2016, og inspirerte produsentene til å opprettholde bestanden ved å holde slaktingen nede. Storfebestanden i New Zealand er også sterkt redusert. Høye internasjonale storfepriser og lave melkepriser førte til stor slakting av både kjøttfe og melkekyr i 2015, og med liten kalvebestand gikk produksjonen ned med nær 6 prosent i Lav lønnsomhet og lite investeringer i storfesektoren bidro til at produksjonen i Russland gikk ned med vel 3 prosent, mens produksjonen i Brasil og Argentina gikk ned i takt med at produsentene bygde opp storfebestanden. Tørke i starten av året ga mindre produksjon i Chile, Colombia og Ecuador. Tabell 10: De største produsent-, eksport- og importlandene av storfekjøtt i 2015, tonn** Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 USA Brasil USA Brasil Australia Russland EU India Vietnam Kina USA Japan Australia Canada 747 Kina Argentina New Zealand 609 Egypt India Mexico 432 Sør-Korea 358 Totalt verden** Totalt verden** Totalt verden** Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter **Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Internasjonale priser på storfekjøtt gikk sterkt ned i 2015 etter å ha nådd en topp i Med begrenset global produksjonsvekst og oppbygging av storfebestanden i store produsentland økte verdensmarkedsprisene i løpet av Imidlertid bidro sterk nasjonal produksjonsvekst og redusert importbehov i USA til å dempe prisøkningen på verdensmarkedet. Storfeprisene som inngår i FAOs 38 EU-kommisjonen. Short Term Outlook for EU arable crops, diary and meat markets. Oktober FAO Food Outlook. Oktober Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

47 prisindeks for kjøtt økte med 4,3 prosent i perioden april september. 41 I EU hadde storfeprisene en nedadgående tendens i første halvår 2016 som følge av at det ble slaktet flere kyr. FAO anslår at verdenshandelen med storfekjøtt, i likhet med produksjonen, lå nokså stabil i Trolig krysset om lag 9,15 mill. tonn storfekjøtt landegrensene, jf. Tabell 4. Dette utgjorde vel 13 prosent av produksjonen. Mens etterspørselen fra USA gikk ned, økte importbehovet i bl.a. Kina, Korea, Vietnam og Egypt. Eksporten fra Australia, New Zealand og Sør-Afrika sank i 2016, men nedgangen fra disse eksportlandene ble motvirket av økt eksport fra bl.a. Brasil, Canada og EU. 42 USD/tonn NOK/kg Norsk pris Australia eksport til USA Tyskland markedspris Brasil engrospris Norsk pris Australia eksport til USA Tyskland markedspris Brasil engrospris Figur 18: Utviklingen i internasjonale priser på storfekjøtt (USD/tonn og NOK/ kg) Kilder: Mintec, EU-kommisjonen og Landbruksdirektoratet. Norsk pris: planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfekjøtt. Brasil: Engrospris på forpart av okse, Sao Paulo, Brasil. Tyskland markedspris; pris på ung okse inn til slakteri, EU-kommisjonens noterte markedspriser for ung okse klasse O. Australia eksport til USA: Eksportpris på fryst storfeknoke fra Australia til USA, selgers kostnad og risiko fra kai (free alongside ship, FAS). Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid Stor vekst i handelen med svinekjøtt nedgang i produksjonen Etter å ha økt med om lag 12 prosent i årene , ser verdens produksjon av svinekjøtt ut til å ha stagnert de siste to årene. FAO anslår at den globale produksjonen av svinekjøtt gikk marginalt ned i 2016, og endte på om lag 116,5 mill. tonn, jf. Tabell 11. Betydelig vekst i mange store produsentland var ikke tilstrekkelig til å motvirke en nedgang på om lag 2,5 prosent i svinekjøttproduksjonen i Kina, som alene står for nær halvparten av den globale produksjonen av svinekjøtt jf. Tabell 11. Liten lønnsomhet i produksjonen og innføring av nytt 41 FAO Food Outlook. Oktober 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

48 miljøregelverk har fått kinesiske produsenter til å redusere purkebestanden, noe som har lagt en demper på landets svinekjøttproduksjon de siste to årene. 42 Svinesektoren i Japan og Filippinene var på frammarsj i 2016, etter å ha slitt med lave dyretall de siste to årene som følge av utbruddet av smittsom diaré (PED-virus) i I Vietnam fortsatte den stabile veksten som har preget landets svinekjøttproduksjon de siste årene. I USA har produksjonen av svinekjøtt tatt seg kraftig opp de to siste årene etter utbruddet av PED i 2014, og ser ut til å ha nådd et rekordnivå, etter en vekst på rundt 2 prosent i Sterk internasjonal etterspørsel muliggjorde også betydelig vekst i svinekjøttproduksjonen i Brasil og Canada. I EU ser produksjonen av svinekjøtt ut til å ha økt svakt i Stor etterspørsel fra Kina førte til at slaktingene gikk betydelig opp i første halvår, men produksjonen i andre halvår gikk ned som følge av at purkebestanden og tilgangen på grisunger til produksjonen er redusert etter et par år med overskudd, lave priser og svak økonomi i sektoren. Tabell 11: De største produsent-, eksport-, og importlandene av svinekjøtt i 2015, tonn* Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 Kina USA Japan EU EU Kina USA Canada USA Brasil Brasil 515 Mexico Vietnam Kina 295 Sør-Korea Russland Chile 170 Australia Canada Thailand 161 Russland 282 Totalt verden** Totalt verden** Totalt verden** Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter *Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Den globale handelen med svinekjøtt fikk en real oppsving i 2016, drevet av det sterke importbehovet i Kina. FAO anslår at mengden svinekjøtt som krysset landegrensene økte med nær 11 prosent, til 8 mill. tonn, jf. Tabell 4. Eksporten fra EU økte mest, men Brasil og Canada bidro også med mer svinekjøtt til verdensmarkedet. I takt med økende etterspørsel på verdensmarkedet, gikk internasjonale priser på svinekjøtt opp gjennom Begrenset tilgang på svinekjøtt i EU utover i året førte til at prisene på svinekjøtt som inngår i FAOs prisindeks for kjøtt økte betydelig i perioden april september. Med stor eksport til Kina ble mye svinekjøtt tatt ut av det europeiske markedet, og prisene i EU styrket seg. Ved utgangen av 2016 var den gjennomsnittlige EU-prisen på svinekjøtt klasse E 43 om lag 30 eurocent høyere per kg 42 FAO Food Outlook. Oktober Refererer til kvalitetsklasse E for slakt klassifisert etter EUROP-skalaen. Klasse E er en av de dominerende kvalitetsklassene for svinekjøtt i EU. 46 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

49 enn et år tidligere. Prisene i EU er nå på nivå med gjennomsnittet for femårsperioden USD/tonn NOK/kg Norsk målpris USA FOB Norsk målpris USA FOB Brasil FOB Dansk produsentpris Brasil FOB Dansk produsentpris Figur 19: Utviklingen i internasjonale priser på svinekjøtt (USD/ tonn og NOK/kg) Kilde: Mintec, Landbruksdirektoratet Norsk pris: målpris for svinekjøtt. Brasil FOB: pris på gris uten fraktkostnader (free on board) Sao Paulo, Brasil. Dansk produsentpris: pris til produsent på svineslakt. USA FOB-pris: pris på fersk/kjølt ytrefilet av svin uten fraktkostnader (free on board), Nebraska, USA. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid Beskjeden produksjonsøkning og mer handel med fjørfekjøtt Fjørfekjøtt har drevet veksten i verdens kjøttproduksjonen de siste årene. Med lave produksjonskostnader, lite arealbehov og kort produksjonssyklus har fjørfesektoren kunnet respondere raskt på den økende globale etterspørselen etter kjøtt. I 2016 flatet veksten litt ut, og FAO anslår at den globale produksjonen av fjørfekjøtt økte med om lag 1 prosent, til 115,8 mill. tonn, jf. Tabell I likhet med i 2015, økte produksjonen av fjørfekjøtt i de fleste store produsentlandene i Gunstige fôrpriser og stor global etterspørsel la grunnlaget for produksjonsvekst i bl.a. USA, Brasil, EU, Mexico og Argentina. Til tross for lave priser på kylling i EU ved inngangen til året, økte produksjonen i regionen med 6 prosent i første halvår, før veksten dempet seg og endte på om lag 4 prosent for året. Den globale produksjonsveksten ble motvirket av at produksjonen i Kina gikk ned med 5 prosent, som følge av laber etterspørsel. 44 Agra Europe. Upbeat end to year for EU pigmeat prices FAO Food Outlook. Oktober 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

50 Tabell 12: De seks største produsent-, eksport- og importlandene av fjørfekjøtt i 2015, tonn* Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 USA Brasil Saudi-Arabia Kina USA Mexico EU EU EU Brasil Thailand 889 Vietnam Russland Kina 422 Japan Mexico Tyrkia 364 Sør-Afrika India Argentina 222 Kina 408 Total verden** Total verden** Total verden** Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter **Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Verdenshandelen med fjørfekjøtt tok seg opp i 2016, etter noen år der fugleinfluensa i USA, Russlands importrestriksjoner og økt innenlands produksjon i mange store markeder la en demper på den internasjonale etterspørselen. Med økt innenlands etterspørsel etter rimelig kjøtt økte importbehovet i bl.a. Sør-Afrika, Japan, Saudi-Arabia og Irak. Den økende etterspørselen på verdensmarkedet ble i stor grad dekt gjennom økt eksport fra Brasil, men også eksporten fra USA, EU og Thailand gikk opp. 46 USA ser ut til å ha økt sin eksport med vel 3 prosent, til tross for at flere land opprettholdt sine restriksjoner på import av fjørfekjøtt fra USA etter utbruddet av fugleinfluensa i Internasjonale fjørfepriser lå på et lavt nivå ved inngangen til Den store internasjonale etterspørselen etter fjørfekjøtt bidro imidlertid til at verdensmarkedsprisene som inngår i FAOs prisindeks økte med 14,2 prosent fra inngangen til året og fram til september. I EU har to år med sterk produksjonsvekst i bidratt til at prisen på kyllingkjøtt har sunket. Den gjennomsnittlige årsprisen for regionen gikk betydelig ned i både 2015 og FAO Food Outlook. Oktober USDA. Livestock and Poultry. World Markets and Trade. Oktober Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

51 USD/tonn NOK/kg Norsk engrospris USA eksportpris Dansk engrospris Brasil eksportpris Norsk engrospris USA eksportpris Dansk engrospris Brasil eksportpris Figur 20: Utvikling i internasjonale priser på kyllingkjøtt (USD/tonn og NOK/kg) Kilde: Datagain, Landbruksdirektoratet Prisene gjelder for hel kylling. Norsk pris: referansepris for kylling. Eksportpriser fra USA og Brasil er oppgitt uten fraktkostnader (FOB-priser). Prisene fra Brasil gjelder frossen vare Svak produksjonsvekst og mindre handel med sau og lam Sau og lam er en liten husdyrproduksjon globalt sett, og utgjør om lag 4 prosent av verdens samlede kjøttproduksjon. Prognoser fra FAO antyder at den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt gikk opp med om lag tonn i 2016, tilsvarende en økning på 0,7 prosent jf. Tabell FAO Food Outlook. Oktober 2016 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

52 Tabell 13: De største produsent-, eksport- og importlandene av saue- og lammekjøtt i 2015, tonn* Produksjon Eksport Import Land/område Mengde Land Mengde Land Mengde 1 Kina Australia 512 Kina EU 926 New Zealand 471 Saudi-Arabia India 735 EU 57 EU Australia 714 Sudan 42 USA 93 5 Sudan 519 India 25 Malaysia 28 6 New Zealand 487 USA 19 Sør-Afrika 23 7 Nigeria 482 Iran 18 Japan 22 Totalt verden** Totalt verden** 964 Totalt verden** 948 Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook *Omregnet til hele/halve slakt-ekvivalenter **Totaltall fra FAO Food Outlook oktober 2016 Utviklingsland står for rundt 80 prosent av den globale produksjonen av saue- og lammekjøtt, jf. Tabell 13. Gunstige beiteforhold muliggjorde en viss produksjonsøkning i flere av de store produsentlandene i Kina var blant landene som økte sin produksjon. Etter en periode med lave dyretall og liten produksjon, har økt dyrebestand lagt grunnlaget for produksjonsvekst i EU de siste to årene. I Australia og New Zealand, som har verdens største eksportrettede produksjon av saue- og lammekjøtt, har flere år med tørke og dårlige beiteforhold ført til at bestanden av sau og lam er sterkt redusert. Påfølgende gjenoppbygging av dyrebestanden begrenset produksjonen i de to landene i Med mindre sau og lam tilgjengelig for eksport fra Australia og New Zealand, sank verdenshandelen med saue- og lammekjøtt i Mens eksporten fra Australia trolig gikk ned med nær 2 prosent, kan eksporten fra New Zealand ha sunket med 5 prosent. Kina reduserte sin import av saue- og lammekjøtt som følge av at det var mindre saue- og lammekjøtt tilgjengelig på verdensmarkedet FAO Food Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

53 USD/tonn NOK/kg Norsk pris UK engros New Zealand eksportpris Norsk pris UK engros New Zealand eksportpris Figur 21: Utviklingen i internasjonale priser på lammekjøtt (USD/tonn og NOK/kg) Kilde: UN Comtrade, Mintec, Landbruksdirektoratet Norsk pris: planlagt gjennomsnittlig engrospris (målpris t.o.m. 1. juli 2013). New Zealand eksportpris: gjennomsnittlig eksportpris på fryste hele/halve skrotter fra New Zealand til alle eksportmarkeder. UK engros: gjennomsnittlig engrospris hele/halve slakt, UK. Prisene er ikke direkte sammenlignbare, men gjenspeiler utviklingen over tid. Internasjonale priser på lammekjøtt har de siste to årene gått ned sammenlignet med det høye prisnivået i Prisutviklingen for saue- og lammekjøtt er vist i Figur 21. Prisene på lammekjøtt som inngår i FAOs prisindeks for kjøtt økte i perioder av 2016 som følge av begrensede tilførsler fra Oseania. I EU lå gjennomsnittprisene på lam i 2016 under gjennomsnittprisen for årene Internasjonale prissvingninger og valuta påvirker i liten grad det norske markedet Norge importerte i overkant av tonn kjøtt og kjøttvarer i 2016, en nedgang på 6 prosent fra rekordåret Med stort overskudd av lammekjøtt i det norske markedet gikk importen av lammekjøtt ned, og vi importerte også noe mindre storfe- og svinekjøtt enn året før. Norge er i stor grad selvforsynt med kjøtt, og deltar i begrenset grad i verdenshandelen med kjøtt. Unntaket er storfekjøtt, der om lag 20 prosent av det årlige norske forbruket dekkes av import. Norge kan årlig importere kjøtt fra to- og firbeinte dyr innenfor kvoter med lav eller ingen toll, samt tollfritt innenfor tak for tollfri import fra enkelte land som Norge har gitt en definert markedsadgang. Med stort importbehov er importkvotene for storfekjøtt normalt godt utnyttet. Interessen for å importere fjørfekjøtt er generelt liten, blant annet fordi Norge har en gunstig sykdomsstatus i fjørfesektoren 50 EU-kommisjonen. Short Term Outlook for EU arable crops, diary and meat markets. Oktober Tallet inkluderer både ubearbeidet kjøtt, slakteavfall og bearbeidede kjøttvarer under tolltariffens kapittel 16, samt import innenfor ordningen utenlands bearbeiding (UB). Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

54 sammenlignet med andre land. Stor norsk produksjon bidrar også til at importen av svinekjøtt er begrenset. I de tilfeller der summen av norsk produksjon og import innenfor kvoter og andre ordninger ikke kan dekke etterspørselen, settes tollen ned ved såkalte generelle tollnedsettelser. 52 Mens importmengden gikk ned med 6 prosent i 2016, sank verdien av kjøttvareimporten med bare 2 prosent. Dette innebærer at den gjennomsnittlige importprisen for kjøtt var høyere i 2016 enn året før. En økt gjennomsnittlig importpris kan skyldes at verdensmarkedsprisene på enkelte av kjøttvarene vi importerer var høyere enn i 2015, men også at det skjedde en vridning i importen mot dyrere kjøttvarer. For eksempel utgjorde biffer og fileter en større andel av storfeimporten i 2016 enn året før, og bidro til at den gjennomsnittlige importverdien på storfekjøtt gikk opp. En stor del av den norske importen av kjøtt er storfe, svinekjøtt og bearbeidet kjøtt fra EU. Som det går frem av avsnitt 1.4.1, kan en svak norsk krone ha utliknet eventuell prisnedgang på de aktuelle importvarene i 2016, slik at importprisen målt i kroner kan ha blitt høyere enn prisutviklingen på importvarene målt i euro skulle tilsi. Et høyt norsk prisnivå og importvernet for kjøtt bidrar imidlertid til at prisene på det norske markedet i liten grad påvirkes av slike valutaendringer og prissvingninger på verdensmarkedet. Under generelle tollnedsettelser for eksempelvis storfe, blir tollen satt til et nivå der importpris pluss tollsats tilsvarer norsk pris. Handelsstatistikken omfatter ikke grensehandel. Kjøtt kjøpt av privatpersoner i for eksempel Sverige kommer derfor i tillegg til det vi omtaler her. Se for øvrig avsnitt 4.4 om grensehandel. 52 Les mer om markeds- og importutviklingen for norsk kjøtt i Landbruksdirektoratets Markedsrapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

55 Egg I 2014 økte verdens eggproduksjon med 2 prosent sammenlignet med Egg er et produkt som i hovedsak produseres for innenlands konsum, og det er kun ca. 3 prosent av verdensproduksjonen som blir solgt på det internasjonale markedet. Kina er den største eggprodusenten, og står for 36 prosent av den totale eggproduksjonen i verden. Det var fugleinfluensautbrudd over hele Europa i 2016, i både villfugler og kommersiell hold. Prisene i EU var relativt stabile i EU er nest største eggprodusent i verden Eggproduksjonen i verden har økt jevnt siden 1961, med mellom 30 og 40 prosent hvert tiår. Økningen fra 2004 til 2014 var på 26 prosent. Kina står for 36 prosent av eggproduksjonen i verden, og over 60 prosent av eggproduksjonen i Asia. Kina har vært den største eggprodusenten i verden siden Se Figur 23 for detaljert fordeling av skalleggproduksjonen i verden i For en mer utfyllende beskrivelse av utviklingen av skalleggproduksjonen i verden fra 1961, se fjorårets versjon av denne rapporten, Omverdenrapporten I 2014 økte produksjonen av skallegg på verdensbasis med 2 prosent sammenlignet med Australia er eneste kontinentet der skalleggproduksjonen gikk ned i Sør-Amerika hadde den største økningen på 4,1 prosent, fulgt av Nord-Amerika. Produksjonen i Asia økte med 1,9 prosent mens den i Afrika og Europa økte med 1,5 prosent. Sør- Amerika 7 % Nord- Amerika 9 % Australia 6 % Europa 16 % Afrika 4 % Asia 58 % Figur 22: Fordeling av skalleggproduksjonen i verden per kontinent i 2014, millioner tonn Kilde: FAO STAT På topp ti-lista over verdens største skalleggprodusenter er det land fra de fleste kontinentene, med unntak av Australia og Afrika. EU produserte 7 mill. tonn egg i 2014, 1,8 prosent mer enn i EU er dermed den nest største eggprodusenten i verden etter Kina. De største eggprodusentene i EU er Frankrike, Spania, Tyskland, Nederland, Italia og Storbritannia. Se Tabell 14 for detaljert oversikt. 53 Data for eggproduksjon og handel på verdensbasis er kun tilgjengelig til I Omverdenrapporten 2015 skrev vi at det i EU ble produsert over 7 mill. tonn i Tallene fra kilden vår, FAOSTAT, er siden korrigert til 6,8 mill. tonn. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

56 Tabell 14: Verdens største skalleggprodusenter, eksportører og importører etter mengde, tall i tonn. Produksjonstall for 2014, handelstall for 2013 Produksjon Eksport Import Land Mengde Land Mengde Land Mengde 1 Kina Nederland Tyskland USA Tyrkia Irak India Polen Nederland Mexico USA Hong Kong Japan Tyskland Italia Russland Malaysia Singapore Brasil Kina Mexico Indonesia Belgia Russland Ukraina Spania Belgia Tyrkia Hviterussland Forente arabiske emirater Verden Verden Verden Kilde: FAO STAT Lite internasjonal handel med egg Egg er et produkt som først og fremst produseres for innenlands konsum, og det er derfor lite internasjonal handel med egg. Kun ca. 3 prosent av verdensproduksjonen blir solgt på det internasjonale markedet, men det er store variasjoner mellom land og hvor høy andel av produksjonen som blir eksportert. Nederland er verdens største eksportør av skallegg, jf. Tabell 14, og også det landet som eksporterer størst andel av egen produksjon. Skallegg og flytende egg er ferskvare med kort holdbarhet, mens tørket egg kan lagres over lengre tid og fraktes over lengre avstander. Likevel foregår størstedelen av handelen som regel mellom naboland, eller land på samme kontinent Norge har lite behov for import av egg Norge produserer salmonellafrie egg 55 i mengder som er tilstrekkelig for å dekke eget forbruk. Det er derfor lite behov for å importere egg, og faren for salmonellasmitte gjør importen av ferske egg fra de fleste land lite aktuelt. Det er likevel behov for noe import av skallegg i perioder for å supplere norsk produksjon av eggprodukter. Importbehovet var høyere i på grunn av omstrukturering av eggsektoren som følge av regelverksendring. Det som importeres av skallegg tas inn gjennom den tollfrie kvoten fra EU (på 290 tonn) eller WTOkvoten med redusert toll (på tonn). Det varierer med markedsbalansen i hvilken grad disse blir utnyttet. I motsetning til 2015, da mesteparten av skalleggimporten kom fra Polen, importerte Norge i 2016 mest fra Danmark og minimale mengder fra Sverige, Estland, Tyskland og noen andre europeisk land. 55 Det er kun Sverige, Danmark, Finland og Norge som produserer salmonellafrie egg i Europa. 54 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

57 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Euro / 100 kg Landbruksdirektoratet Det foregår også noe utenlands bearbeiding av eggprodukter i Danmark og Sverige. For øvrig er det liten import av eggprodukter. Mesteparten av importen av bearbeidede/konserverte eggprodukter var gjeninnførsel av varer etter bearbeiding. Situasjonen for det norske markedet omtales nærmere i Markedsrapporten Stabile priser i EU Prisene i EU var relativt stabile, med unntak av hos større produsenter. Det er ikke uvanlig at prisene er lavere på sommeren og høyere rundt jul. I land som eksporter mye, slik som Nederland og Polen, er det vanlig at prisene har litt større svingninger. Den laveste prisen i 2016 var i Nederland i mai og den høyeste var i desember. I Polen var høyeste pris i desember, mens den laveste prisen ble nådd i juli Sverige Danmark Finland Polen EU gjennomsnitt Nederland Figur 23: Prisutvikling på ferske skallegg i EU i perioden , i euro per 100 kg Kilde: European Commission Fugleinfluensautbrudd i Europa Det var fugleinfluensautbrudd over hele Europa i 2016, og dette fortsetter i Utbruddet kom på høsten med trekkfugler som spredte smitten over store arealer. Per 11. januar 2017 var det 17 land i Europa som hadde meldt om tilfeller av fugleinfluensa, enten i ville fugler, på gårder eller i dyrehager. Ungarn har meldt flest tilfeller over 200 tilfeller innen første uka i januar 56. Det er også oppdaget fugleinfluensa på fjørfegårder. Dersom smitten sprer seg ytterligere, kan dette ha konsekvenser for fjørfebransjen og verdensmarkedet. Per 28. november 2016 var totalt ender slaktet i Nederland som følge av fjørfeinfluensa. I Sverige ble fugleinfluensa oppdaget på en gård i Morarp i Sør-Sverige. Opprinnelig ble høner slaktet, men myndighetene bestemte i etterkant at 56 World Poultry - AI H5N8 spreads rapidly throughout Europe Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

58 verpehøner skulle slaktes, for å begrense risikoen 57. Andeindustrien i Frankrike er den som er mest berørt og det er der det ble gjennomført flest massedestruksjoner over ender og andunger. EU prøver å holde situasjonen under kontroll gjennom streng implementering av hygienetiltak på gårder, innendørshold, overvåking, prøvetaking og destruksjoner av besetninger. 57 World Poultry - Mass avian influenza bird cullings in Europe 56 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

59 Poteter, grønnsaker, frukt og bær I verdenssammenheng produseres det store mengder poteter, grønnsaker, frukt og bær. I de enkelte regionene er det et stort utvalg av lokaltilpasset produksjon av grønnsaker som ikke passerer landegrensene. Ifølge FAO blir det produsert mill. tonn friske grønnsaker til konsum, og kun 3,2 prosent går til eksport. Verdens produksjon av poteter ligger på 382 mill. tonn årlig. Europeiske land er av de største eksportørene, noe de har vært over tid. Epler blir i større grad enn andre varer solgt ut av produsentlandene, men Italia er i en særstilling når det gjelder høy andel eksport av produksjonen Poteter størst eksport fra europeiske land Den største produksjonen av poteter i verden foregår utenfor Europa, og det er de samme fem landene som sto for den største produksjonen i 2014 som i De fem største produsentlandene i EU i 2014 er også de samme som i Alle de ti største produsentlandene økte sin produksjon fra 2013 til 2014, med unntak av Kina, som hadde en liten reduksjon. Total økning i produksjon fra 2013 til 2014 var på nærmere 2 prosent. Produksjonen av poteter fra land utenfor Europa går i stor grad til selvforsyning, mens EUs produsentland tradisjonelt produserer mye også for eksportmarkedet. I tillegg er det flere av de store eksportlandene som også importerer betydelige mengder poteter. Tabell 15: De fem største produsentlandene av poteter i verden og i EU etter kvantum i 2013 og Tonn Topp 5 verden Land Produksjon 2013 Produksjon 2014 Endring (%) 1 Kina, fastland ,45 2 India ,27 3 Russland ,13 4 Ukraina ,06 5 USA ,70 Topp 5 EU 1 Tyskland ,69 2 Frankrike ,00 3 Polen ,19 4 Nederland ,37 5 Storbritannia ,82 Verden total ,80 Kilde: FAOSTAT Kildene for offisiell statistikk på produksjon og eksport/import er fragmenterte. Tall for produksjon er hentet fra FAO, mens handelsstatistikk er hentet fra UN Comtrade, FNs offisielle statistikk for rapportering av import og eksport. Import- og eksporttallene viser at det i stor grad er europeiske land som står for den største handelen, jf. Tabell 16. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

60 Tabell 16: De fem største importørlandene og eksportørlandene av poteter i verden og i EU etter kvantum i 2014 og 2015, sortert etter kvantum i Tonn Topp 5 verden Land Import Land Eksport Topp 5 EU Nederland Frankrike Belgia Nederland Spania Tyskland Italia Belgia Russland Egypt Nederland Frankrike Belgia Nederland Spania Tyskland Italia Belgia Tyskland Storbritannia Verden total Kilde: UN Comtrade Av de fem landene på verdensbasis som eksporterer mest poteter, er fire land europeiske. I perioden fra 2014 til 2015 gikk Frankrike igjen forbi Nederland. Det er ellers de samme fire landene som har etablert seg øverst på listen over eksportert kvantum i både 2013, 2014 og Blant de største eksportlandene finner man også de viktigste importørene av poteter, blant annet Belgia og Nederland. Egypt er en stor eksportør av poteter, mens Russland er en stor importør, til tross for sin store produksjon i verdenssammenheng Friske grønnsaker stor produksjon og lite handel Produksjonen av friske grønnsaker (ikke bearbeidede) er tilpasset det enkelte land og kontinent. På verdensbasis blir det, ifølge FAO, produsert nær mill. tonn friske grønnsaker. jf. Tabell 17. Tallmaterialet brukt i denne rapporten samsvarer ikke med tallene brukt i vår rapport for i fjor, da det i 2015 kun ble sett på et utvalg av grønnsaker. I år har vi tatt utgangspunkt i total produksjon og totale import- og eksporttall av friske grønnsaker. 58 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

61 Tabell 17: De fem største produsentlandene av friske grønnsaker i verden og EU etter kvantum i 2013 og tonn Topp 5 verden Land Produksjon 2013 Produksjon 2014 Endring (%) Topp 5 EU 1 Kina, fastland ,58 2 India ,41 3 USA ,12 4 Tyrkia ,25 5 Iran ,21 1 Spania ,08 2 Italia ,30 3 Polen ,79 4 Frankrike ,99 5 Nederland ,61 Verden total ,01 Kilde: FAOSTAT Den største produksjonen står store land som Kina, India og USA for. Kina er den desidert største produsenten av friske grønnsaker, med om lag halvparten av totalproduksjonen i verden. Det var en økning i produksjonen fra 2013 til 2014 på 3 prosent på verdensbasis. India og USA var de landene som økte sin produksjon mest, mens Tyrkia hadde en liten reduksjon sammenliknet med Den største eksporten fordeler seg på flere kontinenter, og inkluderer flere viktige jordbruksland i EU, jf. Tabell 18. Mexico topper listen over landene i verden med størst eksport, og gikk, sammen med Kina, forbi Nederland i Nederland og Spania er de to europeiske landene som har den største eksporten, og den er mer enn fire ganger så stor som Frankrike, som innehar tredjeplassen. Tatt i betraktning størrelsen på landene i Europa og mengden med jordbruksareal, er det interessant at Belgia er inne på listen over de fem landene i EU som eksporterer mest friske grønnsaker. Import av friske grønnsaker domineres av den vestlige verden, det vil si rike land i Nord-Europa og USA og Russland. Nederland, Frankrike og Belgia er inne på topp fem-listen både når det gjelder import og eksport i EU. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

62 Tabell 18: De fem største importørlandene og eksportørlandene av friske grønnsaker i verden og i EU etter kvantum i 2014 og 2015, sortert etter kvantum i tonn Topp 5 verden Land Import Land Eksport Topp 5 EU USA Mexico Tyskland Kina Storbritannia Nederland Frankrike Spania Russland USA Tyskland Nederland Storbritannia Spania Frankrike Frankrike Nederland Belgia Belgia Italia Verden total Kilde: UN Comtrade Epler Italia selger en stor andel av produksjonen Det var en betydelig økning i verdens produksjon av epler fra 2013 til 2014, en oppgang på 4,5 prosent til nesten 85 mill. tonn, jf. Tabell 19. Fastlands-Kina sto for nesten halvparten av kvantumet. USA etterfulgte Kina, men med kun en åttendedel av kinesernes produksjon. Blant de fem største produsentene i verden i 2014 finner vi Polen på tredjeplass, med i overkant av 3 mill. tonn. India seilte inn på 4. plass i verden i 2014, og presset dermed Italia ut av listen blant de fem største produsentlandene. Tyrkia ble forbigått av både Polen og India i 2014, og havnet på en femte plass. Tabell 19: De fem største produsentlandene av epler i verden og i EU etter kvantum i 2013 og Tonn Topp 5 verden Land Produksjon 2013 Produksjon 2014 Endring (%) 1 Kina, fastland ,03 2 USA ,74 3 Polen ,45 4 India ,33 5 Tyrkia ,12 Topp 5 EU 1 Polen ,45 2 Italia ,38 3 Frankrike ,44 4 Tyskland ,97 5 Ungarn ,10 Verden total ,50 Kilde: FAOSTAT 60 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

63 Italia er det landet i verden som eksporterte mest epler i 2015, og rykket med det forbi Polen. Det samme gjorde USA, med en større eksport i 2015 enn i Nederland og Frankrike er de eneste to landene som er blant topp fem EU-land på både import- og eksportstatistikken. Frankrike har en betydelig større eksport av epler enn det som blir importert, mens det for Nederlands del er om lag like store mengder import og eksport. Russland og Hviterussland er store importører av epler, og Hviterussland hadde en stor økning i sin import fra 2014 til Tabell 20: De fem største importørlandene og eksportørlandene av epler i verden etter kvantum i 2014 og 2015, sortert etter kvantum i Tonn Topp 5 verden Land Import Land Eksport Russland Italia Topp 5 EU 2 Hviterussland USA Tyskland Polen Egypt Kina Litauen Frankrike Tyskland Italia Storbritannia Polen Nederland Frankrike Spania Belgia Frankrike Nederland Verden total Kilde: UN Comtrade Norge og verden Omsetningen av poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge øker, og i store deler av året er ikke landet selvforsynt. En stor andel av omsetningen i norske dagligvarebutikker er importvarer. For sesongvarer som for eksempel salat, er Norge avhengig av import gjennom hele vinteren, mens vi kan ha høy grad av selvforsyning på lagringsvarer som gulrot. I tillegg er det en rekke varer som vi ikke produserer i Norge på grunn av klimatiske forhold. Import til Norge av friske poteter, grønnsaker og frukt basert på kvantum for årene 2015 og 2016 er listet i tabellen under. Kun de ti viktigste opphavslandene er rangert, og mer enn halvparten av disse befinner seg i Europa. Utvalget av land Norge handler med har vært ganske stabilt over tid, men hvilke land vi kjøper poteter, grønnsaker og frukt fra varierer betydelig mellom ulike vekstkulturer. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

64 Tabell 21: Import til Norge av friske poteter, grønnsaker og frukt i 2015 og 2016, topp ti land. Tonn Topp 10 Opprinnelsesland 2015 Opprinnelsesland Spania Spania Italia Italia Costa Rica Nederland Nederland Costa Rica Ecuador Ecuador Sør-Afrika Danmark Frankrike Sør-Afrika Danmark Frankrike Chile Israel Belgia Belgia Andre land Andre land Sum Alle land Alle land Kilde: Landbruksdirektoratet Norge har bilaterale landbrukskvoter med EU, som omfatter både eksport og import. Gjennom eksportkvotene har Norge tollfri markedsadgang til EU. Importkvotene er i stor grad utnyttet, mens eksportkvotene i liten grad blir benyttet Økning i importen av grønnsaker I 2016 økte det totale importkvantumet av poteter, grønnsaker, frukt og bær sammenlignet med året før. Mens importen av nypoteter holdt seg forholdsvis stabil fra 2015 til 2016, var det en økning i importen av poteter totalt. Samtidig viser importverdien at importen er dyrere enn tidligere. Den totale importverdien for poteter i 2016 var på 318 mill. kroner. Importen av friske grønnsaker øker for hvert år, og fra 2015 til 2016 var det en økning på om lag tonn. Det ble i 2016 importert tonn friske grønnsaker til en verdi av 2,44 mrd. kroner. Hoveddelen av importen til Norge kommer fra europeiske land, men det blir også importert betydelige kvanta fra land utenfor Europa. 62 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

65 Tabell 22: Importutvikling for utvalgte produkter, Tonn og mill. kroner Tonn Verdi Poteter Herav nypoteter Grønnsaker, friske Herav tomat Herav gulrot Frukt og bær, friske og tørket Herav epler Herav jordbær Herav blåbær Kilde: SSB, kap og kap Norge importerte over tonn frukt og bær i 2016, og importen har holdt seg stabil de siste tre årene. Avlingssvikten for norske epler i 2015 ga et økt importbehov samme år. Dette ble redusert i 2016, og importen endte lavere enn i Vi kjøpte epler fra utlandet for 514 mill. kroner i En kort norsk jordbærsesong gir importbehov gjennom det meste av året. Importen av jordbær har holdt seg stabil de siste årene. I 2016 økte imidlertid importverdien nok et år, mens kvantumet gikk ned. Dermed betalte vi mer for jordbærene. Importkvantumet av blåbær gikk opp fra 2015 til 2016, og vi betalte mer for blåbærene i 2016 enn i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

66 4 Norsk import og eksport av landbruksvarer I 2016 ble det importert 4,9 mill. tonn landbruksvarer verdt 62 mrd. kroner. Målt i mengde var importen tilnærmet uendret fra året før, mens verdien økte med nesten 5 prosent. Importen av soyabønner og soyaprodukter fra Brasil utgjør fortsatt en stor andel av importen, men importverdien herfra gikk ned med 23 prosent i I 2016 eksporterte Norge tonn landbruksvarer til en verdi av 10 mrd. kroner. Verdien av importen til Norge var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien i Selvforsyningsgraden målt på energibasis var i 2016 på 48,6 prosent. Vi er mest selvforsynt med meieriprodukter, kjøtt og egg. Den beregnede verdien av grensehandelen økte år for år frem til 2015, men gikk ned med anslagsvis 8 prosent i En viktig forklaring kan være at den svenske krona har styrket seg mot den norske, og dermed gjort det mindre lønnsomt å importere fra Sverige. Importen av landbruksvarer økte med 5 prosent i 2016 I 2016 ble det importert landbruksvarer for mer enn 62 mrd. kroner. Dette var en økning fra året før på rundt 5 prosent. Målt i mengde var importen på 4,9 mill. tonn, tilnærmet uendret fra året før. Landbruksdirektoratet har beregnet at rundt 1,5 prosentpoeng av verdiøkningen på 5 prosent kan tilskrives valutakursendringer det siste året, se kapittel Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

67 6 5 Mill. tonn 4, Mrd. kroner 62, , ,0 Import Eksport Import Eksport Figur 24: Utviklingen i import og eksport av landbruksvarer, nominelle kroner og kvantum, Kilde: SSB Importerer mest varer som ikke produseres i Norge Norsk import av landbruksvarer består for det meste av produkter som ikke produseres i Norge. De største varegruppene som importeres er soyabønner og soyaprodukter til kraftfôr og fiskefôr, andre råvarer til fiskefôrproduksjon, tropiske frukter, bær, vin, snus og kaffe. Hele landbruksvareimporten vises i Tabell 23. Av landbruksvarer som også produseres i Norge, er de største importgruppene poteter, grønnsaker, frukt og bær under kapitlene 7 og 8 i tolltariffen. En del av disse varene er sesongprodukter hvor man må importere utenfor norsk sesong, eller hvor norsk produksjon ikke dekker hele det norske markedet. Importen av produkter på kapittel 7 og 8 økte med nesten 540 mill. kroner fra året før, til 9,7 mrd. kroner i Importen av brød, kaker, kjeks og annet bakverk er en av de varegruppene det importeres mest av til Norge, som også produseres her. Importverdien av disse varene endte på mer enn 2,8 mrd. kroner i 2016, hvorav nesten 34 prosent kom fra Sverige. En annen viktig importvare som produseres i Norge er hvete. Importen av hvete har gått noe ned de siste årene, blant annet som følge av gode hveteavlinger. I 2016 ble det importert rundt tonn hvete. Til sammenligning lå importen i 2013 på mer enn tonn, 35 prosent høyere enn i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

68 Tabell 23: Import av landbruksvarer fordelt på kapitler. De viktigste posisjonene er framhevet under kapitlene. Import i mill. kroner, og endring siste år Tolltariffens kapittel Endring siste år 01 Levende dyr % 02 Kjøtt % 04 Melk og meieriprodukter, egg og honning % 05 Animalske produkter ellers % 06 Levende planter % 07 Poteter og grønnsaker % 08 Frukt, bær og nøtter % 09 Kaffe, te og krydder % Kaffe % 10 Korn % Hvete % 11 Mel % Hvetegluten % 12 Oljeholdige frø og frukter % Soyabønner, også knuste % 15 Animalske og vegetabilske oljer % Fett og oljer av fisk % Raps- og rybsolje % 16 Kjøttprodukter % 17 Sukker og sukkervarer % 18 Kakao og sjokolade % Sjokolade % 19 Kornprodukter, bakverk % Brød, kaker og kjeks % 20 Frukt og grønnsaksprodukter % Saft % 21 Tilberedte næringsmidler % Andre tilberedte næringsmidler % 22 Drikkevarer % Mineralvann tilsatt sukker % Vin % Brennevin og likør % Reststoffer/avfall fra næringsmiddelind.; tilberedt 23 dyrefôr % Mel og pelleter av kjøtt og fisk % Tilberedte dyrefôr % 24 Tobakk % 35 Proteiner; modifisert stivelse osv % Andre landbruksvarer % Totalt % Kilde: SSB 1 Import under kapitlene 13. Skjellakk og gummi osv., 14. Vegetabilske flettematerialer, 29. Sorbitol, 33. Flyktige vegetabilske oljer, 38. Stivelse og sorbitol, 41. Rå huder og skinn, 43. Pelsskinn og varer derav, 50. Silke, 51. Ull, dyrehår og garn, 52. Bomull og 53. Andre vegetabilske tekstilfibre. Generelle tollnedsettelser på storfe bidro til kraftig økning i importen av kjøtt i Importen gikk noe ned i 2016 grunnet økt innenlandsk produksjon av sau, gris og storfe. Av de største landbruksvarekapitlene i tolltariffen er det importverdien av tobakk som har hatt høyest prosentvis økning. Samtidig har importen målt i mengde gått noe ned. Høyere pris og noe svakere valutakurs forklarer verdioppgangen. Også raps og rybsolje, under kapittel 15 for animalske og 66 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

69 vegetabilske oljer, har hatt en prosentvis kraftig vekst. Importen økte med over 600 mill. kroner, eller 27 prosent, fra året før. Også målt i mengde har importen av denne varegruppen økt, med en import 16 prosent høyere enn i Landbruksdirektoratet anslår at av den samlede importen på 7,4 mrd. kroner av varegruppen animalske og vegetabilske oljer, utgjør import av råvarer til fiskefôr nesten 5,2 mrd. kroner. Anslagsvis ble det til sammen importert omkring 1,6 mill. tonn råvarer til fiskefôr i 2016, verdt 13,9 mrd. kroner Økt potetimport Tabell 24 viser tall for import av produkter som er viktige i norsk produksjon og såkalte basisvarer. Her er basisvarer definert som varer som ikke går inn under protokoll 3 i EØS avtalen. Målt i mengde var den samlede importen av disse basisvarene tilnærmet uendret fra året før. Målt i verdi økte denne importen med 6,6 prosent. Spesielt økte importen av potet grunnet lave avlinger høsten Også importen av frukt, bær, grønnsaker og ost økte. Det ble importert noe mindre kjøtt og korn i 2016 enn året før. Importen av bearbeidede landbruksprodukter var også tilnærmet uendret i 2016 sammenlignet med året før. Samtidig økte importverdien av bearbeidede varer fra EU med om lag 8 prosent i Tabell 24: Import i 2016 fordelt på sentrale varegrupper, samt endringer fra 2015 til tonn og mill. kroner Mengde i tonn Verdi i mill. kroner Endring fra Endring fra Basisvarer, totalt ,0 % ,6 % Herav, kjøtt 30-6,1 % ,6 % Ost 11 6,2 % 774 8,6 % Potet 60 22,9 % ,6 % Grønnsaker ,7 % ,3 % Frukt og bær ,6 % ,1 % Korn ,3 % ,4 % Bearbeidede varer (prot. 3) 966 0,4 % ,3 % - herav handel med EU 501 5,4 % ,1 % Kilde: SSB 1 Basisvarer er varer som ikke faller under protokoll 3 i EØS-avtalen. Dette er i hovedsak ubearbeidede varer eller mindre bearbeidede varer. 2 Import under posisjonene Import under posisjonene EU er vår viktigste handelspartner I 2016 ble det importert varer fra EU verdt mer enn 40 mrd. kroner, mer enn dobbelt så mye som for 10 år siden. Dette tilsvarte omkring 65 prosent av samlet norsk import av landbruksvarer i Sverige og Danmark er de to landene Norge importerte mest fra, med en samlet importverdi på 11,3 mrd. kroner. Importen fra Sverige, målt i verdi, har økt de siste årene. Dette skyldes blant annet økt verdi på importen av tobakksvarer, den største importvaren fra Sverige. Den nest største varegruppen som ble Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

70 importert fra Sverige var kornprodukter, brød og annet bakverk. Importverdien av denne varegruppen var på nesten 1,3 mrd. kroner i Av importen fra Danmark er de største varegruppene reststoffer/avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyrefôr og animalske og vegetabilske oljer under henholdsvis kapittel 15 og 23 i tolltariffen. Disse to gruppene utgjorde til sammen 2,2, mrd. kroner i Landbruksdirektoratet har anslått at omkring tre fjerdedeler av denne importen er råvarer til fiskefôr. Danmark er også det landet vi importerer mest sukker fra, omkring tonn i Andre viktige importvarer er ost og kornprodukter, brød og annet bakverk. Tabell 25 viser en oversikt over de ti landene Norge importerte mest fra i 2016 målt i verdi, sammenlignet med tidligere år. Til sammen stod disse landene for 63 prosent av importverdien i Tabell 25: De ti landene Norge importerte mest landbruksvarer fra i 2016, i mill. kroner Importverdi i mill. kroner Import fra Endring fra 2015 Sverige % Danmark % Tyskland % Nederland % Brasil % Spania % Frankrike % Italia % Storbritannia % Belgia % Øvrige land % Kilde: SSB Blant de ti landene Norge importerte mest landbruksvarer fra, var det kun Brasil som ikke var EUmedlem. Importverdien fra Brasil falt med 23 prosent fra året før, og endte på nesten 4 mrd. kroner. Varegruppene tilberedte næringsmidler og oljeholdige frø og frukter, herunder soyabønner, dominerte importen fra Brasil. Til sammen utgjorde disse nærmere 3 mrd. kroner i 2016, en nedgang fra året før på 800 mill. kroner. Norge importerte også kaffe fra Brasil til en verdi av nærmere 433 mill. kroner i I verdi var importen av kaffe 8 prosent lavere enn i 2015, mens målt i mengde økte denne med 2 prosent. Verdensmarkedsprisen på kaffe gikk noe opp i 2016 etter en nedgang året før, noe som isolert skulle indikert en høyere importverdi i Men samtidig ble den brasilianske valutaen Real betydelig svekket i 2016, noe som gjorde det billigere for Norge å importere kaffe derfra og dermed trakk ned importverdien uten å trekke ned importmengden. 68 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016

71 Importverdi (mrd. kroner) Landbruksdirektoratet prosent importeres tollfritt I 2016 ble 81 prosent av landbruksvarene importert tollfritt, jf. Figur 25. Dette tilsvarte for 2016 en import til en verdi av 52,6 mrd. kroner, mens 12,5 mrd. kroner ble importert til en tollsats. Til sammenligning var det i 2015 importert 46,7 mrd. kroner tollfritt og 12,1 mrd. kroner til en tollsats 58. 9,4 % 9,8 % Importen av landbruksvarer til Norge skjer hovedsakelig til ordinær toll som angitt i tolltariffen. Det er også en stor del import til nedsatt toll som følge av handelsavtaler med andre land og ordninger for tollnedsettelse som Landbruksdirektoratet administrerer. 80,8 % toll < 2 kr/kg toll >= 2 kr/kg tollfri Figur 25: Andel av landbruksvarer i 2016 som importeres tollfritt, med toll lavere enn 2 kr/kg og med toll lik eller høyere enn 2 kr/kg. Kilde: Landbruksdirektoratet toll >= 2 kr/kg toll < 2 kr/kg tollfri Tolltariffens kapittel Figur 26: Importverdi av landbruksvarer, fordelt på kapitler, i mrd. kroner Kilde: Landbruksdirektoratet 58 Importtallene er basert på ufiltrert statistikk som vil avvike noe fra de offisielle SSB-tallene. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

72 4.1.5 Import av fôrråvarer og tropiske produkter fra utviklingsland Importen av landbruksvarer har vært jevnt stigende de siste tiårene. Det er først og fremst varer fra EU som står for det meste av økningen, men også fra andre regioner har importen vært stigende, se Figur 27. Importen fra land med tollfritak, såkalte nulltoll-land 59, har også steget de siste ti årene, og utgjorde 983 mill. kroner i Dette tilsvarte omtrent 1,6 prosent av samlet norsk import av landbruksvarer. Figur 27: Import av landbruksvarer fordelt på landgrupper, Kilde: SSB Etter EU importerer vi mest landbruksvarer fra de utviklingslandene som ikke betegnes som nulltollland. Brasil forblir det utviklingslandet vi importerer mest fra på grunn av den store importen av soyabønner og fôrråvarer. Importen fra Peru er også i stor grad fôrråvarer. Norge importerte landbruksvarer fra disse to landene verdt 5,7 mrd. kroner i Kina er nummer tre på listen over de landene vi importerer mest fra av utviklingslandene, med en import på nesten 1,5 mrd. kroner i Importen fra utviklingslandene består for det meste av råvarer til fiskefôr og kraftfôr, samt eksotiske landbruksvarer som vi ikke dyrker i Norge. Av importgruppene som er presentert i Tabell 26, er import av varer på posisjonene 21.06, 15.04, og hovedsakelig råvarer til fôr. Landbruksdirektoratet har anslått at nesten en tredjedel av fiskefôret Norge importerte i 2016 kom fra utviklingsland. 59 De minst utviklede landene (MUL-landene) nyter full tollfrihet for alle varer, i henhold til General System of Preferences (GSP) 70 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2016