Prinsipp- og handlingsprogram Saklistas pkt 5.1

Transkript

1 Prinsipp- og handlingsprogram Saklistas pkt 5.1

2

3 Innhold Innledning Landsstyrets innstilling til Prinsipp- og handlingsprogram Del 1 - Visjon for samfunnet... 6 Del 2 - Prioriterte satsingsområder... 6 Utviklingen av velferdsstaten... 6 Økonomisk og sosial trygghet... 7 Arbeidstid og arbeidsorganisering... 7 Likestilling... 8 Mangfold og likeverd... 8 Utdanning og forskning... 8 Miljø og utvikling... 9 Kunst og kultur... 9 Internasjonalt samarbeid Del 3 - Faglig del Virksomhetsutvikling og medbestemmelse Personalpolitikk Lønns- og tariffpolitikk Innkomne forslag til Prinsipp- og handlingsprogram , med landsstyrets innstilling Del 1 Visjon for samfunnet Del 2 Prioriterte satsingsområder Del 3 Faglig del Prinsipp- og handlingsprogram (utgangspunktet for de innsendte forslagene)

4 Innledning Prinsipp- og handlingsprogrammet er hele NTL organisasjonens felles plattform. Her er forbundets formålsparagraf konkretisert og handlinger og strategier beskrevet. Prinsippog handlingsprogrammet skal være forbundets grunnlag for utformingen av vår politikk i landsmøteperioden, og det skal danne grunnlaget for vår faglige og politiske virksomhet på alle nivåer i organisasjonen. Gjennom Prinsipp- og handlingsprogrammet fastsetter landsmøtet de viktigste politiske områdene og hvilke prinsipper som utgjør grunnlaget for de krav vi skal stille overfor staten og andre arbeidsgivere. Utviklingen av forvaltningen, personalpolitikk og tariffspørsmål har en sentral plass i programforslaget. Men vi har også et ansvar for det som skjer ellers i samfunnet, og dette omhandles i den politiske delen av programmet. Prinsipp- og handlingsprogrammet er delt inn i følgende deler: VISJON FOR SAMFUNNET, ideologi og overordnede mål av langsiktig karakter. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER krav ovenfor myndighetene, politikkområder hvor vi i landsmøteperioden vil fremme våre krav og bruke våre påvirkningsmuligheter overfor samfunnsinstitusjoner og politiske organer. FAGLIG DEL krav ovenfor arbeidsgiver, konkrete krav vi vil stille overfor staten og våre andre arbeidsgivermotparter i landsmøteperioden. For å utdype og konkretisere NTLs politikk i Prinsipp- og handlingsprogrammet innstiller landsstyret på at det fortsatt skal utarbeides temahefter på sentrale områder. Temaheftene behandles i landsstyret og ajourføres ved behov. Om dokumentet I dette heftet finner dere først landsstyrets enstemmige innstilling til nytt Prinsipp- og handlingsprogram for perioden (forslag 5.1.1). Deretter følger de 77 forslagene som kom inn fra organisasjonsleddene, og som var grunnlaget for landsstyrets behandling. Bakerst i dokumentet finner dere forbundets Prinsipp- og handlingsprogram for perioden , som var grunnlaget for behandlingen i- og forslagene fra organisasjonsleddene. Dette er i denne sammenheng bare et hjelpedokument og den opprinnelige linjeinndelingen er beholdt for å lette identifiseringen av de innkomne forslagene. Forslag til endringer Forslag som skal reises på landsmøtet må forholde seg til forslag 5.1.1, landsstyrets innstilling og linjenr. Dette forslaget har linjenummer fra 400, og ved utformingen av forslag må det henvises til disse linjenumrene. Vi ber om at eventuelle forslag utformes slik: Forslag om tillegg, endringer eller strykninger beskrives så kort som mulig. I tillegg til henvisning til det aktuelle punktet, avsnitt og den/de linjene som ønskes endret bes følgende formuleringer brukt: Etter vvvvv på linje x tilføyes zzzzz. Fra og med vvvvv på linje x fram til og med wwwww på linje y erstattes med zzzzz. Fra og med vvvvv på linje x fram til og med wwwww på linje y strykes. 4

5 5.1.1 Landsstyrets innstilling til Prinsipp- og handlingsprogram Linjert til bruk under forslagsbehandlingen på landsmøtet 2006

6 DEL 1 - VISJON FOR SAMFUNNET NTL bygger sitt arbeid på arbeiderbevegelsens grunnprinsipper om frihet, likhet, solidaritet og et demokratisk samfunn NTL ønsker et samfunn som gir god livskvalitet for alle i form av trygghet, frihet, mangfold, ansvarlighet og rettferdighet. Alle mennesker er avhengig av et fellesskap som trygger grunnleggende behov som utdanning, arbeid, bolig og helsetjenester. Den generelle utformingen av omgivelsene bør være slik at alle i størst mulig grad kan delta aktivt i samfunnslivet uten at individuell tilrettelegging skal være nødvendig Velferdsstaten skal organiseres med en målsetting om likeverdige tjenestetilbud uansett bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne. Alle skal ha adgang til naturen, et godt ytre miljø og et nærmiljø som gir tilhørighet og trygghet. Gode oppvekstvilkår og like muligheter for barn og unge må ikke avgjøres av bosted eller foreldrenes inntekt Utviklingen av velferdssamfunnet er avhengig av hvordan vi bruker og fordeler ressursene mellom ulike formål og mellom generasjonene. NTL vil arbeide for at utviklingen av samfunnet tar vare på natur og miljø også til beste for kommende generasjoner. Målet er en bærekraftig utvikling Det er et overordnet mål for NTL at alle i samfunnet skal sikres økonomisk uavhengighet og sosial tilhørighet, og at alle som har arbeidsevne kan få arbeid. Vi krever et arbeidsliv som legger vekt på et godt arbeidsmiljø for å utnytte alles ressurser til beste for den enkelte og hele samfunnet Arbeidstakere skal likestilles uansett kjønn, seksuell orientering, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og utdanning. Vi vil motvirke tendensen til et brutalisert arbeidsliv som skaper sykdom og utstøting. NTL vil arbeide for at det blir lagt til rette for at den enkelte arbeidstaker kan velge å være i arbeidslivet fram til lovfestet aldersgrense NTL vil være en aktiv pådriver i arbeidet for fred og solidaritet. Internasjonal solidaritet må innebære en jevnere fordeling av godene i verdenssamfunnet. Internasjonalt samarbeid er også nødvendig for å løse de store miljøutfordringene NTL skal som en konstruktiv og engasjert aktør, være premissleverandør i samfunnsdebatten. Vi vil arbeide for å sikre gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene DEL 2 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER krav overfor myndighetene UTVIKLINGEN AV VELFERDSSTATEN NTL vil kjempe for en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre en rettferdig fordeling av verdiskapningen og en god bruk av våre felles ressurser. For å sørge for en rettferdig fordeling og tilbud til alle, må viktige primæroppgaver løses i offentlig regi. De offentlige midlene skal komme innbyggerne til gode og ikke bli til overskudd i privat virksomhet. NTL krever at det er et rimelig forhold mellom oppgavene som skal utføres og ressursene som stilles til disposisjon Omfanget og utførelsen av offentlige tjenestetilbud skal være de folkevalgtes ansvar, og skal fortsatt løses ved bruk av offentlig ansatte. Privatisering, konkurranseutsetting og outsourcing kan ikke løse de utfordringene samfunnet står overfor. Riktig organisering av offentlig virksomhet, der ansatte får utvikle og utnytte sin kompetanse, gir et bedre tjenestetilbud. Dette må gjøres ved at ansatte og brukere trekkes aktivt med i prosessene og at det utarbeides konsekvensanalyser før vedtakene fattes. Vi aksepterer ikke at Storting og regjering gjennom organisasjonsendringer fraskriver seg styring og kontroll over velferdstjenestene. NTL skal være pådriver i arbeidet for at fagbevegelsen skal være på offensiven og komme med alternative løsninger til privatisering og konkurranseutsetting for å løse velferdsstatens utfordringer

7 NTL skal hele tiden være opptatt av at staten organiseres effektivt og yter best mulige tjenester til brukerne. Det kan innebære både omstillinger, samarbeid på tvers av sektorer og endringer i arbeidsoppgaver. Velferdsstaten må utvikles for å imøtekomme folks behov, og fortsatt bygge på hovedprinsippet om universelle rettigheter. NTL vil arbeide aktivt imot at staten skal moderniseres etter markedsliberalistiske prinsipper som er det politiske og verdimessige grunnlaget New Public Management er basert på. Grunnholdninger om at offentlige tjenester i seg selv er mer ineffektive og dårlig organisert kan ikke aksepteres og må aktivt tilbakevises. 2.2 ØKONOMISK OG SOSIAL TRYGGHET Arbeid er nøkkelen til velstandsutvikling. Retten til arbeid gjøres reell for alle. Det må spesielt satses på tiltak overfor grupper hvor arbeidsledigheten er særlig høy. Jobbrotasjon, økt medinnfl ytelse, kompetanseutvikling, aktiv livsfasepolitikk m.m. er tiltak som kan medvirke til at fl ere klarer å stå i arbeidslivet lenger. Vi aksepterer ikke et arbeidsliv som støter store grupper av arbeidstakere ut av arbeidslivet og over på trygd. NTL krever at arbeidslivet utformes med sikte på at fl est mulig skal få mulighet til å delta, også de med lavere og variabel arbeidsevne. Arbeidstakerorganisasjonene bidrar til og er en forutsetning for ordnede arbeids- og lønnsforhold i arbeidslivet. NTL krever fullt skattefradrag for fagforeningskontingenten. Myndighetene må ta sitt ansvar i arbeidet med å realisere intensjonen i avtalen om et inkluderende arbeidsliv. NTL vil samtidig arbeide for ordninger som gjør det mulig å forlate yrkeslivet på en verdig måte. De sosiale velferdsordningene skal gi trygghet mot tap av inntekt, sikre den enkelte hjelp og omsorg og bidra til sosial utjev- ning. Folketrygden skal være bærebjelken i velferdsstaten. NTL skal arbeide for å fjerne eksisterende egenandeler og arbeide mot at det innføres nye egenandeler og gebyrer på velferdstjenestene. Det må være et nasjonalt ansvar å sørge for at alle skal kunne leve et verdig liv. Det er meningsløst at det blir fl ere fattige i et av verdens rikeste land. NTL krever omfordeling. Skattesystemet skal sikre det offentlige nødvendige inntekter og bidra til utjevning mellom grupper og individer. Dette innebærer at skattenivået må reduseres for grupper med lavere og midlere inntekter, og skjerpes for de med høyest inntekt, formue og aksjeutbytte. Kontrollapparatet må styrkes både i kvalitet og kvantitet for å opprettholde tillit og skattemoral, sikre at skatteleggingen oppfattes som rettferdig, og medvirke til at skattegrunn- laget er reelt. Folketrygdens ytelser må opp på et nivå som gjør det mulig å leve et fullverdig liv også for de som ikke har tilleggspensjoner. Retten til ytelser fra folketrygden og tilgangen til velferdsordningene må omfatte alle og base- res på fellesskapets fi nansiering. Prisen for å etablere seg på boligmarkedet er for høy. Den offentlige støtten til førstegangsetablering må bedres. Husbanken må bidra med en rimelig og stabil fi nansiering for nybygging. Det må bygges fl ere utleieboliger med lav leie ved hjelp av offentlig støtte. Disse må forvaltes av ikke-kommersielle aktører. Kommunene må stille fl ere tomter til disposisjon for dette formålet. Flere studentboliger med statlig tilskudd og lav leie er nødvendig for å lette boligsituasjonen for studenter. 2.3 ARBEIDSTID OG ARBEIDSORGANISERING NTL skal forsvare normalarbeidsdagen. NTL vil arbeide for en nedsettelse av arbeidstiden tilsvarende 6-timersdagen. Arbeidstidsreguleringene må ta utgangspunkt i at den enkelte selv har rett til å skille mellom arbeid og fritid. Reglene for når det er lovlig å benytte merarbeid og overtid må skjerpes. NTL vil jobbe for at spisepausen skal være betalt for alle. Ferieloven må bedre tilpasses turnuspersonell. Vernet om arbeidstakernes helse, trygghet og velferd må styrkes. Dette vil få positive konsekvenser både for den enkelte og samfunnet. Det er nødvendig å forbedre samordningen mellom aktørene som regulerer forhol

8 dene i arbeidslivet. Kunnskaps- og erfaringsutvikling, tilrettelegging og tilpasning av den enkeltes arbeidssituasjon er viktige virkemidler som må tas i bruk NTL aksepterer ikke at konsekvensene av et helsefarlig arbeidsliv veltes over på den enkelte i form av reduserte sykelønnsrettigheter eller innstramninger i AFP-ordningen LIKESTILLING NTL skal jobbe for et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. Et viktig virkemiddel for å få til dette er kortere daglig/ukentlig arbeidstid og at menn fullt ut gis selvstendige fødselspengerettigheter. Det skal lovfestes at en større del av fødselspermisjonen skal forbeholdes mannen. NTL skal arbeide for lengre fødselspermisjon Kvinnenes posisjon og vilkår i arbeidslivet må styrkes. NTL vil arbeide for å sikre at målsetningen i kvoteringsbestemmelsene om minimum 40% kvinnerepresentasjon i styrer og politiske organer oppfylles. For at også kvinner skal være økonomisk selvstendige, må arbeidet med likelønn, karrieremuligheter, lavlønn og mulighet til hele stillinger prioriteres NTL vil arbeide for å fjerne alle hindringer for at kvinner skal kunne oppnå de samme karrieremuligheter og den samme lønnsutvikling som menn. Det må sikres at omsorgsansvar ikke er hemsko for like utviklingsmuligheter Samordningen av pensjoner for ektepar og samboere må fjernes NTL vil motarbeide ordninger som stimulerer til at kvinner velger seg bort fra aktiv deltakelse i yrkeslivet, fordi det har negative konsekvenser for utviklingen av økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene. En slik ordning er kontantstøtten Vi mener at fullverdig barnehagedekning og en reduksjon i satsene for barnehager og skolefritidsordningen er viktige virkemidler i arbeidet for økonomisk og sosial likestilling. Det er en viktig del av likestillingsarbeidet å legge til rette for høyere yrkes- og samfunnsdeltakelse blant kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn MANGFOLD OG LIKEVERD NTL ønsker et samfunn uten diskriminering på grunn av hudfarge, livssyn eller nasjonal eller etnisk opprinnelse NTL vil bekjempe alle former for diskriminering av homofi le og lesbiske. NTL skal arbeide mer målrettet for å nå de etniske minoritetsgruppene, for å sikre likebehandling av alle medlemsgrupper uavhengig av etnisk bakgrunn Staten som arbeidsgiver har et spesielt ansvar for at etniske minoriteter ikke diskrimineres ved ansettelse og må aktivt bidra til at fremmedfrykten minker. Formelle og faktiske hindringer må kartlegges og fjernes. Det må utarbeides egne virkemidler for å tilrettelegge for økt deltakelse i arbeidslivet. De etniske minoritetsgruppene bør involveres i dette arbeidet Innvandrerkvinner som skiller seg som følge av vold i ekteskapet, må sikres fortsatt opphold i Norge Innvandrere skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig UTDANNING OG FORSKNING Overordnet styring og fi nansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Dette skal styres av samfunnets behov og ikke markedets ønske om profi tt, derfor må universiteter og høgskoler fortsatt være statlige forvaltningsorganer Universitets- og høgskolesektoren må sikres at de på en god og effektiv måte kan utføre sine hovedoppgaver; undervisning, forskning og formidling på et høyt internasjonalt nivå. Instituttsektoren må gis grunnbevilgninger som er tilstrekkelige til å ivareta forskernes faglige utvikling og til at det kan bygges opp langsiktig kompetanse Forskningsinstituttene må fi nansieres slik at de kan konkurrere på like vilkår. 8

9 NTL krever at bevilgende myndigheter tar sine forpliktelser på alvor og gir et økonomisk løft til grunnforskningen. Dette er også nødvendig for at forskerne skal kunne hevde seg på et internasjonalt nivå og for å sikre den frie forskerinitierte forskningen. Offentlig fi nansierte forskningsinstitusjoner som Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter, må være de viktigste bidragsytere til forskning på viktige nasjonale og samfunnsmessige oppgaver. Resultatbasert fi nansiering virker styrende for valg og strategier for undervisning og forskning og er dermed i strid med forskningens frihet. Finansieringen må støtte opp under den frie forskningen og ikke gjøres avhengig av konkurranse eller næringslivets prioriteringer innen forskning og utvikling. God undervisning krever et helhetlig læringsmiljø som tar hensyn til både faglige, sosiale og velferdsmessige forhold. Studentene skal sikres rett til å medvirke i dette arbeidet. En gunstig studiefi nansiering må sikre at alle har rett til utdanning, uavhengig av bosted, alder, kjønn, økonomisk eller sosial situasjon, slik at heltidsstudenten igjen kan bli en realitet. NTL ønsker en politisk styrt, lav rente på studielån. Elever som har rett til videregående opplæring må få gratis skolebøker og fullstipendiert utdanning, slik at de kan starte høgre utdanning uten studiegjeld. Støtteordningen for studenter i høgre utdanning må være på et økonomisk nivå som de kan leve av. Stipenddelen av støtten må gradvis økes, og tidligere inngåtte studielån avskrives parallelt. Ordninger med lettelser i tilbakebetalingsvilkårene må være fleksible og tilpasses grupper med en vanskelig sosial og økonomisk situasjon. 2.7 MILJØ OG UTVIKLING Forbruks- og produksjonsmønstrene må legges om i hele verden. Hensynet til miljø og rettferdig fordeling mellom fattige og rike land må sette rammen for økonomisk vekst og forbruk. Miljøproblemene må fi nne løsninger gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid og forpliktende avtaler på internasjonalt nivå. Det er en stor utfordring å redusere globale utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer. Norge må være et foregangsland på dette området. Bevaring av biologisk mangfold, reduksjon av klimagassutslipp, bruk av mer miljøvennlig teknologi og redusert bruk av miljø- og helsefarlige kjemikalier, er viktige skritt i denne retningen. NTL går inn for økt offentlig støtte til kollektivtrafi kk i byene for å redusere omfanget av forurensing og trafi kkulykker. Det er et offentlig ansvar å sette av ressurser til utvikling av mer effektive, fornybare og miljøvennlige måter å framskaffe, omforme og forbruke energi på. Norges naturressurser i form av olje, gass og vannkraft må eies og forvaltes av det offentlige. Grønne skatter bør tas i bruk som et virkemiddel for å redusere miljøproblemene. Det er viktig å stimulere til investeringer i ny, mer miljøvennlig teknologi og til å videreutvikle eksisterende. NTL støtter prinsippet om at den som forurenser skal betale. 2.8 KUNST OG KULTUR Kunst og kultur trenger et betydelig økonomisk løft. Kunst og kultur er viktig for menneskets identitet og for utviklingen i samfunnet. Et aktivt og mangfoldig kulturliv er viktig for å gi våre liv et rikere innhold. Kulturtilbudene må gis en distriktsvennlig utforming, slik at alle har tilgang til og mulighet for deltakelse i et aktivt kulturliv. Dette sikres best gjennom offentlige støtteordninger. NTL vil jobbe for at både det profesjonelle og det frivillige kulturliv blir et politisk satsingsområde. NTL vil arbeide for å øke forståelsen for kunstens og kulturens betydning i samfunnet og for et økt kulturelt engasjement. Den samiske kulturen og det mangfold som et fl erkulturelt samfunn innebærer, er en berikelse for hele samfunnet

10 Informasjonssamfunnet skaper utfordringer når det gjelder lik tilgang på informasjon og kunnskap. NTL mener det må satses mer på biblioteksektoren. Folkebibliotekene er viktigere enn noen gang for livslang læring og for å fremme leseglede Det må være et offentlig ansvar å sikre mangfoldet innenfor massemediene. Allmennkringkasteren NRK må gis økonomiske muligheter og ressurser til digital utbygging. NRK er en viktig bærende institusjon, både når det gjelder norsk og samisk språk og kultur, og som forvalter av det frie ord. NTL mener at NRK fortsatt bør være lisensfi nansiert og en motvekt til kommersielle medier INTERNASJONALT SAMARBEID De siste par tiårs omfattende liberalisering av verdensøkonomien har ført til at kapital- og markedskreftene har fått en friere og sterkere rolle verden over. Gapet mellom de rikeste og de fattigste landene øker. Et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av ulandsgjeld og økt bistand er nødvendig for å snu denne utviklingen Faglige rettigheter og andre grunnleggende demokratiske rettigheter, må sikres gjennom rettslig forpliktende avtaler. NTL mener at et regelverk for handel og investeringer også må ta opp i seg hensynet til økonomisk og sosial utvikling, og rettferdig fordeling. Innføring av Tobinskatten er et viktig virkemiddel i den sammenheng Norge blir i økende grad styrt av det som skjer i EU. Vårt nasjonale regelverk gjennomgår omfattende endringer for å tilpasses EUs direktiver og handelspolitikk. Dette berører også de fl este tjenesteområder i offentlig sektor For å påvirke denne utviklingen og forhindre sosial dumping er det nødvendig med samarbeid over landegrensene NTL vil jobbe for at Norge ikke støtter en ytterligere liberalisering av WTO og GATS. Vi vil aktivt motarbeide at offentlige tjenester innenfor helse, omsorg og utdanning skal omfattes av GATS-avtalen NTL mener det skal være nasjonal kontroll over vitale ressurser som ferskvann og energi NTL vil aktivt ta del i arbeidet på den internasjonale arena gjennom europeiske bransjeorganisasjoner for offentlig ansatte, og gjennom samarbeid med internasjonal fagbevegelse. Vi krever at også staten som arbeidsgiver deltar aktivt i det europeiske partssamarbeidet Bistands- og solidaritetsarbeid er en annen type internasjonalt samarbeid som må gis høy prioritet. Norge må være en sterk pådriver for å fi nne internasjonale løsninger på fattigdom og utnytting. NTL skal arbeide for at Norge engasjerer seg i internasjonalt samarbeid for å bekjempe barnearbeid, menneskehandel og seksuell utnyttelse av kvinner og barn. Vi må øke bistanden og sikre at pengene anvendes på en måte som bidrar til økonomisk og sosial utvikling, demokrati og respekt for menneskerettigheter NTL må være pådrivere overfor den norske regjering for at den skal tale de fattige landenes sak i WTO og Det internasjonale pengefondet (IMF) og påvirke Verdensbankens utlånspolitikk. En viktig del av dette er å endre strukturtilpasningsprogrammene og sikre at regjeringer som mottar lån respekterer grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsrettsnormer. NTL vil at produkter fra utviklingsland skal sikres lettere tilgang til det norske markedet NTL er positiv til at Norge gjennom deltakelse i internasjonale organer bidrar til fred og nedrustning og en positiv sikkerhetspolitisk utvikling, basert på folkeretten. Dette forutsetter at FN styrkes og får spille en sentral rolle i fredsprosessen. NTL støtter ikke deltakelse i internasjonale militære operasjoner utenfor NATOs territorium som ikke har FN-mandat eller som ikke er hjemlet i FN-pakten. Kampen mot atomvåpen må fortsette NTL mener også at det militære forsvaret av Norge fortsatt skal bygge på allmenn verneplikt og desentraliserte militære anlegg som kan forsvare norsk territorium og medvirke til stabilitet og fredelig utvikling

11 DEL 3 FAGLIG DEL - krav overfor arbeidsgiver 3.1 VIRKSOMHETSUTVIKLING OG MEDBESTEMMELSE NTL krever at fornyelse og utvikling av virksomhetene foregår på en slik måte at det også ivaretar ansattes behov for stabilitet og trygghet. Arbeidsgiver må ta vare på og utvikle arbeidstakernes kompetanse til bedriftens og arbeidstakerens beste. Gjensidig respekt og oppfølgning av lov- og avtaleverket er en nødvendig for- utsetning for å få til gode løsninger i virksomhetene. Verv som tillitsvalgt skal likestilles med vanlig tjeneste. Vervet gir kompetanse og skal vektlegges i vedkommendes videre tjeneste og karriere. Arbeidsgiver må forplikte seg til å sørge for at tillitsvalgte har reell rett til deltakelse der beslutningene treffes. Oppsplitting av virksomheter medfører pulverisering av arbeidsgiveransvar og svekket medbestemmelse. NTL vil arbeide for å videreutvikle de ansattes rett til medbestemmelse og innfl ytelse på arbeidsplassene. NTL krever at tjenestemannsorganisasjonene i staten får en formalisert rett til deltakelse i styringsdialogen på alle nivåer i tråd med intensjonene om medbestemmelse. NTL vil jobbe for at tillitsvalgte på alle nivåer får tilstrekkelig tid til og muligheter for å tilegne seg nødvendig kompetanse og kunnskaper for å utføre oppgaven som tillitsvalgt. Vi krever også at arbeidsgiverne følger opp sitt ansvar for opplæring av egne ledere. 3.2 PERSONALPOLITIKK Personalpolitikken skal bidra til at den enkelte blir bedre i stand til å ivareta helse, trivsel, overskudd og utvikling. Den enkelte arbeidstaker må gis økt innfl ytelse på planlegging og utforming av egen arbeidssituasjon. NTL krever at arbeidsgiver organiserer virksomheten på en slik måte at arbeidet i all hovedsak utføres av fast ansatte og uten bruk av overtid. NTL aksepterer heller ikke at ansatte presses til forskjellige former for ulønnet arbeid. NTL vil arbeide for en personalpolitikk som gir rom for tilpasninger til individuelle behov innenfor rammen av et kollektivt avtaleverk og som motvirker brutaliseringen av arbeidslivet. Behovene kan være knyttet til jobb, familie, alder, helse og øvrig livssituasjon. Målsettingen er å utvikle et inkluderende og godt arbeidsmiljø for alle arbeidstakere i virksomhetene, der kravene til psykososialt arbeidsmiljø i den nye arbeidsmiljøloven må følges opp av arbeidsgiverne. NTL vil bidra aktivt til å realisere intensjonene og målene om å skape et inkluderende arbeidsliv. Dette vil vi gjøre gjennom økt oppmerksomhet og innsats fra våre tillitsvalgte på alle nivå. Samtidig må arbeidsgiverne ta sin del av ansvaret. NTL krever at virksomhetene - ved rekruttering, tilrettelegging, opplæringstiltak og interne rutiner - følger opp arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering. NTL vil arbeide med bevisstgjøring i egen organisasjon for å motvirke forskjellsbehandling og mobbing. For å kunne dra nytte av og utvikle de ansattes ressurser er det avgjørende at virksomhetene utvikler forpliktende planer for kompetanseutvikling for å sikre samsvar mellom den enkeltes kompetanse og de oppgaver de skal utføre. NTL krever at arbeidsgiver bidrar med støtte til livsopphold under utdanning for å fullføre etter- og videreutdanningsreformen. Fjern- og hjemmearbeidsordninger må reguleres i kollektive avtaler, baseres på frivillighet og være et supplement til vanlig arbeidsorganisering. Arbeidstakerne må sikres mot ulovlig overvåking på arbeidsplassen. 3.3 LØNNS- OG TARIFFPOLITIKK Fagbevegelsens styrke er nært knyttet til kollektive tariffavtaler med felles lønnssystemer og felles arbeidstidsavtaler. Dette avtaleverket utsettes i dag for sterke angrep. NTL vil arbeide for å bevare det kollektive lønns- og forhandlingssystemet. NTL vil arbeide for lik lønn for likt og likeverdig arbeid, også på tvers av tariffområder. Vi vil fjerne lønnsforskjeller som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn, tradisjoner eller tilfeldigheter. Dette krever åpenhet om lønn og lønnsvilkår

12 Alle må sikres en lønn de kan leve av. Det er ikke akseptabelt at kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn mannsdominerte. NTL mener at de generelle tilleggene skal være størst mulig og ivareta en positiv kjøpekraftsutvikling. Likelønns- og lavlønnsprofi l sikres best ved at hoveddelen av lønnsdannelsen skjer sentralt. NTL krever at det tas inn prosedyreregler for gjennomføring av de lokale forhandlingene slik at både selve forhandlingene og tvistemulighetene framstår som reelle. Vi vil arbeide for at partene utformer omforente, klare og forutsigbare kriterier for lokale lønnsforhandlinger i de enkelte virksomheter. NTL vil arbeide for at lokale lønnsforhandlinger i staten begrenses til hvert andre år Alle ansatte i en virksomhet skal i prinsippet dekkes av tariffavtalen. Ordningen med å ta grupper av arbeidstakere ut av tariffavtalen/lønnsregulativet må innskrenkes kraftig. Ordningen bør bare omfatte virksomhetsledere i større virksomheter. De tillitsvalgte må få tilgang til innholdet i slike lederlønnskontrakter. NTL vil arbeide for at kun organiserte arbeidstakere kan få lønnsopprykk gjennom lokale lønnsforhandlinger NTL mener at utgangspunktet for avlønning først og fremst skal være arbeidsoppgaver og ansvar Relevant formal og realkompetanse må verdsettes i lønnsystemene. Lønnsfastsettelse og lønnsendringer skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene. NTL vil jobbe for at sanksjonsmidlene må plasseres der forhandlingene fi nner sted Lønnskriteriene skal avtales mellom partene innenfor rammen av det kollektive avtaleverket, være objektive, målbare og kjent for alle ansatte. Kriteriene skal ikke erstatte eller stå i motsetning til de kollektive lønnssystemer som er fastsatt i tariffavtalene Den solidariske lønnspolitikken ligger fast. Vi vil arbeide for en utjevning av forskjellene i avlønning mellom offentlig og privat sektor for grupper med samme utdanning. For å kunne forene disse målsettingene må rammene for lønnsoppgjørene gjenspeile den totale lønnsutviklingen i privat konkurranseutsatt sektor. Forhand lingsmodellen må endres slik at totaloppgjøret i LO/NHO-området, også funksjonæroppgjøret, legges til grunn for beregning av rammene for de andre tariffområdene. Eventuelle etterreguleringer må iverksettes når lønnsglidningen og lønnsutviklingen i privat sektor er kjent NTL vil aktivt motarbeide enhver svekkelse av kollektive pensjonsavtaler, herunder AFP. Vi vil også støtte opp om utviklingen av supplerende kollektive pensjoner og kreve at alle tjenestepensjoner er regulert gjennom tariffavtaler. NTL vil arbeide for å beholde de rettighetene ansatte har i Statens Pensjonskasse NTL vil arbeide aktivt mot enhver svekkelse av sykelønnsordningen. Innføring av karensdager eller reduksjon i sykelønna kan ikke aksepteres. 12

13 Innkomne forslag til Prinsipp- og handlingsprogram

14 DEL 1 VISJON FOR SAMFUNNET Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 1: Erstatte arbeiderbevegelsen med fagbevegelsen. Begrepet Arbeiderbevegelsen knytter oss for sterkt opp mot Arbeiderpartiet, og underbygger dermed det betente spørsmålet om at vi er for nært knyttet opp mot dette partiet, en kjent konfliktsak innad i NTL. Dersom vi isteden erstatter med fagbevegelsen, uttrykker vi essensielt det samme, men da i større grad som våre egne prinsipper. Tiltres ikke I motsetning til de andre hovedorganisasjonene definerer LO og forbundene seg til å tilhøre den politiske retningen som går under fellesbetegnelsen Arbeiderbevegelsen. Denne bevegelsen er en del av den historiske arven som vi er forankret i og som vi viderefører. Forslag nr: Fra: NTL/forening 90, Universitetet i Oslo Linje 4-5: Den generelle utformingen av omgivelsene bør være slik at alle i størst mulig grad kan delta aktivt i samfunnslivet uten at individuell tilrettelegging skal være nødvendig. Funksjonshemmede byttes ut med alle. Andre grupper enn funksjonshemmede kan også ha behov for spesielle tilpasninger, f.eks. småbarnsforeldre. Det kan også være at begrepet funksjonshemmede tolkes for snevert slik at tilpasninger f.eks. kun gjøres i forhold til rullestolbrukere mens svaksynte kanskje glemmes. Tiltres Forslag NTL Nasjonale biblioteker Linje 5: Etniske minoriteter må gis bedre mulighet for inkludering i arbeids- og samfunnslivet Funksjonshemmede er nevnt spesielt i dette avsnittet. Vi mener det er like viktig å framheve etniske minoriteters vilkår i visjonen. Vi tror integrering av denne gruppa vil bli et økende problem i framtida. 14

15 Tiltres ikke Anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 7: Erstatte utgangspunkt i med en målsetting om Dette klargjør setningen, og gjør den mer forståelig og meningsfull: Velferdsstaten skal organiseres med en målsetting om likeverdige tjenester etc. Tiltres Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 11: Utviklingen av velferdssamfunnet er avhengig av... erstattes med: Utviklingen av velferdsstaten... Tiltres ikke Det er i utviklingen av samfunnet vi er avhengige av hvordan vi bruker og fordeler ressursene, ikke i utviklingen av staten. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 17: Foreslår tillegg i kursiv:...for å utnytte alles ressurser til beste for den enkelte og hele samfunnet. Klarere formuleringer generelt. Tiltres. 15

16 Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 18: Sette inn og utstøting etter sykdom. Brutalisert arbeidsliv skaper ikke bare sykdom, men også utstøting. Det er dessuten utstøting vi normalt forbinder med det brutaliserte arbeidsliv. Tiltres. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 18: Foreslår tillegg/endring i kursiv... om skaper sykdom og arbeide for at den enkelte arbeidstaker... Klarere formulering generelt. Anses ivaretatt Anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 18: Setningen som begynner med Den enkelte arbeidstaker.. strykes og erstattes med: Det må legges til rette for at den enkelte arbeidstaker kan stå i arbeidslivet frem til lovfestet aldersgrense. Eksisterende setning uttrykker ikke forventning om annet enn passivitet fra arbeidsgiversiden. Den nye formuleringen bærer i seg en større grad av forventning om at noe aktivt faktisk må gjøres for at målsettingen kan oppfylles; man må (faktisk og aktivt) legge til rette. Dette bygger opp under intensjonene i arbeidslinja og IA. Anses ivaretatt Anses ivaretatt i linjene

17 Forslag nr: Fra: NTL/avdeling , Nasjonale biblioteker Linje 18 19: Endring av setning: Den enkelte må gis mulighet til å velge å være i arbeidslivet fram til lovfestet aldersgrense eller å gå av med tidligpensjon (AFP). Vi synes det er viktig å slå fast begge deler som et prinsipp Tiltres ikke Anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 24: Setningen deles opp. Punktum etter samfunnsdebatten. Deretter: Vi vil arbeide for.. Vi skal ikke bare være med i samfunnsdebatten for å påvirke medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Vi skal også i god NTL og LO-tradisjon delta i den generelle samfunnsdebatt, uavhengig om det nødvendigvis hver gang gagner våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Hvis vi deler opp setningen ivaretas dette, samtidig som den opprinnelige intensjon beholdes. Anses ivaretatt Anses ivaretatt i linje 642 og linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 101, Forsvaret Linje 24: Første del av setningen strykes og erstattes med: NTL skal som en konstruktiv og engasjert aktør være premissleverandør i samfunnsdebatten som et ledd.. NTL må bestrebe seg på å være i forkant av utviklingen på områder som både gjelder egne medlemmer og samfunnet forøvrig. Dersom vi ikke er mer proaktive, og bare reagerer i etterkant kan vi fort oppfattes surmulende og konservative, og ikke som de engasjerte og konstruktive medspillerne vi ønsker å være. Anses ivaretatt 17

18 Anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 25: Tilføy nytt avsnitt: NTL skal være pådrivere i arbeidet for at fagbevegelsen skal være på offensiven og komme med alternative løsninger til privatisering og konkurranseutsetting for å løse velferdsstatens utfordringer til beste for brukerne og de tilsatte. Klarere formuleringer generelt. Mht. forslag til nytt avsnitt etter linje 25: Viktig at NTL som organisasjon er proaktiv i forhold til endringer og kommer med alternative løsninger, slik at vi kvitter oss med inntrykket av at vi ikke er endringsvillige og bare sier nei til alle endringer. Intensjonen anses ivaretatt Intensjonen anses ivaretatt i linje 451 og 453. DEL 2 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER - Krav overfor myndighetene 2.1 Utviklingen av velferdsstaten Forslag nr: Fra: NTL/forening 90, Universitetet i Oslo Linje 28: Legge til setning fra linje 39: NTL krever at det er et rimelig forhold mellom oppgavene som skal utføres og ressursene som stilles til disposisjon. Linje 37, 38 og 40 erstattes med: NTL vil arbeide aktivt i mot at staten skal moderniseres etter markedsliberalistiske prinsipper som er det politiske og verdimessige grunnlag New Public Management er basert på. Grunnholdninger om at offentlige tjenester i seg selv er ineffektive og dårlig organisert kan ikke aksepteres og må aktivt tilbakevises. Linje 42: ønsker om valgfrihet erstattes med behov Offentlig sektor er utsatt for et kraftig omstillingspress om å ta i bruk styringssystemer, som ofte benevnes som New Public Management (NPM). Effekten av å ta i bruk disse systemene i offentlig sektor, er at institusjonene endres og drives mer over i privat retning. Mål- og virksomhetsstyring kombinert med desentralisering og et omfattende rapporterings og eva- 18

19 lueringssystem er eksempler på slike systemer. En konsekvens er mindre demokrati for de ansatte, mindre åpne interne prosesser, styrket makt til ledelsen, utvikling av kjøper-selger relasjoner og overgang fra forvaltning til forretning. Konkurranseutsetting og en utvikling i retning av fristilling av institusjonene er også ofte resultatet av slike endringsprosesser. Tiltres Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 40: Foreslår tillegg i kursiv:... som stilles til disposisjon slik at forvaltningen kan være så effektiv og tilpasningsdyktig som utviklingen i samfunnet krever. Tiltres ikke. Intensjonen anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 43: Rette trykkfeil: (fortdsatt) = fortsatt. Tiltres 2.2 Økonomisk og sosial trygghet Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 46: Ny formulering: Arbeid er nøkkelen til velstandsutvikling. Retten til arbeid gjøres reell for alle Eksisterende formulering kan tolkes dit hen at man faktisk er nødt til å ha arbeid for å ta del i velstandsutviklingen. Dette er uakseptabelt i en velferdsstat som den norske, der også pensjonister og andre trygdede selvsagt ikke skal utelukkes fra å ta del i den velstandsutvikling som arbeidet og de arbeidende frembringer. Dette er noe av kjernen i ideen om velferdsstaten. Ved den endrede formuleringen unngår at en slik feiltolkning kan forekomme, samtidig som den opprinnelige intensjonen om å understreke arbeidets betydning ivaretas. Tiltres 19

20 Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 47: Stryk minoritetsgrupper, erstatt med grupper. Det må satses på alle grupper der arbeidsledigheten er høy, deriblant minoritetsgruppene. Ved å kunne fokusere på minoritetsgruppene, setter man på sett og vis en svak gruppe opp mot andre. Dette kan ikke aksepteres. Tiltres Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 56: Trekk opp fra linje 57:...hjelp og omsorg og bidra til sosial... osv Redaksjonell opprydding. Tiltres 2.3 Arbeidstid og arbeidsorganisering Forslag nr: Fra: NTL/forening 91, Universitetet i Bergen Linje 76: Lik normalarbeidstid for alle i Staten. Det er stor urettferdighet i forskjellene i normalarbeidstid for vitenskapelige, tekniske og administrativt ansatte. Vitenskapelige og tekniske har arbeidstid hele året med 30 min. lunsj der de kan forlate arbeidsplassen. Hvor skal de gå? Administrativt ansatte med arbeidstid med 20 min. lunsj der de skal være tilgjengelige på arbeidsplassen. I sommertiden mellom 15. mai og 15. sept. er arbeidstidens slutt kl Noen steder praktiseres lik arbeidstid, andre steder er man nøye på det som står i avtalene. Forskjellene skaper mye misnøye på arbeidsplassene. Intensjonen anses ivaretatt Intensjonen anses ivaretatt i linjene

21 Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 81: Setningen som begynner med å svekke strykes. Det er en selvsagthet, sett i sin sammenheng. Intensjonen anses ivaretatt Intensjonen anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 84: Ordet også strykes. Setningen presiseres og meningen blir tydeligere. Tiltres. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 84: Setningen som begynner med En ny arbeidslov.. strykes og erstattes med: Kravene til psykososialt arbeidsmiljø i den nye arbeidslivsloven må følges opp. Dette er en egnet målsetting i lys av at vi har fått ny AML, og erstatter den gamle målsettingen. Intensjonen anses ivaretatt Intensjonen anses ivaretatt i linjene Forslag nr: NTL/landsforening 3, Skatteetaten. Linje 84 og 85: Setningen En ny arbeidslivslov må legge like stor vekt på psykisk som fysisk helse utgår. 21

22 Anses ivaretatt i den nye arbeidsmiljølov 4 3. Tiltres Forslag nr: Fra: NTL/avdeling , Nasjonale biblioteker Linje 85: Ny setning: NTL må jobbe for å gi seniorer økt mulighet til selv å tilrettelegge arbeidstiden sin. Vi tenker her særlig på fleksibel arbeidsdag, at man for eksempel kan velge når på dagen man vil arbeide, dvs en utvidet fleksitidsordning for seniorer. Tiltres ikke Anses i varetatt i linje 698 og linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linjene 87 og 88: Flyttes som eget avsnitt mellom siste og nest siste avsnitt i kapitel 2.2 Økonomisk og sosial trygghet linjene 71 og 72. Siste avsnitt i dette kapitlet flyttes nedover Tiltres ikke. Anses ivaretatt i linjene Likestilling Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 93: Det skal lovfestes at en større del av fødselspermisjonen skal forbeholdes mannen. Dersom kvinnen skal gis like muligheter i arbeidslivet, fordrer dette at mannen tar et større ansvar i hjemmet. Likestilling er i stor grad et samfunnsspørsmål, og hører ikke bare privatsfæren til. Vi tror at den største sjansen for at kjønnenes tradisjonsbundne arbeids- og ansvarsfordeling for hjem og barn på sikt skal kunne endres, ligger i at samfunnet utvikler 22

23 incentiver for dette. Dette vil kunne gjøres gjennom lov å pålegge mannen å ta en større andel av fødselspermisjon. Dermed legges det nødvendige grunnlag for at mannen også i det videre løpet tar et større ansvar for hjem og barn. Tiltres Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 93: Ny setning settes inn etter fødselspengerettigheter : NTL skal arbeide for lengre fødselspermisjon. Tiltres Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 96: Ordet minimum settes inn før 40 % 40% fremstår som et begrenset mål. Vi ønsker ideelt sett en 50% kvinne- og mannsrepresentasjon, uavhengig av kvoteringsbestemmelsenes minstemålsformulering. Tiltres Forslag nr: Fra: NTL/avdeling 3-15, Skatt Hordaland Linje : NTL vil motarbeide ordninger som stimulerer til at kvinner og menn velger seg bort fra aktiv deltakelse i yrkeslivet, fordi det har negative konsekvenser for utviklingen av økonomiske og sosial likestilling mellom kjønn. Setningen blir feil ved å kun nevne kvinner. NTL skal jobbe for at både kvinner og menn ikke velger seg bort fra aktiv deltakelse i yrkeslivet. Det er også valgt å stryke setningen En slik ordning er kontantstøtten. Kontantstøtten er en ordning som er kjønnsnøytral hvor både mor og far kan velge å bruke. Landsforeningens innstilling: Forslaget avvises Slik forslaget er utformet vil ikke setningen få noen mening. 23

24 Tiltres ikke. Det er et faktum at dagens ordninger bidrar til at det er flest kvinner som velger bort yrkeslivet. Forslag nr: Fra: NTL/forening 91 Universitetet i Bergen Linje 104 og 43: Fjern kontantstøtten. Vi ønsker full barnehagedekning. Bruk midlene til kontantstøtten til å bygge og drive flere barnehager. Kontantstøtte er også en oppfordring til svart arbeid. Så lenge en ikke bruker barnehageplass kan en lønne en dagmamma svart med kontantstøtten. Tiltres ikke. Intensjonen anses ivaretatt i linjene Mangfold og likeverd Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 105, Aetat Linje 116: Begrepet likestilling strykes og erstattes med likebehandling. Ordet likestilling brukes oftest i forholdet mellom kvinner og menn. Likebehandling er dessuten et mer presist begrep i forhold til det vi ønsker å oppnå i denne sammenheng. Intensjonen anses ivaretatt Intensjonen anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 116: Ny setning:...reell likestilling. For å sikre likebehandling av alle medlemsgrupper, uavhengig av etnisk bakgrunn, skal NTL arbeide mer målrettet for å nå innvandrergruppene spesielt. 24

25 Klarere og mer forpliktende formuleringer generelt og spesielt mht. arbeidstakere med innvandrerbakgrunn. Intensjonen anses ivaretatt Intensjonen anses ivaretatt i linjene Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 2, Sentraladministrasjonen Linje 124: Tilføy ny setning: NTL vil arbeide for at forståelsen og respekten mellom mennesker bedres ved å motarbeide stereotypier og generaliseringer. Klarere og mer forpliktende formuleringer generelt og spesielt mht. arbeidstakere med innvandrerbakgrunn. Tiltres ikke. Intensjonen anses ivaretatt i eksisterende tekst. 2.6 Utdanning og forskning Forslag nr: Fra: NTL/forening 90, Universitetet i Oslo Linje 126 forts.: Avsnitt 1, 2 og 3 erstattes med følgende: Overordnet styring og finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar basert på samfunnets behov og ikke markedets ønske om profitt. NTL krever at bevilgende myndigheter tar sine forpliktelser på alvor og gir et økonomisk løft til grunnforskningen gjennom økte basisbevilginger til universiteter, høgskoler og instituttsektoren. Dette er nødvendig for at forskningen skal kunne hevde seg på et internasjonalt nivå. Finansieringssystemet skal bygge opp under fagligpolitiske strategier for undervisning og forskning. Resultatbasert finansiering virker styrende for valg av strategier for undervisning og forskning og er dermed i strid med forskningens frihet. Finansieringen må støtte opp under den frie forskningen og ikke gjøres avhengig av konkurranse eller av næringslivets prioriteringer innen forskning og utvikling. Universiteter og høgskoler må fortsatt være statlige forvaltningsorganer som selv skal drifte sine støttefunksjoner og forvalte egne bygninger. Forslaget baseres på universitetspolitikk som er vedtatt av forbundsstyret høsten

26 En stadig større del av finansieringen til forsknings- og utdanningssektoren baseres på konkurranse om midler via målbare resultater. I tillegg gis deler av økningen i forskningsmidlene i form av bevilginger til privat næringsliv som ønsker å satse på forskning og utvikling. Næringslivsinitiert forskning er bra, men grunnforskningen kan ikke styres av næringslivets kortsikte profittønsker. Økt fokus på konkurranse og målbare resultater vrir innsatsen over på forskning og utdanning som gir høy økonomisk uttelling fremfor det som er faglig forsvarlig. I tillegg betyr dette økt kontroll og styring av de vitenskapelige ansattes aktivitet. Forskerne bruker mer tid på byråkratiske prosesser for søknad og rapportering om penger - fremfor å forske. NTL burde bekjempe at offentlige ansatte skal jobbe under kontroll fremfor tillitt. Anses ivaretatt Anses ivaretatt i andre og fjerde avsnitt, del 2.6 UTDANNING OG FORSKNING. Forslag nr: Fra: NTL/landsforening 117, Forskningsinstitutter Linjene : Første og andre avsnitt erstattes med følgende to nye avsnitt: Overordnede samfunnsmessige behov, og ikke markedets kortsiktige krav om profitt, må være retningsgivende for utvikling og prioritering innen utdannings- og forskningssektoren. Derfor må finansieringen av denne sektoren være et offentlig ansvar, og derfor må det igjen etableres et klart offentlig eieransvar for universitetene og de største/viktigste høyskolene, samtidig som de sikres en utstrakt autonomi og rett til selv å bestemme i faglige spørsmål. Universitets- og høyskolesektoren må sikres ressurser som er tilstrekkelige til at de kan utføre sine hovedoppgaver; undervisning, forskning og formidling på et høyt internasjonalt nivå. Instituttsektoren må gis grunnbevilgninger som er tilstrekkelige til at det kan bygges opp langsiktig kompetanse ved instituttene. Universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene må finansieres på en slik måte at de stilles likt i konkurransen om eksterne oppdrag. Instituttsektoren i Norge har lav basisbevilgning, sammenlignet med utenlandske institutt de konkurrer mot. Europeiske institutt har en basisbevilgning på 40 % i gjennomsnitt. Det må legges til at flere store institutter utenlands har over 80 % i basisfinansiering. Når gjennomsnittet i instituttsektoren har en basisbevilgning på ca. 15 % blir dette en urettferdig konkurransesituasjon, som kan medføre at norske institutter taper konkurransen om prosjekter. Den samme situasjonen vil det være hvis instituttsektoren skal konkurrere med universitets- og høgskolesektoren om eksterne prosjekter både i utlandet og i Norge. Universitets- og høgskolesektoren har vesentlig høyere basisbevilgning enn instituttsektoren (ca. 60 %). Anses ivaretatt Anses ivaretatt i andre og fjerde avsnitt, del 2.6 UTDANNING OG FORSKNING. 26