Espedalen masseuttak, Forsand kommune Planprogram

Transkript

1 Espedalen masseuttak, Forsand kommune Planprogram Mars

2 Referanse til rapporten: Austigard, A. og Larsen, O.K Espedalen masseuttak, Forsand kommune. Planprogram. Nøkkelord: Planprogram, reguleringsplan, masseuttak ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: NCC Roads AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Anita Austigard Prosjektmedarbeidere: Ole Kristian Larsen, Toralf Tysse Kvalitetssikret av: Roy Mangersnes Samarbeidspartner: Forside: Dagens massetak ved Nedre Espedal, sett nedover dalen Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks SANDNES 9254 TROMSØ

3 INNHOLD 1 FORMÅLET MED PLANARBEIDET BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROGRAMMETS HENSIKT OMRÅDEBESKRIVELSE BELIGGENHET FORELØPIG AVGRENSING AV UTTAKSOMRÅDER PLANSTATUS PLANPROSESSEN FORMELL PROSESS MEDVIRKNING ALTERNATIVER FORSKRIFTSKRAV UTREDNINGSTEMA LANDSKAP KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FRILUFTSLIV OG FERDSEL NATURMANGFOLD NATURRESSURSER FORURENSNING VERNEOMRÅDER OG INON SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD NÆRMILJØ FLOM OPPSUMMERING REFERANSER... 12

4 1 FORMÅLET MED PLANARBEIDET NCC nærmer seg grensen for tilgjengelig masseuttak etter gjeldende reguleringsplaner for massetak på Løland og Nedre Espedal i Forsand kommune. Samtidig er det gjenværende sand- og grusressurser i området for ca. 40 års drift. For å sikre ressurstilgang og videre drift i årene som kommer, ønsker NCC å gjennomføre en prosess for å utvide de eksisterende massetakene i området. Dette krever utarbeidelse av nye reguleringsplaner for områdene Nedre Espedal og Løland. I henhold til plan- og bygningslovens 4, skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for: - Formålet med planarbeidet. - Planprosess med frister. - Opplegg for medvirkning og informasjon, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. - Hvilke alternativer som er aktuelle. - Behovet for utredninger, metode som benyttes for å belyse virkninger av tiltaket. 2 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Sand- og grusforekomstene (heretter benevnt under fellesbetegnelsen grusforekomster) i Forsand kommune er store og av en kvalitet som gjør den velegnet til veg- og betongformål (NGU 2010). Det har pågått sanddrift i store deler av kommunen i mange tiår. Avsetningene ligger nær sjøen, noe som gir kort transportavstand i tillegg til gode muligheter for økonomisk og miljømessig drift av sandressursene. Grusforekomstene på Løland og Nedre Espedal er klassifisert som nasjonalt viktige i grunnlagsmaterialet for regionplan for byggeråstoff i Ryfylke (NGU 2010). Grusforekomstene i Forsand har vært et viktig ressursgrunnlag for kommunen i mer enn 45 år. Ressursene blir videreforedlet til diverse grusprodukter som betong og asfalt, alt etter hvilken kvalitet det er på produktet. Tilgangen på grusressurser er begrenset både nasjonalt og internasjonalt. Det er store grusforekomster i Norge, men den reelle mengden som kan tas ut er begrenset, på grunn av båndlegging og konflikt med andre interesser. Det har vært masseuttak i Nedre Espedal i 35 år, og grusforekomstene på Løland og Nedre Espedal er klassifisert som nasjonalt viktige. Grusforekomstene er av en slik kvalitet at de kan benyttes til fast veidekke og betongprodukter, og tilfredsstiller dermed de strengeste materialkravene. Uttak av grusforekomstene i Nedre Espedal vil bidra til å sikre behovet for kvalitetsmasser av sand og grus i Norge Ifølge NGU er det totalt sett anslått et volum på 27 mill m 3 gjenværende grusmasser på Løland og Nedre Espedal. Ved hjelp av NGUs modell for redusering av volum vil de utnyttbare mengdene til byggetekniske formål være ca.17 mill. m 3, som utgjør 62 % 1

5 av det totale volumet. Med en uttakstakt på tonn pr. år gir dette en driftstid på 40 år. Forut for planprogrammet er det utarbeidet en forstudie for eventuelle masseuttak på Løland og Nedre Espedal. Dokumentet «Masseuttak i Espedalen, Forsand kommune forstudie» fokuserte på foreløpige konsekvenser for et masseuttak i fire aktuelle områder, to på Løland (uttaksområde 3 og 4) og to på Nedre Espedal (uttaksområde 2 og 5), og rangerte de ulike uttaksområdene etter konfliktnivå (se figur 2.1). Uttaksområdene 4 og 5 har fått fargen rød, som illustrerer høyt konfliktnivå. Figur 2.1. Konfliktnivå som vurdert i forstudien. Forut for behandling av forstudien i Kommuneplannemnda ble det den avholdt et folkemøte i kommunehuset på Forsand. På møtet ble det orientert om de fremtidige masseuttakene på Løland og Nedre Espedal. Videre vedtok Kommuneplannemnda følgende i møte : Kommuneplannemnda opnar for konsekvensutgreiing for framtidig sanduttak i område 3 og 4 på Løland og område 2 og 5 i Nedre Espedal. NCC vurderte å anke kommuneplannemda sitt forslag om å konsekvensutrede område 5 i Nedre Espedal til kommunestyret, men trakk anken før kommunestyremøte. Dermed skal alle uttaksområdene utredes. 3 PLANPROGRAMMETS HENSIKT 2 Planprogrammet skal være en disposisjon for det etterfølgende arbeidet og gi en presentasjon av planområdet, gjøre rede for formålet med arbeidet, prosess, medvirkning og utredningsbehov. Programmet skal utformes slik at det i etterkant kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med

6 programmet. Planmyndighet i Forsand kommune er ansvarlig for fastsettelse av programmet. Tiltaket utløser automatisk krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning 2, bokstav f, vedlegg 1: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse». Dette er i henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 og OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Beliggenhet Planområdet (figur 4.1) for tiltaket ligger i Espedalen, ca. 7 km øst for kommunesenteret Forsand. Planområdet omfatter eksisterende og planlagte uttaksområder på Løland og Nedre Espedal samt noe tilgrensende arealer. Planområdet er vel 2,1 km 2 stort. Figur 4.1. Planavgrensning for tiltaket. 4.2 Foreløpig avgrensing av uttaksområder 3 I konsekvensutredning og reguleringsplan vil det fremgå hvilken avgrensing av uttaksområder som blir lagt til grunn for plan- og utredningsarbeidet. Det vil være aktuelt å foreta mindre justeringer av grensene for noen av områdene i forhold til det som fremgår av figur 4.2 nedenfor. Den ytre avgrensingen av uttaksområdene på figur 4.2 er basert på NGU sin opprinnelige inndeling av grusressurser i dalen. Avgrensingen må blant annet justeres i forhold til Frafjordheiene

7 landskapsvernområde. Videre er det lite realistisk at massen tas ut fra uttaksområde 5 (se figur 4.2) uten at vannene også dreneres. Med unntak av Løland, er det foreløpig benyttet samme ytre avgrensninger av uttaksområdene som i forstudien. På Løland var uttaksområdene i forstudien splittet opp i to områder (3 og 4). Plangrensen mellom område 3 og 4 er nå forskjøvet lengre nord og betegnes som ett område, uttaksområde 1. Området består i hovedsak av innlandsbeite og dyrket mark. Uttaksområdet på Nedre Espedal omfatter to områder, uttaksområde 2 og 5. Uttaksområde 5 er lokalisert nord for eksisterende massetak, og grenser til søre enden av Espedalsvatnet (figur 4.2). Området består i hovedsak av dyrkbar skrinn snaumark og lynghei, lauvskog og noe innmarksbeite. Uttaksområde 2 ligger sør for eksisterende massetak, og består i hovedsak av dyrket mark, lauvskog og innmarksbeite (se figur 4.2). I tillegg er det 36 registrert bygninger i området, hvor flere er bolighus og landbruksbygninger i drift. Figur 4.2. Oversiktskart som viser en foreløpig avgrensing av aktuelle uttaksområder. Grunneierforhold: Uttaksområde 1, Løland: Gnr./bnr. 47/2 Uttaksområde 2. Nedre Espedal: Gnr/bnr. 49/1, 49/2, 49/4-49/9, 49/19, 49/22, 50/1 og 51/13 Uttaksområde 5, Nedre Espedal: 49/8 4

8 4.3 Planstatus Planområdene er i gjeldende kommuneplan ( ) for Forsand avsatt som følgende: Uttaksområde 1 og 2: Landbruks-, natur- og friluftslivsområder (LNF-område) der spredd boligbygging er tillatt. Uttaksområde 5: LNF-område der naturvern er dominerende. 5 PLANPROSESSEN 5.1 Formell prosess Nedenfor er oppstilt en skisse for planprosessen fram til konsesjon, som viser hvor allmennhetens påvirkningsmulighet, og planens ulike detaljnivåer. Figur 5.1. Planprosessen frem til konsesjon. 5

9 Frist for høring av planprogram er satt til 8 uker etter kunngjøring av oppstart. Planarbeidet med konsekvensutredning planlegges startet opp umiddelbart etter fastsettelse av planprogrammet. 5.2 Medvirkning Oppstart av reguleringsplanarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn og høring kunngjøres ved annonse i Strandbuen, på kommunens nettside og ved brev til naboer og berørte parter. Parallelt med at planprogram legges ut til offentlig ettersyn vil det vurderes behov for et åpent informasjonsmøte. Uttalelser knyttet til forslag til planprogram kan sendes til post@forsand.kommune.no, eller brev: Forsand kommune, Fossanvegen 380, 4100 Forsand innen Kopi av brev sendes pr. post til Ecofact Sørvest, pb. 560, 4304 Sandnes, eller e-post til: toralf@ecofact.no 6 ALTERNATIVER Det er 2 hoveddisponeringer av planområdet som skal utredes: 0-Alternativet Videreføring av bruksareal til landbruksformål, gjenlegging og tilbakeføring av eksisterende massetak til landbruksjord, opphør av masseuttak i Espedalen, nedlegging og tap av arbeidsplasser i sand- og grusindustrien på Helle og opprettholdelse av eksisterende boligmasse og innbyggertall i Espedalen. Alternativ 1 Utvide massetaket på Løland og Nedre Espedal. Masseuttakene vil foregå i etapper, og landbruksjord skal planeres og tilbakeføres fortløpende etter at hver etappe er tatt ut i anleggsperioden. Driftstiden på prosjektet er estimert til 40 år. 7 FORSKRIFTSKRAV Tiltaket utløser automatisk krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredning 2, bokstav f, vedlegg 1: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse». Dette er i henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 og Ansvarlig myndighet er planmyndighet, Forsand kommune, som vil behandle saken i henhold til Plan- og bygningsloven. 6

10 8 UTREDNINGSTEMA Formålet med konsekvensutredningen er i følge Forskrift om konsekvensutredning: «å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres». Gjennomføring av planen med tilhørende tiltak skal vurderes opp mot følgene ved ikke å gjennomføre tiltakene (0-alternativet). For masseuttak i uttaksområde 1 på Løland og uttaksområde 2 og 5 på Nedre Espedal vil følgende forhold belyses og utredes (det gjøres oppmerksom på at det følgende er en tematisk inndeling, og at kapittelinndeling og overskrifter kan inndeles annerledes i konsekvensutredningen hvis det er hensiktsmessig): 8.1 Landskap En utvidelse av masseuttakene på Løland og Nedre Espedal vil medføre ytterligere landskapsmessige forandringer i et allerede sterkt berørt område av Espedalen. Både Løland og Nedre Espedal er gitt stor verdi i rapporten «Vakre landskap i Rogaland». Masseuttakene vil medføre virkninger på landskapsformasjonene, de spesielle kvartærgeologiske istidsavsetningene og kulturlandskapet i uttaks- og influensområdet. Hvilke virkninger tiltaket vil få for landskap avhenger av omfang, utforming og gjenlegging av uttaksområder. - Beskrivelse av landskapet i Espedalen slik det fremstår i dag og en beskrivelse tiltakets virkninger på landskapet rundt. Virkningene skal visualiseres etter 10, 20, 30 og 40 år. - Vurdere konsekvensene for landskap i tiltaksområdet og evt. influensområdet. - Vurdering av terrenginngrep og avslutning mot sentrale punkt som fylkesveg, Espedalselva og landskapsformasjoner. Avklare i plan: - Eventuelle krav til skjerming mot bebyggelse, elv og fylkesveg. 8.2 Kulturminner og kulturmiljø På Nedre Espedal og Løland er det registrert flere bosetnings- og aktivitetsområder fra uvisst tidsrom. På Nedre Espedal er det i tillegg registrert to rydningsrøyser fra førreformatorisk tid. Det er i tillegg registrert flere bygninger og tun fra før Dalen har derfor vært et viktig kulturlandskap i flere tusen år. Bebyggelsen i dag er spredtbygd, med variasjon mellom enkeltstående bolighus og gardstun. 7

11 Tiltaksområdene har altså flere kjente fredete kulturminner og potensialet for ytterligere kulturminner er stort. Kulturminnelovens 9 vil være gjeldende for tiltaket, og undersøkelsesplikten vil bli gjennomført parallelt med KU. - Forhold til kjente kulturminner skal utredes. - Forhold til kulturmiljø utredes på bakgrunn av foreliggende registreringer og potensialvurdering. - Virkning for kulturminner og kulturmiljø konsekvensutredes. Avklares i plan: - Kjente kulturminner som ønskes ivaretatt sikres mot inngrep. - Kulturminnelovens 9 vil være gjeldende for tiltaket. 8.3 Friluftsliv og ferdsel Det er ingen statlig eller fylkeskommunalt registrerte friluftsområder i Nedre Espedalen (Naturdatabase, DN, Rogaland fylkeskommune). Ifølge UT.no og GodTur.no er det heller ingen turistforeningsruter eller merkede friluftsområder i Espedalen eller på fjellområdene som avgrenser dalen. Forsand kommune har imidlertid noen merkede turstier som starter i uttaksområdet på Nedre Espedal og i influensområdets nærsone for uttaksområdene på Løland. I influensområdets fjernsone, bla. i Vinndalen, Røssdalen og Øvre Espedalsstølen er det flere merkede turstier og turistforeningsruter. Disse, og andre umerkede stier i Øvre Espedalen og innover i heiområdene, benyttes også som turutgangspunkt for gåog skiturer inn i Frafjordheiene og Sirdalsheiene. Flere av rutene er innfallsport til Frafjordheiene landskapsvernområde og Sirdalsheiene. All ferdsel til disse områdene vil foregå på fylkesveien som går gjennom de aktuelle uttaksområdene. På fjellet ovenfor Espedalen er det flere umerkede turstier og toppturer som stort sett benyttes av lokalbefolkningen. Mange av disse går videre inn i Frafjordheiene og Sirdalsheiene. Espedalselva er en viktig fiskelokalitet i Forsand kommune. Den har mye brukte fiskeplasser langs hele elvestryket fra utløpet og opp til Espedalsvatnet. Tre av hølene ligger i umiddelbar nærhet til de fire uttaksområdene. Dette er Steinshølen og Erikreghølen i tillegg til Kjeldå som ligger ca. 30 m nedstrøms kalkdoseringsanlegget på Løland. Grunneiere selger fiskekort, og interesserte kommer fra hele fylket for å fiske laks og sjøørret i elva. Fiskekort kan også kjøpes for Espedalsvatnet. - Tiltakets konsekvenser for friluftsliv. Avklares i plan: - Viktige fiskeplasser 8

12 8.4 Naturmangfold Det er observert rødlistede arter som strandsnipe, tornirisk og stær i kategorien nær truet (NT) i influensområdet på Nedre Espedal. I Espedalsvassdraget er det ål, som har status som kritisk truet (CR). Vassdraget har også en truet laksstamme og en redusert sjøaurestamme. Det forekommer kystlynghei i delområde 5 i Nedre Espedal, og området har fått kommunale og regionale tilskudd for å bli skjøttet de seneste årene. Noe gråor-heggeskog forekommer langs Espedalselva. Elva er i seg selv avsatt som viktig bekkedrag. Det finnes trekkruter for hjortevilt langs begge sider av Espedalsvatnet, og ned og opp av omliggende heiområder. Området er ellers preget av kulturlandskap med oppdyrket mark og innlandsbeite. Det er lite skog på Løland. Bortfall av skog ved et eventuelt masseuttak vil trolig ikke påvirke noen vesentlige hekkeplasser for rødlistearter, eller andre fuglearter. Trekkrutene for hjortevilt vil bli berørte ved et eventuelt masseuttak i disse uttaksområdene. Ifølge Artsdatabankens rødliste er det ingen registrerte rødlistearter i tiltaksområdene. I tillegg til naturtyper nevnt over finnes det i uttaksområde 2 et myrområde som bør utredes videre i KU. Hjortevilt har viktige trekkruter på begge sider av Espedalselva og Espedalsvatnet. Espedalselva har både anadrome (sjøaure og laks) og katadrom (ål) fiskeslag. Forholdene for fisk og bunnlevende dyr bør undersøkes nærmere. Utredes i KU - Vurdere konsekvensene for registrerte naturtyper. - Vurdere konsekvens for vilt i tiltaks- og influensområdet - Vurdere konsekvensene for fisk i Espedalselva. - Vurdere konsekvensene for rødlistearter. Avklares i plan - Miljøoppfølgingsprogram - Sedimentasjonsbasseng 8.5 Naturressurser 9 Løland De gjenværende uttaksområdene på Løland (uttaksområde nr. 1), ligger på gården Der auste, gnr. 47 bnr. 2. Uttaksområdene er totalt 298 daa. Arealfordelingen på de uutnyttede grusforekomstene på Løland viser at om lag 90 % av de fulldyrkede arealene ligger på den sørligste delen av forekomsten (tidl. uttaksområde nr. 3 i forstudien). Fulldyrket areal i sørligste uttaksområde er på 73 daa. I tillegg er det 52 daa innlandsbeite på området. Den nordligste delen av de gjenværende uttaksområdene på Løland (tidl. uttaksområde 4), består i hovedsak av innmarksbeite (130 daa) og om lag 22 daa dyrket mark. I tillegg er det små arealer med skog og snaumark. Nedre Espedal De aktuelle uttaksområdene på Nedre Espedal, uttaksområde 2, er fordelt på flere gardsbruk, og omfatter eiendommene 49/1, 49/2, 49/4-49/9, 49/19, 49/22, 50/1 og 51/13. Eksisterende massetak ligger hovedsakelig fordelt på eiendommene 49/2, 49/9

13 og 49/7. Uttaksområde 5 er 282 daa stort, og ligger på gnr. 49/8. Om lag 180 daa av uttaksområdet består av dyrkbar skrinn fastmark (snaumark), men også 66 daa innmarksbeite og 32 daa lauvskog med middels bonitet. Uttaksområde 2 er totalt 458 daa, og har det største arealet med dyrket mark (357 daa) av de fire uttaksområdene. I tillegg er det 70 daa innmarksbeite og 26 daa skog med høy bonitet. Det er antatt at løsmasseavsetningene i Espedalen inneholder betydelige grunnvannsressurser. Forsand kommune har ingen brønner i de aktuelle uttaksområdene. Det finnes imidlertid noen private vannforsyningskilder. Alle disse kildene er enten oppkommer eller vann fra bekkeløp. - Tiltakets virkning på jord- og landbruksvirksomhet.. - Tiltakets virkning på grunnvannsforekomster. Avklares i plan: - Etappeplan for tiltaket. - Plan for gjenlegging av åpne uttaksområder. - Plan for skjerming av landskapssår og tilrettelegging av ny landbruksjord. 8.6 Forurensning Økt trafikk til og fra anleggsområdet, som følger av økt og/eller endret drift kan generere mer støy- og luftforurensing. I tillegg kan bebyggelse som tidligere ikke har vært berør av støy, støv og forurensing oppleve å få slike problemer. Utredes i KU - Støyproblematikk som følge av tiltaket. Avklares i plan: - Miljøoppfølgingsplan og forhold til støvproblematikk. - Sedimentasjonsbasseng og forhold til verna vassdrag. 8.7 Verneområder og INON Espedalselva er varig verna mot tyngre tekniske inngrep gjennom verneplan IV, Stortingsproposisjon nr Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag gitt ved Kongelig resolusjon av (MD 1994). RPR skal legges til grunn i kommunal og fylkeskommunal planlegging, og den statlige medvirkningen til slike planer. Området grenser også til Frafjordheiene i sør, sørøst hvor det er større områder som er definert som inngrepsfri ihht. Miljødirektoratets definisjon av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Det er også inngrepsfrie naturområder i heiene nord for planlagt tiltak. Tiltaket vil trolig ha minimal virkning for inngrepsfrie 10

14 naturområder, men dette må gjøres rede for i KU. Frafjordheiene landskapsvernområde. Tiltaket grenser også til - Tiltakets virkning på verna vassdrag skal vurderes etter rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag. - Tiltakests virkning på tilgrensende landskapsvernområde. - Tap av INON. Avklares i plan: - Avgrensing av masseuttak inntil elveløpet. - Beliggenhet av sedimentasjonsbassenger. 8.8 Samfunnsmessige forhold Utvidelse av masseuttakene i Espedalen vil sikre allerede eksisterende arbeidsplasser i om lag 40 år fremover både direkte i masseuttakene og ved verket på Helle og indirekte ved de ringvirkninger et slikt uttak får. Kompetansen som er bygget opp i forbindelse med over 40 års drift vil bli videreført og vil være verdifull i fremtidige uttak i Forsand. Tiltaket vil ikke føre til økt behov for tjenestetilbud fra det offentlige. Den kommunale økonomien vil tilføres sin del av de verdier som ligger i tiltaket gjennom skatter og avgifter fra de ansatte og bedriftene som nyter godt av masseuttaket. Områdene i og rundt tiltakene er tynt befolket. Tiltaket vil ikke nødvendigvis føre til økt boligbygging i området, men kan føre til flytting av gårds- og våningshus på Løland. I og med at de nye masseuttakene ligger i direkte forbindelse med de allerede eksisterende uttakene, vil trolig ikke tiltaket føre til økt pendling. I området i og rundt tiltaksområdet har det i de siste 40 årene vært drevet masseuttak. Transporten har foregått med lastebil fra uttaksområdet til anlegget på Helle. Transport av masse er forventet å foregå på samme måte i fremtiden. - Tiltakets virkning på næringsliv, kommunal økonomi, sysselsetting og transport skal vurderes. Avklares i plan: - Avgrensing av masseuttak inntil elveløpet. - Beliggenhet av sedimentasjonsbassenger. 8.9 Nærmiljø 11 Bebyggelsen i tiltaksområdene er spredtbygd og består på Nedre Espedal av til sammen 37 bolighus, driftsbygninger og fritidshus. Bygningsmassen på Løland består av 12 bygninger. Store deler av bebyggelsen vil forsvinne, og tiltaket vil legge bånd på områdene i en 40 års periode. Dette vil ha konsekvenser for områdets funksjon som nærområde.

15 Det bør vurderes om tiltaket kan få noen negativ innvirkning på de helsemessige forhold i kommunen. - Tiltakets virkning på nærområde. Avklares i plan: - Etappeplan (med tidspunkt for boligfjerning/flytting) og klare retningslinjer for når delområder kan tilbakeføres Flom Espedalselva renner igjennom de aktuelle uttaksområdene på Løland og Nedre Espedal og utgjør en fysisk barriere mellom de to stedene. Ovenforliggende nedbørsfelt (030.4Z) er relativt stort. De aktuelle områdene ligger like nedenfor der Espedalsvannet renner ut i elva. Området som i dag ligger i nærheten til elva er kuperte med mange mindre og større høydedrag. Tiltaket vil senke terrenget i området og forandre landskapet. Dette vil kunne medføre konsekvenser for vannets skadeomfang ved flom i disse områdene. - Beregninger av tilløpsflom for inntil 1000-års flom vha. flomfrekvensanalyse. - Flomrisiko og mulig skadeomfang som følge av en senkning av terrenget Oppsummering Det skal avslutningsvis lages en sammenstilling der de viktigste virkningene av planen trekkes frem, samt at det redegjøres for eventuelt samvirke mellom de ulike beskrevne forhold. 9 REFERANSER Austigard, A., Appelgren, L., Idsøe, R. og Ledje, U Massetak i Espedalem, Forsand kommune forstudie. Ambio Miljørådgivning as. 70 sider + vedlegg- 12