OFFSHORE SAFETY 7TIPS TIL TRYGGERE DRIFT PÅ NORSK SOKKEL SØRG FOR SUKSESS OGSÅ I NEDGANGSTIDER

Transkript

1 Studieretninger Gjør deg attraktiv for olje- og gassbransjen DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3D-modellering Et uunnværlig verktøy i offshore-bransjen Evakuering Ha velfungerende rutiner når uhellet er ute OFFSHORE No. 2 / Mars 09 SAFETY 7TIPS TIL TRYGGERE DRIFT PÅ NORSK SOKKEL Sikkerhet Riktig bruk av verneutstyr er grunnleggende FOTO: ANDREAS HELGESEN/FMC TECHNOLOGIES Oppgraderinger Kontinuerlig forbedring av utstyr krever god planlegging Forurensning Nytenkende oljevern i sårbare farvann BRANSJEN MÅ TA HENSYN Vi må ta hensyn til de ulike interessentene i forhold til industriutviklingen i nord, sier Salve Dahle, administrerende direktør i Akvaplan-niva AS. SØRG FOR SUKSESS OGSÅ I NEDGANGSTIDER Fokus på kunden: Finn ut hva kunden er opptatt av, og sørg for at organisasjonen er fleksibel nok til å kunne tilpasse seg dette, sier Nils-Petter Sivertsen, direktør i FMC Technologies østlig region. Linking strategy, operations and IT BASSnet Fleet Management Systems is a modular software that enables you to build one, integrated solution covering all main areas of maritime operations. Learn more from our video at or contact us at (+47)

2 2 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER For å få et bilde av HMS-nivået på norsk sokkel, må vi se tilbake på hva som har skjedd i norsk oljehistorie. Vi har oppnådd mye på relativt kort tid, men denne suksessen har imidlertid også hatt noen kostnader, og jeg tenker ikke på penger. Høyt nivå på norsk sokkel Etter våre tall har 320 mennesker i tilknytning til oljeindustrien omkommet siden 1967 og til og med Alexander Kielland alene kostet oss 123 menneskeliv. Dette tallet er toppen av isfjellet når vi tenker på de som ble rammet av disse dødsfallene. Slekt, venner og kollegaer er de som sitter igjen med konsekvensene av disse tapene. For pårørende spiller det ingen rolle om man dør på verftet eller på sokkelen. Norge som nasjon kan IKKE akseptere at denne industrien driver med tap av liv og lemmer. Beredskap Alexander Kielland-ulykken i 1 mars 1980 vekket en hel nasjon, og Norge forsto at det også var en nedside med det å være oljenasjon. Ulykken skapte mye fokus på sikkerheten i Nordsjøen, men førte ikke til god nok sikkerhet. Beredskapen fikk imidlertid et løft etter Kielland. På grunn av innføringen av områdeberedskap, har Norge i dag verdens beste beredskap. Søkog redningshelikopter (SAR) som er stasjonert offshore redder ikke bare liv ved ulykker, men sørger også for at folk som skader seg eller blir syk kommer på sykehus i tide. Det har kommet mer moderne Stand by-fartøy som kan redde folk i sjøen i 10 meter sjø. Fartøyene har også oljevernutstyr om bord. Vi har verdens beste overlevelsesdrakter om enn ikke de mest komfortable som sikrer overlevelse i minimum 2 timer. Vi har også et enormt fokus på livbåter. Hele industrien har arbeidet med å utbedre de eksisterende Fritt fall-livbåtene, og det meste bør være i orden nå. Svakhetene som ble oppdaget fikk også bransjen til å utvikle en helt ny livbåtstandard. Arbeidet har medført interesse fra andre land. Jeg tror vi kan bli verdensledende, her òg. Hvem har æren for det høye nivået på norsk sokkel? Rett før årtusenskiftet skjedde det noe som førte til man- 2 ge forbedringer i denne industrien. Klimaet mellom arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjonene var dårlig. Vi hadde lite samarbeid for bedre HMS. Myndigheter, fagfolk og forskere rettet sterk kritikk mot den negative utviklingen av HMS. Pressen og politikerne uttrykte også bekymring. Fagbevegelsen rettet appeller til myndighetene, som tok ansvar og la til rette for at vi hvert fjerde år har en HMS-melding for petroleumsindustrien. Vi fikk også etablert Petroleumstilsynets sikkerhetsforum der alle parter deltar, inkludert departementet (AID). Norge er som kjent et lite land med få mennesker. Vi er i tillegg godt vant til å samarbeide, og vi omtaler dette som trepartssamarbeidet. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter samarbeider gjennom sine respektive organisasjoner. Siden landet er så lite, berører det som skjer på sokkelen svært Ketil Karlsen Fagsjef HMS Industri Energi, Fagforbundet for industri og energi Oljeindustrien er en stor og viktig del av det norske samfunnet. Ikke bare økonomien. Det som skjer på sokkelen, får derfor relativt mye mer oppmerksomhet i Norge enn f.eks. i Storbritannia. mange mennesker og hele landet vårt. Oljeindustrien er en stor og viktig del av det norske samfunnet. Ikke bare økonomien. Det som skjer på sokkelen, får derfor relativt mye mer oppmerksomhet i Norge enn f.eks. i Storbritannia. I tillegg har vi en god tradisjon for å søke sammen og finne løsninger. Med det relativt sterke fokuset som oljeindustrien har, vil uvillighet til å samarbeide koste dyrt i forhold til media og opinionen. Industrien vil derfor unngå unødige konflikter og søke samarbeid. Industrien, våre myndigheter og politikere har i stor grad vært åpne og lydhøre og har tatt modige valg. I dag tror jeg at den som arbeider på sokkelen kan regne med å komme hjem like frisk som når han eller hun dro. Det er en verdi ikke bare for den som arbeider der, men også for de som venter på dem hjemme. Et tips: Alt såre vel? Mitt syn er at mye er veldig 3 bra i dag, og at det er radikalt mye bedre enn da jeg startet for 30 år siden. At alt er bra, er allikevel naivt å tro. Med den lave oljeprisen vi har nå, vil investeringer for bedre sikkerhet møte motbør. Dette vil neppe svekke sikkerheten på kort sikt, men vedvarende lav pris vil nok kunne svekke sikkerhetsnivået vårt. Da må vi sammen med industrien og våre myndigheter sørge for at vi ikke opplever en svekkelse av sikkerhetsnivået på grunnlag en forhåpentlig kortvarig svak oljepris. VI ANBEFALER SIDE 17 Jon Lereim Professor ved Institutt for ledelse og organiassjon, BI Nydalen. Fokus må være stadig beredskapstrening og kontinuerlig forbedring i alle ledd, samt enda mer trykk på forebyggende arbeid. Krav til fartøy s Ved operasjoner langt til havs stilles en rekke sikkerhetskrav til fartøyene. Komposittmaterialer s Har en rekke egenskaper som egner seg til bruk i offshoreindustrien. We make our readers succeed! OFFSHORE SAFETY, 2. UTGAVE, MARS 2009 Adm. Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Redigerer: Erlend Lans Pedersen og Tonja I. Sødal Prosjektleder: Øystein Føsund Isaksen Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv, Mars 2009 Trykk: Dagblad-Trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Fax: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonser ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Størst utenfor Oslo. PRINTERS Av alle aktører innen headhunting i Bergen, Trondheim og Stavanger er Mosaique størst! Vi finner rett kandidat til den ledige jobben, og vi hjelper den erfarne lederen med et jobbskifte. STEN PÅ STEN. Mosaique har hatt sunn vekst siden starten i Vi har tatt oss tid til å etablere et solid fundament for gradvis utvidelse av virksomheten. Nå er det aller meste på plass, og vi har et klart mål om å bli markedsleder innen våre kjerneområder: Olje & gass, IT, økonomi og ledelse. HODE FOR HODER. Vi opererer nok litt annerledes enn våre konkurrenter ved gjennomføringen av hvert oppdrag det gjelder både metode og kompetanse. Rådgivere med universitetsgrad innen HR-fag får gjennom tette dialoger en dypere forståelse av både arbeidsgivers og kandidatens behov. Vi har rett og slett neser og hoder for headhunting. Mosaique har rekruttert personell til 1/3 av alle oljeselskaper i distriktet, til dags dato har ingen av disse sluttet Det mener vi har sammenheng med vår metodikk som kan oppsummeres med samarbeid, grudighet og kvalitet. Paal Lilleeidet Senior rådgiver GANG PÅ GANG. Våre kunder kommer igjen og igjen. Kandidater og arbeidsgivere sier at Mosaique består av upartiske og dyktige rådgivere, og de anbefaler oss til andre. Kanskje fordi ingen i vår bransje kjenner Stavangerregionen bedre enn oss. Og kanskje fordi vi også har kontaktnett utover i Europa. Vi er klar for ditt oppdrag enten du vil ha ny medarbeider eller ny jobb. Headhunting EN KLOK INVESTERING

3 We want to contribute to your success! WE ENSURE FLEXIBLE AND EFFECTIVE CREWING SOLUTIONS. MARITIME AND OFFSHORE CREW. HRC Hareid HRC Bergen HRC Stavanger HRC Oslo Phone

4 4 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SPØRSMÅL OG SVAR Salve Dahle, administrerende direktør, Akvaplan-niva AS. MÅ LYTTE OG FORTELLE: Det er viktig å ta hensyn til lokalbefolkningens innsigelser. Der det er miljøutfordringer som er kritiske, må disse adresseres på en skikkelig måte, mener Salve Dahle i Akvaplan-niva AS. PHOTO: NORTH ENERGY Bransjen må ta hensyn til lokalbefolkningen Spørsmål: Hvordan forebygge konfl ikter og skader som følge av en økende petroleumsvirksomhet? Svar: Fylkestinget har understreket overfor sentrale myndigheter og oljeselskaper at det må investeres i tiltak i Nordland. Det må investeres i informasjon og kommunikasjon med befolkningen i berørte distrikter. TILTAK Like lite som at man forlanger at mennesker på Østlandet skal bli enige i ett og alt og at storbøndene nord for Oslo skal gjøre felles sak med storinvestorene på børsen som ønsker landbruket pokker i vold, kan man forvente at en så sammensatt landsdel skal slutte unisont opp om en energipolitikk utviklet på Jæren, mener Arne O. Holm, prosjektleder for Arktisk Tenketank. Naturlige konflikter Det sier seg selv at en erkjennelse av dette er et bedre utgangspunkt for oljeselskap som vil delta i jakten på fossil energi i nord enn å ta på seg bulldoserbriller for deretter å kjøre over eksempelvis urfolksinteresser og fiskeriinteresser. Dette er naturlige konfliktlinjer og ikke et problem. Bare ved å erkjenne landsdelens mangfold, er det mulig å få til en fruktbar diskusjon om nasjonal politikkutforming med ståsted i nord. Men fordi denne erkjennelsen sitter langt inne hos enkelte aktører på dette ressursrike beitemarkedet, jages meningene altfor lett ned i skyttergravene. Diskusjonen starter gjerne først etter at konklusjonene er trukket, sier han. Salve Dahle, administrerende direktør i Akvaplan-niva AS, er enig med Holm om at det er viktig å ta hensyn til lokalbefolkningen. Vi må ha en mer internasjonal måte å tenke på, og ta hensyn til de ulike interessentene i forhold til industriutviklingen i nord, og det er i prinsippet samme konflikter og muligheter som finnes HVA ER PROBLEMET? Olje- og gassområdene i nord blir stadig viktigere for Norge som global ressurskilde. Tilgang til disse ressursene krever imidlertid aksept og legitimitet fra lokalbefolkningen. Aktører i nord oppdager tydelig at synspunktene på bl.a. petroleumsindustri, miljø og ringvirkninger er langt mer differensierte i nord enn hva man får inntrykk av i de nasjonale mediene. Vi må ha en mer internasjonal måte å tenke på, og ta hensyn til de ulike interessentene. Salve Dahle, administrerende direktør, Akvaplan-niva AS FOTO: AKVAPLAN i Alaska, Canada og Grønland. Det er viktig med åpne linjer og dialog. Oljeindustri og myndigheter må ta seg tid til å fortelle kystbefolkningen og eksisterende næringsinteresser hva de tenker å gjøre, og lytte til de innsigelser og synspunkter som måtte komme, sier han. Og der det er miljøutfordringer som er kritiske, må disse adresseres på en skikkelig måte, sier han. Regjeringens nordområdepolitikk var først og fremst en politisk tyngdepunktforskyvning. Det nordlige Norge skulle, i takt med økt verdiskapning, både ta og få et større ansvar for utformingen av nasjonal og internasjonal politikk. Denne ambisjonen ble forkludret både fordi den ble sauset sammen med tradisjonell distriktspolitikk og fordi det fortsatt fi nnes emissærer som reiser rundt og forlanger at de som bor i Nord-Norge må bli enige i alle kontroversielle spørsmål som utløses av den nyindustrielle oppvåkningen i kjølvannet av spesielt olje og gass. Les mer! på nett: Feil fokus Diskusjonen om en storstilt utnytting av olje- og gassressursene i nord burde først og fremst være en debatt om verdiskaping og samfunnsutvikling. I stedet tenderer debatten mot å bli en ren teknologisk og naturvitenskapelig diskusjon, hvor fraværet av oppmerksomhet rundt menneskene som bor i landsdelen er et påfallende trekk i foredragskjeden som for tiden ruller over Nord-Norge. Kunnskapsfokuset og forskningsbevilgningene i nord er preget av teknologi og naturvitenskap, mens de samfunnsfaglige miljøene undervurderes og til dels nedprioriteres. De største kunnskapshullene finnes i dag på land. Vi trenger med andre ord et mye sterkere samfunnsfaglig trykk. Dette gjelder innenfor internasjonal politikk, hvor historien vår viser at ståstedet kan være avgjørende for hva som defineres som norske interesser. sier Holm. Man løser ikke verdens energibehov ved å kappe svinger i konsesjonsbehandlingen i nord eller ved å etablere industri som ikke gir regional vekst. Hvis det eneste synlige tegn på aktivitet er nye skyttergraver og økt risiko for eksisterende næringsliv, stopper også debatten opp. Hvis man derimot innser at det må utvikles modeller som både erkjenner ulike interesser og behovet for en bred geografisk effekt av den industrielle utviklingen i Norskehavet og Barentshavet, så vil diskusjonen bli meningsfull, avslutter han. SILJE RØNNE Hvilke holdninger bør forandres? Det er uproblematisk for! nordnorsk industri å erkjenne at det finnes en teknologisk overlegenhet i den delen av industrien som har vært med på oljeeventyret fra starten av. Men da burde det være like enkelt for disse aktørene å erkjenne at den politiske og menneskelige kompetanse som finnes i nord er et nødvendig bidrag i debatten om et tilsvarende eventyr i nord. Hvor foregår debatten i dag? Denne diskusjonen foregår! i en rekke miljøer, helt i tråd med forutsetningene i regjeringens nordområdepolitikk. Den foregår i skjæringspunktet mellom offentlig sektor, universitet og høgskoler, urbefolkning og næringsliv. Hvorfor er Arktisk Tenketank etablert? For å skape uavhengige diskusjoner om nasjonal poli-! tikkutforming i nord på tvers av både politiske og regionale grenser. Tenketanken erstatter verken politiske miljø eller forskningsmiljøene, men bidrar til å løfte dette arbeidet inn på den nasjonale og internasjonale politiske arena. Slik bidrar vi sammen med andre aktører til å gjennomføre den politiske maktforskyvning fra sør til nord. Hvordan er oppmerksomheten internasjonalt? Den er formidabel, og vil! bare fortsette å øke i framtiden. En av de nært forestående utfordringene er å plassere Svalbard inn i debatten. Hva vil være Svalbars rolle i fremtiden? I april legger regjeringen! frem en ny Svalbardmelding. Sett fra et nordnorsk ståsted, vil det være svært skuffende om ikke denne meldingen definerer Svalbards rolle inn i framtiden. Det handler blant annet om fiskeri, havrett, olje og gass og utsiktene til helt nye seilingsruter over Nordpolen. Er dette et internasjonalt spørsmål? Ja, i Nord-Norge finnes det! en bred forståelse av at utviklingen må skje i nært samarbeid med andre nasjoner, både i øst og vest, som grenser til de samme områdene. Like viktig er forståelsen av den rolle EU spiller i utformingen av arktisk politikk.

5

6 6 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER PERSONLIG SIKKERHETS- UTSTYR EN RESSURS? 1TIPS PERSONLIG SIKKERHET Spørsmål: Det er alltid risiko involvert når man arbeider i industrielle miljøer. Hva er status på personlig sikkerhet i dag? Svar: Utviklingen av nytt personlig sikkerhetsutstyr går langsommere enn mange kunne ønske seg. Dette skyldes for en stor del feilaktig fokus på tallmaterialer. Når det gjelder personlig verneutstyr, ligger utfordringen nettopp i at det er personlig, sier Sigvart Zachariassen i Petroleumstilsynet. Riktig bruk av sikkerhetsutstyr er grunnleggende for at det skal kunne fungere etter hensikten, og i utgangspunktet er personlig verneutstyr en belastning for brukeren. Det er utstyr som er hemmende, ubehagelig å ha på, det kan være slitsomt å bruke eller så omstendelig at mange tar sjansen på å arbeide uten. Et typisk eksempel er åndedrettsvern som ikke fungerer om man har skjegg eller bart. Da er det langt fra laboratoriet til virkelighetens verden, poengterer han. Derfor er ikke store mengder personlig verneutstyr en foretrukken løsning fra Petroleumstilsynets side. Vi ønsker heller å fokusere på løsninger som innebærer at installasjonene i seg selv blir så trygge som mulig, understreker han. Det kan være at støykilder blir skjermet, at avgasser blir isolert og slike tiltak. På ett felt har det skjedd et fremskritt når det gjelder personlig utstyr, og det er en ny generasjon aktive hørselsvern, sier han. Antall hørselsskader er skremmende høyt innenfor petroleumsindustrien, og vi er spent på om aktive hørselsvern kan være en løsning som holder hva den lover, sier Zachariassen. Feil fokus bremser utviklingen Utvikling av nytt verneutstyr er et område der nyhetene har kommet sent, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE. Vi ser også en svært skjev fokusering i forhold til HMS generelt. I dag har man fullt fokus på 0-skademålet, altså ingen arbeidsulykker på noen installasjoner. Dette er jo i og for seg positivt, Roy Erling Furre 2. nestleder i SAFE men samtidig glemmer man det langsiktige helseaspektet. Det er i dag lite oppmerksomhet på helseskader som følge av arbeidsmiljøet på installasjonene, sier Furre. I stedet smykker man seg med statistikker som viser marginalt antall ulykker i løpet av et år. Her burde det vært lagt ned mye mer arbeid i å kartlegge også de langsiktige helsekonsekvensene. Dette grunnmaterialet griper direkte inn i satsingen på sikkerhetsutstyr, både personlig utstyr og utstyr på installasjonene, forteller han. Mange spesialister blir i dag leid ut til arbeid på installasjonene, men hvis de får helseplager som følge av dette, blir det ikke registrert som skade innenfor offshore fordi vedkommende er ansatt i et landbasert selskap. I andre tilfeller oppstår helseproblemene ved nødvendig vedlikeholdsarbeid som blir tatt på land, og her fanges heller ikke skadene opp av denne statistikken, poengterer Furre. Med all fokus på ulykkesreduksjon, vil man ikke ta tak i de mer intrikate årsakene til andre helseplager. TOM AMRIATI-LØVÅS

7 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS TRYGG PÅ JOBB: Riktig verneustryr gjør at man lettere kan utføre farlig arbeid. FOTO: SAFE Hørselsskader på agendaen Det er uhyggelig mange tilfeller av hørselsskader innen petroleumsindustrien. Fortsatt sliter de fleste med gammeldagse hørselsvern som hverken gir tilstrekkelig beskyttelse eller er hensiktsmessig å bruke i det daglige arbeidet. EKSEMPEL Ny teknologi finnes, men det må komme et samlet løft fra både arbeidsgivere og myndigheter for å få implementert aktive hørselsvern i hele industrien. Utfordringene er mange, sier 2. nestleder i SAFE, Roy Furre. Særlig fordi det ikke er noe samlet fokus på skader som oppstår over tid, som for eksempel hørselsskader. Det betyr at hverken Arbeidstilsynet, arbeidsgiverne eller andre instanser tar initiativ for å presse gjennom endringer på disse områdene, forteller han. Treg saksbehandling Et eksempel er vernemasker for sandblåsingsarbeider, der det allerede i 1998 ble avdekket store mangler. Blant annet var det ingen mulighet til å ha hjelm sammen med maskene, og det mest betegnende var at støyen kunne komme opp i 150 desibel inne i de lukkede maskene, forteller han. Selv om de ble avdekket i 1998, tok ikke Arbeidstilsynet affære og la ned forbud mot disse maskene før i Det viser litt hvor langsomt slike saker beveger seg i de forskjellige systemene som skal handle i forhold til sikkerhet på arbeidsplassene våre, understreker Furre. Dette er spesielt beklagelig fordi teknologien og produktene er tilgjengelig, sier han. Såkalte aktive hørselsvern gir ved hjelp av en utgående lydpulser ikke bare et svært godt vern mot støyen fra maskiner og trykkluft, men de lar også stemmer og lyd fra intercom slippe gjennom, forklarer han. Her har for eksempel Forsvaret tatt affære og innført aktive hørselsvern i mange utsatte avdelinger, blant annet kavaleriet og artilleriet, poengterer Furre. Når det er sagt, så er det svært gledelig at slike systemer nå er på markedet, og jeg håper nå at arbeidsgiverne ser mulighetene til en langsiktig gevinst ved å redusere sykefravær og at Arbeidstilsynet kommer på banen. Har fokus på helheten Vi forsøker å holde fokus på helheten, sier Sigvart Zachariassen i Petroleumstilsynet. I det ligger isolering av støykilder, flytting av mekanisk utstyr, få støyutsatte operasjoner flyttet til fastlandet og slike ting. Når det gjelder problematikken rundt hørselsskader og personlig utstyr, har vi store forhåpninger til løsninger med aktive hørselsvern og følger denne utviklingen nøye, sier han. TOM AMRIATI-LØVÅS Fortsatt mange skader på norsk sokkel På tross av en markert nedgang i rapporterte skader de siste ni årene, var det fortsatt relativt mange skader som ble rapportert i Statistikkmaterialet for årene viser en markert nedgang i rapporterte skader. Likevel viser fasiten at 326 personer ble skadet på norsk sokkel i Tall fra 2008 er enda ikke offentliggjort. Likevel kan det være store mørketall, siden det kun er skader på installasjoner på sokkelen som er rapportert. Skader inntruffet på land eller langvarige helseskader er ikke med i denne statistikken. Flere hendelser kunne vært unngått hvis næringen hadde lært av egne og andres feil. Manglende erfaringsoverføring er ett av flere fellestrekk ved bakenforliggende årsaker til ulykker. Det er bekymringsfullt at kunnskapen om de store tragediene er i forvitring, sa direktør Magne Ognedal på Petroleumstilsynets pressekonferanse om HMS-året Han understreket at ingen erfaringer skal gå til spille i arbeidet med å forhindre at nye ulykker kan skje. Norsk petroleumsindustri har skyhøye ambisjoner om å bli verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet. Ognedal fremholdt at industrien har høy kompetanse og gjør mye godt sikkerhetsarbeid. Skal vi nå målene, må alle samarbeide ledelse, ansatte og myndighetene. Vi har gode eksempler på at trepartssamarbeidet gir gode resultater, sa han, og nevnte i den sammenheng OLFs innsats for å oppnå reduksjon i olje- og gassutslippene på norsk sokkel. TOM AMRIATI-LØVÅS En dag uten strøm? Hva ville da fungert? Ikke MP3-spilleren din, ikke bensinpumpen, ikke strekkoden i matbutikken, ikke mikrobølgeovnen osv., osv. Det er lettere å nevne det som ville fungert: sykkelen, vedovnen, telysene... Ingeniør, elektro og datateknikk 3-årig Elektroingeniøren har en finger med i det meste vi omgir oss med i hverdagen. Vi utdanner ingeniører som skal jobbe med styring og automatisering, energiforsyning, mikroprosessorer og datateknikk, tele- og datakommunikasjon. Markedet roper nå etter elektroingeniører fra alle fagfelt. Hos oss får du en solid og allsidig utdanning - og du blir del av et stort og mangfoldig studiemiljø. Programmet har ca. 300 studenter. Utdannelsen er treårig (med 3x60=180 studiepoeng), og leder fram til tittelen bachelor i ingeniørfag, eller ingeniør som er en ubeskyttet tittel. Ønsker du å studere videre til master (som krever 300 studiepoeng), kan du tas opp ved NTNU i 4. årskurs (av totalt 5). Vi har 4 studieretninger: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim - Tlf.:

8 8 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Millionsatsing på nytenkende oljevern Spørsmål: Hva skal til for å styrke beredskapen på norsk sokkel? Svar: Man må utfordre teknologimiljøene, gi millioner til bedrifter som kan bidra til forbedring av oljevernutstyr og ha et effektivt samarbeid mellom myndighetene, privat sektor og forskningsinstitusjoner. I dag står oljevernberedskapen i Norge overfor nye utfordringer som følge av at petroleumsutvinningen beveger seg lenger nordover til mer sårbare farvann nærmere kysten. Gjennom flere år har både myndighetene og industrien arbeidet for å redusere utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø samt å redusere miljørisikoen knyttet til disse utslippene. Nå står oljeindustrien klar med millioner til bedrifter som kan bidra til å forbedre oljevernutstyr ytterligere. UTSLIPP: Testing av utslipp av olje på Troll C i et forskningsprosjekt i samarbeid mellom StatoilHydro, Sea-Hawk Navigation og Innovasjon Norge. FOTO: SEA-HAWK NAVIGATION Utstyr skal bekjempe utslippene Kjetil Hjertvik, informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening, forteller at det ikke er dokumentert at oljevirksomheten har påført miljøet varige skader. Ingen utslipp har for eksempel nådd land i løpet av 40 år. Gassutslipp skader heller ikke miljøet, sier han. Likevel har det vært arbeidet iherdig med å utvikle en ny generasjon oljevernutstyr de siste årene. Utstyret skal virke bedre og mer effektivt i bekjempelsen av oljeutslipp. Ifølge omfatter både forsknings- og utviklingsprogrammet oljeopptakere, lenser og bruk av dispergeringsmidler. Det er også foretatt omfattende investeringer i nytt og bedre utstyr, melder de. OLJEVERN: For å sikre effektive tiltak ved oljeforurensning, er det avgjørende å ha et kompetent aksjonsapparat med riktig utstyr. De vanligste bekjempelsesmetodene er: Mekanisk oppsamling av olje med lenser og oljeopptakere. Bruk av dispergeringsmidler. Strandsanering. I Norge består beredskapen mot akutt forurensning av tre hovedkomponenter: Privat beredskap, skal være dimensjonert for å håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Kommunal beredskap, som er organisert i 34 regioner. Statlig beredskap, som er rettet mot bekjempelse av akutt forurensning som ikke dekkes av privat og kommunal beredskap. 2TIPS BEKJEMPELSE EMPE AV UTSLIPP Milliondryss til gode ideer innen oljevern Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) og Kystverket lanserer i disse dager et nytt utviklingsprogram for oljevernteknologi. Interessen for programmet er stor flere enn 170 personer fra i overkant av 90 bedrifter fra inn- og utland har respondert på utfordringen. Selv om beredskapen på norsk sokkel er meget god, ønsker vi alltid å bli bedre. Derfor utfordrer vi nå teknologimiljøer over hele verden til å komme med nye og bedre løsninger, sier administrerende direktør Sjur Knudsen i NOFO. Innovasjon I utgangspunktet regner Knudsen med at oljeindustrien vil investere mellom 20 og 30 millioner kroner i å få utviklet nye ideer. Ny og forbedret oppsamlingsteknologi har førsteprioritet. Ønsket er utstyr som er raskere og enklere å sette ut på havet og som kan opereres i enda høyere sjø og kraftigere strøm enn det dagens utstyr kan, sier Knudsen. Teknologi er redningen Forbedring av eksisterende teknologi samt videreutvikling og implementering av ny teknologi er nødvendig for å nå målet om null miljøfarlige utslipp fra olje- og gassindustrien. Ifølge Oljeindustriens Landsforening kan miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann blant annet reduseres ved å: Benytte teknologi som reduserer mengden produsert vann som kommer opp på plattformen (vannavstengning eller havbunnseparasjon). Minimere bruk av kjemikalier samt sørge for at de kjemikaliene som brukes har så gode miljøegenskaper som mulig. Benytte teknologi som separerer mer effektivt samt i større grad renser det produserte vannet for løste komponenter. Unngå utslipp ved å injisere det produserte vannet tilbake i reservoaret eller en annen formasjon. SILJE RØNNE Historien gjentar seg På mindre enn ett år inntraff tre hendelser som førte til oljeutslipp i petroleumsvirksomheten til havs. Til tross for tilsynelatende forskjeller i hendelsene, viser granskningene at det finnes klare fellestrekk. Pressetalskvinne Inger Anda i Petroleumstilsynet forteller at et klart fellestrekk for hendelsene er manglende evne til å lære av egne og andres dyrekjøpte erfaringer. Bruddet i lasteslangen mellom Statfjord A og lastebøyen i desember 2007 førte til det største enkeltutslipp på norsk sokkel siden oljeutblåsningen på Ekofisk Bravo i Om lag 4400 tonn olje havnet i havet i ly av natten under lasting av en skytteltanker, sier hun. Fellestrekk Bare én måned senere inntraff en lignende hendelse under lasting av et tankskip på Draugen. Denne hendelsen medførte et forholdsvis lite oljeutslipp, men den hadde flere likhetspunkter med hendelsen på Statfjord, fortsetter Anda. I mai 2008 ble om lag 150 tonn olje pumpet på sjøen fra Statfjord A. Hendelsen ble utløst av modifikasjonsarbeid på rørsystemer tilknyttet oljelagercellene i betongunderstellet. For å stanse en mindre, intern oljelekkasje som oppsto under dette arbeidet, måtte ballastvann pumpes ut av lagercellene. Ballastvannet gikk dermed i sjøen uten å bli renset, slik det ellers ville blitt gjort, påpeker hun. SILJE RØNNE redaksjonen@mediapalnet.com

9 NOSEFO Norwegian Offshore Training Centre The Norwegian Offshore Training Centre (NOSEFO), with branches in Bergen and Tau (close to Stavanger), is an ideal foundation whose goal is to train personnel for petroleum activities, shipping and land industries. Our location enables course participants to attend training courses close to their place of residence and point of departure. Norwegian Offshore Training Centre Tau NOSEFO Tau offers a wide range of practical and theoretical safety and preparedness training courses. These include basic safety training, fire team, HLO, GES freefall lifeboat, conventional lifeboat, MOB-boat, gas under high pressure, first aid, heart starter, and structural fire-fighting ( smoke-diving ). Most of these training courses are held regularly and at least on a monthly basis; the rest are conducted at request. Refresher courses within most disciplines are run weekly. Bergen NOSEFO Bergen is a new indoor safety and preparedness training centre operated without harmful environmental discharges or emissions. NOSEFO Bergen offers a wide range of practical and theoretical safety and preparedness training course, within areas such as fire, sea rescue and first aid. When called for, the centre can conduct training exercises and realistic demonstrations simulating emergency situations and crises likely to arise on an offshore installation, ship or industrial building: fire, structural fire-fighting ( smoke-diving ), sea rescue, first aid, evacuation. Breivikveien 25, NO-4120 Tau Nedre Nøttveit 16, NO-5238 Rådal Tel: Tel.: tau@nosefo.no bergen@nosefo.no

10 10 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Unngår ulykker med høye krav til sikkerheten Spørsmål: Hvor streng er sikkerheten til havs? Svar: Daglig foregår det operasjoner til havs der sikkerhet er satt i høysetet for å unngå skade på mennesker, miljø og materiell. Utstyr som benyttes i slike operasjoner er underlagt strenge krav fra både myndigheter og fra klasseselskap avhengig av hvilken operasjon som utføres. Torbjørn Hals, overingeniør i Kongsberg Maritime, forteller at på dypt vann er det ikke mulig å ankre opp, og borefartøyet benytter seg av dynamisk posisjonering (DP) for å holde fartøyet i posisjon. Når det skal bores etter olje eller gass, stilles det en rekke krav til fartøyet som skal gjennomføre operasjonen. Alt utstyr benyttet i operasjonen skal tilfredsstille krav som er pålagt et maritimt miljø. Fartøyet og utstyret som benyttes er underlagt klassekrav fra DNV (Det Norske Veritas) eller annet klasseselskap. Her må man følge Oljedirektoratets bestemmelser for hvordan operasjonen skal gjennomføres, og reder pålegges detaljerte krav til operasjonsprosedyrer, sier Hals. Petroleumstilsynet har myndighetsansvaret for teknisk og operasjonell sikkerhet. Petroleumstilsynets bestemmelser rundt oljevirksomheten på norsk sokkel finnes blant annet i aktivitetsforskriften og i innretningsforskriften, som beskriver krav til plattformer og fartøyer som benyttes i oljevirksomheten. Krav til redundans Videre forteller Hals at de jobber HØYE KRAV I HØY SJØ. Når det skal bores etter gass eller olje, stilles det en rekke høye krav til fartøyet som skal gjennomføre operasjonen. FOTO: MIKEUK /ISTOCK med områder hvor det stilles spesielt høye krav til både utstyr og operasjon og der sikkerhetsnivået blant annet er ivaretatt gjennom krav til redundans i utstyret. Redundans defineres ved at fartøyet er i stand til å fortsette ope- HVA ER DYNAMISK POSISJONERING? Dynamisk posisjonering (DP) benyttes for å holde skip og halvt nedsenkbare rigger i samme posisjon over havbunnen uten bruk av anker, men ved hjelp av fartøyets egne propeller og thrustere (sidepropeller). DP-systemet modellerer alle krefter som virker på fartøyet: bølger, vind og propellkrefter. Ved hjelp av avansert reguleringsteknikk (kybernetikk) beregnes det hvor mye motorkraft som skal settes på de forskjellige propeller og thrustere for å holde fartøyet i en konstant posisjon og sikre en rolig operasjon. For å kunne holde fartøyets posisjon, kreves gode målinger. For boreoperasjoner benyttes primært posisjonsmålinger fra satellitt (GPS) kombinert med hydroakustiske målinger mot transpondere på havbunnen. Retningsmålinger fås fra nøyaktige gyrokompass. Andre operasjoner krever målinger av posisjon relativt til en plattform eller et annet fartøy. Til dette benyttes målesystemer basert på radar- og laserteknologi. 3TIPS SETT SIKKER- KER- HETEN FØRST rasjonen etter at deler av utstyret svikter. Der har vi tre ulike klasser: DP klasse 1: Fartøyet har ikke redundans på fremdriftsmaskineri og kontrollsystem, og kan derfor ikke benyttes til kritiske operasjoner. DP klasse 2: Det stilles krav til redundans på fremdriftsmaskineri og kontrollsystem. DP klasse 3: Fartøyet skal være i stand til å operere også etter brann i maskinrom eller på bro. Dette kravet stilles til bl.a. bore- og dykkeroperasjoner. Økt sikkerhet Det samme kravet til redundans og sikkerhet reflekteres også i systemene for måling av posisjon, slik at lokale forhold ikke påvirker sikkerheten i operasjonen. De fleste boreskip/rigger har derfor dobbelt sett hydroakustiske målesystemer. For boreoperasjoner vil også integrasjonen mellom DP-systemet, marin automasjon og sikkerhetssystemet for boring være vesentlig. Avslutning av operasjonen, f.eks. ved forverring av værforholdene, må foregå på en kontrollert måte. Brønnen må stenges for å unngå utslipp av olje. Prosedyren for å gjøre dette må nødvendigvis ta noe tid dersom man har boret dypt ned. Bravo-utblåsningen i 1977 er det eneste eksempelet på en slik hendelse på norsk sokkel. Uten DP-teknologi hadde det vært umulig å gjennomføre mange av dagens offshoreoperasjoner (boring, konstruksjon, rørlegging m.m.) på havdyp større enn 200 meter. Derfor er nesten alle offshorefartøyer i dag utstyrt med denne teknologien, avslutter Hals. SILJE RØNNE UTDANNING Studér deg attraktiv for oljebransjen Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje- og gassindustrien. Er du av den mer praktiske typen og har lyst til å komme deg ut i arbeid i olje- og gassindustrien så snart som mulig, bør du se nærmere på de yrkesfaglige studieprogrammene. Om du velger fag innenfor programområdet realfag, kan du komme langt. Viktigst av alt: Hold fast på matematikken og velg teoretisk matematikk. Etter å ha tatt fagutdanning eller valgt et mer teoretisk studieforberedende løp, velger mange å ta høyere utdanning. En læretid innen olje- og gassindustrien er kanskje et av de lureste valgene du kan ta om du har lyst på en spennende jobb i bransjen. Mannsdominert, sier du? Ja, før. Nå har jentene skjønt at de også kan bidra med noe i disse fagene. Høyteknologiske løsninger de siste årene har gjort jobbene innen offshore fysisk lettere enn tidligere. Dessuten er det slik at mange av arbeidsplassene er på land. Vær oppmerksom på at veien inn til høyskoler og universitet er forskjellig for de som har fagbrev og de som velger studiekompetanse. Har du høyere utdanning med real- eller teknologifag trygt plassert nederst i sekken, er du blant dem som stiller sterkest på fremtidens arbeidsmarked. Da vil olje- og gassindustrien og de fleste andre næringer i landet ha et stort behov for akkurat deg. KILDE: OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING ELISABET ROSENQVIST

11 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS Vellykket bruk av k ompositter i olje- og gassindustrien 4TIPS NYE MATERIALER Spørsmål: Hvorfor er komposittmaterialer attraktivt for oljeog gassindustrien? Svar: Komposittmaterialer har fl ere gode egenskaper. Noen av dem har lav vekt, høy styrke, god korrosjons- og kjemikalieresistens. Dette materialet kan skreddersys og optimaliseres med hensyn til de belastninger de utsettes for. Komposittmaterialer brukes i stor utstrekning på oljeinstallasjoner, og det finnes mange eksempler på anvendelser både topside på plattformer, i forbindelse med installasjoner under vann og i forbindelse med nedihullsanvendelser. Pål Fischenich, daglig leder i Norges Komposittforbund, forklarer at bruken av disse materialene får økende aktualitet i olje- og gassindustrien ved at utvinningen skjer under stadig mer aggressive betingelser, på stadig dypere vann og i økende grad knyttet til undervannsinstallasjoner. Denne utviklingen stiller store krav til korrosjonsresistens, redusert behov for vedlikehold og lang levetid. Lav vekt, korrosjonsresistens og god isolasjonsevne er en kombinasjon av egenskaper som vektlegges for undervannsanvendelser, sier han. Typiske levetider for undervannsinstallasjoner er år og i ekstreme tilfeller opptil 50 år. I denne perioden kan materialene utsettes for høye temperaturer ( ºC), høyt trykk ( bar) og aggressive kjemikalier. Dette øker behovet for å benytte komposittmaterialer i anvendelser der materialenes egenskaper kan utnyttes. Samtidig blir kravene til sikkerhet og pålitelighet strengere. Et eksempel som illustrerer dette er at det kan koste opptil 10 millioner kroner å erstatte en 100-kroners O-ring på en undervannsinstallasjon. Under slike betingelser blir riktig materialvalg svært viktig, sier han. Kompositter i bruk på Statfjord A. KILDE: HURUM PLAST Problemfrie kompositter Reidar Stokke hos SINTEF forteller at de viktigste anvendelsene av komposittmaterialer topside på plattformer er i vannførende rørsystemer, lagringstanker for vann, kjemikalier og diesel og gratings i form av gangveier, gulvrister, trapper etc. For å ta i bruk kompositter i disse anvendelsene, er det viktig at levetidskostnader vurderes i større grad enn kostnader ferdig installert. Kostnadsbildet avhenger av anvendelse og hvilken type stål/metallegering de skal erstatte. I kjemisk prosessindustri brukes kompositter i stor utstrekning og uten vesentlige problemer. Det skyldes bl.a. at de kjemiske miljøene de utsettes for representerer det mest reelle alternativet. Bruk av kompositter i rør og tanker topside økte kraftig i begynnelsen av 1990-årene, og de ble ofte valgt fremfor høylegert stål og titan og også i forhold til vanlig karbonstål, fortsetter han. Det er imidlertid i ferd med å komme retningslinjer for design og dimensjonering med kompositter for generelle strukturelle anvendelser. For offshore er DNV-standarden et viktig dokument som gir et godt fundament for å dimensjonere sikre og pålitelige konstruksjoner i kompositter. Begrensninger Det er tre grunnleggende faktorer som trekkes frem som begrensende for bruk av kompositter i større lastbærende konstruksjoner, både topside på plattformer og i forbindelse med undervannsinstallasjoner: Mangel på tilgjengelige materialdata og på standarder og retningslinjer for design og dimensjonering Begrenset kunnskap og fortrolighet med materialene i brukermiljøene og hos ingeniører som er vant til å arbeide med tradisjonelle materialer Normalt høyere kostnader knyttet til materialer og produksjonsteknikker. Silje Rønne Nytenkende partnere søkes! Dagens utfordringer i oljeindustrien passer midt i blinken for teknologien Umoe Mandal besitter. Selskapet er mest kjent for sine avanserte marinefartøy i komposittmaterialer til Forsvaret. Men nå ønsker Umoe Mandal å overføre denne teknologien til oljeindustrien gjennom det nyetablerte selskapet Umoe Advanced Composites. Fra idé til serieproduksjon - Komposittmaterialene vil løse mange av utfordringene som oljeindustrien har på store havdyp og i arktiske strøk ved at de er lette, tåler lave temperaturer og er tilnærmet vedlikeholdsfrie, sier Turid Storhaug, leder for forretningsutvikling i Umoe Advanced Composites års erfaring med produksjon av avanserte kompositter, gjør at vi vet mye om hva som virker og er mulig. Med i overkant førti ingeniører, og tung kompetanse på design, analyse, regelverk og produksjonsmetoder tar vi produkter helt frem til gjennom- Storhaug. National Oilwell Varco har sett fordelene med komposittmaterialer. Sammen med Umoe Advanced Composites har de utviklet høytrykkstanker i kompositt, som inngår i hiv-kompenseringssytem på borerigger. Dette gir en vektbesparelse på ca 40% sammenlignet med tilsvarende tanker i stål. Komposittankene gir i tillegg redusert vedlikehold og øket sikkerhet på grunn av høyere bruddstyrke. Serieproduksjon av disse tankene er nå i full gang etter at ideen ble sådd for kun to år siden! Nye bruksområder - Innenfor oljeindustrien er Norge i verdenstoppen når det gjelder utvikling og anvendelse av ny teknologi. Mulighetene for introduksjon av nye komposittprodukter innen oljenæringen er store. Umoe Advanced Composites har etablert utviklingsprosjekter sammen med Norge og internasjonalt. Alle våre samarbeidspartnere ser fordeler med kompositter ved at de gir redusert vekt uten at styrken blir redusert. Særlig på dypt produkter på gang, avslutter Storhaug. Trond William Noble, produksjonssjef foran trykktanker til National Oilwell Varco. Etablert i 1989 Omsetning (2007): 544 millioner Ansatte: 390 Kontor i Mandal, Kristiansand, Bergen, Oslo, Washington Umoe Advanced Composites AS Et datterselskap til Umoe Mandal AS og medlem av Ultveit-Moe Gruppen Gismerøya, Mandal Kontakt: sales@uac.no Tlf:

12 12 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvorfor er det slik at noen bedrifter kan rekruttere nye ansatte, mens andre må si opp sine? Svar: Ved å blant annet fokusere på kvalitet og fleksibilitet, har FMC på Ågotnes ved Bergen lyktes i å nå sine mål. Med suksess også i nedgangstider SLIK GJORDE VI DET BERGEN FMC har sin kundestøttevirksomhet (ettermarkedet) i østlig region styrt fra Ågotnes ved Bergen. Avdelingen har de siste årene vokst til å bli en av de større arbeidsgiverne i Hordalandsregionen. Ferske prognoser fra Lindorff Decision viser at over 3400 aksjeselskaper vil gå over ende i årets første halvår, noe som vil koste arbeidsplasser i Norge. Til tross for finanskrisen, har FMC ambisjoner om flere ansettelser det kommende året, og med mange store kontrakter i havn og gode kunderelasjoner, ser de fortsatt lyst på fremtiden. I et femårsperspektiv regner de blant annet med å doble omsetningen sin. Høy rekruttering av ansatte Vi har stømlinjeformet organisasjonen. De siste fem årene har vi brukt mye tid på å effektivisere prosesser og styrke kompetansen i avdelingen. Avdelingen har økt bemanningen i gjennomsnitt med ca. 100 nye medarbeidere per år, og den har gjort det med suksess. Det snakkes lite om vekstsmerter på Ågotnes. I perioden har man etablert nye baser i inn- og utland, i tillegg til at det er investert betydelig i nye verksteder og verktøy, forteller Nils-Petter Sivertsen, direktør med ansvar for alle ettermarkedsaktiviteter i FMC Technologies østlig region. Dersom du ønsker vekst og lønnsomhet, må du være en attraktiv arbeidsgiver. Husk at dine ansatte er dine beste ambassadører. Hvis du har en godt kompetent og lojal arbeidsstokk, har du de beste forutsetninger for å lykkes. Våre eiere har hatt tillit til det arbeidet vi har gjort, og vi har fått handlingsrom til hurtig å kunne respondere på endringer. Vi vet hva det betyr for våre kunder å ikke få personell eller utstyr til avtalt tid, sier han. Skaper mer med mindre Finanskrisen fører til at svært få bedrifter har mulighet til å ansette nye medarbeidere. Hvorfor er det annerledes for dere? PROFIL Nils-Petter Sivertsen Alder: 52 Stilling: Direktør med ansvar for alle ettermarkedsaktiviteter i FMC Technologies østlig region Tidligere erfaring: Begynte i FMC i 2002, kom fra stillingen som direktør i Rolls-Royce og Ulstein-konsernet hvor han hadde ulike stillinger Vi vurderer bemanningssituasjonen kontinuerlig og da spesielt med tanke på ytterligere vekst. Vi har hatt en vekstrate per år på over 20 %. Slik vi nå ser fremtiden, har vi fortsatt et behov for nye ansatte, men selvfølgelig ikke like mange som tidligere. Blant annet fordi vi i årene med oppgang og vekst også har jobbet målrettet med effektivisering, slik at vi skaper mer med færre ressurser enn det vi gjorde tidligere.vi har med andre ord forberedt oss mens vi var på topp, forteller Sivertsen. Andre årsaker til at vi har gjort det bra, er gode relasjoner til våre kunder og langsiktige kontrakter med dem. Vi har strevd med å gjøre alt riktig fra første stund, uten å bli handlingslammet. Derfor er det viktig at beslutningene tas på alle nivåer i organisasjonen og dette gjelder også nyansettelser. Vi satser mye på kompetanseheving av våre ansatte slik at vi har personell som til enhver tid har riktig kompetanse til jobben som skal utføres. Videre har vi lagt vekt på tilrettelegging av et godt arbeidsmiljø i bedriften for å skape trivsel, lojalitet og stolthet blant personalet, fortsetter han. Lær av feilene Sivertsen råder deg til å lytte til dine kunder; kunden har som oftest rett. Finn ut hva kunden er opptatt av, og sørg for at organisasjonen er fleksibel nok til å kunne tilpasse seg dette. Pass på at du har god oppfølging og dialog til dine kunder. Fokuser på egne ansatte, og husk at positive og motiverte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder, noe som igjen fører til økt omsetning, påpeker han. Videre mener han at bedrifter bør fokusere på ansvarliggjøring. I det legger han å delegere, gi myndighet og måle på resultater. Det er viktig å skape et åpent miljø der man også snakker om feil, ikke bare suksesser. Videre må man sørge for at forbedringstiltak ikke bare igangsettes, men gjennomføres. Det er viktig å ha mot til å avslutte interne forbedringsprosjekter dersom de underveis viser seg ugjennomførbare eller at gevinsten ved gjennomføring blir usikker, avslutter Sivertsen. SILJE RØNNE Studiet er spesielt rettet mot design av avanserte offshore skipssystemer. Studiet kan tas som deltidsstudie kombinert med traineeprogram i industrien. Faglig informasjon: Professor Hans Petter Hildre E-post: hh@hials.no For mer informasjon: E-post: studentservice@hials.no

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS SUKSESS I NEDGANSTIDER Fasilitetene til FMC Technology på Ågotnes ved Bergen. Husk at positive og og motiverte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder, sier Nils- Petter Sivertsen. FOTO: ANDREAS HELGESEN/FMC 5 SIVERTSENS BESTE TIPS Følg med på kundene 1 Hvordan ser kundene på fremtiden, hva er det som er i fokus for dem i tiden som kommer og tilpass din organisasjon til dette. Fokusér på de ansatte 2 Fornøyde og motiverte ansatte er nøkkelen til fornøyde kunder og dermed økt omsetning. Kompetanseheving og kurs av ansatte er viktig, slik at man har personell som til enhver tid har riktig kompetanse. Videre må du tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø i bedriften for å skape trivsel, lojalitet og stolthet. Dette må prioriteres. God kundekontakt 3 Lytt til kundene - de har som oftest rett. En av årsakene til at vi har gjort det bra, er tette og gode relasjoner til kundene våre. Det kan også lønne seg å lage langsiktige kontrakter med dem. Ansvarliggjøring 4 Andre råd når det gjelder ansatte er ansvarliggjøring det vil si å delegere, gi myndighet og måle på resultater. Videre bør man skape et åpent miljø hvor man også snakker om feil ikke bare suksesser. Forbedringstiltak 5 Sørg for at forbedringstiltak ikke bare igangsettes, men også gjennomføres. Og du må ha mot til å avslutte interne forbedringsprosjekter dersom det underveis viser seg å ikke være gjennomførbart, eller hvis gevinsten ved gjennomføring er usikker. Sist, men ikke minst: Pass på at organisasjonen har kundefokus i alle ledd. FAGLIG OPPDATERING I HMS GIR DEG TYNGDEN DU TRENGER Handelshøyskolen BI tilbyr kurs innen helse, miljø og sikkerhet på bachelor- og masternivå. Hvert av programmene er på 30 studiepoeng. HMS lederprogrammet Bachelorprogrammet gir økt innsikt og forståelse for egen lederrolle. Du lærer verktøy og modeller for å kunne prioritere og fokusere på de viktigste områdene innen HMS i din bedrift. Kontakt Trude Meling, BI Stavanger, tlf , trude.meling@bi.no Master of Management program i HMS Programmet fokuserer på ledernes strategiske rolle i HMS-arbeidet og har særlig vekt på ledernes ansvar for å utvikle en god og ansvarlig HMS-kultur. Kontakt Marianne Farsund, BI Bergen, tlf , marianne.g.farsund@bi.no For mer informasjon se TYNGDEN DU TRENGER

14 14 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Hvilke utfordringer møter man når man skal forlenge livet til en plattform med år? Svar: Kontinuerlig oppgradering av produksjonsutstyr krever nøyaktighet i alle ledd for å unngå kostbar produksjonsstans. 5TIPS OPPGRADÉR PGRA PLATTFORMEN OPPGRADERINGER FORLENGER LIVET Altså, oppgradering av plattformer er en kontinuerlig prosess, sier Erling Matland, viseadministrerende direktør i Abiel Technology. En plattform vil kanskje produsere ren olje det første året, så vil det produseres olje og vann i det neste året. Da må man ha oppgraderinger for å filtrere bort vannet. Etter en tid har man pumpet opp all oljen, og da blir disse plattformene konvertert til gassproduksjon. Her også må det oppgraderinger til, slik vi har sett på Statfjord A og som vi var med på å oppgradere, forklarer han. Forlenget levetid Flere av de eldste plattformene har fått forlenget levetiden med opptil 15 år. Boreanleggene på disse er gamle og uhensiktsmessige og tilfredsstiller ikke lenger myndighetenes krav. Dessuten er mange av apparatene nedslitt etter 25 års drift. Behovet for oppgradering er til stede. På flere av anleggene er det ikke lenger mulig å få reservedeler. En del av utstyret er datastyrt, men det er ikke mulig å få tak i programvare eller elektronikk til Roy Erling Furre 2. nestleder i SAFE. Vi kan ikke la folk bli eksponert for farlige kjemikalier, støy og annen påvirkning 25 år gamle enheter. For å holde oss til Statfjord A, som er et godt eksempel på konvertering fra olje til gass, kjørte vi der på en såkalt EPS-kontrakt. Den dekker prosjektering og ingeniørarbeidet, innkjøp og til en viss grad egenproduksjon av rør og deler, og montering av utstyr på installasjonen, sier Matland. Både konverteringsarbeidet og nødvendig oppgradering for å møte nye krav til produksjon og sikkerhet resulterer i et langsiktig arbeid. I enkelte tilfeller vil det være behov for en pågående oppgradering i hele installasjonens levetid, som i noen tilfeller kan bli vesentlig lenger enn opprinnelig tenkt. Arbeidet med å tilrettelegge og planlegge for modifiseringen er et omfattende prosjekt for hver enkelt plattform. Ja, du kan godt si at det er en like stor jobb å tegne ut modellene i forkant som det er å montere utstyr og oppgraderinger ute på plattformen, sier Matland. Vi må huske på at ombygging og oppgradering er noe som foregår på alle felt i Nordsjøen i større eller mindre grad. Reservoarene forandrer seg i takt med utvinningen, og dermed blir dette et arbeid som pågår mer eller mindre kontinuerlig, understreker han. Krever oppgradering Flere operatører satser på å øke produksjonen på norsk sokkel. Blant annet StatoilHydro, som har satt i gang oppgradering av boreutstyret på Statfjord C. Et av virkemidlene er å bruke allerede eksisterende infrastruktur som plattformer og rørledningssystemer for å hente ut maksimalt med olje fra de eksisterende feltene, men man nå også bore ut til nærliggende forekomster for å hente opp siste rest av oljen. Bedre HMS En god del av investeringene som skal gjennomføres skyldes skjerpede krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det kom nye krav til forbedret arbeidsmiljø i Når vi forlenger levetiden på de gamle plattformene, må også disse kravene tas med i beregningen når plattformene skal oppgraderes, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE. Vi kan ikke la folk bli eksponert for farlige kjemikalier, støy og annen påvirkning. Vi må opp til dagens standard på anleggene, understreker Furre. TOM AMRIATI-LØVÅS 1 OLJENASJONEN NORGE 1. På Oseberg-feltet har man drevet med boring og produksjon siden Statfjord A, en av platformene på Statfjordfeltet, har vært i drift siden Kvitebjørn-feltet er av nyere dato, med produksjon siden På øya Gossa i Aukra kommune føres gassen fra Ormen Lange-feltet i land. Ormen Lange er Europas tredje største gassfelt, og har verdens største gassbrønner. FOTO: STATOILHYDRO Ingeniørutdanningen i Tromsø - NÆRVÆRENDE OG NYSKAPENDE! Ingeniørutdanning i Sikkerhet og miljø Er du interessert i tekniske fag og samtidig ønsker å jobbe med spørsmål knyttet til miljø og sikkerhet? Da bør du kanskje ta ingeniørstudiet i Sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanning i Prosess- og gassteknologi Er du interessert i tekniske fag og samtidig ønsker å jobbe med spørsmål knyttet til olje/gass, energi og materialteknologi? Da bør du kanskje ta ingeniørstudiet i Prosess- og gassteknologi. VELKOMMEN TIL INGENIØRUTDANNING I TROMSØ! Universitetet i Tromsø avd. for ingeniør- og økonomifag Strandveien 8, 9037 TROMSØ tlf E-post: Ingun.Johansen@uit.no Informasjon om studietilbudene fins på Mangler du studiekompetanse? Vi har forkurs for ingeniørutdanning og 3-semestersordning.

15 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS OPPGRADERINGER Opprinnelig levealder Snart har halvparten av alle innretningene på norsk sokkel nådd opprinnelig planlagt levealder. Mange av disse ønskes brukt i lang tid fremover. Det skal i så fall skje uten at sikkerheten blir svekket. 2 Svekkes med alderen Materialer nedbrytes og svekkes med alderen. Svakheten kan være godt synlig, men også helt skjult. Materialsvikt kan få alvorlige konsekvenser for sikkerheten. Det er derfor essensielt at nedbrytingen overvåkes og at utstyret testes, vedlikeholdes og byttes ut ved behov. Lokal påvirkning Nedbrytning på grunn av alder er ingen eksakt vitenskap. Prosessen påvirkes av lokale forhold, bruksmåter, materialtyper og andre faktorer. Den fysiske levetiden kan være kortere, eller lengre, enn det som ble lagt til grunn da innretningen var ny. 3 4 Uklare standarder SINTEF har på oppdrag fra Petroleumstilsynet (Ptil) sett nærmere på problemstillinger knyttet til aldring og levetidsforlengelse. Rapporten ble ferdig på slutten av Forskerne påpeker der blant annet at standardene ved levetidsforlengelse er uklare, ulike og lite systematiserte. Nye standarder på vei I 2006 ba Ptil Oljeindustriens Landsforening (OLF) om å utarbeide nye standarder for sikker levetidsforlengelse. Noe av dette arbeidet er ferdigstilt ved inngangen til Etter planen skal alle standarder foreligge i løpet av året. En dag uten strøm? Hva ville da fungert? Ikke MP3-spilleren din, ikke bensinpumpen, ikke strekkoden i matbutikken, ikke mikrobølgeovnen osv., osv. Det er lettere å nevne det som ville fungert: sykkelen, vedovnen, telysene... Ingeniør, elektro og datateknikk 3-årig Elektroingeniøren har en finger med i det meste vi omgir oss med i hverdagen. Vi utdanner ingeniører som skal jobbe med styring og automatisering, energiforsyning, mikroprosessorer og datateknikk, tele- og datakommunikasjon. Markedet roper nå etter elektroingeniører fra alle fagfelt. Hos oss får du en solid og allsidig utdanning - og du blir del av et stort og mangfoldig studiemiljø. Programmet har ca. 300 studenter. Utdannelsen er treårig (med 3x60=180 studiepoeng), og leder fram til tittelen bachelor i ingeniørfag, eller ingeniør som er en ubeskyttet tittel. Ønsker du å studere videre til master (som krever 300 studiepoeng), kan du tas opp ved NTNU i 4. årskurs (av totalt 5). Vi har 4 studieretninger: Høgskolen i Sør-Trøndelag N-7004 Trondheim - Tlf.:

16 16 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 6TIPS 3D-modellering gir sikkerhet og lønnsomhet LØNNSOM 3D- MODELLERING NYHETSGLIMT Spørsmål: Hvordan kan arbeidet med å oppgradere og tilpasse utstyr til installasjoner gjennomføres uten kostbare driftsavbrudd? Svar: 3D-modellering åpner for tilpasning av utstyr på millimeternivå og eliminerer behovet for tilpasning av utstyr i fl ere omganger. Tredimensjonale simuleringer er blitt et nesten uunnværlig verktøy på mange områder. Innenfor offshore har teknologien en rekke bruksområder, og blir nå brukt til alt fra kartlegging av sjøbunn, reservoarer og rørtraseer til simulatortrening av utfordrende operasjoner. Fordelene med 3D-teknologien er selvsagt at utregninger, operasjoner og tilpasninger av utstyr kan gjøres på land, sier Erling Matland, viseadministrerende direktør i Abiel Technology. For vårt vedkommende vil tilpasning av utstyr til oppgradering av plattformer nesten ikke vært mulig uten 3D-simulering. Vi kan se modeller som viser hvor rør, infrastruktur og fundamenter vil passe med nytt utstyr, noe som sparer mange kostbare tilpasningsrunder. Å kunne se et miljø i 3D, er et enormt hjelpemiddel for alle som arbeider med plassering av utstyr. Norge ligger blant de fremste i verden når det gjelder å utvikle og ta i bruk slik teknologi. Mye av utviklingen skjer i prosjekter direkte relatert til offshore. Stadig ny teknologi Det er ikke tvil om at 3D-utviklingen går fremover med utvikling av stadig ny teknologi, sier Jarle Nerland, Product Manager i First Interactive. Mye av denne utviklingen er et resultat av at store aktører har behov for å utnytte ressursene på en bedre måte, og her kommer ekspertisen til oss innenfor 3D-utvikling inn som en viktig del av produksjonsutviklingen, sier han. Når nye forekomster skal UUNNVÆRLIG VERKTØY Mange utbygginger ville ikke vært mulig uten bruk av 3D-teknologi. Et eksempel er Ormen Lange-feltet. FOTO: OCTAGA.NO bygges ut på stadig dypere vann og i vanskeligere terreng enn noen gang tidligere, ville ikke dette vært mulig uten utstrakt bruk av 3D-teknologi. Et godt eksempel er Ormen Lange-feltet, som ikke kunne vært utviklet uten å bruke simuleringer av reservoaret, undervannsinstallasjonene, utgravingen av traseen til rørledningen og en rekke andre operasjoner. Vi må ikke glemme at 3D-teknologien lar oss se terreng og rom på en helt ny og mer anvendelig måte enn ved de tidligere todimensjonale trykkene, sier Managing Director i Blom Geomatics AS, Håkon Andresen. Dette gjelder ikke bare ved landbaserte kart, men i alle typer kartverk som nå implementeres i databaser i regi av Statens kartverk. At denne måten å tenke kart og terreng på er viktig for en lang rekke virksomheter, er ikke til å komme fra, understreker han. Et annet moment som 3D-teknologien har åpnet for, er treningssimulering av tekniske operasjoner. Ved hjelp av avanserte simulatorer kan personell trenes i teknisk krevende operasjoner i rolige omgivelser på land, og sikre at de behersker teknikker før de gir seg i kast med oppgavene på feltet. Også trening av sikkerhetspersonell og helikopterpiloter i et 3D-miljø har vist seg å være svært effektivt. TOM AMRIATI-LØVÅS name.surname@mediaplanet.com GIR OPTIMALE RESULTATER 3D-simulering reduserer feilmarginene vesentlig. FOTO: OCTAGA.NO SIMULERINGSTEKNOLOGI Ny teknologi kontrollerer boringen Ny 3D-simulering gir optimale resultater, og gir utslag på bunnlinjen. Teknologien som er utviklet av First Interactive i Stavanger kjører 100% nøyaktige boresimulatorer med objekter rett fra engineeringsverktøyene. Disse kobles sammen med de reelle kontrollsystemene som igjen styrer riggen i sanntid fra land. På denne måten reduseres feilmarginene vesentlig, samtidig som commissioningstiden for riggen blir betraktelig redusert. Videre brukes denne simuleringsteknologien til trening av operatørerfør de begynner arbiedet på feltet. Offshore Skip Industri Mekanisk montasje og riving Mekanisk prefab og produksjon Oppmåling/tilstandskontroll/surveys Reparasjon/vedlikehold Utleie av personell Kontakt oss for et uforpliktende tilbud Noble Installation AS Postboks Rakkestad Tlf.: Faks:

17 EKSPERTPANEL DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS Jon Lereim Professor ved Institutt for ledelse og organiassjon, BI Nydalen Oddvar Hårde Markedsdirektør i NOREQ Frode Skarstein Daglig leder, Nosefo Tau/ Nosefo Bergen Spørsmål 1: Hvor flinke er offshorebranjsen til å tenke sikkerhet, og hva kan bli bedre? Offshorebransjen er generelt flinke til å tenke sikkerhet, og på norsk sokkel i særdeleshet. Det er et kontinuerlig ledelsesfokus på dette, siden man er overbevist om at sikkerhet lønner seg. Bevissthetsnivået er høyt rundt sikkerhet. Imidlertid vil det alltid være forbedringspotensialer i stadig tydeliggjøring av roller og bedret styring av grensesnitt mellom aktører og ulike oppgaver. Etter at oljeproduksjonen startet på norsk sokkel, og Norge for alvor ble en viktig del av en global offshorebransje, har vi på mange måter måttet kjempe for sikkerheten. Underveis er det vel rimelig å si at sikkerheten flere ganger har gått på bekostning av business, selv i Norge. Store ulykker som Aleksander Kielland har skjerpet operatører og leverandører, men vi mener at det i for stor grad må vekkere til for å opprettholde fokus på utviklingen innen sikkerhetsløsninger. Offshorebransjen flagger sikkerheten høyt. Dette med god hjelp fra myndighetene som setter krav, og til vår egen bransje som sørger for at den enkelte som jobber offshore får riktig og god opplæring. De store ulykkene, noen tiår tilbake, fikk bransjen til å fokusere på grundig opplæring for alle som skal ha sitt arbeid offshore. Opplæringen er blitt satt i system, og OLF sammen med fagforeningene sørger for at kursene innen sikkerhet og beredskap oppdateres og revideres fortløpende Spørsmål 2: Hvor ligger de største utfordringene når det gjelder sikkerhet i branjsen? På norsk sokkel å opprettholde det høye nivået, og ikke bli for selvtilfreds. Det kan alltid bli bedre. Internasjonalt går det mer på å forstå de ulike kulturer og å tilordne våre strenge krav til sikkerhet inn i en annen kultur med et annet regime enn det skandinaviske. Det er flere faktorer som spiller inn. Budsjett og fremdriftsplaner skal overholdes, sikkerhetsutstyr/løsninger skal passe inn i design og konstruksjoner og regler og krav oppfylles. De siste årene har hele den maritime bransjen utviklet seg mye, og det er vår mening at det ofte har skortet på tid og kapasitet for å finne riktige og oppdaterte sikkerhetsløsninger. Her ligger den største utfordringen å frigjøre vilje og kapasitet til å undersøke nærmere alternativer til det man har fra før.. De største utfordringene ligger i å få hvert enkelt individ til å ta inn over seg den opplæring som blir gitt, og at kunnskapen blir fulgt opp av den enkelte. Alle ulykker, bortsett fra naturfenomen, har et menneskelig opphav. Derfor ligger utfordringen i opp- læring, HMS-forståelse og hold- ningsend-nd- ring. Ekspertene om sikkerhet i bransjen! Spørsmål 3: Hvordan hjelper din bedrift til å bedre sikkerhetsnivået i bransjen? Fokus må være stadig beredskapstrening og kontinuerlig forbedring i alle ledd, samt enda mer trykk på forebyggende arbeid og planlegging av ulike sikkerhetsaktiviteter. Vi har rendyrket vår virksomhet mot utvikling og produksjon av så sikre og gjennomtenkte livredningsløsninger som mulig. Vi har videreført grunnleggende nytenkning til våre øvrige produkter innen livbåter, MOBbåter og daviter. Nosefo osinetreningssentrehar e som mål å levere sikkerhetsopplæring med høy grad av kvalitet. Dette gjøres ved at vi har to treningssentre strategisk plassert på vestlandskysten. Ett med lokasjon ved Stavanger, Nosefo Tau AS, og ett med lokasjon sentralt i Bergen, Nosefo Bergen AS. Begge sentrene til Nosefo har instruktører som innehar høy kompetanse innen faget samt at vi er utstyrt med topp moderne utstyr for å levere et så godt produkt som overhode mulig. We supply: Pumps Seals couplings Self cleaning Filters Strainers Fire fighting systems - Coating Lubrication systems and Laser correction Engineering - Training We also perform pump service and renovation of a wide range of seals in our own workshop in Drammen. Phone: Fax: post@pssi.no

18 18 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Ha velfungerende rutiner for evakuering Spørsmål: Hvordan håndtere krisesituasjoner på installasjoner til sjøs? Svar: Offshorenæringen har fl ere ulike evakueringssystemer å benytte dersom en ulykke skulle inntreffe. Rolf Røssland i Falck Nutec AS forteller at alternativene er mange. Man har redningsstrømpe med flåter og flåter som kan kastes over bord. Dersom flere enheter/installasjoner er koblet sammen, kan personell også bli evakuert til en annen installasjon, forklarer han. All evakuering er lagt opp til å foregå i henhold til installasjonens beredskapsprosedyre. En optimal evakuering er preget av god ledelse og kommunikasjon, hensiktsmessig informasjon, samarbeid og et personell som er godt trent på sine dedikerte oppgaver ut fra hvilken funksjon man har. Som vanlig menig er det forventet at man gjør seg godt kjent med de rutiner og retningslinjer som finnes om bord på installasjonen, slik at ved en eventuell evakuering skal personalet ta seg raskt og effektivt frem til mønstringsplassen. Det er viktig at man beholder roen og forholder seg til eventuelle instrukser fra beredskaps-/evakueringsledelsen, sier Røssland. Vil unngå å havne i sjøen Ifølge Røssland er det å havne i sjøen noe man for enhver pris vil unngå. I offshoreindustrien i dag benyttes drakter som gir god overlevelsesevne dersom man er så uheldig å havne i sjøen. HA RUTINENE I ORDEN. Stadig ny teknologi gjør at eksisterende evakueringssystemer utvikles og forbedres kontinuerlig. FOTO: NOREQ.NO Redningsdrakten gir god termisk beskyttelse, holder personen flytende og har et visir som hindrer at man svelger vann når man overskylles av grov sjø. De nyeste redningsdraktene er også utstyrt med personlig nødpeilesender. I tillegg har den utstyr som kameratline for å kunne koble flere personer sammen, TIPS Vær forberedt Hva er viktig i en krisesituasjon? Mye handler om hva 1 man har gjort før man faktisk befinner seg i en krisesituasjon. Er man forberedt? Har man trent på å håndtere de tenkte situasjonene som kan oppstå? Derfor er regel nummer én at hver især må være godt forberedt. Håndter krisen Befinner man seg allerede i 2 en krisesituasjon, så finnes det noen grunnregler: noe som igjen vil bidra til å øke overlevelsesevnen, fortsetter han. Bevar roen. Følg de prosedyrer og rutiner som gjelder for den situasjonen du befinner deg i. Hent frem det du har lært og trent på. Er man godt drillet på det forventede, så er sannsynligheten stor for at man har kapasitet til overs for å håndtere også de uventede situasjonene. Pass på at dere kommuniserer godt og gir hensiktsmessig informasjon. Sist, men ikke minst er det viktig med godt samarbeid. 7TIPS RUTINER FOR EVAKUERING I kontinuerlig utvikling Regelverket er funksjonelt, og ansvaret for å dimensjonere beredskapen i forhold til ulykkespotensialet er i stor grad lagt på operatøren av installasjonen. Bevisbyrden for et godt ivaretatt beredskapsnivå ligger hos operatøren. Petroleumstilsynet overvåker og etterspør. Videre forteller Røssland at teknologien er i stadig utvikling og at eksisterende evakueringssystemer utvikles og forbedres kontinuerlig. Eksempelvis har det gjennom de siste årene blitt utført et stort arbeid med å forbedre krav og spesifikasjon til fritt fall-livbåtene, sier han. Kranbasert evakuering Det britiske firmaet Reflex Marine mener at heisekranen bør vurderes som evakueringsmiddel i oljeindustrien i dag. De påpeker at dersom været er for hardt, kan det være vanskelig for helikopteret å ta turen til havs. Da brukes livbåtene i en nødssituasjon. Selskapet mener at kraner er ideelle for å transportere et stort antall mennesker. Andre fordeler de vektlegger er at kranene vil være tilgjengelig til enhver tid, og det vil være enkelt å få personell tilbake på plattformen dersom en evakuering likevel ikke er nødvendig. Ideen deres går kort sagt ut på at man skal kunne fire dagens livbåter bort fra plattformen langs et ståltau, som igjen er forankret til havbunnen. Dette gjøres via en bøye 300 meter unna plattformen. Poenget er at det skal sikre livbåtene mot å bli kastet inn mot plattformens bærestruktur, samtidig som de slipper harde sammenstøt med bølger. TOM AMRIATI-LØVÅS Lang tid er ingen sovepute I Norge er det flere tiår siden vi hadde en hendelse i petroleumsvirksomheten i kategorien storulykke. Men de siste årene har flere nære-på -hendelser minnet om at det alltid finnes en underliggende risiko for en slik ulykke. Petroleumstilsynet (Ptil) vil fokusere på barrierer som skal hindre at ulykker inntreffer og får utvikle seg. Summen av tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold er avgjørende for om barrierene fungerer og er effektive til enhver tid. Det er viktig å erkjenne at virksomheten medfører risiko, men at det er mulig å styre den. Det å akseptere en viss risiko, betyr ikke å akseptere en ulykke. Man har ofte sett at barrierebrudd er årsaksfaktor ved ulykker og hendelser. Derfor skal Ptil spesielt følge opp at selskapene etablerer og videreutvikler systemer for styring av sikkerhetskritiske barrierer. Sammenhengen mellom menneske, teknologi og organisasjon (MTO) er sentral her. Barrierer er vesentlige for å ivareta sikkerheten i den daglige driften. Utfordringen blir desto større når flere ulike aktiviteter gjøres samtidig og når det utføres modifikasjonsarbeid mens produksjonen pågår. Ptil vil spesielt følge opp hvordan selskapene ivaretar dette aspektet i barrierestyringen i tiden som kommer, heter det i en pressemelding fra tilsynet. TOM AMRIATI-LØVÅS /PTIL The VIKING advantage When you choose VIKING Life-Saving Equipment you choose a sound long term investment into safety VIKING is market leader in martime safety, providing essential safety equipment for offshore, cargo and passenger vessels, defence, fishing and yachting. We offer complete packages of safety equipment and systems that are certified to the latest requirements according to IMO, SOLAS, EU, ISO and USCG. Our product range includes offshore and maritime evacuation systems, liferafts, davits, rescue boats, fire-fighting equipment and personal protective equipment such as immersion suits and lifejackets. The extensive network of subsidiaries, agents and 270 certified servicing stations, makes us a truly global provider offering cost-effective and convenient service when and where you need it. Contact us at the addresses below or visit our website at F VIKING LIFE-SAVING EQUIPMENT NORGE A/S Headquarters: Idrettsvegen 110. Straume Næringspark. N-5353 Straume. Norway bergen@viking-life.com Branch Oslo: Oluf Onsums Vei 11. N-0680 Oslo. VIKING-n@VIKING-life.com Branch Haugesund: Smedasundet 1. N-5529 Haugesund Branch Ålesund: Breivika Industriv. 57. N-6018 Ålesund Tel: Fax:

19 Akseptér naturlovene og naturen belønner deg tilbake Folk som arbeider på havet vet å spille på lag med naturkreftene. Dette har også vært utgangspunktet for NOREQ s utvikling av det nye livbåtkonseptet Torpedostuparen, som med sin unike utforming har hydrodynamiske egenskaper som vil revolusjonere evakuering til havs. Ny standard innen maritimt livredningsutstyr Noreq s viktigste drivkraft er å utvikle maritimt redningsutstyr som gjør havet tryggere for mennesker. Gjennom en tett dialog med utstyrsbrukere og vårt fokus på nytenking, finner vi hele tiden nye muligheter til å produsere sikrere, mer brukervennlige og kostnadseffektive produkter. Testresultater Torpedostuparen: OKTAN Alfa Livbåter NYHET! Torpedostuparen har unike egenskaper som vil sette en helt ny standard for evakuering fra offshore plattformer og fartøy med stor høyde til havoverflaten. Noreq tilbyr forøvrig alle typer livbåter. MOB-båter NYHET! NOREQ FRB 700 i aluminium har ekstreme sjøegenskaper. Unikt skrogdesign gir stor stabilitet under røffe værforhold, optimalt for nordiske forhold! Noreq tilbyr MOB-/redningsbåter i flere typer og størrelser. Daviter NYHET! NOREQ COMPACT DAVIT har alle funksjonssystemer innebygget og beskyttet i selve davitstrukturen, for sikker og effektiv sjøsetting av liv-/redningsbåter, uavhengig av lang tid i røffe og varierende værforhold. Noreq tilbyr forøvrig et bredt utvalg av daviter. NOREQ AS Phone: noreq@noreq.no P.O.Box 144, N-5480 Husnes, Norway

20