Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Transkript

1 Vår ref.: Deres ref.: Dato: 18. juli 2015 Oslo Kommune Bymiljøetaten Kopi: OOFs medlemsorganisasjoner Høringsuttalelse til Oslo kommunes: Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Behovsplanen er et viktig dokument for å kunne styre begrensede ressurser på en slik måte at den samfunnsmessige nytten blir størst mulig. Bedre folkehelse, trivsel i nærmiljøet og god opplevelser i natur og gjennom et mangfold av aktiviteter i idrettsanlegg, på turveier, i parker, langs fjorden og i Marka er alle konkrete nytte-effekter av planen. OOF har hatt en sentral rolle i arbeidet med planen, som representant for friluftslivet. Vi har gjennom medlemsmøter og annen bistand bidratt til at friluftslivets organisasjoner har kunnet komme med innspill til planen. OOF interesser knytter seg i første rekke til å sikre natur- og friluftsinteressene i Marka og byggesonen. Hovedkonklusjonen for behovsplanen er at den i hovedsak vil bidra til et løft for friluftslivet i byen. Dette er OOF godt fornøyd med. Men vi har en del kommentarer og forslag til forbedringer av dokumentet. Tre forhold fortjener kritikk: Høringstiden for planen er kort og fristen er satt mitt i sommerferien. De økonomiske rammene for behovsplanen er i liten grad synliggjort og handlingsprogrammet har ikke prioritert prosjektene i tråd med planens målsetting. 1

2 Oppsummering Manglende synliggjøring av de økonomiske rammene En svakhet ved behovsplanen er at den mangler en drøfting og klargjøring av de økonomiske rammene for planen. Høye ambisjoner for friluftslivet er bra Etter hva OOF har forstått, fra samtaler med behovsplanens prosjektleder Gunhild Bøgset, innebærer planen et økonomiske løft for både idrett og friluftsliv. Målsettingen for friluftslivet skal være om lag millioner per år, som tilsvarer om lag % av behovsplanens totale ramme på om lag 600 millioner per år. Handlingsprogrammet prioriterer ikke godt nok En hovedmålsetting ved behovsplanen har vært å utarbeide en prioritert handlingsplan. Dessverre ser en ikke ut til å ha lykkes med dette. Summen av alle de konkrete prosjekter kan se ut til å være nærmere dobbelt så høye som de økonomiske rammene tilsier. Friluftslivets prosjekter ligger noenlunde innenfor rammene, mens idrettens prosjekter ser ut til å sprenge rammene med god margin. OOF er bekymret for dette, og vi ber om at målsettingen følges bedre opp på dette området. Tilgangen til natur må med i hovedmålsettingen OOF mener at tilgangen til urørt natur, Marka, fjorden, grønne lunger og turveier er helt sentralt og derfor må med i hovedmålsettingen. (Vi har laget et forslag til ny formulering her. Se lengre ute i dokumentet.) Strategi om samarbeid med skolesektor og friluftsorganisasjonene er bra OOF er godt fornøyd med en hovedstrategi der samarbeid med skolesektoren, inkludert aktivitetsskolen, framheves. Vi er også godt fornøyd med at kommunen ønsker et godt samarbeid med friluftsorganisasjonene. Positivt med økt tilgang til urbant friluftsliv OOF er i hovedsak fornøyd med mål og strategier for urbant friluftsliv. Planen har blant annet et mål om at "Andelen innbyggere som har tilgang til blågrønn struktur egnet for urbant friluftsliv skal økes". Positivt med målbare indikatorer Det er positivt med indikatorer som er målbare. De gjør det enklere å følge opp planene. OOF foreslår noen flere indikatorer, bl.a. en om andelen som bor nærmere enn 500 meter fra turvei. Lite ambisiøs målsetting for turveinettet Bevilgningene til turveier er gode for perioden, men vi kunne ønske oss en mer ambisiøs langsiktig målsetting for turveinettet, som ifølge planen skal være ferdig så seint som i 2030! Gode mål og strategier for Marka OOF støtter mål og strategier for Marka om å videreutvikle den sammenhengende infrastrukturen, legge til rette for spredning/kanalisering av ferdsel og aktivitet, øke Markas evne til å ta imot flere besøkende og styrke tilgjengeligheten. 2

3 OOF ønsker aktivitetsområder med urørt natur imellom OOF mener at aktivitetssonene fremdeles er for store og omfattende. Vi ønsker aktivitetsområder med urørte naturområder imellom disse. Tilretteleggingen i Marka må sikre befolkningens mangfoldige behov, fra de som vil utfolde seg å teste grenser, til de som søker stillhet og ro i urørt natur. OOF støtter derfor forslaget om en samlet plan for tilrettelegging i Markas randsone. OOF støtter mål om lavere terskel for bruk av bynære Markaområder Vi støtter forslaget om et program for å tilrettelegge aktivitetsområder nær de viktigste innfallsportene til Marka. Dette blir viktig i en by der befolkning både vokser og endres. For mange er friluftsliv i Marka ikke lenger en selvfølgelighet. Strategiene for å bedre adkomsten til Marka må bli bedre OOF støtter prioriteringen av adkomstmuligheter ved å etablere flere innfallsporter jevnt fordelt langs Markagrensa. Samtidig blir det for svakt når det står at; "Kommunen skal formidle betydningen av at alle større innfallsporter til Marka har et offentlig kollektivtilbud." OOF er også opptatt av at tilgangen til mer snøsikre og bynære innfallsporter til Marka bør styrkes. Da kan en også redusere biltrafikk til nordlige deler av Marka og fjellområdene lengre borte. Styrking av FSU-ene er nødvendig OOF er godt fornøyd med forslaget om å styrke friluftslivets samarbeidsutvalg i bydelene (FSU) med 1,5 million kroner over 3 år. Helårstraseer er prioritert det er bra Om lag 60 millioner kroner er satt av til dette formålet, et realt løft for å bedre mulighetene for alle grupper som er avhengig av rullende framkomstmidler, skigåing i snøfattige vinter, sykling gjennom Marka og et godt bidrag til å spre publikum slik at en reduserer slitasjeskadene på naturen og flerbrukskonflikter. Satsing på minoritets-tette nærområder i Østmarka OOF støtter satsingen i den nordlige delen av Østmarka. Dette vitner om at kommunen ønsker å satse på friluftsliv i minoritets-tette deler av byen. Høringsfristen er for kort Behovsplanen ble sendt ut på høring i begynnelsen av juni, med høringsfrist 24. juli. Dette blir for kort tid for de frivillige organisasjonene, særlig når arbeidet må gjøres i sommerferien og når planen er så omfattende og viktig. Innledning Oslo og Omland friluftsråd ble i fjor høst inviter til å delta i arbeidet med behovsplanen. Som representant for friluftslivet har vi deltatt i prosessen og også sørget for at de andre friluftsorganisasjonene har fått være med å komme med sine innspill. Vi er derfor godt fornøyde med prosessen, men synes at den har gått noe fort nå på slutten med korte frister og høringsfrist på selve behovsplanen midt i ferien. Dette burde vært unngått. Behovsplanen starter med å evaluere foregående års planer for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet. Evalueringen viser at disse planene ikke har vært gode nok, blant annet ved at mange planlagte tiltak ikke er gjennomført. Særlig tydelig har dette vært for 3

4 friluftslivstiltakene, der "bare om lag en fjerdedel av friluftstiltakene i Marka, en åttendedel av friluftstiltakene i byggesonen og en femtedel av friluftstiltakene på fjorden, på øyene og i strandsonen" har blitt gjennomført. Men, evalueringen gir samtidig samarbeidet mellom friluftslivet og kommunen en god måloppnåelse med følgende utsagn: "Det har vært et godt og tett samarbeid med jevnlig dialog og møter etter behov." Dette er OOF helt enig i. I høringsutkastet settes det opp to forbedringspotensialer for den nye planen som OOF støtter: Bedre mål (ambisiøse, målbare og realistiske) Kortere handlingsprogram med prioriteringer Målene i planen Hovedmålet (kommunemål) OOF mener at tilgangen til natur, både uberørt og tilrettelagt, er helt sentralt og derfor bør med i hovedmålsettingen. Friluftsliv og fysisk aktivitet er avhengig av at grønne arealer sikres, enten det er i Marka, langs fjorden eller i byggesonen. OOF foreslår derfor følgende forbedring av hovedmålsettingen: OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet OOF foreslår følgende forbedring (understreket) av hovedmålet øverst på side 20 i høringsutkastet: «I Oslo skal alle ha god tilgang til naturen, grønne lunger, turveier og idrettsanlegg, slik at de har gode muligheter for å utøve friluftsliv og idrett, som medvirker til økt fysisk aktivitet og gode opplevelser» Effektmål rettet mot friluftslivet OOF er generelt sett godt fornøyd med effektmålene for friluftsliv. Vi har noen forslag til forbedringer. Effektmål knyttet til grønnstruktur og turveier OOF er svært godt fornøyd med at planen har et effektmål om at "Andelen innbyggere som har tilgang til blågrønn struktur egnet for urbant friluftsliv skal økes". Det er også knyttet gode indikatorer til dette målet som hvor langt det er til nærmeste park, antallet opparbeidete friområder og parker, samlet lengde på opparbeidede, oppgraderte og rehabiliterte turveier. OOF etterlyser samtidig bruk av en mye brukt og anbefalt indikator for et turveinettverk, nemlig avstanden til nærmeste turvei. Den norske Turistforening har for eksempel en målsetting om at det ikke skal være lengre enn 500 meter til nærmeste turvei og i Asker kommune er målsettingen 250 meter. Miljøverndepartementet skriver i sin strategi for friluftsliv for følgende: "Det er en ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer." OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet OOF foreslår en ny indikator øverst på side 22: Andelen innbyggere som er bosatt maksimalt 500 meter fra nærmeste turvei. 4

5 Effektmål knyttet til Marka og kystsonen Effektmålene knyttet til Marka og kystsonen lyder slik: "Marka / Fjorden, øyene og strandsonen skal tilrettelegges for aktivitet samtidig som viktige naturhensyn og landskapskvaliteter ivaretas." Dette effektmålet kan gi et inntrykk av et mål om omfattende tilrettelegging på bekostning av urørt natur. Dette mener OOF er uheldig, ettersom urørt natur i nærområdene er viktig, særlig for barn og unge. Rammene for aktivitet i Marka styres av Markaloven, der formålet "er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø " Innenfor dette formålet foreslår Oslo kommune i sin nye kommuneplan soner med mer tilrettelegging. Her har OOF foreslått aktivitetsområder i stedet for soner, slik at det sikres tilstrekkelig med områder nær bebyggelsen som kan tilby befolkning tilstrekkelig med urørt natur i sitt nærmiljø. I den reviderte kommuneplanen har kommunen redusert aktivitetssonene en god del, men i noen områder er den fremdeles for omfattende. I tillegg mener vi at det er viktig å få fram at i Marka og ved fjorden er alle brukergrupper velkommen, under forutsetning av at naturen ikke blir ødelagt og uten at det går ut over andre brukeres trivsel og sikkerhet. Vi forslår at effektmålene for både Marka og kystsonen forbedres i tråd med dette. OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet OOF foreslår følgende alternative effektmål for friluftsliv på side 22: - Det skal tilrettelegges for aktivitet i Marka, slik at alle brukergruppers behov for utfoldelse, sikkerhet, trivsel, ro og stillhet blir ivaretatt, samtidig som naturhensyn og landskapskvaliteter ivaretas. - OOF foreslår tilsvarende alternative effektmål for fjorden, øyene og strandsonen. Indikatorer for Marka Indikatorene for Marka er gode. Vi har noen kommentarer til indikatorene: OOF mener at det burde utarbeides en plan for sykling i Marka, som har som mål å øke nettverket av sykkelveier for tursyklister i Marka og å gjøre det enklere å sykle gjennom de forskjellige marker. OOF mener også at det burde lages en plan for et passende nettverk av helårstraseer for tidligskigåing, turgåing, sykling, rullestol og barnevogn. Disse traseene er skånsomme tiltak som kombinerer mange behov og de bør derfor ses i en helhetlig sammenheng. Når det gjelder markastuer, serveringssteder, badeplasser og offentlige toaletter, så blir det viktig å prioritere nærmarka og en jevn geografisk spredning. Vi foreslår derfor en tilføyelse for disse indikatorene. OOF mener også at det bør fokuseres på tilrettelegging for stisykling. Dette er en utfordring som er relativt ny, og der det eksperimenteres med forskjellige former for tilrettelegging. Vi foreslår derfor en ny indikator for dette området. 5

6 OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet OOF foreslår følgende forbedringer av indikatorene nederst på side 22: Antall markastuer og serveringssteder i Marka, i et geografisk nettverk og med prioritet på nærmarka. Antall badeplasser med UU-standard, i et geografisk nettverk og med prioritet på nærmarka. Antall offentlige toaletter i Marka, i et geografisk nettverk og med prioritet på nærmarka. Samlet lengde på stier som er spesielt tilrettelagt (og merket) for stisykling. Samlet lengde på skogsbilveier, turveier og trillestier som er egnet/tilrettelagt for tursyklister (ikke stisyklister) i Marka. Utvikle en indikator som sier noe om muligheten for tursykling gjennom Marka og i et sammenhengende nettverk i Marka. Et annet alternativ kan være å identifisere områder der en på en relativt enkel og skånsom måte kan forbedre tursykkeltilbudet vesentlig. Det kan være trillestier/helårstraseer som forbinder skogsbilvegnettene, som jo i stor grad er nettverk av blindveier. Strategier for å nå målene I planene trekkes det fram noen langsiktige samarbeidsstrategier som er viktige for å nå målene for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Vi har noen kommentarer til dette: OOF er helt enig i at et godt samarbeid mellom kommunens etater er viktig. Spesielt viktig er det at idrettens og friluftslivets behov i transformasjonsområdene er omforente. På den måten kan en sikre tilstrekkelig med arealer for idrett friluftsliv og fysisk aktivitet i disse områdene. Planen trekker også fram et moment som en bør være klar over: "Fraværet av etablerte interesseorganisasjoner i transformasjonsområdene, kan medvirke til at disse blir underprioritert i forhold til områder med sterke etablerte interessenter." OOF er også enig i at et godt samarbeid med skolesektoren er viktig. Vi er derfor helt enig med KVU-ens anbefaling om "at skolen og aktivitetsskolen bør få en større rolle i forhold til å sikre elevenes daglige fysiske aktivitet, i tråd med myndighetenes anbefalinger." OOF er helt enig i at det i forbindelse med etablering av skoler bør settes "krav til utearealer, både for idrett, friluftsliv og annen fysisk aktivitet." Det bør settes av "Natur- eller naturpregede arealer og/eller arealer for fri lek, klatring og lignende." OOF er også godt fornøyd med at kommunen ønsker et godt samarbeid med friluftsorganisasjonene som inkluderer medvirkning i utvikling av behovsplanen. Tiltaksstrategier for idrett OOF mener at idretten selv har best kompetanse for å vurdere behovene for idrettsanlegg og lignende. Vi ønsker kun å kommentere de områdene som ligger i grenseland inn mot friluftslivet. 6

7 Isflater OOF støtter kommunens ønske om å styrke tilbudet av kunstisflater. Det er nødvendig for å opprettholde interessen og mulighetene for denne viktige vinteraktiviteten, i takt med klimautviklingen. Skianlegg Skianlegg med snøproduksjon kan være viktige områder for friluftslivet. Ved Skullerud er det for eksempel planlagt et skianlegg med snøproduksjon. I vår høringsuttalelse var OOF positive og påpekte at snøproduksjonen også må komme det allmenne friluftslivet til nytte i form av kunstsnø til akebakker, skileikområder og allmenn skigåing generelt. OOF er derfor positive til planens målsettingen om "tilrettelagte arenaer for langrenn i alle byområder." Forutsetningen er at de plasseres og utformes slik at de i minst mulig grad legger beslag på areal med stor verdi for friluftsliv og naturmangfold, og at snøproduksjon og skiløyper også er til nytte for det allmenne friluftsliv. OOF synes også at det er fornuftig å etablere et idretts- og aktivitetsområde på Grønmo, med diverse aktiviteter, og vi går derfor imot å etablere et statlige beredskapssentere her. Tiltaksstrategier for urbant friluftsliv OOF er godt fornøyde med at en i planen har som mål "å øke andelen innbyggere som har god tilgang til blågrønn struktur." Strategier for grøntområder OOF konstaterer at en stor andel av befolkningen (ca. 94 %) har mindre enn 300 meter til nærmeste park større en 5 mål. Det betyr at dette målet nærmest er nådd. OOF stiller derfor et lite spørsmålstegn ved om ambisjonene er for lave på dette området. OOF er godt fornøyd med de tiltak som foreslås for å sikre resten av befolkningen kort vei til nærmeste grønne området. Spesielt viktige blir det å sikre befolkningen i fortettings- og transformasjonsområdene god tilgang. Vi er også godt fornøyd med at attraktivitet og god standard, inkludert gode sanitærforhold vektlegges i planen. Turveistrategier OOF er godt fornøyd med forslagene til strategier i høringsutkastet: Prioritere sammenhengende turveinett (fjerne barrierer og lignende) Prioritere informasjonstiltak (kart, merking, skilting), særlig fra turveinettet og ut i Marka. Ivareta naturhensyn og landskapskvaliteter ved bygging av nye turveier. Knytte turveier til åpning av bekker og vassdrag. At det skal opprettes et turveiprosjekt. Men vi er ikke fornøyd med at framdriftsplanen foreslår at turveinettet skal stå ferdig så sent som i

8 OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet OOF er godt fornøyd med at det skal opprettes et turveiprosjekt men synes at målsettingen om et ferdig utbygd turveinett i 2030, er en alt for lav ambisjon. Vi ber om kommunen velger en mer ambisiøs målsetting her. Forutsetning for dette er selvfølgelig at det ikke går ut over andre tiltak. Besøksgårder og nærmiljøanlegg OOF støtter forslaget om en besøksgård på Sørli ved Nøklevann. Vi støtter også planens prioriteringen av nærmiljøanlegg, som klatreanlegg, lekeplasser, utendørs treningsapparater og lignende. Det avgjørende er at nærmiljøanlegget dekker et lokalt behov og at anleggene blir brukt. OOF stusser derfor over at det i planen på side 52 står at kommunen ikke ønsker å inngå nye avtaler om utendørs klatreområder? Tiltaksstrategier for friluftsliv og aktivitet i Marka OOF støtter det overordnede mål for Marka: " at det skal tilrettelegges for varierte frilufts- og idretts-aktiviteter samtidig som viktige naturverdier ivaretas", og vi støtter strategiene for å nå dette målet: Videreutvikle den sammenhengende infrastrukturen i Marka. Legge til rette for spredning/kanalisering av ferdsel og aktivitet. Øke Markas evne til å ta imot flere besøkende. Styrke tilgjengeligheten. Traseer, serveringssteder, badeplasser og lignende OOF er i stor grad enig i strategiene for ferdselstraseer, badeplasser, serverings- og overnattingssteder, klatreområder og lignende. Prioritere sammenhengende ferdselstraseer fra de viktigste innfallsportene. OOF er også enig i presiseringen om at det skal tas hensyn til natur og landskap ved etablering av ny ferdselstrase. Prioritere kanalisering til mindre brukte områder. Prioritere snøproduksjon for å sikre skiløyper i snøfattige vintre. Prioritere områder i Marka som mangler serverings- og overnattingssteder. Prioritere bedre standard i form av bedre sanitærforhold, universell utforming, parkeringsmuligheter på de mest brukte badeplassene. 8

9 OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet Badeplasser, leirsteder og rasteplasser langs vann og vassdrag er attraktive mål for turer i Marka. OOF foreslår derfor et prioritert mål (på side 52) om flere tilrettelagte badeplasser i Marka, særlig i nærområdene. Tilretteleggingsnivået kan variere fra det enkle til mer omfattende. OOF mener at utendørs klatring er en flott friluftsaktivitet som tiltrekker seg unge mennesker. Vi mener derfor at kommunen bør være positive til aktiviteten, så lenge den forgår på en måte som tar hensyn til naturverdiene. Vi ber derfor om at siste setning i kapittel Klatreområder, på side 52 fjernes: "Kommunen ønsker ikke å inngå nye avtaler om tilrettelegging av utendørs klatreområder i bestemte områder." Aktivitetsområder og urørt natur OOF har i våre uttalelser til kommuneplanen vært tydelige på at aktivitetssonene har blitt for store og omfattende. Vi ønsker aktivitetsområder med urørte naturområder imellom disse. Vi synes at dette punktet kommer dårlig fram i høringsutkastet og vi foreslår derfor en ekstra setning i teksten (se nedenfor) I høringsutkastet står det at "kommunen ønsker å tilrettelegge aktivitetsområder i tilknytning til disse innfallsportene." Dette er helt i tråd med OOFs synspunkt. Vi er også svært godt fornøyd med høringsuttalelsens mål om å "senke terskelen for bruk av bynære Markaområder." I den forbindelse "foreslår kommunen et program for å tilrettelegge aktivitetsområder nær de viktigste innfallsportene til Marka." Dette er OOF godt fornøyd med. Vi mener at det nå er svært viktig å ta inn over seg at byens befolkning øker og endres. Mange flere vil bo i fortettingsområder nær sentrum, og mange flere vil ha et mer perifert forhold til både Marka og friluftsliv, blant annet fordi de har minoritetsbakgrunn og/eller fordi de har vokst opp i hjem uten en uformelle opplæring i friluftslivsaktiviteter. Skal Marka ha relevans for disse gruppene må vi sette i verk flere typer tiltak. Et av dem er å tilrettelegge ved innfallsportene, på en slik måte at de er attraktive for brede grupper i befolkningen. Her er det viktig at en spør og lytter til hva den lokale befolkning ønsker. Det betyr at tilretteleggingen bør dekke lokale behov og derfor variere mellom bydelene. Friluftsporter OOFs sentrale organisasjon Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har utviklet konseptet "Friluftsporter", som etter vår mening kan være en måte å tilrettelegge ved innfallsportene. FLs mål for friluftsportene er: a etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv for a senke terskelen for a ta naturen i bruk til friluftsliv, lek, trening og sosialt samvær a etablere en innfallsport inn mot større friluftsomra der og synliggjøre de mulighetene som finnes der. OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet OOF mener at behovet for naturopplevelser og avkobling i områder med lav grad av tilrettelegging bør komme tydeligere fram i høringsdokumentet. Vi foreslår derfor følgende ekstra setning i kapittel 8.5 Verneområder og uberørt natur: Kommunen vil ta 9

10 vare på naturområder med lav grad av tilrettelegging i Markas nærområder, langs hele markagrensa. Transportforhold og innfallsporter OOF er godt fornøyd med at planen ønsker å prioritere adkomstmulighetene til Marka ved å ha innfallsporter jevnt fordelt langs Markagrensa. Samtidig synes vi det blir for svakt når det i høringsuttalelsen står at "Kommunen skal formidle betydningen av at alle større innfallsporter til Marka har et offentlig kollektivtilbud." Når en ønsker å prioritere kollektivtilbudet ut til Markas innfallsporter, så må tiltakene være klarere og sterkere en slik det er formulert her. Vi viser for øvrig til Handlingsprogram for kollektivtransport og utfartsparkering i Marka som ble utarbeidet av markaorganisasjonene i OOF er også opptatt av at befolkningen sikres god tilgang til snøsikre områder i Oslo. I tillegg til kunstig snøproduksjon i lavereliggende områder, så mener OOF at det bør være et mål å øke antallet innfallsporter til snøsikre områder. På den måten kan en redusere bilbruk ved å unngå at mange reiser til nordlige deler av Nordmarka eller enda lengre bort for å finne gode skiforhold. Handlingsprogrammet OOF har følgende kommentarer til handlingsprogrammet: Størrelsen og fordelingen av midlene Etter samtale med Bymiljøetaten og prosjektleder for behovsplanen, Gunhild Bøgset, kommer det fram at den samlede ambisjonen og økonomiske rammen for behovsplanen ligger på om lag 600 millioner kr per år til idrett og friluftsliv samlet. Av dette er det ifølge Bøgset et mål at friluftsliv skal ha om lag % av midlene, det vil si om lag millioner per år. I 4 års perioden ( ) tilsvarer dette om lag 2,4 milliarder til idrett og friluftsliv samlet. Fordelingen skulle da bli om om lag millioner til friluftslivet (20-25 %) og 1,8-1,92 milliarder (75-80 %) til idretten. Disse tallene og ambisjonen er etter hva OOF forstår et godt løft for både idrett og friluftsliv. For friluftslivet er det positivt å registrerer at en her har en ekstra satsing i forhold til tidligere år. Utfordring: Summen av prosjekter overstiger de økonomiske rammene! Det som er noe mer krevende er at summen av alle de konkrete prosjekter (nyanlegg, rehabiliteringer og lignende) som er lagt inn i handlingsprogrammet overstiger de økonomiske rammene over 4 års perioden, som er 2,4 milliarder kr. OOF har summert alle prosjektene som er lagt inn, og det samlede beløp er da over 4,1 milliarder kr. Prosjekter knyttet til friluftsliv utgjør om lag 17 %, som utgjør 690 millioner kr og prosjekter knyttet til idrett utgjør om lag 83 %, eller om lag 3,4 milliarder. Målsettingen for friluftsliv er om lag millioner (20-25 %) over 4 årsperioden, slik at en her har lagt inn et antall prosjekter i handlingsprogrammet som er noe høyere enn det som er realistisk (690 millioner kr). 10

11 For idretten er summen av alle prosjekter (3,4 milliarder) som er lagt inn i handlingsprogrammet vesentlig høyere enn det som er den reelle ambisjonen for behovsplanen (1,8-1,92 milliarder). I tillegg ligger det mange større idrettsprosjekter i handlingsprogrammet der en ikke har anslått kostnadene. Konklusjon OOF er derfor kritisk til at handlingsprogrammet ikke i tilstrekkelig grad prioriterer godt nok mellom prosjektene, og gjør handlingsprogrammet til en tydlig prioriteringsliste over hva en ønsker å gjøre i 4-års-perioden. Slik det er nå, risikerer en mye kjemping og diskusjon rundt hvilke av prosjektene som skal ut eller inn av listene. I en slik situasjons er friluftslivet bekymret for om våre prosjekter og vår andel blir godt nok ivaretatt. OOF er også kritisk til at behovsplanen mangler informasjon om de økonomiske rammene, ambisjonene, fordelingene og manglende avklaringer/prioriteringer. OOFs forslag til forbedring av høringsutkastet OOF har følgende forslag til forbedringer: Følge opp hovedmålet i behovsplanen om et kortere handlingsprogram med prioriteringer (s.17 og 18). Høringsutkastet mangler en drøfting/innledning om de økonomiske rammene for behovsplanen. Kommentarerer til friluftsdelen i handlingsprogrammet OOF er fornøyd med prioriteringen av midler til urbant friluftsliv. Det blir viktig å sikre grønne lunger, turveier og å tilrettelegge for fysisk aktivitet i friluft i en by som fortsatt vokser sterkt. Urbant friluftsliv har fått om lag halvparten av friluftslivsmidlene (ca 305 millioner kr), med turveier som vinneren med om lag 217 millioner kr og parker som en god nummer to (70 millioner). Fjorden, øyene og strandsonen har fått nesten like mye (272 millioner kr), men av dette går hele 175 millioner til opprenskning på Hovedøya og Langøyene, mens ca. 70 millioner går til kyststi. Marka har fått minst, kun 113 millioner, som utgjør kun 3 % av hele behovsplanbudsjettet! En stor del av beløpet (88 millioner kr) går til ferdselsårer som stier, turveier og helårstraseer for skigåing, sykling og turgåing. Parker og grøntområder OOF er fornøyd med at det settes av en god del midler til parker og grøntområder (70 millioner). Særlig viktig er det at det settes av midler (32 millioner kr) til grøntområder i Hovinbyen (Hovinparken og Vestre parkdrag). Turveier OOF og OOFs turveiutvalg mener at planen er en god satsing på turveier generelt (217 millioner). I dette beløpet ligger det et turveiprosjekt, sikring av arealer, rehabilitering, informasjon og diverse nyanlegg på turveistrekningene. På denne posten ligger også to større prosjekt (58 millioner kr) som er litt på siden, en omlegging av høyspentledning og et vassdrags-prosjekt på Klosterenga. OOFs turveiutvalg har laget en prioriteringsliste med 16 tiltak. Av disse har 5 tiltak blitt prioritert i handlingsprogrammet (Turvei D2 overgang Dag 11

12 Hammarskjøldsvei på Økern, turvei D6 Vollebekk, turvei D10 Smalvollveien, turvei D15 Bredtvet, turvei E9 Stenbråtenveien Skulleruddumpa). Friluftslivets organisering OOF er godt fornøyd med forslaget om å styrke friluftslivets samarbeidsutvalg i bydelene (FSU) med 1,5 million kroner over 3 år. Dette er helt i tråd med OOFs innspill til behovsplanen i april 2015, der vi foreslo en permanent 50 % stilling hos OOF som skal ha som ansvar å følge opp FSU-ene lokalt. Besøksgårder OOF er godt fornøyd med at det foreslås 13,8 millioner til Sørlig besøksgård. Vi har i en tidligere høringsuttalelse støttet et slikt forslag. Vi håper også at det blir plass til OOF på Sørli besøksgård. Her har vi blant annet planer om å tilby noen av våre introduksjonskurs i friluftslivs for minoriteter. Friluftsliv langs kysten Friluftslivet langs kysten og på øyene prioriteres. 175 millioner går til ferdselsårer, oppgradering og rehabilitering (fjerne forurensede masser) av Hovedøya og Langøyene. Litt over 70 millioner foreslås til kyststier i Bestumkilen (noen hundre meter Maxbo Sjølyst), ett par 100 meter på Bygdøy (Dronninga Dronninghavnveien), Hvervenbukta til Ingjerdstrand (ca 3-4 km) og ved Nordstrand bad (noen 100 meter). I tillegg er det foreslått 2 millioner til oppgradering av Sæterstranda og 20 millioner til Lysaker fjordsenter. Marka Til sammen 105 millioner foreslås til tiltak i Marka, det aller meste, 88 millioner går til ferdselsårer som stier, turveier og helårstraseer for skigåing, sykling, turgåing og trilling. 5,4 million er bevilget til oppgradering av badeplasser, 5 millioner til serveringssteder, 4 millioner til O-kart. Alt dette er bra, men OOF er skuffet over at det kun er satt av 1 million til Øvresetertjern frilufts- og aktivitetsområde. Vi vil spesielt trekke fram som gledelig at kommunen har funnet plass til alle helårstraseene som OOF har uttalt seg positivt om i løpet av det siste året. Om lag 60 millioner kroner er satt av til dette formålet, et realt løft for å bedre mulighetene for alle grupper som er avhengig av rullende framkomstmidler, skigåing i snøfattige vinter, sykling gjennom Marka og et godt bidrag til å spre publikum slik at en reduserer slitasjeskadene på naturen og flerbrukskonflikter. OOF vil også trekke fram satsingen i den nordlige delen av Østmarka, med serveringssted på Grønnlihytta (3 millioner), turvei til Grønlihytta (3 millioner) og Helårstrase/maskinpreparert skiløype Haugerud- Lutvann-Lindeberg (13 millioner). Dette vitner om at kommunen ønsker å satse på friluftsliv også i innvandrertette deler av byen. OOF er godt fornøyd med at kommunen har satt av 1 million kroner til en samlet plan for tilrettelegging i Markas randsone. Det kan bli et godt redskap og virkemiddel for tilrettelegging som tar hensyn til både de lokale behov, helheten og naturverdiene. Med vennlig hilsen Tom Fremstad Generalsekretær Johan Hval 12

13 Rådgiver Godkjent og elektronisk ekspedert 13