OFFSHORE SAFETY 7TIPS TIL TRYGGERE DRIFT PÅ NORSK SOKKEL SØRG FOR SUKSESS OGSÅ I NEDGANGSTIDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OFFSHORE SAFETY 7TIPS TIL TRYGGERE DRIFT PÅ NORSK SOKKEL SØRG FOR SUKSESS OGSÅ I NEDGANGSTIDER"

Transkript

1 Studieretninger Gjør deg attraktiv for olje- og gassbransjen DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3D-modellering Et uunnværlig verktøy i offshore-bransjen Evakuering Ha velfungerende rutiner når uhellet er ute OFFSHORE No. 2 / Mars 09 SAFETY 7TIPS TIL TRYGGERE DRIFT PÅ NORSK SOKKEL Sikkerhet Riktig bruk av verneutstyr er grunnleggende FOTO: ANDREAS HELGESEN/FMC TECHNOLOGIES Oppgraderinger Kontinuerlig forbedring av utstyr krever god planlegging Forurensning Nytenkende oljevern i sårbare farvann BRANSJEN MÅ TA HENSYN Vi må ta hensyn til de ulike interessentene i forhold til industriutviklingen i nord, sier Salve Dahle, administrerende direktør i Akvaplan-niva AS. SØRG FOR SUKSESS OGSÅ I NEDGANGSTIDER Fokus på kunden: Finn ut hva kunden er opptatt av, og sørg for at organisasjonen er fleksibel nok til å kunne tilpasse seg dette, sier Nils-Petter Sivertsen, direktør i FMC Technologies østlig region. Linking strategy, operations and IT BASSnet Fleet Management Systems is a modular software that enables you to build one, integrated solution covering all main areas of maritime operations. Learn more from our video at or contact us at (+47)

2 2 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER For å få et bilde av HMS-nivået på norsk sokkel, må vi se tilbake på hva som har skjedd i norsk oljehistorie. Vi har oppnådd mye på relativt kort tid, men denne suksessen har imidlertid også hatt noen kostnader, og jeg tenker ikke på penger. Høyt nivå på norsk sokkel Etter våre tall har 320 mennesker i tilknytning til oljeindustrien omkommet siden 1967 og til og med Alexander Kielland alene kostet oss 123 menneskeliv. Dette tallet er toppen av isfjellet når vi tenker på de som ble rammet av disse dødsfallene. Slekt, venner og kollegaer er de som sitter igjen med konsekvensene av disse tapene. For pårørende spiller det ingen rolle om man dør på verftet eller på sokkelen. Norge som nasjon kan IKKE akseptere at denne industrien driver med tap av liv og lemmer. Beredskap Alexander Kielland-ulykken i 1 mars 1980 vekket en hel nasjon, og Norge forsto at det også var en nedside med det å være oljenasjon. Ulykken skapte mye fokus på sikkerheten i Nordsjøen, men førte ikke til god nok sikkerhet. Beredskapen fikk imidlertid et løft etter Kielland. På grunn av innføringen av områdeberedskap, har Norge i dag verdens beste beredskap. Søkog redningshelikopter (SAR) som er stasjonert offshore redder ikke bare liv ved ulykker, men sørger også for at folk som skader seg eller blir syk kommer på sykehus i tide. Det har kommet mer moderne Stand by-fartøy som kan redde folk i sjøen i 10 meter sjø. Fartøyene har også oljevernutstyr om bord. Vi har verdens beste overlevelsesdrakter om enn ikke de mest komfortable som sikrer overlevelse i minimum 2 timer. Vi har også et enormt fokus på livbåter. Hele industrien har arbeidet med å utbedre de eksisterende Fritt fall-livbåtene, og det meste bør være i orden nå. Svakhetene som ble oppdaget fikk også bransjen til å utvikle en helt ny livbåtstandard. Arbeidet har medført interesse fra andre land. Jeg tror vi kan bli verdensledende, her òg. Hvem har æren for det høye nivået på norsk sokkel? Rett før årtusenskiftet skjedde det noe som førte til man- 2 ge forbedringer i denne industrien. Klimaet mellom arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjonene var dårlig. Vi hadde lite samarbeid for bedre HMS. Myndigheter, fagfolk og forskere rettet sterk kritikk mot den negative utviklingen av HMS. Pressen og politikerne uttrykte også bekymring. Fagbevegelsen rettet appeller til myndighetene, som tok ansvar og la til rette for at vi hvert fjerde år har en HMS-melding for petroleumsindustrien. Vi fikk også etablert Petroleumstilsynets sikkerhetsforum der alle parter deltar, inkludert departementet (AID). Norge er som kjent et lite land med få mennesker. Vi er i tillegg godt vant til å samarbeide, og vi omtaler dette som trepartssamarbeidet. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter samarbeider gjennom sine respektive organisasjoner. Siden landet er så lite, berører det som skjer på sokkelen svært Ketil Karlsen Fagsjef HMS Industri Energi, Fagforbundet for industri og energi Oljeindustrien er en stor og viktig del av det norske samfunnet. Ikke bare økonomien. Det som skjer på sokkelen, får derfor relativt mye mer oppmerksomhet i Norge enn f.eks. i Storbritannia. mange mennesker og hele landet vårt. Oljeindustrien er en stor og viktig del av det norske samfunnet. Ikke bare økonomien. Det som skjer på sokkelen, får derfor relativt mye mer oppmerksomhet i Norge enn f.eks. i Storbritannia. I tillegg har vi en god tradisjon for å søke sammen og finne løsninger. Med det relativt sterke fokuset som oljeindustrien har, vil uvillighet til å samarbeide koste dyrt i forhold til media og opinionen. Industrien vil derfor unngå unødige konflikter og søke samarbeid. Industrien, våre myndigheter og politikere har i stor grad vært åpne og lydhøre og har tatt modige valg. I dag tror jeg at den som arbeider på sokkelen kan regne med å komme hjem like frisk som når han eller hun dro. Det er en verdi ikke bare for den som arbeider der, men også for de som venter på dem hjemme. Et tips: Alt såre vel? Mitt syn er at mye er veldig 3 bra i dag, og at det er radikalt mye bedre enn da jeg startet for 30 år siden. At alt er bra, er allikevel naivt å tro. Med den lave oljeprisen vi har nå, vil investeringer for bedre sikkerhet møte motbør. Dette vil neppe svekke sikkerheten på kort sikt, men vedvarende lav pris vil nok kunne svekke sikkerhetsnivået vårt. Da må vi sammen med industrien og våre myndigheter sørge for at vi ikke opplever en svekkelse av sikkerhetsnivået på grunnlag en forhåpentlig kortvarig svak oljepris. VI ANBEFALER SIDE 17 Jon Lereim Professor ved Institutt for ledelse og organiassjon, BI Nydalen. Fokus må være stadig beredskapstrening og kontinuerlig forbedring i alle ledd, samt enda mer trykk på forebyggende arbeid. Krav til fartøy s Ved operasjoner langt til havs stilles en rekke sikkerhetskrav til fartøyene. Komposittmaterialer s Har en rekke egenskaper som egner seg til bruk i offshoreindustrien. We make our readers succeed! OFFSHORE SAFETY, 2. UTGAVE, MARS 2009 Adm. Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Redigerer: Erlend Lans Pedersen og Tonja I. Sødal Prosjektleder: Øystein Føsund Isaksen Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv, Mars 2009 Trykk: Dagblad-Trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Fax: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonser ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Størst utenfor Oslo. PRINTERS Av alle aktører innen headhunting i Bergen, Trondheim og Stavanger er Mosaique størst! Vi finner rett kandidat til den ledige jobben, og vi hjelper den erfarne lederen med et jobbskifte. STEN PÅ STEN. Mosaique har hatt sunn vekst siden starten i Vi har tatt oss tid til å etablere et solid fundament for gradvis utvidelse av virksomheten. Nå er det aller meste på plass, og vi har et klart mål om å bli markedsleder innen våre kjerneområder: Olje & gass, IT, økonomi og ledelse. HODE FOR HODER. Vi opererer nok litt annerledes enn våre konkurrenter ved gjennomføringen av hvert oppdrag det gjelder både metode og kompetanse. Rådgivere med universitetsgrad innen HR-fag får gjennom tette dialoger en dypere forståelse av både arbeidsgivers og kandidatens behov. Vi har rett og slett neser og hoder for headhunting. Mosaique har rekruttert personell til 1/3 av alle oljeselskaper i distriktet, til dags dato har ingen av disse sluttet Det mener vi har sammenheng med vår metodikk som kan oppsummeres med samarbeid, grudighet og kvalitet. Paal Lilleeidet Senior rådgiver GANG PÅ GANG. Våre kunder kommer igjen og igjen. Kandidater og arbeidsgivere sier at Mosaique består av upartiske og dyktige rådgivere, og de anbefaler oss til andre. Kanskje fordi ingen i vår bransje kjenner Stavangerregionen bedre enn oss. Og kanskje fordi vi også har kontaktnett utover i Europa. Vi er klar for ditt oppdrag enten du vil ha ny medarbeider eller ny jobb. Headhunting EN KLOK INVESTERING

3 We want to contribute to your success! WE ENSURE FLEXIBLE AND EFFECTIVE CREWING SOLUTIONS. MARITIME AND OFFSHORE CREW. HRC Hareid HRC Bergen HRC Stavanger HRC Oslo Phone

4 4 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SPØRSMÅL OG SVAR Salve Dahle, administrerende direktør, Akvaplan-niva AS. MÅ LYTTE OG FORTELLE: Det er viktig å ta hensyn til lokalbefolkningens innsigelser. Der det er miljøutfordringer som er kritiske, må disse adresseres på en skikkelig måte, mener Salve Dahle i Akvaplan-niva AS. PHOTO: NORTH ENERGY Bransjen må ta hensyn til lokalbefolkningen Spørsmål: Hvordan forebygge konfl ikter og skader som følge av en økende petroleumsvirksomhet? Svar: Fylkestinget har understreket overfor sentrale myndigheter og oljeselskaper at det må investeres i tiltak i Nordland. Det må investeres i informasjon og kommunikasjon med befolkningen i berørte distrikter. TILTAK Like lite som at man forlanger at mennesker på Østlandet skal bli enige i ett og alt og at storbøndene nord for Oslo skal gjøre felles sak med storinvestorene på børsen som ønsker landbruket pokker i vold, kan man forvente at en så sammensatt landsdel skal slutte unisont opp om en energipolitikk utviklet på Jæren, mener Arne O. Holm, prosjektleder for Arktisk Tenketank. Naturlige konflikter Det sier seg selv at en erkjennelse av dette er et bedre utgangspunkt for oljeselskap som vil delta i jakten på fossil energi i nord enn å ta på seg bulldoserbriller for deretter å kjøre over eksempelvis urfolksinteresser og fiskeriinteresser. Dette er naturlige konfliktlinjer og ikke et problem. Bare ved å erkjenne landsdelens mangfold, er det mulig å få til en fruktbar diskusjon om nasjonal politikkutforming med ståsted i nord. Men fordi denne erkjennelsen sitter langt inne hos enkelte aktører på dette ressursrike beitemarkedet, jages meningene altfor lett ned i skyttergravene. Diskusjonen starter gjerne først etter at konklusjonene er trukket, sier han. Salve Dahle, administrerende direktør i Akvaplan-niva AS, er enig med Holm om at det er viktig å ta hensyn til lokalbefolkningen. Vi må ha en mer internasjonal måte å tenke på, og ta hensyn til de ulike interessentene i forhold til industriutviklingen i nord, og det er i prinsippet samme konflikter og muligheter som finnes HVA ER PROBLEMET? Olje- og gassområdene i nord blir stadig viktigere for Norge som global ressurskilde. Tilgang til disse ressursene krever imidlertid aksept og legitimitet fra lokalbefolkningen. Aktører i nord oppdager tydelig at synspunktene på bl.a. petroleumsindustri, miljø og ringvirkninger er langt mer differensierte i nord enn hva man får inntrykk av i de nasjonale mediene. Vi må ha en mer internasjonal måte å tenke på, og ta hensyn til de ulike interessentene. Salve Dahle, administrerende direktør, Akvaplan-niva AS FOTO: AKVAPLAN i Alaska, Canada og Grønland. Det er viktig med åpne linjer og dialog. Oljeindustri og myndigheter må ta seg tid til å fortelle kystbefolkningen og eksisterende næringsinteresser hva de tenker å gjøre, og lytte til de innsigelser og synspunkter som måtte komme, sier han. Og der det er miljøutfordringer som er kritiske, må disse adresseres på en skikkelig måte, sier han. Regjeringens nordområdepolitikk var først og fremst en politisk tyngdepunktforskyvning. Det nordlige Norge skulle, i takt med økt verdiskapning, både ta og få et større ansvar for utformingen av nasjonal og internasjonal politikk. Denne ambisjonen ble forkludret både fordi den ble sauset sammen med tradisjonell distriktspolitikk og fordi det fortsatt fi nnes emissærer som reiser rundt og forlanger at de som bor i Nord-Norge må bli enige i alle kontroversielle spørsmål som utløses av den nyindustrielle oppvåkningen i kjølvannet av spesielt olje og gass. Les mer! på nett: Feil fokus Diskusjonen om en storstilt utnytting av olje- og gassressursene i nord burde først og fremst være en debatt om verdiskaping og samfunnsutvikling. I stedet tenderer debatten mot å bli en ren teknologisk og naturvitenskapelig diskusjon, hvor fraværet av oppmerksomhet rundt menneskene som bor i landsdelen er et påfallende trekk i foredragskjeden som for tiden ruller over Nord-Norge. Kunnskapsfokuset og forskningsbevilgningene i nord er preget av teknologi og naturvitenskap, mens de samfunnsfaglige miljøene undervurderes og til dels nedprioriteres. De største kunnskapshullene finnes i dag på land. Vi trenger med andre ord et mye sterkere samfunnsfaglig trykk. Dette gjelder innenfor internasjonal politikk, hvor historien vår viser at ståstedet kan være avgjørende for hva som defineres som norske interesser. sier Holm. Man løser ikke verdens energibehov ved å kappe svinger i konsesjonsbehandlingen i nord eller ved å etablere industri som ikke gir regional vekst. Hvis det eneste synlige tegn på aktivitet er nye skyttergraver og økt risiko for eksisterende næringsliv, stopper også debatten opp. Hvis man derimot innser at det må utvikles modeller som både erkjenner ulike interesser og behovet for en bred geografisk effekt av den industrielle utviklingen i Norskehavet og Barentshavet, så vil diskusjonen bli meningsfull, avslutter han. SILJE RØNNE Hvilke holdninger bør forandres? Det er uproblematisk for! nordnorsk industri å erkjenne at det finnes en teknologisk overlegenhet i den delen av industrien som har vært med på oljeeventyret fra starten av. Men da burde det være like enkelt for disse aktørene å erkjenne at den politiske og menneskelige kompetanse som finnes i nord er et nødvendig bidrag i debatten om et tilsvarende eventyr i nord. Hvor foregår debatten i dag? Denne diskusjonen foregår! i en rekke miljøer, helt i tråd med forutsetningene i regjeringens nordområdepolitikk. Den foregår i skjæringspunktet mellom offentlig sektor, universitet og høgskoler, urbefolkning og næringsliv. Hvorfor er Arktisk Tenketank etablert? For å skape uavhengige diskusjoner om nasjonal poli-! tikkutforming i nord på tvers av både politiske og regionale grenser. Tenketanken erstatter verken politiske miljø eller forskningsmiljøene, men bidrar til å løfte dette arbeidet inn på den nasjonale og internasjonale politiske arena. Slik bidrar vi sammen med andre aktører til å gjennomføre den politiske maktforskyvning fra sør til nord. Hvordan er oppmerksomheten internasjonalt? Den er formidabel, og vil! bare fortsette å øke i framtiden. En av de nært forestående utfordringene er å plassere Svalbard inn i debatten. Hva vil være Svalbars rolle i fremtiden? I april legger regjeringen! frem en ny Svalbardmelding. Sett fra et nordnorsk ståsted, vil det være svært skuffende om ikke denne meldingen definerer Svalbards rolle inn i framtiden. Det handler blant annet om fiskeri, havrett, olje og gass og utsiktene til helt nye seilingsruter over Nordpolen. Er dette et internasjonalt spørsmål? Ja, i Nord-Norge finnes det! en bred forståelse av at utviklingen må skje i nært samarbeid med andre nasjoner, både i øst og vest, som grenser til de samme områdene. Like viktig er forståelsen av den rolle EU spiller i utformingen av arktisk politikk.

5

6 6 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER PERSONLIG SIKKERHETS- UTSTYR EN RESSURS? 1TIPS PERSONLIG SIKKERHET Spørsmål: Det er alltid risiko involvert når man arbeider i industrielle miljøer. Hva er status på personlig sikkerhet i dag? Svar: Utviklingen av nytt personlig sikkerhetsutstyr går langsommere enn mange kunne ønske seg. Dette skyldes for en stor del feilaktig fokus på tallmaterialer. Når det gjelder personlig verneutstyr, ligger utfordringen nettopp i at det er personlig, sier Sigvart Zachariassen i Petroleumstilsynet. Riktig bruk av sikkerhetsutstyr er grunnleggende for at det skal kunne fungere etter hensikten, og i utgangspunktet er personlig verneutstyr en belastning for brukeren. Det er utstyr som er hemmende, ubehagelig å ha på, det kan være slitsomt å bruke eller så omstendelig at mange tar sjansen på å arbeide uten. Et typisk eksempel er åndedrettsvern som ikke fungerer om man har skjegg eller bart. Da er det langt fra laboratoriet til virkelighetens verden, poengterer han. Derfor er ikke store mengder personlig verneutstyr en foretrukken løsning fra Petroleumstilsynets side. Vi ønsker heller å fokusere på løsninger som innebærer at installasjonene i seg selv blir så trygge som mulig, understreker han. Det kan være at støykilder blir skjermet, at avgasser blir isolert og slike tiltak. På ett felt har det skjedd et fremskritt når det gjelder personlig utstyr, og det er en ny generasjon aktive hørselsvern, sier han. Antall hørselsskader er skremmende høyt innenfor petroleumsindustrien, og vi er spent på om aktive hørselsvern kan være en løsning som holder hva den lover, sier Zachariassen. Feil fokus bremser utviklingen Utvikling av nytt verneutstyr er et område der nyhetene har kommet sent, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE. Vi ser også en svært skjev fokusering i forhold til HMS generelt. I dag har man fullt fokus på 0-skademålet, altså ingen arbeidsulykker på noen installasjoner. Dette er jo i og for seg positivt, Roy Erling Furre 2. nestleder i SAFE men samtidig glemmer man det langsiktige helseaspektet. Det er i dag lite oppmerksomhet på helseskader som følge av arbeidsmiljøet på installasjonene, sier Furre. I stedet smykker man seg med statistikker som viser marginalt antall ulykker i løpet av et år. Her burde det vært lagt ned mye mer arbeid i å kartlegge også de langsiktige helsekonsekvensene. Dette grunnmaterialet griper direkte inn i satsingen på sikkerhetsutstyr, både personlig utstyr og utstyr på installasjonene, forteller han. Mange spesialister blir i dag leid ut til arbeid på installasjonene, men hvis de får helseplager som følge av dette, blir det ikke registrert som skade innenfor offshore fordi vedkommende er ansatt i et landbasert selskap. I andre tilfeller oppstår helseproblemene ved nødvendig vedlikeholdsarbeid som blir tatt på land, og her fanges heller ikke skadene opp av denne statistikken, poengterer Furre. Med all fokus på ulykkesreduksjon, vil man ikke ta tak i de mer intrikate årsakene til andre helseplager. TOM AMRIATI-LØVÅS

7 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS TRYGG PÅ JOBB: Riktig verneustryr gjør at man lettere kan utføre farlig arbeid. FOTO: SAFE Hørselsskader på agendaen Det er uhyggelig mange tilfeller av hørselsskader innen petroleumsindustrien. Fortsatt sliter de fleste med gammeldagse hørselsvern som hverken gir tilstrekkelig beskyttelse eller er hensiktsmessig å bruke i det daglige arbeidet. EKSEMPEL Ny teknologi finnes, men det må komme et samlet løft fra både arbeidsgivere og myndigheter for å få implementert aktive hørselsvern i hele industrien. Utfordringene er mange, sier 2. nestleder i SAFE, Roy Furre. Særlig fordi det ikke er noe samlet fokus på skader som oppstår over tid, som for eksempel hørselsskader. Det betyr at hverken Arbeidstilsynet, arbeidsgiverne eller andre instanser tar initiativ for å presse gjennom endringer på disse områdene, forteller han. Treg saksbehandling Et eksempel er vernemasker for sandblåsingsarbeider, der det allerede i 1998 ble avdekket store mangler. Blant annet var det ingen mulighet til å ha hjelm sammen med maskene, og det mest betegnende var at støyen kunne komme opp i 150 desibel inne i de lukkede maskene, forteller han. Selv om de ble avdekket i 1998, tok ikke Arbeidstilsynet affære og la ned forbud mot disse maskene før i Det viser litt hvor langsomt slike saker beveger seg i de forskjellige systemene som skal handle i forhold til sikkerhet på arbeidsplassene våre, understreker Furre. Dette er spesielt beklagelig fordi teknologien og produktene er tilgjengelig, sier han. Såkalte aktive hørselsvern gir ved hjelp av en utgående lydpulser ikke bare et svært godt vern mot støyen fra maskiner og trykkluft, men de lar også stemmer og lyd fra intercom slippe gjennom, forklarer han. Her har for eksempel Forsvaret tatt affære og innført aktive hørselsvern i mange utsatte avdelinger, blant annet kavaleriet og artilleriet, poengterer Furre. Når det er sagt, så er det svært gledelig at slike systemer nå er på markedet, og jeg håper nå at arbeidsgiverne ser mulighetene til en langsiktig gevinst ved å redusere sykefravær og at Arbeidstilsynet kommer på banen. Har fokus på helheten Vi forsøker å holde fokus på helheten, sier Sigvart Zachariassen i Petroleumstilsynet. I det ligger isolering av støykilder, flytting av mekanisk utstyr, få støyutsatte operasjoner flyttet til fastlandet og slike ting. Når det gjelder problematikken rundt hørselsskader og personlig utstyr, har vi store forhåpninger til løsninger med aktive hørselsvern og følger denne utviklingen nøye, sier han. TOM AMRIATI-LØVÅS Fortsatt mange skader på norsk sokkel På tross av en markert nedgang i rapporterte skader de siste ni årene, var det fortsatt relativt mange skader som ble rapportert i Statistikkmaterialet for årene viser en markert nedgang i rapporterte skader. Likevel viser fasiten at 326 personer ble skadet på norsk sokkel i Tall fra 2008 er enda ikke offentliggjort. Likevel kan det være store mørketall, siden det kun er skader på installasjoner på sokkelen som er rapportert. Skader inntruffet på land eller langvarige helseskader er ikke med i denne statistikken. Flere hendelser kunne vært unngått hvis næringen hadde lært av egne og andres feil. Manglende erfaringsoverføring er ett av flere fellestrekk ved bakenforliggende årsaker til ulykker. Det er bekymringsfullt at kunnskapen om de store tragediene er i forvitring, sa direktør Magne Ognedal på Petroleumstilsynets pressekonferanse om HMS-året Han understreket at ingen erfaringer skal gå til spille i arbeidet med å forhindre at nye ulykker kan skje. Norsk petroleumsindustri har skyhøye ambisjoner om å bli verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet. Ognedal fremholdt at industrien har høy kompetanse og gjør mye godt sikkerhetsarbeid. Skal vi nå målene, må alle samarbeide ledelse, ansatte og myndighetene. Vi har gode eksempler på at trepartssamarbeidet gir gode resultater, sa han, og nevnte i den sammenheng OLFs innsats for å oppnå reduksjon i olje- og gassutslippene på norsk sokkel. TOM AMRIATI-LØVÅS En dag uten strøm? Hva ville da fungert? Ikke MP3-spilleren din, ikke bensinpumpen, ikke strekkoden i matbutikken, ikke mikrobølgeovnen osv., osv. Det er lettere å nevne det som ville fungert: sykkelen, vedovnen, telysene... Ingeniør, elektro og datateknikk 3-årig Elektroingeniøren har en finger med i det meste vi omgir oss med i hverdagen. Vi utdanner ingeniører som skal jobbe med styring og automatisering, energiforsyning, mikroprosessorer og datateknikk, tele- og datakommunikasjon. Markedet roper nå etter elektroingeniører fra alle fagfelt. Hos oss får du en solid og allsidig utdanning - og du blir del av et stort og mangfoldig studiemiljø. Programmet har ca. 300 studenter. Utdannelsen er treårig (med 3x60=180 studiepoeng), og leder fram til tittelen bachelor i ingeniørfag, eller ingeniør som er en ubeskyttet tittel. Ønsker du å studere videre til master (som krever 300 studiepoeng), kan du tas opp ved NTNU i 4. årskurs (av totalt 5). Vi har 4 studieretninger: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim - Tlf.:

8 8 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Millionsatsing på nytenkende oljevern Spørsmål: Hva skal til for å styrke beredskapen på norsk sokkel? Svar: Man må utfordre teknologimiljøene, gi millioner til bedrifter som kan bidra til forbedring av oljevernutstyr og ha et effektivt samarbeid mellom myndighetene, privat sektor og forskningsinstitusjoner. I dag står oljevernberedskapen i Norge overfor nye utfordringer som følge av at petroleumsutvinningen beveger seg lenger nordover til mer sårbare farvann nærmere kysten. Gjennom flere år har både myndighetene og industrien arbeidet for å redusere utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø samt å redusere miljørisikoen knyttet til disse utslippene. Nå står oljeindustrien klar med millioner til bedrifter som kan bidra til å forbedre oljevernutstyr ytterligere. UTSLIPP: Testing av utslipp av olje på Troll C i et forskningsprosjekt i samarbeid mellom StatoilHydro, Sea-Hawk Navigation og Innovasjon Norge. FOTO: SEA-HAWK NAVIGATION Utstyr skal bekjempe utslippene Kjetil Hjertvik, informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening, forteller at det ikke er dokumentert at oljevirksomheten har påført miljøet varige skader. Ingen utslipp har for eksempel nådd land i løpet av 40 år. Gassutslipp skader heller ikke miljøet, sier han. Likevel har det vært arbeidet iherdig med å utvikle en ny generasjon oljevernutstyr de siste årene. Utstyret skal virke bedre og mer effektivt i bekjempelsen av oljeutslipp. Ifølge omfatter både forsknings- og utviklingsprogrammet oljeopptakere, lenser og bruk av dispergeringsmidler. Det er også foretatt omfattende investeringer i nytt og bedre utstyr, melder de. OLJEVERN: For å sikre effektive tiltak ved oljeforurensning, er det avgjørende å ha et kompetent aksjonsapparat med riktig utstyr. De vanligste bekjempelsesmetodene er: Mekanisk oppsamling av olje med lenser og oljeopptakere. Bruk av dispergeringsmidler. Strandsanering. I Norge består beredskapen mot akutt forurensning av tre hovedkomponenter: Privat beredskap, skal være dimensjonert for å håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Kommunal beredskap, som er organisert i 34 regioner. Statlig beredskap, som er rettet mot bekjempelse av akutt forurensning som ikke dekkes av privat og kommunal beredskap. 2TIPS BEKJEMPELSE EMPE AV UTSLIPP Milliondryss til gode ideer innen oljevern Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) og Kystverket lanserer i disse dager et nytt utviklingsprogram for oljevernteknologi. Interessen for programmet er stor flere enn 170 personer fra i overkant av 90 bedrifter fra inn- og utland har respondert på utfordringen. Selv om beredskapen på norsk sokkel er meget god, ønsker vi alltid å bli bedre. Derfor utfordrer vi nå teknologimiljøer over hele verden til å komme med nye og bedre løsninger, sier administrerende direktør Sjur Knudsen i NOFO. Innovasjon I utgangspunktet regner Knudsen med at oljeindustrien vil investere mellom 20 og 30 millioner kroner i å få utviklet nye ideer. Ny og forbedret oppsamlingsteknologi har førsteprioritet. Ønsket er utstyr som er raskere og enklere å sette ut på havet og som kan opereres i enda høyere sjø og kraftigere strøm enn det dagens utstyr kan, sier Knudsen. Teknologi er redningen Forbedring av eksisterende teknologi samt videreutvikling og implementering av ny teknologi er nødvendig for å nå målet om null miljøfarlige utslipp fra olje- og gassindustrien. Ifølge Oljeindustriens Landsforening kan miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann blant annet reduseres ved å: Benytte teknologi som reduserer mengden produsert vann som kommer opp på plattformen (vannavstengning eller havbunnseparasjon). Minimere bruk av kjemikalier samt sørge for at de kjemikaliene som brukes har så gode miljøegenskaper som mulig. Benytte teknologi som separerer mer effektivt samt i større grad renser det produserte vannet for løste komponenter. Unngå utslipp ved å injisere det produserte vannet tilbake i reservoaret eller en annen formasjon. SILJE RØNNE Historien gjentar seg På mindre enn ett år inntraff tre hendelser som førte til oljeutslipp i petroleumsvirksomheten til havs. Til tross for tilsynelatende forskjeller i hendelsene, viser granskningene at det finnes klare fellestrekk. Pressetalskvinne Inger Anda i Petroleumstilsynet forteller at et klart fellestrekk for hendelsene er manglende evne til å lære av egne og andres dyrekjøpte erfaringer. Bruddet i lasteslangen mellom Statfjord A og lastebøyen i desember 2007 førte til det største enkeltutslipp på norsk sokkel siden oljeutblåsningen på Ekofisk Bravo i Om lag 4400 tonn olje havnet i havet i ly av natten under lasting av en skytteltanker, sier hun. Fellestrekk Bare én måned senere inntraff en lignende hendelse under lasting av et tankskip på Draugen. Denne hendelsen medførte et forholdsvis lite oljeutslipp, men den hadde flere likhetspunkter med hendelsen på Statfjord, fortsetter Anda. I mai 2008 ble om lag 150 tonn olje pumpet på sjøen fra Statfjord A. Hendelsen ble utløst av modifikasjonsarbeid på rørsystemer tilknyttet oljelagercellene i betongunderstellet. For å stanse en mindre, intern oljelekkasje som oppsto under dette arbeidet, måtte ballastvann pumpes ut av lagercellene. Ballastvannet gikk dermed i sjøen uten å bli renset, slik det ellers ville blitt gjort, påpeker hun. SILJE RØNNE

9 NOSEFO Norwegian Offshore Training Centre The Norwegian Offshore Training Centre (NOSEFO), with branches in Bergen and Tau (close to Stavanger), is an ideal foundation whose goal is to train personnel for petroleum activities, shipping and land industries. Our location enables course participants to attend training courses close to their place of residence and point of departure. Norwegian Offshore Training Centre Tau NOSEFO Tau offers a wide range of practical and theoretical safety and preparedness training courses. These include basic safety training, fire team, HLO, GES freefall lifeboat, conventional lifeboat, MOB-boat, gas under high pressure, first aid, heart starter, and structural fire-fighting ( smoke-diving ). Most of these training courses are held regularly and at least on a monthly basis; the rest are conducted at request. Refresher courses within most disciplines are run weekly. Bergen NOSEFO Bergen is a new indoor safety and preparedness training centre operated without harmful environmental discharges or emissions. NOSEFO Bergen offers a wide range of practical and theoretical safety and preparedness training course, within areas such as fire, sea rescue and first aid. When called for, the centre can conduct training exercises and realistic demonstrations simulating emergency situations and crises likely to arise on an offshore installation, ship or industrial building: fire, structural fire-fighting ( smoke-diving ), sea rescue, first aid, evacuation. Breivikveien 25, NO-4120 Tau Nedre Nøttveit 16, NO-5238 Rådal Tel: Tel.:

10 10 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Unngår ulykker med høye krav til sikkerheten Spørsmål: Hvor streng er sikkerheten til havs? Svar: Daglig foregår det operasjoner til havs der sikkerhet er satt i høysetet for å unngå skade på mennesker, miljø og materiell. Utstyr som benyttes i slike operasjoner er underlagt strenge krav fra både myndigheter og fra klasseselskap avhengig av hvilken operasjon som utføres. Torbjørn Hals, overingeniør i Kongsberg Maritime, forteller at på dypt vann er det ikke mulig å ankre opp, og borefartøyet benytter seg av dynamisk posisjonering (DP) for å holde fartøyet i posisjon. Når det skal bores etter olje eller gass, stilles det en rekke krav til fartøyet som skal gjennomføre operasjonen. Alt utstyr benyttet i operasjonen skal tilfredsstille krav som er pålagt et maritimt miljø. Fartøyet og utstyret som benyttes er underlagt klassekrav fra DNV (Det Norske Veritas) eller annet klasseselskap. Her må man følge Oljedirektoratets bestemmelser for hvordan operasjonen skal gjennomføres, og reder pålegges detaljerte krav til operasjonsprosedyrer, sier Hals. Petroleumstilsynet har myndighetsansvaret for teknisk og operasjonell sikkerhet. Petroleumstilsynets bestemmelser rundt oljevirksomheten på norsk sokkel finnes blant annet i aktivitetsforskriften og i innretningsforskriften, som beskriver krav til plattformer og fartøyer som benyttes i oljevirksomheten. Krav til redundans Videre forteller Hals at de jobber HØYE KRAV I HØY SJØ. Når det skal bores etter gass eller olje, stilles det en rekke høye krav til fartøyet som skal gjennomføre operasjonen. FOTO: MIKEUK /ISTOCK med områder hvor det stilles spesielt høye krav til både utstyr og operasjon og der sikkerhetsnivået blant annet er ivaretatt gjennom krav til redundans i utstyret. Redundans defineres ved at fartøyet er i stand til å fortsette ope- HVA ER DYNAMISK POSISJONERING? Dynamisk posisjonering (DP) benyttes for å holde skip og halvt nedsenkbare rigger i samme posisjon over havbunnen uten bruk av anker, men ved hjelp av fartøyets egne propeller og thrustere (sidepropeller). DP-systemet modellerer alle krefter som virker på fartøyet: bølger, vind og propellkrefter. Ved hjelp av avansert reguleringsteknikk (kybernetikk) beregnes det hvor mye motorkraft som skal settes på de forskjellige propeller og thrustere for å holde fartøyet i en konstant posisjon og sikre en rolig operasjon. For å kunne holde fartøyets posisjon, kreves gode målinger. For boreoperasjoner benyttes primært posisjonsmålinger fra satellitt (GPS) kombinert med hydroakustiske målinger mot transpondere på havbunnen. Retningsmålinger fås fra nøyaktige gyrokompass. Andre operasjoner krever målinger av posisjon relativt til en plattform eller et annet fartøy. Til dette benyttes målesystemer basert på radar- og laserteknologi. 3TIPS SETT SIKKER- KER- HETEN FØRST rasjonen etter at deler av utstyret svikter. Der har vi tre ulike klasser: DP klasse 1: Fartøyet har ikke redundans på fremdriftsmaskineri og kontrollsystem, og kan derfor ikke benyttes til kritiske operasjoner. DP klasse 2: Det stilles krav til redundans på fremdriftsmaskineri og kontrollsystem. DP klasse 3: Fartøyet skal være i stand til å operere også etter brann i maskinrom eller på bro. Dette kravet stilles til bl.a. bore- og dykkeroperasjoner. Økt sikkerhet Det samme kravet til redundans og sikkerhet reflekteres også i systemene for måling av posisjon, slik at lokale forhold ikke påvirker sikkerheten i operasjonen. De fleste boreskip/rigger har derfor dobbelt sett hydroakustiske målesystemer. For boreoperasjoner vil også integrasjonen mellom DP-systemet, marin automasjon og sikkerhetssystemet for boring være vesentlig. Avslutning av operasjonen, f.eks. ved forverring av værforholdene, må foregå på en kontrollert måte. Brønnen må stenges for å unngå utslipp av olje. Prosedyren for å gjøre dette må nødvendigvis ta noe tid dersom man har boret dypt ned. Bravo-utblåsningen i 1977 er det eneste eksempelet på en slik hendelse på norsk sokkel. Uten DP-teknologi hadde det vært umulig å gjennomføre mange av dagens offshoreoperasjoner (boring, konstruksjon, rørlegging m.m.) på havdyp større enn 200 meter. Derfor er nesten alle offshorefartøyer i dag utstyrt med denne teknologien, avslutter Hals. SILJE RØNNE UTDANNING Studér deg attraktiv for oljebransjen Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje- og gassindustrien. Er du av den mer praktiske typen og har lyst til å komme deg ut i arbeid i olje- og gassindustrien så snart som mulig, bør du se nærmere på de yrkesfaglige studieprogrammene. Om du velger fag innenfor programområdet realfag, kan du komme langt. Viktigst av alt: Hold fast på matematikken og velg teoretisk matematikk. Etter å ha tatt fagutdanning eller valgt et mer teoretisk studieforberedende løp, velger mange å ta høyere utdanning. En læretid innen olje- og gassindustrien er kanskje et av de lureste valgene du kan ta om du har lyst på en spennende jobb i bransjen. Mannsdominert, sier du? Ja, før. Nå har jentene skjønt at de også kan bidra med noe i disse fagene. Høyteknologiske løsninger de siste årene har gjort jobbene innen offshore fysisk lettere enn tidligere. Dessuten er det slik at mange av arbeidsplassene er på land. Vær oppmerksom på at veien inn til høyskoler og universitet er forskjellig for de som har fagbrev og de som velger studiekompetanse. Har du høyere utdanning med real- eller teknologifag trygt plassert nederst i sekken, er du blant dem som stiller sterkest på fremtidens arbeidsmarked. Da vil olje- og gassindustrien og de fleste andre næringer i landet ha et stort behov for akkurat deg. KILDE: OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING ELISABET ROSENQVIST

11 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS Vellykket bruk av k ompositter i olje- og gassindustrien 4TIPS NYE MATERIALER Spørsmål: Hvorfor er komposittmaterialer attraktivt for oljeog gassindustrien? Svar: Komposittmaterialer har fl ere gode egenskaper. Noen av dem har lav vekt, høy styrke, god korrosjons- og kjemikalieresistens. Dette materialet kan skreddersys og optimaliseres med hensyn til de belastninger de utsettes for. Komposittmaterialer brukes i stor utstrekning på oljeinstallasjoner, og det finnes mange eksempler på anvendelser både topside på plattformer, i forbindelse med installasjoner under vann og i forbindelse med nedihullsanvendelser. Pål Fischenich, daglig leder i Norges Komposittforbund, forklarer at bruken av disse materialene får økende aktualitet i olje- og gassindustrien ved at utvinningen skjer under stadig mer aggressive betingelser, på stadig dypere vann og i økende grad knyttet til undervannsinstallasjoner. Denne utviklingen stiller store krav til korrosjonsresistens, redusert behov for vedlikehold og lang levetid. Lav vekt, korrosjonsresistens og god isolasjonsevne er en kombinasjon av egenskaper som vektlegges for undervannsanvendelser, sier han. Typiske levetider for undervannsinstallasjoner er år og i ekstreme tilfeller opptil 50 år. I denne perioden kan materialene utsettes for høye temperaturer ( ºC), høyt trykk ( bar) og aggressive kjemikalier. Dette øker behovet for å benytte komposittmaterialer i anvendelser der materialenes egenskaper kan utnyttes. Samtidig blir kravene til sikkerhet og pålitelighet strengere. Et eksempel som illustrerer dette er at det kan koste opptil 10 millioner kroner å erstatte en 100-kroners O-ring på en undervannsinstallasjon. Under slike betingelser blir riktig materialvalg svært viktig, sier han. Kompositter i bruk på Statfjord A. KILDE: HURUM PLAST Problemfrie kompositter Reidar Stokke hos SINTEF forteller at de viktigste anvendelsene av komposittmaterialer topside på plattformer er i vannførende rørsystemer, lagringstanker for vann, kjemikalier og diesel og gratings i form av gangveier, gulvrister, trapper etc. For å ta i bruk kompositter i disse anvendelsene, er det viktig at levetidskostnader vurderes i større grad enn kostnader ferdig installert. Kostnadsbildet avhenger av anvendelse og hvilken type stål/metallegering de skal erstatte. I kjemisk prosessindustri brukes kompositter i stor utstrekning og uten vesentlige problemer. Det skyldes bl.a. at de kjemiske miljøene de utsettes for representerer det mest reelle alternativet. Bruk av kompositter i rør og tanker topside økte kraftig i begynnelsen av 1990-årene, og de ble ofte valgt fremfor høylegert stål og titan og også i forhold til vanlig karbonstål, fortsetter han. Det er imidlertid i ferd med å komme retningslinjer for design og dimensjonering med kompositter for generelle strukturelle anvendelser. For offshore er DNV-standarden et viktig dokument som gir et godt fundament for å dimensjonere sikre og pålitelige konstruksjoner i kompositter. Begrensninger Det er tre grunnleggende faktorer som trekkes frem som begrensende for bruk av kompositter i større lastbærende konstruksjoner, både topside på plattformer og i forbindelse med undervannsinstallasjoner: Mangel på tilgjengelige materialdata og på standarder og retningslinjer for design og dimensjonering Begrenset kunnskap og fortrolighet med materialene i brukermiljøene og hos ingeniører som er vant til å arbeide med tradisjonelle materialer Normalt høyere kostnader knyttet til materialer og produksjonsteknikker. Silje Rønne Nytenkende partnere søkes! Dagens utfordringer i oljeindustrien passer midt i blinken for teknologien Umoe Mandal besitter. Selskapet er mest kjent for sine avanserte marinefartøy i komposittmaterialer til Forsvaret. Men nå ønsker Umoe Mandal å overføre denne teknologien til oljeindustrien gjennom det nyetablerte selskapet Umoe Advanced Composites. Fra idé til serieproduksjon - Komposittmaterialene vil løse mange av utfordringene som oljeindustrien har på store havdyp og i arktiske strøk ved at de er lette, tåler lave temperaturer og er tilnærmet vedlikeholdsfrie, sier Turid Storhaug, leder for forretningsutvikling i Umoe Advanced Composites års erfaring med produksjon av avanserte kompositter, gjør at vi vet mye om hva som virker og er mulig. Med i overkant førti ingeniører, og tung kompetanse på design, analyse, regelverk og produksjonsmetoder tar vi produkter helt frem til gjennom- Storhaug. National Oilwell Varco har sett fordelene med komposittmaterialer. Sammen med Umoe Advanced Composites har de utviklet høytrykkstanker i kompositt, som inngår i hiv-kompenseringssytem på borerigger. Dette gir en vektbesparelse på ca 40% sammenlignet med tilsvarende tanker i stål. Komposittankene gir i tillegg redusert vedlikehold og øket sikkerhet på grunn av høyere bruddstyrke. Serieproduksjon av disse tankene er nå i full gang etter at ideen ble sådd for kun to år siden! Nye bruksområder - Innenfor oljeindustrien er Norge i verdenstoppen når det gjelder utvikling og anvendelse av ny teknologi. Mulighetene for introduksjon av nye komposittprodukter innen oljenæringen er store. Umoe Advanced Composites har etablert utviklingsprosjekter sammen med Norge og internasjonalt. Alle våre samarbeidspartnere ser fordeler med kompositter ved at de gir redusert vekt uten at styrken blir redusert. Særlig på dypt produkter på gang, avslutter Storhaug. Trond William Noble, produksjonssjef foran trykktanker til National Oilwell Varco. Etablert i 1989 Omsetning (2007): 544 millioner Ansatte: 390 Kontor i Mandal, Kristiansand, Bergen, Oslo, Washington Umoe Advanced Composites AS Et datterselskap til Umoe Mandal AS og medlem av Ultveit-Moe Gruppen Gismerøya, Mandal Kontakt: Tlf:

12 12 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvorfor er det slik at noen bedrifter kan rekruttere nye ansatte, mens andre må si opp sine? Svar: Ved å blant annet fokusere på kvalitet og fleksibilitet, har FMC på Ågotnes ved Bergen lyktes i å nå sine mål. Med suksess også i nedgangstider SLIK GJORDE VI DET BERGEN FMC har sin kundestøttevirksomhet (ettermarkedet) i østlig region styrt fra Ågotnes ved Bergen. Avdelingen har de siste årene vokst til å bli en av de større arbeidsgiverne i Hordalandsregionen. Ferske prognoser fra Lindorff Decision viser at over 3400 aksjeselskaper vil gå over ende i årets første halvår, noe som vil koste arbeidsplasser i Norge. Til tross for finanskrisen, har FMC ambisjoner om flere ansettelser det kommende året, og med mange store kontrakter i havn og gode kunderelasjoner, ser de fortsatt lyst på fremtiden. I et femårsperspektiv regner de blant annet med å doble omsetningen sin. Høy rekruttering av ansatte Vi har stømlinjeformet organisasjonen. De siste fem årene har vi brukt mye tid på å effektivisere prosesser og styrke kompetansen i avdelingen. Avdelingen har økt bemanningen i gjennomsnitt med ca. 100 nye medarbeidere per år, og den har gjort det med suksess. Det snakkes lite om vekstsmerter på Ågotnes. I perioden har man etablert nye baser i inn- og utland, i tillegg til at det er investert betydelig i nye verksteder og verktøy, forteller Nils-Petter Sivertsen, direktør med ansvar for alle ettermarkedsaktiviteter i FMC Technologies østlig region. Dersom du ønsker vekst og lønnsomhet, må du være en attraktiv arbeidsgiver. Husk at dine ansatte er dine beste ambassadører. Hvis du har en godt kompetent og lojal arbeidsstokk, har du de beste forutsetninger for å lykkes. Våre eiere har hatt tillit til det arbeidet vi har gjort, og vi har fått handlingsrom til hurtig å kunne respondere på endringer. Vi vet hva det betyr for våre kunder å ikke få personell eller utstyr til avtalt tid, sier han. Skaper mer med mindre Finanskrisen fører til at svært få bedrifter har mulighet til å ansette nye medarbeidere. Hvorfor er det annerledes for dere? PROFIL Nils-Petter Sivertsen Alder: 52 Stilling: Direktør med ansvar for alle ettermarkedsaktiviteter i FMC Technologies østlig region Tidligere erfaring: Begynte i FMC i 2002, kom fra stillingen som direktør i Rolls-Royce og Ulstein-konsernet hvor han hadde ulike stillinger Vi vurderer bemanningssituasjonen kontinuerlig og da spesielt med tanke på ytterligere vekst. Vi har hatt en vekstrate per år på over 20 %. Slik vi nå ser fremtiden, har vi fortsatt et behov for nye ansatte, men selvfølgelig ikke like mange som tidligere. Blant annet fordi vi i årene med oppgang og vekst også har jobbet målrettet med effektivisering, slik at vi skaper mer med færre ressurser enn det vi gjorde tidligere.vi har med andre ord forberedt oss mens vi var på topp, forteller Sivertsen. Andre årsaker til at vi har gjort det bra, er gode relasjoner til våre kunder og langsiktige kontrakter med dem. Vi har strevd med å gjøre alt riktig fra første stund, uten å bli handlingslammet. Derfor er det viktig at beslutningene tas på alle nivåer i organisasjonen og dette gjelder også nyansettelser. Vi satser mye på kompetanseheving av våre ansatte slik at vi har personell som til enhver tid har riktig kompetanse til jobben som skal utføres. Videre har vi lagt vekt på tilrettelegging av et godt arbeidsmiljø i bedriften for å skape trivsel, lojalitet og stolthet blant personalet, fortsetter han. Lær av feilene Sivertsen råder deg til å lytte til dine kunder; kunden har som oftest rett. Finn ut hva kunden er opptatt av, og sørg for at organisasjonen er fleksibel nok til å kunne tilpasse seg dette. Pass på at du har god oppfølging og dialog til dine kunder. Fokuser på egne ansatte, og husk at positive og motiverte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder, noe som igjen fører til økt omsetning, påpeker han. Videre mener han at bedrifter bør fokusere på ansvarliggjøring. I det legger han å delegere, gi myndighet og måle på resultater. Det er viktig å skape et åpent miljø der man også snakker om feil, ikke bare suksesser. Videre må man sørge for at forbedringstiltak ikke bare igangsettes, men gjennomføres. Det er viktig å ha mot til å avslutte interne forbedringsprosjekter dersom de underveis viser seg ugjennomførbare eller at gevinsten ved gjennomføring blir usikker, avslutter Sivertsen. SILJE RØNNE Studiet er spesielt rettet mot design av avanserte offshore skipssystemer. Studiet kan tas som deltidsstudie kombinert med traineeprogram i industrien. Faglig informasjon: Professor Hans Petter Hildre E-post: For mer informasjon: E-post:

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS SUKSESS I NEDGANSTIDER Fasilitetene til FMC Technology på Ågotnes ved Bergen. Husk at positive og og motiverte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder, sier Nils- Petter Sivertsen. FOTO: ANDREAS HELGESEN/FMC 5 SIVERTSENS BESTE TIPS Følg med på kundene 1 Hvordan ser kundene på fremtiden, hva er det som er i fokus for dem i tiden som kommer og tilpass din organisasjon til dette. Fokusér på de ansatte 2 Fornøyde og motiverte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder og dermed økt omsetning. Kompetanseheving og kurs av ansatte er viktig, slik at man har personell som til enhver tid har riktig kompetanse. Videre må du tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø i bedriften for å skape trivsel, lojalitet og stolthet. Dette må prioriteres. God kundekontakt 3 Lytt til kundene - de har som oftest rett. En av årsakene til at vi har gjort det bra, er tette og gode relasjoner til kundene våre. Det kan også lønne seg å lage langsiktige kontrakter med dem. Ansvarliggjøring 4 Andre råd når det gjelder ansatte er ansvarliggjøring det vil si å delegere, gi myndighet og måle på resultater. Videre bør man skape et åpent miljø hvor man også snakker om feil ikke bare suksesser. Forbedringstiltak 5 Sørg for at forbedringstiltak ikke bare igangsettes, men også gjennomføres. Og du må ha mot til å avslutte interne forbedringsprosjekter dersom det underveis viser seg å ikke være gjennomførbart, eller hvis gevinsten ved gjennomføring er usikker. Sist, men ikke minst: Pass på at organisasjonen har kundefokus i alle ledd. FAGLIG OPPDATERING I HMS GIR DEG TYNGDEN DU TRENGER Handelshøyskolen BI tilbyr kurs innen helse, miljø og sikkerhet på bachelor- og masternivå. Hvert av programmene er på 30 studiepoeng. HMS lederprogrammet Bachelorprogrammet gir økt innsikt og forståelse for egen lederrolle. Du lærer verktøy og modeller for å kunne prioritere og fokusere på de viktigste områdene innen HMS i din bedrift. Kontakt Trude Meling, BI Stavanger, tlf , Master of Management program i HMS Programmet fokuserer på ledernes strategiske rolle i HMS-arbeidet og har særlig vekt på ledernes ansvar for å utvikle en god og ansvarlig HMS-kultur. Kontakt Marianne Farsund, BI Bergen, tlf , For mer informasjon se TYNGDEN DU TRENGER

14 14 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hvilke utfordringer møter man når man skal forlenge livet til en plattform med år? Svar: Kontinuerlig oppgradering av produksjonsutstyr krever nøyaktighet i alle ledd for å unngå kostbar produksjonsstans. 5TIPS OPPGRADÉR PGRA PLATTFORMEN OPPGRADERINGER FORLENGER LIVET Altså, oppgradering av plattformer er en kontinuerlig prosess, sier Erling Matland, viseadministrerende direktør i Abiel Technology. En plattform vil kanskje produsere ren olje det første året, så vil det produseres olje og vann i det neste året. Da må man ha oppgraderinger for å filtrere bort vannet. Etter en tid har man pumpet opp all oljen, og da blir disse plattformene konvertert til gassproduksjon. Her også må det oppgraderinger til, slik vi har sett på Statfjord A og som vi var med på å oppgradere, forklarer han. Forlenget levetid Flere av de eldste plattformene har fått forlenget levetiden med opptil 15 år. Boreanleggene på disse er gamle og uhensiktsmessige og tilfredsstiller ikke lenger myndighetenes krav. Dessuten er mange av apparatene nedslitt etter 25 års drift. Behovet for oppgradering er til stede. På flere av anleggene er det ikke lenger mulig å få reservedeler. En del av utstyret er datastyrt, men det er ikke mulig å få tak i programvare eller elektronikk til Roy Erling Furre 2. nestleder i SAFE. Vi kan ikke la folk bli eksponert for farlige kjemikalier, støy og annen påvirkning 25 år gamle enheter. For å holde oss til Statfjord A, som er et godt eksempel på konvertering fra olje til gass, kjørte vi der på en såkalt EPS-kontrakt. Den dekker prosjektering og ingeniørarbeidet, innkjøp og til en viss grad egenproduksjon av rør og deler, og montering av utstyr på installasjonen, sier Matland. Både konverteringsarbeidet og nødvendig oppgradering for å møte nye krav til produksjon og sikkerhet resulterer i et langsiktig arbeid. I enkelte tilfeller vil det være behov for en pågående oppgradering i hele installasjonens levetid, som i noen tilfeller kan bli vesentlig lenger enn opprinnelig tenkt. Arbeidet med å tilrettelegge og planlegge for modifiseringen er et omfattende prosjekt for hver enkelt plattform. Ja, du kan godt si at det er en like stor jobb å tegne ut modellene i forkant som det er å montere utstyr og oppgraderinger ute på plattformen, sier Matland. Vi må huske på at ombygging og oppgradering er noe som foregår på alle felt i Nordsjøen i større eller mindre grad. Reservoarene forandrer seg i takt med utvinningen, og dermed blir dette et arbeid som pågår mer eller mindre kontinuerlig, understreker han. Krever oppgradering Flere operatører satser på å øke produksjonen på norsk sokkel. Blant annet StatoilHydro, som har satt i gang oppgradering av boreutstyret på Statfjord C. Et av virkemidlene er å bruke allerede eksisterende infrastruktur som plattformer og rørledningssystemer for å hente ut maksimalt med olje fra de eksisterende feltene, men man nå også bore ut til nærliggende forekomster for å hente opp siste rest av oljen. Bedre HMS En god del av investeringene som skal gjennomføres skyldes skjerpede krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det kom nye krav til forbedret arbeidsmiljø i Når vi forlenger levetiden på de gamle plattformene, må også disse kravene tas med i beregningen når plattformene skal oppgraderes, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE. Vi kan ikke la folk bli eksponert for farlige kjemikalier, støy og annen påvirkning. Vi må opp til dagens standard på anleggene, understreker Furre. TOM AMRIATI-LØVÅS 1 OLJENASJONEN NORGE 1. På Oseberg-feltet har man drevet med boring og produksjon siden Statfjord A, en av platformene på Statfjordfeltet, har vært i drift siden Kvitebjørn-feltet er av nyere dato, med produksjon siden På øya Gossa i Aukra kommune føres gassen fra Ormen Lange-feltet i land. Ormen Lange er Europas tredje største gassfelt, og har verdens største gassbrønner. FOTO: STATOILHYDRO Ingeniørutdanningen i Tromsø - NÆRVÆRENDE OG NYSKAPENDE! Ingeniørutdanning i Sikkerhet og miljø Er du interessert i tekniske fag og samtidig ønsker å jobbe med spørsmål knyttet til miljø og sikkerhet? Da bør du kanskje ta ingeniørstudiet i Sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanning i Prosess- og gassteknologi Er du interessert i tekniske fag og samtidig ønsker å jobbe med spørsmål knyttet til olje/gass, energi og materialteknologi? Da bør du kanskje ta ingeniørstudiet i Prosess- og gassteknologi. VELKOMMEN TIL INGENIØRUTDANNING I TROMSØ! Universitetet i Tromsø avd. for ingeniør- og økonomifag Strandveien 8, 9037 TROMSØ tlf E-post: Informasjon om studietilbudene fins på Mangler du studiekompetanse? Vi har forkurs for ingeniørutdanning og 3-semestersordning.

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding

Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding Nye visjoner for HMS? Helhetlig perspektiv på HMS i norsk arbeidsliv - Om arbeidet med ny St melding v/gundla Kvam, ekspedisjonssjef AID Innledning Først vil jeg få takke for invitasjonen til Sikkerhetsforums

Detaljer

Universitet på dypt vann?

Universitet på dypt vann? Universitet på dypt vann? Professor Arnfinn Nergaard Masterstudiet i Offshoreteknologi Institutt for Konstruksjonsteknikk og Materialteknologi Marin- og undervannsteknikk Universitetet i Stavanger UiS

Detaljer

Har du fagbrev? Bli ingeniør!

Har du fagbrev? Bli ingeniør! Har du fagbrev? Bli ingeniør! Nord-Norge trenger flere ingeniører! Lokale industribedrifter, oljenæringen, kommunene... alle slåss om de samme gode hodene, alle prøver å lokke til seg flere både nyutdannede

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arbeidsseminar 17.-18. juni2014 Svein Anders Eriksson - Petroleumstilsynet Ptil - hovedprioriteringer 2014

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Takk for oppmerksomheten!

Takk for oppmerksomheten! Sikkerhetsforums Årskonferanse 2010 har fått tittelen Alltid Beredt fra Kielland til Deepwater Horizon - med spørsmålstegn. Jeg er bedt om å dra linjene fra min rolle som reporter i NRK kvelden da Alexander-Kiellandulykken

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere. Tone Samuelsen

Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere. Tone Samuelsen Wintershall Norge AS Rekruttering av høykompetente medarbeidere Tone Samuelsen 27.06.2014 AGENDA 1 WINTERSHALL NORGE AS ET LITE INNBLIKK 2 EN ORGANISASJON I VEKST MÅL OG AMBISJONER 3 REKRUTTERING AV HØYKOMPETENTE

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS OSC Business Idea Contribute to Improved safety for personnel Protecting the environment Increased innovation in the Maritime Industry Based on Simulation and visualization

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet

Detaljer

Over 60 år erfaring. www.expom.pl

Over 60 år erfaring. www.expom.pl Over 60 år erfaring www.expom.pl Over 60 år erfaring Expom S.A. produserer deler, systemer og enheter for skip-, maskin-, energi-, utvinnings-, byggeindustri og flere andre. Nesten 100% av produksjonen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden.

Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder. Vi former fremtiden. Wintershall Norge: holder stø kurs mot nye høyder Vi former fremtiden. Innhold Forord av Rainer Seele og Bernd Schrimpf 4 Dyktig team med vind i seilene: Wintershall Norge 7 Klart mål for øyet: å være

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Ptil s brev av 23.4.2012 Sikkerhetsforum 6. juni 2012 Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging Agenda: Prosjekt oversikt og sammendrag Forebygging av storulykker

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Status, strategi og fokusområder

Status, strategi og fokusområder Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og fokusområder Åpent medlemsmøte 14.april 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over 130

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Rolf Bye og Trond Kongsvik Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS

Detaljer

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS

Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres

Detaljer

Produktutvikling og produksjon

Produktutvikling og produksjon Produktutvikling og produksjon Maskinlinja ved NTNU 1 Torbjørn K. Nielsen Professor ved Vannkraftlaboratoriet Normal vei: Sivilingeniørutdanningen gjennomføres på fem år Studenter fra Ingeniørhøyskolene

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Medlemsbedrifter i Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Aibek AS er en ledende leverandør av tjenester relatert til olje, gass og fornybar energi. Ambisjonene er

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner www.gassco.no Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner v/ Kristin Kinn Kaste, Direktør Transportnett, Gassco AS HMS konferansen 2015 Det integrerte transportsystemet for norsk gass Tilknyttet

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En ledende nordisk gassleverandør

En ledende nordisk gassleverandør En ledende nordisk gassleverandør www.airliquide.no Et verdensomspennende industrigasselskap Air Liquide er verdensledende innen gasser, teknologi og tjenester for industrien og sykepleien. Selskapet er

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Intelligent teknologi Redusert klimapåvirkning

Intelligent teknologi Redusert klimapåvirkning NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Annonser Intelligent teknologi Redusert klimapåvirkning Høyteknologiske løsninger og smart ingeniørkunst er våre beste verktøy for å oppfylle våre forpliktelser om reduserte

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,

Detaljer

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN

I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN JENTER I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN Stadig flere jenter velger å utdanne seg i retninger som leder mot en jobb i olje- og gassindustrien enten de studerer real- og teknologifag eller om de velger en yrkesrettet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Blir vi oljemillionærer på Værøy? Blir vi oljemillionærer på Værøy? Værøy, sommeren 2007 Sentralt midt i havet Dagens Værøy framstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten. Årlig omsettes det verdier her for mer

Detaljer

Rederiforbundets mål, strategier og resultater med forbedringer av forankringer og dynamiske posisjoneringssystemer.

Rederiforbundets mål, strategier og resultater med forbedringer av forankringer og dynamiske posisjoneringssystemer. Rederiforbundets mål, strategier og resultater med forbedringer av forankringer og dynamiske posisjoneringssystemer. Presentasjon av Ronny Syslak på vegne av NR/DUBE s Forankringsforum etter anmodning

Detaljer