Interpellasjoner til møte

Transkript

1 Interpellasjoner til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr 28: Bystyret ber byrådet følge opp saken og at det gis en redegjørelse for saken til bystyret. Med bakgrunn i at Klif allerede har gitt SAR tillatelse til etablering på Laksevåg, ber bystyret om at byrådet ta initiativ overfor Miljøverndepartementet for å klargjøre Klif sin habilitet som avgjørelsesmyndighet for konsekvensutredningen." til interpellasjon nr 31: Bergen bystyre ber nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i dei papirlauses situasjon gjennomføra naudsynte endringar for å tryggja menneske i Noreg grunnleggjande humanitære rettar, tryggleik og føreseielege liv. 28. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Behandlingsanlegget for farlig avfall på Laksevåg BA.no tirsdag 4. oktober 2011: Noe er råttent på Laksevåg: En grusom stank, sier nabo. SAR AS har et anlegg i Simonsviken på Laksevåg. Ved anlegget fikk BA.no opplyst at det siver en noe spesiell lukt fra hallen deres i dag. Det skal dreie som om H 2 S, hydrogensulfidgass, men de er ikke sikre. Men det er overhodet ikke noen fare med dette. Vi hiver oppi noe luktfjerner, får BA.no opplyst av en person som videre henviser til avdelingsleder i Bergen, Arnljot Pamer: Dette er et renseanlegg hvor vi renser oljeholdig vann fra for eksempel skip eller raffineriet på Mongstad. Lukten pleier vi å nøytralisere på forhånd, ved å pumpe luktfjernende kjemikalier inn samtidig med at vi pumper vannet fra tankbil over i tankene våre, forklarer Pamer. Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) har innvilget SAR sin søknad om opprettelse av mottak og behandlingsanlegg for farlig avfall på indre Laksevåg. Anlegget ligger midt i tettbebyggelsen i et område som blir regnet som indre Bergen by, ca 2,7 km i luftlinje fra Torgalmenningen. Brann eller eksplosjon i dette anlegget kan skape behov for evakuering av store deler av sentrale Bergen. Se eksempel fra brann i et lite anlegg (klortabletter til svømmebasseng): Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har så langt vurdert løyvet til å falle utenfor bestemmelsene i storulykkesforskriften, og at tillatelse fra DSB derfor ikke er nødvendig. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om denne forskriften i tilstrekkelig grad tar hensyn til avstand mellom tettbebyggelse og virksomhet som behandler farlige kjemiske stoffer. Forskriften tar heller ikke hensyn til de mengder farlig avfall som eventuelt befinner seg ombord på skip som anløper anlegget. Eksplosjonen i Sandefjord indikerer at anløpende skip som håndterer farlig avfall også bør inkluderes i det totale farepotensialet. Når anlegget ligger midt i en tettbebyggelse i indre by vil det være underlig om ikke konsekvensene av eventuelle utslipp, eksplosjoner eller brann i anlegget også må vurderes. Dette sett i lys av at anlegget kan lagre inntil 500 tonn farlig avfall og i tillegg behandle tonn oljeforurenset vann og slam årlig. 1

2 SAR arbeider for tiden med konsekvensutredning av etableringen. Det er den kjemiske behandlingen av oljeholdig vann og slam, med påfølgende utslipp i byfjorden som ligger til grunn for konsekvensutredningen. Både Klif og SAR fremstiller det som om konsekvensutredningen (KU) er noe som gjennomføres for å berolige naboene - at man tar naboene på alvor. En slik fremstilling er en omskrivning av hensikten med en konsekvensutredning. Faktum er at SAR er pliktig til å gjennomføre en KU og det er den som faktisk skal avgjøre om etableringen kan tillates. I saksdokumentene fremkommer det at KU utløses fordi SAR kommer til å ha utslipp i byfjorden. At bedriften og Klif ikke oppdaget kravet om konsekvensutredning i første runde må de selv ta ansvar for. Når en KU utløses, må saken utredes i full bredde i samsvar med forskrift om konsekvensutredning og i denne står det blant annet at alternative lokaliseringsalternativer bør utredes. Realiteten er at en KU skal skape transparens i beslutningsprosessen, sikre at berørte parter blir hørt og fremskaffe tilstrekkelig faktagrunnlag til at Klif kan avgjøre om det er forsvarlig å la SAR etablere et mottaks- og behandlingsanlegg for farlig avfall i tettbebyggelsen i indre by. Klif har allerede gitt tillatelse. Byrådet har etter det interpellanten er kjent med ikke protestert mot at Klif har gitt tillatelse prematurt. SAR sier selv i de innledende rundene i denne saken at følgene vil bli katastrofale om det blir brann i anlegget. Konsekvensutredningen er fortsatt ikke ferdig og har dermed heller ikke vært på høring. Klif har rett og slett kortsluttet konsekvensutredningsprosessen og overkjører da både politikere og lokalbefolkning. I vedleggene til forskrift om konsekvensutredninger er det beskrevet hvem som har avgjørelsesmyndighet i de forskjellige sakene. I denne saken som behandles etter forurensningsloven er det Klif som er avgjørelsesmyndighet. De nylige endringene i Plan- og bygningsloven er imidlertid innført for å gi mer makt og myndighet tilbake til kommunene. Kommunene har samtidig fått ansvar for å være forurensningsmyndighet i en rekke saker. Dette gjelder også for tiltak som skal konsekvensutredes (så sant de ikke behandles etter forurensningsloven). I vedlegg til forskrift om konsekvensutredning er for eksempel kommunen avgjørelsesmyndighet for konsekvensutredninger som omfatter industrianlegg med et bruksareal på over 5000 m2 (på eksisterende industriområde). I følge søknaden til SAR er bruksarealet for deres etablering 7000 m2 + tankområdet ved kaiområdet. Kommunen hadde altså vært avgjørelsesmyndighet for konsekvensutredningen om ikke Klif var på banen. Det kan også stilles spørsmål ved om Klif har gjort en saksbehandlingsfeil når de har forskuttert utfallet av KU-en og gitt tillatelsen. Det kan også reises spørsmål ved om ikke Klif er diskvalifisert fra å være avgjørelsesmyndighet for en senere konsekvensutredning. SAR har allerede installert seg på området og klagene på H 2 S-lukt er begynt å komme slik vi refererte til innledningsvis. H 2 S lukter, er giftig, brennbar og danner eksplosive blandinger med luft i konsentrasjonsområde mellom 4 og 46 prosent. I forbindelse med Vest Tank ulykken var det et kullfilter på tanken som begynte å gløde og fikk omsatt en eksplosiv gassblanding. Vi ser i BA-artikkelen at SAR mener de har vært "uheldige" med doseringen av luktkjemikalier. Det lover ikke godt om de opererer anlegget på slump. 2

3 Spørsmål: Mener byrådet det er forsvarlig at SAR plasserer nevnte mottaks- og behandlingsanlegg for farlig avfall midt i tettbebyggelsen i et av Bergen sine indre byområder? I hvilken form og hva har Bergen kommune uttalt seg om anlegget? Hva vil byrådet gjøre i saken med henvisning til forskrift om konsekvensutredninger og Plan og bygningslovens bestemmelser? Har Bergen, DSB og Sivilforsvaret en beredskap for den type evakuering som en eventuell brann/eksplosjon i anlegget vil utløse? Haakon Lønning Aarø (Sp) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Bystyret ber byrådet følge opp saken og at det gis en redegjørelse for saken til bystyret. Med bakgrunn i at Klif allerede har gitt SAR tillatelse til etablering på Laksevåg, ber bystyret om at byrådet ta initiativ overfor Miljøverndepartementet for å klargjøre Klif sin habilitet som avgjørelsesmyndighet for konsekvensutredningen." Votering: 65 representanter tilstede. Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Haakon Lønning Aarøs forslag ble vedtatt enstemmig Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 29. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): Representanten har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedrørende pårørende politikk. ( ). Interpellasjonen ble trukket. 30. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Omgjøring av Bystyrets vedtak av 25. mai 1945 om endre navnsettingen på Tyskebryggen til Bryggen. Den 25. mai 1945 vedtok det midlertidige oppnevnte Bystyret i Bergen å endre navnet på Tyskebryggen til Bryggen. Et vedtak som naturlig nok var preget av at Norge igjen var blitt et fritt land etter fem års tysk okkupasjon og at man ønsket å slette alle Tyske spor etter 5 års okkupasjon. Som kjent satte Olav Kyrre Købstad i den naturlige havnen som Vågen var i forhold Kongsgården på Alrekstad i En havn som utviklet seg til en sentral havn i Norgesvelde i middelalderen. Allerede på 1300 tallet dukker navneformen Tyskebryggen opp i skrevne kilder som navn på østsiden av Vågen, en navneform som også kan dokumenteres å være brukt på 3

4 1500 tallet og som levde videre på folkemunne i Bergen, selv etter at Hanseatenes kontor ble erstattet av et Norsk Kontor når Hanseatene etter hvert forlot Bergen. Gjennom opprettelsen av det Tyske Hansaforbundets Kontor i Bergen fikk Hanseatene b.l.a enerett på tørrfisk handelen og de bygget opp et eget samfunn som var klart adskilt fra byen ved at området til Det Tyske kontoret ble styrt etter Hanseatisk skikker og lover. Hanseatene disponerte også Mariakirken som egen sognekirke hvor gudstjenestene ble forrettet på Tysk også lenge etter at Hanseatene forlot Bergen. Inn til for få år siden var det ikke uvanlig at eldre innbyggere i Bergen omtalte Mariakirken som Tyskekirken og mange omtaler fortsatt Bryggen som Tyskebryggen av gammel vane. Når denne saken nå reises i form av en interpellasjon, er det etter en henvendelse fra en gruppe kriksveteraner som mener at tiden nå er inne til å gi Bryggen tilbake sitt historiske korrekte navn, selv om det helt sikkert også er andre som mener at en navneendring av ikke er naturlig. Denne saken er imidlertid ikke av den karakter at den faller inn under det Tyske ordtaket om at file problemen nentlegen sich beim liegen lassen. Spørsmål til Byrådet: Vil Byrådet legge frem en sak for Bystyret med en vurdering av spørsmålet om å omgjøre vedtaket fra 25. mai 1945?" Hans-Carl Tveit (V) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Bystyret ber byrådet legge fram sak om å endre navnet på Bryggen til Tyskerbryggen." Votering: 65 representanter tilstede. Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Hans-Carl Tveits forslag fikk 5 stemmer (V) og var dermed falt. Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 31. Oddny Miljeteig og Tina Åsgård (SV): "For ein human asylpolitikk! I Bergen bystyre har dei politiske partia med ujamne mellomrom funne saman over partiskiljelinene i spørsmål og einskildsaker om ein human asylpolitikk. Spesielt har dette omhandla kvinner på flukt frå kjønnsbasert forfølging og born i asylsøkjarfamiliar. Bergen kommune gav til og med ein av dei fyrste kommunale likestillingsprisane i dette årtusenet til ei gruppe kvinner som kjempa for opphald i Noreg etter kjønnsbasert forfølging i - og flukt frå - heimlandet vart innleidd med ein av dei tøffaste og mest omseg-gripande debattane i Noreg om papirlause asylsøkjarar: saka til Maria Amelie. Ho gav andlet og røyst til dei tusenar papirlause som lever under jorda i Noreg som ureturnerbare asylsøkjarar. Fleire av dei kvinnene som i 2001 fekk Bergen kommunes likestillingspris levde på det tidspunktet papirlaust, som ureturnerbare og "under jorda". Den siste av dei fekk opphald i 2010, etter 4

5 12 års opphald i Noreg. Mange av Bergens lokalpolitikarar og stortingsrepresentantar frå Hordaland fekk etterkvart kjenna til hennar historie - og erkjende også at denne kvinna burde ha fått opphald i Noreg lenge før. I skrivande stund har 15 personar funne tilhald i Johanneskirken med sitt rop om hjelp mot eit liv i uvisse, som eit rop om hjelp for at dei fryktar for liv og helse om dei vert sende ut or Noreg. Media melder at dei kjem frå Afghanistan, frå Iran, frå Kurdistan. Det er ikkje nett verdas rolegaste hjørne. Noreg praktiserer ein streng asylpolitikk med oppslutnad frå eit stort fleirtal i Stortinget. Det forhindrar ikkje at ein frå ulike parti kan sjå nyansar og utfordringar for einskildmenneske og grupper av menneske i denne politikken - sjølv om ein støttar politikken reint overordna. Somme av oss meiner at Noreg fører ein for streng asylpolitikk som ikkje tek tilstrekkeleg humanitære omsyn og som vektlegg innvandringspolitiske omsyn også over borns rettar slik dei er nedfelte i Barnekonvensjonen (ratifisert av Noreg i 1993). Vi som har laga interpellasjonen høyrer til dei. Men interpellasjonen går vidare enn til våre meiningsfellar. Interpellasjonen botnar i at det i Noreg no held på og veks fram ein "papirlaus" underklasse av menneske som lever nærast på ubestemt tid tilnærma utan rettar. Mange av dei er prisgjevne ein svart areidsmarknad og dei råaste former for sosial dumping. Statistisk Sentralbyrå påreknar at det bur inntil "papirlause" migrantar i Noreg. Andre påreknar eller papirlause asylsøkjarar. Desse har anten fått avslag på asylsøknaden sin, dei kan ikkje returnerast til heimlandet på grunn av forholda der, eller dei torer sjølve ikkje reisa heim trass i at norske styresmakter meiner det er trygt for dei å returnera. Om det er rett slik vi har sett det i media, gjeld det siste for fleire av asylantane i Johanneskirken. Situasjonen for dei papirlause vart forverra frå 1. januar i år, då dei vart fråtekne retten til skattekort og arbeid. Mange av dei hadde inntil då vore i arbeid på ordinært vis og betalt sin skatt til fellesskapen. Noreg ser no konturane av ein veksande, papirlaus underklasse av menneske som har levd i landet i heilt opptil 17 år, det vi kjenner til. Dei er menneske heilt utan rettar og ofte i stor naud. Det store fleirtalet av EU-land (inklusive Danmark!) har gjennomført ulike former for regulariseringar.utlendingedirektoratet foreslo i 1993 at Noreg burde setja ei grense for kor mange år menneske i vårt land kan vera ulovlege, men Noreg har aldri gjennomført ei regularisering. Interpellantane ber bystyret oppmoda regjering og Storting om å gjennomgå asylpolitikken og især dei papirlauses situasjon med sikte på å tryggja menneske i Noreg grunnleggjande humanitære rettar, tryggleik og føreseielege liv. Vi har fremja eit privat forslag på line med vedtak frå Trondheim og Stavanger når det gjeld arbeid og helsetilbod for papirlause (sjå vedlegg). I det private forslaget er borns situasjon vektlagd særskilt. Interpellantane appellerer med dette også til bystyret om å gje ei meiningsytring i favør av at Noreg må gjennomføra ei regularisering på line med det dei fleste andre land i Europa har gjort. Dette gjeld nasjonal politikk, ja. Men den nasjonale politikken nedfeller seg for einskildmenneske i norske kommunar, også i vår - og nett no svært tydeleg i vår kommune. Og for vår kommune er Bergen bystyre dei fremste tillitsvalde. 5

6 Oddny Irene Miljeteig (SV) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: 1. "Bergen bystyre ber nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i dei papirlauses situasjon gjennomføra naudsynte endringar for å tryggja menneske i Noreg grunnleggjande humanitære rettar, tryggleik og føreseielege liv. 2. Bergen bystyre ber nasjonale styresmakter gjennomføra ei regularisering for papirlause og slik setja ei grense for kor mange år menneske i Noreg kan vera ulovlege." Votering: 65 representanter tilstede. Pp motsatte seg at forslagene ble realitetsbehandlet. Oddny Irene Miljeteigs forslag punkt 1 ble vedtatt med 34 stemmer (A+SV+KrF+V+R+Sp) Oddny Irene Miljeteigs forslag punkt 2 fikk 17 stemmer (SV+KrF+V+R+Sp) og var dermed falt. Hilde Onarheim besvarte spørsmålet. 6