1 Betydningen av egenkraft og egenkraftbeskatning i energiintensiv industri. llydro

Transkript

1 Energi llydro Finansdepartementet PB 8008 Dep 0030 Oslo Vår dato: Deres dato: Deres ref.: 15/5642 Side 1 av 9 Høringssvar - utkast til forskrift om normpris for industriens egenkraft i grunnrenteskatten på kraftverk Vi viser til Finansdepartementets (FlNs) høringsnotatav 26. april 2016 om normpris for grunnrentebeskatning av egenkraft. Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av som representant for den totale virksomheten i Hydro-konsernet. Det framgår av Prop. 120 LS ( ) at en ny normpris skal gi uttrykk for markedspris og bør ta hensyn til industriens ønske om langsiktige og forutsigbare priser. FlNs forslag til ny normpris synes i hovedsak å ha som formål å knytte grunnrentebeskatningen av egenkraftproduksjon opp mot løpende kraftmarkedspriser, snarere enn å ta hensyn til årsakene til at det er behov for et eget regime for beskatning av kraft til bruk i industriell produksjon. Forslaget til forskrift svarer følgelig ikke på forutsetningen om at en ny, markedsbasert normpris bør hensynta industriens ønske om langsiktige og forutsigbare priser, og er heller ikke i tråd med hensynene som ligger til grunn for det eksisterende regelverket for grunnrentebeskatning av kraft til industriformå1. Forslaget vil videre kunne motvirke ønskede effekter av den nylig vedtatte lovendringen i industrikonsesjonsloven, som tilrettelegger for privat eierskap i kraftsektoren gjennom ansvarlige selskaper. Det er fullt mulig å sette en markedsbasert normpris som også er både langsiktig og forutsigbar. Hydro framholder sitt forslag om å basere normprisen på en pris som inngår i en langsiktig kraftkontrakt. En normpris må ha en 10 års-horisont for å imøtekomme industriens behov og likestille industriell kraftinndekning ved egenkraft med eksterne, lange kontrakter. Hydros opprinnelige forslag er å basere normprisen på observerbare, realiserte priser i inngåtte tredjepartskontrakter. Alternativt kan en ny normpris baseres på fonvardmarkedet for en tiårsperiode. I dette høringssvaretgjør vi rede for betydningen av egenkraft og egenkraftbeskatning, hvordan verdien av egenkraftbør vurderes i grunnrentebeskatningssammenheng og vår vurdering av FlNs forslag og argumenter mot Hydros modell. Vi gjør også rede for en alternativ løsning der FlNs foreslåtte modell for normpris utvides over en lengre tidshorisont. 1 Betydningen av egenkraft og egenkraftbeskatning i energiintensiv industri Egenkraftproduksjon er en sentral del av forretningsstrategien i aluminiumsproduksjon. lnvesteringer i aluminiumssektoren gjøres med en 50-års horisont, og tilgang på egenprodusert Epost: hydro.energi@hyd ro.com T'

2 Page 2 of 9 kraft er et viktig bidrag til å sikre tilstrekkelig langsiktig og forutsigbar t lgang på kraft. Kraft representerer mellom 3Q-40o/o av de totale produksjonskostnader i et smelteverk. Kraft er den mest sentrale faktoren for lokalisering av smelteverk globalt, og de fleste nye smelteverk baseres på egenprodusert kraft. Lav forutsigbarhet i kraftkostnader øker risikoen knyttet til både nyinvesteringer og vedlikeholdsinvesteringer, og vil framtvinge vektlegging av kortsiktige hensyn i drift og strategi. Valg av normpris for egenprodusert vannkraft påvirker den totale kraftkostnaden ved egenprodusert kraft i vesentlig grad - og dermed også produksjonskostnaden for aluminium i Hydros smelteverk. En modell som innebærer stor usikkerhet i skattekostnad for egenprodusert kraft til industriell bruk kan derfor svekke grunnlaget for industri i Norge. lndustriens behov for å kunne ha tilgang på egenprodusert kraft er hensyntatt i dagens skattesystem, gjennom at grunnrentebeskatning av kraft til eget forbruk samt kraft som selges til industrien på lange kontrakter ikke beskattes til spotpris, men en forutsigbar pris som samtidig representerer en markedsverdi av kraften som går til industrielt forbruk. Unntakene for beskatning av henholdvis egenkraft og lange kontrakter henger sammen og kan ikke betraktes separat. Endringer i premissene for ett av disse unntakene vil kunne påvirke insentivstrukturen for industriell kraftinndekning. Stortinget har nylig vedtatt endringer i industrikonsesjonsloven for å tillate privat eierskap i kraftsektoren gjennom ansvarlige selskaper (ANS/DA). Dette er en endring som videre underbygger industriens ønske om å bevare egenkraft som kraftinndekningsmulighet. Endringer i grunnrenteskatten for egenkraft kan imidlertid motvirke denne effekten, jf. nærmere nedenfor. 2 Premisser for ny normpris og konsekvenser av FlNs forslag Alternativverdi av egenkraftprod uksjon FIN foreslår en modell der normprisen settes for en treårsperiode av gangen, basert på fonruardprisene i året forutgående for perioden, med en etterjustering for å hensynta forskjeller mellom prisområder. Modellen synes å være begrunnet med at alternatiwerdien av egenkraften er spotprisen, og at spotprisen derfor vil gi det mest korrekte grunnlaget for beregning av grunnrente. Arsaken til at spotprisen representerer alternatiwerdien av egenkraften er etter FIN sitt syn at industrien til enhver tid kan velge å selge egen kraftproduksjon i spotmarkedet. Detter gjør, ifølge FlN, at egenkraft skiller seg fra kontrakter med eksterne leverandører. Eksterne kraftkontrakter inneholder en leveringsforpliktelse, som tilsier at verdien av kraften i disse kontraktene kan verdsettes til kontraktspris. I følge FIN er det derimot ikke noen tilsvarende leveringsforpliktelse for leveranser av egenkraft, og den korrekte alternatiwerdien av denne kraften er derfor spotpris heller enn kontraktspris. Vi mener at det er flere hensyn som bør inngå i en vurdering av alternatiwerdien av egenkraftproduksjon: r Egenkraftproduksjon er ikke en forretningsstrategi for å kunne velge hvorvidt man skal ha industriproduksjon eller selge egenkraften i spotmarkedet til enhver tid. Egenkraftproduksjon er innrettet mot å dekke kraftbehovet i industriproduksjonen. Dette behovet er årsaken til at kraftproduksjon og industriell virksomhet er samlet i ett konsern. o Videre ligger det en klar leveringsforpliktelse i egenkraftproduksjonen gjennom det faktum at det er et vilkår for skattlegging som egenkraft at Hydro til enhver tid har et industriforbruk som (minimum) korresponderer med egenkraftvolumene. Dersom Hydro har et overskudd T: Ft

3 Page 3 of 9 av egenkraft (høyere kraftproduksjon enn forbruk) som selges i spotmarkedet, beskattes dette basert på spotpris. Dette har også kommet til uttrykk i de konsesjonene som er gitt for Hydros eide kraftverk, som etter sin ordlyd forutsetter at Hydro fortsetter å opprettholde forbruket i industrien. Egenkraft må dermed sies å ha en klar tilknytning til industriforbruk, og innebærer en forpliktelse som er minst like sterk som den som etableres mellom en forbruker og en ekstern leverandør. o Det påpekes også for ordens skyld at det internt i konsernet blir inngått juridisk bindende kontrakter mellom konsernselskapene (fra produsent til forbruker) om levering av kraft, basert på aksjelovens prinsipper om <armlengdes avstand). Ovennevnte argumenter innebærer etter Hydros syn at det ikke er avgjørende forskjeller på forsyning av kraft til industrien fra eksterne leverandører sammenlignet med forsyning av kraft til industrien fra konserninterne leverandører, som skulle tilsi ulik skattemessig behandling. Alternativet til bruk av egenkraft i aluminiumsproduksjon vil i de fleste tilfeller være en langsiktig kontrakt med en ekstern leverandør, og dette er over tid derfor en vel så relevant referanse for alternatiwerdien av egenkraften som spotprisen. Hydro har inngått ca 10 slike 8-20 års kontrakter i perioden Sammenheng mellom eksisterende skatteregime og ny normpris Dagens unntaksregler for grunnrentebeskatning av egenkraft og lange kontrakter til industrien knytter seg til et særegent behov for kraftinndekning til industriproduksjon. Egenkraft og lange kontrakter blir i dagens regelverk likestilt ved at begge skattlegges til en pris som er basert på en markedsverdi som er forutsigbar over tid. På denne måten har industriens behov for forutsigbarhet fram til nå vært ivaretatt i skatteregelverket, og ved vedtak om grunnrenteskatten i 1996 var det nettopp Stortingets hensikt å etablere en særregel for skattlegging av store og langvarige kraftleveranser, enten kraften var egenprodusert eller kjøpt på kontrakt med ekstern produsent. Stortinget ønsket med dette å legge til rette for langsiktige kraftkontrakter til industrien. Dersom kraftprodusenten i disse tilfellene likevel skulle skattlegges til spotpris, risikerte kraftprodusentene å bli skattlagt for en høyere (eller lavere) pris enn de faktisk mottok for kraften. Ved å gi unntak fra skattlegging til spotpris, la Stortinget til rette for at slike kontrakter fremdeles ville bli inngått. Denne differensieringen i verdsettelsesmetode var et logisk virkemiddel for å bevare den eksisterende kontraktstrukturen i markedet. Dagens spotprisunntak for lange kontrakter og for internforbruk gjør at kraft til industrielt forbruk beskattes basert på like prinsipper, uavhengig av om selger av kraften er ekstern eller intern. FlNs forslag om 3-årsperioder innebærer en forutsigbarhet på i snitt 1,5 âr. Til grunn for Stortingets vedtak om ny normpris ligger forutsetningen om at normprisen skal gi uttrykk for markedspris, ikke at normprisen skal ligge så tett opp til spotprisene i hvert enkelt år som mulig. Uavhengig av hva alternatiwerdien av egenkraften er, er det inkonsistent med det etablerte regelverket, og etter det vi kan se også utenfor føringene fra Stortinget ifm. RNB 2015, å skulle innføre en ny normpris med en så kort tidshorisont som FIN foreslår. FlNs forslag til forskrift innebærer ikke en ny, langsiktig normpris, men en endring av selve premisset for skattlegging av industriens egenkraft. Drammensveien 2ô4 I:

4 Page 4 of 9 Langsiktig markedspris kan og vil awike fra løpende markedspris FIN viser på side 6 i høringsnotatet til at Hydros modell vil gi stor grad av forutsigbarhet for skattekostnaden, men at den vil gi større sannsynlighet for store awik fra dagens markedspriser enn FlNs forslag. FlNs tilnærming til problemstillingen synes dermed å være at premissene om at ny normpris skal uttrykke markedspris og langsiktighet er hensyn som trekker i forskjellig retning. Det er imidlertid fullt mulig å finne alternativer til normpris som oppfyller begge kriterier - det er ingen motsetning mellom å ha en markedsbasert normpris som samtidig er langsiktig. Ved en langsiktig, forutsigbar normpris vil uunngåelig awik fra løpende markedspriser forekomme. Dette er nettopp rasjonalet bak å ha en normpris som er forutsigbar. Konseptet kan sammenlignes med inngåelse av fastrenteavtaler med lang tidshorisont. Gjennom den avtalte perioden vil den flytende rentesatsen kunne awike vesentlig fra den avtalte fastrenten. Dette betyr likevel ikke at den avtalte fastrenten ikke lenger representerer en markedspris - den representerer fortsatt markedsprisen for fastrente på det tidspunktet avtalen ble inngått, og som den gang ga uttrykk for markedets syn på rentenivået fremover. Det vises i denne sammenheng at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i flere saker har slått fast at ved vurderingen av hva som utgjør relevant markedspris for lange kraftkontrakter, må det nettopp sees hen til prisen i tilsvarende kontrakter på det tidspunktet kontrakten ble inngått, og ikke den etterfølgende prisutviklingen i markedet. Det forhold at den løpende prisen i markedet endrer seg på en slik måte at den awiker fra den langsiktige kontraktsprisen, medfører dermed ikke at kontraktsprisen ikke lenger kan anses som en markedspris (se sak 305/09/COL - Becromal, siste avsnitt på side 6, som også støttes i /COL - Narvik Energi - se avsnitt 57). Hydro kan derfor ikke se at det forhold at en normpris som settes for en lang periode av gangen vil kunne awike fra løpende markedspris, er et relevant motargument i denne sammenheng. Behovet for forutsigbarhet og sammenheng med øvrig regelverk FlNs forslag medfører at normprisen i svært liten grad blir forutsigbar. En treårshorisont er for kort tidsløp for å sikre den langsiktighet i kostnadsbildet som skal til for å bygge opp under investeringer og vedlikehold i industrien. Til sammenligning har langsiktige kraftkontrakter en tidshorisont på år. En ny normpris bør derfor ha samme tidsperspektiv. En endring slik FIN foreslår vil gi insentiver til industrien om å dekke inn kraftbehovet ved eksterne kontrakter. Endringene i industrikonsesjonsloven for å åpne for privat eierskap i ansvarlige selskaper i kraftsektoren bygger opp under energiintensiv industris ønske om å opprettholde egenkraftproduksjon som underliggende strategifor industriproduksjon. En normpris med kortsiktig horisont slik FIN foreslår, er ikke konsistent med dette forslaget, da det vil virke mot effektene denne endringen i industrikonsesjonsloven legger opp til. I verste fall kan dette medf øre at det for private selskaper med industriforbruk likevel ikke vil fremstå attraktivt å investere i egenkraft gjennom ansvarlige selskaper - i strid med hensikten bak lovendringen. 3 Hydros forslag: normpris basert på inngåtte kontrakter med tredjeparter Hydro har foreslått en normpris basert på inngåtte kontrakter med tredjeparter. FIN framfører en rekke motargumenter mot en slik pris. Vi vil her redegjøre for Hydros syn på disse argumentene 'l:

5 Page 5 of 9 Kontraktspris i lange kraftkontrakter er ogsä en relevant markedspris FIN mener at FlNs foreslåtte modell i større grad vil ha tilknytning til priser observert i markedet enn en normpris basert på eksterne kontrakter. Vi vil, som også nevnt ovenfor, påpeke at prisen i bilaterale avtaler er en markedspris som også er observerbar. Denne brukes allerede i dag for beskatning av produsenter som selger kraft på langsiktige kontrakter. Vi viser i den forbindelse også til at EU-kommisjonen ved gjentatte anledninger har kommet til at det finnes et separat marked for store kraftsalg til industrielle kjøpere (se bl.a sak Comp.lM.3440 ENI/EDP/GDP avsnitt 61-73, sak Comp./M Dong/Elsam/Energi E2). Det vises også til de ovenfor nevnte sakene fra ESA, som også støtter dette. Prisen i langvarige kraftkontrakter er sjelden spot. Langvarige kraftkontrakter er nettopp et instrument for å etablere en mer forutsigbar og stabil kraftpris enn spotprisen. Det er likevel ikke tvil om at prisen i en langvarig kraftkontrakt mellom uavhengige parter er en markedspris. A skattlegge denne kraftproduksjonen tilfaktisk kontraktspris vil derfor være konsistent med formålet om å verdsette kraftprod uksjonen til markedspris. En normpris basert på inngåtte kontrakter vil innebære at prisen helt eller delvis er basert på en pris som er satt bakover i tid. FIN mener at historiske kraftpriser ikke er relevante når man nå skal sette en ny normpris. En normpris som tar hensyn til industriens ønske om langsiktige og forutsigbare priser vil imidlertid uansett måtte baseres på priser som etter en viss tid ut i perioden vil være å anse som historiske priser. Videre er det slik at prisen i en langsiktig kontrakt er en faktisk realisert markedspris, og derfor er en relevant referanse for verdi av kraft til industrielt forbruk i det aktuelle året selv om den skiller seg fra løpende markedspriser, jf. også det som er sagt ovenfor og henvisningene til relevant praksis fra EU-kommisjonen og ESA. FIN mener også at markedsprisene i langsiktige bilaterale kraftavtaler ikke automatisk kan overføres til verdsettelse av industriens egenproduksjon, da disse avtalene innebærer en avtale om faktisk eller finansiell levering av kraft og innebærer en prisrisikooverføring. Til dette argumentet viser vi til vurderingen av alternatiwerdien av egenkraftproduksjon og premisser for ny normpris ovenfor. Hensynet til likebehandling mellom skatteytere støtter Hydros foreslätte modell FIN mener videre at en modell med kontraktspriser vil legge opp til at den effektive skattesatsen vil variere mellom ulike kraftprodusenter, og dette vil stride mot hensynet om å likebehandle skatteytere. Dette prinsippet er imidlertid allerede en del av dagens system, ved at langsiktige industrikontrakter med eksterne leverandører skattelegges til kontraktspris. FlNs modell vil dermed innebære forskjellsbehandling av skatteytere (produsenter) avhengig av om kontraktsmotpart for industrien er ekstern eller intern. En normpris basert på kontraktspriser vil legge opp til konsistens i beskatning av skatteytere som leverer kraft til industrien. Det vises også til det som er sagt over om at det ikke finnes relevante forskjeller på kraft levert til industrien fra henholdsvis eksterne og interne leverandører som tilsier at disse skatteyterne skal behandles ulikt. lnsentiveffekter lnsentiver til skattemessige tilpasninger trekkes også fram som et hensyn som taler mot en kontraktsbasert normpris. FIN mener at skatteytere vil ha insentiv til å utsette inngåelse av nye kontrakter dersom prisen i allerede inngåtte kontrakter er lavere enn prisen i nye kontrakter, og at det kan inngås <sideavtaler> for å oppnå redusert pris og dermed redusert grunnrenteskatt. Generelt vil nær enhver skatteregel gi tilpasningsinsentiver. Også departementets modell kan gi I:

6 Page 6 of 9 insentiver til å skyve produksjon over årsskiftet dersom skatteprisen i neste treårsperiode bli lavere enn i inneværende treårsperiode. lndustrien har allerede sterke insentiver til å inngå kontrakter til Iavest mulig priser, og en normpris basert på kontraktspris vil derfor være tråd med allerede etablerte strategier. Argumentet om <sideavtaler> forutsetter at industrien som skatteyter vil legge opp til å begå lovbrudd. Dette mener vi ikke kan legges til grunn i vurderingen. 4 Alternativer for en normpris som uttrykker markedsverdi og som er langsiktig og forutsigbar På grunnlag av vurderingene ovenfor mener vi at en normpris for egenkraft må uttrykke markedsverdi og samtidig legge til rette for en kraftkostnad ved egenkraftforbruk som har tilsvarende langsiktighet og forutsigbarhet som ved kraftinndekning gjennom eksterne kontrakter. Hydros primære forslag for å etablere en slik pris er å basere normprisen på eksterne tredjepartskontrakter, jf. ovenfor. Vi merker oss samtidig at FIN mener at en pris basert på forwardmarkedet vil være å foretrekke. I utgangspunktet er prisene ifonruardmarkedet ikke direkte relevante som sammenligningsgrunnlag for verdien av fysisk kraftproduksjon, jf. også ESAs argumenter i Becromal-saken som er vist til over (andre avsnitt på side 10). Samtidig erkjenner Hydro at prisen i langvarige kraftkontrakter normalt vil ta utgangspunkt iforwardprisene på det tidspunkt kontrakten inngås. Fonruardprisene for de neste 10 årene kan derfor gi en relevant indikasjon på prisnivået i en like lang kraftkontrakt inngått på det samme tidspunktet. Det vil derfor også være mulig å sette en normpris basert på foruvardmarkedet som er tilstrekkelig forutsigbar og langsiktig, og som samtidig fungerer som en relevant referanse for verdien av egenkraft, forutsatt at horisonten er lang nok til å kunne sammenligne med industriens langsiktige kraftkontrakter. Et alternativ for en ny normpris er derfor å utvide FlNs foreslåtte modelltil en 10-årshorisont. Vi vil redegjøre for dette i det nedenstående. 4.1 Nærmere om forwardmarkedet i en l0-årshorisont FIN foreslår en normpris basert på fonivardmarkedet for en treårsperiode av gangen. Fonruardmarkedet har en tiårshorisont, men FIN framhever i sin vurdering at markedet ut i tid ikke er likvid. FIN legger til grunn at det er tilstrekkelig likviditet i markedet til å kunne sette normprisen med en horisont på tre år. FIN redegjør ikke for hvorvidt manglende likviditet er en begrunnelse for å ikke sette en normpris med en lengre tidshorisont, eller hvorfor dette i tilfelle utgjør en begrunnelse. Vi legger imidlertid til grunn at manglende likviditet framheves som et problem av to årsaker; i) usikkerhet rundt hvorvidt prisen i den lite likvide delen av markedet kan sies å representere en <riktig> markedspris, og ii) at det potensielt kan finnes muligheter for skatteyter å manipulere fonvardmarkedet for å påvirke sin egen normpris. Begge elementer kommenteres i det følgende. Forwardmarkedet - sterk sammenhenq mellom kraftpris oo internasionale priser pä kull oo CO2 Det nordiske kraftmarkedet er gjennom overføringslinjer tilknyttet andre kraftmarkeder med sterkt innslag termisk kraft. De nordiske spotprisene er derfor hovedsakelig drevet av kortsiktig marginalkostnad for termisk kraft, også gjennom den indirekte innvirkningen på vannverdier i Nordiske vannkraftmagasiner. Mellom år er det ytterligere variasjoner omkring denne likevekten blant annet som følge av hydrologi, jf. figur 1 under. T:

7 Page 7 of 9 Figur 1: Sammenheng mellom marginalkostnad kullkraft og nordisk systempr s, samt hydrologisk balanse - utvikling 2001 til 2016 /MWh operation&maintenance Coal cost -* CO2 cost cost Coal power - [ 16 d (monthly average) -Product on 't Jan. Jan. Jan. Jan Jan.. Jan Jan 12 Jan. 13 Jan TWN r Hydrological balance Kilde: Hydro Energi. Priser basert pâ close 21. juni På samme måte er nordiske fonruardpriser for elektrisitet også drevet av forventet kortsiktig marginalkostnad for kullkraft, jf. figur 2. Dette innebærer for det første at selv om forwardmarkedet for elektrisitet på lang sikt ikke er likvid, vil prisen i denne delen av markedet allikevel i all hovedsak være drevet av de samme faktorene og dermed kunne sies å representere en <riktig> markedspris for elektrisitet i denne tidshorisonten. Samtidig innebærer dette at muligheten for å manipulere fon vardmarkedet for elektrisitet i vesentlig grad er svært begrenset. Kraftprisen vil over tid ikke kunne være vesentlig forskjellig fra kortsiktig marginalkostnad for termisk kraft. Kull er priset globalt, mens gass og CO2 er priset på europeisk nivå. For å oppnå en vesentlig effekt på egen normpris måtte man derfor manipulert markedene for kull og CO2, noe som ikke er realistisk. Ved valg av modell for normpris vil det etter vårt syn ikke være relevant å legge vekt på en teoretisk mulighet for å manipulere markedsprisen, og dette forutsetter dessuten at skatteyter skulle være villig til à gjøre seg skyldig i regelbrudd i form av markedsmanipulasjon for å oppnå en mulig skattegevinst. T: Forelaksnummer:

8 Page I of 9 Figur 2: Sammenheng mellom nordisk fonuardpris og forwardmarkedets prising av kortsiktig marginalkostnad for kullkraft, fire år frem i tid í, u 'ã so 1ô R40! Ëro e **uîo'þ'i""i'"lo"l"l*l't"ì.t"î.t*î.t"tt"i'to* rcoal+ 4 yr :co2 + 4 yr yr -Nordpool+4 -t\e dpeol Langsiktig normpris basert på fonuardmarkedet Slik det framkommer ovenfor må det legges til grunn at foruvardmarkedet 10 år framover i tid gir uttrykk for riktige markedspriser for elektrisitet, samtidig som mulighetene til å manipulere dette markedet er marginale. Det vil derfor være en robust mulighet å bruke fonruardmarkedet 10 år framover i tid for å sette en normpris for egenkraft. FIN har i sitt forslag foreslått å sette normprisen for tre år av gangen, med en etterjustering for områdeprisforskjeller. I unntaket for spotprisbeskatning for lange, industrielle kraftkontrakter er det lagt til grunn en minimumsvarighet pà7 âr. En langsiktig modell for egenkraften vil innebære en utvidelse av FlNs modell til 10 år, der det fastsettes en pris per år for de kommende 10 årene, og der hvert år etterjusteres med områdeprisforskjeller. Prisen for hvert av de kommende ti år kan enten settes som et snitt av prisene i oktober/november i handelsåret forutgående for tiårsperioden, slik FIN har lagt til grunn, eller eventuelt et snitt over en lengre handelsperiode. Lagt til grunn FlNs forslag om en overgangsperiode med spotprisbeskatning i 2016, vil dette da si at normprisen for årene settes basert på fonrrardmarkedet i En langsiktig pris bør ha en kontinuerlig 1O-års tidshorisont. Kontrakten for det tiende året i forwardmarkedet bør derfor årlig brukes til å sette en ny pris for det siste året i 10-årsperioden, ved at prisen for f.eks baseres på 1O-årskontrakten i Aret etter vil normprisen for 2Q28 baseres på 1O-årskontrakten i En slik ny, årlig pris vil være avhengig av utviklingen i spotmarkedet og dermed kunne gi stor volatilitet i normprisen framover i tid. For å gi tilstrekkelig forutsigbarhet bør derfor ny, årlig pris for den 1Oende året settes som et veid snitt av 10- årskontrakten og prisen over de foregående skatteårene. På den måten vil prisen hele tiden være knyttet opp mot markedsutviklingen, mens samtidig ha en jevn og forutsigbar utvikling. Dette kan Jur disk enhet: 1:

9 Page 9 of 9 for eksempel gjøres ved å sette en pris der 1O-årskontrakten ve er 10 prosent og sn ttet for år 1-9 veier 90 prosent. 5 CO2-kompensasjon En markedsbasert normpris vil medføre at normprisen vil bl påvirket av CO2-priser, uavhengig av om prisen utformes basert på tredjepartskontrakter eller fonruardmarkedet. Norske myndigheter har innført en kompensasjonsordning for økte elektrisitetskostnader som følge av EUs klimakvoteregime rettet inn mot industri som har risiko for karbonlekkasje. Elektrisitetsforbruk som dekkes ved egen kraftproduksjon gir per i dag ikke grunnlag for slik kompensasjon. Hydro mener at når det nå innføres en normpris som vil ha et CO2-element, bør skattekostnaden som følge av CO2-priser også kvalifisere til kompensasjon. FIN mener at slik kompensasjon ikke bør gis gjennom justering av normprisen. Vi legger FlNs vurdering til grunn, og viser til Hydros brev av 23. februar 2016 til klima- og miljøministeren om forslag om å endre CO2-kompensasjonsordningen for å åpne for kompensasjon til egenkraftforbruk, samt øvrig dokumentasjon overlevert til KLD om forslaget. 6 Oppsummering Tilgrunn for Stortingets vedtak ifm. RNB 2015 om å gi FIN fullmakt til å fastsette en normpris for egenkraften ligger at en ny normpris skal gi uttrykk for markedspris og bør ta hensyn til industriens ønske om langsiktige, forutsigbare priser. Strukturen i dagens skatteregelverk, der lange industrikontrakter og egenkraft beskattes til forutsigbare priser, bør videreføres. Det ligger etter det vi kan se ingen føringer fra Stortinget om at dette premisset nå skal endres. FlNs forslag til ny normpris framstår som et ønske om å knytte verdien av egenkraftproduksjonen i størst mulig grad opp mot spotprisen. Dette er ikke i tråd med gjeldende praksis for beskatning av egenkraft, og svarer ikke på behovet om en forutsigbar normpris. Det er ingen motsetning mellom å ha en markedsbasert normpris som også er langsiktig og forutsigbar, og det finnes flere alternativer for normpris som oppfyller begge kriterier. Hydro er derfor uenig i FlNs forslag om at en markedsbasert pris bør basere seg på treårs forwardpriser og i de vurderingene som ligger til grunn for forslaget. FlNs forslag til normpris vil innebære at industrien får insentiver til å dekke inn kraftbehov ved lange kontrakter i stedet for egenprodusert kraft, og at effekten av muligheten til privat eierskap i ansvarlige selskaper blir betydelig svekket. Hydro ber på denne bakgrunn om at FIN ikke fastsetter ny forskrift på grunnlag av foreliggende utkast, men legger fram et nytt utkast til forskrift om normpris der det i større grad legges opp til en forutsigbar og langsiktig normpris. Dette kan enten gjøres ved å legge Hydros primære forslag om en kontraktsbasert pris til grunn, eller eventuelt utvide FlNs foreslåtte modell til en foruvardbasert pris i en periode på tiår. Med vennlig hilsen for Hydro EnergiAS Ê Bjørn Head of Energy Strategy and Policy f: l 00