Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 9. januar 2014

Transkript

1 Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 9. januar 2014 Forum: Arbeidsgruppe landbrukskontaminanter Sted og tid: CCAB Building, Rue Froissart 36, Brussels, 9. januar 2014 Utsteder: An-Katrin Eikefjord Møtets formål: Håndtering av helseskadelige nivåer av landbrukskontaminanter i mat Møteleder: Frans Verstraete, E3 i DG SANCO Deltakere fra Norge An-Katrin Eikefjord, Mattilsynet, hovedkontoret, Regelverksavdelingen, seksjon Mattrygghet Neste møte 24. februar Oppsummering Den første og største saken gjaldt EUs posisjon til sakene, særlig sakene om grenseverdi for DON, som skal opp i møtet i Codex, kontaminantkomiteen våren EU fastholder i hovedsak tidligere standpunkter, men er åpen for forhandlinger i spørsmålet om hvorvidt grenseverdien for DON i spebarn- og småbarnsmat skal gjelde tørrstoffet eller en annen form for presisering f.eks. varen slik den «selges/markedsføres». Sak 3 og 6 gjaldt regelverksendringer for hhv. erukasyre og importkontroll aflatoksiner. Begge sakene er i sluttfasen og er satt opp som saker på SCFCAH tox 20. februar d.å. For sak 4 og forslaget om innføring av grenseverdi for meldrøye i korn til humant konsum er det fortsatt uenighet, og det blir videre diskusjoner. De øvrige sakene (betydning av prosessering for forekomsten av nitrat i grønnsaker, prøvetaking store partier, tropane alkaloider, opium alkaloider, og veileder til anbefaling om prøvetakingsplan mv for T-2 og HT-2) gjelder til dels mer kunnskapsinnhenting, til dels detaljer i veiledere ol., og disse arbeides det videre med før endelig sluttføring av saken. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: An-Katrin Eikefjord Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 *** Om saksdokumenter I forkant av disse møtene lager Kommisjonen v/verstrate til dels nokså omfattende saksdokumenter til hver sak på dagsorden hvor alle relevante dokumenter er samlet. Disse sendes ikke ut, men ligger klar til avhenting i forkant av møtestart. Saksdokumentene er ikke lagt inn i referatet fordi referatet da får en dokumentstørrelse som vanskeliggjør utsendelse, men alle saksdokumenter er tilgjengelig hos referenten og kan fås ved henvendelse. Om spørsmål utenom dagsorden Innledningsvis var det et par medlemsland som tok opp følgende med Kommisjonen; a) Det ble stilt spørsmål om det kan være aktuelt for denne gruppen å utarbeide forslag til retningslinje for bl.a.måleusikkerhet i forbindelse med laboratorienes analysearbeid. Noe tilsvarende foreligger nå for pestisider. Kommisjonen viste til at måleusikkerhet er et tema som diskuteres i nettverket for referanselaboratorier. Kommisjonen viste videre til at retningslinjen for pestisider har historisk og forskningsbasert bakgrunn og har sammenheng med at analyser for pestisider må ta høyde for mange faktorer og at det finnes mange analysemetoder. Kommisjonen mente at situasjonen er noe annerledes for mykotoksiner, men temaet vil bli fulgt opp som sak på et senere arbeidsgruppemøtet. b) Status for forslaget om kriterier for midlertidig endring av grenseverdier av hensyn til matsikkerheten i år med vanskelig klima, ble etterslyst. Kommisjonen viste til at dette var noe gruppen arbeidet med for 2 år tilbake og at forslaget ble sendt på intern høring i Kommisjonen etter å ha vært diskutert i SCFCAH. Det viste seg da at DG Agri var negativ til forslaget. Dette til tross for at landbruksnæringen var den som ev. ville nyte godt av det. Forslaget kan bli relansert, men Kommisjonen vet ikke når. Dersom det skjer, vil det bli en helt ny runde med saksforberedelser, og saken vil først komme opp til ny diskusjon i denne arbeidsgruppen. Om saker iht dagsorden Sakene ble behandlet i annen rekkefølge enn iht utsendt dagsorden, og sakene er referert i den rekkefølgen de ble behandlet på møtet. Sak 1. Diskusjon om Codex-saker om mykotoksiner og plantegifter - Grenseverdi for DON i semi-prosesserte produkter (usiktet mel, mel, flak, og semule): o Presentasjon av EFSAs oppfatning om saken o Diskusjon om posisjon - Grenseverdi for DON i mat til spebarn og småbarn - Fumonisins og aflatoksin - Eventuelt Innledningsvis refererte Kommisjonen til EUs kontaktpunkt for Codex sin uttalelse om at DON vil være et hett tema på vårens møte i Codex, kontaminantkomiteen (CCCF), og at EU må være godt forberedt. Arbeidsgruppen diskuterte deretter hva som etter gruppens syn bør være EUs posisjoner til de ulike sakene på dagsorden til Codex, kontaminantkomiteen. 2

3 Sak 2. Eventuelt - Betydningen av prosessering for forekomst av nitrat i grønnsaker Som ny sak under eventuelt hadde Kommisjonen satt opp en sak om betydningen av prosessering for forekomsten av nitrat i grønnsaker. EFSA v/ Katleen Baert omtalte hovedpunktene i en studie utført av en gruppe ved universitetet i Maribor (Slovenia) innenfor rammene av en avtale mellom gruppen og EFSA jf. art. 36 i Food Law. I dette arbeidet er betydningen av vanlige mathåndtering/-laging (common kitchen processing techniques/pt), som f.eks. vasking, koking, dypfrysing, grillling, osv., undersøkt mht forekomsten av nitrat i hhv. salat, spinat, potet, grønne bønner, gulrot, rødbete, hvitkål, kinakål, og squash. Foruten mer spesifikke resultater knyttet til type prosessering og grønnsak, kunne man også trekke enkelte mer generelle konklusjoner som f.eks. at vasking og koking reduserer nitratinnholdet uavhengig grønnsakstype, mens dypfrysing, sauté og grilling øker nitratinnholdet. Høstingstidspunkt og dyrkingsform har betydning for nitratinnholdet i rå grønnsaker, men synes å ha mindre betydning for endringer som følge av prosessering. Som svar på spørsmål fra et medlemsland om resultatene fra denne studien kan bidra til å oppdatere gjeldende EFSA-vurderinger (2008/2010) av nitrat, svarte EFSA at det kan være mulig, men at EFSAs CONTAM panel nå skal diskutere studien og at resultatet av diskusjonen ikke kan forskutteres. Enkelte viste til at også kokevannet ofte spises, f.eks. ved tilberedning av suppe, og at nitrat også er et tema når det gjelder tilsetningsstoffer. Studien bør derfor også gjøres kjent for de som arbeider med tilsetningsstoffer. EFSA presiserte at studien gjald grønnsakene som sådan og at verken matretter der grønnsaker inngår som en ingridiens eller kokevannet er analysert i denne sammenheng. Sak 3. Diskusjon om utkast til Kommisjonsforordning som endrer forordning (EC) 1881/2006 om visse fororensende stoffer i mat - erukasyre og diskusjon relatert til prøvetaking og analysemetoder Kommisjonen presenterte utkastet til endringsforordning hvor grenseverdier for erukasyre som pr. i dag følger av rådsdirektiv 76/621/EEC (fett og oljer) og Kommisjonsdirektiv 2006/141/EC (morsmelkerstatninger), tas inn i regelverket for visse forurensende stoffer i mat (EC nr 1881/2006). For dette opprettes en egen seksjon 8 i vedlegget til forordningen kalt iboende plantegifter (inherent plant toxins). Selve grenseverdiene har sitt grunnlag i eldre risikovurderinger, og disse foreslås ikke endret. Det foreslås imidlertid at grenseverdiene uttrykkes i g/kg og ikke lenger i %. Fra medlemslandenes side ble det stilt spørsmål om ikke også grenseverdien for for transfettsyre relatert til morsmelkarstatninger burde endres. Kommisjonen bemerket at det er et sensitivt tema som vil bli diskutert i Kommisjonen og som må sees i sammenheng med prosessering. Noen endring om dette vil ikke bli tatt inn i forslaget nå. Enkelte medlemsland etterspurte tidsakspektet for forslaget og ba om tid til nasjonal høring før behandling i SCFCAH. Kommisjonen viste til at forslaget vil bli satt opp som sak til avstemming på SCFCAH tox 20. februar d.å., at saken haster da den skal til behandling i parlamentet. Det er et visst press for å få gjennomført «lisabonifisering» av slike saker. Saken sendes nå til intern høring i Kommisjonen, og det er således fremdelses tid til innspill. Kommisjonen tok deretter opp en problemstilling relatert til analysemetode for erukasyre. Det er nemlig anvist en metode i et eget direktiv fra 1998, en metode som ikke lenger er i bruk og som gir feil resultater. Man er imidlertid pålagt å bruke metoden jf. samme direktiv art. 1. Disse 3

4 bestemmelsene bør oppheves og nye gis. Det er ikke oppnevnt noe EURL (EU referanselaboratorie) for erukasyre, men det finnes ressurssentere som kan bidra i forhold til kriterier. Til tross for at Kommisjonen åpnet for innspill var det ingen medlemsland som kom med forslag eller kommentarer til dette. Kommisjonen opplyste at nye kriterier vil bli tatt inn i forordning (EC) No 401/2006. Fra medlemslandenes side ble temaet prøvetaking og prøvetakingsplan tatt opp. Kommisjonen bemerket at det ikke vil bli utviklet noen ny prosedyre, men at de beste man har vil bli tilpasset. Det vil heller ikke bli utviklet noen ny prøvetakingsplan, men eksisterende planer vil bli brukt. Det ble i denne sammenheng bl.a. vist til (EF) nr. 333/2007. Sak 4. Diskusjon om utkast til Kommisjonsforordning som endrer forordning (EC) 1881/2006 om fremmedstoffer i mat - meldrøye Kommisjonen innledet ved å gjennomgå historikken i saken. Saken har sin bakgrunn i EFSA vurdering som ble diskutert på SCFCAH tox 17. april Det var da enighet om at det er behov for mer data om forekomsten av meldrøye i korn til humant konsum, herunder sammenhengen mellom forekomst av meldrøye og meldrøyetoksiner. Kommisjonens fremhevet at anbefaling 2012/154 fremdeles er egnet som grunnlag for kartlegging. Sommeren 2013 tok Tyskland saken opp på nytt på bakgrunn av egne funn i rug som gir grunn til bekymring for folkehelsen. Da det fremdeles ikke foreligger nok data til å kunne gi en grenseverdi for meldrøyetoksiner (ergot alkaloids), har arbeidsgruppen diskutert om det bør gis grenseverdi for meldrøye (ergot sklerosia) som sådan. Kommisjonen har utarbeidet et forslag til endringsforordning til (EC) nr. 1881/2006 om grenseverdier for meldrøye. Flere medlemsland tok deretter ordet. Enkelte var åpne for Kommisjonens forslag bl.a. under henvisning til økt forekomst av meldrøye pga værendringer, men stilte samtidig spørsmål til på hvilket stadie i matkjeden grenseverdiene skal gjelde og hvordan grenseverdiene skal håndheves. Kommisjonen viste til at grenseverdiene er ment å gjelde for selve kornet etter rensing på mølla, og at bestemmelsene skal revideres i 2016 basert på de erfaringer som innhentes. Noen pekt på at endringsforordningen bør ta høyde for situasjonen dersom grenseverdiene ikke er revidert pr. 31. desember 2016 slik det er lagt opp til i forslaget jf. fotnoten til grenseverdibestemmelsen i vedlegget til (EC) nr. 1881/2006. Til selve ideen om grenseverdi for meldrøye fastholdt enkelte tidligere invendinger og viste til at det kan forekomme høye verdier av meldrøyetoksiner til tross for lave verdier av meldrøye jf. den uklare sammenhengen mellom meldrøye og meldrøyetoksiner. En grenseverdi for meldrøye gir derfor ikke nok beskyttelse. Videre ble det hevdet at den foreslåtte grenseverdien på 500 mg/kg for meldrøye uansett er alt for høy og ikke bygger på et vitenskapelig grunnlag. Det ble vist til at både myndigheter og bransjen jobber nasjonalt med å få ned forekomsten av meldrøyetoksiner, og at resultatene av dette gjerne kan deles med EU når arbeidet er ferdig. Kommisjonen bemerket at den alltid er åpne for forslag som kan gi bedre folkehelse, og selv om den foreslåtte grenseverdien er høy vil den gi økt bevissthet hos virksomhetene og utgjøre en forbedring i forhold til dagens situasjon. Kommisjonen er redd for at det ikke gjennomføres tiltak uten at det finnes grenseverdier. Kommisjonen fremhevet videre at forslaget om grenseverdi for meldrøye ikke er ment å komme istedenfor grenseverdier for meldrøyetoksiner i fremtiden når det foreligger nok data for det, men pr. i dag er ikke fastsettelse av grenseverdier for meldrøyetoksiner et reelt valg. Etter dette var det enkelte som uttrykkelig støttet Kommisjonens forslag under henvisning til bekymring for folkehelsen pga høyt forbruk av rug i befolkningen og at funn av høye forekomster av meldrøye blir enklere å håndtere vha egne grenseverdier for korn til mat. 4

5 Motstanderne av forslaget fasthold at den foreslåtte grenseverdien, basert på egne data over mange år, ligger over det som vil kunne ha en akutt effekt, og at den således ikke vil bidre positivt. En annen tilnærming, f.eks. en veileder, vil være bedre for å fremme bevissthet om problematikken. Kommisjonen avsluttet deretter diskusjonen og viste til at den vil ha en ny runde med diskusjon i arbeidsgruppen. Den ba samtidig om at det foreliggende forslaget blir brukt til hjemlig høring som grunnlag for innspill før neste møte. Sak 5. Veiledningsdokument for prøvetaking for mykotoksiner i store varepartier av korn I forbindelse med endringsforordning til forordning (EC) 401/2006 har det vært uttrykt ønske om å beholde veildeningsdokumentet til gjeldende forordning, men slik at dette oppdateres. Det har vært en tilsvarende diskusjon på fôrsiden. Kommisjonen åpnet for innspill om endringer/utvidelse av veildendingsdokumentet, forutsatt at innspillene gjelder pørvetaking av store partier. Saken vil bli satt opp igjen for videre diskusjoner på neste møte. Sak 6. Status for utkast til Kommisjonens gjennomføringsforordning om særlige vilkår for import av visse matvarer og fôr fra visse tredjeland på grunn av risiko for aflatoksiner som erstatter forordning (EC) 1152/2009 Kommisjonen gjennomgikk endringene i det siste utkastet til ny forordning (Sanco/10062/2013). I art. 6 nr. 4 er det presisert hvordan notifisering skal skje der DPI er forskjellig fra DPE. I art. 7 nr. 1 pkt. c, åpnes det for at prøvetaking kan skje på annet sted enn DPI forutsatt at området kontrolleres av myndighetene. Tilsvarende bestemmelse har siden 2009 vært å finne i 1152/2009. Enkelte land hadde innvendinger mot bestemmelsen i art. 7 nr. 1 pkt. c under henvisning til at den tar bort poenget med DPI for prøvetaking. Kommisjonen ønsker ikke å oppheve bestemmelsen i sin helhet, men sa seg enig i at bestemmelsen kanskje bør strammes opp for å unngå misbruk og for å sikre konseptet med DPI. Det er ikke meningen med bestemmelsen at forsendelser skal kunne flyttes langt unna området til DPI. Andre støttet forslaget, og noen foreslo også å listeføre slike prøvetakingsområder for å unngå misbruk. Sistnevnte var ikke alle enige i, men Kommisjonen viste til behovet for åpenhet om hva som gjøres. I art. 8 nr. 3 åpnes det for at myndighetene i importlandet kan tilllate import etter undersøkelser som bekrefter overholdelse av EU-lovgivningen, til tross for at forsendelsen ikke følges av prøvetakingsresultater eller helsesertifikat. Kommisjonen pekte selv på problemet med klage og flytting. Dette kan løses i veiledningsdokumentet, men bør antagelig også omtales i selve reguleringen. Her var det enkelte som mente at det klart må fremgå hvilket land som er innførselspunkt, dvs hvilken offentlig myndighet som er ansvarlig. Dersom det er flere ansvarlige myndigheter blir det problemer og administrative byrder (red tape). Et forslag i denne sammenheng kan være å ha et eget felt i CED som fylles inn mht hvem som skal kontaktes og som tar avgjørelser mht hvem som gjør hva. Kommisjonen bemerket at all kontroll i forhold til unntaket skal være på DPI for å unngå administrative byrder. Kommisjonen vil presisere dette i utkastet og samtidig referere til veildendingsdokumentet. 5

6 For øvrig tok Kommisjonen opp en sak vedrørende import av fiken fra Tyrkia. Høsten 2012 var det mange RASSF-meldinger om for høye verdier av aflatoksin disse fiknene og kontrollfrekvensen i forhold til importerte partier ble økt fra %. Tyrkia har i mellomtiden tatt tak og nå, i januar 2014, er situasjonen betydelig forbedret. Kommisjonen spurte om kontrollen kan gå tilbake til 20 %. Det var få merknader fra medlemslandene til dette, men den som var støttet 20 % kontroll. Sak 7. Veiledningsdokument for vedkommende myndighet for kontroll av regelverksetterlevelse mht aflatoksiner I likhet med en rekke ganger tidligere ble denne saken utsatt til senere møter. Sak 8. Tropane alkaloider i mat (og fôr) - Diskusjon om oppfølging av EFSAs vurdering I EFSAs vurdering av Tropane alkaloider (TA) ble det bl.a. pekt på behovet for mer data om forekomst, samt krav til analysemetodikk. Kommisjonen arbeider med et dokument om oppfølging av EFSA-vurderingen, og enkelte medlemsland har allerede gitt innspill til et slikt dokument, særlig mht analysemetodikk. Det finnes foreløpig ingen validert metode for TA.. Kommisjonen bemerket at det ikke er utnevnt noe EURL (EU referanselaboratorie) for TA, men Kommisjonen samarbeider med et ressurssenter finansiert av DG Sanco, hvor det kanskje kan være muligheter for bistand. Her kan man tenke seg validering av metode eller sammenlignende tester slik at laboratoriene kan se om de imøtekommer kriteriene dersom myndighetene utarbeider en prøvetakingsplan. I den forbindelse kan et tidligere prosjekt for PA (pyrrolizidine alkaloid) være interessant. Noen stilte også spørsmål til hvilken type mat som bør kartlegges mht TA. Saken kommer opp på neste arbeidsgruppemøte, og medlemslandene ble oppfordret til å komme med synspunkter på hva som bør med i et oppfølgingsdokument. Sak 9. Krav om kartlegging av mykotoksiner og plantegifter i mat oversikt og diskusjon Kommisjonen innledet ved å vise til at krav eller anbefalinger om datainnhenting relatert til forurensende stoffer kan fremkomme på to måter; a) I form av anbefalinger utformet som rettsakter og inntatt i offentlig journal, f.eks. Kommisjonsanbefaling om kartlegging av forekomsten av T-2 og HT-2 i korn og kornprodukter og tilsvarende for meldrøye (ergot) b) I form av beslutninger fattet på SCFCAH-møter hvor referater ol. offentliggjøres på DG SANCOs hjemmesider Det er ikke alltid så lett å etterspore hva som ble diskutert i forbindelse med disse beslutningene, og Kommisjonen stilte spørsmålet om hvordan man bedre kan synliggjøre beslutningene. Bør f.eks. beslutningene for flere stoffer samles i en anbefaling? Det var ikke så mange som tok ordet i denne saken, men ett medlemsland støttet forslaget om å samle alle anbefalinger vedrørende landbrukskontaminanter i en anbefaling. Sak 10. Diskusjon om retningslinje for gjennomføring av Kommisjonens anbefaling 2013/165/EU av 27. mars 2013 om forekomst av T-2 og Ht-2 i korn og kornprodukter Kommisjonen innledet med å beklage at den ikke hadde rukket å oppdatere utkast til retningslinje siden forrige møte. De som ev. har nye kommentarer ble oppfordret til å sende disse pr. e-post. Dokumentet er i ferd med å ferdigstilles for høring hos eksterne interessenter, og medlemslandene må gjerne høre dokumentet nasjonalt nå. Saken settes opp på nytt til neste møte. Medlemslandene hadde et par kommentarer til saken, bl.a. ble det stilt spørsmål om ikke tabell 2a (Target Limits of Quantification) og 2b (Maximum Limits of Quantification) i utkastet kan slås 6

7 sammen. Kommisjonen vil vurdere det. Enkelte savnet også krav til mer data om selve prøven f.eks. dato for prøvetaking istedenfor høstings-/avlingsdata. Kommisjonen bemerket at det gjerne må gis informasjon om begge typer forhold, og den vil ta inn mer om dette ved oppdatering av dokumentet. Sak 11. Opium alkaloids i valmuefrø - Ferdigstillelse av den tekniske diskusjonen om en veileder for reduksjon av opium alkaloids i valmuefrø Kommisjonen hadde heller ikke her rukket å gjøre noe med dokumentet siden oktober, men de mange innspillene som var mottatt i forkant av forrige møte er fortsatt aktuelle bl.a. i forhold til varmebehandling. Innspillene vil bli vurderet nærmere for ev. integrering i teksten. Kommisjonen presiserte at hensikten med veilederen ikke er å ekskludere visse former for produksjon jf. spørsmålet om morfininnhold. Kvalitetsspørsmål er heller ikke et tema for denne veilederen. Det var ingen ytterligere kommentarer til denne saken på møtet. 7