Fylkestinget i Nordland Bodø Roger Trygve Solstad, assisterende

Transkript

1 Fylkestinget i Nordland Bodø Roger Trygve Solstad, assisterende

2 Flyktningsituasjonen i dag mennesker på flukt utenfor sitt hjemland 86 % av flyktninger befinner seg i U-land i nærområder 53 % er fra Syria, 16 % fra Afghanistan, 6 % fra Eritrea og 5 % fra Irak 51 % er barn Ved utgangen av november 2015 utgjorde kvinner og barn 52 % av alle fluktankomster til Europa Norge 2015 Ved utgangen av november var ca asylsøkere registrert i Norge, mens tallet var rundt så sent som i juli. Det er anmodet om bosettingsplasser i 2015 (p.t. er bosatt) Det er registrert vedtaksplasser i kommunene med vedtak for bosetting venter pr. i dag i mottak

3 Norge på flukt Fra Hovedkartoteket ved det norske Flyktningskontor i Stockholm. De kvinnelige funksjonærer i travel virksomhet me Fra Hovedkartoteket ved det norske Flyktningskontor i Stockholm. De kvinnelige funksjonærer i travel virksomhet m Fra Hovedkartoteket ved det norske Flyktningskontor i Stockholm. De kvinnelige funksjonærer i travel virksomhe 3

4 4

5 5

6 Prognose for befolkningsutviklingen Forventet vekst til 2034 for regionene i Nordland Norge 17,4 % Salten 11,5 % Lofoten 6,4 % Vesterålen 5,5 % Helgeland 5,3 % Ofoten 0,9 % Kilde: indeksnordland /SSB

7 Befolkningsutvikling i Nordland Folketall Folketall uten innvandrere Kilde: SSB

8 Innvandrerandel Andel innvandrere Landgruppe 1 Landgruppe 2 Hele landet 14,1 % 6,0 % 8,1 % Nordland fylke 7,5 % 3,2 % 4,3 % Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 8 Kilde: SSB

9 Bosatte flyktninger i Nordland fylke Bosatt etter avtale med IMDi Familiegjenforente

10 Bosatte flyktninger i Nordland År Bosatt Familieinnvandret (1.12.) Sum

11 Monitor for sekundærflytting SSB rapport 2014/21 Av vel personer med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2008, bodde 78 prosent fremdeles i sin første bosettingskommune fem år senere. Nordland er blant fylkene med den største nettoutflyttingen. Nordland fylke «mistet» mer enn syv prosent av bosatte flyktninger i løpet av

12 BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR INNVILGEDE VEDTAK I 2016 (UDI og UNE) OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I BOSETTINGSBEHOV nasjonalt 1602 i Nordland

13 BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR INNVILGEDE VEDTAK I 2016 (UDI) OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I BOSETTINGSBEHOV ENSLIGE MINDREÅRIGE nasjonalt 392 i Nordland

14 BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR INNVILGEDE VEDTAK I 2017 (UDI og UNE) OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I FORELØPIG PLANTALL nasjonalt 1869 i Nordland

15 BOSETTINGSKLARE I MOTTAK PR INNVILGEDE VEDTAK I 2017 (UDI) OVERFØRINGS -FLYKTNINGER I FORELØPIG PLANTALL ENSLIGE MINDREÅRIGE nasjonalt 623 i Nordland

16 Bosettingsbehov Overføringsflyktninger Bosettingsklare flyktninger i mottak Utviklingen av bosettingsbehovet i 2016 og 2017 ikke korrigert for antallet som bosettes

17 Måltall Nordland for 2016 og 2017 Anmodningstall for plasser herav 392 EM Anmodningstall for plasser herav 623 EM Anmodningsbrev fra IMDi sendt medio november med kommunal svarfrist innen nyttår 17

18 Muligheter Er det slik at vi ikke vil jobbe? Kan jobbe 3% (ca ) 88% (ca ) «Tatt i betraktning din utdannelse, jobberfaring og helsesituasjon, hvilket av alternativene under passer best til deg?» Jeg kan og vil jobbe Jeg kan jobbe, men jeg vil helst ikke Jeg kan ikke jobbe, men skulle ønske jeg kunne Jeg verken kan eller vil jobbe Vet ikke Kan ikke jobbe 1% (ca ) 7% (ca ) Vil ikke jobbe Vil jobbe Motivasjon Grunnlag: Befolkningen i yrkesaktiv alder år ( nordmenn) (2% av de spurte svarte «vet ikke

19 Hva må vi få til? Beholde folk i arbeid: Nøkkelen er fortsatt reduksjon i sykefraværet Integrere flere i arbeidslivet: - Nøklene er utdanning «alle» må gjennom videregående opplæring - Vi må lykkes med å inkludere innvandrere

20 Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang Nøkkelen er utdanning «alle» må gjennom videregående opplæring Avgjørende at kvalifiserte innvandrere kan godkjennes for vårt arbeidsmarked *(IMDi og NOKUT-prosjekt)

21 Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang Fra 1972 til 2011 økte den samlede sysselsettingen med personer, en økning på 58 prosent Sysselsettingen av personer uten fullført utdanning utover grunnskolen falt med 38 prosent i samme periode Vi må kombinere tiltak på en bedre måte. En god del kan ha behov for langvarig grunnleggende kvalifisering for å få innpass i og fotfeste på arbeidsmarkedet Framskrivninger viser er overskudd av arbeidskraft uten fullført videregående på personer i 2024, samtidig vil mangelen på arbeidskraft bli størst innen stillinger som krever yrkesfaglig utdanning

22 Redusert etterspørsel etter arbeidskraft uten fullført utdanning Framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanningsnivå, personer Fullført videregående, etterspørsel Fullført videregående, tilbud Høyere utdanning, lavere grad, etterspørsel Høyere utdanning, lavere grad, tilbud Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, etterspørsel Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, tilbud Høyere utdanning, høyere grad, etterspørsel Høyere utdanning, høyere grad, tilbud Kilde: SSB

23 Utdanning blir stadig viktigere Behovet for ufaglært arbeidskraft er i «fritt fall»: - 63 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i pst ufaglærte i arbeidsstyrken i ,9 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 2030 (SSB) Utdanning får med andre ord stadig større betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet Andelen registrerte helt ledige som ikke har fullført vgo er i dag ca 40 pst. Utdanning Høyere utdanning Sysselsett ingsrate i pst 90 Videregående 82 Grunnskole 60

24 Årsaker til frafall i videregående opplæring (Andelen som gjennomfører med bestått studie- eller yrkeskompetanse ila 5 år er ca. 70 pst. I Norge) Svake grunnskolekarakterer er klart viktigste årsak (forskjellen i fullføringsgrad mellom yrkesfag og studiespesialisering forsvinner i stor grad når det kontrolleres for karakterer fra grunnskolen) Foreldres utdanningsnivå (utdanning ut over grunnskole) Regionalt arbeidsmarked (mange ufaglærte jobber gir høyere frafall) Geografisk nærhet til studieretninger Personer født i utlandet av utenlandske foreldre har gjennomsnittlig lavere karakterer fra grunnskolen (SSB, 2012) Men dette gjelder ikke såkalte 2. generasjons innvandrere

25 Innvandrere og utdanning (D)en viktig(ste) årsaken til at arbeidsmarkedstilknytningen generelt er svakere for personer med innvandrerbakgrunn ser ut til å være at utdanningsnivået i gjennomsnitt er lavere. En studie fra NIFU som har sett på utdanning og sysselsetting for innvandrere, etterkommere og majoritetsbefolkningen, viser at blant dem som ikke har noen erfaring fra videregående opplæring, er det svært små forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og etnisk norske i andelen som er sysselsatt. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

26 Status og utfordring I alle fylker og nesten alle kommuner; Fødselsunderskudd og skjev alderssammensetning Framskrivninger viser økt ubalanse på begge felt her Økt tilflytting fra utlandet kompenserer begge felt per i dag Alle prognoser for tilflytting til riket viser til stabil og fortsatt økning i årene fremover Ulik tilnærming og praksis; Planverk og strategier eksisterer delvis hos offentlige aktører Er gjeldende tiltaksplaner og gjennomføring av disse fortsatt i tråd med ulike mål som er satt? 26

27 27 Status og utfordring, forts. Våre observasjoner: Det er god vilje og positivitet fra offentlig hold i alle sektorer Nordlandskommunene er flinke (og blir flinkere) og tar ansvar Nordlandskommunene er gode samfunn å komme til og alle evner å ta imot og bosette flyktninger Samtidig er det store forskjeller mht systematisk tilnærming Samhandling og roller/ansvar vil få økt fokus fremover Bærekraften i dagens modell basert på frivillighet er meget avhengig av samfunnets evne til å få kvalifisert tilflyttere til arbeids- og samfunnsliv Utfordringen vil i størst grad dreie seg om gode og effektive kvalifiseringsløp lokalt. Bolig-, og helseoppgaver viser seg langt lettere å løse

28 Arbeidsmarkedsutfordringen Arbeidsmarkedet mangler arbeidskraft og vi må importere denne i økende grad (trenger flere) Vi må bosette flere som blir innvilget asyl og disse MÅ kvalifisere seg til selvstendighet og sikres seg god inkludering i vårt samfunnsliv (flere må kvalifisere seg) Hvordan tilrettelegger aktører for økt arbeidsinnvandring vs. flyktninger? Hvem tilrettelegger for og kobler bosatte flyktninger for inntreden i arbeidsmarkedet? Har vi en holdningsutfordring, eller har vi det bare travelt og ikke tid til en langsiktig satsning? Er det den enkelte kommune alene som skal løse dette? 28

29 Hva gjør (stat og) kommunene? Introduksjonsprogrammet Ambisjonen er; Å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet Å gjøre introduksjonsprogrammet mer differensiert, dvs bedre tilpasset den enkelte deltagers behov Måler vi de riktige tingene og er målene riktige? I dag er overgang til arbeid og utdanning de to mål-områdene for introduksjonsprogrammet Grunnskole bør være et tredje målområde og blir det fremover i økende grad

30 Resultater Introduksjonsprogrammet pr fylke 2014 (kilde:imdi).

31 Utfordringer pr. i dag-fafo Mange innvandrere mangler norskkunnskaper og grunnleggende kompetanse. De tilbudene som gis matcher ikke behovene godt nok Innvandrerne kvalifiserer ikke tilstrekkelig for hovedgruppene av tiltak fordi de ikke har nedsatt arbeidsevne Det er behov for nytenkning, for rydding i ansvarsfordeling og for utvikling av tilbud som er mer tilpasset behovene Rapporten «Når aktivisering blir ydmykelse» beskriver en stor mismatch mellom hva brukerne forventer (formelle kvalifikasjoner og kompetanse) og det NAV kan tilby (arbeidspraksis og arbeidsmarkedsopplæring) Fafo-rapport 2014:43

32 Tiltaksgjennomføringen - NAV Skal levere på et gitt antall plasser innenfor to grupper: plasser for de med nedsatt arbeidsevne for arbeidsledige. Innenfor en gitt økonomisk ramme der tiltakspenger også inngår Flere utfordringer med dette: - For liten vekt på kvalitet og resultater - For mye vekt på helse (diagnoser) - Kompetanse, mer enn helse, er den begrensende faktoren for å komme inn på arbeidsmarkedet - Store grupper (innvandrere, ungdom, langtidsledige) kvalifiserer ikke for den store gruppen av tiltak Løsning: En ramme, en pott med penger, fjerne koblingen til helse, nye prioriteringskriterier?

33 Tiltaksgjennomføringen i NFK Innvandrerbefolkningen er økende og mange av disse vil ha behov for bistand fra tilbydere av grunnskole og videregående skole samt NAV for å komme inn på arbeidsmarkedet. Flere vil banke på «fylkeskommunes dør» og benyttes seg av sin ungdomsrett eller søke prøving/uttak av voksenrett Manglende kompetanse er i større grad enn tidligere en utfordring i forhold til integrering i arbeidsmarkedet. De ufaglærte jobbene forsvinner i økende grad i arbeidsmarkedet

34 IMDi som tilskuddsforvalter IMDI forvalter i 2015 tilskudd for om lag 9,4 milliarder Over 99 prosent av dette kanaliseres til kommunene: Integreringstilskudd Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap (norsktilskudd) Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige funksjonshemninger og adferdsvansker (funkhem-tilskudd) Tilskudd til kommunale innvandrertiltak/utviklingsmidler til kommunene (KUM) Tilskudd til Jobbsjansen Tilskudd til frivillig virksomhet 34

35 Integreringstilskuddet dekker gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de fire påfølgende år til: 1.innvandrer- og flyktningkontortjenester 2.bolig- og boligadministrasjonstjenester 3.Sysselsettingstiltak 4.Yrkeskvalifisering/arbeidstrening 5.Sosialkontortjenester/sosialhjelp 6.Barneverntjenester 7.Tolketjenester 8.Barnehagetjenester 9.Helsetjenester 10.Kultur- og ungdomstiltak 35 Tilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen.

36 Bosetting av flyktninger kan og må bidra til vekst og utvikling: Flere innbyggere i kommunen Senker gjennomsnittsalderen Skaper arbeidsplasser Bidrar til å kunne dekke arbeidskraftbehovet Øker kommunens inntekter - tilskudd (forutsatt godt kvalifiserings- og integreringsarbeid) 36

37 Oppsummering av oppgavefelt for Hvordan skal man klare å bosette flere? Staten trenger flere vedtaksplasser i kommunene for voksne og enslige mindreårige Sikring av tilstrekkelig finansiering for kommunene 2. Hvordan sikre gode kvalifiseringsresultater? Forbedre dagens resultater Sikre at medbrakt kompetanse kan godkjennes, og anvendes i Norge Bedre koblinger og planmessig samarbeid mellom kvalifiseringsaktørene 37

38 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Nord Besøksadresse: Dronningens gate 52/54 Narvik Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo E-post: Sentralbord: Bosetting: Regiondirektør, Dulo Dizdarevic, tlf Assisterende regiondirektør, Roger Trygve Solstad, tlf