TrønderEnergi AS Årsberetning og årsregnskap for 2010

Transkript

1 TrønderEnergi AS Årsberetning og årsregnskap for 2010

2 Innhold Organisasjon... 2 Fakta om TrønderEnergi... 2 Forretningsområde nett... 3 Forretningsområde marked... 3 Forretningsområde IKT... 3 Forretningsområde investering og vekst... 3 Konsernsjefen har ordet... 4 Kraftfull verdiskaping... 7 TrønderEnergi som regional bidragsyter til eiere og andre kommuner... 7 Eierstyring og selskapsledelse... 9 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse... 9 Årsberetning Visjon Forretningsidé: Verdigrunnlag Målbilde Redegjørelse for årsregnskapet Forretningsområde energi Forretningsområde nett Forretningsområde marked Forretningsområde investering og vekst Finansposter Skatt Årsresultat Balanse og likviditet Finansiell risiko Resultatdisponering Framtidig utvikling Fortsatt drift Nøkkeltall TrønderEnergi konsern Resultatregnskap Balanse Balanse Kontantstrømoppstilling Noter TrønderEnergi konsern Noter TrønderEnergi AS Erklæring fra styret og konsernsjef

3 Organisasjon TrønderEnergi er organisert på følgende måte: Konsernsjef Konsernstab Struktur Merke Omdømme - produktutvikling Forretningsområde Energi Forretningsområde Nett Forretningsområde Marked Forretningsområde IKT Forretningsområde Investering og vekst Produksjon Varme Handel Utland Regionalnett Distribusjonsnett Strøm Kunde Energiprodukter Bredbånd IT-leveranser Energi Teknologi Miljø Finans TrønderEnergi Kraft AS TrønderEnergi Varme AS Driva Kraftverk DA Kraftverkene i Orkla DA Osaelva Kraftverk AS TronderPower Ltd. TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi Elektromontasje AS TrønderEnergi Marked AS Spotpris.no AS Loqal AS Nidit AS TrønderEnergi Invest AS Fakta om TrønderEnergi TrønderEnergi er organisert som et konsern med TrønderEnergi AS som morselskap og 13 datterselskap fordelt på fem forretningsområder. Konsernsjef Rune Malmo er daglig leder av morselskapet og leder av TrønderEnergi-konsernet. TrønderEnergi eies av 22 kommuner i Sør-Trøndelag og Nordmøre Energiverk AS, mens åtte av datterselskapene eies 100 % av TrønderEnergi AS. TrønderEnergi AS eier dessuten 49 % i Nordmøre Energiverk AS. I tillegg 9,8 % i Grenor AS pr Forretningsområde energi TrønderEnergi Kraft AS har ansvaret for kraftproduksjon og kraftomsetning i engrosmarkedet. Daglig leder for TrønderEnergi Kraft er energidirektør Leidulv Gagnat. Gagnat har videre ansvar for forretningsområde Energi. TronderPower Ltd. har ansvar for utbygging av et kraftverk i Bugoye i Uganda. Erling Legran er daglig leder for TronderPower Ltd. TronderPower Ltd. eies 27,5 % av Norfund. TrønderEnergi Varme AS ledes av konsernets økonomisjef Bjørn Erik Paasche. 2

4 Osaelva Kraftverk AS sitt formål er etablering og drift av vindkraftanlegg og annen virksomhet som er relatert til miljøvennlig produksjon og overføring av elektrisk energi. Her er energidirektør Leidulv Gagnat daglig leder. TrønderEnergi Kraft AS eier 50 % i Osaelva Kraftverk AS, 75 % av Driva Kraftverk, 35 % av Kraftverkene i Orkla, 80 % i Usma Kraft AS, 11 % i EcoHz AS og 34 % i EnerGuide AS. Forretningsområde nett TrønderEnergi Nett AS har ansvar for energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet. Nettdirektør Knut Ivar Nyhaug har ansvar for forretningsområde Nett og leder konsernets netteselskap. TrønderEnergi Elektromontasje AS skal bygge og vedlikeholde elektriske anlegg for konsernet og eksterne selskap samt drive installasjonsvirksomhet. Hilmar Fredriksen er daglig leder. Selskapet skal i løpet av første halvår 2011 innfusjoneres i TrønderEnergi Nett AS. TrønderEnergi Nett AS eier 33,3 % i stamnett Fosen. Forretningsområde marked TrønderEnergi Marked AS har ansvar for merkevarebygging, markedsføring, produkt- og tjenesteutvikling samt kraftsalg til sluttbrukermarkedet og kundeservice. Markedsdirektør Cathrine Tronstad er daglig leder for TrønderEnergi Marked AS og ansvarlig for forretningsområdet. Spotpris.no AS sitt formål er markedsføring og kraftsalg av produktet spotpris over internett. Alle prosesser er automatisert, og kundene gjør alle avtaler, betalingstransaksjoner og eventuell kommunikasjon over Internett. Produktet markedsføres gjennom ulike digitale media. Daglig leder er Jøran Ødegaard. Forretningsområde IKT Daglig leder Alf Egil Husby leder forretningsområde IKT. Loqal AS sin virksomhet omfatter salg, bygging og drift av framtidas bredbåndsnett til private og næringsdrivende i Midt-Norge og ledes av Alf Egil Husby. Nidit AS er et IT-selskap som tilbyr IT-driftstjenester, teknisk konsulentbistand og alt innen datautstyr og rekvisita. Svein Haugen er daglig leder for Nidit. I Nidit eies 39 % av aksjene av ansatte i selskapet. 10 % av aksjene eies av Nidit AS. Forretningsområde investering og vekst TrønderEnergi Invest AS investerer i en finans- og en industriportefølje. Selskapet deltar aktivt som eier i flere av de selskapene som ligger i den industrielle porteføljen. Investeringsdirektør Tommy Olsen er daglig leder for TrønderEnergi Invest og ansvarlig for forretningsområdet. TrønderEnergi Invest AS eier 33,4 % i Vigor AS og 23 % i Merpellets AS. 3

5 Konsernsjefen har ordet Rune Malmo 2010 ble et spesielt år for TrønderEnergi-konsernet. Årets største begivenhet var at konsernets nettselskap i juni overtok eierskapet til Trondheim Energi Nett AS. Selskapets navn ble endret til TrønderEnergi Nett Trondheim AS. Arbeidet med organisering av et nettselskap med over kunder ble videreført etter overtakelsen. Mot slutten av året besluttet generalforsamlingen i TrønderEnergi Nett AS og TrønderEnergi Nett Trondheim AS fusjon mellom de to selskapene. Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra Fra samme tidspunkt fikk de to selskapenes forsyningsområder samme tariffer for nettleie. Effekten av denne utjevningen ble en mindre heving av nettleia for kundene i Trondheimsområdet, mens landdistriktene som TrønderEnergi Nett hadde forsynt fram til fusjonen, fikk en gjennomsnittlig reduksjon i nettleia på over 10 øre/kwh. Nettleia i det fusjonerte selskapets forsyningsområde er blant de laveste i landet. Det innfusjonerte nettselskapet i Trondheim var et av de mest effektive i landet. Samtidig hadde det overtakende selskapet, TrønderEnergi Nett AS, en meget positiv utvikling av sin effektivitet gjennom de siste årene. Effektiviteten i det fusjonerte selskapet var derfor fra starten høy. Det er en åpenbar målsetting for det nye nettselskapet at effektiviteten fortsatt skal være høy og effektiviseringsarbeidet skal videreføres. TrønderEnergi Nett AS har nå over kunder. Energiloven stiller særskilte krav til nettselskaper med over kunder om funksjonelt skille mellom nettselskapet, og de andre virksomhetene innenfor den tradisjonelt vertikalintegrerte energiverksvirksomheten. Det arbeides nå med å finne gode og effektive dataløsninger for håndtering av måle- og avregningstjenester for konsernet. For å sikre nettselskapets nøytralitet, gis nettselskapet en førende rolle i dette arbeidet. De to nettselskapene har organisert sin montasjevirksomhet på ulik måte. I tilknytning til kjøpet av Trondheim Energi Nett og de påfølgende prosesser, er det besluttet at montasjevirksomheten skal etableres som en avdeling i nettselskapet. Fusjon mellom TrønderEnergi Elektromontasje AS og TrønderEnergi Nett AS er derfor besluttet tidlig i Nettselskapet har hatt betydelige omstillingskostnader i TrønderEnergi AS, TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS og TrønderEnergi Elektromontasje AS ble i 2009 sertifisert etter ISO 9001 (kvalitet) og ISO (miljø). I 2010 oppnådde TrønderEnergi Marked AS samme sertifisering. Omorganiseringen på nettsiden medfører en ny gjennomgang av alle rutiner med sikte på en videreføring av sertifiseringen for det nye nettselskapet. Konsernet gjennomførte i 2010 et strategiprosjekt med arbeidstittel Målbilde Dette prosjektet har gitt føringer i form av prioritering mellom de virksomhetsområder konsernet har. I tillegg har prosjektet gitt oss et krevende ambisjonsnivå for konsernets utvikling fram mot Vi kan si at prosjektet har gitt oss en kompasskurs, et ambisjonsnivå og tydeliggjort behov for noen endringer på kapitalsiden. Kraftbalansen i Midt-Norge er fortsatt svak. Gode tilsig i tidligere år har skjult dette for de fleste startet og sluttet med svært lave temperaturer og høyt forbruk. Store deler av den svenske kjernekraftkapasiteten var under revisjon første halvår, noe som også bidro til de høye prisene. Året var svært tørt, og tilsiget i året tilsvarte en produksjon på bare 100 TWh, mens forbruket ble 130 TWh. Bruk av magasinvann og betydelig import har gjort at vi har nådd vårløsningen 2011 med svært 4

6 lav magasinfylling. Det kan periodevis gi en forsyningssituasjon med høye kraftpriser i fortsettelsen av året. Denne situasjonen er en bekreftelse på at forsyningssituasjonen i Midt-Norge ikke er god. Det er fortsatt mitt håp at vi sikrer oss tilstrekkelig tilgang på ny energi og effekt gjennom bygging av ny kraftproduksjon, bygging av ny transportkapasitet i Norge. Samt mellom Norge og våre naboland og økt energieffektivitet og fleksibilitet i energibruken for å bedre denne situasjonen for kommende år. Det er et lyspunkt at det er gitt konsesjon på store deler av den konsesjonssøkte linjen fra Fardal i Sogn til Ørskog på Sunnmøre. En fullføring av denne linjen vil bedre forsyningssikkerheten for Midt- Norge. TrønderEnergi-konsernets fremste oppgave i denne sammenhengen, er å bidra til ny lønnsom fornybar energiproduksjon, primært i landsdelen, og å støtte opp om arbeidet med å bedre energieffektiviteten og fleksibiliteten i energiforbruket i vår del av verden. Dette arbeidet vil bli stadig sterkere preget av tiltak for å redusere CO 2 -utslippene. Ny energiproduksjon skal derfor bidra til å redusere framtidige klimaendringer. Dette er en oppgave TrønderEnergi satser bredt på for å bidra til å løse, både gjennom satsing på mer småskala vannkraft og flere vindparker innenfor forretningsområdet energi, gjennom satsing på ny vannkraftproduksjon i vår utenlandsstrategi og gjennom investering i ny fornybar energiproduksjon og energirelatert industri i forretningsområdet investering og vekst. I tillegg til dette satser vi på energieffektiviserende tiltak og produkter i forretningsområdene nett og marked. Utrednings- og planleggingskapasiteten i TrønderEnergi Kraft AS er økt vesentlig med sikte på å møte økningen i produksjonsmålet fra dagens 2 TWh til 3 TWh i TrønderEnergi-konsernet har sammen med Norfund bygd Bugoye, et lite kraftverk i Uganda. Kraftverket Bugoye ble offisielt åpnet av Ugandas president Yoweri Museveni og satt i drift i oktober Vår motivasjon for denne satsingen i Uganda var knyttet til lønnsomhet, miljø og klima, den vannkraftkompetanse konsernet og bransjen sitter på og hjelp til fattige land. Bugoye har hatt noen barnesykdommer. Hydrologiske variasjoner, avstanden fra Norge og Ugandas finansielle posisjon har gitt noen utfordringer. Det økonomiske resultatet for 2010 har derfor blitt lavere enn planlagt. TrønderEnergi og Norfund har gjennom 2010 arbeidet med flere nye prosjekter i Uganda. Mange aktører vurderer vannkraftprosjekter i andre land, i hovedsak i fattige land. TrønderEnergi AS valgte i 2009 å inngå i et samarbeid med SNP AfriCA sammen med SN Power International, Norfund og Bergenshalvøens Kommunale Kraftforsyning - BKK - om en satsing i Afrika og Mellom-Amerika. Arbeidet i SNP AfriCA har nådd så langt at to utbyggingsprosjekter skal finansieres i TrønderEnergi-konsernet organiserer den samlede virksomheten i fem forretningsområder. Det er et resultat av omfanget av ny virksomhet i konsernet. Forretningsområde energi skal organisere all virksomhet innenfor energiproduksjon. Det gjelder kraftproduksjon i vann- og vindkraftanlegg, fjernvarme og energiproduksjon i andre land. Dette forretningsområdet viser også for 2010 gode økonomiske resultater. Forretningsområde nett dekker nå all virksomhet knyttet til konsernets nettselskap. Det omfatter regionalnett og fordelingsnett i Sør-Trøndelag. I tillegg har nettvirksomheten ansvar for et omfattende kommunikasjonsnett. Organiseringen i nettselskapet skal tydeliggjøre bestillerrolle og utførerrolle, og øke kostnadsbevisstheten i organisasjonen. Benchmarkstudier viser at TrønderEnergi Kraft har landets mest effektive drift av kraftproduksjon både med vann og vind. 5

7 Markedskompetansen i konsernet er utviklet og spisset i forretningsområde marked med selskapet TrønderEnergi Marked AS. TrønderEnergi Marked omfatter vår virksomhet i sluttbrukermarkedet og har hatt en positiv utvikling i kundemassen, men det økonomiske resultatet for 2010 er ikke tilfredsstillende. Selskapet har bidratt til at merkevaren TrøndeEnergi er betydelig styrket i IKT-virksomhetene i konsernet er samlet i forretningsområde IKT. IT-selskapet Nidit og vår virksomhet på bredbåndssiden, Loqal AS, inngår i dette forretningsområdet. Utviklingen på kundesiden i Loqal er meget tilfredsstillende, og økonomien utvikler seg som planlagt. Forretningsområdet investering og vekst har gjennom selskapet TrønderEnergi Invest AS som hovedoppgave å investere i nye former for energiproduksjon og energirelatert industri innenlands. Dette gjøres med lønnsomhet som hovedmålsetting, men også med interesse for mulig ny framtidig verdiskaping i konsernet. I denne sammenheng deltar en både i såkorn- og venturefond i regionen for å bygge nettverk og bidra til framtidig næringsutvikling, og direkte med tyngre investeringer i enkeltbedrifter der målet er å bidra til lønnsom forretningsutvikling. TrønderEnergi Invest AS har i tillegg som oppgave å investere i børsnoterte aksjer og verdipapirer. Dette gjøres både for å skape finansiell avkastning og for å tilføre forretningsområdet og konsernet finansiell og økonomisk kompetanse. Forretningsområdet bidro med betydelig verdiskaping i 2009, men et industrielt engasjement førte til et tap i TrønderEnergis virksomhet vokser. Det har ført til at selskapets eiendom på Tunga i Trondheim ikke lenger var stort nok. Virksomheten ble på slutten av 2010 samlet på Rosten i Trondheim i påvente av bygging av et nytt administrasjonsbygg ved Lerkendal Stadion. Dette bygget skal stå ferdig i slutten av Konsernets eiendom på Tunga ble avhendet tidlig i Styret har godkjent etiske retningslinjer for konsernet. Retningslinjene omfatter blant annet 10 prinsipper som er hentet fra FNs Global Compact. Prinsippene gjelder vår utenlandsvirksomhet og er knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, korrupsjon og miljø. Det har vært et fundament for vår virksomhet i utlandet. Arbeidsdagen i TrønderEnergi har gjennom året vært preget av konsernets primæroppgaver innen nett, produksjon og krafthandel engros og kraftsalg, og en omfattende satsing på infrastruktur og salg av bredbånd. Kjøpet av nettet i Trondheim og Klæbu har naturlig nok dominert mye av det vi har gjort. Ut over de løpende oppgavene som organisasjonen ivaretar, er det videreført et meget omfattende arbeid med organisering og strukturprosesser. Arbeidet med ny verdiskaping og utnyttelse av konsernets finansielle løfteevne har blitt en stadig mer sentral del av virksomheten. Endringshastigheten øker, og dette stiller nye krav til konsernets tilgang på kompetanse og handlingskraft. Konkurransen om kompetansen er hard og vil bli hardere. Det blir derfor viktig for framtida at TrønderEnergi framstår som en interessant og spennende miljøbedrift med interessante arbeidsoppgaver som har stor betydning for utviklingen av det samfunnet vi lever i. Vi ønsker å øke kvinneandelen i konsernet og i bransjen, og har deltatt i bransjens arbeid med dette. Ved inngangen til 2011 har konsernet 492 ansatte i til sammen 13 selskaper. Vi imøteser en spennende utvikling i årene som kommer. 6

8 Kraftfull verdiskaping TrønderEnergi som regional bidragsyter til eiere og andre kommuner Gjennom både skattesystem og utbetaling av utbytte til våre eiere, bidrar TrønderEnergi med betydelige midler til regionen hvert år. Siden 1995 har vi utbetalt 1.773,3 millioner kr til våre eiere i utbytte og kapitalnedsettelse. Utbetaling til eierne ved utbytte og kapitalnedsettelse: Eier Millioner kr Sum Agdenes kommune 1,9 1,8 7,0 3,2 2,3 22,5 38,7 Bjugn kommune 9,3 8,8 17,1 7,8 5,7 55,3 104,0 Frøya kommune 4,5 4,2 8,3 3,8 2,8 49,8 73,4 Hemne kommune 8,1 7,5 14,6 6,7 4,9 46,2 88,0 Hitra kommune 4,1 3,9 7,6 3,5 2,5 46,0 67,6 Holtålen kommune 2,4 2,3 4,5 2,0 1,5 26,9 39,6 Malvik Kommune 4,4 4,2 8,1 3,7 2,7 49,0 72,1 Meldal kommune 8,1 7,6 14,8 6,8 4,9 47,9 90,1 Melhus kommune 24,0 22,6 44,0 20,2 14,7 120,8 246,3 Midtre Gauldal kommune 5,7 5,4 10,5 4,8 3,5 63,4 93,3 Oppdal kommune 5,3 5,0 9,7 4,5 3,2 31,5 59,2 Orkdal kommune 19,4 18,0 35,1 16,1 11,7 113,7 214,0 Osen kommune 1,6 1,6 3,1 1,4 1,0 9,8 18,5 Rissa kommune 14,5 13,7 26,6 12,2 8,9 86,1 162,0 Roan kommune 1,7 1,6 3,2 1,4 1,1 9,8 18,8 Selbu kommune 2,6 2,1 4,2 1,9 1,4 13,5 25,7 Skaun kommune 3,9 7,7 14,9 6,9 5,0 46,5 84,9 Snillfjord kommune 2,2 2,1 4,0 1,8 1,3 12,6 24,0 Trondheim kommune 16,2 15,4 30,0 61,6 Ørland kommune 4,5 4,3 8,4 3,8 2,8 53,2 77,0 Åfjord kommune 6,9 6,4 12,4 5,7 4,1 39,2 74,7 Nordmøre Energiverk 6,5 6,1 12,0 5,5 4,0 1,3 35,4 Klæbu kommune 0,2 0,2 158,0 152,3 300,0 124,0 90,0 725, ,1 Minoritetsinteresser 1,1 1,0 1,1 1,1 4,2 Utbytte i konsernet 159,1 153,3 301,1 125,1 90,0 725, ,3 Utbytte for inntektsåret utbetales påfølgende år. Kommuner hvor vi eier anlegg har siden 2002 mottatt direkte 319 millioner kr i eiendomsskatt og naturressursskatt. Skatt på resultat betales til staten som fellesskatt. Deler av denne overføres kommunene via andre ordninger. 7

9 Utbetalte skatter til kommunene: Kommune Sum Bjugn Frøya Hemne Hitra Holtålen Leksvik Meldal Melhus Midtre Gauldal Mosvik Namdalseid Oppdal Orkdal Rennebu Rindal Rissa Skaun Snillfjord Sunndal Surnadal Roan Trondheim Tydal Tynset Verran Åfjord Sum I tillegg mottar noen av kommunene i vårt virkeområde både prisgunstig konsesjonskraft og konsesjonsavgift. TrønderEnergis verdiskaping er et betydelig bidrag til både kommuneøkonomi og næringsutvikling i regionen. 8

10 Eierstyring og selskapsledelse Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) har utarbeidet den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Formålet med anbefalingen er å klargjøre rolledelingen mellom aksjeeiere, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Anbefalingen skal styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere, ansatte og andre interessenter. I dokumentet forholder vi oss til NUES 15 kapitler og forklarer i henhold til praksis i TrønderEnergi. Styret i TrønderEnergi AS har vedtatt en eierstyring og selskapsledelse som bygger på prinsippene i anbefalingen. Styret har vedtatt at denne skal gjelde for TrønderEnergi konsern. I deleide selskaper der TrønderEnergi har en minoritetsposisjon, vil TrønderEnergi aktivt arbeide for å implementere tilsvarende retningslinjer. 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse TrønderEnergis modell for eierstyring og selskapsledelse Eiere Styret Ledelse Aksjeeiere Generalforsamling Styremøte Konsernsjef Bedriftsforsamling Konsernledergruppen Valgkomite Generalforsamlingen velger 10 medlemmer til bedriftsforsamlingen samt en valgkomite på 3 medlemmer. Bedriftsforsamlingen velger 7 medlemmer til styret med funksjonstid på 2 år. Styret har hovedansvaret for selskapets strategi, forvaltning, og utvikling i henhold til aksjelovgivning, vedtekter og styreinstruks. Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige ledelse og god organisering av konsernet i henhold til aksjelov, annen lovgivning, vedtekter, strategiplaner og øvrig vedtak fattet av generalforsamling og styre. Konsernledergruppen består av lederne for de fem forretningsområdene samt viseadministrerende direktør, økonomisjef og kommunikasjonssjef. 9

11 TrønderEnergi er organisert som et konsern. Daglig leder i TrønderEnergi AS (morselskapet) er også konsernsjef og leder av TrønderEnergi-konsernet. Konsernsjefen er ansvarlig for den daglige ledelse og god organisering av konsernet og for at konsernet drives og videreutvikles i samsvar med aksjeloven, lovgivningen for øvrig, vedtekter, vedtatte strategiplaner og øvrige vedtak truffet av generalforsamling og styre. Styret fastsetter instruks for konsernsjefen/daglig leder. Ut fra de mål og rammer som generalforsamlingen og styret trekker opp, skal konsernsjefen sørge for at det utarbeides rullerende konsernstrategi og forretningsplaner. Konsernsjefen er ansvarlig for å holde konsernstyret løpende orientert om morselskapets og forretningsområdenes utvikling på vesentlige områder, slik at konsernstyret får informasjon om og kan behandle saker som er av prinsipiell karakter eller av vesentlig betydning. Konsernsjefen i TrønderEnergi AS skal sørge for at selskapets regnskap følger alminnelig anerkjente regnskapsstandarder for virksomhet av TrønderEnergis størrelse og viktighet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konsernsjefen skal også sørge for at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Konsernsjefens styring av datterselskapene skal i hovedsak skje gjennom datterselskapenes styrer og gjennom felles konsernstrategi, blant annet for stabs- og fellesfunksjoner. Lederne for konsernets fem forretningsområder skal rapportere direkte til konsernsjefen i konsernledermøter om datterselskapenes virksomhet, stilling og resultatutvikling. Konsernsjefen er styreleder i heleide datterselskaper med mindre styret i TrønderEnergi AS bestemmer noe annet for det enkelte selskap. Konsernsjefen forholder seg til NVEs retningslinjer knyttet til nøytralitet. Konsernsjefen foreslår TrønderEnergi AS sine styrerepresentanter i datterselskaper og andre selskaper der TrønderEnergi har styrerepresentasjon, mens det er generalforsamlingen som oppnevner. Verdigrunnlag og retningsgrunnlag for etikk og samfunnsansvar TrønderEnergis verdigrunnlag er sammenfattet i begrepene Forretningsetikk, Omstillingsevne, Langsiktighet, Kompetanse og Engasjement forkortet FOLKE. TrønderEnergi har utarbeidet etiske retningslinjer som er godkjent av styret. TrønderEnergi har som mål å utarbeide retningslinjer for samfunnsansvar i Virksomhet Formålsparagraf Selskapets formål er nedfelt i vedtektenes 2 Selskapets virksomhet: Selskapets virksomhet er: å produsere, overføre, fordele og omsette energi, å bygge og drive anlegg for slik virksomhet, å delta i annen delvirksomhet i forbindelse med denne virksomheten, herunder annen forretningsmessig utnytting av anlegg og teknologi, å eie og delta i andre selskaper innen rammen av virksomheten. 10

12 Visjon TrønderEnergi sin visjon er: Kraftfull og energisk. Miljøvennlig energi for et bedre samfunn. Forretningsidé, mål og strategisk ambisjon TrønderEnergi et ledende energikonsern med base i Midt-Norge skal oppnå god lønnsomhet gjennom kontinuerlig forbedring og utvikling. Hovedmålet er langsiktig verdiskaping. Det er i tillegg nedfelt økonomiske hovedmål for avkastning, soliditet og likviditet. TrønderEnergi skal arbeide langsiktig med å skape verdier for eiere, kunder, medarbeidere og samfunn. 3. Selskapskapital og utbytte Selskapskapital TrønderEnergi AS har en aksjekapital på NOK ,-, fordelt på A-aksjer og B-aksjer, hver med pålydende kr. 10,-. Utbytte TrønderEnergi skal ha en utbyttepolitikk som gir eierne et stabilt utbytte over tid. Utbytte inflasjonsjusteres ut fra et fast nivå. Utbytte for regnskapsåret 2009, 158 MNOK, danner utgangspunkt for beregningen av årlig utbytte. Utbytte til aksjonærene kan bare utbetales til eierne i den grad det er lovlig i henhold til aksjelovens bestemmelser og det ikke reduserer den bokførte egenkapitalen hverken i morselskapet eller i konsernet til under 30 % av bokført aktiva. 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående De to aksjeklassene gir lik stemmerett og like økonomiske rettigheter i selskapet. 5. Omsettelighet B-aksjene kan omsetts fritt, men eierne av A-aksjer har forkjøpsrett ved omsetning av aksjer i begge klasser. Selskapets to aksjeklasser er historisk betinget og er ment å sikre det offentlige eierskapet samtidig som det åpnes for en viss omsettelighet av aksjen. 6. Generalforsamling Generalforsamlingen er TrønderEnergis øverste organ. Generalforsamlingen behandler og avgjør saker i henhold til aksjeloven og selskapets vedtekter. De viktigste saker er behandling av årsberetning, resultatregnskap og balanse, anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, utdeling av utbytte, valg av bedriftsforsamling og revisor samt en valgkomité på tre medlemmer som skal komme med forslag på aksjonærvalgte medlemmer til styret og bedriftsforsamlingen. Innkalling og saksdokumenter sendes aksjeeierne og kunngjøres ikke på selskapets internettsider. 11

13 7. Valgkomité TrønderEnergi har en valgkomité på tre medlemmer som velges av generalforsamlingen, ref. vedtektenes 7. Valgkomiteen skal komme med forslag til aksjonærvalgte medlemmer til styret (7 medlemmer og 5 varamedlemmer) og bedriftsforsamlingen (10 medlemmer med varamedlemmer). Valgkomitéen innstiller godtgjøring til tillitsvalgte som generalforsamlingen vedtar. Det er utarbeidet instruks for valgkomiteen. Konsernsjef er sekretær for valgkomiteen. 8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Bedriftsforsamling Bedriftsforsamlingen i TrønderEnergi består av 15 medlemmer, hvorav 2/3 av medlemmene er valgt blant aksjeeierne i generalforsamlingen. De øvrige 1/3 av medlemmene er valgt blant de ansatte. De aksjeeiervalgte representantene i bedriftsforsamlingen er aksjeeiernes representanter i forbindelse med styrevalg. Bedriftsforsamlingen fører tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Styrets sammensetning Styret i TrønderEnergi består av 7 medlemmer og 5 varamedlemmer som velges av bedriftsforsamlingen. I tillegg kommer 3 medlemmer med varamedlemmer som velges av de ansatte etter aksjelovens bestemmelser. Styremedlemmene velges for maks 2 år om gangen. Styret er sammensatt slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Målet er å få mangfold i styret i forhold til faglig bakgrunn, industriell forståelse, geografisk tilhørighet og kjønn (balansert). Uavhengighet Styremedlemmene vurderes med hensyn til habilitet og uavhengighet for å unngå representanter som har nære forretningsmessige, familiære eller andre relasjoner som kan påvirke vurderinger og beslutninger. For å ivareta aksjonærfellesskapets interesser legges det stor vekt på uavhengighet i styret. 9. Styrets arbeid Styrets ansvar og oppgaver Styret er styre for TrønderEnergi AS og konsernstyre for TrønderEnergi-konsernet. Styret er TrønderEnergi AS sitt alminnelige forvaltningsorgan og setter de overordnede mål og strategier for selskapet. Styret bidrar med ekstern kompetanse og erfaring overfor administrasjonen. Styreinstruksen for TrønderEnergi gir retningslinjer for styrets arbeid og saksbehandling. Styret har alle rettigheter og plikter som følger av aksjeloven, selskapets vedtekter og fullmakter og instrukser gitt av generalforsamling. 12

14 Til styrets oppgaver hører: Forsvarlig organisering av selskapets virksomhet, herunder konsernstruktur og -ledelse. Fastlegge selskapets strategi og overordnede målsettinger, herunder å vedta planer og budsjetter og/eller lignende styringsverktøy. Føre tilsyn og kontroll med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for forsvarlig kontroll og skjer i samsvar med den til enhver tid gjeldende lovgivning. Behandle saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Ansette og avskjedige daglig leder. Styret fastsetter instruks for daglig leder. Styrets arbeidsform Styrets leder skal sørge for at styret holder møter så ofte som trengs for å behandle aktuelle saker. Styrets leder er ansvarlig for å kalle inn til styremøter. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker. Møteplan fastsettes for ett år av gangen. Ekstraordinære styremøter bør innkalles med minst en ukes varsel, men styret kan kalles inn på kortere varsel dersom sakens natur tilsier umiddelbar styrebehandling. Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte. Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling. Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar ikke styrelederen, leder nestlederen styrebehandlingen. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak. Styret evaluerer en gang i året eget arbeid og egen kompetanse. Det vil i løpet av 2011 bli etablert revisjonsutvalg. 10. Risikostyring og intern kontroll Risikostyring TrønderEnergis virksomhet innebærer risiko på en rekke felt som blant annet helse, miljø, sikkerhet og økonomiske forhold. Virksomhetene innen kraftproduksjon og kraftdistribusjon er underlagt strenge reguleringer i forhold til interne kontroller og beredskap. TrønderEnergi har HMS-sjef, kvalitetssjef og beredskapsansvarlige som koordinerer dette arbeidet på tvers i konsernet og mer info finnes i årsberetningen. Kvalitets- og miljøsertifisering TrønderEnergi ble i 2009 ISO-sertifisert innen kvalitet og ytre miljø etter ISO-standardene NS-EN ISO 9001:2000 Kvalitetsstyring og NS-EN ISO 14001:2004 Miljøstyring: Følgende selskap er sertifisert: TrønderEnergi (morselskap/konsernstab), TrønderEnergi Elektromontasje, TrønderEnergi Kraft, TrønderEnergi Marked og TrønderEnergi Nett. 13

15 Økonomisk risiko grupperes som markeds-, motparts- eller operasjonell risiko. Risk Manager i konsernet har ansvar for å koordinere dette arbeidet. Markeds- og motpartsrisiko styres gjennom fullmakter og kontinuerlig måling og rapportering fra de posisjoner TrønderEnergi har de i ulike markeder. Operasjonell risiko defineres som all annen risiko med økonomisk konsekvens og håndteres i hovedsak gjennom forbedring av rutiner og intern kontroll. I tillegg inngås forsikringer i forhold til ønsket risikoavlastning. Det avholdes månedlige møter i risikokomiteen med ledelsen og porteføljeeiere i konsernet. Her gjennomgås økonomisk risiko fra de ulike aktivitetene. Økonomisk risiko omtales mer utfyllende i årsberetningen. Styrets årlige gjennomgang Styret har hvert år forut for avleggelse av årsregnskap en gjennomgang av konsernets virksomhet med henblikk på selskapets viktigste økonomiske risikoområder og tilhørende internkontroll. 11. Godtgjørelse til styret Godtgjørelsen til styret er ikke resultatavhengig, men reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Styret fastsetter konsernsjefens lønn. Det har eksistert incentivordninger for et av datterselskapene. Denne ordningen er nå avviklet. For øvrige ledende ansatte er det ikke etablert incentivordninger. 13. Informasjon og kommunikasjon TrønderEnergi har som uttalt mål å ha en åpen kommunikasjon med alle interessenter, så vel ansatte, eiere, samarbeidspartnere, kunder og media. All kommunikasjon skal være utfyllende og pålitelig og gi målgruppene relevant innsikt i mål og resultater samt konsernets økonomiske utvikling og finansielle stilling. Denne kommunikasjonen er både muntlig og skriftlig. I det daglige er elektroniske nyhetsmedia intranett og internett, men også sosiale medier de viktigste. Det gis imidlertid ut en rekke periodiske rapporter og trykksaker som kundevedlegg, årsrapporter, kundeblad og lignende. Informasjon til og kommunikasjon med aksjonærene ut over ordinær rapportering og møter i generalforsamling og bedriftsforsamling skjer gjennom eiermøter og eierbulletiner. Konsernsjefen innkaller til eiermøte når det oppstår behov for å informere aksjonærene om forhold av stor betydning for eierne og selskapet. Med jevne mellomrom arrangeres det dessuten egne informasjonsrunder til samtlige kommunestyrer i eierkommunene. Myndighetskontakt også på regionalt og statlig nivå har blitt stadig viktigere, og er en viktig del av kommunikasjonsarbeidet i selskapet. 14

16 14. Selskapsovertakelse Styret har ikke utarbeidet noen konkrete prinsipper for hvordan de vil opptre ved et overtakelsestilbud. 15. Revisor Generalforsamlingen velger en ekstern revisor som er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet og konsernet. Den eksterne revisoren kan benyttes til vanlige revisjonsrelaterte oppgaver, herunder erklæringer og bekreftelser i henhold til selskapslovgivningen, forståelse av regnskaps- og skatteregler, samt bekreftelse av økonomisk informasjon i ulike sammenhenger. Det utarbeides en årlig plan for revisjonsarbeidet. Gjennomgang av revisjonsrapporten i styret skjer med revisor til stede. Revisor avlegger to årlig rapporter til styret, men revisor har ikke et eget møte med styret uten daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen til stede. 15

17 Årsberetning Året 2010 ble på flere måter et historisk år for TrønderEnergi, der oppkjøpet av Trondheim Energi Nett AS av Statkraft for 1,3 milliarder kr sto sentralt. Dette betydde at selskapet med ett vokste kraftig, med de utfordringer en slik ekspansjon medfører. Antall nettkunder vokste med , og utfordringen med å fusjonere to virksomheter måtte håndteres på best mulig måte. Økningen i størrelse var også en medvirkende årsak til at selskapet måtte bytte hovedkvarter til Vestre Rosten, der hovedkontoret blir værende til nybygget ved Lerkendal står ferdig i slutten av Visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi for et bedre samfunn. Forretningsidé: TrønderEnergi et ledende energikonsern med base i Midt-Norge skal oppnå god lønnsomhet gjennom kontinuerlig forbedring og utvikling. Verdigrunnlag For å understøtte TrønderEnergis visjon, forretningsidé og strategier har vi valgt et verdigrunnlag som gir retningslinjer for hvordan vi skal tenke og opptre. De bygger på følgende: Forretningsetikk Omstillingsevne Langsiktighet Kompetanse Engasjement Konsernet forholder seg til en konsernstrategi som har gyldighet fram til Strategien gjennomgår en årlig revisjon. Konsernstrategien er retningsgivende for det arbeidet som selskapene i TrønderEnergi beskjeftiger seg med. Hovedmålene for konsernet skal være tydeliggjort og forankret på en slik måte at organisasjonen, på best mulig måte, kan realisere målsettingene. Målene, og veien fram til virkeliggjøring skal være gjenkjennelig for alle involverte i prosessene. Basis for all vår virksomhet er forankret i prinsippene for den gode drift, gjennom fokus på kontinuerlig resultatforbedring og utvikling av organisasjonen, vedlikehold og utvikling av kompetanse og karrieremuligheter for ansatte i hele organisasjonen, med miljøbevissthet og kvalitetsforbedringer. Konsernet skal være kompetansemessig i spiss for å realisere målene for sin virksomhet. Konsernet skal derfor stå fram som en viktig samfunnsbevisst miljøvirksomhet med interessante arbeidsoppgaver for kompetente ansatte av begge kjønn. Konsernet er en pådriver for utvikling i regionen og i eierkommunene gjennom aktiv påvirkning og alliansebygging mellom sentrale og regionale myndigheter, og industri- og finansmiljøer med sammenfallende målsettinger regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 16

18 Målbilde 2020 Selskapet har gjennom året gjennomført prosessen med Målbilde Prosessen har involvert svært mange både innad i selskapet, der forankringen har vært svært god, i tillegg ikke minst hos vårt konsernstyre og våre eiere. Målbildet vil bli et verktøy i arbeidet med å orientere selskapet mot ønskede mål i Mål Blant de viktigste langsiktige målene er: Egenproduksjon av 3 TWh fornybar energi innen 2020 Være blant de fem største nettselskapene innen 2020 Fokusområder for TrønderEnergi de kommende år: Effektiv drift og optimal ressursutnyttelse Finansielle aktiviteter som understøtter konsernets strategi og lønnsomhetsmål Etablere og videreutvikle nettverk Realisere etablerte planer for utenlandssatsing Bygge et sterkt dynamisk, regionalt eid, infrastrukturselskap i Sør-Trøndelag ved samling av andre interesserte nettselskap i regionen Videreutvikle og styrke sitt markedsarbeid, samt forsterke konsernets markedsposisjon Videreutvikle bredbåndsvirksomheten 17

19 Gjennom kvalitativ rekruttering sikre selskapet kompetente og dyktige ledere og medarbeidere Kvalitetsstyring TrønderEnergi har sterkt fokus på kontinuerlig utvikling av organisasjonen, med et spesielt fokus på kontinuerlig forbedring av samtlige prosesser, både operative og administrative. TrønderEnergi har i henhold til mål for 2010 videreutviklet kvalitetssystemet. Det er innført nytt avviksbehandlingssystem og nytt dokumentstyringssystem. Dette i henhold til de kvalitetssertifikater som TrønderEnergi (konsernstab), TrønderEnergi Entreprenør, TrønderEnergi Kraft og TrønderEnergi Nett forholder seg til og jobber etter. I løpet av året er også TrønderEnergi Marked AS sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2008. Fokus har vært å innarbeide en kultur for å melde fra om hendelser, både på kvalitet, miljø og HMS og bedret dokumentstyring. I løpet av året 2010 har det kommet inn 117 forbedringsforslag, 192 kvalitetshendelser og 88 innmeldinger om farlige forhold/nestenulykker. Et annet viktigmål for 2010 var å få økt kompetanse og ressurser på område kvalitet. Vi har derfor styrket kompetansen på området og blant annet utpekt ny kvalitetssjef og egen kvalitetskoordinator i hvert datterselskap som er sertifiserte. Miljøstyring, ytre miljø TrønderEnergis sluttprodukter er blant annet elektrisk energi produsert av vann eller vind. Dette er ren, fornybar energi som nesten ikke medfører miljøbelastning. Likevel påvirker vi det ytre miljø ved bygging og drift av våre anlegg. Vår utnyttelse av naturens ressurser gjør oss synlige i landskapet. TrønderEnergi har derfor som mål at vi skal legge stor vekt på at de inngrep som gjøres tar hensyn til det visuelle miljøet. Det settes strenge miljøkrav og arbeides bevisst for at TrønderEnergi skal være et konsern med fokus på å minimalisere våre påvirkninger på det ytre miljø, ha en god miljøpolitikk og bli oppfattet som et selskap som imøtekommer kundenes behov, krav og forventninger. Dette i henhold til de miljøsertifikater som TrønderEnergi (konsernstab), TrønderEnergi Entreprenør, TrønderEnergi Kraft og TrønderEnergi Nett forholder seg til og jobber etter. I løpet av 2010 er TrønderEnergi Marked også sertifisert etter NS-EN ISO-14001:2004. I 2010 har miljøaspektene hatt fokus på CO 2 -utslipp fra vår bilbruk. Dette skal videreutvikles til både å gjelde flyreiser og biltype, og bevisstgjøring på innrapportering av inngrep i naturen. Videre skal sorteringsgrad på avfall forbedres. I løpet av 2010 har det gjennom avvikssystemet kommet inn tre meldinger om hendelser innen ytre miljø. Dette er et klart forbedringspunkt. Arbeidsmiljøet Selskapet legger stor vekt på å oppnå et godt og sikkert arbeidsmiljø som er integrert i alle ledd og aktiviteter. Mange av aktivitetene er underlagt strenge offentlige lover og forskrifter. I tillegg har virksomheten selv utarbeidet prosedyrer som har sterk fokus på sikkerhet for liv og eiendom. Men et godt arbeidsmiljø er også avhengig av god helse og et godt psykososialt miljø. Det er derfor også fokus på ergonomi, inneklima, mellommenneskelige forhold mv. 18

20 Det er gjennom lang tid lagt ned betydelige ressurser i forebygging, opplæring og sikkerhetsutstyr. Dette har resultert i en trygg og god arbeidsplass med få ulykker og konflikter. Innsatsen innen HMS er styrt av et internkontrollsystem som er integrert i virksomhetsstyringen og er felles for hele konsernet. Konsernet har en egen HMS-tjeneste som yter tjenester til datterselskapene. HMStjenesten yter også tjenester ut over lovbestemt HMS-arbeid. I 2010 har dette blant annet vært bistand ved risikoanalyser, lovbestemt opplæring, diverse kontroller, beredskapskoordinering og oppfølging av myndighetskrav. TrønderEnergi gjennomførte også i 2010 organisatoriske endringer, og nye selskap ble innlemmet i konsernet. Endringer og omorganiseringer kan ofte føre til usikkerhet og misnøye og dermed bli en belastning for arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet har derfor vært et av fokusområdene også i Sykefravær Det er et uttalt mål at konsernet skal ha et sykefravær under 3,5 %. Det totale sykefraværet i TrønderEnergi var i 2010 på 3,1 %. Sykefravær: 3,1 % Skader uten fravær: 8 Skader med fravær: 5 Antall fraværsdager grunnet skade: 86 Likestilling Kvinneandelen i konsernet er 20,12 % (99 personer). 3 av 10 styremedlemmer i konsernstyret er kvinner. Personelloversikt pr 31. desember 2010 Konsernet TrønderEnergi hadde pr ansatte som utgjør 478,5 årsverk. Kvinneandelen i konsernet er 99 20,12 %. Gjennomsnittsalderen i konsernet er 45,49 år, og har følgende spredning: Under 40 år år år år 39 For detaljert informasjon henvises til oppsatte tabell. Personelloversikt TrønderEnergi Selskap Antall Årsverk Kvinneandel Gj.snittalder TrønderEnergi AS 41 38, ,6 TrønderEnergi Kraft AS 95 93, ,4 TrønderEnergi Nett AS 57 53, ,1 TrønderEnergi Entreprenør AS 74 73,8 2 44,1 TrønderEnergi Marked AS 24 23, Orkdal Fjernvarme AS ,5 Loqal AS 39 38,3 6 37,5 TrønderEnergi Invest AS ,9 Nidit ,3 TronderPower Ltd ,3 TrønderEnergi Nett Trondheim AS , ,1 Totalt , ,5 19

21 TrønderEnergi ser det som utfordrende og betydningsfullt å styrke kvinneandelen i konsernet, og har hatt dette som ett av sine formulerte hovedfokusområder i 2010: TrønderEnergi skal ha kompetente og dyktige medarbeidere og skal aktivt arbeide for å få bedre balanse mellom kjønnene. Herunder ligger å gjennomføre og videreutvikle tiltak for å oppnå bedre balanse mellom kjønnene. TrønderEnergi har i løpet av året fått flere kvinner inn i ledende posisjoner, herunder også i styreverv i datterselskap. Vår bransjeorganisasjon er opptatt av likestillingsspørsmål, og arrangerer blant annet kvinnenettverkskonferanser som TrønderEnergi deltar i. I tillegg har kvinnene i TrønderEnergi, med støtte fra konsernet, et aktivt kvinnenettverk: Vanndråpene. Dette nettverket har som hovedmål å: Utvikle god kommunikasjon og trygghet og dermed være pådrivere til et godt arbeidsmiljø. Synliggjøre kvinners kunnskaper og verdier til beste for egen personlig utvikling og bedriftens verdi. Være pådrivere for at kvinneandelen øker i fora der beslutninger fattes. 20

22 Redegjørelse for årsregnskapet Driftsresultatet Driftsresultatet for konsernet ble på 309,0 millioner kr i 2010 mot 264,3 millioner kr i Driftsresultatet i TrønderEnergi AS ble -54,7 millioner kr. Forretningsområde energi Produksjon og omsetning Konsernets produksjon og engrosomsetning av energi i Norge er samlet i TrønderEnergi Kraft AS. Dette selskapet hadde i 2010 et driftsresultat på 342,6 millioner kr mot 290,00 millioner kr i Årsresultat 172,7 millioner kr. Årsproduksjonen for TrønderEnergi Kraft AS ble GWh, som er 90 % av gjennomsnittlig produksjon de siste 10 år gitt dagens anlegg inklusive produksjonen i Søa kraftverk. Av dette ble 26,1 GWh produsert i Valsneset vindkraftverk og 142,2 GWh i Bessakerfjellet vindkraftverk. Vindkraftproduksjonen i 2010 var bare ca 80 % av antatt midlere årsproduksjon noe som skyldes at 2010 hadde dårlige vindforhold, ikke bare i våre anlegg, men også i andre deler av landet. I begynnelsen av 2010 var magasinbeholdningen 471 GWh og ved årets slutt 439 GWh. Gjennomsnittlig magasinbeholdning ved årsskiftet de siste 10 år er 587 GWh. I løpet av året er det gjennomført vedlikehold, tilsynsprogram og rehabilitering i henhold til det fastlagte vedlikeholdsopplegget for produksjonsanleggene. Driften av anleggene har gått som forventet uten store uhell eller skader. Et resultat av TrønderEnergi-konsernets målbildeprosess i 2010, Målbilde 2020, er et ambisiøst mål om økt satsing på produksjon av fornybar kraft i årene framover. Man ser for seg at veksten hovedsakelig vil måtte skje innefor vindkraft siden mye av vannkraftressursene allerede er ferdig utviklet. Det jobbes med hvordan strategien skal operasjonaliseres. Den hydrologiske balanse for Norge og Sverige ved inngangen av året var 18 TWh. Balansen forverret seg i takt med en nedbørsfattig vinter og nådde en bunn i mars på 44 TWh. Situasjonen var anstrengt helt fram til slutten av mai. I løpet av 8 uker forbedret balansen seg med 20 TWh, og var stabil utover sommeren og høsten på -20 TWh. Fra og med uke 44 og fram til årsskiftet forverret situasjonen seg fra uke til uke og året ble avsluttet med underbalanse på -44 TWh. Elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning var på hele 91,2 TWh for Norge i Det er 7,7 prosent høyere enn i 2009, og det høyeste som er registrert for alminnelig forsyning. Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri, som er prosessorientert og dermed ikke temperaturavhengig, var 28,9 TWh i Det er 7,4 prosent høyere sammenlignet med Forbruket i kraftintensiv industri var likevel 23,5 prosent lavere i 2010 enn gjennomsnittet for perioden Produksjonen av elektrisitet var 124,4 TWh i Det er en nedgang på 6,3 prosent sammenlignet med året før. Vannkraftproduksjonen utgjorde nær 95 prosent av den totale produksjonen i Ifølge NVE var det nyttbare tilsiget 100,6 TWh i Det var hele 21,9 TWh under normalen ( ), og 24,3 TWh lavere enn i Fyllingsgraden i vannmagasinene lå i 2010 også godt under medianverdien og nivået for Terminprisene utviklet seg gjennom året i takt med utviklingen i den hydrologiske balanse for de nærmeste kontraktene. 21

23 Utland TrønderEnergi er engasjert i kraftutbygging i Uganda gjennom selskapet TronderPower Ltd som TrønderEnergi eier 72,5 % i. Anlegget ble satt i drift i oktober 2009 og skal produsere 82 GWh. Det er inngått avtale med det ugandiske statlige selskapet UETCL om leveranse av kraften. Det har vært en del tekniske problemer med anlegget slik at en ikke har kunnet kjøre med full produksjon hele året. Driftsresultatet i 2010 ble på 28,5 millioner kroner. Årsresultatet -1,4 millioner kr. Varme Konsernet er engasjert i fjernvarmevirksomhet gjennom Orkdal Fjernvarme AS (OFAS) og TrønderEnergi Varme AS (TEV). OFAS hadde i 2010 et driftsresultat på 0,9 millioner kr, og et årsresultat på -0,2 millioner kr. I 2011 har TrønderEnergi solgt aksjene i OFAS til Orkdal Energi. I den forbindelse er aksjene nedskrevet med 9,0 millioner kr i 2010 i regnskapet for TrønderEnergi AS. Varme er dermed ikke lengre noe satsingsområde for TrønderEnergi. Forretningsområde nett Nettvirksomheten har historisk ligget i selskapet TrønderEnergi Nett AS (TEN). Selskapet eier, driver og bygger regionalnett i store deler av Sør-Trøndelag. Regionalnettet består av 734 km med 132- og 66 kv-ledninger og 29 transformatorstasjoner. TEN har konsesjon for distribusjon av elektrisk kraft i et område som ved årsskiftet hadde kunder. TrønderEnergi Nett AS (TEN) ble 20. mai 2010 enig med Trondheim Energi/Statkraft om å kjøpe Trondheim Energi Nett AS. Oppkjøpet ble formalisert 29. juni 2010 hvor TEN kjøpte alle aksjene i Trondheim Energi Nett AS, og selskapet skiftet navn til TrønderEnergi Nett Trondheim AS (TENT). De to nettselskapene ble fusjonert fra I forbindelse med oppkjøpet av TENT ble det opprettet et overordnet prosjekt for integreringen med 15 delprosjekter. Det er omfattende å integrere to selskaper. Selv om de to nettselskapene har felles oppgave med å overføre energi, er man svært ulike. Nettets struktur hvor det ene er bynett og det andre er distriktsnett gjør at man har ulike nettkomponenter og rutiner for drift. Det ene har kunder, og det andre Man har vært med i forskjellige konsern, og har vært ulikt organisert i forhold til oppgaveløsning, spesielt innen kunde og entreprenør. IKT har blitt et viktig verktøy uansett hvilken jobb man skal utføre, og de to selskapene har 27 av 30 IKT-systemer ulikt. På toppen av dette er det to ulike kulturer som skal integreres. Det fusjonerte selskapet trenger tid til omstilling, men vi er ikke i tvil om at det vil bli et godt og effektivt nettselskap hvor kundene fortsatt vil ha en pålitelig leverandør til en av landets laveste nettleier. I desember 2010 ble selskapenes nettvirksomhet samlokalisert på Rosten sammen med resten av hovedkontoret i konsernet. TEN hadde fisjonert entreprenørene ut i et eget selskap pr , mens TENT hadde sine montører i nettselskapet. Det ble i desember besluttet at TrønderEnergi Elektromontasje AS skal fusjoneres med TEN i første del av 2011, slik at alle montører er organisert sammen i nettselskapet. TEN hadde i 2010 driftsresultat på 63,8 millioner kr mot 49,8 millioner kr i Inntektsrammen økte med 43,2 millioner kr fra 2009 til Økningen skyldes i store trekk økning av bransjens kostnader i 2008, som er kostnadsgrunnlaget for inntektsrammen i TEN har i tillegg en 22

24 reduksjon i personalkostnader på 10,7 millioner kr fra 2009 til Reduksjon skyldes hovedsakelig planendring i pensjonsordningen som medførte en reduksjon av fremtidig pensjonsforpliktelse. Årsresultatet ble 23,6 millioner kr mot 25,4 millioner kr i Det ble ikke gitt utbytte fra TENT i 2010 og finanskostnadene fra kjøpet trakk resultatet ned. TENT har etter kjøpet hatt et driftsresultat på 17,1 millioner kr, og etter omstillingskostnader på 16 millioner kr. Forretningsområde marked Sluttbrukeromsetning av energi Energisalg til sluttbruker ligger i selskapet TrønderEnergi Marked AS. Selskapets virksomhet er å bygge omdømme, markedsføre konsernet, håndtere konsernets kunder, og selge kraft til sluttbrukere. Omdømmebygging for konsernet samt håndtering av andre kunder i konsernet dekkes etter selvkost. Resultatet i selskapet påvirkes dermed hovedsakelig av sluttbrukeromsetning av energi. Selskapet har i løpet av 2010 hatt en stor tilgang av nye kunder og ved utgangen av året hadde selskapet økt kundemassen med 22 % sluttbrukerkunder i forhold til året før. Dette i tillegg til omsatt volum, bekrefter at vi har nådd de offensive målene vi hadde for Kraftmarkedet har i 2010 vært preget av høye priser og spesielt høye priser i NO3 hvor selskapet har en stor andel av kundemassen. Store områdeprisforskjeller har medført at sikring av fastprisporteføljen har vært vanskelig i 2010 noe som reflekteres i resultatet. Selskapets driftsresultat ble -30,5 millioner kr. Årsresultatet ble -23,3 millioner kr. Entreprenørvirksomheten Fra har entreprenørvirksomheten vært utskilt fra TEN og lagt i eget selskap, TrønderEnergi Elektromontasje AS. Selskapets hovedaktivitet har i 2010 vært oppdrag mot selskap i TrønderEnergi konsernet. Omsetning mot konserninterne selskap som TrønderEnergi Nett, TrønderEnergi Kraft og TrønderEnergi (morselskapet) utgjorde 74,6 % i ,9 % av omsetning kommer fra installasjonsvirksomheten og 16,5 % kom fra andre eksterne prosjekter som bygging av linje- og kabelanlegg, fiberanlegg og gatelysanlegg. Driftsresultatet i 2010 ble 2,6 millioner kr. Årsresultatet ble 2,0 millioner kr. 23