Oslo og Omland Friluftsråd. Årsberetning. Oslo og Omland Friluftsråd

Transkript

1 Oslo og Omland Friluftsråd Årsberetning 2012 Med regnskap for 2012 og budsjett for 2013 Oslo og Omland Friluftsråd

2 Forsidebilde: Voksenopplæringsklasse tar en matbit etter skidag på Frognerseteren Friluftssenter Foto: Bent Martinsen 2

3 Innhold Lederens sider...5 Fakta om OOF...9 Marka...17 Arealplanlegging, grøntområder, turveier...27 Friluftsaktiviteter og folkehelse...39 Frognerseteren Friluftssenter...41 Samarbeid og informasjon...45 Regnskap Budsjett

4 4 Desember på Haukåsen i Østmarka Foto: Bente Lise Dagenborg

5 Lederens sider Lærerike og positive besøk i kommunene Det er onsdag 13.mars. Tom og jeg er på besøk hos ordfører Anne-Ragni Amundsen i Nannestad kommune. Da har vi gjennom et drøyt år besøkt 11 kommuner, Rælingen, Bærum, Enebakk, Gran, Hole, Jevnaker, Lørenskog, Lunner, Nannestad, Nittedal og Oppegård. Vi har snakket med 9 ordførere, en varaordfører og tre rådmenn om hvem OOF er, hva vi jobber med og hvorfor kommunene bør være med i OOF og hva kommunene kan forvente av oss som paraplyorganisasjon. Vi har blitt meget positivt mottatt og samtalene har gitt gjensidig utviklende og inspirerende kunnskap som grunnlag for konstruktiv samhandling til felles nytte framover. En ekstra og tydelig oppmuntring fikk vi etter vårt besøk i Rælingen kommune som truet med å melde seg ut og som nå betaler full kontingent fra Jeg mener det er viktig at kommunene vet hvem OOF er, n at de kan bruke oss og stole på at vi kan bistå med høy faglig kompetanse innen natur og friluftsliv, n at vi kan tilby gratis friluftslivsaktiviteter for barn og unge som ikke er etnisk norske på Frognerseteren Friluftssenter og n at vi er saklige og konstruktive forsvarere av markagrensen og markaloven som sikrer mer enn 1 million mennesker unike rekreasjonsområder i en region som de nærmeste årene også vil få en betydelig befolkningsvekst som vil øke behovet for disse områdene. Da gjenstår 7 kommuner Skedsmo, Asker, Røyken, Ski, Gjerdrum, Lier og Ringerike. Vi gleder oss til samtalene som vi har ambisjoner om å gjennomføre i løpet av våren. Flerbruksplanen for Marka Det er over to år siden vi startet arbeidet med Flerbruksplanen for Marka. Nå foreligger dokumentet: Visjon, mål og anbefalinger. Det har vært en lang interessant, lærerik og inspirerende reise sammen med motiverte, kunnskapsrike, idealistiske og praktiske friluftslivsentusiaster i hele markaregionen. Dokumentet vil være grunnlaget for OOFs arbeid med markasaker i årene framover. Og visjonen Marka - unik og umistelig for naturopplevelse, helse og trivsel skal være en inspirerende veileder i arbeidet med å finne en god og likeverdig balanse mellom markalovens 3 hovedformål: naturopplevelse, friluftsliv og idrett. Jeg er for et vidt, raust og inkluderende friluftsliv i vår store byregion fordi det vil være den beste forsvarer og bevarer av Marka og markagrensa. Vi er også inne i sluttrunden av fase 2 i flerbruksplanprosjektet, selve Flerbruksplanen. Det er blant annet kartlagt 215 forslag til anlegg/tiltak som er planlagt i de 19 markakommunene de nærmeste åra. Vi har også vedtatt et handlingsprogram for kollektivtilbud under fanen: Ut i marka med buss og bane, der vi har samarbeidet med Skiforeningen, DNT 5

6 Oslo og Omegn og Norsk Organisasjon for Terrengsykling. Jeg ser til fram oppfølging av arbeidsprogrammet i møter med kollektivselskapene i regionen og Jernbaneverket. Markaappen Jeg kan med glede og forventning konstatere at arbeidet med Markaappen går inn i sluttfasen og nærmer seg en offentlig presentasjon. Det har vært et spennende og givende samarbeid med Det norske Skogselskap. Skogselskapet har koordinert arbeidet med programvare og øvrige tekniske løsninger og OOF har samlet og registrert punkter som er definert med koordinater på kart, som kulturminner, rasteplasser, serveringssteder, hytter, fiskeplasser og verneområder med tilhørende objekt en tekst og et bilde som er knyttet opp mot punktene. Målet med Markaappen er at innholdet og bruken skal berike turopplevelsen og virke motiverende for nye og yngre brukergrupper. Frognerseteren Friluftssenter økt aktivitet Jeg er glad for at OOF øker sitt aktivitetsnivå på Frognerseteren Friluftssenter. Det er flott at OOF kan bruke sin erfaring og lange tradisjon til å øke aktivitetsnivået blant barn, unge og familier fra forskjellige etniske minoriteter. Dette er grupper som ofte faller utenfor andre tilbud, behovet er stort og tilbudene er gratis og konkurrerer ikke med tilbud fra våre medlemsorganisasjoner. Nesten 4000 deltagere som har vært med på friluftsaktiviteter i regi av OOF i Det er mitt håp og ønske at OOF i samarbeid med Erik Sture Larres Stiftelse får ressurser til å utvikle driften ved FF videre som en base for naturbasert læring i et kulturelt og pedagogisk opplysnings og aktivitetsperspektiv. Med våre nye engasjerte generalsekretær som har lang erfaring med aktiviteter blant barn og unge, ser jeg at forutsetningene er de beste. Og de planlagte aktivitetene i 2013 bekrefter min optimisme mai åpnet ordfører Fabian Stang Markadagen på Frognerseteren Friluftssenter. På en litt kjølig, men solvarm maidag viste Frognerseteren Friluftssenter fram sine beste egenskaper. Med byens beste utsikt boltret barn, unge og foreldre seg med ulike friluftsaktiviteter, organisert og tilrettelagt av mange forskjellige organisasjoner. En stor takk går til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som bidro sterkt til at Markadagen ble så vellykket for de ca 1500 besøkende. Det er flott å konstatere at en oppsummerende erfaringsutveksling med deltagende organisasjoner og Fylkesmannen konkluderte med at Markadagen gjennomføres en gang i året. En byregion i betydelig vekst forventer økt behov for rekreasjonsområder I november, på et av våre godt besøkte medlemsmøter, innledet statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westrin om temaet : Byutvikling hvor skal

7 vi bygge og hvor skal vi bo. Dette møtet er startskuddet for OOF s skolerings- og informasjonsarbeid for en langsiktig sikring av Marka som rekreasjonsområder for en raskt, voksende befolkning i hovedstadsregionen. Det var en aktiv og engasjert forsamling som møtte statssekretæren og som tydelig markerte at dette er arbeid som OOF må prioritere høyt framover. Dette er et langsiktig og evigvarende arbeid som først og fremst kommer kommende generasjoner til gode. For OOF og medlemsorganisasjonene er det viktig å få flest mulige til å bruke og bli glad i Marka gjennom idrett og friluftsliv som gir naturopplevelser knyttet til ulike fysiske aktiviteter. Det er også forebyggende og godt for både den psykiske og fysiske helse. En befolkning som vil bruke og bevare Marka vil også velge politikere som vil sikre markagrensa og se på den som en varig byggegrense mot hovedstadsregionens viktigste omkringliggende rekreasjonsområder for nåværende og kommende generasjoner. Et spennede, utfordrende og aktivt år 2012 har vært et spennende, utfordrende og aktivt år for OOF. Det er givende å få lede en paraplyorganisasjon med sterke og aktive organisasjoner i samhandling med 19 kommuner for langsiktig sikring av markagrensa og tilrettelegging for en god og likeverdig balanse mellom naturopplevelse, friluftsliv og idrett. En stor takk til en aktiv, entusiastisk og kunnskapsrik administrasjon og til alle kommunene som lojalt støtter OOF ved trofast å betale kontingenten. 7 Hans-Petter Aas, styreleder OOF

8 8 OOF på plass ved Sognsvann i Nordmarka. Foto: Tom Fremstad

9 Fakta om OOF Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er et interkommunalt friluftsråd og paraplyorganisasjon for 41 naturvern- og friluftsorganisasjoner, velforbund og idrettsorganisasjoner. I tillegg er 19 kommuner og to fylkeskommuner medlemmer. OOF ble etablert i 1936 og har arbeidet kontinuerlig med marka-, frilufts- og naturvernspørsmål siden. OOFs styre har i 2012 bestått av: Hans-Petter Aas, leder Vigdis Jynge, nestleder Randi Larsen, Jens Bugge, og Bernt Bull, medlemmer Tommy Lafton var innvalgt som styremedlem, men trakk seg i oktober. Jan Fredriksen, Axel Holt, Eva Huseby, Øyvind Rørslett og Helga Gunnarsdottir har vært fast møtende varamedlemmer. Det har vært avholdt 12 styremøter i løpet av Erik Sture Larre var ordfører og Bjørn Kåre Salvesen varaordfører i rådet. OOFs medlemmer pr : Fylkeskommuner: Oslo og Akershus. Kommuner: n Asker n Bærum n Enebakk n Gjerdrum n Gran n Hole n Jevnaker n Lier n Lørenskog n Lunner n Nannestad n Nittedal n Oppegård n Oslo n Ringerike n Rælingen n Røyken n Skedsmo n Ski 9

10 10 Marianne Sanderud fra Friluftsrådenes Landsforbund, på isfisketur ved Sandvika. Foto: Inga Galvez

11 Frilufts- og naturvernorganisasjoner, velforbund, og idrettsorganisasjoner: n Akershus Krets av Natur og Ungdom n Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening n Bondeungdomslaget n Bygdelagssamskipnaden i Oslo n Bærekraftig Follo n Bærum Natur- og Friluftsråd n Bærumsmarkas Venner n Den Norske Turistforening Oslo og Omegn n Det Norske Skogselskap n 4H Akershus og Oslo n Fortidsminneforeningen avdeling Oslo og Akershus n Framfylkingen i Oslo n Frognerparkens Venner n Frognmarkas Venner n Lillomarkas Venner n Maridalens Venner n Miljøforeningen Akerselvas Venner n Naturvernforbundet i Bærum n Naturvernforbundet i Oslo og Akershus n Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus n Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo n Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus n Oslo Elveforum n Oslofjordens Friluftsråd n Oslo Krets av Natur og Ungdom n Oslospeiderne av Norges Speiderforbund n Oslomarkas Fiskeadministrasjon n Ringerikes Turistforening n Romerike Krets av Norges Speiderforbund n Skiforeningen n Syklistenes Landsforening n Sørmarkas Venner n Østensjøvannets Venner n Østmarkas Venner n Bærum Velforbund n Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo n Selskabet for Oslo Byes Vel n Akershus Skikrets n Oslo Bedriftsidrettskrets n Oslo Idrettskrets n Oslo Skikrets 11 Medlemskap: OOF er medlem av Friluftsrådenes Landsforbund (FL), Det Norske Skogselskap (DNS) og Forest Stewardship Council (FSC).

12 OOFS TILLITSVALGTE OG ANSATTE: Valgkomité: Steinar Saghaug (leder), Sidsel Graff-Iversen, Signe von Streng og Helene Bugge. Æresmedlemmer: Erik Sture Larre, Finn Ramsøy, Frithjof Funder og Oddvar Rolstad. Interne utvalg: Turveiutvalg: Frithjof Funder (leder), Anne Grete Giæver, Tom Ekeli, Bjørn Smedsrud, Ivar Fremo, Roar Nygård, Elin Tyse, Torkel Røstad, Knut A. Edin, Unni Eriksen, Jan Olav Nybo, Svein Kile, Hans Fredrik Horn, Arvid Malmén og Trine Johnsen. Hederstegnutvalg: Frithjof Funder (leder), Guri Vallevik Håbjørg og Eva Huseby. 12 OOF representert ved maleri på Museum of Modern art i New York. Foto: Tom Fremstad

13 Sekretariatet: Tom Fremstad, generalsekretær Inga Gálvez, assisterende generalsekretær Truls Bjerke, kontoransvarlig Kristoffer Øverland, prosjektleder Bent Martinsen, prosjektleder Steinar Walberg, økonomi Eivind Almhjell, prosjektmedarbeider for MarkaApp-prosjektet Jan Fredriksen, sekretær for Flerbruksplanprosjektet. Erling Christiansen har vært engasjert på deltid i forbindelse med skogsaker. OOF har også hatt en rekke prosjektmedarbeidere engasjert på timebasis som deltar på aktiviteter av ulike slag. Vi har også hatt to praktikanter fra Norges Idrettshøgskole hos oss i to uker. De var bl.a med på befaringer og møter. Deltakelse i eksterne utvalg: Oddvar Rolstad har deltatt i Rådgivende utvalg for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Samarbeidsutvalget for miljøorganisasjonene (skogvern, Levende Skog (LS)- standarder, sertifisering, Standardutvalget til nasjonal FSC-standard, Puttjern-gruppa (Gardermobanen) Arbeidsutvalget for kulturlandskapet i Oslo kommunes skoger (Bymiljøetaten) og Prosjektgruppe for Sørli besøksgård (Bymiljøetaten). Inga Gálvez har deltatt i Samarbeidsforum om vassdrag (SAFOVA), Oslo kommune. Asbjørn Olsen har deltatt i Regional referansegruppe for Glomma Vannregion. Jan Fredriksen har deltatt i Prosjektgruppa for skjøtselsplan for kulturlandskapet i Sørkedalen. 13

14 Styreleder Hans-Petter Aas og Ordfører i rådet Erik Sture Larre leder forsamlingen gjennom Årsmøte Foto: Inga Galvez 14 Kirsti Pedersen Gurholt ble takket for sin innsats som nestleder i OOF. Foto: Inga Galvez Tidligere generalsekretær Asbjørn Olsen tildeles OOFs hedersskål for sitt arbeid i OOF. Foto: Inga Galvez Årsmøtet Foto: Inga Galvez

15 ÅRSMØTET 2012 OOFs årsmøte ble avholdt på Frognerseteren Friluftssenter stemmeberettigede fra organisasjoner og kommuner samt OOFs styre var møtt fram, i tillegg til 12 ikke-stemmeberettigede fra OOFs administrasjon og utvalg samt inviterte til møtet. Før selve årsmøtet holdt professor Gunnar Breivik, Norges Idrettshøgskole, et innlegg med tittelen Kan friluftslivet redde folkehelsa? OOFs nylig avgåtte generalsekretær, Asbjørn Olsen, ble deretter tildelt OOFs hedersskål for fortjenstfullt arbeid for OOF gjennom en årrekke. Det ble foretatt følgende valg: Ordfører: Erik Sture Larre (valgt for et år) Varaordfører: Bjørn Kåre Salvesen (valgt for et år) Styreleder: Hans-Petter Aas (var ikke på valg) Nestleder: Vigdis Jynge (valgt for to år) Styremedlem: Jens Bugge (valgt for to år) Styremedlem: Bernt Bull (valgt for et år) Styremedlem: Randi Larsen (valgt for et år) Styremedlem: Tommy Lafton (valgt for to år) (Lafton måtte trekke seg fra vervet i oktober) Varamedlemmer Axel Holt, Jan Fredriksen, Eva Huseby, Øyvind Rørslett og Helga Gunnarsdottir (alle valgt for et år) Valgkomiteen: Steinar Saghaug, leder, Sidsel Graff-Iversen, Signe von Streng og Helene Bugge (alle valgt for et år). Årsmøtet sluttet seg til styrets framlagte arbeidsprogram for Frognmarkas Venner ble tatt opp som medlem av OOF. Dette brakte antallet medlemsorganisasjoner opp i

16 16 Kveldsstemning over Alunsjøen i Lillomarka. Foto: Inga Galvez

17 Marka OOF skal delta aktivt i den politiske behandlingen og praktiseringen av markaloven og bidra til en god forvaltning av de lovregulerte arealene og skogsområdene i randsonen. MARKALOVEN Markaloven har nå vært gjeldende i tre og et halvt år. Det begynner å tegne seg et bilde av hvorledes loven har blitt praktisert i denne perioden. Lovens formål er som kjent å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett og dette formålet har vært styrende for praktiseringen av loven. På tross av engstelse fra hytteiere og andre for at de ikke kunne utføre nødvendig vedlikehold og reparasjoner på sine eiendommer, kan vi konstatere at de fleste søknader om rehabilitering av eksempelvis gråvannsanlegg, oppføring av garasjer og boder stort sett har blitt godkjent. Av totalt ca 100 saker av denne type i 2012 har det blitt avslag i kun 11 saker. Markaloven åpner også for en justering av markagrensen. Da Miljødepartementet i mars sendte ut et utkast til forskrift om grensejusteringer, var det kommet inn anmodninger om grensejusteringer fra 12 kommuner: Bærum, Enebakk, Hobøl, Hole, Lier, Lunner, Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen, Ski og Skedsmo. Det var også kommet inn enkelte private forslag til grensejusteringer. Høringsutkastet viste at departementet hadde lagt seg på en streng praksis. Det var i hovedsak snakk om små justeringer. Markarådet Markarådets mandat, hjemlet etter 13 i markaloven, lyder: Markarådet skal være en arena for gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer og synspunkter mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner om praktisering av markaloven. Fokus bør være rettet mot overordnede utfordringer knyttet til en enhetlig forvaltning av Marka. Forvaltningsmyndigheten kan søke råd vedrørende overordnede prinsipper og føringer i en tidlig fase. Markarådet kan ta opp og gjøre forvaltningsmyndigheten oppmerksom på prinsippspørsmål og overordnede problemstillinger, samt avgi uttalelser, også i konkrete saker. Leder er ordfører Kjell B. Hansen fra Ringerike. Styreleder Hans-Petter Aas er OOFs representant i Markarådet og han er nestleder. Han har vært fungerende leder på 3 av 4 møter i Kirsti P. Gurholt er OOFs varamedlem i rådet. 17 Blant sakene som har vært oppe i Markarådet i løpet av 2012 kan nevnes Vern av friluftsområder i Marka, Justering av markagrensen, hytter i Marka og revisjon av Markaforskriften.

18 FLERBRUKSPLAN FOR MARKA Det er nå snart to år siden arbeidet med OOFs flerbruksplanprosjekt startet. Visjon, mål og anbefalinger har vært til behandling i alle markaorganisasjonene og Visjonsdokumentet er nå klart. Dokumentet vil være grunnlaget for OOFs arbeide med markasaker i årene som kommer. Prosjektet har gått videre med et handlingsprogram for kollektivtilbud under fanen Ut i marka med buss og bane der OOF samarbeider med Skiforeningen, DNT Oslo og Omegn og Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) om å følge opp saken overfor kollektivselskapene. Et handlingsprogram for utfartsparkering er også vedtatt av styret i OOF. Det har vært en lang rekke møter i forbindelse med flerbruksplanen. I 2012 har flerbruksplangruppa hatt 5 møter og kollektiv- og utfartsparkeringsgruppa 8 møter. Flerbruksplanprosjektets møte med tiltakshavere vedrørende de største idrettsanleggene som er under planlegging i Marka, ga mye og nyttig informasjon om hva som er på gang og en oversikt som bl.a. vil være viktig for vurderingen av de enkelte anleggene i regionalt perspektiv. Tilsammen er det registrert 215 forslag om anlegg/tiltak i Marka i de 19 markakommunene per Et annet prosjekt som springer ut fra flerbruksplanen er et kulturminneprosjekt. Her har OOF lagt vekt på å få en samlet oversikt over den informasjonen ulike aktører sitter på i forbindelse med registrering av kulturminner i Marka. Etter noen lokale møter, tok OOF i desember initiativet til å sammenkalle alle aktørene som arbeider med registrering av kulturminner i Marka. Disse registreringene skal sees i sammenheng med MarkaAppen. MARKAAPPEN 18 OOF har inngått en avtale med Det norske Skogselskap (DNS) om utviklingen av en mobilapplikasjon for smarttelefoner som vil fungere som et interaktivt turkart for turgåere. Applikasjonen vil være gratis og tilgjengelig på iphone og Android-telefoner som utgjør over 90% av smarttelefonmarkedet i Norge. Når man er på tur i Marka vil appen vise kart over området man befinner seg i som også viser målpunkter og innlagte turer man kan klikke på og få opp informasjon om disse. Man vil også kunne søke etter spesifikke punkter og turer i appen. DNS har stått for prosjektledelse og har inngått avtaler med IT-utviklere for å lage den tekniske løsningen. OOF har hatt hovedansvaret for å samle innholdet som skal være i appen, men har også deltatt aktivt i dialog med utviklerne for å komme fram til hvilke tekniske løsninger som trengs for å tilfredsstille behovene til både OOF for å legge inn friluftsdata og ikke minst behovene til sluttbrukerne som skal benytte appen. OOF har hentet data fra egne prosjekter og medlemsorganisasjoners registreringer med deres tillatelse for å lage et registrer av punkter til appen. Disse er definert med koordinater på et kart og tilhører kategorier som kulturminner, badeplasser, hytter, fiskeplasser etc. med tilhørende tekst og bilder. Målet er å vise hva Marka tilbyr på en moderne plattform og slik nå frem til og motivere flere til å bruke Marka. I tillegg vil appen berike turopplevelsen til de som allerede er mye på tur. Appen beregnes å være ferdig på forsommeren 2013.

19 MARKASAKER 2012 Høring Grensejustering I en fellesuttalelse med DNT Oslo og Omegn ga OOF uttrykk for at departementet hadde gjort en svært grundig gjennomgang av innkomne forslag til justeringer og forholdt seg til lovverket på en gjennomført og enhetlig måte. Samtidig hadde man, slik organisasjonene så det, kommet kommunene i møte der dette var naturlig og ikke gått ut over interessene markaloven er satt til å ivareta. En positiv effekt av prosessen er at man også må anta at den har bidratt til å klargjøre overfor kommunene hvilke tiltak som tillates under markaloven. Eksempelvis skulle det nå være klarere at verken utvikling av landbruksaktiviteter eller utfartsparkeringer i seg selv er hindret av markaloven. DNT Oslo og Omegn og OOF ga i uttalelsen sin støtte til departementets vurderinger. Vern av særskilt viktige områder ( 11) Etter at OOF og organisasjonene på et møte med fylkesmannen mars 2011 hadde diskutert kriterier for vern av særskilt viktige områder i Marka, sendte kommuner og organisasjoner inn til sammen 174 forslag. Miljøverndepartementet kartla i første omgang 32 av disse. Departementet på sin side har uttalt at det fremkommer verneverdige områder etter to lover, naturmangfoldloven og markaloven. For en vesentlig del av områdene vil det være aktuelt så langt som mulig å få til et frivillig vern etter naturmangfoldloven 37. For den resterende del vil det være aktuelt med vern etter 11 i markaloven. OOF ga i sin uttalelse sin støtte til Fylkesmannens arbeid for å vurdere ulike områder i Marka i forhold til vern etter 11 i markaloven. Slik OOF så det, kunne det vært ønskelig at flere/større områder ble inkludert. Det er viktig at man kommer seg videre i prosessen slik at viktige områder for friluftsliv i marka får det vernet de behøver. Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper Fylkesmannen tok etter initiativ fra Miljøverndepartementet fatt på oppgaven med å utarbeide retningslinjer for kommunene angående saksbehandling av stier og løyper i Marka. Hensikten var å oppnå en enklere og mer enhetlig saksbehandling på tvers av kommunene. OOF ble invitert inn i en referansegruppe sammen med andre markaorganisasjoner og har bidratt gjennom hele prosessen. OOF har i sine innspill påpekt at grenseoppgangen mellom de ulike kategoriene av stier og løyper i stor grad trekkes opp av plan- og bygningsloven, dette gjelder bl.a. om en løype er reguleringspliktig eller ikke. Samtidig har OOF hele tiden understreket behovet for en enklest mulig saksbehandling innenfor lovverket og kommet med innspill til hvordan dette kan foregå. Vi har også bedt Fylkesmannen vurdere behovet for konkrete føringer for standarder ved de ulike kategoriene. Fylkesmannen har i stor grad fulgt opp våre og andre markaorganisasjoners innspill og OOF hadde derfor få kommentarer til det siste høringsutkastet. 19

20 Bymiljøetaten i Oslo kommune arrangerte befaring i Østmarka for å se på konsekvenser for hogst i forbindelse med nasjonalparkforslaget. Foto: Inga Galvez 20

21 Nasjonalpark Østmarka På en presentasjon 14. mai 2012 lanserte Østmarkas Venner (ØV) forslaget om å opprette en nasjonalpark i de indre delene av Østmarka. ØV påpekte at nasjonalparker skal dekke variasjonsbredden i norsk natur, men i realiteten mangler det en nasjonalpark i de lavereliggende skogsområdene på Østlandet. Forslaget omfatter et areal på ca 40 km 2 i tillegg til Østmarka naturreservat og Ramstadslottet naturreservat, totalt ca 60 km2. Av dette eier Oslo kommune om lag 30 km 2, Ski og Enebakk om lag 5 km 2 hver mens ca 20 km 2 er privat grunn (i stor grad Losby Bruk). OOF har behandlet saken på to styremøter. OOF synes forslaget er spennende og vil støtte at forslaget blir utredet videre. OOF mener at det i det videre utredningsarbeidet er viktig å legge vekt på at Østmarka nasjonalpark blir en brukspark, der hovedformålet er rekreasjon, naturopplevelse og friluftsliv. Administrasjonen i OOF har fått fullmakt til å arbeide aktivt for at politikerne går i gang med prosessen. Marka som statlig sikret område Forvaltningsplan for Marka I forbindelse med arbeidet med nasjonal handlingsplan for statlig sikrede friluftsområder, rettet OOF oppmerksomheten mot Akershus og Buskerud fylkeskommuner. I en uttalelse til Buskerud fylkeskommune ga OOF høyeste prioritet til sikring av friluftsområder i og ved tettsted og byer, sikring av ferdselsårer og grønne lunger i byene. Akershus fylkeskommune påpekte i sin uttalelse til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) bl.a. at det forelå en skjevhet i fordelingen av statlige friluftsmidler mellom fylkene, noe som gjorde at hovedstadsregionen kom særlig dårlig ut. Det var slik fylkeskommunen så det, behov for en seriøs satsning der de statlige midlene økes kraftig. Fylkeskommunen foreslo også at det ble utarbeidet en forvaltningsplan for den nasjonalt viktige Oslomarka. OOF fulgte opp med et brev til DN hvor vi støttet begge disse innspillene. Når det gjelder forvaltningsplanen opplyste vi at vi for tiden arbeider med en Flerbruksplan for Marka, men at vi ser behovet for en statlig forankret plan. Dette fordi Marka på mange måter er å betrakte som et statlig sikret område og det er et stort behov for en offentlig forankret forvaltningsplan som kan gi retningslinjer for bruken og som kan danne grunnlag for søking av statlige tilretteleggingsmidler. OOF ba derfor DN om å prioritere utarbeidelsen av en slik plan. Markaforskriften Skogbruksforskrift for Marka 21 I forbindelse med markaloven som ble vedtatt av Stortinget i 2009 skulle forskriften som regulerer skogbruket i Marka revideres. Landbruks- og Matdepartementet (LMD) har brukt lang tid på å komme i gang med dette arbeidet og OOF har flere ganger kontaktet LMD for å få klarhet i hvor prosessen sto. Arbeidsgruppa har for øvrig avholdt ett møte i På OOFs medlemsmøte holdt avdelingsdirektør Ivar Ekanger fra LMD et innlegg der det framkom at grunnen til at arbeidet med forskriften hadde trukket ut, var prioriteringer hos departementets ledelse. Representanter fra arbeidsgruppen deltok deretter på et møte i LMD for å drøfte saken. Man regner nå med at forskriften kommer på høring før sommeren.

22 ANDRE SAKER/ LOKALE SAKER Justering av markagrensen ved Gjersrud-Stensrud OOF og Østmarkas Venner avga en fellesuttalelse til forslaget fra Oslo kommune om å justere markagrensen i dette området. Kommunen ønsket å ta fire områder ut av Marka og legge et område til. Ut fra informasjonen vi foreløpig har, så det ut som om dette brøt med alle tidligere signaler fra Miljøverndepartementet (MD). Organisasjonene viste til at Markaloven ikke la opp til byttehandel slik at områder kunne tas inn som kompensasjon for områder som tas ut. Områdene som kommunen ønsket å ta ut, var av stort omfang, og de hadde til dels store friluftslivs-, natur- og kulturverdier. MD ga i januar 2013 ikke støtte til justeringene. Hogst på Haukåsen OOF og andre organisasjoner mottok sommeren 2012 en rekke henvendelser fra publikum om skjemmende hogst ved branntårnet i Østmarka. Bymiljøetaten viste til at hogsten var utført på oppdrag fra AVINOR. Bakgrunnen for hogsten var at skogen rundt Haukåsen radar var blitt så høy at det oppstod forstyrrelser på radaren under innflyging på Gardermoen. Etaten beklaget at hogstområdet av ulike årsaker dessverre var blitt større enn opprinnelig planlagt og at etaten hadde gjennomført hogsten uten å involvere markaorganisasjonene. 22 Høystubbe med skilt som ble satt igjen etter hogsten ved Branntårnet. Foto: Steinar Saghaug

23 Levende skog og sertifisering av skogbruket Uenigheten om fremmede treslag mellom skogbruksorganisasjonene og miljø-/ friluftsorganisasjonene er fremdeles ikke løst. Sertifiseringsarbeidet ligger derfor for tiden i dvale. Tiltak for myke trafikanter langs Maridalsveien Den økende biltrafikken i Maridalen gjør at det er svært viktig å få på plass tiltak som kan bedre trafikksikkerheten og tilrettelegge bedre for brukerne. Samtidig er Maridalen en del av Marka og et landskapsvernområde med unike kvaliteter. Disse hensynene vil kunne stå i strid med trafikksikkerhetstiltak. Det er derfor viktig at eventuelle tiltak får en mest mulig skånsom utforming. Kommunen utreder to alternativer: Et som omfatter bred veiskulder og et med separat gang- og sykkelvei. Maridalens Venner har kommet med forslag til løsning som innebærer at en del av turveien mellom Brekke og Hammeren asfalteres. Dette forslaget kombineres med et forslag om at Maridalsveien fra Brekke til Hammeren utvides med en smalere veiskulder på anslagsvis 1,5 meter i hver retning. OOF anmoder om at dette alternativet også utredes. OOF støtter også Maridalens Venners ønske om at det etableres en parkeringsplass ved Brekkekrysset, da parkeringen her i dag til tider er kaotisk. Planprogram for Lillomarka arena Det er på Grorud i Oslo planer om et lokalt skianlegg og både OOF og Lillomarkas Venner har gjennom flere år vært involvert for å få et planforslag som ivaretar natur- og friluftsinteressene. Planområdet er nå avgrenset i forhold til tidligere forslag slik at det i mindre grad berører viktige turområder rundt selve pukkverkene. Dette gjør at konflikten med nærliggende stier og naturområder nå er redusert. Etter OOFs syn vil det kunne være god bruk av de nedlagte pukkverkene å omdisponere til markarelaterte idrettsformål. Områdene er i liten grad i bruk i dag og en skånsom utvikling med sikte på å tilrettelegge for lokal skiidrett og flerbruk sommerstid vil kunne komme mange i denne delen av byen til gode. Det er svært viktig at et skileikområde blir prioritert videre i planarbeidet og at et slikt område gjøres tilgjengelig for bruk av bl.a. skoler og barnehager i området og i helger i sesongen. 23 Lillomarka arena brukes av mange i nærmiljøet til skiaktiviteter. Foto: Inga Galvez

24 Planprogram for Løvenskioldbanen Planene om en ny og utvidet arena for skyting på Løvenskioldbanen har møtt stor motstand lokalt. Støyen fra den nåværende skytebanen har lenge vært et problem for så vel naboer som brukerne av denne delen av Marka. OOF stiller seg derfor positiv til tiltak som kan bidra til å dempe støyen og gjøre Marka her mer attraktiv for brukerne. Samtidig vil det være utfordrende å finne en utforming som ivaretar alles interesser. Skytterkollområdet er et av de mest brukte utfartsområdene i Østre Bærum hele året. Økt trafikk til Løvenskioldbanen vil føre til økt belastning på det som i dag er utfartsparkering. Det bør kunne ligge til rette for innbygging av enkelte av skytebanene. Innbygging må også vurderes når det gjelder lerduebanen, da fortrinnsvis nedsenket i terrenget for å unngå stor landskapsmessig virkning. Bislingen OOF er i utgangspunktet positivt innstilt til utvikling av planområdet og opprustning av fjellstua på Bislingen, slik at denne igjen kan fylle en positiv funksjon for allmennheten og friluftslivet. Slik tiltaket fremstår i planbeskrivelsen, vil bygget etter OOFs syn fremstå som et dominerende fremmedelement i landskapet. Det har kommet sterke føringer om å redusere byggehøyden fra flere hold, noe tiltakshaver dessverre ikke har tatt hensyn til i planbeskrivelsen. OOF ser positivt på at det er regulert inn parkering reservert for allmenn utfart til området og for alpinanlegget. Det vil dessuten kunne være gunstig om veien ble åpnet slik planforslaget legger opp til, da dette vil gjøre området mer tilgjengelig for allmennheten. 24 Befaring til Bislingen fjellstue. Foto: Inga Galvez

25 Skiarena Solli Miljøverndepartementet ba ved oppstart av reguleringsbehandlingen om at Asker kommune i samarbeid med omliggende kommuner og organisasjoner skulle utrede og foreta en vurdering av behovet for et ski- og skiskytingsanlegg ved Solli gård i et regionalt perspektiv, både i forhold til eksisterende og planlagte anlegg. Asker kommune har utarbeidet et notat som begrunner ønsket om et lokalt anlegg. OOF forstår at kommunen ønsker et lokalt anlegg, men mener at det regionale perspektivet burde blitt tillagt større vekt for å søke å finne en løsning i samråd med andre kommuner. Slik planen fremstår nå, vil det bli vanskelig med transport til og fra anlegget. Solliveien er i dag så smal at den ikke kan trafikkeres med vanlig buss. På store utfartsdager blir veien stengt ved Semsveikrysset når parkeringsplassen er full. Dersom anlegget plasseres slik det er foreslått uten en omfattende utbedring av vei, parkering og bussforbindelse, vil dette redusere mulighetene for andre som ønsker å benytte Solli som utgangspunkt for friluftsliv. Anlegget foreslås plassert i ulendt terreng, noe som gjør at anlegget vil kreve store inngrep i terrenget. Dette vil igjen endre landskapet i nærområdet til Solli gård, som bl.a. er valgt av Asker kommune til kommunens viktigste kulturmiljø og kulturminne. OOF konkluderte med at en annen lokalisering burde vurderes. Befaring med lokale foreninger på Solli i Asker. Foto: Inga Galvez 25

26 Grønne lunger Foto: Inga Galvez 26

27 Arealplanlegging, grøntområder, turveier OOF arbeider for friluftsliv og naturvern. Ofte kolliderer disse hensynene med andre ønsker, om utbygging eller bruk av grønne områder til andre formål. Det er derfor viktig at noen representerer det uorganiserte friluftslivet og naturen. Vi har et ønske om å bevisstgjøre folk flest, planleggere og utbyggere om viktigheten av å ivareta natur og legge til rette for friluftsliv. Å gjøre slike hensyn til premissgivende for arealplanlegging betyr å tenke langsiktig og ta hensyn til folkehelse og biologisk mangfold. Innledning Med det presset som er på arealene i OOFs virksomhetsområde, blir arbeidet med å sikre de grønne lungene i byggesonene stadig viktigere. I forbindelse med kommuneplanrulleringer forsøker OOF å få kommunene til å prioritere sammenhengende tur- og sykkelveinett. Tilgjengelighet til strandsonene for allmennheten og bevaring av kantsonene langs vassdrag er også sentrale punkter for OOF. OOF kjemper også for at medlemsorganisasjonene skal få gode muligheter til å medvirke i planprosessene når det gjelder utviklingen av sine nærmiljøer. Videre er det viktig å påse at kommunene har og bruker de rette planverktøyene. Oslo kommune har eksempelvis en utmerket grøntplan som nå har ligget klar siden 2010 uten å bli vedtatt. Både OOF og våre medlemsorganisasjoner benytter enhver anledning under møter med kommunens representanter til å anmode om at denne planen nå blir behandlet og vedtatt. REGIONALE PLANER Regional planstrategi for Akershus OOF viser i uttalelsen til at det i et område med sterkt befolkningspress er spesielt viktig å passe på at grønne områder til friluftsliv i nærområdet ble ivaretatt. Slik OOF ser det, er det svært viktig at fylkeskommunen fortsatt beholder fokus på anlegg for friluftsliv med en målsetting om at minimum 10 % av spillemidlene går til dette formålet. Enkelte kommuner har tatt initiativ til å etablere lokale råd for friluftslivet, etter mønster fra idrettsrådene, og OOF oppfordret fylkeskommunen til å støtte opp om slike lokale initiativ og om mulig bidra til at det opprettes flere slike råd for å ivareta friluftslivets interesser. 27 Strandsonen er under sterkt press i regionen med redusert tilgang for allmennheten som et resultat. Selv om det i teorien er tillatt med ferdsel over privat grunn for å benytte seg av strandsonen, er den i virkeligheten ofte gjort såpass utilgjengelig at ferdselsretten i mange tilfeller er lite benyttet. Snarveier er viktige for fotgjengere. Foto: OOF

28 Fylkeskommunen bes ta aktivt stilling til hvordan de i stedet ønsker å håndtere denne problematikken. OOF støtter generelt den overordnede strategien for å konsentrere bebyggelsen rundt knutepunktene. Det er nødvendig bl.a. for å redusere bilbasert transport, som utgjør et stort miljø-/ klimaproblem. Å legge til rette for økt bruk av sykkel og at folk går, vil naturligvis også ha positive folkehelseeffekter. Det er derfor viktig å sørge for at fortettingen gjøres med god kvalitet, slik at bl.a. snarveier og grønne lunger bevares og eventuelt opparbeides. Dette vil skape attraktive boligområder for fremtiden. Handlingsprogram for kulturminner i Akershus Det vil være hensiktsmessig slik OOF ser det, å prioritere merking av kulturminner som for eksempel er lokalisert i nærheten av skoler og turområder. På bakgrunn av at befolkningen i Akershus er mangfoldig, bør informasjonen tilrettelegges slik at flest mulig får glede av den. Videre er det fornuftig å merke kulturminner som innehar både materielle og immaterielle kvaliteter. Dette vil stimulere til økt interesse blant allmennheten, ikke minst blant barn og ungdom/skoleverket. Kulturminnene og deres egenverdi bør også tilgjengeliggjøres eksempelvis på kartløsninger på internett og også i kommunenes temakart. Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen Buskerudbysamarbeidet består av kommunene Lier, Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Kongsberg og Buskerud fylkeskommune i tillegg til Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Fylkesmannen i Buskerud. Samarbeidet er etablert for å sikre god samordning av areal- og transportpolitikken i regionen. I sin uttalelse berømmer OOF Buskerudbysamarbeidet for en planlegging som i stor grad ser ut til å ta hensyn til grøntstrukturer og andre natur- og friluftsverdier. OOF mener det er meget positivt at det er fokusert på blant annet fortetting med kvalitet, sykkelsatsning og tilrettelegging for gående. 28 KOMMUNEPLANER Planprogram for kommuneplan Asker I uttalelsen til planprogrammet anbefalte OOF kommunen om å utarbeide en egen kommunedelplan for grøntstrukturen. OOF applauderte kommunens vedtak om utarbeidelse av en sykkelstrategi. Etter OOFs syn bør det vurderes to separate sykkelveinett: Et for transportsyklistene som ønsker å komme raskt fram og et for dem som ønsker å sykle utenom trafikkårene. Grøntkorridorer må også vektlegges. Disse er viktige av økologiske hensyn, da de fungerer som spredningskorridorer og bidrar til å sikre det biologiske mangfoldet. Bredden og utformingen på slike korridorer er vesentlig, spesielt viktig er det å sikre tilstrekkelig bredde for bl.a. kantvegetasjon ved vassdrag.

29 I tettbygde områder er det også viktig både å bevare snarveier, stier og smett, da dette kanskje er det viktigste tiltaket for å legge til rette for redusert bilavhengighet. Dette er et hensyn som ofte overses i planbehandlingen og det kan være hensiktsmessig å ha dette som et eget sjekkpunkt internt. OOF viste til at selv om kommunen har gjort mye for å beholde tilgjengeligheten til strandsonen, er det ønskelig med et sterkere vern for å hindre også fremtidig nedbygging. Strandsonen bør derfor få et eget vern gjennom kommuneplanens arealdel. Tilgjengelig strandsone bør også vurderes som et eget arealtema, for å styrke arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre den ytterligere i årene som kommer. Kommuneplan Rælingen OOF ga uttrykk for at kommunen har kommet langt i å konsentrere utbyggingsmønsteret og ivareta viktige grøntarealer. OOF poengterte at det er viktig å vurdere den sammenhengende grøntstrukturen slik at nye boligområder ikke ender opp med små eller dårlig sammenhengende grøntområder. Det er likeledes viktig å tilrettelegge turveier og turstier for at flere skal ta i bruk friluftsområdene. Med økt bruk av friluftsområdene har kommunen allerede kommet langt i å integrere folkehelsehensynet i arealpolitikken. OOF understreket friluftslivets betydning for folkehelsen. Friluftslivet er unikt ved at det både har en positiv fysisk og psykisk helseeffekt. Friluftsliv er dessuten en lavterskelaktivitet, som ikke krever mye utstyr og kun grunnleggende kunnskap. For kommunen er det ofte relativt rimelig tilrettelegging som skal til for å få flere ut. I folkehelsesammenheng er derfor friluftsliv helt sentralt. Opplæring i friluftsliv for nye grupper er et tiltak som vil gi store effekter for folkehelse og integrering. Avslutningsvis håper OOF derfor at dette kan tas inn som et eget tema i kommuneplanens samfunnsdel. Planprogram for kommuneplan Lørenskog I høringsuttalelsen viste OOF til at grønnstruktur, friluftsliv og natur synes godt ivaretatt i planforslaget. Videreføring av prinsippene med boligfortetting og ellers bevaring av kommunens grøntområder er gode overordnede grep. OOF ser det dessuten som positivt at det skal opprettes lokale referansegrupper som inviteres med i planarbeidet. 29 Tilrettelegging for friluftsliv er av de mest kostnadseffektive tiltak for å bedre folkehelsen og øke livskvaliteten. Lørenskog er etter Oslo og Drammen den kommunen i Norge med høyest andel innvandrere. Det er veldokumentert at innvandrerbefolkningen har helseutfordringer. Derfor mener OOF at stimulering til økt fysisk aktivitet er et viktig bidrag til folkehelse og bør være et vesentlig fokusområde ved det videre planarbeidet i Lørenskog. Enkle og effektive tiltak for økt fysisk aktivitet kan eksempelvis være bedret tilgjengelighet til friluftsområder med sti- og løypenett, økte gang- og sykkelmuligheter i bebyggelsesområder samt bevaring og opparbeiding av snarveier i bebyggelsen.

30 30 På tur med OOF på Hovedøya. Foto: Bent Martinsen

31 KOMMUNEDELPLANER Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Enebakk kommune For å styrke friluftslivs- og naturvernorganisasjones deltagelse i planprosessene, oppfordret OOF kommunen i en uttalelse til å etablere et friluftslivets samarbeidsutvalg etter mønster av bl.a Oslo kommune, der naturvern- og friluftslivsorganisasjoner samt de lokale vellene kan fremme sine ønsker og komme med innspill til planarbeidet. Plan for idrett og friluftsliv i Oslo I forbindelse med rullering av planen, søkte OOF å reaktivere Friluftslivets Samarbeidsutvalg (FSU) i bydelene. Av ressursmessige årsaker har det ikke vært mulig for OOF å holde FSUene aktive gjennom planperioden. OOF anbefaler at FSU-arbeidet revitaliseres og videreføres i den nye planen ved at det opprettes en stilling som kan ivareta dette arbeidet. FSUene kom med forslag til tiltak til handlingsprogrammet og prioriterte disse. OOF konstaterte at de fleste forslagene har havnet på den uprioriterte listen i høringsutkastet. OOF påpekte at investeringsbehovet for de mindre anleggene har nådd et kritisk lavt nivå. I kontrast til kommunens egen målsetting om at alle i sin hverdag skal ha gode muligheter til å utøve friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet, ser vi at situasjonen for mange av de små friluftsanleggene i dag er prekær som følge av manglende investeringer gjennom flere år. Dette er prosjekter som er relativt lite kostbare, men som kunne utgjøre en forskjell for folk. OOF oppfordret derfor politikerne til å satse på en helhetlig, gjennomtenkt og kvalitetsmessig oppgradering av byens grøntområder og friluftsanlegg. Dersom politikerne ikke nå prioriterer dette, vil byens mange anlegg forfalle og det vil ikke bli mulig å oppfylle byens visjon om en byutvikling med gode steds- og miljøkvaliteter. OOF understreket betydningen av friluftsliv for integreringen av minoriteter i samfunnet. Friluftsliv representerer lavterskelaktivitet samtidig som det er en viktig del av norsk kultur og bør i større grad brukes aktivt i integreringsøyemed. OOF støtter kommunens forslag om å etablere en praksis hvor kommunen setter i gang arbeid med erverv av friområder så snart regulering av grønnstruktur/-friområder er gjennomført. For å bøte på etterslepet av friområder som er regulert men ikke ervervet, må friområdeprosjektet videreføres med statlig støtte (DN) og kommunen bør også søke å påvirke spillemiddelordningen til også å omfatte erverv av områder (områder er friluftslivets arenaer). 31 Friområder og parker er i tillegg til Marka friluftslivets viktigste arenaer. Disse arenaene har også en viktig funksjon som åpne rom i byggesonen. Den nære avstanden til disse fra boområdene er svært viktig for befolkningens mentale og fysiske helse. OOF vil i denne sammenhengen vise til de grøntområdene som ikke er regulert. I påvente av at Grøntplan for Oslo skal bli vedtatt, er det viktig at disse områdene får en beskyttelse mot nedbygging. Oslos turveier er viktige arenaer for aktiviteter både i seg selv og som veier videre ut til Marka. Det er derfor slik OOF ser det, på høy tid at politikernes uttalte vilje til å ferdigstille Oslos turveinett følges opp med et eget handlingsprogram med egne investeringer. Generelt er det også viktig å ivareta snarveiene/ smugene i bebyggelsen. Dette er forbindelseslinjer som kommer myke trafikanter til gode og bidrar til fysisk aktivitet. Ved omreguleringer må slike bevares og i nye prosjekter bør disse opparbeides.

32 Om lag en fjerdedel av byens befolkning utgjøres av ikke-vestlige innvandrere. OOF har gjennom en årrekke arrangert turer og aktiviteter for denne målgruppen, noe som er dokumentert gjennom erfaringsrapporten Friluftsliv for alle? (2011). Ofte når vi gjennom disse aktivitetene fram til folk som ellers er inaktive og ikke er familiære med bruk av naturen til friluftsliv. I folkehelseperspektiv må disse tiltakene sies å være svært effektive, fordi de skaper grobunn for videre fysisk lavterskelaktivitet og gir en introduksjon til friluftslivet. Kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget OOF ser det som spesielt viktig at bestemmelsene knyttet til Sørkedalsvassdraget sees i sammenheng med det pågående arbeidet med kulturlandskapsplanen. Alle interesser knyttet til vassdraget er helt avhengig av et manøvreringsreglement som sikrer en tilfredsstillende minstevannføring og forebygger flom. Dette behovet blir ytterligere forsterket ved at klimaendringer etter alt å dømme vil føre til flere flommer. Som ledd i oppfølgingen av markaloven og etter at ny plan- og bygninglov er trådt i kraft, ga OOF i uttalelsen uttrykk for at det tidligere arbeidet med en samlet plan for Sørkedalen, burde tas opp igjen. En slik plan kan etter OOFs syn, avklare aktuelle forhold knyttet til å opprettholde Sørkedalen som lokalsamfunn. Kommunedelplan for Sandviksvassdraget 32 OOF påpekte det uheldige i at kommunen valgte å gå videre med en løsning som ble forkastet i forrige runde. Etter OOFs syn må kommunen gå i dialog med Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) og Fylkesmannen for å finne en alternativ løsning til flomvoller på den aktuelle strekningen. Flomvoller har flere problematiske sider. Tilsynelatende hviler NVEs anbefaling på en forholdsvis gammel flomsikringsfilosofi, en som ikke enser økologien eller gir friluftslivet særlig plass i vassdragsforvaltningen. I dag innser man at det er naturlig for en elv å gå over sine bredder med ett til to års mellomrom. Åpne arealer bør i størst mulig grad forbli en del av elvas naturlige oversvømmelsesområde. Slik OOF ser det, bør kommunen tilstrebe en rehabilitering av elvebredden til en stabil og naturlig tilstand. Flomsletter er dessuten viktige for elvas tilgjengelighet for friluftslivet, siden turveier og rasteplasser kan anlegges over dem med minimal fare for ødeleggelse ved flom. Grøntplan Skedsmo Skedsmo kommune la fram forslag til ny grøntplan. OOF mente at det var positivt i en situasjon med et stadig økende utbyggingspress i kommunen og regionen for øvrig. Planen berører mange viktige områder, blant annet gir dekningsanalysen god oversikt over hvor det trengs nye grøntområder. Vår hovedinnvending er imidlertid at planen ikke er foreslått å være juridisk bindende, verken gjennom et arealkart eller ved å nedfelle bestemmelser knyttet til den. Ved å ikke gjøre planen juridisk bindende, vil kommunen få en stor utfordring i å følge planens intensjoner når disse kommer i konflikt med andre hensyn. Det beste ville vært å gi planen status som en kommunedelplan. Det er positivt at man i planen har et høyt fokus på struktur og forbindelseslinjer. For

33 syklende og særlig gående er det viktig at det finnes snarveier/ smug/ stier, da korte avstander i mange tilfeller er avgjørende for ikke å velge bilen. For øvrig anmodet vi om at kommunen burde være mer offensiv i forhold til bekkeåpninger og at kommunen setter fokus på tilrettelegging for barn og unge. REGULERINGSPLANER Bautatomten, Midtstuen, Oslo Holmenkollen Tennisklubb ønsker å oppføre et tennisanlegg med innendørshall for fem baner med klubbhus mot Ankerveien. I uttalelsen viste OOF til den fragmenteringen av grøntområdene som de siste årtiene har funnet sted i Oslo, en utvikling som er svært vanskelig å reversere. Det aktuelle planområdets betydning som en del av byens grøntstruktur kommer tydelig fram ved at det er avmerket som fremtidig Park, natur- og friområde foreslått sikret i juridisk bindende arealkart i forslag til ny Grøntplan for Oslo. Det foreslåtte planinitiativet (totalt areal m2), går samlet sett på tvers av en rekke av de overordnede målsetningene og hensynene som må tas for at byen skal utvikle seg i en retning av bedre tilrettelegging for miljøvennlig transport, folkehelse, luftkvalitet og biologisk mangfold. Det er disse hensynene som er nedfelt i de overordnede planene og som forslagsstiller bør ta til etterretning. OOF henviste til vurderinger som er gjort av reguleringsmyndighet (Plan- og bygningsetaten) og fagetater (Bymiljøetaten og Byantikvaren). OOF henstiller om at planprosessen avsluttes. Voldsløkka Idrettsplass Området ønskes omregulert til formål for idrett og OOF viste til at planforslaget slik det fremsto var i strid med flere av kommunens overordnede føringer, bl.a. krav om erstatningsareal for friområder (kommuneplan 2008) og Byøkologisk program der det fremholdes at regulerte friområder i byggesonen skal beholdes. Det er således svært uheldig at det fremmes et forslag som ikke overholder disse føringene. Dersom forslaget skal videreføres må det være et absolutt krav at kommunen erverver likeverdig friareal. OOF viste også til at den uorganiserte aktiviteten som historisk har foregått på området er svært viktig, fordi den inkluderer dem som faller utenom organisert idrett og som ofte har størst behov for et aktivitetstilbud vi savner et fokus på denne problemstillingen fra forslagsstillers side. 33 Omregulering av frilufts- og hytteområde på Lyserbråten og Nosa, Enebakk OOF understreket at Lyserenområdet er en svært viktig arena for friluftslivet i Enebakk og Hobøl, med mange hytter, badeplasser og båtliv. Slik OOF så det, er det positivt dersom man ved omreguleringen legger bedre til rette for friluftsliv, også i dette området. Påbygg på eldre hytter må begrenses i størrelse gjennom reguleringsbestemmelsene og må ikke føre til ytterligere privatisering av området. Hensynet til tilgjengelig strandsone for allmennheten må være sentralt i det videre planarbeidet. Det er også viktig at man regulerer gangforbindelser både langs strandsonen og mellom hyttene for å sikre atkomsten til vannet. Det er svært viktig at området fortsetter å være bilfritt. I planarbeidet