BJARKØYFORBINDELSENE

Transkript

1 Statens vegvesen BJARKØYFORBINDELSENE VALG AV FORBINDELSESALTERNATIV GRYTØY - SANDSØY KRITERIER OG ANBEFALINGER Oktober 2011 Utarbeidet av prosjekt Harstad/Bjarkøy Sveis nr:

2 1 Introduksjon Bakgrunn Bjarkøy kommune vedtok i mai 2004 Kommunedelplan med konsekvensutredning for Rv 867/Fv 124 Bjarkøyforbindelsene. Bjarkøyforbindelsene inngår i Fylkesvegplanen for perioden Prosjektet har i henhold til Fylkesvegplanen en økonomisk ramme på 710 mill (2010). Statens vegvesen ba i januar 2011 Bjarkøy kommune om samtykke til å gjenoppta vurderinger av brualternativ 5a, 5b og 7d, i tillegg til det vedtatte tunnelalternativ 6 for forbindelsen Grytøy Sandsøy. Oppstart reguleringsarbeid ble varslet i februar Troms fylkeskommune, Kulturetaten og Fylkesmannen i Troms, Miljøavdelingen varslet ved behandling av Kommunedelplanen i 2004 innsigelse mot brualternativ 5a og 7d. Varslene omfattet følgende forhold: - Kulturetaten varslet innsigelse mot nordre brualternativ 5a fordi brua med sjøfyllinger anses å bli et dominerende landskapselement i Sandsøysundet og bryte opp helheten i kulturmiljøet med gravene på begge sider av sundet og på Sandsholmen 1 - Miljøvernavdelingen varslet innsigelse mot brualternativ 5a. De mener brualternativets lange fyllinger vil gi fare for redusert vannutskiftning i Sandsøysundet, noe som er en forutsetning for marint miljø. 2 - Miljøvernavdelingen varslet innsigelse mot brualternativ 7d. De mener data innhentet fra NINA (Norsk institutt for Naturforskning) tyder på at planområdet har større naturfaglig verdi enn det som fremkommer i konsekvensutredningen, og at dette vil kunne påvirke verdisettingen av de aktuelle områdene, konsekvensene ved de ulike alternativene, samt utforming av avbøtende tiltak 1. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpekte videre at massetak, deponier og bruk av overskuddsmasser var mangelfullt utredet, og ba om en tilleggsutredning som på en mer grundig måte tok for seg ulike alternativer for uttak, behandling og eventuelt lagring av overskuddsmasser fra tunneldrift. Kystverket godtok på Kommunedelplannivå en seilingshøyde på 18m. For å senke brukostnadene ble det besluttet å omsøke en lavere seilingshøyde. Formål Denne utredningen har til hensikt å avdekke om det finnes faktorer som gir grunnlag for å endre Kommuneplanens vedtatte tunnelalternativ for forbindelsen Grytøy Sandsøy, herunder: - Å undersøke om avbøtende tiltak kan gi grunnlag for frafall av varsel om innsigelser. 1 Statens vegvesen (2003) Sluttdokument for rv 867/fv 124 Bjarkøyforbindelsene, Bjarkøy kommune. 2 Statens vegvesen (2011) Referat Dialogmøte med Fylkesmannen i Troms og Troms Fylkeskommune, Kulturetaten. 2

3 - Å undersøke om økt kunnskapsgrunnlaget gjennom geologiske og arkeologiske undersøkelser gir grunnlag for å endre anbefalt vegalternativ. - Å avdekke om det finnes faktorer knyttet til dyreliv og biologisk mangfold, økonomi eller fremdrift som er vesentlig endret siden Kommunedelplanen ble utarbeidet. Avgrensing: Denne utredning omhandler tema som er nødvendig å avdekke i en reguleringsplanfase, samt suppleringer av forhold som har vært mangelfullt utredet på Kommunedelplannivå. Denne utredning inneholder hovedkonklusjoner fra tematiske utredninger. Fullstendige rapporter er beskrevet i dette dokumentets referanseliste. Referansedokumentene finnes som vedlegg til denne rapport. Da forbindelsesalternativene tidligere er konsekvensutredet, har Bjarkøy kommune funnet at det ikke vil være nødvendig med en ny konsekvensutredning. Metoder: Geologiske undersøkelser Det er gjennomført geologiske undersøkelser ved hjelp av visuell befaring og seismiske undersøkelser i sjø og på land. Seismiske funn er tolket av geologer. Arkeologiske undersøkelser Troms fylkeskommune har gjennomført kartlegging av arkeologiske funn innenfor planområdet. Supplerende utredninger Statens vegvesen har fått gjennomført supplerende utredninger av forhold som Fylkesmannens miljøvernavdeling og Kulturetaten i Troms fylkeskommune på Kommunedelplannivå har påpekt som mangelfullt utredet. Dette gjelder kartlegging av dyreliv og biologisk mangfold, strømningsanalyse i Sandsøysundet, vurdering av landskapsbildet og massehåndtering. Kostnadsanslag I juni og juli 2011 ble kostnadsoverslagene for de aktuelle forbindelsesalternativene oppdatert. Kostnadsoverslagene ble gjennomført som en prosess i samsvar med Anslagmetoden på kommunedelplannivå (>70% sannsynlighet for nøyaktighet +/- 25%) 3. Endrede forutsetninger (seilingshøyde) og avbøtene tiltak mhp kultur- og naturmiljø er tatt høyde for i overslagene. Anslagsprosessen kom ut med følgende kostnadsoverslag i 2011-kroner for de 3 kombinasjonene av alternativer: Alt 3 og Alt 5a => P 50 = 640 mill Alt 3 og Alt 7d => P 50 = 700 mill Alt 3 og Alt 6 => P 50 = 740 mill P 50 -beløpet representerer en forventet prosjektkostnad som med 50% sannsynlighet vil bli overskredet. 3 For nærmere informasjon om Anslagmetoden se Håndbok 217 på 3

4 Kostnadsanslagets beløp omfatter de totale kostnader for forbindelsene Grytøy-Bjarkøy (Alt 3) og Grytøy-Sandsøy (henholdsvis Alt 5a, 7d og 6). Møter Det er avholdt 5 dialogmøter med Fylkesmannens miljøvernavdeling og Kulturetaten i Troms fylkeskommune for å avdekke kunnskapsbehov, presentere og drøfte supplerende utredninger samt geologiske- og arkeologiske undersøkelser, og deres implikasjoner for de ulike forbindelsesalternativene Grytøy-Sandsøy. Det er avholdt møte mellom prosjektgruppen, vegdirektoratets geologer og utførende firmaer på sjø- og landseismikk. Foreløpige funn ble gjennomgått og implikasjoner for tunneltrasèer drøftet. Forbindelsesalternativene Tunnelalternativet (alt. 6) 2410 lm tunnel, 550 lm veg i dagen. Kostnad 740 mill Brualternativ nord (5a) 300 lm bru, 1230 lm sjøfylling. Kostnad: 640 mill Brualternativ sør (7d) 435 lm bru, 590 lm sjøfylling. Kostnad: 700 mill 4

5 Endrete forutsetninger Kystverket har etter søknad fra Statens vegvesen besluttet å redusere krav til seilingshøyde i Sandsøysundet fra 18m til 12m 4. Begge brualternativer er gitt seilingshøyde 12m. Samlet vurdering: Statens vegvesen vurderer at utførte utredninger samlet gir et godt beslutningsgrunnlag for valg av forbindelsesalternativ Grytøy Sandsøy. Utredningene gir samtidig et godt grunnlag for det videre arbeid med reguleringsplan for forbindelsene Grytøy Bjarkøy og Grytøy Sandsøy. Tunnel (alt. 6) Tunnel Grytøy-Sandsøy er forbindelsesalternativet som ligger til grunn for gjeldende Kommunedelplan. Tunnel er det forbindelsesalternativet som i Kommuneplanens konsekvensutredning har minst negativ konsekvens for dyreliv og biologisk mangfold, marint miljø og landskapsbilde. Supplerende undersøkelser utført sommeren 2011 bekrefter dette. Tunnelalternativet vil medføre utgraving av arkeologiske funn ved påhuggsområdet på Sandsøy. Geologene vurderer at Sandsøysundet har god fjellkvalitet for etablering av undersjøisk tunnel. Geologene vurderer at landdelen av tunnelen på Sandsøy ikke er teknisk mulig å etablere slik den er vist på Kommunedelplanen, fordi traséen ligger langs to svakhetssoner i et område med liten overdekning. Geologene foreslår eventuelt å flytte tunnelpåhugget til området ved Sandsøy kirke. Kostnadsanslaget viser at tunnelalternativet anslått til 740 mill overstiger Fylkesvegplanens kostnadsramme på 710 mill. En eventuell flytting av tunnelpåhugget vil gi lengre tunnellengde og dermed høyere kostnader. En flytting av tunnelpåhugget vil også kreve nytt varsel om planstart for tilleggsarealet og dermed forlenge prosjektets planprosess. To tunneler vil gi en overskuddsmasse fra tunneldriving på om lag m3 anbragt masse. Overskuddsmassene kan deponeres og anvendes i eksisterende pukkverk på Bjarkøy (Leminkainen), som fyllingsmasser i aktuelle næringsarealer i Harstad-området eller deponeres i aktuelle sjøområder rundt øyene. En samlet vurdering av fjellkvalitet, kostnader og fremdrift tilsier at tunnel (alt.6) er det minst aktuelle forbindelsesalternativet for Grytøy Sandsøy. Bru Begge brualternativer ligger innenfor Fylkesvegplanens kostnadsramme. Bru nord (alt. 5a) er kostnadsberegnet til 640 mill, mens bru sør (alt. 7d) er beregnet til 700 mill. Kostnadsdifferanse mellom bru nord og syd har sin årsak i lengre bru og dyrere brukonstruksjon, samt lengre totallengde på veg for søralternativet. Fylkesmannens miljøavdeling finner det sannsynliggjort at brualternativ nord (5a) med avbøtende tiltak i form av tre korte bruer i fyllingene, samt en økt brulengde fra 200m til 300m, vil gi en tilfredsstillende vannutskifting i Sandøysundet 5. 4 Kystverket (2011) Endring av seilingshøyde under bro i Sandsøysundet mellom Grytøy Sandsøy bjarkøy kommune Troms fylke. 5

6 Ecofact vurderer at funn fra kartlegging av biologisk mangfold 6 og dyreliv 7 tilsier at brualternativ sør og nord kan sidestilles i forhold til disse temaene. Dette fordi sjøfylling ved Feneset er trukket vekk fra et område med rikt biologisk mangfold og rødlistearter på tuppen av Feneset. På Kolsland (alt. 7d) er det gjort et arkeologisk funn av mindre omfang. På Nordsand (alt. 5a og 6) er det gjort funn av en rekke kokegroper og forhistoriske kulturlag. Troms fylkeskommune, Kulturetaten antar at funn stammer fra bronsealder 500 år f.kr. Kulturetaten vurderer at Riksantikvaren vil gi tillatelse til utgraving i begge områder. Statens vegvesen slutter seg til landskapsvurderingen 8 som konkluderer med at søndre brualternativ har minst negativ konsekvens for landskapsbildet. Søndre alternativ vil med lengre bru og kortere fyllinger som delvis ligger foran land gi en mindre negativ påvirkning på landskapsbildet enn nordre brualternativ med kortere bru og lengre sjøfyllinger. Statens vegvesen har også merket seg at Kulturetaten i Troms fylkeskommune vurderer nordre brualternativ som betydelig negativt både for natur- og kulturmiljø. I begge brualternativer vil overskuddsmasse fra tunneldriving under Kvernsundet bli benyttet som kjernemateriale i sjøfylling. Omfanget av masseuttak til plastring av sjøfylling vil være tilnærmet likt for begge brualternativer. Fylkesmannens landbruksavdeling 9 har vurdert at felles for brutrase 5a og 7d er at andre samfunnsinteresser er av en slik art at landbruksinteressene må vike. Landbruksavdelingen konkluderer med at søndre trase også medfører avgang av dyrket mark på Sandsøy, men ikke av samme kvalitet og med like gode driftsforhold som nordre trase. Søndre brutrase medfører minst ulemper for fremtidig landbruksdrift. Kystverket 4 har i sin behandling av søknad om redusert seilingshøyde konkludert med at seilingshøyden i Sandsøysundet kan reduseres til 12m. Kystverket har vurdert at en brokryssing ved nordre trase er å foretrekke. Det er kommet to skriftlige merknader til oppstart av reguleringsplanarbeidet som begge påpeker at et nordlig brualternativ vil kunne være gunstig for havneområdet på Sandsøy. Nordre brualternativ vil fortsatt tillate anløp av større båter fra sør inn til havneområdet. Konklusjon Tunnelalternativ (alt. 6) er best for ikke prissatte konsekvenser som dyreliv, biologisk mangfold og landskapsbilde, men er samtidig det dyreste forbindelsesalternativet. 5 Leikvin, Ø. m.fl (2011) Modellsimuleringer og konsekvensvurdering for brofyllinger mellom Grytøya og Sandsøya, Bjarkøy kommune. 6 Arnesen, G., Birkeland, I. (2011) Naturtypekartlegging langs planlagt utbygging av Bjarkøyforbindelsene, 7 Arnesen, G., Birkeland, I. (2011) Viltkartlegging langs planlagte trasealternativer for Bjarkøyforbindelsene i Bjarkøy kommune, Troms fylke. 8 Johnsen, A:K., Nessa, R. (2011) Bjarkøyforbindelsene. Landskapsvurdering av broforbindelsene mellom Grytøy og Sandsøy, alternativ 5a justert og 7d. 9 Fylkesmannens landbruksavdeling (2011) Bjarkøyforbindelsene temarapporter. 6

7 Av brualternativene er det søndre brualternativ som kommer best ut i forhold til ikke prissatte konsekvenser som landskapsbilde, arkeologi og landbruksinteresser. I forhold til temaene biologisk mangfold og dyreliv er det svært små forskjeller mellom brualternativene. Kystverket foretrekker nordre trase, men vil tillate både nordre og søndre brualternativ. Troms fylkeskommune, Kulturetaten og Fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling har signalisert at de ikke vil fremme innsigelse mot noen av brualternativene jfr. referat fra møter den og Nordre brualternativ er det rimeligste forbindelsesalternativ mellom Grytøy og Sandsøy. Kostnadsdifferansen til søndre brualternativ er om lag 60 mill, mens kostnadsdifferansen til undersjøisk tunnel er om lag 100 mill. Kostnad for søndre brualternativ (alt 7d) ligger nær opptil kostnadsrammen. Samtidig er det en betydelig kostnadsdifferanse mellom brualternativene. Gitt kostnadsanslagene, og prosjektets kostnadsramme beskrevet i Fylkesvegplanen, 12 har Statens vegvesen ikke funnet å kunne tillegge hensynet til ikke prissatte konsekvenser, spesielt hensynet til landskapsbildet, arkeologiske funn og landbruksinteresser, avgjørende vekt ved valg av forbindelsesalternativ. Statens vegvesen v/prosjekt Harstad/Bjarkøy innstiller på valg av nordre brutrase (alt. 5a) som forbindelse mellom Grytøy og Sandsøy. 10 Møtereferat, Møte med Troms fylkeskommune, Kulturetaten og Fylkesmannens landbruksavdeling 11 Møtereferat. Møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling 12 Fylkesvegplanen 7

8 Referanser (1) Statens vegvesen (2003) Sluttdokument for rv 867/fv 124 Bjarkøyforbindelsene, Bjarkøy kommune. Notat tilknyttet behandling av forslag til Kommunedelplan, mai (2) Statens vegvesen (2011) Referat Dialogmøte med Fylkesmannen i Troms og Troms Fylkeskommune, Kulturetaten. Sveisnr: Møtereferat, mars (3) Statens vegvesen (2xxx) Anslagsmetoden: utarbeidelse av kostnadsoverslag. Håndbok 217, Statens vegvesen. (4) Kystverket (2011) Endring av seilingshøyde under bro i Sandsøysundet mellom Grytøy Sandsøy bjarkøy kommune Troms fylke. Sveisnr: Svarbrev fra Kystverket mottatt (5) Leikvin, Ø. m.fl (2011) Modellsimuleringer og konsekvensvurdering for brofyllinger mellom Grytøya og Sandsøya, Bjarkøy kommune. Akvaplan-Niva AS Rapport Tromsø, september (6) Arnesen, G., Birkeland, I. (2011) Naturtypekartlegging langs planlagt utbygging av Bjarkøyforbindelsene, Biologiske kartlegginger med fokus på rødlistede arter. ISBN Ecofact rapport nr Tromsø, august (7) Arnesen, G., Birkeland, I. (2011) Viltkartlegging langs planlagte trasealternativer for Bjarkøyforbindelsene i Bjarkøy kommune, Troms fylke. Biologiske kartlegginger. ISBN Ecofact rapport nr Tromsø, august (8) Johnsen, A:K., Nessa, R. (2011) Bjarkøyforbindelsene. Landskapsvurdering av broforbindelsene mellom Grytøy og Sandsøy, alternativ 5a justert og 7d. Notat fra Asplan viak. Tromsø, september (9) Fylkesmannens landbruksavdeling (2011) Bjarkøyforbindelsene temarapporter. E- post mottatt (10) Statens vegvesen (2011) Møtereferat, møte med Troms Fylkeskommune kulturetaten og Fylkesmannens landbruksavdeling. Sveisnr: Møtereferat, (11) Statens vegvesen 82011) Møtereferat, møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Sveisnr: Møtereferat,