Historiske kollapser siste 10 år

Transkript

1 Historiske kollapser siste 10 år Av: Andreas Solberg Norsk ståldag

2 Innledning Først litt om meg selv: 10 års erfaring med bærende konstruksjoner i prefab. betong og stål (Contiga) Nylig etablert firma: Engasjert av Norsk stålforbund til å utvikle og holde kurset: «praktisk prosjektering av stålbygg» i slutten av november Dette innlegget er et lite utdrag fra kurset Det er hentet frem stoff fra media eller andre kilder vedrørende kollapser eller andre hendelser som har gått galt Det er interessant å se nærmere på noen av disse Er det årsaker som går igjen? Kan vi lære noe? Hva? 2

3 Markedshall i Moskva kollapset Årsak: Snø Konstruksjonsfeil 2000 m2 tak falt ned 40 personer døde 3

4 Leskur, Kolbotn Skole Årsak: ukjent Hva sier standarden? Er den dekkende? Asymmetrisk snølast? 4

5 Hall med stålramme Årsak: Snø Prosjekteringsfeil Vipping av ramme Meget slanke flenser uten avstivning for vipping Det har inntruffet kollapser i en rekke slike rammebygg i Norge! Kilde: N. I Bovim, UMB 5

6 RIF har laget en oversikt av forhold ved kollapser i 2006 pga snølast De fleste av byggene er belastet med snølast som er under den dimensjonerende snølast! 6

7 Hulldekkeinnfestning sviktet i Hamar Årsak: ekspansjonsbolter sviktet Festet i betongtykkelse 100 mm, skulle vært min. 180 Benyttet feil bolt Betong ikke herdet ved innfesting av bolt Kuldegrader Det var lagret hulldekker oppå hulldekker som kollapset Prosjekt med oppdelt ansvar => vanskelig med oversikt: En aktør for Hulldekker En aktør for stål En aktør for montasje En aktør for plasstøpt 7

8 Forskalingselement veltet. Trondheim 8

9 Løftestropp røket 9

10 Bjelke falt ned. Porsgrunn 12 m lang bjelke midlertidig festet Forsøkt å rette opp bjelke med taljer Bjelke falt ned og forårsaket dødsulykke Det er ikke alle forhold som konstruktøren kan påvirke 10

11 Kollaps av balkongelement, Oslo Balkongsystem med strekkstag Øverste balkong var atypisk med ett trykkstag Det var ikke tatt høyde for uttrekkskrefter Avvik fra det generelle => Behov for merknader i montasjebeskrivelsen 11

12 Kollaps av stålkonstruksjon. Hvervenmoen Årsak: Vind/Avstivning Kan oppstå store vindkrefter selv om det ser luftig ut Hall under oppføring Var det tatt hensyn til stabilitet i montasjetilstanden? 12

13 Hall i Danmark kollapset under oppføring. Hvidovre 13

14 Hall i Danmark kollapset under oppføring. Hvidovre 31 m lange fagverk Hulldekker lagt oppå uten fugestøp Midtre horisontalstag fjernet Knekklengde doblet, kneknings kapasitet/4 => KOLLAPS! Ytterligere refleksjoner: Vanligvis benyttes lette takplater over gitterdragere. Disse avstiver overgurt umiddelbart ved montasje Situasjonen som er oppstått er at: rundt 50% av dimensjonerende last er oppstått i overgurt med en knekklengde på 31 m! Forhold «Normal» hall Hvidovre Montasjebelastning Lette takplater Tunge hulldekker Avstivning Umiddelbar avstivning fra takplater ved mont. Ikke avstivet før hulldekkefuger er støpt og herdet Spennlengde normal Lang 14

15 Sandneshallen kollapset under oppføring Årsak: Stag for midlertidig avstivning fjernet Vipping Små laster er nok for å velte konstruksjoner med ekstreme slankheter 15

16 Refleksjoner til slutt Vanligste årsaker til kollaps av bygg i drift: Ikke tilstrekkelig kapasitet for snølast Snølasten er som regel mindre enn dimensjonerende last Det kan konkluderes at det i de fleste tilfeller er feil i prosjektering/produksjon/utførelse og mindre snølaster «avdekker» disse feilene Vanligste årsaker til kollaps i bygg under oppføring: Stabilitet/slankheter, (også knutepunkter) Spesielt haller med lange fagverk der en har midlertidig store slankheter Problemer med stabilitet oppstår gjerne når en ikke klarer å håndtere disse slankhetene på en riktig måte 16

17 Hva kan vi ta med oss videre? Stålkonstruksjoner må ALLTID sjekkes i alle faser før bygget er komplettert og «henger sammen». Disse fasene er: Løftefase Midlertidige montasjefaser Ferdig bygg 17

18 Andre viktige faktorer for å minimere risiko for kollapser Begrense antall aktører med ansvar for statikk i bygget: Begrenset informasjonsflyt mellom aktører og minimere informasjonssvikt og feil Større eierskap til konstruksjonen Definere viktige og kritiske områder for konstruksjonen og behandle disse riktig Utarbeide detaljert montasjebeskrivelse/montasjerekkefølge ved kompliserte konstruksjoner Montører som «kjenner» type bæresystem Tett dialog med montører (før montasjestart og underveis) Montører må alltid kontakte konstruktør ved oppdaging av avvik 18

19 Og sist men ikke minst.. 19

20 Melde seg på: Kurs i praktisk prosjektering av stålbygg! Tid: nov. Sted: Vika konferansesenter, Oslo 20

21 Takk for oppmerksomheten! 21