Høringsuttalelse til områdereguleringsplan for:

Transkript

1 Vår ref.: Deres ref.: Dato: Sweco Norge AS ved Marius Fiskevold Fornebuveien 11 Pb. 400, 1327 Lysaker Kopi: OOFs medlemsorganisasjoner Høringsuttalelse til områdereguleringsplan for: Helårstrase Lilloseter Sinober Burås OOF hilser dette tiltaket velkommen. Det vil bidra til å øke mulighetene for friluftsliv i nærområdene og legge bedre til rette for sykling, skigåing og turgåing i Lillomarka. Det er viktig sett i lys av de omfattende planene for befolkningsvekst og fortetting både i Nittedal og i Groruddalen. Samtidig må en sørge for en mest mulig skånsom utbygging og velge en trase som både tar hensyn til naturverdiene og som samtidig bringer folk inn til de flotte friluftsområdene og naturopplevelsene området byr på. Formålet I områdereguleringsplanen for helårstrase mellom Lilloseter Sinober Burås er formålet "å bevare og utvikle områdene for allsidig friluftsliv og varierte naturopplevelser, tilrettelegge for markarelaterte idrettsaktiviteter og stimulere til størst mulig bruk av skogens trivsels- og helseoppbyggende tilbud." Planen trekker videre fram at "mer intens og variert bruk medfører økt slitasje på løype og turveinettet", og at "milde vintre begrenser mulighetene for å preparere skiløyper i terrenget." I tillegg var sykling og trilling av barnevogn et hovedformål da planen først ble lansert i 2007 i Oslo kommune. OOF er positiv til dette tiltaket og tror det vil bidra til at flere kommer seg ut i Marka. Vi er særlig opptatt av at tiltaket gjør det mulig å kunne sykle gjennom hele 1

2 Lillomarka og inn i Nordmarka, at tiltaket bedrer mulighetene for skigåing i snøfattige vintre og at helårstraseer generelt bidrar til å spre brukerne ut i Marka, og at en på den måten reduserer faren for flerbrukskonflikter og slitasje på naturen. Samtidig er det viktig at helårstraseen ikke ødelegger viktige naturverdier eller kulturminner i området. I planen fokuseres det på 3 forhold som Klima og Miljødepartementet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har framhevet, nemlig effektene for friluftsliv, natur- og kulturverdier og utformingen av traseen. Effekter for friluftslivet OOF er som friluftsorganisasjon opptatt av at Marka skal brukes til friluftsliv i alle varianter. Her skal alle få mulighet til å utfolde seg, fra de som søker stillhet og ro i lite berørt natur til de som søker mestringsutfordringer og naturopplevelse for eksempel på sykkel. Forutsetningen er at aktiviteten ikke påfører naturen skader eller truer andre brukeres trygghet eller trivsel. Helårstraseen vil bedre friluftslivsmulighetene i Lillomarka Friluftslivet i Marka er i stor grad basert på et nettverk av ferdselsårer, der en helårstrase etter OOFs mening er et naturlig element. Men, det er et inngrep i naturen og medfører derfor noen ulemper for friluftslivet, for eksempel i form av redusert uberørthet. Helårstraseer og andre brede traseer i Marka bør derfor ikke ligge for tett og det bør etter OOFs mening skje etter en gjennomtenkt plan. I Lillomarka er det i dag ifølge planen "forholdsvis store områder uten eksisterende infrastruktur som veier". Helårstraseen vil derfor ikke være "nok en vei" i denne delen av Marka, men tvert imot kunne være en skånsomt tilrettelagt ferdselsåre som bringer turgåere, syklister og skiløpere inn i en del av Marka med muligheter for spennende naturopplevelser. Det nylig opprettede Lillomarka naturreservat ligger for eksempel et lite stykke vest for traseen. For skiløperne vil tiltaket bidra til et bedre tilbud, særlig i snøfattige vintre og for syklistene vil tiltaket gjøre det mulig å sykle på vei gjennom hele Lillomarka og videre inn i Nordmarka. For andre trillende turfolk vil tiltaket øke muligheten i dette området, og for turgåere som foretrekker turveier framfor sti, er tiltaket også positivt. For turgåere som ikke synes noe om gruslagte turveier eller brede skiløyper er det godt med alternative muligheter i området. Skånsomt trasevalg Den 5,5 kilometer lange traseen er plassert på en skånsom måte og vil i liten grad være til ulempe for det eksisterende friluftsliv i området. Kun 1,5 km av den 5,5 km lange traseen vil gå på eksisterende blåmerket sti. 2,5 kilometer er lagt på eksisterende skogsbilvei, traktorvei eller driftsvei, ca. 800 meter vil følge ei kraftgate og om lag 700 meter av traseen vil gå gjennom jomfruelig terreng uten eksisterende ferdselsårer. 2

3 En ny helårstrase bør bringe folk til de beste friluftslivsog naturopplevelsene Samtidig som turveien ikke må ødelegge viktige naturverdier, er det også viktig for OOF at en ny turvei i Marka bringer befolkningen inn til flotte naturområder som gir spennende naturopplevelser og muligheter for å oppleve disse naturverdiene. I planen framheves det at det har vært et mål å legge traseen forbi kulturminner, slik at en kan oppleve flotte markaplasser som Sørskogen, Norskogen og Sinober. OOF mener at den samme tenkning kan benyttes i forhold til naturverdier. Hvilke flotte naturverdier kan folk oppleve i dette området og hvordan kan traseen trekkes for å optimalisere dette, selvfølgelig uten at naturverdiene trues. Rett sør for Sinober er traseen lagt i ei kraftgate som er 800 meter lang. For friluftslivet kan nok ei snorrett kraftgate være en litt stusselig naturopplevelse. OOF oppfordrer derfor til å forsøke å variere traseen her. Når det er sagt registrerer vi at traseen passerer både markaplasser, overnattingssteder, serveringsteder og vann. Der traseen passerer vann bør det vurderes å tilrettelegge for bading, for eksempel ved det idylliske Ormetjern, rett nord for Sinober. Til slutt må det nevnes at en slik helårstrase bidrar til å øke tilgjengeligheten inn til Markastuene i Lillomarka. Dette påpeker planen, og vertskapet på Sinober var under befaringen helt klare på at dette var et veldig positivt tiltak som øker tilgjengeligheten både på ski og sykkel. De påpekte at det i dag kreves mye snø for å kunne preparere skiløyper inn til Sinober. Effekter på natur- og kulturverdiene i området OOF er opptatt av at all tilrettelegging i Marka skal ivareta landskapet, naturverdiene og kulturminner. For friluftslivet er disse verdiene helt avgjørende for selve opplevelsen av Marka, og de må derfor tas vare på og vernes om nødvendig. Det kan innebære at en må si nei til tilretteleggingstiltak for å unngå at viktige natur- eller kulturverdier skades eller går tapt. Samtidig er det viktig for OOF at de samme natur- og kulturverdiene blir gjort tilgjengelig for folk, for eksempel ved at ferdselsårer blir lagt i tilknytning til disse. Helårstraseen er skånsom i forhold til landskapet Ifølge planen er helårstraseen "planlagt med tanke på å unngå omfattende terrenginngrep. Spesielt terrengskjæringer skal i størst mulig grad unngås". Dette begrenser de negative landskapsmessige effektene og er etter OOFs oppfatning en viktig forutsetning for tiltaket. Når de 4 helårstraseene som nå planlegges i Marka er ferdig utbygd bør en evaluere de landskapsmessige effektene av denne metoden. Effektene på naturmangfoldet er beskjedne Når det gjelder naturmangfoldet så peker planen og det vedlagte Notat biologisk mangfold Burås Lilloseter på noen få områder der det må tas hensyn til det biologisk mangfold. OOF støtter anbefalingene i notatet: at traseen legges på vestsiden av rikmyra nord for Ormtjern. 3

4 at en unngår å legge traseen over rikmyra ved Sinober, med rødlistearten smalmarihand. at en tar hensyn til naturbeitemarka vest for Nordskogtjernet. Planen drøfter planen i henhold til naturmangfoldlovens krav ( 8 til 12) og påpeker at kunnskapsgrunnlaget er godt for naturtyper og flora, mens det er tilfredsstillende for dyrelivet. Det konkluderes i planene med "at den samlede belastningen på økosystemet anses som liten". OOF ber derfor om at det tas spesielt hensyn til naturverdiene i de påpekte områdene, ved det endelige valg og utforming av trase. Gode anbefalinger i planen for kulturminner Når det gjelder kulturminner, som i dette tilfellet i stor grad er markaplasser, så har Fylkeskommunen påpekt at helårstraseen bør gi mulighet til å oppleve disse plassene. Dette synes OOF er et godt innspill og planen imøtekommer dette ved at traseene legges i tilknytning til plassene. OOF mener at en ny turvei i Marka bør ha som klar målsetting å bringe turfolk til attraksjonene i Marka, uavhengig om det er et kultur- eller naturminner. Traseutforming Det som gjør Oslomarka unikt er i stor grad det enorme nettverket av godt merkede stier, løyper og turveier. OOF er derfor grunnleggende positiv til ferdselsårer i Marka og mener at befolkningsøkningen og et økende behov for å få folk ut i naturen for naturopplevelser og fysisk aktivitet, gjør det nødvendig å etableregodt tilrettelagte ferdselsårer, særlig i de deler av Marka som ligger nærmest befolkningsområdene. Samtidig er det viktig for OOF at ferdselsårene er skånsomt utformet, at de glir godt inn i landskapet, at bredden ikke er større en det er behov for, og at det brukes materialer som oppleves som naturlige og som er tilpasset de lokale forhold. I planen framheves det at helårstraseer er et skånsomt inngrep i naturen. Traseen bygges med tilkjørte steinmasser som bærelag. På den måten reduseres behovet for å sprenge, grave og flytte på stedegne masser og fjell. Ei mye brukt skiløype krever en bredde på 5,0 meter Planen poengterer at bredden på helårstraseen må være slik at en løypemaskin kan kjøre gjennom, og at det skal kunne prepareres ett klassisk spor på hver side og skøyte-trase i midten. Disse kravene vil medføre en bredde, som ifølge planen, ikke skal overskride 5,0 meter. OOF kan ut fra et rent naturopplevelsesperspektiv ha ønsket oss en smalere trase. Men vi forstår at det er viktig å legge til rette for kjøring med løypemaskin, og at det også er behov for to klassiske spor og ett skøytespor for å ta unna trafikken på de meste hektiske utfartssøndagene. Her støtter vi oss på de erfaringer som både Bymiljøetaten i Oslo og Skiforeningen har. Trasebredden svarer også til kravet som synligjøres i publikasjonen "Tilrettelegging av turveier, løyper og stier" fra KUF 2008: En helårs turvei må, dersom den også skal brukes til skiløype, ha en tilstrekkelig bredde, minimum 4 m, helst 5 6, slik at det er plass til en brøytet trase " 4

5 En mye brukt sykkelvei må av sikkerhetsårsaker ikke være for smal Et viktig grep for å redusere inntrykket av vei, er å variere bredden på selve grusdekket mellom 2 og 3 meter, med unntak av en kort strekning over ei myr der bredden er planlagt til 1,5 meter. De grønne kantene skal bestå av stedegen vegetasjon og bredden på kantene skal ikke overstige 1,5 meter på hver side. Over myrer vil det bli kavlet med tverrgående trestammer. OOF er ut fra hensyn til naturopplevelse positive til forslaget om å variere bredden på selve grusdekket, men vi må ta et forbehold i forhold til sikkerheten. Vi tror nemlig at traseen vil bli populær blant syklistene. Det kan derfor godt tenkes at situasjoner som truer sikkerhet og trivsel kan opptre relativt hyppig på strekningen. Bredde på traseen må derfor også sees i et slikt lys. Det blir derfor viktig å følge med på trafikken langs traseen. I følge en rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2012 (Gang- og sykkelløsninger - Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger) bør bredden på gang- og sykkelveger "være rundt 3,0 m med en absolutt minstebredde på 2,0-2,5 m". OOF vil derfor anbefale at en vurderer grundig om en grusbredde på 1,5 meter er tilfredsstillende bredde. Det blir da viktig å klargjøre om graskantene på hver side skal være sykkelbare? Valg av trase Trasevalget virker i stor grad fornuftig, med ett par unntak. Etter OOFs mening bør en slik trase velges ut fra følgende hensyn: a) den skal bringe folk fra A til B b) den skal bringe folk til attraktive natur- og friluftslivsområder. c) den skal ikke skade eller ødelegge viktige natur- og kulturverdier. Punkt b) og c) kan i visse tilfeller gi to forskjellige trasealternativer. OOF ønsker å påpeke følgende forhold: En kraftgate er et kjedelig trasevalg for friluftslivet Ca. 800 meter av traseen er lagt til ei kraftgate (sør for Sinober). Reint prinsipielt mener OOF at en her har en ypperlig anledning til å velge en annen og mer spennende trase for friluftslivet, enn ei kraftgate. Vi anbefaler derfor at en velger det trasealternativet som gjør en sving ut av kraftgata rett sør for Sinober og Nydalshytta. Vi støtter et trasevalg øst for Sinober OOF støtter DNT Oslo og Omegns og Nittedal Turlags forslag om at traseen legges rett øst for Nydalshytta og Sinober. På den måten unngår en å gå ned på rikmyra vest for Nydalshytta og Sinober, og en bringer turfolket nærmere tunet på Sinober. Med vennlig hilsen Tom Fremstad Generalsekretær Johan Hval Rådgiver 5

6 6 Godkjent og elektronisk ekspedert