ÅRSBERETNING 20. med regnskap for 2014 og budsjett for 2015

Transkript

1 med regnskap for 2014 og budsjett for 2015 ÅRSBERETNING 20 14

2 Foto på forsiden: Stein J. Bjørge/Aftenposten/NTB scanpix

3 Innhold Lederens sider... 3 Erik Sture Larre OOFs høvding og markalovens far...4 Jens Bugge friluftskjempe med juridisk spisskompetanse...4 Vern og bruk av Marka...5 Naturen og Marka som helseheim...6 Houge: «Parkene må planlegges før byggeområdene»...6 Kunnskap og erfaringer som gode veiledere...7 En stor takk til dere alle...7 Fakta om OOF... 9 Medlemmer pr Årsmøtet Styrets arbeid i OOFs tillitsvalgte og ansatte...12 Medlemskap i organisasjoner...13 Marka Markaloven...15 Markasaker i Arealplanlegging, grøntområder og turveier OOFs engasjement angående kommunenes planer...26 Nasjonale planer...26 Regionale planer...27 Kommuneplaner...28 Kommunedelplaner...32 Reguleringsplaner...33 Turveiutvalgets rapport for Friluftsaktiviteter folkehelse og inkludering Generelt om OOFs arbeid...40 Læring i friluft for mottaksklasser...41 Naturlig integrering introduksjon til friluftsliv for voksenopplæringsklasser...41 Naturen som møteplass ferieleir for flyktningefamilier på Kjeholmen i Bærum...42 Friluftsskoler...43 Eventyrskogen naturen som behandlingsrom...43 Hytteturer for innvandrerkvinner...44 Naturen som kraftkilde...44 Øvrige aktiviteter...45 Frognerseteren Friluftssenter Samarbeid og informasjon OOFs tilknytning til ulike nettverk...49 Åpne seminarer for OOF medlemmer og andre...53 Kontakt og samarbeid med medlemmene...56 Andre møter, kurs og seminarer...57 Årsregnskap Note 1 - Inntekter...61 Note 2 - Andre inntekter...62 Note 3 - Prosjektregnskap...62 Note 4 Lønnskostnad...62 Note 5 - Bankinnskudd, kontanter o.l...63 Note 6 - Forskudd fra kunder...63 Note 7 - Annen egenkapital...63 Note 8 - Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormøbler...63 Årsberetning Budsjett

4

5 Furu ved Åbortjern i Nordmarka. Foto: Johan Hval Lederens sider 2014 har vært et fantastisk begivenhetsrikt, aktivt og spesielt år i OOF. En rekke krevende saker har vært på dagsorden fra den store vernesaken i Marka til uttalelser i mange kommuneplaner. Helt på tampen av året kom også den store og viktige «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» ut på høring. Alle disse planene, som vi har behandlet i nær kontakt med de store organisasjonene, får stor betydning for utviklingen av markaregionen. En region som spås en stor befolkningsvekst og dermed også har et stort behov for en miljømessig positiv areal- og transportutvikling. For OOF blir det viktig å følge opp planene, som ofte har positive intensjoner om å sikre Marka, ivareta grøntstrukturene i nærområdene og sikre gjennomgående grønne korridorer og nettverk av turveier og stier. Dessverre ble året også preget av at to markaforkjempere gikk bort og ikke lenger er med oss.

6 4 // Lederens sider Erik Sture Larre OOFs høvding og markalovens far Tidlig i mai på Frognerseteren Friluftssenter hyllet vi æresmedlem og markalovens far, Erik Sture Larre, som fylte 100 år 31. mars. 11. november går Erik ut av tiden. Brått og uventa og vi føler så altfor tidlig. Han var aktiv til det siste og har hatt sammenhengende tillitsverv i OOF i 70 år. En uslåelig rekord! Han jobbet intenst, tydelig og engasjert for å få flest mulig av sine mange planer realisert for sitt hjertebarn, Frognerseteren Friluftssenter. Rett før sin død godkjente Fylkesmannen i Oslo og Akershus bro over Holmenkollveien. Den kjempet han hardt for og Erik var klar til å starte byggingen. På markeringen av markalovens 5 årsdag, 29. august på Voksenåsen, var han engasjert og oppmerksomt på plass. Han fikk også oppleve konsert i sitt store prosjekt, Amfiet, som avsluttet markeringen av markaloven. En av hans mange drømmer gikk i oppfyllelse og Erik gledet seg som en ungdom. Nå er Erik borte. Men «drømmen om Marka» lever videre. Jeg hører hans klare og tydelig stemme om at kampen for å sikre Marka for rekreasjon og friluftsliv er en evig kamp. Den stemmen minner oss daglig om viktigheten av vårt arbeid i OOF. OOF feiret Erik Sture Larres 100 års dag på Frognerseteren Friluftssenter i mai Dessverre så døde Larre 11. november Foto: Steinar Saghaug Jens Bugge friluftskjempe med juridisk spisskompetanse 9. november gikk en annen friluftskjempe ut av tiden. Jens Bugge ble nesten 84 år og var med i OOFs styre helt fram til årsmøtet i Her ble han hedret med OOF`s hedersskål som synlig utmerkelse for sin innsats. Jens kom inn i styret i OOF i Da var han aktiv i debatten om den nye markaloven og var en engasjert og kunnskapsrik pådriver for å få den vedtatt. Til historien hører at Miljøverndepartementets første utkast til Lov om Oslomarka bygget på Erik Sture Larres lovtekst fra En sterk bidragsyter til den endelige teksten var høyesterettsadvokat Jens Bugge. I 1978 ble han engasjert av Miljøverndepartementet i noen måneder før han tiltrådte som lagdommer i daværende Eidsivating lagmannsrett i Oslo. Jens var på den tiden formann i Den Norske Turistforening og hadde arbeidet mye med markaspørsmål og naturvernsaker. Det har vært berikende, ærefullt og lærerikt å være på lag med Jens gjennom seks år. Hans tydelighet, klare tale med glimt i øyet, juridiske kompetanse og gutteaktige måte å være på, skapte trygghet, handlekraft og glede. Jens har lagt igjen varige spor i OOF, også som forfatter av «Håndbok for markaloven», som han utarbeidet sammen med advokat Christian Reusch. Håndboka er den beste veileder til å forstå og forvalte markaloven.

7 Årsberetning 2014 // 5 Noen sentrale og humørfylte deltagere på OOFs årsmøte i Bak fra venstre: Gjermund Andersen som mottok OOFs «Hederskål», styreleder Hans Petter Aas, årsmøtets ordfører Erik Sture Larre som dessverre gikk bort høsten 2014 og generalsekretær Tom Fremstad. Foran: avgående styremedlem Jens Bugge som dessverre også gikk bort høsten Foto: Steinar Saghaug Vern og bruk av Marka Saken om de åtte verneområdene i Marka har vært en krevende og viktig sak for OOF og organisasjonene. OOF har vært for vern etter 11 i markaloven som innebærer vern av friluftsområder på grunn av naturopplevelsesverdier med særskilte kvaliteter for friluftslivet. Alle organisasjonene har støttet dette. Men da Fylkesmannen i Oslo og Akershus våren 2014 sendte ut tilnærmet standardforskrifter for naturreservat, som la sterke og uakseptable føringer på bruken av områdene, resulterte dette i sterke protester fra noen organisasjoner og mye mediaomtale. OOF har akseptert at det er nødvendig å ta i bruk Naturmangfoldloven for å få til et gjennomførbart og frivillig vern. Det er nemlig kun frivillig vern, gjennom bruk av Naturmangfoldloven, som gir skogeierne de ønskelige erstatninger som gjør vernet gjennomførbart. Vi mener at det er viktig å sikre et vern som ivaretar et variert og mangfoldig skogbilde, og som opprettholder områder med gammelskog som har naturopplevelsesverdier for brukerne. Samtidig mener OOF at det er sterke argumenter for å kunne opprettholde frilufts- og idrettsaktiviteter som har vært og som naturlig hører hjemme i Marka. Dette mener vi er mulig uten at det går ut over verneverdiene. Det unike ved Marka og verdien for befolkningen ligger jo spesielt i det omfattende sti- og løypenettet. Å legge unødige restriksjoner på dette vil bryte med tradisjonell markakultur. For OOF er det nå viktig at det opprettholdes en god og åpen kommunikasjon i saken. Vi kan vise til at det enkelte steder i landet hvor det er opprettet naturreservat, er laget forskrifter tilpasset friluftslivets- og idrettens behov. OOF har spilt inn konkrete forslag til forbedringer av forskriftene og har tillit til at regjeringen snarest mulig legger fram forskrifter som tar hensyn til våre innspill.

8 6 // Lederens sider Naturen og Marka som helseheim Det nordiske forskningsprosjektet «Frisk i naturen» har sett på naturens betydning for folkehelse og bruken av naturen som læringsarena. Prosjektet understreker at naturen kan spille en sentral rolle i å fremme folkehelse og forebygge plager, bl.a. ved at naturen reduserer stress og styrker evnen vår til å ta oss igjen, gir smertelindring, øker motivasjonen for fysisk aktivitet, gjør at vi beveger oss mer, styrker immunforsvaret, er «best i test» for eldres helse, klarner tankene og gir bedre søvn. Prosjektet mener videre at naturen kan styrke vår psykiske helse, og er «balsam for sjelen», har god effekt på utsatte grupper i samfunnet, gir sjelefred og lykkerus, gir en forsterket følelse av sammenhenger i livet, minsker aggresjon og kan være en god arena for omsorg og terapi. Når det gjelder naturen som læringsarena viser prosjektet til at naturen forbedrer evnen vår til å lære, bedrer hukommelsen og konsentrasjonsevnen, bidrar til mindre konflikter mellom barn og til bedre forhold mellom lærere og elever, styrker motorikken, hjelper barn med diagnosen ADHD, gir friskere og roligere barn, bedrer elevenes prestasjonsevner, gir færre sykedager i skolen og kan gi mer kjønnsnøytrale lekeplasser. Til slutt viser prosjektet til betydningen av folks nærområder, spesielt i byer og tettsteder, og til at sikring og vedlikehold av grøntområder kan stimulere næringsvirksomhet, redusere kriminalitet og vitalisere bostedsområder, motvirke sosiale helseulikheter, gi økt miljøengasjement, øke fysisk aktivitet og fremme biologisk mangfold. En pilar i OOFs arbeid er å bidra til at alle barn og unge i Oslo-området får anledning til delta på friluftsaktiviteter og oppleve det som naturen og Marka kan tilby. Foto: Ingvild Kavli Den kunnskapen som «Frisk i naturen» dokumenterer, understreker betydningen og de mangfoldige, positive effektene av arbeidet og aktivitetene OOF gjennomfører. Vi har grunnleggende tro på at inkludering og opplæring av minoritetsgrupper, vil resultere i bedre folkehelse, sosial inkludering og deltakelse i samfunnet forøvrig. Det er med stor glede jeg kan konstatere at OOF har hatt et meget høyt aktivitetsnivå i 2014, aktiviteter som har beriket og gitt naturopplevelser til mennesker som trenger det mest. Stor takk til våre aktivitetsmedarbeidere Bent Martinsen og Ingvild Kavli. Vi mottar mange hyggelige og motiverende tilbakemeldinger om positive, engasjerte og kunnskapsrike aktivitetsledere. Det er jeg svært stolt av. Stå på videre! Houge: «Parkene må planlegges før byggeområdene» I sammendraget i NOU nr. 10 fra 2013: «Naturens goder om verdier av økosystemtjenester» står følgende : «En stadig større del av verdens, og Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Dette skaper et stort press på bynære grøntområder. Med økt urbanisering og sentralisering er det svært viktig å sikre høy miljøkvalitet i byrom og uteareal, blant annet ved å ta vare på grøntstruktur, nærfriområder til boligfelt, elve- og bekkedrag og andre naturområder i og rundt byer og tettsteder. Både mengden, sammensetningen og kvaliteten på grøntarealer er viktig for rekreasjon og for fysisk og psykisk folkehelse og livskvalitet. Mange områder inneholder også biologisk mangfold og ulike miljø og kulturkvaliteter som det er viktig å ta vare på».

9 Årsberetning 2014 // 7 Dette er musikk i mine og OOF`s ører. Det var dette Nils Houge også så da han for ca. 70 år siden skrev om behovet for å bevare friluftsområder gjennom en regulerings- og sikringsplan. I februar 1948 skriver han at jo mer befolkningen øker innen et distrikt, jo mindre blir det igjen av åpent areal for friluftsliv. Det var derfor nødvendig å trekke opp de store linjer for parker, utfartsveier og fredede skogarealer for hele området. Det eneste som bør være fastlagt på forhånd er kommunikasjonsnettet, mente Houge. Parkplanen skulle ifølge Houge komme før de framtidige byggeområder ble planlagt. Dette fordi erfaringer hadde vist at planlegges bebyggelsen før parkområdene er fastsatt, blir det liten plass igjen til rekreasjonsområdene. Kunnskap og erfaringer som gode veiledere Det er denne kunnskap og erfaringer som viser oss veien når vi behandler kommuneplaner i markaregionen de neste 15 åra. Jo flere borgere vi blir i regionen jo viktigere blir det å sikre god tilgang til natur- og friluftsområder i nærområdene og ut i Marka. For gode og rekreative boområder, blir det viktigere enn noen gang i regionens historie å sikre gjennomgående grønne korridorer og nettverk av turveier og stier. Samtidig mener vi det er nødvendig å styrke tilgangen til Marka ved et forbedret kollektivtilbud. En stor takk til dere alle Det er fortsatt givende å lede en krevende paraplyorganisasjon med sterke og aktive enkeltpersoner og organisasjoner i samhandling med, og pådriver for 18 ulike kommuner, for sikring av grønne områder i byggesonen, markagrensa og Marka, og tilrettelegging for en balansert utvikling av naturopplevelser, friluftsliv og idrett. En stor takk til en svært aktiv, entusiastisk og kunnskapsrik administrasjon og til alle kommunene som lojalt støtter OOF ved trofast å betale kontingenten. Oslo, mars 2015 Hans-Petter Aas Styreleder i OOF

10 8 // Marka

11 Padling på Nøklevann i Østmarka. Foto: Johan Hval Fakta om OOF Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er en paraplyorganisasjon for 42 naturvern- og friluftsorganisasjoner, velforbund og idretts-organisasjoner. Disse representerer en medlemsmasse på om lag I tillegg er 18 kommuner og to fylkeskommuner medlemmer. Medlemskommunene har om lag 1,1 million innbyggere tilsammen. OOF ble etablert i 1936 og har arbeidet kontinuerlig med marka-, friluftslivs- og naturvernspørsmål siden.

12 10 // Fakta om OOF Medlemmer pr Fylkeskommuner Oslo Akershus Kommuner Asker Bærum Enebakk Gjerdrum Hole Jevnaker Lier Lunner Lørenskog Nannestad Nittedal Oppegård Oslo Ringerike Rælingen Røyken Skedsmo Ski DNT-hytta Bøvelstadsetra i Østmarka. Foto: Johan Hval Friluftslivs- og naturvernorganisasjoner, velforbund, og idrettsorganisasjoner: Akershus Krets av Natur og Ungdom Akershus Skikrets Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening Bondeungdomslaget Bygdelagssamskipnaden i Oslo Bærekraftig Follo Bærum Natur- og Friluftsråd Bærum Velforbund Den Norske Turistforening Oslo og Omegn Det Norske Skogselskap 4H Akershus og Oslo Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus Framfylkingen i Oslo Frognerparkens Venner Frognmarkas Venner Kjekstadmarkas Venner Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo Lillomarkas Venner Maridalens Venner Miljøforeningen Akerselvas Venner Naturvernforbundet i Bærum Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo Norsk Organisasjon for Terrengsykling Oslo og Omegn Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus Oslo Bedriftsidrettskrets Oslo Elveforum Oslo Idrettskrets Oslo Krets av Natur og Ungdom Oslo Skikrets Oslofjordens Friluftsråd Oslomarkas Fiskeadministrasjon Oslospeiderne av Norges Speiderforbund Ringerikes Turistforening Romerike Krets av Norges Speiderforbund Selskabet for Oslo Byes Vel Skiforeningen Syklistenes Landsforening Sørmarkas Venner Østensjøvannets Venner Østmarkas Venner

13 Årsberetning 2014 // 11 Årsmøtet 2014 OOFs årsmøte ble avholdt på Frognerseteren Friluftssenter 8. april stemmeberettigede fra organisasjoner og kommuner samt OOFs styre var møtt fram, i tillegg til 13 ikke-stemmeberettigede fra OOFs administrasjon og utvalg, samt inviterte til møtet. Før selve årsmøtet holdt Oslos byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, et innlegg om Oslos kommuneplan «Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn». OOFs hederskål ble tildelt Jens Bugge og Gjermund Andersen og Kjekstadmarkas Venner ble opptatt som medlem. Årsmøtet sluttet seg til styrets framlagte arbeidsprogram for Ordfører Ordfører: Erik Sture Larre (valgt for et år) Varaordfører: Bjørn Kåre Salvesen (valgt for et år) Styret Styreleder: Hans-Petter Aas (ikke på valg) Nestleder: Vigdis Jynge (valgt for 2 år) Styremedlem: Bernt Bull (ikke på valg) Styremedlem: Randi Larsen (ikke på valg) Styremedlem: Eva Huseby (ikke på valg) Styremedlem: Inge Lorange Backer (valgt for 2 år) Varamedlemmer til styret, alle valgt for 1 år: Øyvind Rørslett Helga Gunnarsdottir Anders Larmerud Martin Veastad Hanne M. Toftdahl Valgkomiteen Sverre Larssen (leder), Steinar Saghaug og Helene Bugge (alle valgt for 1 år). Alle valg var enstemmige.

14 12 // Fakta om OOF Styrets arbeid i 2014 Det er avholdt 11 styremøter og styret har behandlet 82 saker i løpet av Før styremøtet 14.oktober hadde styret en befaring til Fossum bruk i Bærum, der lokale friluftslivs- og naturvernorganisasjoner og representanter for utbyggerne av Fossum bruk var invitert. Kanopadling med kameratredning på OOFs og Lier kommunes friluftsskole ved Eikssetra i Lier. Foto: Marek Pola OOFs tillitsvalgte og ansatte Æresmedlemmer Finn Ramsøy, Frithjof Funder, Oddvar Rolstad, Bjørn Gløersen ( ), Erik Sture Larre ( ) og Nils Houge ( ) Sekretariatet Tom Fremstad, generalsekretær Johan Hval, rådgiver Truls Bjerke, kontoransvarlig Ingvild Kavli, prosjektleder Kristoffer Øverland, prosjektleder fram til februar Bent Martinsen, prosjektleder Eivind Almhjell har vært prosjektmedarbeider for MarkaApp en OOF har også hatt en rekke medarbeidere som har bidratt på våre ulike aktiviteter. De har vært engasjert på timebasis.

15 Årsberetning 2014 // 13 Turveiutvalget Frithjof Funder (leder), Tom Ekeli, Bjørn Smedsrud, Ivar Fremo, Elin Tyse, Torkel Røstad, Knut A. Edin, Unni Eriksen, Jan Olav Nybo, Hans Fredrik Horn, Arvid Malmén, Paul Hofseth og Trine Johnsen. Hederstegnutvalg Frithjof Funder (leder), Guri Vallevik Håbjørg og Eva Huseby. Deltakelse i eksterne utvalg Samarbeidsforum for sykling i Marka OOF er sekretær ved Johan Hval Samarbeidsforum for vassdrag i Oslo (SaFoVa) Johan Hval Behovsplan for idrett og friluftsliv i Oslo kommune Tom Fremstad og Hans Petter Aas er med i styringsgruppa Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger Tom Fremstad og Hans Petter Aas er med i styringsgruppa, Tom Fremstad, Johan Hval og Ingvild Kavli er med i arbeidsgrupper Forum for friluftsliv i skolen i Oslo og Akershus Ingvild Kavli deltar Regional referansegruppe for Vannregion Glomma Asbjørn Olsen deltar Rådgivende utvalg for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Johan Hval Medlemskap i organisasjoner OOF er medlem av Friluftsrådenes Landsforbund (FL), Det Norske Skogselskap (DNS) og Forest Stewardship Council (FSC). «Samarbeidsforum for sykling i Marka» er et av de eksterne utvalgene der OOF er med. Her fra forumets Sykkelkampanje» «Bruk hue vis hensyn». Foto: Johan Hval

16

17 Marka OOF skal delta aktivt i den politiske behandlingen og praktiseringen av markaloven og bidra til en god forvaltning av de lovregulerte arealene og skogsområdene i randsonen. I løypa gjennom Tjuvdalen ved Fyllingen i Nordmarka. Foto: Johan Hval Markaloven OOF forsvarer Markaloven, og vi ønsker derfor å gi en kort oversikt over det som skjer i tilknytning til loven og praktiseringen av den. OOF har i 2014 behandlet og laget høringsuttalelser på mange saker knyttet til Marka, som kommuneplaner, vernesaker, helårstraseer og lignende (se lengre nede). Forvaltningspraksis er endret i et tilfelle og antallet saker som fylkesmannen og departementet har behandlet er på omtrent samme nivå som tidligere. Den bebudede revisjonen av Markaforskriften (om skogsdrift i Marka) har OOF nok en gang purret på. Departementet sier at den vil komme, men kan ikke si når det vil skje.

18 16 // Marka Endringer i forvaltningspraksis av markaloven I 2013 ble det gjort en mindre endring av forvaltningspraksisen av markaloven (se fjorårets Årsberetning) og «Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper», i henhold til markalovens 9, forventes vedtatt av departementet i 2015 (er vedtatt i skrivende stund). I 2014 ble forvaltningsansvaret for de 4 friluftslivsområdene i Marka ( 11-områdene), delegert fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Oslo kommune, i henhold til markalovens 3. Kommunen vil utarbeide forvaltningsplaner for disse områdene i løpet av Markasaker behandlet av fylkesmannen og departement Offentlige infrastrukturanlegg i Marka Klima- og Miljødepartementet (KLD) har behandlet fire reguleringsplaner (tverrslagstuneller i Oppegård og Ski, Follobanen og Voldsløkkatunellen og Kurveien, i Oslo). Disse har falt inn under markalovens 7, punkt 4, som åpner for at kommunale planer kan legge til rette for offentlige infrastrukturanlegg i Marka, herunder blant annet jernbane, veger og vannforsyningssystemer. Departementet finner at disse tiltakene i liten grad berører de hensyn markaloven skal ivareta. Innlegging av strøm på hytter i Marka Hytteeiere har klaget på avslag om innlegging av strøm i hytter ved Damtjern i Ringerike kommune. KLD har gitt hytteeierne medhold og dispensasjon etter markalovens 15 for omsøkt el-tilknytning av hyttene. Vedtaket er begrunnet i at hensynene i markalovens formålsbestemmelse ikke blir nevneverdig tilsidesatt og at fordelene for tiltakshaver er klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser. «Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka» har endelig blitt vedtatt (februar 2015). Her fra befaring av tilretteleggingstiltak (klopping) i traseen til Østmarkrittet, som arrangeres av Lørenskog Cykleklubb. Foto: Johan Hval

19 Årsberetning 2014 // 17 Markasaker behandlet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen har behandlet 145 saker i forbindelse med markaloven. Av disse var 26 arealplaner og 119 dispensasjonssaker. Fylkesmannen godkjente 109 av dispensasjonssakene, mens 10 av sakene fikk avslag. Disse tallene er omtrent på samme nivå som tidligere år. Markarådet Markarådet består av representanter for kommuner, næringsinteressene, beboerne i Marka og naturvern-, friluftslivs- og idrettsorganisasjonene. Leder av rådet har vært ordfører Kjell B. Hansen fra Ringerike. Han har nå trukket seg og ordføreren i Oppegård Ildrid Eidem Løvaas har overtatt som leder. Nestleder er OOFs styreleder Hans-Petter Aas. Markarådet er fast post på alle OOFs styremøter og styret blir informert om rådets aktiviteter og saker. Ved kartleggingen av de 32 utvalgte verneområdene i Marka ble det registrert både friluftsverdier i henhold til Markaloven og naturverdier i henhold til Naturmangfoldloven. En stor utfordring i prosessen var at Klimaog miljødepartementets opprinnelige oppdrag var et vern etter Markaloven. Et stykke ut i prosessen åpnet daværende miljøvernminister Bård Vegard Solhjell for at områdene også kunnen vernes etter Naturmangfoldloven. Han begrunnet dette med at områdene viste seg å innholde både natur- og friluftsverdier, og han ønsket også å ta hensyn til skogeiernes ønske om full erstatning, noe vern etter naturmangfoldloven gir. Foto: Johan Hval

20 18 // Marka Markasaker i 2014 Oppstart av verneplanarbeid for 18 områder i Marka I høringsuttalelsen «Oppstart av verneplanarbeid 18 områder innenfor markagrensen» til Fylkesmannen i Oslo og Akershus la OOF vekt på følgende: «OOF er positiv til oppstart av verneplanarbeidet for 18 naturreservater innenfor markagrensen. Vi anbefaler Fylkesmannen å vurdere noen av de utelatte og opprinnelig områdene (på SWECO-lista), som har høy verneverdi og høy betydning for friluftslivet.» OOF trakk fram følgende utelatte områder i høringsuttalelsen; Sølvtjernhøgda på Romeriksåsen og Hvalpåsen i Hole kommune, begge med naturverdier på nasjonalt nivå og Spålen-Katnosa i Nordmarka med naturverdier på regionalt, på grensen til nasjonalt, nivå. Når det gjelder restriksjoner for friluftslivet i de aktuelle verneområdene skriver OOF følgende i høringsuttalelsen: «OOF legger til grunn at det ikke legges vesentlige restriksjoner på utøvelsen av vanlige friluftslivsaktiviteter som skigåing, sykling og bevegelse til fots i verneområdene. OOF mener også at arbeider og motorisert ferdsel knyttet til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende turstier og skiløyper må kunne skje uten unødvendige byråkratiske hindringer.» Vern av åtte områder i Marka etter naturmangfoldloven Fylkesmannen i Oslo og Akershus sendte i april 2014 ut høringsforslag til vern av åtte områder som naturreservater i Marka. Høringsforslaget engasjerte mange av Markaorganisasjonene, hovedsakelig fordi flere av organisasjonene mente at verneforskriftene var unødvendig strenge og lovanvendelsen uklar. Bakgrunnen De åtte verneforslagene har sitt utspring i en større verneplanprosess for Marka påbegynt i Utgangspunktet var å verne områder som friluftslivsområde etter markalovens 11, det vil si vern av «områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter for friluftslivet». Verneprosessen startet med en innspillsrunde hvor det kom inn 174 forslag på mulige verneområder i Av disse ble 32 valgt ut for videre utredning og kartlegging. I fylkesmannens oppdragsbeskrivelse til kartleggingsfirmaet, SWECO, står det at det skal kartlegges og verdisettes friluftsområder etter markaloven, og at områdene samtidig skal «kartlegges med hensyn til verdi for skogvern med hjemmel i naturmangfoldloven». Kartleggingen viste at 28 av disse områdene hadde betydelige natur- og friluftsverdier. Skifte til naturmangfoldloven I april 2012 åpnet miljøvernminister Bård Vegard Solhjell, i et brev til skogeierforeningene, for at en kunne verne disse områdene også etter naturmangfoldloven. Han begrunnet dette med at de kartlagte områdene scoret høyt på både natur- og friluftsverdier, og han skrev at han ville sørge for at de privateide skogene ble vernet etter «frivillig vern»-ordningen med naturmangfoldloven som grunnlag. Til slutt i sitt brev skriver Solhjell at verneprosesser etter begge lovverk vil bli igangsatt parallelt. En vesentlig forskjell på markaloven og naturmangfoldloven er erstatningsmulighetene. I markalovens bestemmelser er det alminnelige rettsgrunnsetninger som legges til grunn, og det gir derfor ikke grunnlag for full erstatning. Et vern etter naturmangfoldloven ( 50) gir derimot grunneier rett til full erstatning fra staten for økonomisk tap, dersom vernet «medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk». Oppstart av verneplanarbeid etter markalovens 11 Informasjon om verneprosessen April «Oppstart av verneplanarbeid etter markalovens 11», som ble sendt ut på høring i april 2012, ble det åpnet for at også naturmangfoldloven kunne benyttes.

21 Årsberetning 2014 // 19 Smalmarihand er en sårbar art som vokser på myrer i verneområdene i Marka. De fleste av de rødlistede artene er knyttet til gammel skog og er ofte sopp, kjuker eller lav som vokser på selve trestammene. På bakgrunn av Solhjells brev meldte fylkesmannen i mai 2012, om oppstart av verneprosess etter markalovens 11 og åpnet samtidig for at områder med betydelige naturverdier kunne vernes som naturreservater etter en frivillig vernprosess etter naturmangfoldloven. I meldingen presiserte Fylkesmannen at dersom man ikke ble enige med grunneierne om vern etter naturmangfoldloven, kunne vernet likevel gjennomføres etter markalovens 11. I 2013 ble så fire av de opprinnelig 28 områdene vernet etter markalovens 11. Felles for disse områdene er at de ligger i Oslo kommunes skoger. Vinteren 2014 ble så «Oppstart av verneplanarbeid for 18 områder i Marka» sendt ut til høring (se over), og i april 2014 ble høringsforslag med kart og verneforskrifter for 8 av disse 18 områdene lagt fram for offentlig ettersyn. Forskjellen fra det opprinnelige utgangspunktet, vern etter Markalovens 11 med mulighet for bruk av naturmangfoldloven, var nå at disse områdene utelukkende skulle vernes etter naturmangfoldloven.

22 20 // Marka OOFs engasjement og standpunkt Dette ble en sak som engasjerte og hvor organisasjonene ut fra sine ståsteder inntok ulike standpunkt. Det var et stort antall innlegg i avisene med til dels høy temperatur og krasse utfall. En bedre dialog mellom Fylkesmannen i Oslo og Akershus og organisasjonene mener vi hadde vært fornuftig i en så vanskelig sak. OOF har engasjert seg tungt i denne saken og har samlet organisasjonene for å få den belyst, gjennom en god og åpen dialog. Men saken var for krevende til at det var mulig å samle seg om en felles høringsuttalelse. OOF skrev følgende i sin uttalelse: «Oslo og Omland Friluftsråd har i hele verneprosessen for nye verneområder etter markaloven og nå Naturmangfoldloven, stilt seg positive til dette. Vi ser at det er et sterkt behov for å verne viktige natur- og friluftsområder fra skogsdrift. Vi mener samtidig at det er sterke argumenter for å kunne opprettholde friluftslivs- og idrettsaktivitetene i verneområdene i tråd med markaloven, og fordi vi mener at dette er mulig uten at det går ut over verneverdiene. Vi vil i dette høringsdokumentet argumentere for at de foreslåtte forskriftene og vernebestemmelsene har blitt for strenge, i forhold til de markabaserte idrettene og i forhold til vedlikehold og etablering av stier og løyper. Det unike ved Marka og verdien for befolkningen ligger jo spesielt i det omfattende sti- og løypenettet. Å legge unødige restriksjoner på dette vil bryte med selve Markaånden. Vi anbefaler heller vernemyndighetene å satse på kompetanseoppbygging og dialog med aktørene, slik at vi kan få et godt og bærekraftig sti- og løypenett, som også ivaretar verneområdenes verdier.» OOF har etter grundig behandling landet på et standpunkt som innebærer rause forskrifter innenfor de rammer som naturmangfoldloven gir. Vi ser at lovanvendelsen kan diskuteres, men mener at det er forsvarlig med et vern etter naturmangfoldloven. Vi mener at den aktiviteten som har pågått til alle tider og som ikke skader verneverdiene kan fortsette uten at man må bruke mye tid på søknader. Dette har man fått til noen andre steder i landet. OOF har spilt inn forslag til forskrifter OOF har i tillegg til høringsuttalelsen, spilt inn konkrete forslag til forbedringer av forskriftene, som er oversendt departementet. Totalt ble 53 skogområder i 12 fylker vernet i desember 2014, men Klima- og miljøministeren valgte å utsette vernet i Oslomarka. I pressemeldingen i tilknytning til vernet skriver departementet at de ønsker å «sluttføre en pågående dialog med viktige brukerinteresser innen idrett og friluftsliv. Departementets mål er at pågående aktivitet innen idrett og friluftsliv i størst mulig grad kan videreføres som tidligere uten krav til søknad, samtidig som de viktige naturverdiene i områdene ivaretas.» (I skrivende stund er de åtte områdene nettopp blitt vernet. ) Forvaltningsplaner for de fire friluftsområdene etter markalovens 11 Fire friluftsområder ble i 2013 vernet etter markalovens 11, de befinner seg i Oslo kommunes skoger. Fylkesmannen i Oslo og Akershus delegerte høsten 2014, i henhold til markalovens 3, forvaltningsansvaret for de fire friluftsområdene til Oslo kommune. OOF fikk høsten 2014 anledning til å komme med innspill til utkast til forvaltningsplaner og skjøtselsplaner for områdene og har hatt møte med Bymiljøetaten i Oslo kommune. Dette er en sak OOF vil følge nøye opp i samarbeid med organisasjonene.

23 Årsberetning 2014 // 21 Dølerud er en perle som ligger i Spinneren friluftslivsområde i Østmarka, en av fire friluftslivsområder i Marka, vernet etter Markalovens 11. Her fra befaring i forbindelse med etablering av helårs turvei blant annet for sykling og skigåing. Foto: Johan Hval Helårstraseer i Marka Høsten 2014 arrangerte Oslo kommune, gjennom SWECO, befaringer og la fram planer i forbindelse med tre helårstraseer i Marka (Sølvdobla Sandbakken, Strømsdammen Strømsbråtveien og Grinda Sognsvann). OOF skrev i sine høringsuttalelser at vi er positive til tiltakene og tror de vil bidra til at flere kommer seg ut i Marka. Vi er opptatt av at det øker mulighetene for sykling i og gjennom Marka, at det øker mulighetene for skigåing i snøfattige vintre og at det øker mulighetene for fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelse i nærmiljøet og i Marka. Samtidig påpekte OOF at det er viktig at helårstraseene ikke ødelegger viktige naturverdier eller kulturminner. Vi støttet derfor Fylkesmannens krav om å «utrede og vurdere virkningen på naturmangfold, friluftsliv, naturopplevelse, idrett og kulturminner».

24 22 // Marka Orienteringsstafett i Skjennungsåsen friluftsområde Fylkesmannen i Oslo og Akershus oppfordret sommeren 2014 OOF til å uttalte seg om et større idrettsarrangement (orienteringsstafett) i Skjennungsåsen friluftsområde, vernet etter markalovens 11. Bakgrunnen for forespørselen er verneforskriftens 5b) der det står at «bruk av området til sykkelritt og større idrettsarrangementer krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.» OOF stilte seg i sin uttalelse positiv til arrangementet og begrunnet sitt syn blant med at «markaloven har tre likestilte formål og idretten er en del av markaloven». Vi framhevet at orientering er en viktig markaidrett som alltid har tatt hensyn til naturverdiene i skogen. OOF oppfordrer fylkesmannen til å etablere god dialog og rutiner, slik at prosessene blir så enkle som mulig. Nettplan for Stor-Oslo Statnett skal ruste opp ledningsnettet som bringer strøm inn til Oslo-området. I høringsuttalelsen til «Konseptvalgutredningen for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus», som ble sendt til Olje- og Energidepartementet i februar 2014, skrev OOF blant annet dette: «OOF støtter anbefalingene slik de er formulert i konseptvalgutredningen. Den primære årsaken er at det anbefalte konseptet er det som har størst potensiale til å frigjøre arealer fra transport av elektrisk kraft til naturområder til glede for friluftslivet. Utredningen anslår at det frigjorte arealet vil kunne bli på om lag dekar, og av dette vil 30 % kunne være innenfor markagrensa. I tillegg vil arealer i boområder kunne frigjøres og boliger vil kunne få fjernet høyspentledninger i sin umiddelbare nærhet (såkalte nærføringer). Vi anbefaler at disse frigjorte arealer reguleres til natur- og friluftsformål. Når det gjelder den videre prosessen, så forventer vi grundige utredninger og gode prosesser rundt trasevalg, kabling, lokalisering av transformatorstasjoner og lignende. Formålet må være å ta de beste valgene for natur og friluftsliv, med utgangspunkt i god faglige kunnskap og vurderinger.» OOF har tidligere arrangert medlemsmøte på denne saken, og vi vil følge opp planen og delta i de kommende høringsrundene. Utbygging av Sørkedalen i Høyres valgkampprogram OOF ble invitert inn til programkomiteen i Oslo Høyre, for å gi innspill til valgkampprogrammet til kommunevalget OOF understreket de argumentene vi akkurat hadde spilt inn til kommuneplanen for Oslo mot 2030, hvor det understrekes at markagrensen skal stå fast. Vi anbefalte partiet å satse på friluftslivet i et folkehelseperspektiv, og at det måtte legges inn midler for å få minoritetene ut i Marka. I utkastet som Oslo Høyre senere sendte ut ønsket de å legge en T-bane til Sørkedalen. En utbygging av en T-bane til Sørkedalen er kostnadskrevende, og skal den være lønnsom må innbyggertallet være om lag OOF sendte brev til Oslo Høyre og var aktive i media for å stoppe forslaget. Oslo Høyre valgte seinere å ikke ta forslaget med i det endelige valgkampprogrammet for 2015.

25 I «Nettplan for Stor-Oslo» er det planer om å ruste opp det gamle ledningsnettet gjennom Marka. En vesentlig konsekvens vil være at en kan legge ned eksisterende kraftledningstraseer gjennom Marka. En trase som er aktuell å legge ned er denne på bildet som starter på Smestad i Oslo, går gjennom Mærradalen (bilde), over Løvlia og til Ringerike. Foto: Johan Hval Årsberetning 2014 // 23

26 24 // Marka Linderud Senter Bjerke VG. Skole Vandrerhjem Bjerke Travbane Linderud Skole Linderud insen HOVINBEKKEN Vollebekk Alna Park Risløkka Alnabru Løren Økern Kabelgata Lokal Senter lass Hasle Institusjon Hasle skole Valle Hovin Park Øster Aker Kirkegård Hovin Dammen Vallhall Arena et Institusjon Vålerenga stadion Breivoll ALNAELVA ark Oslo Teatersenter Ensjø Fyrstikkalleen Østre gravlund Helsfyr Etterstad VD. Skole Brynseng Høyenhall

27 Hovinbyen skal i de kommende årene transformeres fra et næringsog industriområdet til et urbant byområdet som skal huse nærmere mennesker. Oslo kommune arrangerte en plan- og idekonkurranse vinteren 2015, der dette kartet var et av bidragene. Arealplanlegging, grøntområder og turveier OOF er i tillegg til Marka også svært opptatt av de grønne lungene og verdifulle naturområder i byer og tettsteder og mulighetene for naturopplevelse, friluftsliv og fysisk aktivitet i folks nærområder. Dette er viktig både for naturmangfoldet og for folkehelsen. Med de nasjonale, regionale og lokale mål for areal- og transportutvikling, blir det spesielt viktig å sikre befolkningen i vekst- og fortettingsområdene god tilgang til natur- og friluftsområder og også ut i Marka og til fjorden. Det blir derfor viktig å sikre gjennomgående grønne korridorer og nettverk av turveier og stier. Samtidig må tilgangen til Marka og fjorden også styrkes med et forbedret kollektivtilbud og utfartsparkeringer.

28 26 // Arealplanlegging, grøntområder og turveier Fornebu i Bærum er et av de aller største utbyggingsområdene i regionen. Her har en allerede etablert en omfattende grønnstruktur med parker og turveier. En av turveiene fører ut til den flotte Storøya badestrand. Personene på fotoet er deltagere på sommerleieren til OOF og Bærum Flyktningekontor. Foto: Ingvild Kavli OOFs engasjement angående kommunenes planer OOF har som mål å følge opp og kommentere kommunenes planer for sine arealer, både i Marka og i byggesonen. Vi vil spesielt følge opp de mål, strategier og planer kommunene har for: Marka og markagrensa Naturmangfoldet Natur og grønne lunger i befolkningens nærområder Folkehelse gjennom friluftsliv og aktiv bruk av Marka og grønne områder Ulike minoritetgruppers muligheter for fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelse, Klimautfordringen og tilrettelegging for gange, sykling og kollektivtransport Nasjonale planer Ny friluftsmelding på trappene Arbeidet med en ny friluftsmelding ble igangsatt i Meldingen vil sette fokus på folkehelse. Gjennom Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ble flere friluftsråd, deriblant OOF, invitert til å komme med innspill og synspunkter i en «workshop» på Stortinget 18. desember. FL understreket i sitt innlegg at meldingen måtte styrke friluftslivet for å få utløst folkehelsepotensialet. Dette vil kreve en forsterking av hele tiltakskjeden herunder ivaretaking og sikring av arealer, tilrettelegging, forvaltning og drift, informasjon, motivasjon og aktivitetstiltak.

29 Årsberetning 2014 // 27 Skogplanting som klimatiltak OOF sendte i januar 2014 brev til Det norske Skogselskap der vi skrev følgende: «Oslo og Omland Friluftsråd ønsker med dette brevet å understreke at vi ikke stiller oss bak Skogselskapets uttalelser om omfattende planting av granskog langs kysten. Vi ser at tiltaket kan ha positive effekter for klima, men vi mener at de negative effektene som tiltaket samlet sett vil kunne ha for landskapsbildet, naturmangfoldet og friluftslivet, er så store at vi ikke finner å kunne støtte et slikt omfattende tiltak.» OL Oslo 2022 Oslo kommune jobbet lenge med å forberede en søknad om å arrangere OL 2022 i Oslo. Regjeringen stoppet dette arbeidet ved at de ikke ville stille statsgaranti. Som en del av søknadsarbeidet ble det kartlagt mulige arrangørsteder. Da arbeidet ble startet var ikke friluftsorganisasjonene invitert inn i disse prosessene. Det resulterte blant annet i at man foreslo Hestejordene i Lillomarka som mulig arena for skiskyting, noe som de lokale natur- og friluftsorganisasjonene reagerte sterkt på. OOF tok på bakgrunn av dette kontakt med Oslo kommune og ba om at friluftslivet også må inviteres inn i OL-arbeidet. OOF tok ikke stilling hvorvidt Oslo burde arrangere OL eller ikke. OOF deltok sammen med lokale organisasjoner på ulike befaringer og møter knyttet til forslag til anlegg i Marka og i byen. Dette var et godt og konstruktivt arbeid som ble avsluttet da det ble besluttet å ikke sende søknad om å arrangere OL i Oslo i Regionale planer Planprogram for Vedtatt av fylkesutvalget 8. desember 2014 REGIONAL PLAN for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for «Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» ble lagt fram høsten OOF var i høringsuttalelsen i hovedsak fornøyd med forslaget til planprogram, men påpekte følgende som planen bør behandle på en grundig måte: at det er vesentlig at planen får fram variasjonene i fysisk aktivitet mellom grupper og områder i fylket. Det er en forutsetning for å kunne prioritere rett tiltak, virkemidler og anlegg. at planen må få fram kunnskap og erfaringer om hvordan fortetting og urbanisering kan skje, slik at en greier å skape gode og attraktive bomiljøer, med gode muligheter til fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i nærmiljøet. at planen bør dokumenter og drøfte utfordringer i Marka og andre friluftsområder, knyttet til tilgjengelighet, bruk, slitasje og vern i en tid med økende befolkning og flere innbyggere i urbane og fortettede områder. at planen vil bidra til økt fokus på friluftsliv og at den vil øke ambisjonen til fylkeskommunen fra dagens 10 % av spillemidlene. OOF har et godt generelt samarbeid med Akershus Fylkeskommune, og vi vil følge opp planprosessen og bidra til at den endelige planen blir god og mest mulig i tråd med OOFs målsettinger.

30 28 // Arealplanlegging, grøntområder og turveier Kommuneplaner Kommuneplan for Bærum, arealdelen Bærum kommunes kommuneplan, arealdel for ble lagt ut for høring høsten OOF har i forbindelse med høringsarbeidet, deltatt på folkemøte og vi har hatt dialog med flere av Bærums natur- og friluftsorganisasjoner, som Naturvernforbundet i Bærum, Bærum Natur- og Friluftsråd og Bærum Velforening. Kommunens største utfordringer er høy befolkningsvekst, behov for nye boliger og knapphet på plass. OOF er av den oppfatning at kommunen ønsker å løse disse utfordringene på relativt gode måter. Det legges vekt på å ta vare på grønnstruktur, naturverdier, kulturlandskap og det grønne landskapet som kommunen er så stolt av. OOF støtter derfor kommunens strategi om fortetting langs sentre og knutepunkt. Men det er en usikkerhet om en samtidig makter å skape gode bomiljøer i vekst- og fortettingsområdene, med nærhet til sammenhengende grønnstruktur, turveier, lekeplasser, idrettsarenaer og lignende. Usikkert er det også om en makter å få folk til å ta bein og pedaler fatt og å skape et effektivt kollektivt transportsystem, slik at en unngår køer og økte støy- og forurensingsproblemer. OOF går også inn for en skånsom utbygging av Fossum, der viktige natur- og friluftlivskvaliteter sikres. Forutsetningen for en utbygging er at det etableres et velfungerende trafikk- og kollektivtransportsystem. En av OOFs hovedoppgaver er å verne om markagrensa. Kommuneplanen inneholder to forslag til utbygging innenfor markagrensa. Planene for steinbrudd på Steinskogen er vesentlig til skade for natur og friluftslivet og OOF støtter ikke dette forslaget. Gravplass ved Østernvannveien vurderer vi til ikke å være til vesentlig skade for natur- og friluftslivet, og OOF har derfor valgt å godta denne endringen av markagrensa. Minoritetsjenter padler ubekymret utenfor Fornebu i Bærum. Fra Bærum Flyktningekontor/OOFs sommerleir for nyankomne flyktningefamilier. Foto: Ingvild Kavli

31 Årsberetning 2014 // 29 KOMMUNEPLAN DEL 1 MÅL OG HANDLING Vedtatt 11. februar 2015 Kommuneplan for Lørenskog kommune, Oslo og Omland Friluftsråd behandlet høsten 2014 Lørenskogs kommuneplan for perioden I arbeidet med høringsuttalelsen hadde OOF møte med representanter fra Østmarkas Venner, og vi ble invitert til kommunen for å holde et innlegg i forbindelse med kommunens behandling av planen. Vi ble imponert over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen. OOF skrev følgende i sin høringsuttalelse: «De utfordringene kommunen møter i form av høy befolkningsvekst og behov for nye boliger og flere arbeidsplasser, ser det ut som kommunen ønsker å løse på en måte som OOF kan støtte, det vil si med sterk vekt på å ta vare på grønnstruktur, naturverdier, kulturlandskap, Marka og legge til rette for gåing, sykling og fysisk aktivitet i attraktive og inspirerende områder. Bekymringen ligger nok i den usikkerhet som rår rundt hvorvidt fortettings- og transportstrategiene vil lykkes. Klarer en å skape hyggelige bomiljøer med en variert befolkningssammensetning og med grønne, attraktive uteområder? Klarer en å få folk til å ta bein og pedaler fatt og å skape et effektivt kollektivt transportsystem, slik at en unngår køer og økte støy og forurensingsproblemer. Det gjenstår å se.» I vår høringsuttalelse anbefalte vi kommunen å lage en juridisk bindende grøntplan for å sikre og prioritere grønnstrukturen. Vi ba kommunen følge opp sin opprinnelige målsetting om å kartlegge kommunens naturmangfold. Kommuneplanen har ambisiøse mål for klima (70 % av 1991-nivå i 2020). Vi ba derfor kommunen om legge fram tall som viser hvordan de ligger an, slik at målsettingens troverdighet kan vurderes. Oslo kommune Byrådet Samfunnsdel og byutviklingsstrategi Kommuneplan for Oslo Oslo mot 2030 Høringsutkast DEL 1 Oslo kommune Oslo mot Kommuneplan for Oslo mot 2030 OOF hadde en lang og grundig behandling av kommuneplan for Oslo våren Vi deltok på to folkemøter og arrangerte to interne medlemsmøter med kommuneplanen som tema. OOFs hovedkonklusjon i høringsuttalelsen var følgende: «Oslos befolkning fortsetter å øke i et høyt tempo og folketallet vil kunne nå i Denne veksten er utfordrende for byen og kommuneplanens svar er økt fortetting i indre by, randsonen rundt indre by og i kollektivknutepunktene. Hovedutfordringen blir da å skape nye attraktive bomiljøer med gode transportløsninger, god tilgang til grøntarealer og muligheter for fysiske og sosiale aktiviteter. OOF mener at kommuneplanen gir et godt svar på disse utfordringene, ved å inneholde en helhetlig plan for å sikre grønnstrukturen i hele byen, Marka og markagrensa og å sikre en framtidsrettet tilrettelegging for aktivitet og friluftsliv for hele befolkningen, også for de nye innbyggerne som vil flytte til byen.» Her trekker vi fram noe viktige momenter fra høringsuttalelsen: OOF støtter kommunens valg av byutviklingsstrategi og er spesielt fornøyd med kravene om helhetlig planlegging og ivaretakelse av Marka, grønnstruktur og attraktive offentlige rom. OOF støtter en innenfra-ut strategi som best ivaretar muligheten til klimavennlige transport med satsing på kollektivløsninger, sykkel og fotgjengere. I planen savner vi konkretisering av framdriften på sykkelveinettet. Kommuneplanen har mange gode mål knyttet til blågrønn struktur. Dette forutsetter at kommunen har tydelige rammebetingelser og krav til utbyggere om felles planlegging og rekkefølgekrav. OOF stiller seg bak kommuneplanens mål om å bevare Marka og det biologiske mangfoldet.

32 30 // Arealplanlegging, grøntområder og turveier OOF stiller seg ikke bak forslaget om brede og omfattende aktivitetssoner i Marka. OOF ser likevel at det i kommuneplanen kan være aktuelt å markere avgrensede arealer i nærområdene som særskilte soner/områder for ulike delformål innenfor rammen av markaloven. Helårstraseer er et positivt tiltak for å få flere folk ut i Marka. Det blir mindre trengsel og nye områder kan oppleves. OOF er generelt svært kritisk til endringer av markagrensa, men vil ikke avvise innspill til justeringer og eventuelt godt begrunnede forslag. Når det gjelder makeskifte på Ravnkollen/Bånnkallia og Lysopp-Fredheim, støtter vi ikke disse. Kommuneplan for Rælingen, arealdelen for Oslo og Omland Friluftsråd behandlet høsten 2014 Rælingens kommuneplan for perioden I arbeidet med høringsuttalelsen hadde OOF møte med representanter fra Østmarkas Venner. Vi ble imponert over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen og skrev følgende i høringsuttalelsen: «De utfordringene kommunen møter i form av høy befolkningsvekst, behov for nye boliger og krevende transportutfordringer, ser det ut som kommunen ønsker å løse på en måte som OOF i stor grad kan støtte, det vil si med vekt på å ta vare på naturverdier, kulturlandskap, marka og legge til rette for gåing og sykling og fysisk aktivitet i attraktive og inspirerende områder.» I høringsuttalelsen roste vi kommunen for å ha ambisjoner om å redusere bilbruken og øke kollektivtransport, sykling og gange, for å prioritere natur og kulturlandskap til tross for befolkningsvekst og utbyggingspress og at kommunens vektlegger befolkningens muligheter til friluftsliv og fysisk aktivitet. På årsmøtet til OOF hadde byråd Bård Folke Fredriksen et innlegg om den nye kommuneplanen for Oslo. Her er byrådet i intens diskusjon med årsmøtets ordfører, æresmedlem og 100 år gamle Erik Sture Larre. Foto: Johan Hval

33 Innhold Årsberetning 2014 // 31 OOF var samtidig skeptisk til den nedbygging av grønnstruktur/friområder som planen legger opp til nord i kommunen. Vi anbefalte derfor at det utarbeides en juridisk bindende grøntplan med kart som sikrer viktig grønnstruktur/friområder i byggesonen. Vi påpekte at tilgangen til Marka og Øyeren bør bli bedre. Det er få merkede turstier ut i Marka og det bør utarbeides mer konkrete tiltak for tur- og sykkelveier generelt. OOF er skeptisk til at kommunen foreslår å bygge ned områder med viktige naturtyper som edelløvskog og amfibielokaliteter. Men vi er positive til at kommunen ønsker å kartlegge naturverdiene før eventuell utbygging. Kommuneplan PLANBESKRIVELSE Arealdelen 11. juni Kommuneplan for Skedsmo for Oslo og Omland Friluftsråd deltok på folkemøte og behandlet høsten 2014 Skedsmos kommuneplan for perioden Vi ble imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen og skrev følgende i vår høringsuttalelse: «De utfordringene kommunen møter i form av høy befolkningsvekst og behov for nye boliger og flere arbeidsplasser, ser det ut som kommunen ønsker å løse på en måte som OOF kan støtte, det vil si med sterk vekt på å ta vare på grønnstruktur, naturverdier, kulturlandskap og legge til rette for gåing og sykling og fysisk aktivitet i attraktive og inspirerende områder.» OOF er veldig godt fornøyd med at kommunen i fortettingsområdene i sentrum ønsker å prioritere grønnstrukturen med et godt nettverk av ferdselsårer for gående og syklende. Målsettingene blir også fulgt opp med bestemmelser. Vi er positive til at kommunen ønsker å være en bærekraftig og klimavennlig kommune ved å legge vekt på å begrense biltrafikken og å satse på kollektivtransport, sykkel og gåing. Kommunen skriver følgende: «Hensynet til syklister og gående skal tillegges større vekt enn hensynet til bilistene.» Vi er også godt fornøyd med at kommunen legger vekt på å bevare og tilrettelegge kulturlandskapet i kommunen. OOF er kritisk til at planen i liten grad inneholder kvantitative målsettinger som er målbare. Det gjør det mer krevende å kontrollere og følge opp de ambisiøse målsettingene. Vi synes at selve målsettingen for biologisk mangfold er litt slapp. Men vi er samtidig fornøyd med at kommunen leger vekt på kunnskapsgrunnlaget, kartlegging og sikring ved utbygging. Bestemmelsene sier også at registrerte naturverdier ikke skal forringes. Planen har ambisiøse mål for reduksjoner i karbondioksidutslipp til 70 % av 1991 nivå i Det er derfor lite tilfredsstillende at planen ikke viser tall for dagens utslipp av karbonidoksid og ikke inneholder vurderinger om hvordan en ligger an i forhold til de framtidige mål.