Bedriften er omfattet av industriutslippsdirektivet, og det er satt krav til bruk av best tilgjengelig teknologi og energiledelse.

Transkript

1 Sakshandsamar, innvalstelefon Astrid Holte, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2012/ Dykkar referanse Hordafor AS Thormøhlensgate 53 C 5058 BERGEN Tillatelse til Hordafor AS med vilkår Fylkesmannen gir Hordafor AS tillatelse til mottak av tonn råvarer per år. Bedriften gis også midlertidig tillatelse til ytterligere tonn råvarer per år inntil 31. desember Fordelene ved å gi en midlertidig utvidelse er vurdert som større enn ulempene. Vi har tatt hensyn til klager fra naboer ved å skjerpe vilkårene, slik at ulempene for omgivelsene samlet skal bli mindre enn tidligere. Vi har fastsatt utslippsgrenser for utslipp til luft og satt krav til råstoffkvalitet. Det er videre satt en rekke nye vilkår for å redusere luktutslipp ytterligere og pålagt kvartalsvis rapportering om lukt. Det er satt krav til at utslippsledningen føres utenfor moloen, og at effektene av utslipp til vann overvåkes. Bedriften er omfattet av industriutslippsdirektivet, og det er satt krav til bruk av best tilgjengelig teknologi og energiledelse. Vi viser til søknad av 16. mai 2012 og opplysninger som er kommet fram under behandlingen av søknaden om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Fylkesmannen gir tillatelse på visse vilkår. Den følger vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen vurdert forurensningen fra tiltaket opp mot de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra bedriften som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Noen av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Miljødirektoratet sine hjemmesider, og Tillatelsen fritar ikke bedriften for plikt til å hente inn tillatelse fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet, eksplosjonsvern eller smittevern. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter, er straffbart. Bakgrunn og søknad Hordafor AS søkte 16. mai 2012 om utvidet tillatelse til mottak av fiskeensilasje på anlegget på Salthella. Råvarene brukes til produksjon av proteinkonsentrat og fiskeolje. Bedriften har i dag en tillatelse datert 27. mars 1990 med endring av 3. juni 1997 til mottak av tonn per år. Det er søkt om utvidelse til tonn per år. Den økte produksjonen skal skje ved å øke driftstiden på eksisterende anlegg fra 250 til 365 døgn per år. Saksbehandling Fylkesmannen gjennomførte sammen med Hordafor AS nabomøte 25. juni 2012 for å få alle sider ved søknaden best mulig opplyst. Det er laget en oppsummering etter møtet, se vedlegg 2. Fylkesmannen gav i brev 15. august 2013 bedriften pålegg om luktmåling og spredningsberegning for å få et oppdatert grunnlag for å vurdere luktutslipp fra virksomheten. Fylkesmannen har utsatt behandling av søknaden i påvente av installering av nye luktrensetiltak i bedriften. Bedriften har høsten 2014 sendt Fylkesmannen resultat fra ny luktmåling og oppdatert spredningsberegning, samt informert om planlagte tiltak. Vi har videre sett det som hensiktsmessig for saksbehandlingen at reguleringsplanen for området nå er endelig vedtatt. Søknaden ble kunngjort i Bergens Tidende, Marsteinen og på nettsiden til Fylkesmannen med høringsfrist 14. september Søknaden er også sendt på høring til Austevoll kommune. 2

3 Høringsuttalelser Det er kommet inn 9 høringsuttalelser. Hordafor AS er oversendt alle uttalelser, men har ikke gitt kommentarer. Austevoll kommune Kommunen behandlet saken i utval for plan og byggesak, og gav følgende uttale: «Austevoll kommune er opptatt av å både leggja til rette for næringsliv kombinert med å ta hensyn til innbyggjarane. Difor må det stillast krav ved søknad om utslepp osv at det til ei kvar tid beste renseteknologi vert brukt. Hordafor har vært igjennom ein ombyggingsperiode og i den perioden har talet på klager auka. Dette kom også fram i høyringsmøte om saka på Salthella. På den bakgrunnen vil Austevoll kommune anbefale at det blir gjennomført ein kort periode med normal drift før det vert tatt stilling til auka volum.» Mons Olav Salthella Er eier av gnr. 13 bnr. 4 og 9, og uttaler at han ikke går med på utvidet utslippstillatelse. Ellen Karin og Bjørn Inge Halstensen (eier hus på Salthella ca.340 meter fra bedriften) Opplyser at de leier ut huset på gnr. 13 bnr. 39 for å slippe å bo i et område der Hordafor AS bidrar med konstant miljøforsuring. De uttaler at utvidet utslippstillatelse vil påvirke muligheten til å opprettholde leieinntekter i fremtiden. De opplyser at tidligere henvendelser til Hordafor AS om å kjøpe/leie huset står ved lag. Eivind Stenevik og Laila Turøy Stenevik Er trøtte av å melde fra om luktproblem etter 30 år med luktplager fra fabrikken, men at dette ikke betyr at de ikke lenger er plaget med lukt. De er sjokkert over at bedriften har søkt om utvidet produksjon før de har kontroll med luktproblemene, og før ny pipe og nytt renseanlegg er installert. De regner med at det ikke blir gitt ny utslippstillatelse før bedriften kan dokumentere at de kan drive anlegget uten at naboer blir plaget med lukt. Maria Djupevåg Fristad og Eivind Fristad Viser til at Hordafor AS i årenes løp har hatt mange ukontrollerte utslipp. Tidligere var forurensning til sjø største problem for naboer i Djupevåg, mens lukten nå er blitt mer fremtredende. De uttaler at luktproblemet har økt både i hyppighet og omfang. Uttaler at bedriften ikke har god nok kontroll over utslipp til hverken sjø eller luft med nåværende produksjon. Viser også til en pågående områdereguleringsplan for Austevoll fiskerihavn, der de opplyser at Hordafor AS blir en vesentlig aktør. De ber Fylkesmannen om full konsekvensutgreiing av hele planområdet. De ber om at søknad om økt produksjon avslås nå. Liv Emilie Stenevik Haukedal og Bjørn Haukedal De uttaler at det har vært en vesentlig økning i luktforurensning det siste året. Dette har skapt så store problemer for naboer at de i perioder har reist fra Stenevik. 3

4 Etter deres vurdering overholder ikke bedriften dagens konsesjonskrav, og før søknad om økt produksjon behandles må selskapet holde seg innenfor gjeldende krav. De ber Fylkesmannen sette konkrete krav til tiltak for dagens produksjon, og at bedriften skal drive minst 12 måneder i tråd med disse kravene, og uten luktplager for nærmiljøet. Margrethe R. Østervold og Sten Terje Østervold De peker på at Hordafor AS siden oppstarten har hatt store utslipp i havnen, utslipp av sur rotten lukt og sterk plagsom produksjonslukt. Dette har ført til forringing av området rundt, stopp i husbygging og at ungdom ikke vil bo i området. Uttaler at dagens luftrenseanlegg ikke fungerer, og at luktproblemene har vært økende det siste året. De stiller spørsmål ved bedriftens holdninger når de søker om utvidelse før de har tatt grep om luktproblemene. De ber om at det ikke gis utvidet tillatelse før minimum ett år etter at bedriften er luktfri. Videre ber de om at nåværende tillatelse blir kalt tilbake inntil renseanlegg med best kjente teknologi er montert og virker. Kristi Ingebjørg Kalvenes og Gro Kalvenes Har liten tillitt til Hordafor AS på grunn av mange utslipp av lukt og til sjø. Bedriften mangler etter deres syn strategier og internkontrollsystemer for fremtidige miljøtiltak ved forurensning i sjø eller luft. De etterlyser utslippskontroll, miljørisikovurdering, konsekvensvurdering av økte skipsanløp og analyse av om utslippet påvirker miljøet i sjøen. De mener økt produksjon ved Hordafor AS bør sees i sammenheng med en planlagt fiskerihavn/industrihavn i området. Planene om økt produksjon ved Hordafor AS vil føre til miljørisiko, og de mener Fylkesmannen og Kystverket sammen må vurdere dette. Ber om at Fylkesmannen ikke gir Hordafor AS tillatelse til økning i produksjonen. De bør først trygge naboer med å håndheve en god internkontroll under nåværende betingelser. Kjell Asle og Else Marie Djupevåg Viser til nabomøtet der det ble sagt at Hordafor AS ikke måtte få utvidelse før de viser at de har kontroll over luktproblemene med dagens produksjon, og at søknaden om utvidet produksjon var ufullstendig. De skriver at luktproblem ved bedriften alltid har vært et problem, men økende det siste året. Sommeren 2012 opplevde de lukt daglig, og til tider ekstremt. Med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra bedriften på 2 hendelser, mener de risikovurderingen med tilhørende planer og tiltak er svært mangelfull, og mangler vurdering av fare for lukt. De etterlyser også rutiner for rengjøring av filter som fører til luktproblem og mottak av råstoff av dårlig kvalitet. De ber Fylkesmannen endre tillatelsen til bedriften etter 18 i forurensningsloven uavhengig av søknad om utvidelse. Det må settes vilkår i tråd med dagens standard og til oppfølging av tidligere miljøgransking (MOM-C). De ber om at Fylkesmannen ikke gir økt utslippstillatelse, da bedriften allerede er for stor i forhold til plassen den er etablert på, og ikke driver forsvarlig innenfor dagens rammer. De 4

5 viser til at luktproblemene er til skade for naboer i flere bygder, og til flere utslipp til sjø som har forurenset strender, kaier og båter. Klager Siden 1. januar 2012 har 15 personer sendt til sammen 208 klager på 126 ulike dager til Fylkesmannen. Klagene gjelder i hovedsak lukt fra Hordafor AS. Mange klager er sendt direkte til Fylkesmannen og ikke til bedriften. Produksjonsforhold Anlegget på Salthella består av følgende hoveddeler tanker for lagring av 7500 tonn råvarer Produksjonsanlegg der ensilasjen varmes i to trinn til o C. Fiskeolje separeres fra og limvann dampes inn til proteinkonsentrat tanker for lagring av 7523 tonn ferdigvarer (olje og proteinkonsentrat) tanker for mellomlagring av 2000 tonn fiskeensilasje for viderelevering Plan for området Hordafor AS ligger på Geitholmen på Salthella nordvest på Selbjørn på Austevoll. Geitholmen nås via en kunstig molo. Anlegget ligger innenfor reguleringsplanen for Austevoll fiskerihavn som ble vedtatt i Austevoll kommunestyre 14. mars I planen er det lagt opp til bygging av 3 nye moloer mot Vadholmene nord for Salthella for bruk som regional fiskerihavn. For å kunne bruke lokal stein til moloene er det satt av område til steinuttak på heia vest for Salthella. Steinuttaket skal brukes til næringsområde når anleggsperioden er ferdig. Planen åpner for etablering av bunkringsanlegg på Bleikja og flytedokk med tilhørende mekanisk virksomhet på Vadholmen. Det er lagt opp til utdyping av havnebassenget. Det er videre satt av 154 dekar til industriareal langs moloen fra Salthella, på Steinevikneset og i ytre del av Djupevåg. Industriområdene er tenkt brukt til not- og trålservice, lagring av redskaper og service til fiskerflåten. Hordafor AS ligger innenfor dette industriområde. Utslipp til luft og luktforhold rundt bedriften Bedriften har i dag utslipp til luft via to vasketårn og to 25 meter høye piper. Det største vasketårnet renser luften fra inndamper, produksjonslokale og trikanter, mens luften fra råvaretanker, ferdigvaretanker og fartøy som losser blir renset i det minste vasketårnet. Luftrenseanlegget er vesentlig oppgradert siden 2012, med blant annet nytt vasketårn for avtrekk fra råvarelageret mv. og oppgradering av det gamle med nytt overrislingsanlegg og nytt pakkmateriale. Pipen er forlenget fra 11 til 25 meter, og det er gjennomført en rekke forbedringer og optimaliseringer i pumpe- og avtrekkssystem, alarmer og drift av anlegget. Bedriften har også noen diffuse luktkilder. Båter med dårlig råstoff, åpne dører til produksjonslokalet, brudd på slanger, feil på eller manglende bruk av avtrekk og søl utomhus kan være kilder til diffuse utslipp av lukt. Det er gjennomført tiltak for å redusere diffuse luktkilder ved forbedret luftavsug og rutiner. Kartleggingen av luktutslipp i september 2014 viste to diffuse utslipp; en lekkasje i en vifte som ble tettet med det samme, og en lekkasje fra inndampertårnet. Det er gjennomført flere luktmålinger av utslippet fra Hordafor, senest i 2009, 2013 og Prøvetakingen er gjort av eksterne firma, og under normale produksjonsforhold. Målingene 5

6 viser at luktutslippet fra skorsteinen økte fra 2009 til 2013 på grunn tiltakene for å samle de diffuse utslippene i denne perioden. Målingen i september 2014 viser at flere tiltak for å samle diffuse utslipp har ført til at luktmengden inn til renseanlegget har økt ytterligere. Luktutslippet i skorsteinen i 2014 er imidlertid halvert sammenlignet med i 2013 på grunn av bedre rensing av utslippet. I november 2014 har bedriften meldt til Fylkesmannen at de vil forlenge pipa fra det største vasketårnet til 40 meter, og øke rensegraden på luktrenseanlegget ved å bygge et nytt rensetrinn. Målet er å redusere utslippet fra det store vasketårnet med 80 %. Spredningsberegningene viser at bedriften med stor sannsynlighet vil klare å redusere luktbelasningen hos alle naboer til under 2 luktenheter med disse tiltakene. Ved vindretning fra nord vil lukt fra Hordafor AS berøre boliger og næringsvirksomhet sør, sørøst og sørvest for bedriften. Nærmeste bolig ligger ca. 340 meter fra bedriften. De som har sendt flest klager til Fylkesmannen bor eller har hytte meter sørøst for bedriften. På land på Salthella, 200 meter sørvest for Hordafor AS, ligger firmaet Mørenot. I planbeskrivelsen for fiskerihavna opplyses det at firmaet monterer og reparerer ringnøter og kolmuletråler, vasker redskap og lasterom og lagrer fiskeredskap. I skråningen opp fra sjøen ligger en del boliger og fritidseiendommer, den nærmeste ligger ca. 340 meter fra bedriften. Noen av de som har innvendinger til søknaden bor eller har eiendom i dette området. Ca. 300 meter sør for bedriften ligger Stenevik. I planbeskrivelsen for fiskerihavna beskrives Stenevik gjestegard som ligger ca. 450 meter sørøst for bedriften. Her drives overnattingstilbud og utleie til fisketurister. Det opplyses videre at Eco Subsea har lokaler her, og at det er to naust/sjøhus i vika. Utenfor planområdet for reguleringsplanen og lengre oppe i dalen ligger noen boliger og fritidshus. Mange av klagene på lukt fra bedriften kommer fra folk som bor eller har fritidshus i dette området, som ligger meter sørøst for bedriften. Djupavågen ligger ca. 1 km øst for bedriften. Her ligger flere bedrifter (Egersund Rabben AS, Rabben Slipp og Vestprodukt AS) som driver produksjon og vask av oppdrettsnøter, båtverksted, produksjon av utstyr til havbruksnæringa, liggekai for fiskefartøy mv. Det er også flere boliger, naust og hytter i området, en del leies ut til turister. En av de som har innvendinger til søknaden bor i dette området. Den planlagte fiskerihavnen i nord/nordvest vil ligge i et område som er påvirket av lukt ved vindretning fra sør/sørøst. Miljødirektoratet anbefaler at luktbelastningen hos naboer dokumenteres ved å måle luktkonsentrasjonen i utslippspunktet, og at det på bakgrunn av dette lages en spredningsberegning, se forklaring av krav til utslipp til luft på side 12. På bakgrunn av luktmålingene av utslippet fra Hordafor er det laget spredningsberegninger som viser beregnet luktkonsentrasjonen hos naboer. Spredningsberegninger basert på luktmålinger i 2009 og 2013 viser at luktbelastningen hos de aller fleste naboer har vært under det som har vært vanlig å sette som luktkrav. 6

7 Siste luktmåling og spredningsberegning ble gjennomført i september 2014, se under. Områder merket rødt har en beregnet luktbelastning over 2 luktenheter(ou E /m 3 ). Ved beregningen i 2014 er det brukt en mer avansert modell enn tidligere, og trolig gir dette et riktigere bilde av luktbelastningen. Beregningene viser at flere områder har en luktbelastning over 2 luktenheter(ou E /m 3 ), men at belastningen ligger mellom 0,5 og 2 luktenheter (ou E /m 3 ) i områdene med flest klager. Utslipp til vann og sjøområdet rundt bedriften Bedriften har utslipp av prosessvann på 30 meters dyp i Stolmasundet i Møkstrafjorden. Avløpsvannet består av vaskevann og urent kondensat og er etter utvidelsen søkt ført til samme utslippspunkt. Vaskevannet går via renseanlegg for fett og slamavskilling. I søknaden er det opplyst at det er vedtatt å installere nytt renseanlegg, og bedriften har senere orientert om at dette er satt i drift. Bedriften ligger på Geitholmen på Salthella som er omgitt av sjø. Ved søl eller spill på sjøen, vil Stenevik i sør være mest utsatt for forurensning. Avhengig av strøm og vindforhold vil også andre områder bli berørt. Etter at den nye fiskerihavnen er bygget, kan havnen i nord bli berørt. I 1995 gjennomførte Institutt for marinbiologi ved Universitet i Bergen en marinbiologisk undersøkelse av miljøforholdene i sjøen utenfor Hordafor AS. Bedriften hadde da vært i drift i 10 år. I rapporten beskrives sjøresipienten slik: «Området som utslippet kommer ut i er avgrenset utover av Vadholmene, grunner og skjær, og det er 47 meter dypt. Ut fra området er det flere sund og den dypeste terskelen er ca. 30 meter dyp. Utenfor resipienten er det over 100 meter dypt i Stolmasundet og i området sør for Lunnøy.» Rapporten konkluderte med at det ikke ble funnet negative miljøeffekter av utslippene fra bedriften. I 2012 undersøkte Multiconsult miljøtilstanden i overflatesediment på sjøbunnen i området der det er planlagt moloer nordover mot Vadholmane. Undersøkelsene ble gjort i forbindelse med planarbeidet for ny fiskerihavn. Miljøtilstanden ble klassifisert som god (tilstandsklasse 7

8 II) eller tilsvarende bakgrunnsverdien (tilstandsklasse I) for de fleste undersøkte parametrene (tungmetall, PAH16, PCB7, TBT, TOC og finstoff). Unntaket var PCB som ble påvist i tilstandsklasse III (moderat) på èn stasjon. Den nye fiskerihavnen vil endre resipienten og strømforholdene i sjøen. Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig medfører, jf. forurensningsloven 11. Vurderingstemaet suppleres av kravene i vannforskriften 4-6 og kravet i naturmangfoldloven 7 om at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelsen etter forurensningsloven. I merknadene i forbindelse med høringen og på nabomøtet er det pekt på mange ulike forhold. Flere av innspillene er lagt til grunn ved utforming av krav i utslippstillatelsen. Forhold som ikke gjelder forurensning kan vi ikke regulere i vår behandling. Plan for området Fylkesmannen har ved avgjørelsen lagt vekt på at bedriften ligger i et område som er regulert til slik virksomhet. Utslipp til luft Videreforedling av fiskeensilasje medfører lukt, og Fylkesmannen har mottatt en rekke klager fra naboer på lukt fra bedriften. Mange av høringsuttalelsene gjelder lukt fra bedriften, og flere uttaler at bedriften må installere nytt renseanlegg med best tilgjengelig teknologi, høyere pipe, og drive en periode uten luktutslipp før de får utvidet tillatelse. Hordafor AS har den senere tid gjennomført en rekke tiltak for å redusere luktulempene for omgivelsene. Råvarekvalitet er forbedret, det er bygd høyere pipe, det gamle luftrenseanlegget (vasketårn) er oppgradert og det er bygget et nytt som tar hånd om deler av luftstrømmen. Det er videre gjennomført en rekke forbedringer og optimaliseringer i pumpeog avtrekkssystem, alarmer og drift av anlegget. Bedriften vil forlenge pipen fra det største vasketårnet til 40 meter i vinter, og vil oppgradere det det store luftrenseanlegget våren Fylkesmannen har ved avgjørelsen lagt vekt på at bedriften har vist vilje til å gjennomføre tiltak for å redusere lukt, selv om klagene og spredningsberegningene viser at effekten av tiltakene til nå ikke har vært tilstrekkelige. En ny tillatelse blir et verktøy for å sikre at bedriften reduserer luktbelastningen for naboene. Utforming av luktkrav er basert på Miljødirektoratets veileder TA-3019/2013 om regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven. I tillatelsen har vi satt krav om at luktimmisjonen ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager ikke skal overstige 2 ou E /m 3 (konsentrasjonen), angitt som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil (frekvens og midling). Det betyr at konsentrasjonskravet kun kan overskrides 7 timer i måneden. 8

9 Fremlagt rapport fra Molab om luktspredning og avkasthøydeberegninger viser at bedriften forventes å tilfredsstille kravet med de planlagte tiltakene med forlenging av pipa fra det største vasketårnet til 40 meter og bygging av nytt rensetrinn som gir reduksjon av utslippet herfra med 80 %. Vi forutsetter at dette arbeidet gjennomføres så raskt som mulig, og har derfor gjort luktkravet gjeldende fra 1. juli For å sikre gjennomføring av nødvendige tiltak slik at utslippskravet kan overholdes, har vi også satt krav om at pipa fra det store vasketårnet skal forlenges til 40 meter innen 1. april 2015 og at rensegraden på dette utslippet økes ved bygging av nytt rensetrinn innen 1. juli Videre har vi satt krav til at bedriften skal dokumentere at de overholder utslippskravet på 2 ou E /m 3 ved å gjennomføre luktmålinger og spredningsberegninger 4 ganger per år. Utredningen og spredningsberegningene vil være et viktig grunnlag for å vurdere om det må settes i verk ytterligere tiltak for å tilfredsstille kravene. Vi har bare gitt en midlertidig tillatelse til utvidet produksjon. Bedriften må vise at de overholder de nye luktkravene før vi tar stilling til permanent utvidelse. Luktmålingene og spredningsberegningene vil være et viktig grunnlag for å vurdere om utvidelsen kan bli permanent, og om vi skal sette ytterligere krav til luktutslipp og råstoffkvalitet. Lukt skal være en viktig styringsparameter for produksjonen. Vi har derfor satt krav om at bedriften må arbeide systematisk for å redusere lukt ved å vurdere luktrisiko, bedre driften og kommunikasjonen med naboene, jf. krav til luktrisikovurdering, driftsplan, lukthåndteringsplan og kommunikasjonsplan i punkt Råvarekvalitet Krav til råvarer er satt med utgangspunkt i best tilgjengelig teknikk og BREF-dokumentet for slakteri og animalske biprodukter. Her angis bruk av råvarer med lavt innhold av flyktig nitrogen (FLN) som best tilgjengelig teknikk. Vi har i tillegg brukt bedriftens egne kvalitetskrav som utgangspunkt. Kravet er satt som innhold av flyktig nitrogen (FLN) i råvarer på lager. Det er satt strengere krav til råvarer som skal brukes til produksjon enn det som bare skal mellomlagres, da dette vil avgi mer lukt ved oppvarming. Kravene i tillatelsen er en innskjerping sammenlignet med bedriftens egne kvalitetskrav. Mottak av råvarer av dårlig kvalitet har ved flere anledninger ført til luktulemper for naboer, og i høringen ble det klaget på utslipp av sur rotten lukt og etterlyst rutiner for mottak av råstoff av dårlig kvalitet. Bedriften har over flere år arbeidet for å bedre kvaliteten på råvarene gjennom blant annet oppfølging og krav til råstoffleverandørene, kvalitetsmålinger, egne rutiner og risikovurderinger. Råvarekvaliteten er derfor vesentlig bedre enn den var tidligere. For å sikre kvaliteten på råvarene er det systematiske arbeidet avgjørende, og det er derfor satt krav til at tiltak for å sikre og forbedre kvaliteten på råvarene skal inngå i internkontrollen. Råvarene til bedriften er imidlertid et avfallsstoff som uansett oppstår ved slakteriene og oppdrettsanleggene. Det er avgjørende at det er et apparat til å ta hånd om dette avfallet på en forsvarlig måte. Det er derfor åpnet for at bedriften kan ta imot inntil 1 prosent av råvarepartiene med noe høyere innhold av flyktig nitrogen. Kravet gjelder unntaksvis og for enkeltleveranser til mellomlagring. Etter innblanding på lagertank, skal råvarene på hver tank ikke overstige kravet på 100 mg nitrogen per 100 gram råvare. 9

10 Mottak av slike råvarer skal reduseres mest mulig. Ved mottak av slike råvarer skal det gjennomføres risikovurdering og Fylkesmannen skal varsles. Råvarer med FLN over 300 mg nitrogen/100 g råvare er ikke tillatt å ta imot. Utslipp til vann Avløpsvann fra bedriften føres i dag til sjøområdet nord for bedriften. Bygging av molo i forbindelse med ny fiskerihavn vil endre resipienten, og eksisterende utslippspunkt vil bli liggende midt i havnebassenget. Det er derfor satt krav til at utslippet må føres til strømførende sjø utenfor moloen, på minst 30 meters dyp og slik at kyst/strandlinje ikke blir påvirket. Nøyaktig plassering skal sikre at innlagring og fortynning av utslippet blir best mulig. Flytting av utslippspunktet skal gjennomføres i god tid før ny fiskerihavn er ferdig. Dokumentasjon på vurdering av ny plassering av utslippspunkt skal sendes til Fylkesmannen innen 1. mars Flere av merknadene i høringen gjelder utslipp til sjø, strender, kaier og båter, og at bedriften ikke har god nok kontroll over dette. Det etterlyses analyse av om utslippet påvirker miljøet i sjøen. Selv om tidligere resipientundersøkelser ikke gir grunn til å tro at bedriftens utslipp til vann har ført til negative miljøeffekter, er det i tillatelsen satt krav om overvåking av effekter av utslippene til vann, jf. punkt 12. Bedriften har nylig installert nytt vannrenseanlegg, og forventer å redusere utslipp til sjø når det nye renseanlegget er innkjørt. Det er satt krav om at måling av utslipp til vann skal inngå i bedriftens måleprogram. Bedriften er stor og er omfattet av Industriutslippsdirektivet. Fylkesmannen har derfor varslet nye krav til utslipp til vann når relevante BREF-konklusjoner er fastsatt. Støy Krav til støy er satt med utgangspunkt i støygrensene i industrikapittelet i forurensningsforskriften. Støy har ikke vært et problem ved bedriften frem til nå. På grunn av bedriftens størrelse og for å forebygge eventuelle problemer i fremtiden har vi fastsatt de samme støykrav som gjelder for lignende virksomheter. Vi antar at kravet ikke vil føre til behov for tiltak i bedriften. Internkontroll og miljørisikovurdering Flere høringsuttalelser etterlyser bedre internkontroll og miljørisikovurdering ved bedriften. Fylkesmannen mener også at dette er viktig, og har satt krav om internkontroll, miljørisikoanalyse, forebyggende tiltak og beredskap jf. punkt 2.6 og i tillatelsen. Andre forhold Flere høringsuttalelser har vist til planarbeidet for Austevoll fiskerihavn, og bedt om at det blir gjennomført konsekvensutredning av planområdet. Innspill om konsekvensutredning til planen hører til plansaken. Etter at høringsuttalelsene ble gitt er planen vedtatt av kommunen, og dette punktet er derfor ikke lenger aktuelt. Noen av høringsuttalelsene gjelder forringing av området rundt bedriften slik at det blir stopp i husbygging, at ungdom ikke vil bo i området og at det fører til redusert mulighet for utleie av boliger. Fylkesmannen har skjerpet inn en rekke vilkår for å redusere ulempene for omgivelsene, inkludert krav til utslipp og dokumentasjon av dette. Utover dette, faller de forhold som er beskrevet utenfor det som kan reguleres av forurensningsloven. 10

11 Ressursutnyttelse og avfallshåndtering i oppdrettsnæringen Hordafor AS er Norges største mottak av ensilert fiskeavfall fra oppdrettsnæringen. Avfallet brukes som råstoff til produksjon av ingredienser til dyrefôr. Fylkesmannen legger til grunn at bedriften har en viktig funksjon for å behandle avfall fra oppdrettsnæringen og sikre god utnyttelse av ressursene. Økt volum sikrer grunnlag for investering i tiltak for å redusere utslipp. Vurdering av teknikker/teknologiske forhold Hordafor AS er omfattet av Industriutslippsdirektivet(IED). Det ble vedtatt 6. januar 2011 og skal implementeres i norsk lovverk. Direktivet regulerer utslipp fra industri og setter miljøkrav ut fra hva som kan oppnås ved best tilgjengelig teknikker, BAT (best available techniques). Miljøkravene blir formulert som BAT- konklusjoner og inngår i såkalte BREFdokumenter. BREF-dokumentene har tidligere bare vært rettledende, mens BATkonklusjonene vil være mer forpliktende. Når direktivet trer i kraft vil Fylkesmannen endre krav i tillatelsen slik at de samsvarer med kravene og utslippsgrensene som følger av BATkonklusjonene. Utforming av luktkrav er basert på Miljødirektoratets veileder TA-3019/2013 om regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, da det til nå ikke er fastsatt BREFdokumenter for dette. Det går fram av luktveilederen at Miljødirektoratet forventer at veilederen vil være i tråd med eventuelle nye BAT-konklusjoner. Vi har ellers lagt vekt på de lokale forholdene i bedriftens influensområde ved fastsettelsen av utslippskrav og for øvrig vurdert relevante tekniske, økonomiske og miljømessige forhold slik Industriutslippsdirektivet og forurensningsloven krever. Hva som blir sett på som BAT, vil endres over tid. Direktivet setter derfor krav til å oppdatere vilkårene i tillatelser når ny eller revidert BAT-konklusjon foreligger, og til å sikre at kravene overholdes i virksomhetene senest fire år etter publisering av en ny eller revidert BATkonklusjon. Bedriften må derfor følge med på utviklingen av referansedokumentene for å være oppdatert. Direktivet setter krav om energieffektivisering. Fylkesmannen har derfor satt krav om kontinuerlig vurdering av tiltak for mest mulig energieffektiv produksjon, utnyttelse av overskuddsenergi og krav om rapportering av energiforbruk, jf. punkt 8 i tillatelsen. Forklaring av krav til utslipp til luft Kravene til utslipp til luft er satt med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder TA-3019/2013 om regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven. I veilederen står det blant annet følgende om bakgrunn for forståelse av luktkrav: «Krav til lukt kan ikke utformes som om lukt ikke skal inntreffe. Det er likevel et ønske om at lukt ikke medfører stress og oppleves som årsak til redusert trivsel (og helse). Luktkravet i denne veilederen er utformet med den hensikt at luktulemper ikke skal inntreffe i mer enn omtrent 1 prosent av tiden. Det er valgt å måle dette som 1 prosent av timene i en måned.» Immisjonsgrensen i denne tillatelsen er satt til 2 ou E /m 3 angitt som maksimal månedlig 99 prosent timefraktil (frekvens og midling). 11

12 En immisjonsgrense vil si luktbelastning hos omkringliggende naboer. Immisjonsgrensen er gitt som konsentrasjon av luktemner per kubikkmeter luft (ou E /m 3 ), og hvor hyppig luktutslippet kan opptre. Begrepet 99 prosent timefraktil betyr at i 99 prosent av timene i en måned skal immisjonskravet overholdes, men det er rom for at immisjonen kan være sterkere i 1 prosent av timene i en måned. Det betyr at det kan forekomme luktutslipp i konsentrasjoner som er over immisjonsgrensen 7 timer per måned. Bedriften skal dokumentere at immisjonsgrensen overholdes. Dette skal gjøres ved olfaktometri og spredningsberegning i et spredningsmodellverktøy. Olfaktometri er en metode for å bestemme hvor mange ganger man må fortynne en luktprøve for å komme til luktterskelen. Kravet innebærer at det skal tas luftprøver fra utslippspunktet (pipen) som sendes til et laboratorium. Luktprøvene analyseres av et luktpanel som består av minst 4 personer. Ut fra dette beregnes luktutslippet fra bedriften. Sammen med parametere som temperatur, topografi og meteorologiske data lages det så en spredningsberegning. Denne viser beregnet luktkonsentrasjon i omgivelsene. Det er ulike modeller for å gjøre spredningsberegninger. Ved spredningsberegningene i 2009 og 2013 er det benyttet OML-modellen, mens det ved beregningen i 2014 er benyttet CALPUFF-modellen. Det påpekes i veilederen at usikkerheten i all form for luktkartlegging er relativt høy. Ved vurdering av spredningsberegninger er usikkerheten anslått til en faktor på 2. Vurdering etter vannforskriften Vannforskriften setter miljømål for vannforekomster og deler vannforekomstene inn i fem tilstandsklasser. Miljømålene i vannforskriften 4-6 er at tilstanden skal vernes mot forverring, og skal bedres med mål om å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tillatelsen omfatter utslipp av prosessavløpsvatn til 30 meters dyp i Møkstrafjorden. Informasjon om tilstanden i Møkstrafjorden har vi funnet i databasen Vann-Nett. I Vann-Nett 2. juli 2014 er Møkstrafjorden vurdert til å ha god økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er ikke definert. Det er forventet at miljømål blir nådd. Vi vurderer tiltaket til ikke å gi vesentlig økning av utslipp til sjø med de vilkår vi har satt i tillatelsen, og at kravene i vannforskriften derfor ikke er til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven. Vurdering etter naturmangfoldloven Anlegget er lokalisert i et område som er regulert for denne type aktiviteter. I forbindelse med vurdering av reguleringsplan for Austevoll industrihavn som ble vedtatt i 2013, er det gjort en vurdering av påvirkningen på registrerte naturverdier. Tiltaket vil ikke føre til en vesentlig endring i type aktivitet på anlegget med tanke på ytre miljø. Selv om potensialet for utslipp øker med økt produksjonsvolum, vurderer vi at tiltaket ikke vil føre til vesentlig økt utslipp da kravene fra Fylkesmannen er skjerpet inn. Vi har gjort et søk i Artskart og Naturbase 2. juli I Artskart er det registrert lomvi sør for Salthella. Arten er på rødlista som kritisk truet. Det er også registrert de nær truete artene storspove, hettemåke og fiskemåke i samme område. Vi antar at endringen i utslippstillatelsen ikke vil ha negativ innvirkning på disse artene i området. 12

13 I Naturbase er det registrert et område med skjellsand i sjøen nord for Salthella som er kategorisert som viktig. Det er også registrert en større tareskogforekomst med stortare ved Vadholmene nord for anlegget. Disse områdene vil ikke bli berørt av endringene i utslippstillatelsen. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er med det oppfylt. Vi har derfor vurdert at det ikke er nødvendig å gjøre vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Konklusjon Fylkesmannen vurderer fordelene ved utvidelsen som større enn ulempene. Vi har særlig lagt vekt på at bedriften ved utvidelsen sikrer god utnyttelse av avfall fra oppdrettsnæringen og at økt volum sikrer grunnlag for investering i tiltak for å redusere utslipp. Vi har tatt hensyn til klager fra naboer ved å skjerpe vilkårene, slik at ulempene for omgivelsene samlet skal bli mindre enn tidligere. Hordafor AS gis permanent tillatelse til mottak av tonn råvarer per år og midlertidig tillatelse til mottak av tonn råvarer per år inntil 31. desember Vi har fastsatt utslippsgrenser for utslipp til luft og satt krav til råstoffkvalitet. Det er videre satt en rekke nye vilkår for å redusere luktutslipp og pålagt dokumentasjon av luktutslipp. Det er satt krav om overvåking av utslipp til vann og varslet at utslippsgrensene til vann skjerpes inn. Bedriften er omfattet av industriutslippsdirektivet, og det er satt krav til bruk av best tilgjengelig teknologi og energiledelse. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Midlertidig økt mottak av råvarer gjelder inntil 31. desember Luktimmisjon skal ikke overstige 2 ou E /m 3 1. juli Øke rensegrad for utslipp til luft 1. juli Forlenge pipe til 40 meter 1. april Sende oversikt over styrings- og kontrollparametere 1. mars Sende dokumentasjon på nytt utslippspunkt i sjø 1. mars Rapport om energiforbruk 1. mars årlig 8.3 Sende inn oppdatert måleprogram 1. mars Årsrapport 1. mars årlig Kvartalsvis rapportering om lukt 31. desember Sende inn overvåkingsprogram for vannresipient 1. mars Risikoklasse Bedriftens er plassert opp i ny og risikoklasse, fra 3 til 2 da potensialet for utslipp øker med økt produksjonsvolum. Fylkesmannen har lagt forurensningspotensialet og egenskapene til resipienten til grunn for valg av risikoklasse. Risikoklassen angir forventet ressursbruk ved tilsyn, jf. forurensningsforskriften Risikoklassen blir også brukt til å avgjøre normalt intervall mellom tilsynsbesøkene. 13

14 Gebyr Fylkesmannen tar saksbehandlingsgebyr for arbeid med utslippstillatelser. Reglene om gebyrinnkreving er gitt i forurensningsforskriften kapittel 39. Vi har plassert bedriften under gebyrsats 3, jf. forurensningsforskriften Bedriften skal betale kroner i gebyr for tillatelsen. Gebyrsatsen er valgt basert på ressursbruken Fylkesmannen har brukt for å behandle søknaden. Miljødirektoratet sender faktura. Rett til å klage Dere kan klage på tillatelsen til Miljødirektoratet. Partene involvert i saken og andre med spesielle interesser, kan klage innen seks uker fra dere har fått dette brevet, jf. forvaltningsloven 28. Dere kan også klage på vedtaket om gebyrsats, jf. forurensningsforskriften En eventuell klage skal være grunngitt. Send klagen til Fylkesmannen i Hordaland, miljøvern- og klimaavdelinga, innen fristen går ut. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Andre opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Kjell Kvingedal miljøvernsjef Astrid Holte senioringeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 - Ny tillatelse med vilkår 14

15 Kopi til: Miljødirektoratet Postboks Trondheim Austevoll kommune Kommunehuset 5392 Storebø Else Karin og Bjørn Inge Halstensen Salthella 5397 Bekkjarvik Thorvald Andersen Rune Stenevik Eivind Stenevik Laila Turøy Stenevik Gro Kalvenes og Kristi Ingebjørg Kalvenes Mons Olav Salthella Else Marie og Kjell Asle Djupevåg Sten Terje Østervold og Margrethe R. Østervold Bjørn Haukedal og Liv Emilie Stenevik Haukedal Ester Eliassen Maria Djupevåg Fristad og Eivind Fristad Kai Eliassen Lars Ove Stenevik Elin Kalvenes Vigdis Olsen Lillian Morvik Ingrid Berg 15