MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 16:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Ordfører og rådmann orienterer Saksbehandling Sak 11/12 Referatsaker Sak 12/12 Kommunedelplan med konsekvensutredning for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Høringsuttalelse fra Lunner kommune Kl Pause Kl Orientering ved Fylkesmannen i Oppland. Tema: Grensesnittet mellom kommune og stat. Kl Pause Kl Saksbehandling Sak 13/12 Tilbakemelding på notat om prinsipielle transportløsninger for rv4 Gjelleråsen-Roa Sak 14/12 Kommuneplanens samfunnsdel utarbeiding av mål og strategiske valg Sak 15/12 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Oppfølging av sak etter MDs vedtak Sak 16/12 104/66 - Søknad om dispensasjon for takform og utnyttingsgrad Sak 17/12 Krisesenter i Hønefoss - avtale om interkommunalt samarbeid Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Sak 18/12 Alkoholpolitiske retningslinjer Sak 19/12 Reglement for Oppvekst- og kulturkomiteen Sak 20/12 Reglement for Infratruktur- og eiendomskomiteen Sak 21/12 Reglement for næringskomiteen Sak 22/12 Reglement for Helse- og omsorgskomiteen Sak 23/12 Utkast til revidert reglement for Formannskapet Sak 24/12 Styrevervregisteret Sak 25/12 Søknad om fritak fra politiske verv Møtets slutt kl Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 11/12 Sak 12/12 Sak 13/12 Sak 14/12 Sak 15/12 Sak 16/12 Sak 17/12 Sak 18/12 Sak 19/12 Sak 20/12 Sak 21/12 Sak 22/12 Referatsaker Kommunestyret 2012 Kommunedelplan med konsekvensutredning for ny RV4 - parsell Roa- Gran grense Høringsuttalelse fra Lunner kommune Tilbakemelding på notat om prinsipielle transportløsninger for rv4 Gjelleråsen-Roa Kommuneplanens samfunnsdel utarbeiding av mål og strategiske valg Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Oppfølging av sak etter MDs vedtak 104/66 - Søknad om dispensasjon for takform og utnyttingsgrad Krisesenter i Hønefoss - avtale om interkommunalt samarbeid Alkoholpolitiske retningslinjer Reglement for Oppvekst- og kulturkomiteen Reglement for Infratruktur- og eiendomskomiteen Reglement for næringskomiteen Reglement for Helse- og omsorgskomiteen

4 LUNNER KOMMUNE Sak 23/12 Utkast til revidert reglement for Formannskapet Sak 24/12 Sak 25/12 Styrevervregisteret Søknad om fritak fra politiske verv

5 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/146-3 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 11/12 Kommunestyret /12 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 2012 Referatnummer: 4/12 Møteprotokoll Kommunestyret /12 Møteprotokoll Eldrerådet /12 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Møteprotokoll Formannskapet /12 Brev til kommunen Voksenopplæringen 9/12 Svar fra Lunner produkter AS Voksenopplæringen 10/12 Svar fra Rådmannen Voksenopplæringen 11/12 Brev fra kirkelig fellesråd med økonomibeskrivelse kirken 12/12 Oppfølging av politiske vedtak mars /12 Eiermøte Lupro (3dok.) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN 84 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 12/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR NY RV4 - PARSELL ROA-GRAN GRENSE HØRINGSUTTALELSE FRA LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det vises til kommunedelplan (planbeskrivelse) med konsekvensutredning datert februar 2012 utarbeidet av Statens vegvesen med høringsfrist 26. februar. Lunner kommune vil bemerke følgende forhold som vesentlige: Startpunkt i skjæringa under Oppdalslinna, sikrer en framtidig trafikksikker kobling mot videre vegutbygging sørover og gir en god framtidsløsning for utvikling av Roa sentrum. Kompaktkryss Roa nord vil være positivt for å konsentrere inngrep (landskapsbildet) og redusere tap av dyrka mark. Ikke stenge kryss Roa sør. Avsette midler til planlegging og bygging av nytt kryss på Roa sør og omlegging av rv35 slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Rettferdig erstatningsordning må gjennomføres for de som blir innløst, dvs. der erstatningsbeløpet til den enkelte ikke blir redusert som følge av at eiendommen ligger i et belastende nærmiljø i dag. Opprette nærmiljøtiltaksfond til nødvendige avbøtende tiltak jf. planens formål, som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer før vedtatt plan. Lunner kommune ønsker å avvente valg av trasealternativ inntil resultatet av høringsrunden foreligger, og kommer tilbake til trasealternativ når planforslaget skal realitetsbehandles. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Plankart og -bestemmelser: Generelt for alle alternativ: Boligeiendommer som skal innløses, vises som lnf Boligeiendommer som skal bestå, vises som byggeområde bolig med bestemmelser tilsvarende gjeldende kommuneplan. Eiendommer regulert til bebyggelse og anlegg innafor byggegrensa er unntatt fra bestemmelsen om byggegrense så lenge de er avsatt til byggeformål. Kommuneplanens bestemmelser skal gjelde for disse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

7 Byggegrense sør og vest (rv35) for nytt kryss ved Engeli, må reduseres betraktelig i forhold til 100 meter og må hensynta sentrumsutviklingen. Videre nordover vest for ny rv4, settes byggegrense ut fra ny fylkesveg(dagens rv4), dvs 15 meter. Vigga med kantsone gis arealformål bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone med tilhørende bestemmelser. Naturtyper vises med hensynssone og gis bestemmelser. Høyspentlinjene vises med hensynssone og bestemmelser. Det stilles krav om reguleringsplan for framtidige byggeområder (bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Framtidig gang-/sykkelveg må vises i plankartene og gis bestemmelser Arealformål lager (industri, forretning, lager, kontor) endres til kombinert arealformål forretning/kontor/industri. Alternativene med start i skjæringa: Det innføres rekkefølgebestemmelse for fjerning av dagens rv4 sør for rundkjøringa, rundkjøringa og nedre del av dagens rv35. Arealet fram til riksveg35 vises som sentrumsformål (1130) og ikke lnf, dette gjelder også del av eiendommen 96/55 Sandberg. Sand-området mellom ny rundkjøring og dagens rv4, vest for ny rv4, gis arealformål forretning/kontor/industri (1811) og bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med hensynssone (570) kulturmiljø. Alternativ C3: Byggbare arealer mellom Viking(36/47) og Flågenvegen vises med kombinert arealformål forretning/kontor/industri (1811). Lunner kommune vil vedta trasevalg etter høringsfristens utløp. Side 7

8 Sammendrag: Statens vegvesen (heretter benevnt SVV) har i samarbeid med Lunner kommune startet opp ny planprosess for fastsetting av trase for ny rv4 i Lunner. Målet er å få planen med i NTP(Nasjonal transportplan) SVV har lagt forslag til kommunedelplan ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 3-7 og med høringsfrist 26. mars. Formålet med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og redusere miljøulempene langs rv.4. Tiltaket omfatter ny rv.4 som firefelts motorveg med kryss og tilførselsveger. Det skal tilrettelegges for fotgjengere, syklister og miljøtiltak. Planprogrammet ble fastsatt i Lunner kommunestyre 16. juni Alternativene som er utredet er framkommet gjennom et ideseminar som ble avholdt i november En silingsrapport som avgrenset antall alternativer ble vedtatt i kommunestyret i mars Det er utarbeidet planbeskrivelse med konsekvensutredning for 6 ulike alternativer: A6: Starter i rundkjøringa på Roa, går øst for dagens rv4 og inn i en1 km lang tunnel ved Nerengen. Fra Flågenvegen fortsetter den i dagen øst for dagens rv4 fram til Gran grense. A7: Starter i skjæringa der Oppdalslinna krysser rv4 i bru sør for rundkjøringa, krysser over rv4 og Vigga ved fotballbanen og fortsetter på vestsiden av dalen nordover til Gran. A8: Starter i skjæringa, og er ellers lik A6. C3: Starter i skjæringa, går parallelt md dagens veg fram til Gran. C4: Starter i rundkjøringa som A6 og går inn i en 2,2 km lang tunnel ved Nerengen og fram til Gran grense. C5: Starter i skjæringa og ellers lik C4. SVV anbefaler alternativ C3 med startpunkt i skjæringa. SVV anbefaler ikke alternativ A7 grunnet jordvernmessige- og landskapsmessige hensyn. SVV fremmer innsigelse til alle tunnelalternativene (A6, A8, C4, C5), grunnet kostnader. SVV ønsker at Lunner kommune avgir uttalelse i høringsperioden (frist ) og det er høringsuttalelsen som behandles i denne saken. Når høringsfristen er ute vil SVV og kommunen samarbeide om behandling av merknader, og det er deretter Lunner kommune som fatter planvedtak. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Innledning Statens vegvesen har i samarbeid med Lunner kommune startet opp ny planprosess for fastsetting av ny trase for rv4 fra Roa til Gran grense. SVV har lagt kommunedelplan (planbeskrivelse) med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 26. mars jf. plan- og bygningsloven 3-7 og Planen skal vedtas i Lunner Kommunestyre i mai/juni. Neste steg etter vedtak av kommunedelplan, er å utarbeide reguleringsplan. I reguleringsplanen avklares detaljer om plassering og uforming av veganlegget. Reguleringsplan gir rettsgrunnlag for gjennomføring av grunnerverv. Siste steg før bygging er utarbeiding av byggeplan. Bygge-start er skissert til Lunner kommune vil, på oppfordring fra SVV, uttale seg innenfor høringsfristen. Denne uttalelsen gis uten nødvendig kunnskap om partenes/høringsinstansenes oppfatning av planforslaget, og er å regne som en foreløpig vurdering ut fra dagens kunnskapsnivå. Side 8

9 Lunner kommune vil komme tilbake og fatte endelig vedtak om trasevalg og andre vesentlige forhold etter høringsfristens utløp. Alle sidehenvisninger og nummereringer av tabeller/figurer henviser til SVV s kommunedelplan med konsekvensutredning datert februar All tekst og dokumentasjon bortsett fra administrasjonens vurdering (5), kommentarer til tabeller og vurderingene under støykapittelet (3.4), er også hentet fra SVV s planbeskrivelse. 1.2 Planprosessen i Lunner kommune fram til offentlig ettersyn Kommunestyret behandlet silingsrapporten, saksnr. 10/11 den Vedtak: A. Lunner kommune støtter Statens vegvesens anbefaling om at alternativene A1, A2, C1 og C2 siles ut, men ønsker at alternativene C4 og A6 tas med i den videre planprosessen. Dette medfører at Lunner kommune tar ut alternativene A1, A2, C1 og C2, mens alternativene C4 og A6 tas med i den videre planprosessen. B. Lunner kommune støtter Statens vegvesens anbefaling om å ta ut alternativ A7 grunnet tekniske forhold. C. Lunner kommune støtter Statens vegvesens ønsker om å ta med alternativet A8 videre i planprosessen, mens A7 justert og C3 tas ut av den videre planprosessen. D. Lunner kommune ønsker at alternativ C5 med 2km lang tunnel tas med videre i planprosessen fordi det bør konsekvensutredes prinsipielt ulike alternativer og fordi en er usikker på realiserbarheten av alternativ A8 i forhold til tilknytning for Flågenvegen og i forhold til grunnforhold/overdekning ved nordre tunnelinngang. C5 er svært gunstig for å ivareta viltet og det skåner også dyrka/dyrkbar mark. Kommunestyret behandlet forslag til planprogram, saksnr. 44/11 den Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsettes forslag til planprogram for følgende vegalternativer: Det konsekvensutredes tunnelalternativene C4, C5, A6 og A8. Lunner kommune tar til orientering at Statens vegvesen på selvstendig grunnlag utreder dagalternativene A7 justert og C3. Planprogrammet vedtas med de endringer som er foreslått i saksutredningen kap Medvirkning I tillegg til ovennevnte er det avholdt møte for mulig berørte innbyggere på Volla, på rådhuset 23.februar Åpen dag og åpent møte avholdes 6. mars i gymsalen på Frøystad. Planforum med regionale myndigheter avholdes på Lillehammer 20. mars. Fylkesutvalget (Oppland fylkeskommune) skal befare og drøfte rv4 27. mars. 2. Tiltaket 2.1 Standard og utforming Side 9

10 Kommunedelplanen inneholder fastsetting av vegtrase og avklaring av vegstandard. Neste steg er utarbeiding av reguleringsplan som gir rettsgrunnlag for gjennomføring av grunnerverv. Målsetting for ny rv.4: Trafikksikkerhet for alle trafikanter God framkommelighet for alle grupper Miljøhensyn (jordvern) Det skal bygges firefeltsveg med standardklasse S8 med 20 meters bredde, midtdeler og fartsgrense på 100 km/t. Vegen har 3,5 m brede kjørefelt, 1,5 m brede ytre skuldre og 0,5 m brede indre skuldre. Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Vegen skal belyses. Kryss bygges planskilt. For alternativer som starter i skjæringa sør for dagens rundkjøring ved Sand, er rv35 lagt om slik at den koples rett til nytt ruterkryss nord for Roa. Rv35 planlegges som en tofeltsveg med fysiske midtdeler med en tverrprofil på 12,5 meter. Dagens rv4 opprettholdes som lokalveg/paralellveg for alle alternativer. Vegbredden blir 7,5 meter. Parallellvegen skal betjene saktegående kjøretøy og trafikk som ikke tillates på motorveg. I tillegg skal den fungere som omkjøringsveg når rv4 stenges. I de tilfeller det blir behov for å bygge adkomst- og landbruksveger planlegges disse med en bredde på minimum 4 meter. Gang- og sykkelveg er vist fra eksisterende system ved Roa parallelt med dagens rv4 fram til Volla for alle alternativer. 2.2 Beskrivelse av alternativene Side 10

11 A6 starter i rundkjøringa, krysser Vigga og fortsetter i dagens rv4-trase fram til Sandstad der den svinger inn mot dalsiden i øst. Ved Nerengen går vegen inn i en ca m lang tunnel som kommer ut i dagen ved Flågenvegen. Videre går A6 i dagen øst for dagens rv4 fram til Holmen hvor den krysser dagens rv.4 i bru og deretter Vigga i bru før den fortsetter vest for Vigga fram til Gran grense. Tilknytning til rv35 og lokalt vegnett på Roa blir via eksisterende rundkjøring på Roa. Ny rundkjøring etableres rett vest for dagens rundkjøring. Rv35, eksisterende rundkjøring, Hadelandsvegen og ny lokalveg vest for ny rv4, kobles alle til ny rundkjøring. Ny lokalveg på ny bru over Vigga legges parallelt med alternativet fram til fotballbanen der den kobles på dagens rv4. Flågenvegen må legges om mellom tunnelportalen og dagens rv4. Det betyr nytt T-kryss 200 meter nord for dagens kryss med rv4. Ved Holmen må dagens rv4 og adkomst til bolig legges noe om. Adkomstveg til Helgeland sikres gjennom kulvert under ny rv4. A7 starter i skjæringa under Oppdalsbrua og går i lisida øst for Roa på dyrka mark. Krysser dagens rv4 rett nord for fotballbanen og passerer bak Felleskjøpet. Krysser Vigga nord for renseanlegget. Krysser under Lunnerlinna vest for Hadeland meieri. Fortsetter på dyrka mark Side 11

12 fram til Gran grense. Møllevegen legges i kulvert før Hyttabekken krysses. Leikvinvegen legges om parallelt med A7 og kobles til Møllevegen. Dagens rv4 fjernes mellom Oppdalsbrua og rundkjøringa. Tilknytning til rv35 og lokalt vegnett blir gjennom et ruterkryss rett nord for Sandstad. Lokalvegen (dagens rv4) legges under ny rv4 og fortsetter på østsiden av ny veg. Parallelt legges ny gang- og sykkelveg. Omlagt rv35 gjør at dagens rundkjøring og nedre del av dagens rv35 kan fjernes. Ny adkomst til renseanlegget bygges fra Lunnerlinna. Flatla mølleveg og adkomstveg til Helgeland føres under ny veg i kulverter. Ved Holmen må elva legges om øst for ny veg. A8 starter i skjæringa som A7. Fortsetter i lisida fram til Nerengen hvor det går inn i tunnel som alternativ A6. For videre beskrivelse, se foran under A6. Dagens rv4 fjernes mellom Oppdalsbrua og rundkjøring. Rundkjøringa og nedre del av rv35 kan også fjernes. C3 starter i skjæringa som A8 og A7. Fortsetter på østsiden langs dagens rv4 i dagen gjennom Volla. Fra Flågenvegen er alternativet tilnærmet lik A8 og A6. Ruterkryss nord for Sandstad. Omlagt rv35 kobles til krysset som for A7 og A8. Fra Flågenvegen er alternativet tilnærmet lik A8 og A6. Krever omlegging av lokalveger i Volla inkludert Brennbekkvegen og Flågenvegen. C4 starter i rundkjøringa som A6 og går inn i en 2,2 km lang tunnel ved Nerengen, som A6 og A8. Vegen kommer ut i dagen rett nord for kommunegrensa ved Holmen. Her svinger alternativet vestover, krysser over dagens rv4 og deretter krysses Vigga. Herfra går C4 på Helgelandsjordene fram til Gran grense. Vigga må legges om et lite stykke rett før påkoblinga i Gran. Som for A6 legges ikke rv35 om i dette alternativet. C5 er identisk med A8 fram til tunnelpåhugget ved Nerengen. Deretter er alternativet identisk med C Alternative kryssløsninger For alternativene med ruterkryss (A7, A8, C3 og C5) er alternative kryssløsninger vurdert. For å spare arealer og begrense beslaget av dyrka mark, kan et kompaktkryss benyttes, se figur 3-21 under. Her føres lokalvegen over ny rv4 i en rundkjøring. En unngår da like arealkrevende ramper som for ruterkrysset. Innspart areal av dyrka mark er ca. 10 dekar. Årsaken til at ikke større areal spares er at det uansett blir liggende inneklemt dyrket mark mellom alternativet og dagens rv4. Det er også sett på en variant med halvt kløverkryss, se figur Dette gir et mer ryddig veg-/trafikkbilde, men sparer ikke noe dyrka mark. Ytterligere alternative krysstyper vil bli vurdert i den videre detaljplanleggingen. Kommunedelplanen gir rom for å endre kryssløsning. Side 12

13 Side 13

14 3. Konsekvenser 3.1 Ikke-prissatte konsekvenser: Det foreligger egne fagrapporter for hver av disse del-temaene som omhandler konsekvensene i detalj. Nedenfor er SVV s oppsummering av konsekvensene klippet inn. Landskapsbildet: Nærmiljø og friluftsliv: Side 14

15 Oppsummering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv (SVV tabell 4-11) Naturmiljø: Kulturmiljø: Naturressurser: Side 15

16 Side 16

17 Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser. (SVV tabell 6-1) Rangering fra minst negativ til mest negativ: Landskapsbildet: C4, C5, A6, A8, C3, A7. Nærmiljø og friluftsliv: C5, C4, A8, A6, A7, C3. Naturmiljø: C4, C5, A6, A8, C3, A7 Kulturmiljø: C4, C5, A6, A8,C3, A7 Naturressurser: C4, C5, A6, A8, C3, A7 3.2 Prissatte konsekvenser Av de prissatte konsekvensene dominerer reduserte tidskostnader, reduserte ulykkeskostnader og anleggets restverdi på positiv side. På negativ side dominerer investeringskostnader. Netto nytte viser hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å gjennomføre tiltaket er fratrukket nytten. Analysen viser at ingen av alternativene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. C3 kommer best ut mens lang tunnel (C4 og C5) er de mest ulønnsomme. Alle alternativer vil gi økt trafikantnytte(tidskostnad) og vesentlig ulykkesreduksjon. Alternativene med planskilt kryss og start i skjæringa har lavest ulykkeskostnad. Alternativene med start i rundkjøringa har 4% lavere nytte grunnet kortere strekning med 100 km/t. Det er liten forskjell mellom alternativene når det gjelder klimagassutslipp 3.3 Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Nedenfor vises en sammenstilling av de to ulike typene konsekvenser. Tabellen er hentet fra SVV s planbeskrivelse tabell 6-2. Side 17

18 Her kommer C3 og A7 best ut mens de samme to alternativene kommer dårligst ut for ikkeprissatte konsekvenser. Det betyr at kostnader veier svært tungt i forhold til ikke-prissatte konsekvenser. 3.4 Støy Støy som miljøulempe er ikke vurdert innenfor prissatte eller ikke-prissatte konsekvenser. Kostnader ved støytiltak er imidlertid tatt inn ved beregning av kostnader dvs. innenfor prissatte konsekvenser. Alle alternativer til ny rv4 vil gi en bredere rød sone enn alternativ 0 som er dagens veg. Årsaken til det er at ny veg får høyere hastighet, noe som gir økt støy. Av samme årsak vil også gul støysone få en større utbredelse. Tabellen under viser antall bygninger innafor støysonene for de ulike alternativene. De boliger som tilbys innløst for de ulike alternativer, er ikke tatt med her (holdt utenfor). Antallet boliger som er holdt utenfor, og som derfor ikke framkommer blant antallet som vises i rød støysone, finnes i tabellen under med tittel Tunneltrase tar også hus og matjord. Side 18

19 A7 og C3 har mest konflikt i forhold til støy. Med disse alternativene vil gul støysone på vestsiden av dalen strekke seg fra dagens støygrense og til nivå med jernbanen og inkluderer noe større del av boligområdene Bjøraltbakken og Sagbråtan på Roa nord enn dagens støysituasjon. På østsiden varierer utbredelsen av gul støysone mer. På nivå med Volla vider støysona seg ut og havner høgt oppe i Råstadbakka, videre sørover rammes boligområdene i Frøisligutua og Leikvinvegen/Møllevegen som også i dag i stor grad ligger innafor gul sone. Reguleringsplanen for Hasselbakken som ligger utenfor gul støysone i dag, havner med disse alternativene innenfor gul støysone. 3.5 Trafikale konsekvenser og tilkobling til rv.35 Omlegging av rv35 inn mot nytt kryss, som ligger inne i kommuneplanen for Lunner, er lagt inn for de alternativer som starter i skjæringa. SVV anbefaler at denne blir bygd samtidig med ny rv4 da det er fare for trafikklekkasje gjennom Roa sentrum for alternativene som starter i skjæringa sør for rundkjøringa. Hvis ny veg ikke blir bygd, må trafikken fra rv35 ledes via dagens rundkjøring til nytt kryss. Det innebærer ca. 1 km ekstra kjørelende. Dette vil medføre stor fare for trafikklekkasje gjennom sentrum dvs. at gjennomgangstrafikken finner det enklere å ta snarvegen gjennom sentrum. En slik trafikklekkasje gjennom Roa sentrum kan delvis hindres ved god skilting, fartsdempende tiltak eller at krysset Roa sør stenges. Krysset Roa sør vil utgjøre en stadig større trafikksikkerhetsrisiko jo mer trafikken øker. Samtidig er dette en viktig adkomst til næringsområdene på Roa. Stengning vil bety en lang omveg (2 km) via Roa nord for å komme sørover mot Oslo. Lunner kommune er tydelig på at dette er en løsning som ikke kan aksepteres. SVV anbefaler at det avsettes midler for å planlegge å bygge en sikker adkomst fra rv4 til Roa sør. Side 19

20 Investeringskostnad for tilkobling av rv35 mot nytt kryss vil bli i størrelsesorden kr mill. Vegen vil bli ca 1km lang.. Nytt kryss for Roa sør er ikke vurdert spesielt mht. kostnader, men det er utarbeidet skisser for ulike løsninger. 3.6 Lokaltrafikk Så godt som alle eksisterende gårds- og lokalveger opprettholdes for alle alternativer og får planskilt kryssing av ny rv4. I de få tilfeller der eksisterende veger ikke opprettholdes, vil adkomst sikres gjennom mindre vegomlegginger. Buss/skoleskyss: Alle lokalbusser vil benytte lokalveger og ikke ny rv4. Ingen alternativer gir endringer på Roa som vil ha betydning for skoleskyssordningen. Kollektivtilbudet for øvrig: Ny rv4 vil ikke gi overføring av transport mellom transportformer. Tiltaket vil bedre forholdene både for buss og privatbiler. For å få en økning i kollektivbruken må andre tiltak iverksettes som for eksempel flere avganger med buss, utbedring av Gjøvikbanen, reduserte billettpriser, økte bilavgifter og lignende. Effektberegningene viser derimot en liten overføring fra kollektivtransport til privatbil grunnet bedre standard og økt hastighet. 3.7 Trafikksikkerhet Vegnormalene vil i utgangspunktet bidra til en sikker og trygg veg. Trafikksikkerhet i anleggsfasen er ikke vurdert på dette plannivået. Det blir ivaretatt i de senere planfaser for valgt alternativ. ROS-analysen har påpekt noen forhold knyttet til trafikksikkerhet: Det er færrest konfliktpunkter i forhold til lokalvegtrafikk i anleggsperioden for de lange tunnelalternativene. Alle tunnelalternativene gir et betydelig behov for bortkjøring og deponering av tunnelmasser. A7 kan medføre behov for å lede anleggstrafikk via lokalveger i vest. For anleggsfasen bør det rettes spesielt fokus mot uhell pga omlegging av veger (gjelder alle alternativ), og uhell med anleggstrafikk på offentlig vegnett for alternativ C3. Viltgjerding må vurderes for å unngå alvorlige ulykker. 3.8 Massedeponering Alle alternativer har behov for deponering av masser. Tunnelalternativene har store netto masseoverskudd, og dagalternativene har behov for deponering av dårlige masser. Det er planlagt massedeponi på dyrka mark mellom rundkjøringa på Roa og Felleskjøpet. Tunnelmasser fra A6/A8 vil heve landskapet her med 1,4 meter ( m3) mens for alternativene C4/C5 vil landskapet måtte heves med 3,8 meter ( m 3 ). Grunnforholdene må undersøkes bedre før store massemengder kan deponeres. Så lenge tiltaket ikke innebærer økt drenering parallelt med deponering av tunge masser, vil deponering her kunne medføre økt forsumping andre steder. Side 20

21 4. Statens vegvesen sin anbefaling 5. Administrasjonens vurdering SVV har stort sett svart på planprogrammet. Konsekvensene av de ulike alternativene for lokalbefolkningen i Viggadalen er imidlertid ikke vurdert og illustrert. Nedenfor er det klippet ut fra planprogrammet den del av KU for landskapsbildet som administrasjonen mener ikke er tilstrekkelig vurdert. Reiseopplevelse for de ulike alternativene skal beskrives, og konsekvenser av endringer i reiseopplevelse på strekningen skal inngå i vurderingene. Opplevelsen av de ulike alternativene for lokalbefolkningen i Viggadalen skal beskrives, og konsekvensene av endringer i landskapet for befolkningen som følge av tiltaket skal inngå i vurderingene. Det skal utarbeides realistiske illustrasjoner som viser tiltakets innvirkning på omgivelsene. Både fjernvirkning i kulturlandskapet og nærvirkning ved tettbebyggelse skal illustreres for alle alternativene. Planbeskrivelsens kap.4.3 omhandler reiseopplevelsen, men ingen vurdering av konsekvenser for lokalbefolkningen. Realistiske illustrasjoner er heller ikke utarbeidet/vist. Side 21

22 De lange tunnelalternativene er mest skånsomme overfor alle ikke-prissatte verdier. Støyforholdene fra Volla og til Gran grense blir betydelig bedre enn i dag. C4 med start i rundkjøringa tar desidert minst dyrka mark mens C5 tar betydelig mer. Store masseoverskudd vil bli en utfordring både i forhold til trafikksikkerhet og i forhold til landskapshensyn, forsumping og forurensing av Vigga. Svært dyre løsninger både når det gjelder anlegg og drift. De korte tunnelalternativene er nest best i forhold til ikke-prissatte verdier og vil bedre støyforholdene mellom Felleskjøpet og Flågenvegen i forhold til dagens situasjon. A8 vil forverre støyforholdene øst for Roa, vesentlig. A6 tar 20 dekar dyrka mark mindre enn C5 mens A8 tar betydelig mer. Nest dyreste alternativer. Daglinja gjennom Volla, C3 som er SVV s alternativ er nest dårligst for ikke-prissatte verdier, og er svært negativ for nærmiljø og friluftsliv gjennom Volla hvor boliger må innløses. Forverret støysituasjon langs dagens veg og i Viggadalen for øvrig. Tar 255 dekar dyrka mark, men kvaliteten er ikke den beste. Alternativet vil samle inngrepene i Viggadalen. Bekymret for anleggsfasen av C3 i forhold til trafikksikkerhet. Daglinja på vestsida av dalen, A7, får størst konsekvenser for ikke-prissatte verdier. Forverret støysituasjon langs dagens veg fram til Felleskjøpet. Videre nordover blir støyen langs dagens veg mindre i forhold til dagens situasjon mens støyen for øvrig i dalsidene blir betydelig verre enn dagens situasjon. Tar mye dyrka mark og er det alternativet som tar mest høgkvalitetsjord. Startpunkt i skjæringa sør for rundkjøringa vil bidra til at avkjøringa til Roa sør må løses på en trafikksikker og god måte og betinger omlegging av rv35 med påkobling i kryss nord for rundkjøringa, dette for å unngå gjennomgangstrafikk gjennom Roa sentrum. Startpunkt her er også mest framtidsrettet i forhold til vegutviklingen videre sørover (konseptutvalgsutredningen Gjelleråsen-Roa). Løsningen vil gi mulighet for en positiv sentrumsutvikling på Roa. Alternativet tar umiddelbart mer dyrka mark enn start i rundkjøringa, men på lang sikt vil dette jevnes ut da start i rundkjøringa ikke er en holdbar løsning på lang sikt. Start i skjæringa vil gi mindre støybelastning for dagens videregående skole (framtidig ungdomsskole) enn start i dagens rundkjøring. Omlegging av RV35 og mer trafikksikker kryssløsning på Roa sør må løses parallelt med bygging av ny veg. SVV må sette av tilstrekkelig midler både til planlegging og gjennomføring/bygging av omlegging av rv35 og ny adkomst Roa sør. Støy. Bekymret for eksisterende boligområder på Roa nord, i området Frøisli og Raastadbakka og potensialet i Viggadalen for øvrig for ytterligere boligbygging. Ved valg av A7 eller C3 havner Hasselbakken i gul støysone. A7, A8, C3 og C5 gir mindre rød støysone rundt rådhuset og videregående skole enn dagens situasjon. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikkanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Side 22

23 I alt. A7 går fv17 Lunnerlinna i bru over rv4. Denne vegen er klassifisert som trafikkfarlig skoleveg. Dersom A7 blir valgt, må det bygges gang-/sykkelveg fra Lunner sentrum og fram til gang-/sykkelvegen langs gml rv4. Nærmiljøtiltaksfond/avbøtende tiltak. Det er nødvendig at SVV avsetter midler til tiltak utover det som ligger i planforslaget jf. formålet med planen:miljøhensyn og god framkommelighet og trafikksikkerhet for alle grupper. Dersom C3 blir vedtatt, vil det for eksempel kunne bli behov for midler til planlegging og opparbeiding av nytt boligfelt grunnet lavt marked for bruktboliger i nordbygda. Erstatningsordningen må gjenspeile pris på tilsvarende bolig annet sted i kommunen og pris/verdi må ikke bli redusert som følge av støy og belastende nærmiljø idag. Resultatet av høringsperioden blir verdifull i forhold til å gi en endelig anbefaling av alternativ for ny rv4 fra Roa til Gran grense. Plankart og -bestemmelser: Generelt for alle alternativ: Boligeiendommer som skal innløses, vises som lnf Boligeiendommer som skal bestå, vises som byggeområde bolig med bestemmelser tilsvarende gjeldende kommuneplan. Eiendommer regulert til bebyggelse og anlegg innafor byggegrensa er unntatt fra bestemmelsen om byggegrense så lenge de er avsatt til byggeformål. Kommuneplanens bestemmelser skal gjelde for disse. Byggegrense sør og vest (rv35) for nytt kryss ved Engeli, må reduseres betraktelig i forhold til 100 meter og må hensynta sentrumsutviklingen på Roa. Videre nordover vest for ny rv4, settes byggegrense ut fra ny fylkesveg(dagens rv4), dvs 15 meter. Vigga med kantsone gis arealformål bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Naturtyper vises med hensynssone. Høyspentlinjene vises med hensynssone. Krav om reguleringsplan for framtidige byggeområder (bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Framtidig gang-/sykkelveg må vises i plankartene og gis bestemmelser Arealformål lager (industri, forretning, lager, kontor) endres til kombinert arealformål forretning/kontor/industri. Alternativene med start i skjæringa: Rekkefølgebestemmelse må sikre fjerning av dagens rv4 sør for rundkjøringa, rundkjøringa og nedre del av dagens rv35. Arealet fram til riksveg35 vises som sentrumsformål (1130) og ikke lnf, dette gjelder også del av eiendommen 96/55 Sandberg. Sand-området mellom ny rundkjøring og dagens rv4, vest for ny rv4, gis arealformål forretning/kontor/industri (1811) og bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med hensynssone (570) kulturmiljø. Alternativ C3: Byggbare arealer mellom Viking(36/47) og Flågenvegen vises med kombinert arealformål forretning/kontor/industri (1811). Side 23

24 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Landbrukskontorets uttalelse Planbeskrivelse med konsekvensutredning Plankart Øvrige dokument: Fagrapporter støy, natur, naturressurser, landskap, nærmiljø, kulturmiljø m.fl finnes på Lunner kommunes hjemmeside. Invitasjon til kommunestyremøte Reguleringsplan for RV4 Parsell Roa - Jaren Uttalelse etter arkeologisk befaring Riksveg 4 gjennom Viggadalen Krav om ny behandling av hovedtrasè for RV 4 som motorveg gjennom Viggadalen Ny riksveg 4 gjennom Gran og Lunner - anmodning om møte Kopi av brev til Petter Erik Haga Krav om ny behandling av kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Jaren - brev til fylkesmannen Anmodning om ny behandling av kommunedelplan for ny RV 4 Parsell Roa- Jaren i Lunner kommune Merknader til reguleringsplan for ny RV4 Kommunedelplan RV4 - Roa - Jaren - Anmodning om ny behandling Krav om ny behandling av kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Jaren Klage på saksbehandlingsfeil i sak 42/06 den Krav om ny behandlingav hovedtrasé for RV 4 gjennom Viggadalen Rasering av Viggadalen Interpellasjon til kommunestyret Svar på interpellasjon fra Ulf Oddvar Rogneby, Lunner Venstre, i kommunestyremøte Brev til samferdselsministeren Rv4 - Arealer dyrka mark. Ny riksveg 4 Roa - Jaren. Orientering om framdrift, finansiering mv Vedr. Krav om behandling av sak etter kommunelovens regler om innbyggerinitiativ - Påstand om feil i saksbehandlingen Svar - Vdr. møte om RV 4 i samferdseldepartementet og med Statens v Ny riksveg 4 fra Roa til Jaren vedrørende anmodning om snarlig møte Vdr. møte om RV 4 i samferdseldepartementet og med Statens vegvesen RV4, parsell Roa - Jaren Utreding av tunnel mellom Roa og Gran Grense Ny behandling av trasé for ny rv 4 i Lunner kommune - anmodning om innspill til planprogram Ny behandling av trasé for ny rv 4 i Lunner kommune - innspill Innspill til planprogram, ny RV 4 Lunner kommune Kommunedelplan for ny riksveg 4 - anmodning om innspill til planprogram Ny riksveg 4 Roa - Jaren. Orientering om kostnader mm Riksveg 4 Roa - Jaren. Vedtak i Lunner kommunestyre om opphevelse av gjeldende kommunedelplan. Videre behandling RV4, parsell Roa - Jaren Anmodning om utreding av tunnel Ny behandling av trase for ny RV 4 i Lunner kommune Anmodning om innspill til Side 24

25 planprogram Ny behandling av trasé for ny rv 4 i Lunner kommune - innspill til planprogram Melding om funn av automatisk fredede kulturminner 41/1 og 57/21 - Kopi av brev til Helge A. Melaas RV4 parsell Roa-Jaren Uregistrerte dokumenter fra 2006 Svar - Vedrørende trase for ny RV4 i Lunner kommune Status for saken Vedrørende trase for ny RV4 i Lunner kommune Status for saken Referat fra møte Rv4 / fv34. Informasjon om framdrift Referat fra møte Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Rv4 Roa-Jaren. Planhistorikk pr. september 2010 Referat fra møte/befaring Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Referat fra møte Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Rapport fra ideseminar Rv4 i Gran kommune. Oversendelse av bompengeutredning til prinsippbehandling Revidert møtereferat rv. 4 Roa - Gran grense. Silingsrapport/framdrift. Oversender silingsrapport for Rv. 4 Roa - Gran grense Rv 4 i Gran kommune - Bompengeutredning til prinsippbehandling Møtereferat fra avklaringsmøte med Gran kommune - Rv. 4 Roa - Gran grense Møtereferat mellom SVV og Gran kommune Møtereferat fra regionalt planforum Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan og utleggelse av forslag til planprogram Melding om kommunestyrets vedtak i sak om: prisippvedtak om delfinansiering med bompenger av utbygging - rv 4 Gran grense - Jaren/Lygna sør Høringsuttalelse planprogram Melding om vedtak i sak om: prisippvedtak om delfinansiering med bompenger av utbygging - rv 4 Gran grense - Jaren/Lygna sør RV4 - Forslag til delvis bompengefinansiering av strekningen Gran/Lunner grense - Jaren og Lygna sør - Fylkesutvalgets behandling - Kopi av brev til Statens vegvesen Region Øst Kommunedelplan rv. 4 Roa - Gran grense, sveisnr: Uttalelse Oversendelse av bompengeutredning til endelig behandling Bompengeutredning til endelig behandling - Tillegg til rapport utsendt Høringsuttalelse til planprogram for RV 4 Roa-Gran Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 25

26 Offentlige høringsinstanser Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 26

27 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/351-6 MØTEBOK Ark.: Q10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 13/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning TILBAKEMELDING PÅ NOTAT OM PRINSIPIELLE TRANSPORTLØSNINGER FOR RV4 GJELLERÅSEN-ROA FORMANNSKAPETS INNSTILLING : Lunner kommune gir følgende tilbakemeldinger til notatet Prinsipielle transportløsninger for rv.4 Gjelleråsen-Roa: 1. Lunner kommune understreker viktigheten av og behovet for utbedringer på strekningen Gjelleråsen-Oslo herunder etablering av Fossumdiagonalen. For de som pendler fra områdene nord for Gjelleråsen, oppleves dette som den største flaskehalsen. Forbedringer her er svært påkrevd og må forseres. 2. For søndre delstrekning, Gjelleråsen-Hakadalsverk, ser Lunner kommune et stort behov for realisering av konsept 1 med fire-felts-veg, nytt tunnelløp under Hagan, ny tunnel forbi Rotnes og bygging av toplanskryss. 3. Kommunen er enig i at trafikksikkerhetskonseptet legges til grunn med midtdeler, to kjørefelt og ett forbikjøringsfelt nordover til avkjøring mot Gardermoen. Fra avkjøring mot Gardermoen og nordover til ny riksveg 4 bør det bygges fire-felts-veg. Lunner kommune er tydelige på at kryssløsning for Roa sør må forbedres og at det må etableres toløpstunneler for Gruatunnelen og Røstetunnelen. 4. Det må etableres sammenhengende gang- og sykkelveg sørfra og opp til Stryken. Fra Stryken kan syklistene ta seg videre langs fv16 (gml. Riksveg 4). Riksveg 4 og Gjøvikbanen er viktige for Lunner og Nittedal kommuner, men også for øvrige kommuner og ikke minst næringsliv i VestOppland. På denne bakgrunn ber kommunen om at det settes av god tid til involvering lokalt og regionalt i det videre arbeidet med transportløsninger for strekningen fra Roa og inn til Oslo. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

28 Sammendrag: Saken omhandler notat fra Statens vegvesen om ulike konsepter for utvikling av transportløsninger mellom Gjelleråsen og Roa. Saken er blitt drøftet i formannskapskapet tidligere, men er av en slik karakter at en uttalelse må behandles formelt. Rådmannens innstilling er en oppsummering av de innspill som formannskapet tidligere har formidlet. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1. Bakgrunn for saken Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å foreta en mindre utredning av rv4 på strekningen mellom Gjelleråsen og kryss med rv35 på Roa. Utredningen skal ligge på et overordnet nivå og det skal gjøres vurderinger av prinsipielle måter å utvikle rv4 på. Det ble holdt arbeidsseminar om rv4 for berørte offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner 15. mars 2011, der behov, alternativer og konsepter for prosjektet ble drøftet. Lunner kommune mottok Notat om prinsipielle transportløsninger for rv.4 Gjelleråsen Roa Notatet ble drøftet i formannskapet , der formannskapets medlemmer ga tilbakemelding om sine synspunkter. Dette er en så viktig sak i Lunner kommune at en uttalelse til notatet må bli gjenstand for formell politisk behandling. Notatet Prinsipielle transportløsninger for rv.4 Gjelleråsen-Roa er vedlagt saken, sammen med foreløpig tilbakemelding fra Nittedal kommune. Fylkesmannen i Oppland har gitt tilbakemelding om at de ikke har vesentlige merknader til notatet. 1.2 Konsepter På strekningen Gjelleråsen-Hakadals verk inngår tre konsepter i alternativanalysen. Statens vegvesen anbefaler Konsept 3 Kollektiv på denne delstrekningen. For nordre strekning Hakadals verk-roa 4 foreligger kun trafikksikkerhetskonsept. 2. MOMENTER FRA FORMANNSKAPETS DRØFTING 19. JANUAR 2012 Formannskapet i Lunner ga følgende tilbakemeldinger til notatet i sitt møte: Lunner kommune understreker viktigheten av og behovet for utbedringer på strekningen Gjelleråsen-Oslo herunder etablering av Fossumdiagonalen. For de som pendler fra områdene nord for Gjelleråsen, oppleves dette som den største flaskehalsen. Forbedringer her er svært påkrevd og må forseres. For søndre delstrekning, Gjelleråsen-Hakadalsverk, ser Lunner kommune et stort behov for realisering av konsept 1 med fire-felts-veg, nytt tunnelløp under Hagan, ny tunnel forbi Rotnes og bygging av toplanskryss. For nordre delstrekning er kommunen enig i at trafikksikkerhetskonseptet legges til grunn med midtdeler, to kjørefelt og ett forbikjøringsfelt. Lunner kommune er tydelige Side 28

29 på at kryssløsning for Roa sør må forbedres og at det må etableres to-løpstunneler for Gruatunnelen og Røstetunnelen. Det må etableres sammenhengende gang- og sykkelveg sørfra og opp til Stryken. Fra Stryken kan syklistene ta seg videre langs fv16 (gml. Riksveg 4). Riksveg 4 og Gjøvikbanen er viktige for Lunner og Nittedal kommuner, men også for øvrige kommuner og ikke minst næringsliv i VestOppland. På denne bakgrunn ber kommunen om at det settes av god tid til involvering lokalt og regionalt i det videre arbeidet med transportløsninger for strekningen fra Roa og inn til Oslo. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Sammendrag og viktige punkter Notat Prinsipielle transportløsninger for rv4 Gjelleråsen-Roa Nittedal kommunes foreløpige tilbakemelding på notatet Øvrige dokument: Invitasjon til involvering/arbeidsseminar for rv 4 gjennom Nittedal Tilbakemelding på notat for prinsipielle transportløsninger for rv4 Gjelleråsen - Roa Fylkesmannen i Oppland sine kommentarer til notatet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Nittedal kommune, Pb 63, 1483 SKYTTA Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 29

30 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 14/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Kommuneloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Målsettinger og strategiske valg, jfr. oppsummering fra kommuneplandagen, legges til grunn i det videre arbeidet med kommuneplanen, med følgende endringer: a. Under målsetninger i forhold til sentrale tema Tettstedsutvikling Andre prikkpunkt endres til: Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. b. c. 2. Disse målsettingene og strategiske valgene legges til grunn ved rullering/revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanene. 3. Det delegeres til rådmannen å arbeide videre med begrunnelser til de strategiske valgene fram til kommunestyret skal legge kommuneplanen ut til offentlig ettersyn Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

31 Saksutredning: Det vises til kommunestyrets sak 10/12 med tilhørende dokumenter og kommunestyrets Kommuneplandag Denne dagen hadde kommunestyret invitert med eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og de ansattes representanter i Organ for trepartssamarbeid hos Lunner kommune. Kommuneplandagen ble gjennomført med innledninger og to gruppearbeider. Først ble det arbeidet med målsettinger. Disse ble gjennomgått i plenum. Neste gruppearbeid hadde til hensikt å utarbeide strategiske valg for å kunne nå disse målsettingene. Det ble i kommunestyret gitt fullmakt til rådmannen slik at en kunne redigere noe på resultatet. Følgende endringer er gjort: Målsettinger i forhold til sentrale tema: Tettstedsutvikling, 3. kulepunkt: På aksen Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring er flyttet til en målsetting under næringsutvikling inkl. landbruk. Klima og energi, kulepunkt: Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles Det skal jobbes aktivt for økt busstilbud internt i kommunen Det legges til rette for grønne lunger i tettsteder og utbyggingsområder. Lunner kommune skal fortsatt være en grønn (en fortsettelse av prosjektet Grønn energi kommune) kommune Legge til rette for rekreasjon langs vassdrag. Disse kulepunktene er flyttet til strategiske valg under Kommunedelplan Samfunnsutvikling, Klima og energi. Folkehelse 6. kulepunkt: Tilrettelagte boliger/omsorgsboliger må planlegges slik at plassering i størst mulig grad ivaretar ønske om bosted for de innbyggere det gjelder, knyttet til eksisterende tettsteder Dette punktet er tatt ut, da dette heller bør vurderes tatt inn i Kommunedelplan Omsorg, da fulgt opp med nødvendige tiltak og økonomi. En del av de strategiske valgene mangler begrunnelse. Det anbefales at rådmannen får myndighet til å utarbeide forslag til dette innen kommuneplanen skal ut til offentlig ettersyn. Formannskapet og kommunestyret får denne saken til nå, slik at disse målsettingene og strategiske valgene kan legges til grunn i det videre arbeidete med kommuneplanens arealdel. Dette kan også innrulleres i kommunedelplanene. Formannskap og kommunestyre vil få dette opp til ny behandling ved utleggelse til offentlig ettersyn. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel legges ut til offentlig ettersyn samtidig. Side 31

32 Med utgangspunkt i målsettinger og strategiske valg og de beskrevne endringene, foreslås at følgende målsettinger og strategiske valg legges til grunn i det videre arbeidet med kommuneplanen: Målsettinger i forhold til sentrale tema Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 5000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa er administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å - selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk - bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra. Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Side 32

33 Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. På aksen Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Strategiske valg Kommunedelplan Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Kommunen skal aktivt understøtte realiseringen av tettstedet Harestua med tilhørende næringsarealer. Det området som raskest kan realisere målsetningen om vekst. I tillegg vil det være utløsende for videre vekst i hele kommunen. Dette ut i fra avstand til arbeidsmarkedet i Oslo, mulighet for konsentrert bostruktur, nærhet til sosial infrastruktur og kollektivknutepunkt. Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas større grad. Det skal være et variert botilbud. Dette skal gjøre det attraktivt for alle grupper av folk å bli boende/flytte til kommunen. Det betyr at de botilbudene som ikke finnes må sikres i nye reguleringsplaner Planavklarte områder må realiseres i planperioden Det er en stor planreserve som skal følges opp. Det vil avdekke årsakene om hvorfor områdene ikke realiseres. Kommunen skal øke oppmerksomheten for potensielle innbyggere om Lunner generelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for Osloregionen Kommunen skal jobbe for at forholdene for pendlere bedres gjennom økt regularitet på Gjøvikbanen og at ekspressbusser fra Nittedal har vendepunktet trukket nordover til Lunner. Tettstedsutvikling Kommunen skal støtte utviklingen av tettsteder Klima og energi Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme. Lunner kommune skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Planog bygningslovens muligheter skal nyttiggjøres. Det skal arbeides for at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Dette bidrar til å oppfylle målsettinger innen Klima og energi. Side 33

34 Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles Det skal jobbes aktivt for økt busstilbud internt i kommunen Kommunen skal arbeide for at ruslebussløsning er en del av busstilbudet, koordinert med skolebussene Det legges til rette for grønne lunger i tettsteder og utbyggingsområder. Lunner kommune skal fortsatt være en grønn (en fortsettelse av prosjektet Grønn energi kommune) kommune Legge til rette for rekreasjon langs vassdrag. Folkehelse Legge til rette for å bruke naturen til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Dette gjelder både egne innbyggere og tilreisende. Det skal planlegges for/ivareta trygge møteplasser Sosiale arenaer fremmer mental helse og motvirker ensomhet. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal være klargjorte tomter for næringsetablering, ferdig regulerte med infrastruktur etc. Kommunen skal øke oppmerksomheten for potensielt næringsliv om Lunner generelt og Harestua spesielt som bo og næringsområde for Osloregionen Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal opprettholdes. Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Befolkningsutvikling Kommunens legitimitet i befolkningen skal sikres ved å videreutvikle evnen til omstilling/utvikling og nyskapning. Dette slik at kommunen framstår som en forsvarlig forvaltningsmyndighet og god velferdsprodusent. Kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver, både i forhold til ekstern rekruttering og intern forvaltning av arbeidskraft. Dette skal skje gjennom omdømmebygging, bruk av kompetanse hos medarbeiderne og gi muligheter for etterutdanning/veiledning. Dette gir kommunen som arbeidsgiver evne til å skaffe seg nødvendige medarbeidere. Godt omdømme kan i seg selv være en grunn for å flytte til kommunen. Kommunen skal aktivt markedsføres Dette gjelder både for bosetting, næringsutvikling og kommunen som arbeidsgiver Kommuneorganisasjonen skal ha et konkurransedyktig nivå på lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsnivå og øvrige arbeidsvilkår vil være viktig både for å kunne beholde kompetente medarbeidere og for å kunne rekruttere nye. Tettstedsutvikling Kommunens hjemmesider skal ha oppdatert informasjon om utvikling av tettstedene. Det skal være lett for etablerere å skaffe seg informasjon og det skal være forutsigbart hvilke muligheter og rammebetingelser som finnes. Side 34

35 Klima og energi Forankre et forpliktende miljø- og klimaarbeid hos folkevalgte og medarbeidere Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Alle relevante saker drøfter folkehelse i et helhetlig perspektiv Viktig at folkehelsespørsmål implementeres i saksbehandling, samhandling og kommunikasjon. Arbeidsgiver tilbyr hele stillinger. Viktig at arbeidsgiver tilbyr hele stillinger med mulighet til å velge deltidsstilling for den som ønsker det. For mange er stillingsstørrelsen avgjørende for å ha sikkerhet for et forutsigbart nivå på inntekten og for å kunne ha livskvalitet i hverdagen. Bruk av heltid har positiv effekt i et brukerperspektiv. Røykeforbud i alle kommunale bygg. Røyking på anviste plasser på kommunens utearealer. Holdningsskapende, forebyggende og ivaretagende tiltak for enkeltindividet og mennesker imellom. Sikre et godt arbeidsmiljø med tilretteleggende tiltak, utviklingstiltak og individuelle planer Arbeidsgivers ansvar, holdninger og omsorg for medarbeiderne kommer til uttrykk ved et lederskap som ivaretar medarbeidernes behov for trygghet. Næringsutvikling inkl. landbruk Kommunen skal være pådriver i forhold til private utbyggere når det gjelder informasjon og åpne møter. Kommunen har kompetanse og praktisk erfaring som kan lette informasjonsflyten mellom private utbyggere og innbyggerne. Kommunen skal legge til rette for samspill mellom ulike aktører, offentlige og private. En vellykket næringsutvikling er en oppgave hvor flere aktører må spille på lag. Kommunen kan være en tilrettelegger for å skape gode arenaer for samhandling. Kommunedelplan Kultur Befolkningsutvikling Opprettholde og utvikle mangfoldet i kulturtilbudet Det skal legges til rette for at lag og foreninger gis gode vilkår (samarbeid og økonomisk støtte). Utviklingen av kulturarenaene og kulturtilbudet skal fremme bolyst for innbyggerne i kommunen. Tettstedsutvikling Arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter skal lokaliseres som sentrumsfasiliteter Det er viktig at arenaer for kultur- og idrettsaktiviteter lokaliseres som en del av de fasiliteter et tettsted skal inneholde. Dette bidrar til trivsel, folkehelse og redusert behov for transport. Klima og energi Side 35

36 Lokalisering av kulturarenaer til tettstedene. Dette bidrar til å redusere behovet for transport. Kommunen skal være en bidragsyter og pådriver for en grønn profil på idretts- og kulturarrangementer. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles Folkehelse Det skal legges til rette for møteplasser og informasjon om disse Understøtte frivillige lag og foreninger Etablere tilgjengelige og attraktive bibliotek. Mer omfattende frivilligsentral, en plass å komme til og større aktivitetsnivå. Dette skal bidra til et mer meningsfylt liv og sees i sammenheng med forebyggende arbeid. Tilgang til et mangfold av idretts- og aktivitetsarenaer. Variert tilbud skal dekke ulike interesser og aldersgrupper og funksjonsnivå. Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal legges til rette for kulturbasert næring. Det som særpreger Lunner er kulturlandskapet, kulturminnene og nærhet til Marka. Disse fortrinnene må utnyttes. Kommunedelplan Oppvekst Befolkningsutvikling Kvalitetspunkt for skoler og barnehager, viktig Det skal være tilstrekkelig kapasitet i forhold til barnehageplasser/skoleplasser i den enkelte skolekrets Nødvendig kapasitet skal planlegges i forhold til vedtatte utbyggingsområder. Tilbud til barn og deres familier skal organiseres slik at det letter dagliglivet Tilbud skal lokaliseres slik at det er mulig å kombinere transport til barnehage, skole, butikk og servicetilbud. Dette gir effekt i forhold til klima, miljø og helse. Tettstedsutvikling Det skal jobbes aktivt for etablering av møteplasser/aktivtetsområder for barn og unge Ved å planlegge gode tilbud til barn og unge kan en bidra til positive aktiviteter på fritid og forebygge uønsket adferd. Klima og energi Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal ha fokus ved helsestasjonen, i barnehager, skoler/sfo og Voksenopplæringen. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Side 36

37 Ved skoler, barnehager og aktivitetsområder skal det legges til rette for aktivitetsfremmende anlegg. Fysisk aktivitet forebygger helseproblemer hos barn og ungdom. Dette bidrar også til en sunnere voksen befolkning på sikt. Forebyggende arbeid knyttet til psykososiale problemer Fremme god helse på oppvekstarenaene. (Rusforebyggende arbeid, skolehelsetjeneste) Utnytte SFO-tida til helsefremmende og forebyggende aktiviteter Næringsutvikling inkl. landbruk Utvikle et samarbeid mellom lokalt næringsliv og skolene, Stimulere til entreprenørskap gjennom arbeid med elevbedrifter og aktiv kontakt med lokalt næringsliv Opplegg gjennomføres gjennom hele det 13-årige skoleløpet. Kommunedelplan Omsorg Befolkningsutvikling Helsetjenester på beste effektive helse- og omsorgsnivå med fokus på brukerinnflytelse og kvalitet. - Hjemmetjenester skal dimensjoneres etter befolkningens utvikling. - Dagtilbud for hjemmeboende med omsorgsbehov skal utvides og utvikles. - Institusjonsplasser tilpasset ulike kategorier må følge befolkningsutviklingen. - Ansette geriater der hoveddeler av stillingen er plassert på Los. Det skal være lagt til rette for å kunne ivareta egen helse. Dette gjelder både fysisk tilrettelegging av infrastruktur, tilgjengelighet og tilbud om helsetjenester. Tettstedsutvikling Nye tjenestetilbud skal fortrinnsvis lokaliseres til Harestua i forbindelse med tettstedsutviklingen. Omsorgsboliger og tilrettelagte boliger skal sentralt lokaliseres mht at innbyggerne i disse boliger har nærhet til annen kommunal tjenesteyting og handel/sosiale arenaer. Videre vil offentlige tjenesteyting som hjemmetjenester bli mer tidseffektiv. Det skal legges til rette for møteplasser/aktivtetstilbud for ulike omsorgsgrupper. - Økt livskvalitet - Mindre ensomhet - Forebyggende (spesielt for ungdom) - Forebygger økt vekst i kommunal tjenesteyting Klima og energi Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal ha fokus i møtet med brukeren. Gode løsninger og bevisste holdninger skal bidra til redusert forbruk og derved forbedre klima, spare energi og penger. Tenk globalt handle lokalt! - Roa som kollektivt trafikknutepunkt utvikles - Busstilbudet internt i kommunen utvikles (servicebuss) - Trygge gang og sykkelveier. Side 37

38 Folkehelse Bidra aktivt i samarbeid med øvrige sektorer til å gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom Informasjon og veiledning om faktorer som har betydning for folkehelsa er av betydning for å kunne nå Samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer og bedre. Sørge for å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt positive og negative faktorer som virker inn. En oppdatert oversikt over helsetilstanden i kommunen er en forutsetning for å iverksette nødvendige tiltak i forhold til folkehelseutfordringer i befolkningen. Næringsutvikling inkl. landbruk Avlastning skal primært gis i kommunal avlastning og i tilbud under Inn på Tunet (Grønn Omsorg). Avlastning gitt i kommunal regi er en tjeneste hvor vi har god oversikt over innholdet i tjenesten. Inn på Tunet kan utvikles til et godt supplement til dette. Kommunedelplan Teknisk Befolkningsutvikling Det skal legges til rette for nødvendig infrastruktur i forhold til planlagt befolkningsvekst Kommunen vil være mer attraktiv og forutsigbar for utbyggere. Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Dette bidrar til møteplasser som skaper trivsel og fysisk aktivitet. Tettstedsutvikling Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Dette bidrar til møteplasser og skaper trivsel og fysisk aktivitet. Det skal etableres infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Dette bidrar til forutsigbarhet for nyetableringer slik at næringsarealer blir tilgjengelig på kort varsel. Kommunen skal sørge for planmessig vedlikehold og nødvendig oppgradering av kommunale bygg og eiendommer. Dette for at tettstedene skal være trygge og attraktive steder å bo og oppholde seg i. Kommunen skal ha et aktivt forhold til utvikling av egen eiendom. Dette for sikre effektiv bruk av kommunale eiendommer og ressurser. Klima og energi Kommunen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk og overgang til bruk av fornybar energi Dette gjelder etablering, vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg. Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal ha fokus i forhold til skoleskyss og trafikksikkerhet. Bevisste holdninger skal bidra til redusert bilbruk og derved forbedre klima og spare energi. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Sammenhengende gang- og sykkeveger Side 38

39 Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Det skal kunne sykles til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Kommmunale bygg skal ha et inneklima som tilfredsstiller gjeldende krav. Et godt inneklima fremmer helse og gir økt nærvær. Klima, miljø og helse hånd i hånd Kommunen skal sikre innbyggerne tilstrekkelig drikkevann av tilfredsstillende kvalitet Dette er forebyggende helsearbeid. Stille kommunal eiendom til disposisjon for tilrettelegging av tur langs vassdrag og rekreasjon. Attraktive turstier legger til rette for aktivitet og god helse. Kommunen skal sørge for planmessig vedlikehold og nødvendig oppgradering av kommunale bygg og eiendommer. Legge til rette for at kommunale idrettsanlegg/svømmehaller og uterom er i en slik stand at de er attraktive å bruke. Næringsutvikling inkl. landbruk Kommunen skal legge til rette for god tilgjengelighet til næringsarealer. Det skal være enkelt for næringsdrivende å etablere seg i Lunner Det skal etableres infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Dette bidrar til forutsigbarhet for nyetableringer slik at næringsarealer blir tilgjengelig på kort varsel. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: Kommunestyrets sak 10/12 med tilhørende dokumenter Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 39

40 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 15/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /09 Utviklingsutvalget /08 Utviklingsutvalget /07 Utviklingsutvalget /10 Kommunestyret /07 Kommunestyret /06 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE KJEVLINGEN OPPFØLGING AV SAK ETTER MDS VEDTAK Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 12. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune ønsker å opprettholde en skytebane ved Kjevlingen, jf. KS-sak 91/10, og muliggjøre for oppgradering av denne til en moderne skytebane. Med bakgrunn i Miljøverndepartementets vedtak datert 12. januar 2012 vil kommunen, i samråd med Fylkesmannen, gjøre følgende endringer i reguleringsplanen før denne kan egengodkjennes: Planen endres slik at T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, ivaretas enda bedre. Planen endres slik at forurensing av bekken som renner gjennom området unngås. Lunner kommune vil starte arbeidet med å oppheve reguleringsplan for Lunner golfbane (plan-id ) og vurdere om restarealet skal tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

41 Sammendrag: Lunner kommune ønsker å opprettholde skytebanen på Kjevlingen og oppgradere denne til en moderne skytebane. Fylkeskommunen fremmet innsigelse til planforslaget fordi de mener det må legges til rette for færre, større og moderne skytebaneanlegg plassert i egnede områder. Fylkesmannen fremmet innsigelse vedr. jordvernhensyn og sikkerhet ved jordbruksdrift. Mekling mellom partene ble gjennomført , og mekling førte delvis fram. Reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket innebar endringer av planforslaget i tråd med forutsetninger fra Fylkesmannen om frafall av innsigelse. Innsigelsen fra fylkeskommunen ble opprettholdt, og planforslaget måtte derfor stadfestes i Miljøverndepartementet. Kommunen oversendte i brev av 25. januar 2011 saken til Fylkesmannen for videresending til Miljøverndepartementet for stadfestingsbehandling. Miljøverndepartementet har i brev datert gjort følgende vedtak: Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen vedtatt av kommunestyret i Lunner 16. desember 2010, jf. plan- og bygningsloven Departementet vil ikke motsette seg at reguleringsplanen egengodkjennes i kommunen forutsatt at den endres slik at Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, ivaretas bedre. Dette kan skje ved at antall skytedager reduseres og/eller ved at det gjennomføres ytterligere støydempingstiltak. Det forutsettes også at det innarbeides bestemmelser om overvåking av bekken som renner gjennom området og utforming av nye kulefang for å unngå avrenning av tungmetaller. Det forutsettes at endring av planen skjer i samråd med Fylkesmannen i Oppland og etter saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven Rådmannen anbefaler at kommunen endrer reguleringsplanen i samråd med i Fylkesmannen og i tråd med Miljøverndepartementets vedtak. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Skytebanen ligger langs Grindvollinna øst for Kjevlingen. Banen har eksistert i sin nåværende form siden Skytebanens beliggenhet i Lunner kommune vises på oversiktskartet til høyre. Skytterlaget har fremmet forslag til reguleringsplan for skytebanen med hovedformål økt sikkerhet og støydemping. Fylkesmannen og Fylkeskommunen fremmet innsigelser til planen ved offentlig ettersyn. Fylkesmannens innsigelse er imøtekommet gjennom endring av planforslaget. Fylkeskommunens innsigelse er opprettholdt, noe som har medført sluttbehandling i Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementets vedtak innebærer krav om ytterligere støydempingstiltak og overvåking av bekk for å unngå forurensing før planen kan egengodkjennes i Lunner kommune. Side 41

42 Skytterlaget ønsker nå at forslaget til reguleringsplan endres i tråd med kravene fra Miljøverndepartementet slik at reguleringsplanen kan vedtas i Lunner kommune. Skytebaneanlegget ligger i dag innenfor planområdet for golfbane. Golfbanen er ikke bygget. Miljøverndepartementet kritiserer Lunner kommune for ikke å ha opphevet reguleringsplanen for Lunner golfbane og for ikke å ha tilbakeført restarealet til LNF-formål i kommuneplanen. Skytterlagets avtale om leie av grunn med grunneierne, har gått ut. Èn grunneier ønsker ikke videre utleie av grunn til skytterlaget. 1.2 Vegen videre Lunner kommune vil bidra til å finne løsninger for realisering av reguleringsplanen for skytebane på Kjevlingen. Lunner kommune vil i samråd med Fylkesmannen endre reguleringsplanen i tråd med Miljøverndepartementets vedtak. 2. Konklusjon Lunner kommune ønsker å opprettholde en skytebane ved Kjevlingen, jf. KS-sak 91/10, og muliggjøre for oppgradering av denne til en moderne skytebane. Med bakgrunn i Miljøverndepartementets vedtak datert 12. januar 2012 vil kommunen, i samråd med Fylkesmannen, gjøre følgende endringer i reguleringsplanen før denne kan egengodkjennes: Planen endres slik at T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, ivaretas enda bedre. Planen endres slik at forurensing av bekken som renner gjennom området unngås. Lunner kommune vil starte arbeidet med å oppheve reguleringsplan for Lunner golfbane (plan-id ) og vurdere om restarealet skal tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Vedtak fra Miljøverndepartementet datert Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart Øvrige dokument: Representanter med stemmerett i ad-hoc utvalget Utbedring av Lunner skytterlags innendørsbane under ombygging av Frøystad Ny skytebane for Lunner skytterlag Vedrørende rapport fra Lunner Kommunes Skytebaneutvalg Ber om innsyn i fremdriftsplanen Ny skytebane for Lunner skytterlag Ny skytebane for Lunner skytterlag Utredning av nåværende skytebanelokalisering Referat fra møte vedr golfnanen/skytebanen Brev av m.m. Møte angående omregulering fra golf til skytebane Side 42

43 Korrigert referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Tilbud om kosulentbistand - utredning om lokalisering av skytebane ved Kjevlingen Ny skytebane for Lunner skytterlag - aksept av tilbud Referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Lunner skytterlags bane Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding rapport Rieber Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding på notat om golfbane/møte om skytebane vs golfbane Orientering- kort om Lunner skytterlags banesituasjon på Kjevlingen Refusjonskrav vedrøremnde utgifter til konsulentbistand Ny skytebane for Lunner skytterlag - reguleringsplan Referat forhåndskonferanse - skytebane for Lunner skytterlag Angående enkeltpunkter i referat fra Forhåndskonferanse Referatet er godkjent og mottatt Ny skytebane for Lunner skytterlag Varsel om vurdering av midlertidig bygge- og deleforbud Reguleringsplan for Kjevlingen - skytebane Naboliste for varsling - reguleringsplan Skytebane Feil mottakere i postlisten Skytebane ved Kjevlingen i Lunner Melding om igangsetting av rteguleringsplanarbeid Igangsetting av reguleringsplanarbeid Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Reguleringsplan for skytebane i Lunner Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune - 99/1, 17/1 og 17/2 Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen Annonsebestilling ved 1. gangs offentlig ettersyn Merknader til planforslaget Fremmer innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen - Utsatt frist Merknader til planforslaget Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - protest Merknader til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen FR-vedtak: Varsel om innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen, Lunner kommune Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen - Varsel om innsigelse Uttalelse - Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune, Akershus Side 43

44 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Offentlig ettersyn Behandling i Fylkesutvalget 10 august Innsigelse Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelser og uttalelser, reguleringsplan, Kjevlingen Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelse og høringsuttalelser ved offentlig ettersyn Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Forespørsel om meklingsmøte Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til meklingsmøte Referat fra meklingsmøte Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Annmodning om stadfestingsbehandling Plan-ID 05/1875 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Fylkesmannen i Oppland Innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen skytebane i Lunner kommune - tilleggsmerknader Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Miljøverndepartementet Skytebanesaken i Lunner Skytebanesaken i Lunner Skytebanesaken i Lunner Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Oversendelse for stadfestelse i Miljøverndepartementet Plan-ID Forlengelse av bruk av Kjevlingen Skytebane Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner skytterlag v/bjørn Johannesen, Sørlivegen 30A, 2743 HARESTUA Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24C, 1410 KOLBOTN Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen 43, 2730 LUNNER Det Frivillige Skyttervesen, v/anleggssjefen, 0511 OSLO Lunner Golfklubb, v/hans Erik Ballangrud, 1410 KOLBOTN Rieber Prosjekt AS, Billingstadåsen 18, 1396 BILLINGSTAD Anders Andersen Persson, Grindvollinna 223, 2730 LUNNER Per Kristian Andersen, Grindvollinna 223, 2730 LUNNER Oddvar Askersrud, Oppegårdveien 14B, 1400 SKI Kristian Bakken, Moen, Maristugutua 67, 2730 LUNNER Heidi Fredriksen og Eirik Bergersen, Grindvollinna 100, 2730 LUNNER Brit Bjune, Nedre Bjertnes 1C, 1482 NITTEDAL Karl Bernhard Bjune, Kirkevegen 11, 2819 GJØVIK Morten Brisner, Seljeveien 3, 0575 OSLO Ole Per Enger, Lindeberglia 19, 1069 OSLO Laila Werner og Steinar Maurizett Engh, Årvollia 17, 0591 OSLO Egil Grina, Maristugutua 24, 2730 LUNNER Hans Morten Hammerud, Maristugutua 32, 2730 LUNNER Astrid og Geir Larsen, Skysetveien 1E, 1481 HAGAN Hipolito AS,, 2740 ROA Hans Kristian Kilstad, Skogheimvegen 5, 2730 LUNNER Ragnar Kilstad, Grindvollinna 338, 2730 LUNNER Unni Lund, Kurlandstien 8A, 1052 OSLO Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen 181, 2730 LUNNER Side 44

45 Sten Einar Lunder, Kjørkevegen 131, 2730 LUNNER Kjell Arvid Mathisen, Grindvollinna 222, 2730 LUNNER Atle Mjåtvedt, Grindvollinna 104, 2730 LUNNER Linda Tokerud og Ivar Molden, Grindvollinna 300, 2730 LUNNER Kjell Paulsen, Maristugutua 14, 2730 LUNNER Aase Kirsten og Arne Skirstad, Lunnerlinna 105A, 2730 LUNNER Lunner almenning,, 2743 HARESTUA Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna 227, 2730 LUNNER Berit og Gunnar Torstensen, Grindvollinna 102, 2730 LUNNER Trond Trulsen, Maristugutua 22, 2730 LUNNER Amund Wøien, Kjørkevegen 37, 2730 LUNNER Rolf Wøien, Maristugutua, 2730 LUNNER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER NVE region øst, Postboks 4223, 2307 HAMAR Mariann Nygård, Grindvollinna 225, 2730 LUNNER Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna 227, 2730 LUNNER Berthe Bolken Lilleng, Ekorneveien 39, 1430 ÅS Anne Grete Øren, Vaterudsvegen 55, 2720 GRINDVOLL Erik Haug, Skogheimvegen 15, 2730 LUNNER Erland Staff Hagen, Grindvollinna 636, 2720 GRINDVOLL Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15/17, 2770 JAREN Rolf Piene Halvorsen, Lilleakerveien 11, 0283 OSLO Reidunn Svarstad, Trollnes 7, 1394 NESBRU Jon Geir Hohnson, Knud Øyens vei 20B, 1166 OSLO Lunner kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA Reidun Skøien, Skøienvegen 20, 2730 LUNNER Gudbrand Maurtvedt, Kjørkevegen 31, 2730 LUNNER Kjell Kjørven, Kjørkevegen 39, 2730 LUNNER Per Askilsrud, Grindvollinna 122, 2730 LUNNER Iver Grini, Gamlevegen 52, 2730 LUNNER Øystein Hogganvik, Gamlevegen 10, 2730 LUNNER Ole Stenerud, Gamlevegen 58, 2730 LUNNER Ivar Oulie, Gamlevegen 40, 2730 LUNNER Kåre Nitteberg, Roverdus gata 15, 0481 OSLO Hellen og Arne Blækkerud, Nedre Ulven veg 67, 2720 GRINDVOLL Johannes Svinning Roen, Ulvengutua 30, 2730 LUNNER Olaf Ballangrud, Gamlevegen 66, 2730 LUNNER Hans Kristian Bjerkeli, Movegen 19, 2770 JAREN John Iver Roen, Gamlevegen 74, 2730 LUNNER Halvor Ulven, Ulvengutua 31, 2720 GRINDVOLL Åshild og Trond Kilstad, Grindvollinna 462, 2720 GRINDVOLL Eli Anne Roen, Grindvollinna 451, 2720 GRINDVOLL Jorun Western Halvorsen, Grindvollinna 461, 2720 GRINDVOLL Lars Bolken Heier, Grindvollinna 463, 2730 LUNNER Hans Heier, Grindvollinna 411, 2730 LUNNER Brit og Per Ballangrud, Gamlevegen 34, 2730 LUNNER Lars Ballangrud, Gamlevegen 30, 2730 LUNNER Inger Johanne Vatne, Gamlevegen 18, 2730 LUNNER Side 45

46 Karianne Andersen, Tollbugata 60, 3044 DRAMMEN Anstein Bjune, Gamlevegen 20, 2730 LUNNER Oslo kommune,, Halvor Vestby, Skirstadgutua 5, 2730 LUNNER Per Jostein Vestby, Skirstadgutua 19, 2730 LUNNER Odd Myrer, Bjørgesetervegen 59, 2743 HARESTUA Arne Vestby, Skirstadgutua 21, 2730 LUNNER Erik Skirstad, Skirstadgutua 45, 2730 LUNNER Solveig og Morten Haga, Grindvollinna 341, 2730 LUNNER Øystein Vatne, Grindvollinna 311, 2730 LUNNER Berthe Marie Sørli, Adresse mangler, Arne Kilstad, Grindvollinna 309, 2730 LUNNER Anne Marie Sørlie, Grindvollinna 301, 2730 LUNNER Geir Ole Gjerdingen, Grindvollinna 305, 2730 LUNNER Rune Bråten, Skogheimvegen 18, 2730 LUNNER Ørnulf Koppervik, Skogheimvegen 4, 2730 LUNNER Torger Hanstein Eriksen, Maristugutua 20, 2730 LUNNER Jostein Vatne, Maristugutua 38, 2730 LUNNER Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 LUNNER Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Kommunelegen, Sandsvegen 1, 2740 ROA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 46

47 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 104/66 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 16/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 104/66 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR TAKFORM OG UTNYTTINGSGRAD Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 ønsker Lunner kommune å innvilge søknad om dispensasjon fra krav til takform og takvinkel i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt for eiendommen gnr 104 / bnr 66. Hensynet bak bestemmelsen om takform og takvinkel blir ikke vesentlig tilsidesatt siden takformene vil bli mer tilpasset nabobebyggelsen etter endringen, enn det er i dag da boligen har flatt tak. Fordelene ved å gi dispensasjon er at bygget blir bedre tilpasset nabobebyggelsen. Totalt sett mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 ønsker Lunner kommune å innvilge søknad om dispensasjon fra krav til utnyttingsgrad i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt for eiendommen gnr 104 / bnr 66. Hensynet bak bestemmelsen vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, når byggets bebygde areal ville blitt tillatt etter den tomtestørrelse som var oppgitt i kommunens kartgrunnlag for noen måneder siden, da man startet å planlegge utbyggingen. Det vurderes at det for allmennheten ikke er vesentlige ulemper ved at det gis dispensasjon. Totalt sett mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må forslag til vedtak på høring hos regionale myndigheter. Har ikke disse myndighetene innvendinger, fattes dispensasjonsvedtaket administrativt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

48 Sammendrag: Det er søkt om påbygg på en eksisterende bolig med flatt tak, påbygg og bruksendring til bolig for eksisterende garasje og nybygg garasje på eiendommen 104/66 på Kalvsjø. Byggene ønskes oppført med valmtak med 11 graders takvinkel. Nabobebyggelsen har saltak med brattere takvinkel. Bebygd areal vil bli ca 25% av tomtestørrelse. Tiltakene krever dispensasjon for takform/takvinkel og for bebygd areal. Det må vurderes om bygget skal tilpasses takformene i nabobebyggelsen og om man skal få lov til å bebygge eiendommen så mye som man ønsker. Rådmannen anbefaler at Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn IT-TEK AS søker på vegne av Safdar Masood Malik om tillatelse til byggearbeider på gnr 104 / bnr 66 ved Kalvsjø. Byggearbeidene krever dispensasjon for flere forhold. Til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Side 48

49 Bildet over viser eksisterende enetasjes bolig med flatt tak i nærmest. Over vises påbygg til eksisterende garasje. Eksisterende garasje ønskes omgjort til boenhet på ca 50 m2 (25 m2 over 2 plan). Endret eksisterende bolig vises i bakgrunnen. Side 49

50 Under vises eksisterende bolig med en etasjes påbygg med valmet tak. Under vises ny garasje nord for eksisterende bolig. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Side 50

51 Eiendommen gnr 104 / bnr 66 ligger delvis i uregulert område hvor den i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende byggeområde for boliger. Øvrig del av eiendommen er regulert til trafikkområde i reguleringsplan for Fortau langs fv4, parsell Kalvsjø-Jernbanebrua. Se kart nedenfor. Reguleringsplan for fortauet ble oversendt ansvarlig søker Forrige eier av 104/66 har undertegnet avtale med Lunner kommune om avståelse av grunn. Kommuneplanbestemmelsene punkt sier at bebygd areal på eiendommen ikke skal overstige 20%. Tiltakene som er omsøkt vil gi et bebygd areal på 25%. Tiltakene krever dispensasjon for utnyttingsgrad. Det forutsettes at de ansvarlige prosjekterende finner branntekniske løsninger for den nye boligenheten som blir liggende i en trang situasjon. Planbestemmelsenes punkt sier også at bygning skal ha takform som er tilpasset omkringliggende bebyggelse, at takvinkel skal være mellom 22 og 42 grader og at taket skal tekkes med matt materiale. Det søkes om at de nye bygningene skal få valmet tak med 11 graders takvinkel. Nabobebyggelsen har saltak uten valm. Tiltaket krever dispensasjon for takform/takvinkel. Byggegrense mot fylkesvei er 15m fra senterlinje. Statens vegvesen har i brev av gitt dispensasjon fra byggegrense mot vei for oppføring av garasje, nytt inngangsparti hovedhus og påbygg av en etasje på eksisterende bolig (hovedhus). Statens vegvesen har i brev av gitt tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesvei 4 for atkomst til anneks på eiendommen. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Side 51

52 Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Herunder er søkers begrunnelser gjengitt: Side 52

53 Under viser søker den omsøkte bebyggelsen vist sammen med nabobebyggelsen. Øverste bebyggelsesstripe er oppriss fra vest. Mellomste stripe er oppriss fra øst. Underste stripe er perspektiv fra Kalvsjø-vannet. 1.5 Nabomerknader Det er ikke mottatt nabomerknader i saken. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Det kan ikke vises til direkte sammenliknbare saker. Saker om tomteutnyttelse og takformer vurderes for hver enkelt tomt. Side 53