Hasleveien 9-13 (oppbygging) BÆRESTRUKTUR

Transkript

1 Hasleveien 9-13 (oppbygging) KRAVSPESIFIKASJON for BYGNINGSMESSIG TOTALENTEPRISE BÆRESTRUKTUR Uarbeidet av: REINERTSEN AS, seksjon Bygg&Analyse, Oslo stand Bygningsteknikk samt bærestruktur RIB Tilhørende underlag Eksisterende tegninger og beregninger Nye tegninger og beregninger Beskrivelse av bæressystemer Eksisterende byggestruktur Horisontalavstiving med støtteskiver Konstruksjon av oppbygging Utomhusarbeider Riving av utvendige støttemurer Betongsanering Etablering av støtteskivene Forankringsstag Fundamenter Spesielle forhold ved nordre skive Forbindelse med trappehusvegg Bygging av skivene Riving samt demontering av betongelementer Sekundære bygningsdeler Gesimselementer Vegger ved etasjesprang Topp av trappehus Oppbygging av nye etasjer Yttervegger til fulle etasjer Etasjeskiller samt balkonger Inntrukket etasje Yttertak samt takterrasser Trappehuskjerner Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 1

2 29 Bygningsteknikk samt bærestruktur RIB 29.1 Tilhørende underlag Eksisterende tegninger og beregninger Tegninger for eksisterende bygg som stod til rådighet i forprosjekt: /1/ ARK tegninger i as built rev fra feb.2002; Selma Skanska AS / Sivilarkitekt Tom Kvalvågnes /2/ RIB tegninger i as built rev fra ; Selma Skanska AS konstr.avdelingen (form- og armeringstegninger for fremfor alt plasstøpt betong i fundamentering, kjeller, underetasje og utvendige støttemurer mm, samt byggegrop og drenering) /3/ Montasjeplaner for prefab betongelementer fra 2001; Contiga AS /4/ Knutepunkts- og oppleggsdetaljer for prefab betongelementer fra ; Contiga AS /5/ Produksjonstegninger for prefab betongelementer fra ; Contiga AS (form og armering av søyler, indre vegger, sandwich fasader, hulldekker og andre dekkedeler) /6/ Formtegninger for trappeløp og reposer fra mai 2001; Nor Element Kristiansand Enkelte tegninger fra underlag /1/ /5/ vedlegges så vidt det refereres til disse i etterfølgende tekst. De resterende tegningene kan sendes ved behov (foreligger elektronisk i PDF format). De fleste tegningene fra oppføringstid foreligger, men enkelte prefab tegninger mangler. Gamle statiske beregninger: /7/ Stat.beregninger for plass-støpte konstruksjoner fra mai 2001; Selma Skanska AS konstr.avd. /8/ Kontrollberegning av kapasiteten til eksisterende prefabrikkerte betongelementbygg for påbygg av 2 nye etasjer fra aug.2008; Contiga AS Beregningene for opprinnelig dimensjonering av de prefabrikkerte betongelementene foreligger ikke. Allerede ved den opprinnelige prosjekteringen i år var det planlagt å muliggjøre en oppbygging på et senere tidspunkt. Dette ble delvis tatt hensyn til i dimensjoneringen /7/+/8/, men ikke særlig konsekvent og bare for to etasjer (foreliggende prosjekt omfatter tre etasjer, mht høydeutvikling nærmere fire da inntrukket etasje med hems har omtrent dobbel høyde) Nye tegninger og beregninger Det ble laget tegninger (ref RIB tegningsliste): RIB-A01 A06 vedr avstiving av huset (utvendige støtteskiver), RIB-B01 B03 vedr bærekonstruksjon av inntrukket etasje som oppbygges. Det ble laget statiske beregninger innen foreliggende oppbyggingsprosjekt, med følgende formål: Fastslå lastene som påvirker bygget (lastantagelser), Beregne byggets stabilitet mot vind og jordskjelv samt utvikling og dimensjonering av nye avstivende elementer (støtteskiver), Sjekke statisk styrke/utnyttelse av eksisterende bæreverk under økt last (dvs samt oppbygging) i bruddgrensetilstand for både bruks- og branntilfelle, Dimensjonere bærestruktur for etasjene som oppbygges. Beregningene følger gjeldende Eurocode (NS-EN199x). Beregningsrapporten medfølger foreliggende kravspesifikasjon. Det henvises til at hensikten til beregningene var å fastslå de vesentlige og kostnadsbestemmende dimensjonene, men at ikke alle bæreelementer ble sjekket og dimensjonert. Totalentreprenøren tar over fullt ansvar for endelig dimensjonering. Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 2

3 29.2 Beskrivelse av bæressystemer Eksisterende byggestruktur Det eksisterende huset består stort sett av prefabrikkerte betongelementer /3/ /5/ som ble nesten utelukkende brukt over terreng. Samtlige etasjeskiller samt takdekke består av forspente hulldekker (flest HD265) med spennvidde på 11,40m og opplegg på yttervegger (dvs det finnes ingen innvendige bæreakse). Yttervegger/fasader består av sandwichelementer med indre skall, ytre klimaskall og isolering i mellom, der det indre skallet er bærende med søyle- og bjelkeribber på 200mm tykkelse (dvs integrert søyle-bjelke-system). De tre trappehus- og heiskjernene avstiver huset horisontalt. De er også laget av prefabrikkerte veggelementer. Likeså er trappeløp og reposer prefabrikkert i betong /6/. Huset er fundamentert direkte på fjell. Fundamenter, fleste vegger i kjelleretasje og en del yttervegger i underetasje er laget i plasstøpt betong /2/. Det samme gjelder utvendige støttemurer og en fjellromskonstruksjon under nordre ende av huset. Kjeller- og underetasje er delvis laget bredere enn huset over og stikker ut på østsiden Horisontalavstiving med støtteskiver Høyde til eksisterende hus er gjennomsnittlig ca.15m over terreng og økes med ca.11m ved prosjektert oppbygging. Den eksisterende avstivingen mot horisontalkrefter (fra vind, skjevstilling, jordskelv) på tvers til huset, altså de tre trappehusene samt nordre og søndre gavlvegger, er ikke i nærheten av å være tilstrekkelig til å stabilisere det forhøyede huset. Derfor må avstivingen forsterkes betraktelig. Etter at forkjellige varianter ble undersøkt og vurdert i løpet av forprosjektet, ble det valgt å bygge utvendige støtteskiver på østsiden ved trappehusene (tegninger RIB-A01 A06). Det er nødvendig å etablere fire sånne skiver, to ved midtre og én hver ved nordre og søndre trappehus. Støtteskivene skal bygges i plasstøpt betong på fem etasjers høyde over terreng. Skivene ved søndre og midtre trappehus skal få gangåpninger ved terrengnivå. Støtteskivene skal lages av plasstøpt betong. De må forbindes statisk virksomt med trappehusveggene over hele høyde for å kunne overføre både horisontal- og vertikalkrefter. Dette løses ved at de overlappes og fortannes med hverandre etter at klimaskallet på utstikkende del av trappehusveggen blir fjernet. Denne forbindelsen forårsaker store kuldebroer, slik at deler av støtteskiven må isoleres. Ved forankring av støtteskivene på bunn ble det valgt å la den utstikkende kjelleren og underetasjen stå uberørt (det ville vært meget kostbart å føre skivene gjennom dekkene ned til fundamenter, pga både bygningstekniske tiltak og nødvendig forflytning av flere tekniske installasjoner). Istedenfor ble det valgt å forankre skivene i fjell utenfor bygget. Skivene lages derfor med en bredde slik at de stikker litt utenfor eksisterende byggekant, og i den opprinnelige byggegropen utenfor lages fundamentartige betongklosser. Forankringen må tåle både strekk- og trykkraft (vind fra øst resp vest). Vertikalkraften fra vindmoment er på maks.ca.800kn i bruddgrensetilstand. Det viste seg som gunstig til å posisjonere forankringsstavene med en vinkel på ca.20grader til vertikalen, slik at en rimelig del av horisontal vindkraft overføres, samt vertikalkraft fra moment. Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 3

4 Konstruksjon av oppbygging De to fulle etasjene etableres med prefabrikkerte betongelementer på samme måte som de eksisterende etasjene under, dvs det brukes forspente hulldekker, sandwich-fasadeelementer og ved trappehus monolittiske veggelementer (ref ARK snitt A1 D2, tegn.nr ). På vestside etableres nye balkonger i form av utkragende betongplater (som eksisterende). Den inntrukkede etasjen bygges stort sett som lett stålkonstruksjon. Takene lages med hulldekker der det etableres takterrasser (akser 7 15), mens det brukes en lett konstruksjon på øverste tak (akse 1 8 over 9.etasje). Trappehusene tekkes med betongelementer. Ytterveggene og samtlige etasjeskiller samt yttertakene (også lett takkonstruksjon over 9.etasje) skal medvirke ved horisontalavstiving, dvs etableres som skiver. Påvirkende horisontalkrefter på tvers av huset (øst-vest) overføres til trappehus, samt nye støtteskiver og til gavlvegger. Hovedbæresystemet i sin helhet må fylle brannkrav på R90 og lages av ubrennbare materialer (ref Brannteknisk hovedutforming fra nov.2011). Dette ble også påvist for det eksisterende bygget (ref nye statiske beregninger). Sekundærbæresystemet, som omfatter blant annet hemser og tekniske rom i øverste etasje, må fylle brannkrav på R60 og lages i ubrennbare materialer Utomhusarbeider Riving av utvendige støttemurer På østsiden av kjøreveien ved husets gårdside er det en plasstøpt støttemur ved midtre trappehus (omtrent mellom akser 7,5 og 10). Konstruksjonen er ikke vist på noen eksisterende tegning, men antakelig er den flatt fundamentert (evt vinkeltverrsnitt). For å kunne utvide kjøreveien, må hele muren fjernes (ref LARK utomhusplan, tegn.nr AH00UT301). Støtte-/brystningsmuren i akse A må rives mellom akser 12 og 12,5 (ref ARK plan av underetasje, tegn.nr , samt LARK utomhusplan). Støttemuren er plassert på ytterkanten av kjellerdekke resp kjellervegg. Konstruksjonen (fra akse 11) er vist i eksist tegn og /2/, men akkurat endestykket som skal rives mangler (dvs muren ble bygget lengre enn vist i as built tegn). Dermed er fundamentering resp forankring delvis uavklart. Murestykket skal rives på en måte slik at membrantetning på kjellerdekke ikke skades. Etter rivingen skal både dekkeisolasjon og armert påstøp rehabiliteres og kompletteres Betongsanering Ytterkanten av armert påstøp på underetasje i akse A peker ut i terreng mellom akser ca.8,5 og 11. Kantkonstruksjonen er vist i eksist tegn og /2/. Ytterkanten, samt oppkanting der det er rekkverk, er i dårlig tilstand. Derfor skal det gjennomføres en betongreparasjon (akse A/8,5 11 og 11/A C) som omfatter: Rengjøring av betongoverflate Fjerning av løstsittende betongdeler Korrosjonsbeskyttelse til blottlagt armering Fylling av sprekker med egnet materiale (f.eks finmørtel) Supplering av manglende/fjernet betong med egnet materiale Laminering/maling (evt farge, etter angivelse fra ARK) Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 4

5 29.4 Etablering av støtteskivene Forankringsstag Konstruksjonen vises i detaljtegninger RIB-A04 og A05. Hver skive forankres med tre armeringsstenger diam.32mm i fjell. Dette beskrives nærmere i geoteknisk rapport Sikring av bergskjæring fra nov.2011 (Multiconsult AS). Forankringsstagene består av kamstål B500NC og føres lengre opp i skivene for å opprette en trygg forbindelse (pga gangåpninger anbefales 3,50m over terrengnivå). Godkjente koblinger (f.eks med gjenger) brukes etter behov Fundamenter For hver skive etableres en fundamentkloss som vist i tegninger. Fundamentene armeres etter statiske og konstruktive behov. Minste betongkvalitet skal være B35. Skivefundamentene ved søndre og midtre trappehus (tegn RIB-A04) støpes i det opprinnelige arbeidsrommet mellom kjelleryttervegg og utsprengingskant (oppfyllingsmaterialet er ikke dokumentert, men det antas sprengstein). Nødvendige fundamenthøyder skal endelig avklares ved utførelse da de avhenger av bredden av arbeidsgropen (denne er på ca.1m i følge as built tegn /2/). Det skal pigges en nese inn i fjell der forankringsstagene innbores (se tegning), både for å lage en pressflate for overføring av trykkrefter (i tillegg til kapasitet av stagene) og for å få bedre ansatspunkter for boring. Ved fundamentenes underkant skal det utlegges en geotekstil duk for å hindre betongen i å sive inn i oppfyllingsmassene under. Med dette skal undergraving muliggjøres for å kunne reparere eller utskifte dreneringen på et senere tidspunkt (blir knapt med høyde ved den søndre skiven der det er bare én kjelleretasje; avklares i detaljprosjekt). Langs østsiden av huset befinner det seg underjordiske ledninger for gevinst av jordvarme (ant plastrør, fylt med væske på meget lav temperatur). Deres eksakte posisjon fremgår ikke foreliggende underlag (ref tilh eksist RIV tegn), men det er mulig at de ligger i oppfyllingssonen der skivefundamentene skal etableres. I dette tilfellet er det hensiktsmessig å innpakke rørene med trykkfast, isolerende materiale (f.eks EPS plater) og innstøpe dem i fundamentene. Innpakkingen skal gi nok bevegelighet til å kunne utskifte rør på et senere tidspunkt Spesielle forhold ved nordre skive For å kunne etablere forankring og fundament for skive ved nordre trappehus, må eksisterende krummet støttemur i akse 4 undergraves (tegn /2/), og et stykke av tilhørende fundament fjernes (avsages og/eller pigges). Det kan være nødvendig å sikre støttemuren midlertidig ved undergravingen til det nye fundamentet er ferdig. For det brukes hensiktsmessig et diagonalt trykkstag på luftside (tegn RIB-A05). Mellom dette fundamentet og kjellerveggen, akkurat der forankringsstagene skal plasseres, er et eksist spylerør for drenssystemet (tegn /2/) som må forflyttes sydover. Forankringsstagene skal plasseres så tett som mulig mot støttemuren. Avstand mellom mur og boreakse anbefales å være ikke mer enn 200mm (bedre med 150mm) for å minimere lasteksentrisitet mellom støtteskive og forankring. Boreutstyr skal velges tilsvarende. Skivefundamentet (tegn RIB-A05) støpes under eksisterende støttemur ned til fjell. Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 5

6 Nevnt støttemur ble laget pga nivåsprang på én etasje. Derfor må den nordre skiven lages en etasje høyre enn de andre. Skrånet ytterkant av skiven avsluttes på støttemurens overkant, men skiven føres videre ned for å muliggjøre forankringen i fjell. Mht kostnadsbegrensing skal det unngås å rive deler av støttemuren (bortsett fra ovennevnt fundamentstykke). Derfor lages nedføringen sånn at støttemuren, som er plasstøpt på 200mm tykkelse, oppdobles/fortykkes med 225mm (evt 150mm i øverste sone pga isolering). Den nye betongen støpes direkte mot eksisterende, og de forbindes med dybler (dybelhoder innstøpes) Forbindelse med trappehusvegg Konstruksjonen er vist i detaljtegning RIB-A06. På trappehusveggene i øst-vest-retningen fjernes klimaskallet fullstendig i etasjene der det etableres skivene (betreffer totalt 21 prefab elementer av typer F22, F24, F , F34, F , F42, F89 /5/; produksjonstegn for F24 og F24-02 er eksemplarisk vedlagt til foreliggende underlag). På de tilgrensende østlige trappehusveggene avsages rand/hjørne av klimaskall (totalt 20 sagesnitt på elementer av typene F23, F27, F35, F38 /5/; tegn for F23 er vedlagt). Det er viktig at sagingen gjennomføres akkurat ved ytterkant til søyleribbe av indre skall, slik at alle innstøpte forbindelsesdeler ivaretas, og at den nye plasstøpte betongen får en gjennomgående minstetykkelse på 150mm. De plasstøpte støtteskivene overlappes med de eksisterende veggelementene som vist i tegning. For å kunne overføre de store opptredende vertikale skjærkreftene, må overflatene fortannes med hverandre. Dette oppnås ved å pigge riller i eksisterende betongoverflater. I de nedre etasjene med høyest skjærkraft skal det lages større fortanningsflater enn videre oppover (dimensjoneres nærmere i detaljprosjekt). I tillegg skal forbindelsen sikres ved plugging (f.eks med sertifiserte kjemidybler med innstøpte hoder som vist). Ved hvert trappehus er en stor røykventilator i andre etasjen over terreng. Alle tre ventilatorer befinner seg i yttervegger der det skal etableres overlappingen med støtteskiven. Tilhørende utsparinger i fasadeelement er på 700x700mm (elementtyper F24-2 og F34-1). Utsparingene skal ikke bare ivaretas, men størrelsen skal dobles til 1400mm høyde for å innbygge to ventilatorer (ref angav fra RIV or RIBrann). Utsparingen i indre skall av eksisterende veggelement må dermed forstørres ved saging. Dette må gjennomføres forsiktig da utsparingen fyller hele bredde mellom søyleribbene som ikke skal svekkes (med andre ord: det tillates ikke noen oversaging). Den nødvendige utsparingen i ny plasstøpt betong på utsiden skal lages litt større for å gi plass til kuldebrobrytende isolering i omkrets (dermed blir resterende betongtverrsnitt mot akse C svært redusert og må derfor armeres konsentrert) Bygging av skivene Støtteskivene er vist på tegninger RIB-A01 og A02. De lages fullstendig i plasstøpt betong. Minste betongkvalitet skal være B35. Skivene armeres etter statiske og konstruktive behov. Armeringen dimensjoneres i detaljfasen, men det gis følgende anbefalinger: For å begrense skivenes bredde inn til kjøreveien, oppstår et svært redusert tverrsnitt på bare 500mm ved overgang fra skive til fundament (tegn RIB-A04). Denne flaskehalsen skal armeres kraftig for oppstående horisontale skjærkrefter i tilfellet at lastresultanten ikke helt følger retningen av forankringsstagene (kan ikke beregnes eksakt). Hjørnene over gangåpningen skal armeres med diagonalstaver i 3.lag (i tillegg til utvendig krysset armering) for å unngå oppsprekking. Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 6

7 Pga oppstående kuldebroer ved overlapping skal støtteskivene delvis isoleres på begge sider (kuldebrobrytere). Overflaten skal pusses (spesifiseres av ARK). For å begrense totaltykkelsen, anbefales et sertifisert sandwichsystem, bestående av isolasjon (limes og dybles mot betong), et lag fiberarmert puss og derpå et lag med finpuss (uten utlekting og lufting). Materialer må være ubrennbar. Sjikttykkelsen estimeres til 75mm, slik at totaltykkelsen samt 200mm betong blir 350mm. Isolasjonen må bare lages på en viss bredde (det anbefales minst 1m; en mulig grense er ytterkanten av gangåpningen). I den uisolerte veggdelen økes betongtykkelsen slik at skivene overalt har samme totaltykkelse. Dette er ønsket av tre grunner: Støtteskivene skal ha gjennomgående glatte overflater; Robust betongoverflate i mer belastet ytre/nedre region (trafikk, hærverk); Større lastkapasitet ved overgang til fundament. Som beskyttelse mot innvirkning fra kjøretøy, kles den nederste delen av skivene ved søndre og midtre trappehus med stålplater på tre sider og høyde på 1m over terreng, som vist i tegn RIB-A04. Stålskoen plasseres sammen med påsveiste forankringer i forskalingen før skiven støpes Riving samt demontering av betongelementer Det henvises til ARK rivetegninger (tegn.nr ) Sekundære bygningsdeler På alle eksisterende takene fjernes taktekning, isolasjon, beslag, etc ned til rådekke. Før taktekninger kan fjernes, må det sikres at regn ikke kan trenge inn i bygget (f.eks ved stillasmessig innhusing og/eller midlertidig tekning som etableres på rådekke umiddelbart). Bæredekkene til eksisterende takflater som skal bli indre etasjedekke (alle unntatt trappehustak) skal rengjøres slik at det kan påføres resp (hvis allerede eksisterende) utbedres tynnavretting (dette gjennomføres hensiktsmessig etter at også diverse vegger og evt gesimselementene har blitt fjernet, ref kap ). På sydligste eksisterende takflate (4.etasje) befinner det seg en forbindelsesgang mellom søndre trappehus og korridor inni huset (akse 12,5 13,5). Denne gangen, bestående av lette vegger med utvendig trekledning og tilhørende tak, må rives. Den tilbundne utvendige trekledningen på samme trappehus må også rives, men betongbæreskall innenfor ivaretas (ref kap vedr fjerning resp avsaging av klimaskall) Gesimselementer Gesimselementene på topp av eksisterende hus må fjernes (gjelder elementtyper F60 F78 /3/+/5/; tegn for F62 er eksemplarisk vedlagt). For å kunne feste nye sandwichelementer ved oppbygging, forutsettes det at den eksisterende forankringen ivaretas. Forankringen består av gjengestaver M24 som er festet i gjengehylser i sandwichelement under og innstøpt i gesimselementene ved montasje (se liknende knutepunktsdetaljer /4/, men detalj for akkurat gesims foreligger ikke). Gjengestavene er plassert i avstand på 1,40 1,74m fra hverandre /5/. De skal ikke avkuttes men løsnes fra gesimselement med egnet metode (evt kjerneboring eller pigging). Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 7

8 Vegger ved etasjesprang Der det er etasjesprang på taket, må de eksisterende gavlveggene fjernes. Disse er laget blandet av prefab betong og lett konstruksjon med trekledning (vedrørte betongelementtyper er F90 og F91 samt tilhørende gesimselementer F92 og F93 /5/, hver 3 ganger; tegn for F90 og F92 er vedlagt). Først må gesimselementene fjernes (gjengestaver M24 kan i dette tilfellet kuttes). Deretter må forbindelse mellom veggelementer og øvre dekke løsnes, f.eks ved betongsaging (det fastslås i detaljprosjekt om det sages gjennom vegg eller dekke; ref /3/+/5/ for forbindelser mellom disse). Deretter må den punktuelle sveiseforbindelsen med langsgående yttervegg kuttes, men i denne må den innstøpte stålplaten ivaretas for å kunne lage sveiseforbindelsen med det nye veggelementet (ytterveggen forlenges). Til sist må fotforankringene (2 per element) løsnes, og disse gjengestavene må antakelig heller ikke ivaretas (bør dobbelsjekkes i detaljprosjekt) Topp av trappehus Eksisterende heissjaktoppbygginger, bestående av prefabrikkerte takplater og fasadeelementer, må fjernes (omfatter takelementtyper D10 og D11 /3/+/5/, samt vegg-/fasadeelementtyper F80 F87 og V30 33 /3/+/5/). Takene på resten av trappehusene (vest for heisoppbygginger), bestående av prefabrikkerte betongplater, må også fjernes (omfatter takelement D12 /3/+/5/, samt element nr.3a og 12a fra trappeleverandør /6/). For å kunne feste nye veggelementer ved oppbygging, forutsettes at de eksisterende fotforankringene av vegg-/fasadeelementer, bestående av innstøpte gjengehylser samt gjengestaver M24, ivaretas (ref kap ). Denne vertikalforankringen er spesielt viktig da trappehusene avstiver hele huset. På søndre trappehus er klimaskallene på veggene i akser 13 og 13,5 i 4.etasje (typer F26 og F89 /5/) lengre enn i etasjene under (typer F22 og F24). Klimaskallet på vegg i akse 13 fjernes fullstendig pga støtteskive (ref kap ), mens klimaskallet på vegg i akse 13,5 (type F26) må forkortes for å unngå kuldebro inn i ny leilighet. Dette klimaskallet skal derfor avsages vertikalt slik at det er i flukt med det i etasjene under (det befinner seg ikke noen forankringer til bæreskallet i 976mm lang del som avsages /5/). Sagedybden må begrenses slik at bæreskallet innenfor ikke skades Oppbygging av nye etasjer Yttervegger til fulle etasjer For å oppbygge de bærende ytterveggene til de to fulle etasjene, fortsettes prinsipielt samme veggsystem som i eksisterende etasjer under, dvs det brukes prefabrikkerte sandwichelementer i betong der isolasjonen ligger mellom skallene. Det indre skallet er bærende med søyle- og bjelkeribber. Med dette er det viktig for husets stabilitet at de nye søyleribbene plasseres oppå de eksisterende. De nye sandwichelementene lages med litt mer isolasjon og dermed tykkere enn de eksisterende (ref ARK vertikaldetalj 1, ref tegn.nr ). For å ivareta en gjennomgående ytterkant, påføyes den ytterligere tykkelsen på innsiden (den dermed oppstående lasteksentrisiteten er liten og kan kompenseres av hulldekket). Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 8

9 Elementenes yttersider (overflate av klimaskall) skal støpes slik at de har helt lik overflatestruktur som eksisterende elementer. Utover dette skal skjøtene ha samme utseende utvendig (tykkelse og utforming av fuger). Under vinduene skal det lages mindre utsparinger for tilluftsventiler bak radiatorer (etter angivelse fra RIV). Utsparingene må plasseres sånn at verken bjelkeribben ved elementets underkant (bunnsville oppå dekket under) eller søyleribbene svekkes Etasjeskiller samt balkonger Dekkene lages med forspente hulldekker slik som de eksisterende. Tykkelse/type til hulldekke velges etter statisk behov. Generelt må dekkene som bærer den inntrukkede etasjen samt hemser og føringsveier, dimensjoneres sterkere og dermed tykkere enn de resterende dekkene. På dekkenes toppside lages et nettarmert påstøp på nominelt 50mm tykkelse. Dette er nødvendig mht horisontale skivekrefter (stor avstand mellom avstivende trappehus) og brukes i tillegg for å utjevne høydeforskjeller. Påstøpningen må utføres nøyaktig pga knapp tykkelse på 50mm, som velges for besparelse av både vekt og høyde (60mm på eksisterende dekkene). Dekkene og takene må virke som sammenhengende skiver over hele huslengden. Utover nevnt påstøpt er det derfor avgjørende at det lages et plasstøpt randtverrsnitt (ringbjelke) ved dekkekantene. Randtverrsnittet må lages med en gjennomgående og tilstrekkelig dimensjonert armering, samt forbindende bøylearmering på tvers i hver elementfuge resp i forberedte utsparinger (ref regeldetaljer K-701 og K-703 /4/ for eksisterende dekker). Dagens yttertak blir etasjeskille etter oppbyggingen. Det er tilstrekkelig dimensjonert da det ble brukt samme typer hulldekker som i etasjene under (dette er forståelig ut fra forskriftskrav etter NS3479 ved opprinnelig prosjektering i år , fordi dimensjonerende snølast på tak var på 2,0kN/m 2 og dermed lik nyttelast i bolig). For oppstående kakestykker i krummet husdel akse 1 7 brukes forspente elementer som er tilsvarende formet (ref eksist elementtyper D1 D4 /5/). Alternativt kan de også fylles med slakk armert påstøp hvis det er mulig mht bærekapasitet og begrensing av nedbøyning (avklares i detaljprosjekt). På husets vestside påbygges ti nye utkragende balkonger som må innspennes i hulldekkene. Balkongene lages hensiktsmessig som prefabrikkerte betongplater. Disse skal være helt lik utformet som de eksisterende. Innspenningskonstruksjonen skal lages med minimerte kuldebroer (evt bruk av sertifiserte forankringselementer med kuldebrobryter) Inntrukket etasje De inntrukkede etasjedelene må stå på hulldekket. Derfor konstrueres ytterveggene av søyler og bjelker samt enkelte vindkryss i stål. Konstruksjonen er vist i tegninger RIB-B01 og B02. Søylene plasseres på en tilstrekkelig stiv bunnsville som fordeler lastene på dekket under. Øvre langbjelke er et ensidig hatteprofil der det er takterrasse over. Hele veggkonstruksjonen må brannisoleres i hht R90. Bæringen for hemsene over 9.etasje, samt gangbar teknisk føringsvei og teknisk rom, lages som lett stålkonstruksjon som står på hulldekket (skal ikke opphenges i tak). Den må brannbeskyttes i hht R60 (sekundær bærekonstruksjon). Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 9

10 Utgangen til takterrassen i 8.etasje mellom akser D E/10 11 (ref ARK plan 8.etasje, tegn.nr , samt lengdesnitt E1, nr ) lages som rammekonstruksjon i stål (dvs søyler med bøyningsstiv forbundet bjelker på tvers) Yttertak samt takterrasser Pga nødvendig robusthet lages takterrassene over 6., 7. og 8.etasje med hulldekker. Ved overgang fra takterrasse til innbygget etasjeskille har arkitekten laget etasjesprang på tre steder (se tegn RIB-B03). For å ivareta den nødvendige sammenhengende skivevirkningen (ref kap ), må hulldekkene forbindes statisk virksomt ved etasjespranget. Dette kan oppnås med plasstøpt betong som lages bred nok samt egnede forbindelseselementer. Det er også viktig at det plasstøpte randtverrsnittet langs dekkenes opplegg føres over etasjespranget (evt i form av en rammekonstruksjon). Forbindelseskonstruksjonene utvikles i detaljprosjektet. Taket over 9.etasje (som ikke blir takterasse) lages som lett konstruksjon (f.eks Lett-Tak eller tilsv). Tilhørende spennvidde er på 10,20m. Som alle tak og dekker må taket over 9.etasje virke som avstivende skive og tilhører dermed primærbæresystemet med brannkrav på R90. Hvis det imidlertid velges et taksystem med sertifisert godkjenning på bare R60 (f.eks Lett-Tak), vurderes det likevel som akseptabelt da en lokal svikt bare betreffer 9.etasje men ikke påvirker etasjene nedover (fravik fra preakseptert løsning) Trappehuskjerner Trappehusene samt heissjakter oppbygges i betong. Veggene lages hensiktsmessig og økonomisk av prefabrikkerte betongelementer som i etasjene under, men muligheten til å plasstøpe dem utelukkes ikke. Det samme gjelder trappereposene. Trappeløpene lages prefabrikkert i betong. Tak på trappehusene lages av betongplater (mest hensiktsmessig prefabrikkert og slakk armert). For å kunne opphenge heisstolen ved montasje og reparasjon, skal det plasseres en sertifisert løftekrok på undersiden av takplaten over heissjakten (kroktypen etter angivelse fra heisleverandør). I taket over heissjakten må det også etableres en ventilatorutsparing (angivelse fra RIV). Reinertsen AS seksjon Bygg&Analyse Oslo 10