Bosetting og kvalifisering av flyktninger - hva skal til for at vi lykkes?

Transkript

1 Bosetting og kvalifisering av flyktninger - hva skal til for at vi lykkes? KS Nord høstkonferanse Tromsø- oktober ved assisterende regiondirektør Roger Trygve Solstad

2 Utfordringsbilde 1. bosette flere Må ha flere vedtaksplasser voksne og enslige mindreårige Sikre tilstrekkelig finansiering for kommunene 2. sikre gode kvalifiseringsresultater Forbedre dagens resultater Sikre at medbrakt kompetanse kan anvendes i Norge

3 Hvordan er situasjonen i dag? Kommunene bør merke seg: Over 5000 personer venter i mottak på bosetting i norske kommuner ventetiden har økt drastisk Kommunene har vedtatt plasser i 2015 IMDi har anmodet om plasser for 2016 Over personer ankom Norge bare i september Mange vil få opphold oppjusterte UDI prognosene for hvor mange som vil komme til Norge i år Det tidligere anslaget på vil nås allerede i oktober 3 Hva er det behov for fremover? IMDi må tilleggsanmode for 2016 grunnet et kraftig økt behov Det ventes over asylsøkere til Norge i 2016 (Samtidig vil Norge fortsatt ha et behov for å tiltrekke arbeidskraft fra utlandet) Kilde: SSB rapport 14/2012 og NAV

4 Bosettingsprognose 2016* (pr ) Gjeldende prosentvise fordeling mellom fylkene er slik: Nordland : 8,5 % Troms : 3,9 % Finnmark : 3,4 % Region Nord :15,8 % Gjeldende prognose (ankomster med antatt innvilgelsesprosent 70 %) etterslep fra 2015 ca Bosettingsbehov nasjonalt i * 4 Fylkesvis fordeling basert på gjeldende prognose Troms : 663 (foreløpig vedtak 528) (573 i 2015) Finnmark : 578 Nordland : 1445 Region Nord:

5 Bosettingsprognose 2016* (pr ) EM Enslige mindreårige (inngår i vist totaloversikt) Nasjonalt anslag plasser Hvorav 40% under 15 år 960 plasser Troms 94 plasser i 2016 (40 i 2015) Troms under 15 år? plasser i 2016 (3 plasser i 2015)

6 Kommunenr. Tall og statistikk Troms Kommune Vedtak 2015 EMvedtak Brukte Av Ledige plasse disse plasser r per brukt i vedt for EM 2015 Kommentar Anmodn Am EM 2016 Vedt 2016 EM-ved 2016 TROMS 1933 Balsfjord kommune 1922 Bardu kommune 1929 Berg kommune plasser over vedtaket plasser over vedtaket Dyrøy kommune Gratangen kommune 1903 Harstad kommune 1917 Ibestad kommune kun EM Karlsøy kommune 0 0 ikke avklart vedtak Kvæfjord kommune Kvænangen kommune Kåfjord kommune 1920 Lavangen kommune 1931 Lenvik kommune 1938 Lyngen kommune 1924 Målselv kommune 1942 Nordreisa kommune 1923 Salangen kommune 1941 Skjervøy kommune 1913 Skånland kommune 1939 Storfjord kommune 1925 Sørreisa kommune plasser over vedtaket plasser over vedtaket ikke avklart vedtak plasser over vedtaket Torsken kommune plasser over vedtaket Tranøy kommune Tromsø kommune 37 av resterende plasser skal være syrere Til sammen

7 Særskilt utfordring bosetting: Kraftig økning av enslige mindreårige til landet Få kommuner som per i dag bosetter denne gruppen Hva vil IMDi gjøre? Alle kommuner vil få anmodning om å bosette enslige mindreårige for og fremover

8 Utfordringene i arbeidsmarkedet nasjonalt innmeldte (sysselsatte) utmeldte (uføre, aap etc.) påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen er: Flere påmeldte og innmeldte færre utmeldte Påmeldte Hva skal til? Utmeldte Sysselsatte

9 Muligheter Er det slik at vi ikke vil jobbe? Kan jobbe 3% (ca ) 88% (ca ) «Tatt i betraktning din utdannelse, jobberfaring og helsesituasjon, hvilket av alternativene under passer best til deg?» Jeg kan og vil jobbe Jeg kan jobbe, men jeg vil helst ikke Jeg kan ikke jobbe, men skulle ønske jeg kunne Jeg verken kan eller vil jobbe Vet ikke Kan ikke jobbe 1% (ca ) 7% (ca ) Vil ikke jobbe Vil jobbe Motivasjon Grunnlag: Befolkningen i yrkesaktiv alder år ( nordmenn) (2% av de spurte svarte «vet ikke

10 Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang Fra 1972 til 2011 økte den samlede sysselsettingen med personer, en økning på 58 prosent Sysselsettingen av personer uten fullført utdanning utover grunnskolen falt med 38 prosent i samme periode Det er svært viktig at flyktninger og familiegjenforente som mangler utdanning og relevant arbeidserfaring får dette Vi må kombinere tiltak på en bedre måte. En god del kan ha behov for langvarig grunnleggende kvalifisering for å få innpass i og fotfeste på arbeidsmarkedet Framskrivning viser er overskudd av arbeidskraft uten fullført videregående på personer i 2024, samtidig vil mangelen på arbeidskraft bli størst innen stillinger som krever yrkesfaglig utdanning

11 Innvandrere og utdanning (D)en viktig(ste) årsaken til at arbeidsmarkedstilknytningen generelt er svakere for personer med innvandrerbakgrunn ser ut til å være at utdanningsnivået i gjennomsnitt er lavere. Tilstrømningen fra land som Syria forventes å modifisere dette bildet noe. En studie fra NIFU som har sett på utdanning og sysselsetting for innvandrere, etterkommere og majoritetsbefolkningen, viser at blant dem som ikke har noen erfaring fra videregående opplæring, er det svært små forskjeller mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og etnisk norske i andelen som er sysselsatt.

12 Introduksjonsprogrammet Ambisjonen bør være? Å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet Å gjøre introduksjonsprogrammet mer differensiert, dvs bedre tilpasset den enkelte deltagers behov Måler vi de riktige tingene og er målene riktige? I dag er overgang til arbeid og utdanning de to mål-områdene for introduksjonsprogrammet Burde grunnskole være et tredje målområde?

13 Store forskjeller i introresultater

14 Undres litt over resultatene, fordi Telemark er et fylke der NAV har godt inngrep med arbeidsmarkedet og kan dokumentere høy overgang til arbeid: Telemark har lavest overgang til arbeid for introduksjonsdeltagerne, men høyest overgang til grunnskole. I Oslo er situasjonen omvendt: høy registrert overgang til arbeid for introduksjonsdeltagerne, ingen bruk av grunnskole, men høy innvandrerledighet og svake resultater på overgang til arbeid generelt. Ulik tilnærming i Telemark og Oslo? - Fører grunnskole i første omgang til arbeid i neste omgang? (Telemark) - Fører kjapp formidling over i «det første og beste» (vikar/temp) deltid / sesongarbeid osv) til ustabil tilknytning til arbeidslivet dersom grunnkompetanse ikke er på plass? (Oslo)

15 Etterspørsel arbeidskraft vs. utdanning Framskriving av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanningsnivå, personer Fullført videregående, etterspørsel Fullført videregående, tilbud Høyere utdanning, lavere grad, etterspørsel Høyere utdanning, lavere grad, tilbud Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, etterspørsel Grunnskolenivå, påbegynt videregående og ukjent, tilbud Høyere utdanning, høyere grad, etterspørsel Høyere utdanning, høyere grad, tilbud Kilde: SSB

16 Utdanning blir stadig viktigere Behovet for ufaglært arbeidskraft er i «fritt fall»: - 63 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i pst ufaglærte i arbeidsstyrken i ,9 pst ufaglærte i arbeidsstyrken i 2030 (SSB) Utdanning får med andre ord stadig større betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet Andelen registrerte helt ledige som ikke har fullført vgo er i dag ca 40 pst. Utdanning Høyere utdanning Sysselsettings rate i pst 90 Videreg. 82 Grunnskole 64

17 Rom for tilpasninger i tiltakssystemet? Innvandrerbefolkningen er økende og mange av disse vil ha behov for bistand fra NAV for å komme inn på arbeidsmarkedet. Manglende kompetanse er i større grad enn tidligere en utfordring mht. til integrering i arbeidsmarkedet. De ufaglærte jobbene forsvinner i økende grad i arbeidsmarkedet Innvandrerne kvalifiserer ikke for hovedgruppene av NAVs tiltak fordi de ikke har nedsatt arbeidsevne

18 Avgjørende å kvalifisere innvandrere med mangelfull skolegang. Avgjørende at kvalifiserte innvandrere kan godkjennes for vårt arbeidsmarked *(IMDi og NOKUT-prosjekt)

19 HVORDAN LYKKES MED INTEGRERINGEN? 19 Eksempler på gode kommunale grep for integrering: Kommunale målsetninger og resultatkrav for inkludering (planbasert) Tydelig lederforankring politisk og administrativt Samarbeid mellom kommunen og næringslivet Lokal rådgivningstjeneste Velkomstbrev til alle tilflyttere Møteplasser Fadderordning Informasjon og veiledning om boligkjøp Målrettet informasjon på kommunens nettsider God kartlegging av innvandrernes kompetanse Markedsføre positive erfaringer Aktiv rekruttering til lag, foreninger og frivillige organisasjoner Kartlegge årsaker til fraflytting

20 Samarbeid! Skal vi som partnerskap lykkes som partnerskap må vi klare å integrere (flere) innvandrere i arbeidslivet. Nøkkelen er god opplæring og kvalifisering En del innvandrere har ingen eller liten skolebakgrunn og svak tilknytning til arbeidslivet og mangler både norskkunnskap og grunnleggende ferdigheter For denne gruppen er det særlig viktig å få til gode kombinerte og lengre kvalifiseringsløp Krever etablering av konkrete og forutsigbare samarbeidsmodeller mot skoleverk/voksenopplæring, helsesektor og den enkelte tiltaksarrangør og arbeidsgiver

21 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Nord Besøksadresse: Dronningens gate 52/54 Narvik Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo E-post: Sentralbord: Bosetting: Regiondirektør, Dulo Dizdarevic, tlf Assisterende regiondirektør, Roger Trygve Solstad, tlf

22 STB 2016 Økonomi generelt (BGU) Utfordringer egenandel EM-tiltak Styrking av Integreringstilskuddet Boligtiltak Tillegg for

23 STB BLD kr) Kap. Nemning Rekneskap 2014 Saldert budsjett 2015 Forslag 2016 Pst. endr. 15/16 Administrasjon 800 Barne-, likestillingsog inkluderingsdeparte mentet ,7 Sum kategori ,7 Integrering og mangfald Integrerings- og mangfaldsdirektor atet Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar Opplæring i norsk og samfunnskunnska p for vaksne innvandrarar , , ,4 23 Sum kategori

24 STB 2016 pr.15.okt 24 - Regjeringa: p.g.a. oppdaterte prognoser vil gi ny vurdering av finansiering på utlendingsområdet Flyktningtilstrøyminga større enn BGUs prognoser fra juni tilsa. BGU utarbeider nå nye anslag. Arbeidet med god/rask bosetting i kommunene er svært viktig i dagens situasjon Kraftig økning i EM har gitt ekstra midler på 227,1 mill.kr fordelt med 65 millionar til omsorgssentra. I statsbudsjettet for 2016 økes særskilt tilskudd for bosetting av EM med 25 millionar kroner. Forslag om ekstratilskudd for bosetting - 50 millionar kroner HBs rammer vurderes

25 Forutsetninger for å lykkes med kvalifiseringen - Lederforankring God ledelse politisk og administrativt - Mål- og resultatkrav - Lokale samarbeidsavtaler Kommunen, NAV, VO, arbeidslivet, frivillige organisasjoner - Tilstrekkelig bemanning - Individuell tilrettelegging - Helårlig introprogram på full tid - Bruk av tiltak Språkpraksis og arbeidspraksis Arbeidsretting av tiltak Kombinere norskopplæring og yrkesrettet opplæring Tilstrekkelig bruk av statlige tiltak (NAV) 25 Grunnskoleopplæring Kilde: NIR

26 Andel personer med vedvarende lavinntekt etter EUs definisjon Alle aldre Under 18 år år år år 67 år eller eldre

27 NAVs omverdenanalyse: Unge voksne og innvandrere mest utsatt for lavinntekt Konsekvenser for NAV Innvandrere overrepresentert pga. lavere yrkestilknytning og flere husholdninger med bare én inntekt. Økende inntektsforskjeller i de fleste land som følge av globalisering og teknologisk utvikling Kilde: SSB Hovedstrategien for å bekjempe lavinntekt er å få flest mulig inn i betalt arbeid. Dette kan kreve nye og endrede tiltak rettet mot overgang til arbeid spesielt for disse gruppene. Behov for samordnet bistand fra både NAV og andre hjelpeinstanser. Behov for konkrete og forutsigbare samarbeidsmodeller mot skoleverk, helsesektor og den enkelte tiltaksarrangør og arbeidsgiver.

28 Ekspertutvalgets rapport (NAV) Fem områder som krever endring: 1. Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver 2. Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov 3. Mindre styring og mer ledelse 4. Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system 5. Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne

29 Årsaker til frafall i videregående opplæring (Andelen som gjennomfører med bestått studie- eller yrkeskompetanse ila 5 år er ca. 70 pst. I Norge) Svake grunnskolekarakterer er klart viktigste årsak (forskjellen i fullføringsgrad mellom yrkesfag og studiespes. forsvinner i stor grad når det kontrolleres for karakterer fra grunnskolen) Foreldres utdanningsnivå (utdanning ut over grunnskole) Regionalt arbeidsmarked (mange ufaglærte jobber gir høyere frafall) Geografisk nærhet til studieretninger Personer født i utlandet av utenlandske foreldre har gjennomsnittlig lavere karakterer fra grunnskolen (SSB, 2012) Men dette gjelder ikke såkalte 2. generasjons innvandrere

30 Tiltaksgjennomføringen etter introprogrammet I dag et gitt antall plasser innenfor to grupper: plasser for de med nedsatt arbeidsevne for arbeidsledige. Innenfor en gitt økonomisk ramme der tiltakspenger også inngår. Flere utfordringer med dette: - For liten vekt på kvalitet og resultater - For mye vekt på helse (diagnoser) - Kompetanse, mer enn helse, er den begrensende faktoren for å komme inn på arbeidsmarkedet - Store grupper (innvandrere, ungdom, langtidsledige) kvalifiserer ikke for den store gruppen av tiltak Mange innvandrere mangler norskkunnskaper og grunnleggende kompetanse. De tilbudene vi kan gi matcher ikke behovene Løsning???: En ramme, en pott med penger, fjerne koblingen til helse, nye prioriteringskriterier?

31 Hva må vi få til? Integrere flere i arbeidslivet: - Nøklene er utdanning «alle» må gjennom videregående opplæring, - vi må lykkes med å inkludere innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne NAV må lykkes med «arbeid først»: Mer og bedre kontakt med arbeidsgiverne, mer formidling av ledige Samarbeid: Fordi mange av NAV-brukerne har mange utfordringer: Helse, utdanning, barnevern. Men også tydeliggjøring: Lykkes med kjerneoppgavene