Grønn logistikk og byutvikling krever offentlig privat samspill. Store klimagevinster ved ny politikk

Transkript

1 Grønn logistikk og byutvikling krever offentlig privat samspill Store klimagevinster ved ny politikk

2 Norsk Klimapolitikk Grønn Logistikk Fra Tilfeldig virksomhet på tilgjengelig tomt til Rett virksomhet på rett plass

3 Transport og logistikk Avgjørende for å nå klimamålene Energi og miljøkomiteens innst 390 S ( ) Transportsektoren: 32 % av utslippene i Norge Utenfor kvotesystemet størst potensial for utslippskutt Kommunene en sentral oppgave gjennom samordnet miljø, areal og transportplanlegging Mao rett virksomhet på rett sted Lavutslippsutvalget Innfasing av lav og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler. Innfasing av CO2 nøytralt drivstoff som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Kommunens oppfølging Nasjonal Transportplan vil vektlegge tiltak som reduserer bedriftenes avstandskostnader. Økt oppmerksomhet knyttet til tiltak for reduksjon i utslipp av CO2 fra transportsektoren i kommunenes arealplanlegging. Ny plan og bygningslov Loven skal bli et effektivt redskap i klimaarbeidet i fylker og kommuner. Loven skal vektlegge overordnede mål om utbyggingsmønster og transportsystemer.

4 Lokalisering Ingen tilfeldighet! Gardemoen Alna Vestby

5 Hvis... 4,6 Kr/km 440 kr/time Alna = 0 Terminal KM Kjøretid Km kostnad Timekostnad Sum kjøre kost Diff kr / år Alna Taraldrud Vinterbro Vestby Gardermoen SPIDER metoden utviklet av SINTEF Volum basert på REMA 1000 multiplisert med 4 Alle beregninger vurdert i forhold til 0-alternativ ALNA Tidsbruk ved lasting og lossing er holdt utenfor da den tiden er lik i begge tilfeller Timekostnadene (kr/t 440) dekker leasing, forsikring og lønn Km-kostnadene (kr/km 4,6) dekker diesel, dekk, vask og vedlikehold. Kostnadssatsene er hentet fra Transportøkonomisk Institutt og er et gjennomsnitt for distribusjonsbil og vogntog. Utslippsatsene en hentet fra Vestlandsforskning og SFT. Beregnet dieselforbruk: 3,5 liter pr mil

6 Hvis... den enkelte virksomhet utnytter tilgjengelig miljøteknologi? 60% av overskuddsvarmen kan utnyttes til oppvarming på vinterstid Dobbel isolasjon vil gi ytterligere 13% reduksjon av oppvarmingsbehovet Behov for eksport av energi! Dagligvarelager med Kjøl- og fryselager

7 Hvis... flere virksomheter bevisst samarbeider om energiutveksling? BIG IS GREEN Systemskisse energiflyt

8 Fra SINTEF s rapport Resultatene viser at bedrifter med store kjøle- og fryslager (REMA og COOP) vil være premissgiver for leveranse av energi til de andre bedriftene. Det vil gjennom høst, vinter og vår være nødvendig med tilførsel av tilleggsenergi til oppvarming. Etter distribusjon av varmtvann og medregnet tap av energi, viser simuleringsmodellen at det vil være nødvendig med tilførsel av omkring kw til 60 OC netter på vinteren, og 959 kw på vår/høst for å ha tilstrekkelig energi (4.854 kw og kw) til oppvarmingen. Det vil ikke være behov for tilleggsenergi på sommeren. Uten deling av energi vil kun rundt 60% av overskuddsvarmen kunne utnyttes til oppvarming vinterstid. En dobling av isolasjonen i bygningene til i tillegg føre til at oppvarmingsbehovet reduseres med 13%. Årlige besparelser ved energiutveksling. Utveksling av energi mellom de ulike bedriftene i næringsparken vil gi en årlig besparelse på 12,6 GWh, tilsvarende 20% av det opprinnelige energibehovet til næringsparken. Med en strømpris på 400 NOK/ MWh vil besparelsen tilsvare i overkant av 5 mill NOK/år. En investeringskostnad på totalt 30 mill NOK for de interne varmtvannsnettene inkludert varmepumpe og varmeveksler vil være inntjent på 6 år hvis man kun ser på besparelsen i energikostnader. Reduksjon i CO2-utslipp på tonn CO2 pr år ved et utslipp på 100 kg pr MWh produsert elektrisitet.

9 Hva er mulig å få til?

10 Hva prøver vi å få til: Nøkkeltall: Overskuddsvarme REMA og Posten 3,0 4,0 GWh Varmebehov potensielle brukere Ca. 3,1 GWh Potensiell lagirngskapasitet i leirelager Ca. 4,0 GWh Årlig forventet varmetap leirelager Ca. 10 % Utnyttbar tempratur i leirelager +10 C + 35 C

11 Trondheimsregionen

12 Nyhavna - Brattøra -Lade Sluppen - Sorgenfri Tempe. Transformasjon trenger randsone

13

14 .flere rikspolitiske målsettinger.

15 Konklusjon De mange målkonflikter i møtet mellom arealplanlegging og miljøspørsmål må prioriteres bedre politisk på alle forvaltningsnivå. De mange faginstansene som setter målene er ikke tilstrekkelig samkjørte og alle har sine egne ideelle mål, og prestisjeprosjekt, hver på sin sektor. Mangelen på metodikk, målhierarki og samordning i forvaltningen gjør at vi ofte ender opp med løsninger som verken er gode miljømessig eller næringsmessig. Uten mye bedre samordning blir det dårlige totalløsninger også for miljøet. Resultatet blir ofte tilfeldige etableringer på vilkårlige tomter, basert på resignasjon, og prinsippet minste motstands vei. NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET MILJØVERNDEPARTEMENTET WALK THE TALK KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

16 Stort nok rett plassert Takk for meg