Bransjestandard for PCN

Transkript

1 Bransjestandarden er utarbeidet med utgangspunkt i Mattilsynets Retningslinje (13/04/2010) Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN). Overordnet målsetting i ny forvaltningspraksis: Å minimere samfunnets tap som følge av PCN Delmål/resultatmål er: Hvit PCN og resistensbrytende raser av gul PCN: Hindre spredning fra smitta arealer og redusere populasjonene Gul PCN: Begrense spredning fra smitta arealer og redusere populasjonene. Eier/bruker av eiendom hvor det er påvist PCN, skal ha kunnskap om PCN og kjennskap til utbredelsen av skadegjøreren på egen og evt. leid eiendom. Videre i retningslinjen vises det til at det ved funn av gul PCN må gjennomføres faglig forsvarlig drift og at produksjonsopplegget skal være i samsvar med potetbransjens bransjestandard. Dette utkastet til bransjestandard er utarbeidet med bakgrunn i Mattilsynets nye forvaltningspraksis og på vegne av den norske potetbransjen. Bred forankring i bransjen er viktig, og det oppfordres til å komme med konstruktive kommentarer i forhold til å forebygge og begrense utbredelsen av denne viktige skadegjøreren. Høringsfrist: 17/11/2010 Innspill sendes fagforum@potet.no Fagforum Potet

2 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 2 1. Innledning 3 2. Sammendrag av Bransjestandard for PCN 4 3. Generelt om potetcystenematoder, PCN 5 4. Generelle anbefalinger for god agronomisk praksis 5 5. Noen viktige prinsipper i ny forvaltningspraksis 6 6. KSL 6 7. Prøvetaking av jord for PCN 7 8. Vekstskifte 8 9. Settepotetutskifting Jordleie og jordbytte Maskinsamarbeid Reinhold Transport Omsetning av poteter med hvit eller resistensbrytende gul PCN Definisjoner Vedlegg 13 Arbeidsgruppa for Bransjestandard, 25/10/2010 Magnar Opsahl Per Yngve Steinsholt Borghild Glorvigen Hvebergsmoen Potetpakkeri Bioforsk/Fagforum Potet Norsk Landbruksrådgiving/Fagforum Potet Bilder på forside: Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2

3 1. Innledning Mattilsynet arbeidet fram nye retningslinjer for Forvaltningspraksis for PCN vinteren 2009/2010 (vedlegg 1). Under dette arbeidet kom det fram ønsker fra Mattilsynet om at potetbransjen selv skal utarbeide en bransjestandard for PCN som alle kan enes om. Dette er bakgrunnen for at arbeidet ble satt i gang. Fagforum Potet fikk sent i april 2010 oppdraget med å lage et forslag til en slik bransjestandard. Styringsgruppa satte ned ei arbeidsgruppe på tre personer, og gruppa startet opp arbeidet i starten av august. Forslag til Bransjestandard legges fram i møte 28. oktober Deretter blir det muligheter for å komme med innspill fram til 17. november. Bransjestandarden vil bli justert etter bransjens innspill. Forhåpentligvis er standarden klar for å tas i bruk fra sesongen Et kartleggingsprogram for PCN startet i Norge i 2009, og resultatene fra denne kartlegginga blir offentlig tilgjengelig etterhvert som svarene foreligger. I 2009 startet kartleggingsarbeidet opp i Rogaland og Vest-Agder. Arbeidet har fortsatt i 2010 med prøvetaking i Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. Resultatene fra disse 5 fylkene vil ikke være klare før tidligst i Planen er at alle arealene som nyttes til potetproduksjon i Norge skal kartlegges. Det er Bioforsk Plantehelse som tester disse jordprøvene for PCN. I EU er det innført et nytt forvaltningsregime for PCN, og et stort kartleggingsarbeid er startet opp også her. Samtidig har det gått ut informasjon om at bruk av nematicider blir forbudt fra I Norge er bruk av nematicider ikke tillatt. Det pågår studier om PCN ved Bioforsk Plantehelse og flere andre steder i verden. Det er viktig at norsk potetbransje følger med på ny kunnskap om PCN. Bransjestandarden bør derfor revideres etter noen år. 3

4 2. Sammendrag av Bransjestandard for PCN For å hindre spredning av PCN er det viktig å oppdage ny smitte av PCN på et tidlig tidspunkt. Alle produsenter skal ha kjennskap til PCN-status på egen bruksenhet, dvs. både eid og leid jord. PCNstatus hos den enkelte produsent skal også være kjent av aktuelle varemottakere og transportører og ved maskinsamarbeid og leiekjøring. En rutinemessig prøvetaking av jord fra arealer hvor det dyrkes potet foreslås innført. Dokumentasjon av PCN-funn på en bruksenhet og krav om rutiner for å hindre spredning om meldepliktige skadegjørere dekkes allerede opp gjennom KSL-standardens punkt (Generelle krav til garden). Det må innføres et nytt punkt 4.5 i KSL-standarden i forhold til om man følger kravene i Bransjestandarden, og hvor det kreves dokumentasjon av hvilke sorter som er dyrket på forskjellige arealer. Ny Forvaltningspraksis for PCN i Norge (13/04/2010) pålegger at det ved påvisning av hvit eller resistensbrytende gul PCN skal sås til med gras på gjeldende areal. For de arealene som er frigitt for potetdyrking er det pålegg om minimum 4 års vekstskifte (3 år uten potet). Ved påvisning av vanlig gul PCN anbefales ulike strategier, blant annet avhengig av om det veksles mellom mottakelige og resistente sorter. Ved påvisning av vanlig gul PCN på en bruksenhet anbefales det innkjøp av sertifiserte settepoteter til all potetproduksjon. Det kan aksepteres at potetene dyrkes som produksjonsfrø i et år. Etter funn av hvit eller resistensbrytende gul foreslås det innført krav om full utskiftning av alle settepoteter årlig. Jordrester er den største smittekilden for PCN, og spredning av jord gjennom maskinsamarbeid er en av de vanligste smitteveiene. Derfor foreslås det at man ikke bør ha maskinsamarbeid med brukere med annen PCN-status. Ved forflytning av redskap og maskiner mellom potetprodusentene må all jord fjernes. Uansett PCN-status må reinhold være i fokus i alle ledd. Jordsøl må unngås ved all transport av poteter og redskaper over/forbi fremmed eiendom, og til og fra leiejord. Alle transportører av poteter må ha kjennskap til PCN-status hos de produsentene de kjører for og ta ekstra forhåndsregler ved henting hos produsenter med PCN. Generelt anbefales løslevering og engangsemballasje (storsekk) ved all potetlevering til mottak. Kassetransport og bruk av konteiner frarådes. Rengjøring av transportutstyr må skje på potetmottaket, og før ankomst annen produsent. Konteiner og kasser bør aldri settes rett på bakken. Poteter med hvit eller resistensbrytende gul PCN kan omsettes så fremt det framgår av en plan som er meldt til Mattilsynet. 4

5 3. Generelt om potetcystenematoder, PCN Det tar tid for PCN å bygge seg opp i en åker, og kan med et normalt vekstskifte være i åkeren i lang tid uten at man er klar over det. Det er derfor svært viktig å ta sine forholdsregler slik at innsmitting unngås. Det finnes to ulike arter av PCN: A. Gul PCN: Globodera rostochiensis. 4 kjente raser i Norge: RO1, RO2, RO3 og RO4. B. Hvit PCN: Globodera pallida. 3 kjente raser: PA1, PA2 og PA3. Artene kan skilles fra hverandre på cystefargen. Det er flere raser innen hver art. Det genetiske materialet hos raser innen samme art har det meste til felles. Rasene kan imidlertid se forskjellig ut, og kan oppføre seg ulikt. Parring mellom de to artene kan forekomme, men avkommet er lite levedyktig. Kroppen til hunnene hos PCN svulmer opp og omdannes til en cyste. Hver cyste har normalt opptil 500 egg, men kan ha flere. Cyster spres med jordsmitte (maskiner, overflatevann, vind (jordflukt), settepoteter etc.). Sterkt angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som flekker i åkeren. Angrep av PCN fører til økt rotutvikling og mindre knoller, og dermed lavere avlinger. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som finnes inne i disse. Potet er den viktigste vertplanten. De to artene har ulik biologi, og oppfører seg nokså ulikt. Optimal temperatur for begge artene ligger mellom 15 og 20 o C, men hvit PCN klarer lavere temperaturer bedre enn gul PCN. Gul PCN utvikler seg først når temperaturen når over i 6,2 o C, mens den hvite kan utvikle seg helt fra 3,9 o C. Aggressiviteten hos gul styres av et gen, mens hvit PCN styres av flere gener. Resistensen i en potetsort mot gul PCN er derfor 100 %, mens den mot hvit varierer mellom 10 og 90 %. Det som skjer ved dyrking av kun resistente sorter er at dominerende nematoderaser hemmes, samtidig som forholdene legges til rette for oppblomstring av andre nematoderaser. Resultatet kan bli at man står igjen med en PCN-populasjon som er vanskelig å håndtere, og at restriksjonene øker. En resistensbryter er en aggressiv patotype som kan oppformeres på potetsorter som er resistente mot spesielle patotyper. Kjent utbredelse av hvit PCN er fra Grimstad i Aust-Agder i sør til Stjørdal i Trøndelag i nord. God hygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Det er meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke og funn av PCN. 4. Generelle anbefalinger for god agronomisk praksis Disse anbefalingene er viktig å følge ved all produksjon av poteter for å hindre introduksjon og spredning av PCN og andre skadegjørere til nye eiendommer Bruk kun sertifiserte settepoteter, da disse er produsert på driftsenheter uten funn av PCN. Egne settepoteter bør ikke brukes mer enn 2 år. Områder med settepotetproduksjon må holdes fri for PCN. Annen potetproduksjon i landet må vise særlig aktsomhet overfor disse områdene. Unngå transport og maskinsalg etc. fra områder med PCN-smitte til disse områdene. Anbefalt vekstskifte er minimum 4 år (3 år uten potet). Sjekk PCN-status ved å ta jordprøver (helst sorteringsjord) fra skifter hvor det dyrkes potet. Følg godt med på åkrene i veksttida. Ta jordprøver og send inn fra flekker med dårlig vekst. 5

6 Ta aldri poteter, planterester, potetskrell, eller andre produkter i retur fra sorteringsanlegg, pakkerier eller andre virksomheter som håndterer potet. Unngå samarbeid om maskiner og annet utstyr med andre, med mindre du kjenner til status for planteskadegjørere på den andres eiendom. Sjekk PCN- status før inngåelse av leieavtale på jord. Spør utleieren om prøveresultater. Sørg for rengjøringsutstyr som høytrykksspyler er tilgjengelig og i orden. Rengjør alle maskiner og utstyr før flytting til andre eiendommer. Kjøper du brukte maskiner & utstyr må de være rengjort og desinfisert før de tas i bruk. Ta aldri potetkasser, sekker eller annen emballasje i retur fra mottaksanlegg eller andre uten at de er rengjort. Unngå å sette kasser direkte på bakken. Behold rene kasser på hengeren eller bruk presenning. I områder med mye vind bør det være vegetasjon (hekk, gras el. l.) i grenser til andre eiendommer og veier. Dette for å hindre jordflukt. Still krav om at gravemaskiner, lastebiler, konteinere etc. er rengjort før de ankommer eiendommen (gjelder både gardsplasser og/eller jorder). 5. Noen viktige prinsipper i ny forvaltningspraksis For å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert forvaltningspraksis og å hindre nysmitte eller oppformering av farlige skadegjørere som PCN er følgende svært viktig: Jord er den viktigste smittekilde for PCN, og det er viktig med godt reinhold og å minimere all transport av jord. Ny smitte må oppdages tidlig, ved å gjennomføre jevnlige analyser av jord. Eventuelle funnsted må koordinatfestes og dokumenteres på skiftekart. Alle som er i kontakt med en driftsenhet (gjennom eierskap, leieforhold, maskinsamarbeid eller som varemottaker eller transportør) må ha kjennskap til PCN-status på driftsenheten. Den som dyrker potetene må ha oversikt over potetsort og opphav for potetpartiet på både eide og leide arealer. 6. KSL KSL-standardens generelle krav, kapitel 1.8, krever at det skal være rutiner for å hindre spredning av meldepliktige ugras og planteskadegjørere, herunder PCN. Punkt krever også at meldepliktige planteskadegjørere (herunder PCN) skal dokumenteres på skiftekartet. Dette kommer i tillegg til Mattilsynets PCN-database med koordinatfestede funnsteder. For øvrig inneholder KSL-standarden for poteter et krav om at settepotetene som er brukt skal dokumenteres ved innkjøp (pkt 4.1) jfr. bransjestandardens krav til settepotetutskifting. Det vil bli foreslått å innføre et nytt punkt 4.5 i KSL-standarden for poteter. Her må følgende spørsmål/temaer dekkes opp: Følges kravene i Bransjestandard for PCN i potetproduksjon? Dokumentasjon av potetsort som er dyrket på de ulike skiftene det enkelte år. 6

7 7. Prøvetaking av jord for PCN For å hindre spredning av PCN er det viktig å oppdage ny smitte på et tidlig tidspunkt. Alle produsenter skal ha kjennskap til PCN-status på egen bruksenhet, dvs. både eid og leid jord. For å ha kjennskap til PCN-status innføres det en rutinemessig prøvetaking av jord fra arealer hvor det dyrkes potet. Når det gjelder gårder med tidligere/historiske funn av PCN som dyrker potet som ønsker å teste jorda si fri for PCN, gjelder det egne regler (ansvar: Mattilsynet). For å diagnostisere riktig art og rase benyttes i dag (Bioforsk Plantehelse) metoder beskrevet i EPPO diagnostic: PM 7/40 (2): Les mer her: EPPO s protokoll beskriver morfologiske og molekylære metoder. Sikkerheten i dagens metoder avhenger av smittenivå i prøva, og om materialet (cyster) er levende eller dødt. I de tilfeller hvor man kun klarer å fastslå at det er PCN til stede, men er usikker på art, vil det bli bedt om nye jordprøver Rutinemessig prøvetaking Felt hvor det dyrkes potet skal minimum prøvetas etter hver andre gang det dyrkes potet, og kostnadene skal dekkes av produsent. (Følges for eksempel et anbefalt 4-årig vekstskifte skal potetjord prøvetas hvert 8. år). Dette gjelder uavhengig av PCN-status. Ved testing av jord for PCN kan prøva enten tas ut fra sorteringsjord (under potetsortereren), eller fra arealer hvor det er dyrket potet siste året. Uttak av jordprøver kan skje på 2 måter: 1. Uttak av jordprøve fra sorteringsanlegg (Instruks for jordprøvetaking i potetpakkeri og potetforedlingsbedrift, vedlegg 2). Varemottaker eller produsent tar ut prøve, og sender den til analysering. Produsent, og eventuelt varemottaker mottar svar. 2. Uttak av jordprøve fra areal hvor det er dyrket potet tas ut rett etter at potetene er høstet (Forslag til nye rutiner for uttak av jordprøver fra jordet, vedlegg 3) Produsenten selv er ansvarlig for uttak av prøver. Produsent mottar svar. De sikreste resultatene oppnås ved å ta ut prøve fra sorteringsjord. Det er viktig at det tas ut prøver fra hvert enkelt potetparti av alle sorter og fra alle skifter. Det kan også tas ut jordprøver fra areal samme år som det dyrkes potet. Slike prøver skal tas ut etter at potetene er høstet. Den enkelte dyrker skal gjøre nødvendige avtaler om den praktiske gjennomføringen av jordprøveuttaket, for eksempel med anlegg hvor poteter tas inn. Ved funn av PCN vil aktuell bruksenhet bli fulgt opp med prøvetaking av produksjonsstedet. Hvis prøven er tatt ut på anlegg, vil Mattilsynet følge opp med prøvetaking fra felt hvor det er produsert potet. Hvis prøven er tatt ut i felt etter beskrevne rutiner (se punkt 2 over), er det ikke behov for mer prøvetaking. Ved funn av hvit PCN, eller ved mistanke om resistensbrytende gul PCN skal eiendommens PCNstatus stadfestes ved at det tas ut systematiske jordprøver av alle skiftene på bruksenheten som er brukt til potetproduksjon de siste 4 årene (beskrivelse for uttak, se vedlegg 4). Alle jordprøver tatt ut på jordet skal koordinatfestes, slik at eventuelle funnsteder med stor sikkerhet kan kartfestes. Mattilsynet har ansvar for at informasjon om funn (eiendom og funnsted) er offentlig tilgjengelig. 7

8 7.2. Rasetesting Rasetesting av gul PCN er avgjørende for å bestemme hvilket forvaltningsregime den aktuelle eiendommen havner i. Rastesting av gul PCN er aktuelt når det foreligger mistanke om at resistensbrytende raser forekommer. Det er Mattilsynet som avgjør om slik rasetesting er nødvendig, og er ansvarlig for at den blir gjennomført. Rasetesting er ikke aktuelt for hvit PCN, da dette uansett medfører de strengeste restriksjonene Analysekapasitet og aktuelle laboratorier Nytt forvaltningsregime og Mattilsynets kartlegging av PCN-status i Norge setter større krav enn tidligere til analysekapasiteten av jordprøver for PCN. Det må stilles krav til de laboratorier som skal teste jordprøver for PCN. De bør ha deltatt i en ringtest, og må kunne vise tilfredsstillende resultater, dvs. de bør ha en treffsikkerhet på over 90 %. Mattilsynet har ansvar for å ha oversikt over gode laboratorier som norske potetprodusenter kan sende sine jordprøver til for analysering av jordprøver. For testing av art regner Bioforsk Plantehelse med at det kan ta dager fra jordprøva ankommer Bioforsk Plantehelse til svaret foreligger. Videre rasetesting gjøres i veksthus, og gjennomføres en gang i året, vanligvis i februar/mars. Testen tar ca 6 måneder. Slik testen gjøres i Norge i dag er det ikke mulig å korte ned på denne tida. Det er igangsatt arbeid for å finne gode laboratorier som det kan være aktuelt å sende prøver til. En slik oversikt vil kunne foreligge i løpet av Vekstskifte Generell anbefaling for vekstskifte på en bruksenhet med potet er minimum 4 år (3 år uten potet). Ensidig dyrking av resistente potetsorter innebærer høy risiko for oppformering av resistensbrytende raser av PCN. Derfor er det viktig å alternere mellom mottakelige og resistente sorter i vekstskiftet (oversikt over resistens hos de ulike sorter, se vedlegg 5) Vekstskifte på bruksenheter med funn av hvit og/eller resistensbrytende gul PCN På bruksenheter hvor det er påvist hvit eller resistensbrytende gul PCN er det forbudt å dyrke vertplanter på smitta felt. Disse må tilsås med gras. Mattilsynet avgjør hvor stort areal som rammes av tiltaket. Forutsatt at de resterende skiftene på eiendommen er testet og funnet fri for PCN, kan det der fortsatt dyrkes potet. I følge regelverket for ny forvaltningspraksis pålegges det minimum 4 års vekstskifte (3 år uten potet) på disse arealene Vekstskifte på bruksenheter med funn av vanlig gul PCN (ikke resistensbrytende raser) Det er alltid viktig å veksle mellom resistente og mottakelige potetsorter. Velger man et vekstskifte med bare mottakelige sorter krever det et strengere vekstskifte enn om man dyrker mottakelige og resistente sorter annenhver gang. Ønsker man å isolere arealer med funn av PCN ved å så igjen med gras kan et vekstskifte på 4 år velges. 8

9 Alternative vekstskifter: Lagerpotet, mottakelig sort: 6 år (5 år uten potet) Lagerpotet, mottakelig og resistent sort annenhver gang: 4 år (3 år uten potet) Tidligpotet, mottakelig sort: 4 år (3 år uten potet) Tidligpotet, mottakelig og resistent sort annenhver gang: 2 år (1 år uten potet) 9. Settepotetutskifting Generelt anbefales alle potetprodusenter som ikke har fått påvist PCN på sine arealer (eid eller leid) hvert år å foreta innkjøp av sertifiserte settepoteter til minimum 15 % av det årlige behovet for settepoteter. Produksjonsarealene for sertifiserte settepoteter testes årlig for PCN. Det er aldri funnet smitte av PCN i norsk settepotetproduksjon. Potetcystenematoder spres med jord, og de kan derfor spres med settepoteter av egen avl fra smitta arealer Settepoteter på bruksenheter der hvit eller resistensbrytende gul PCN er påvist Ved fortsatt dyrking av poteter på en eiendom med påvisning av hvit eller resistensbrytende gul PCN skal det kjøpes inn nye sertifiserte settepoteter til alt potetarealet hvert år (både eid og leid jord). Det kan ikke oppformeres settepoteter til bruk på egne eller andre bruksenheter Settepoteter på bruksenheter der gul PCN er påvist Ved dyrking av poteter på en bruksenhet med påvisning av vanlig gul PCN anbefales det at man kjøper inn nye sertifiserte settepoteter til alt potetarealet hvert år (både eid og leid jord). På denne måten vil man redusere spredning av gul PCN til nye arealer på egen bruksenhet. Velger man å benytte egenoppformerte settepoteter, kan disse brukes til produksjon i maks et år. 10. Jordleie og jordbytte Uavhengig av produksjon skal den som leier jord skaffe seg oversikt over PCN-status på den aktuelle eiendommen. Det er leietaker av eiendommen som er ansvarlig for obligatorisk prøvetaking av poteter fra skifter der det er dyrket potet. Fra 1. juli 2009 gjelder regelen om at all jord som skal leies bort skal avtalefestes for minst 10 år. Det er en forutsetning at avtalen fører til driftsmessig gode løsninger. Avtalen må være skriftlig, og er uoppsigelig i leieperioden. Jordbytte er i følge de nye reglene ikke lenger tillatt. Det er kun potetdyrkeren som kan forventes å ha oversikt over hvilke skifter det er produsert hvilken potetsort det gjeldende år. Dette gjelder også leid jord. Dette punktet foreslås dekket opp gjennom KSL (se punkt 6 i Bransjestandard). 9

10 11. Maskinsamarbeid Jordrester er den største smittekilden for PCN, og spredning av jord gjennom maskinsamarbeid er en av de vanligste smitteveiene. Under dagens forhold er det vanlig med utstrakt samarbeid om maskiner og redskaper. Det er derfor viktig å ha fokus på å hindre at det bringes jordsmitte av PCN til nye arealer. Samarbeid om maskiner og redskap må som hovedregel bare skje mellom potetprodusenter med samme PCN-status, gruppert i 3 grupper: 1. Hvit og resistensbrytende gul PCN 2. Gul PCN 3. Ingen PCN-funn Det er en selvfølge at alle kjenner PCN-status til alle sine samarbeidspartnere. Dette gjelder også ved leiekjøring. For å forebygge oppsmitting fra uoppdagede funn hos samarbeidspartnere anbefales å gjennomføre tiltak som beskrevet under Samarbeid mellom bruk der hvit eller resistensbrytende raser av PCN er påvist Ved forflytning av redskap og maskiner mellom potetprodusentene må all jord fjernes fra alle maskiner og redskaper. Disse må vaskes med høytrykksspyler før avreise fra produsenten (helst før avreise fra åkeren). Dersom reingjøring anses umulig må samarbeid unngås/avsluttes Samarbeid mellom bruk der gul PCN er påvist Ved forflytning av redskap og maskiner mellom potetprodusentene må jord fjernes fra alle maskiner og redskaper. Disse må vaskes med høytrykksspyler før avreise fra produsenten. Dersom reingjøring anses umulig må samarbeid unngås/avsluttes. Enkle redskaper som lett lar seg reingjøre for jordrester kan også brukes på eiendommer uten funn av PCN, men dette forutsetter at alle eiere, brukere og leiekjørere kjenner PCN-statusen på alle arealene. Dette gjelder traktorer, ploger, tindeharver, potethyppere, åkersprøyter o.l.. Potetsettere, potethøstemaskiner, steinstrengleggere, roterende harver, risknusere o.l. kan kun brukes på eiendommer med samme PCN-status. Åkersprøyter for leiekjøring utstyres med vanntank for høytrykkspyling av hjul mm. 12. Reinhold Uansett PCN-status må reinhold være i fokus i alle ledd. Alle maskiner, redskaper og lagerrom bør alltid holdes reine. Vaskeplass og høytrykksspyler må være tilgjengelig til enhver tid. På bruk uten funn av PCN anbefales å gjennomføre tiltakene som er beskrevet nedenfor for å forebygge smitte, men dette innføres ikke som krav. Det anbefales spesielt å vaske settepotetkassene. 10

11 12.1. Reinhold der PCN er påvist Utstyr og potetlager må reingjøres mellom hver avlingssesong. All jord må fjernes fra maskiner, redskap, lager og kasser. Alt må høytrykksvaskes. I områder med vanning av potetåkre fra innsjøer, elver etc. anbefales det synkekummer for oppsamling av jordrester o.l. fra vaskevannet (fra maskiner, redskap, kasser etc.). Slammet må kjøres til deponi godkjent av Mattilsynet. 13. Transport PCN smitter via jord. Derfor må jordsøl unngås ved all transport av poteter over/forbi fremmed eiendom, og til og fra leiejord. Dette gjelder også transport av maskiner og redskaper. Alle transportører av poteter må ha kjennskap til PCN-status hos den enkelte produsent. Generelt anbefales løslevering og engangsemballasje (storsekk) ved all potetlevering til mottak. Kassetransport og konteinertransport frarådes. Fordi renhold er vanskelig for konteinere medfører slik transport større risiko for smitting med PCN og andre jordboende organismer enn vanlig lastebiltransport. Biler, konteinere og kasser må reingjøres for poteter og løs jord på eller ved potetmottaket. Ved opplasting av biler og konteinere hos potetleverandørene må nederste del av karmer og luker ikke åpnes. Storbilvaskeanlegg finnes i alle viktige potetområder. Konteinere må plasseres på fast dekke/pukk eller på leidere/løpere (egen beskrivelse blir utarbeidet) ved opplessing. Det bør opprettes faste lasteplasser for konteinerne, også ved transport av andre avlinger (korn, grønnsaker o.l.). Potetmottakenes flergangskasser må vaskes før utkjøring til produsent, og plasseres direkte på henger, presenning, plast eller fast dekke. (Kassedesinfeksjon kan bare gjøres ved meget høy temperatur.) Hvis potetene leveres i potetprodusentens kasser må det skje slik at kassene ikke tilsøles med annen jord før retur til produsent Transport der PCN er påvist Ved all transport av poteter må disse potetene tildekkes. Leveranser til potetmottak må bare skje med løstransport (med vanlig lastebil og henger) eller engangsemballasje. Ved løstransport må kun én bil nyttes og lageret tømmes sammenhengende. Bilen må reinvaskes, også i lasterommet, ved et vaskeanlegg etter siste lass (storbilvaskeanlegg finnes i alle viktige potetdyrkingsområder i landet.) 14. Omsetning av poteter med hvit eller resistensbrytende gul PCN Noen ganger vil resultater fra analyser komme når potetene står på lager eller i vekstsesongen. Da er det viktig at det er rutiner for hvordan disse potetene skal omsettes. Punkt 3.2.A.4 i Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) tar opp dette på følgende måte: Dersom PCN påvises i vekstsesongen eller mens potetene står på lager, kan potetene fra denne avlinga leveres til virksomheter som er registrert hos Mattilsynet og etter plan meldt til Mattilsynet, jf. matloven 14 første ledd annet punktum. 11

12 I denne planen må det stå noe om hvilken virksomhet (potetbedrift) som skal motta potetene. Forutsetninger for å kunne motta slike poteter er at virksomheten er registrert hos Mattilsynet, er villig til å ta i mot potetene, at bedriften er kjent med PCN-status hos produsenten, og at bedriften har et system som hindrer at smitte spres videre. 15. Definisjoner Aggressivitet: Evnen hos en nematodepopulasjon til å bryte resistens og oppformeres på potetsorter som er resistente mot patotype Ro1. Bruksenhet: All jord som drives av samme eier eller bruker, dersom samme maskiner og redskaper blir benyttet. I en bruksenhet kan det inngå flere gårds- og bruksnummer og leid jord. Felt/skifte: et sammenhengende jordareal hvor det er kjørt felles jordarbeiding i løpet av året. Gul PCN: Gul potetcystenematode, Globodera rostochiensis. Hunnen hos gul PCN har et gult stadium før den dør og danner en mørkebrun cyste. Hvit PCN: Hvit potetcystenematode, Globodera pallida. Hunnen hos hvit PCN er hvit helt fram til den mørkebrune cysten dannes. Karantene: I denne sammenhengen menes når en bruksenhet eller et område er underlagt langsiktige offentlige restriksjoner. Patotype/rase: Både gul og hvit PCN er delt inn i uderarter, eller raser/patotyper. Raser blir ofte definert på grunnlag av lett kjennelige ytre karakterer som kroppsstørrelse, farge, mønster etc. Innenfor PCN er en rase definert ut fra sin mulighet til å oppformeres på ulike potetsorter, ettersom de ulike sortene er mottakelige eller resistente mot spesielle raser av PCN. Potetcystenematode(r), PCN: Potetcystenematoder er fellesbetegnelse for nematodearter i slekten Globodera, som parasitterer planter i søtvierfamilien Solanaceae (se vertplanter). De to artene heter hvit PCN (Globodera pallida) og gul PCN (Globodera rostochiensis). Resistensbryter / Resistensbrytende rase: Det som skjer ved dyrking av kun resistente sorter er at dominerende nematoderaser hemmes, samtidig som forholdene legges til rette for oppblomstring av andre nematoderaser. Resultatet kan bli at man står igjen med en PCN-populasjon som er vanskelig å håndtere, og at restriksjonene øker. En resistensbryter er en aggressiv patotype som kan oppformeres på potetsorter som er resistente mot spesielle patotyper. Vertplante: Den eller de planteartene som skadegjøreren kan vokse og utvikle seg på. Potetcystenematoder har følgende vertplanter: potet (Solanum tuberosum), tomat (Lycopersicon esculentum), aubergine (Solanum melongena), svartsøtvier (Solanum nigrum), slyngsøtvier (Solanum dulcamara) og villrot (Hyoscyamus niger). 12

13 16. Vedlegg Vedlegg 1: Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Vedlegg 2: Instruks for prøveuttak i potetpakkeri og potetforedlingsbedrift Vedlegg 3: Fagforum Potets forslag til rutine for uttak av jordprøver fra jordet Vedlegg 4: Mattilsynets rutine for systematisk prøveuttak fra jordet Vedlegg 5: Oversikt over potetsorter og type resistens i ulike potetsorter (per august 2010) Vedlegg 6: Liste over steder med muligheter for storbilvask (NB! ikke fullstendig liste) 13