Rapport om sensurordningane innan høgare utdanning. Revidert tilråding frå arbeidsgruppa

Transkript

1 Rapport om sensurordningane innan høgare utdanning. Revidert tilråding frå arbeidsgruppa 1. Innleiing Arbeidsgruppa viser til rapport av 15. desember Høyring Utdanningsutvalet behandla rapporten 25. februar og vedtok å sende den på høyring. I høyringsbrevet vart det uttala at UHRs utdanningsutval ynskte å bidra til ei betre nasjonal samordning av sensurarbeid, og det vart gitt uttrykk for at karaktersetjing og sensurpraksis må forankrast i leiinga ved institusjonane og omtalast i institusjonane sitt kvalitetssystem. Høyringsinstansane vart bedne om spesielt å uttale seg om hovudpunkta i tilrådingane frå arbeidsgruppa: forslag om felles reglar med minstekrav for talet på sensorar og minstekrav til ekstern sensur forslag om samordning av sensurarbeidet gjennom nasjonale og lokale sensorsamlingar forslag om prøveordning med nasjonale sensorkorps Høyringsinstansane vart også bedne om å uttale seg om det foreslåtte minstekravet til talet på sensorar (interne og eksterne) ville føre til vesentleg auka kostnader. 1.2 Mottekne høyringsfråsegner UHR har motteke 31 høyringsfråsegner, frå: 12 statlege høgskular 6 universitet 1 statleg vitskapleg høgskule 2 private institusjonar 2 nasjonale råd 5 nasjonale fagråd Norsk studentorganisasjon NOKUT I vedlegg 1 er det gitt eit samandrag av høyringsfråsegnene til rapporten. 2. Vurderingar og reviderte tilrådingar 2.1 Generelt Høyringsinstansane er i hovudsak positive til at UHR har sett søkjelys på sensurordningane. Det er kome gode merknader og innspel, og arbeidsgruppa har med utgangspunkt i desse utarbeidd reviderte tilrådingar på ein del av punkta. Mange er positive til forslaga om fellesreglar for sensur. Men institusjonane har ulike ordningar slik at arbeidsgruppa sine tilrådingar slår ulikt ut, og det er ein del innvendingar

2 mot forslaga. Det gjeld særleg forslaga om utvida ekstern sensur og auke i totaltalet på sensorar, og mange gir uttrykk for at forslaga ville føre til auke i kostnadene. Sjølv om totalkostnadene per time er mindre for eksterne sensorar enn for internt personale, jamfør kapittel 5.1 i rapporten, vil det vere vanskeleg å spare inn ekstrakostnader knytt til auka omfang av ekstern sensur, i alle fall på kort sikt. Reisekostnadene for eksterne sensorar kan også bli betydelege, særleg knytt til munnleg eksamen. Arbeidsgruppa vil ta omsyn til dette i revidert tilråding nedanfor. 2 Forslaga om samordning av sensurarbeidet gjennom nasjonale og lokale karaktersamlingar og prøveordning med nasjonale «sensorkorps» blir vurderte ulikt. Det er stor grad av tilslutning til forslaga, men ein del skepsis til samla omfang. Arbeidsgruppa vil vurdere omfang og opplegg nærare i tilrådinga nedanfor. NOKUT skriv i sine merknader at dei vil vurdere om bruk av sensurordningar og karakterbruk er kriterium som bør takast inn i studietilsynsforskrifta. Arbeidsgruppa ser dette som viktig. Arbeidsgruppa viser til at mandatet for vurderinga av sensurordningane har hatt som siktemål å komme fram til ein god praksis som kan gje sterkare samordning av karakterbruken på tvers av fag og institusjonar. Dei nasjonale rådsorgana er viktige i denne samanhengen, men det må understrekast at institusjonane har eit eige ansvar. Det er viktig at dei fylgjer opp ved eigen institusjon og at dei deltek i den nasjonale samordninga. 2.2 Kommentarar til dei enkelte punkta Nedanfor blir tilrådingane frå arbeidsgruppa vurderte på nytt med utgangspunkt i høyringssvara. Det blir foretatt ei meir overordna vurdering heller enn ein detaljert gjennomgang av dei enkelte høyringssvara Korleis bør felles reglar fastsetjast? I rapporten var spørsmålet om korleis felles reglar burde fastsetjast drøfta, og det var omtala slik: «Felles reglar kan innførast ved at institusjonane med utgangspunkt i tilrådde retningslinjer frå UHR innarbeider slike reglar i sine forskrifter, eller ved at det blir fastsett ei sentral forskrift av Kunnskapsdepartementet etter tilråding frå UHR. Ei sentral felles forskrift vil ha den føremonen at ho gir god oversikt over kva ordningar vi har innafor sektoren, og det vil vere arbeidssparande for institusjonane. Kva framgangsmåte som skal nyttast, bør vurderast etter høyringsrunden i sektoren.» Mange høyringsinstansar går inn for at felles reglar blir fastsette i ei felles sentral forskrift. Dette vil gje god samordning i sektoren, og det vil også kunne vere arbeidssparande for institusjonane. Men det er også institusjonar som peikar på at det kan vere problematisk å tilpasse detaljerte reglar til dei ulike behova ved institusjonane. Ei sentral forskrift ville også krevje relativt mange dispensasjonsbestemmelsar. Etter ei samla vurdering tilrår arbeidsgruppa at: UHR vedtek retningslinjer for sensurordningar og samordning av sensurarbeid som grunnlag for fellesreglar i sektoren. Retningslinjene bør vere på overordna nivå. Institusjonane blir bedne om å innarbeide fellesreglane i sine forskrifter innan

3 UHR bør ta kontakt med departementet med sikte på at departementet sender brev til institusjonane om å fylgje opp retningslinjene for å få ei god samordning i sektoren Minstekrav til talet på sensorar og omfanget av ekstern sensur Tilråding i rapporten Arbeidsgruppa sine tilrådingar om talet på sensorar var: Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør vere to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve. Det bør vere to sensorar på bachelorarbeid. I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det blir oppnemnt ein medsensor. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør medsensor vurdere minst 25 prosent av besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane. I emne med fleirvalstestar eller samanliknbare prøveformer, kan bruken av medsensor avgrensast til utarbeiding av eksamensoppgåver. Når det gjaldt omfanget av ekstern sensur, var tilrådinga: Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør nyttast ekstern sensor på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve Det bør nyttast ekstern sensor på bachelorarbeid/-gradsarbeid I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det kvart år blir nytta ekstern sensor på 1/3 av emna slik at alle emna i løpet av ein treårsperiode har hatt ekstern sensur. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør ekstern sensor vurdere minst 25 % av besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane. Vurdering av praksisopplæring bør skje i samarbeid mellom praksisrettleiar og faglærar/emneansvarleg i tråd med etablert praksis. Merknader frå høyringsinstansane Fleire høyringsinstansar støttar tilrådingane. Mange av desse har i dag ordningar som minst tilsvarar minstekrava, og dei legg vekt på at eksterne sensorar i tillegg til kvalitetssikringa er viktige både som ledd i samordning av karakterbruk og i kvalitetsutvikling. Av dei nasjonale fagråda som har uttala seg legg dei fleste vekt på betydninga av ekstern sensur. Det er innvendingar mot tilrådingane frå arbeidsgruppa frå mange institusjonar. Det gjeld særleg det foreslåtte totalomfanget av sensur og utvidinga av ekstern sensur, og det gjeld forslaget om å nytte medsensor eller ekstern sensor på ein prosentdel av besvarelsane. Det er få institusjonar som har anslag over kostnadene ved sensur, men dei peikar på at auken i omfanget vil føre til auka kostnader. Det blir også stilt spørsmål ved berekningane av kostnadene ved ekstern sensur versus intern. Auka bruk av eksterne sensorar gir ikkje utan vidare ei innsparing internt, og det kan føre til budsjettproblem. Reisekostnadene ved bruk av eksterne sensorar til munnleg eksamen kan også bli eit problem. Innvendingane mot at medsensor eller ekstern sensor bør vurdere minst 25 % av besvarelsane når det er over 40 besvarelsar i eit emne og at denne vurderinga bør vere normgrunnlag for

4 vurdering av dei resterande besvarelsane, går dels på at dette kan bli vanskeleg i høve til sensurfristane. Det er også vist til brev frå KD av om at alle besvarelsar innafor eit eksamenskull skal vurderast på same måte. 4 Nokre institusjonar viser til ordninga med tilsyns- /programsensor, som kan ha ein viktig funksjon som ledd i samordning av sensurarbeidet. Tilsyns-/programsensor skal m.a. vurdere karakterbruken og nivå på prestasjonane. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Bergen har starta eit samarbeid om tilsynssensor innafor Byggingeniørstudiet. Dette blir vurdert som god kvalitetssikring av vurderinga av læringsutbyte og karakterbruken. Arbeidsgruppas vurdering og revidert tilråding Med utgangspunkt i merknadene har arbeidsgruppa utarbeidd revidert tilråding på ein del punkt når det gjeld minstekravet til intern og ekstern sensur. Minstekravet om ekstern sensur blir avgrensa til bachelorarbeid 1 og til 1/3 av emna på andre eksamenar, utanom munnleg eksamen og andre eksamenar som ikkje let seg etterprøve. Det er mange institusjonar som har ei slik rullering, som synest å fungere godt. Nokre høyringsinstansar har gått inn for ¼ av emna eller mindre, men arbeidsgruppa vil halde på tilrådinga om at det som eit minstekrav blir nytta ekstern sensor på 1/3 av emna. Når det gjeld brevet frå KD om at ekstern sensor skal brukast på alle besvarelsar innafor eit kull, som nokre høyringsinstansar har referert til, så kom det ei presisering der det vart gitt uttrykk for at det var høve til ordningar som foreslått av arbeidsgruppa. Slike ordningar kan vere problematiske i høve til sensurfristane, men tilrådinga frå arbeidsgruppa er ein modifikasjon av den generelle regelen, særleg med tanke på svært store eksamenskull. Dei institusjonane som finn at dette er ei tenleg ordning, bør ha høve til det. Ordninga med tilsyns-/programsensor er innført ved knapt halvparten av institusjonane. Arbeidsgruppa vurderte ordninga som ein viktig del av kvalitetsarbeidet innafor dei ulike programma, men gruppa var i tvil om denne ordninga ville vere eit effektivt verkemiddel for å oppnå sterkare harmonisering av karakterbruken. Dei institusjonane som har ordninga bør likevel vurdere om deler av funksjonen som ekstern sensor kan leggast inn i ordninga. Revidert tilråding: Det bør vere to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve. Det bør vere to sensorar på bachelorarbeid. Ein av desse bør vere ekstern I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det i tillegg til intern sensor kvart år blir nytta ekstern sensor på minst 1/3 av emna slik at alle emna i løpet av ein treårsperiode har hatt ekstern sensur. I store kull bør institusjonane gje høve til å nytte ekstern sensor i vurderinga berre på ein fastsett del av besvarelsane (tal eller prosentdel). Denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane. Institusjonar som har innført ordningar med tilsynssensor/programsensor, kan eventuelt legge deler av funksjonen som ekstern sensor inn i denne ordninga 1 Det er ikkje obligatorisk å ha eit større arbeid eller ei oppgåve for å oppnå bachelorgraden, men mange institusjonar og utdanningar har det, og det blir lagt mykje arbeid i dei. Nemningane varierer, m.a. er bacheloroppgåve, bacheloressay og prosjektoppgåve eller prosjektarbeid nytta. Som ei fellesnemning nyttar arbeidsgruppa bachelorarbeid om desse emna.

5 2.2.3 Samordning av sensurarbeidet. Nasjonale og lokale sensorsamlingar 5 Merknader frå høyringsinstansane Forslaget om nasjonale og lokale sensorsamlingar får i hovudsak god mottaking, men det er skepsis mot omfanget (fire årlege samlingar). Ein del høyringsinstansar gir uttrykk for at slik samordning best kan skje lokalt eller i regi av nasjonale fagråd/nasjonale råd. Det vart også peika på at innan nokre fagmiljø vart ein stor del av dei eksterne sensorane henta utanfor utdanningsinstitusjonane og at det difor kunne bli vanskeleg å samle desse. Arbeidsgruppas vurdering og revidert tilråding På dette punktet var arbeidsgruppa si tilråding i kapittel 6.3 for knapp. I kapittel 3.5 var samordninga av karakterbruk og sensurarbeid omtala, og det vart vist til nasjonale karakterkonferansar, arbeid med karakterbeskrivelsar og retningslinjer for sensurering. Hovudvekta har vore lagt på analyse av karakterbruken, men arbeidet med karakterbeskrivelsar og retningslinjer har vore tillagt større vekt dei siste åra, særleg etter diskusjonen om oppfylging av SØF-rapporten. Føremålet med sensorsamlingane skal vere diskusjon av konkret sensurarbeid med utgangspunkt i karakterbeskrivelsar, læringsutbytebeskrivelsar og retningslinjer for sensurering. Målgruppene for samlingane skal i stor grad vere sensorar, og i tillegg leiarar, sekretærar og medlemmer i studieutval og nasjonale rådsorgan. Samlingane kan organiserast etter fag/fagområde, men for at omfanget ikkje skulle bli for stort vart det skissert ein syklus med ei samling per år over 4-5 år eller fire nasjonale samlingar i 2016, det vil seie ei samling for kvart fagområde. Det siste vart tilrådd og at dei nasjonale samlingane vart fylgt opp av lokale samlingar. Dette er eit ambisiøst opplegg, som vil vere krevande for UHR og institusjonane å gjennomføre. Det kan vere nødvendig å gjennomføre opplegget over lengre tid og å sjå dei nasjonale sensorsamlingane i samanheng med dei nasjonale karaktersamlingane. Det kan også vere ein fordel å starte med ei samling første året slik at ein kan bygge på erfaringar og eventuelt justere opplegget seinare. Nasjonale fakultetsmøte og nasjonale råd/fagråd må koblast inn i arbeidet med samlingane. Revidert tilråding: I 2016 blir det halde ei nasjonal sensorsamling i tilknyting til den nasjonale karakterkonferansen Sensorsamlinga omfattar fagområda samfunnsvitskap og økonomisk-administrative fag UHR arrangerer konferansen saman med Fakultetsmøtet for samfunnsvitskaplege fag og NRØA Som ei oppfylging av den nasjonale samlinga blir det halde lokale/regionale samlingar i 2017 innafor kvart av dei to fagområda I 2017 blir det halde to nasjonale samlingar i vårsemesteret og ei samling i tilknyting til den nasjonale karakterkonferansen hausten 2017 for til saman tre ulike fagområde. Fagområdeinndeling blir fastsett i samråd med dei nasjonale rådsorgana. Desse samlingane blir fylgde opp med lokale samlingar i 2018 Etter 2017 blir det vurdert om nasjonale sensorsamlingar og karakterkonferansar kan slåast saman. Lokale samlingar kan skje i regi av den enkelte institusjonen, eventuelt i samarbeid mellom fleire institusjonar.

6 Samordning av sensurarbeidet. Prøveordning med nasjonale «sensorkorps» Merknader frå høyringsinstansane Det er delte oppfatningar om forslaget om nasjonalt «sensorkorps». Det blir peika på at skilnadene i studieopplegg kan vere store, og at det vil passe best innafor utdanningar med like opplegg eller rammeplanar. Nokre høyringsinstansar gir uttrykk for skepsis til pilotprosjektet med nasjonale deleksamenar og har same skepsis til nasjonale «sensorkorps», medan andre meiner det kan vere nyttig å prøve ut ei slik ordning. Nasjonalt fagråd for sosialantropologi og Rådet for utøvande musikkutdanning viser til at dei har prøvd tilsvarande opplegg og at dette var interessant og nyttig. NOKUT peikar på at det er viktig at samordninga av ulike sider av sensurordningane skjer på alle nivå og foreslår at eitt av faga som skal vere med i eit nasjonalt «sensorkorps» kan vere på masternivå. Arbeidsgruppas vurdering og revidert tilråding Den første rapporten om nasjonal deleksamen i rekneskap innafor bachelorprogrammet i rekneskap og revisjon viser store skilnader i karakterfordelinga mellom institusjonane og i høve til tidlegare år. I dette prosjektet vart det nytta nasjonale sensorar, som ikkje kjende til kva institusjon besvarelsane kom frå. Det nasjonale gjennomsnittet ved eksamen våren 2015 var nesten ein halv karakter dårlegare enn i perioden Det var også store skilnader på institusjonsnivå i Gjennomsnittskarakteren varierte frå 3,48 til 1,39, og andelen studentar som fekk karakteren C eller betre varierte frå 70 prosent til 19 prosent og strykprosenten frå 0 prosent til 37 prosent. Arbeidsgruppa vil ikkje kommentere denne rapporten nærare, men meiner at den aktualiserer spørsmålet om å prøve ut ordningar med nasjonal sensur. Den foreslåtte prøveordninga med «sensorkorps» vil skilje seg frå prosjektet med nasjonale deleksamenar ved at sensorane vil vite kva institusjon besvarelsane kjem frå, og det kan også vere skilnader i studieopplegga. Ordninga vil likevel kunne gje eit godt grunnlag for samordning av sensurarbeid og kalibrering av karakterbruk, og erfaringane frå ulike prosjekt kan vere nyttige for heile sektoren. Arbeidsgruppa vil tilrå at ordninga blir prøvd ut både innan profesjonsutdanningar og disiplinærfag, derav eitt på masternivå. UHR bør søkje KD om støtte til å gjennomføre gode prøveprosjekt i studieåret innafor tre profesjonsutdanningar og to disiplinærfag, innafor eitt emne kvar i inntil 2 semester. Prosjekta bør utformast i samråd med nasjonale rådsorgan. Revidert tilråding: UHR søkjer KD om støtte til 5 prøveprosjekt med nasjonale «sensorkorps» i UHR inviterer nasjonale rådsorgan til å prøve ut opplegg med nasjonalt «sensorkorps» i

7 7 Ein bør ta sikte på å prøve ut ordninga i tre profesjonsutdanningar og to disiplinærfag, derav eitt på masternivå, i inntil 2 semester. Prosjekta bør utformast i samråd med nasjonale rådsorgan. Rapport frå prosjekta bør ligge føre hausten Andre merknader Nokre av høyringsinstansane har ein del merknader til tilrådingane på andre punkt enn hovudpunkta, jamfør Andre merknader i samandraget. Mange høyringsinstansar sluttar seg til tilrådingane. Nedanfor blir merknadene kommenterte og nye tilrådingar vurderte Bruk av sensorrettleiingar I hovudsak sluttar høyringsinstansane seg til forslaget. Nokre få har innvendingar mot at dette bør vere ein absolutt regel. Arbeidsgruppa opprettheld tilrådinga om at det blir utarbeidd sensorrettleiing til kvar eksamen Kvalifikasjonskrav for sensorar Høyringsinstansane sluttar seg i hovudsak til tilrådinga. Nokre institusjonar peikar på at det innan nokre fag/emne kan vere spesielle krav til dei som underviser, og då kan det bli problem med å finne kvalifiserte eksterne sensorar. Arbeidsgruppa finn likevel at tilrådinga i rapporten bør vere hovudregelen: Arbeidsgruppa tilrår at kravet til kvalifikasjon blir det same som kravet til å undervise i emnet, og at også særleg relevant yrkeserfaring kan godkjennast som kvalifikasjon Definisjon av ekstern sensor Det er frå nokre institusjonar peika på at samanslåinga av institusjonar kan føre til at det blir vanskelegare å finne eksterne sensorar med den tilrådde definisjonen. Det blir også gitt uttrykk for at det viktigaste er at ekstern sensor ikkje har tilknyting til det aktuelle fagmiljøet. Det er ulike oppfatningar om dette, arbeidsgruppa tilrår ein ny definisjon med utgangspunkt i forslag frå nasjonalt fagråd for sosialantropologi: Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett i hovudstilling eller bistilling ved den eininga som tilbyr undervisning i emnet eller som er ansvarleg for det studieprogrammet emnet er ein del av. Ho/han kan heller ikkje ha hatt engasjement som timelærar for det aktuelle eksamenskullet Oppnemning av sensorar Det er mange innvendingar mot sterkare formalisering på dette punktet, særleg mot oppnemning av interne sensorar. Arbeidsgruppa sluttar seg til at oppnemning av interne sensorar blir tatt ut. Spørsmålet om oppnemning av eksterne sensorar er regulert i UH-lova, og det er ikkje behov for reglar i tillegg til det.

8 Handtering av usemje mellom sensorar Det er nokre innvendingar mot tilrådinga, men det blir foreslått at tilrådinga blir oppretthalden: Arbeidsgruppa tilrår at hovudregelen bør vere at ekstern sensor avgjer når det er usemje mellom intern og ekstern sensor. Dersom det blir nytta berre ein sensor på ein del av besvarelsane, bør tvilstilfelle drøftast med ekstern sensor. I særlege tilfelle bør det oppnemnast ein tredje sensor Nasjonal samordning av sensurarbeid og karakterbruk Ei god samordning av karakterbruken på tvers av fag og institusjonar føreset at institusjonane deltek i og fylgjer opp arbeidet i nasjonale karakterpanel og i nasjonale og lokale sensorsamlingar. Det er ikkje naturleg å formulere reglar om dette i forskriftene, men prinsippet bør innarbeidast i institusjonane sine kvalitetssystem Sensurordningar og kvalitetssystem Det er ulik praksis ved institusjonane med omsyn til i kor stor grad sensurordningane er omtala i kvalitetssystema. For å få ein god felles praksis tilrår arbeidsgruppa at følgjande blir innarbeidd i dei sentrale kvalitetssystema ved institusjonane: minstekrav om talet på sensorar og omfanget av ekstern sensur deltaking i nasjonal samordning av karakterbruk og sensurarbeid evaluering av vurderingsordningane

9 9 3. Iverksetjing og oppfylging Høyringssvara gir eit godt grunnlag for å arbeide vidare med ei samordning av sensurordningane med sikte på å få ein god praksis når det gjeld sensurordningar og karaktersetjing. Sjølv om det har kome merknader til ein del av tilrådingane i rapporten frå arbeidsgruppa, er høyringsinstansane i hovudsak positive til å arbeide for sterkare samordning. I den reviderte tilrådinga er merknadene vurderte, og det er i stor grad tatt omsyn til dei. Arbeidsgruppa tilrår at UHR vedtek retningslinjer for sensurordningar og samordning av sensurarbeid som grunnlag for fellesreglar i sektoren. Retningslinjene bør vere på overordna nivå. Institusjonane blir bedne om å innarbeide fellesreglane i sine forskrifter innan UHR bør ta kontakt med Kunnskapsdepartementet med sikte på at departementet sender brev til institusjonane om å fylgje opp retningslinjene for å få ei god samordning i sektoren. Nasjonale sensorsamlingar og prøveprosjekt med nasjonale sensorkorps er nye tiltak, og arbeidet med planlegging og førebuing av desse bør starte i løpet av fjerde kvartal i Bergen/Halden/Lillehammer/Oslo august 2015

10 Vedlegg: Sammendrag av høringsuttalelsene 10 Mottatte uttalelser UHR har mottatt 31 høringsuttalelser fra: 22 medlemsinstitusjoner 7 nasjonale råd/fagråd Norsk studentorganisasjon NOKUT Nedenfor blir det gitt et sammendrag av uttalelsene fra høringsinstansene til de punktene som UHR har bedt dem om spesielt å uttale seg om. Det blir også listet opp om og hvordan eventuelle fellesregler bør innføres. Andre forslag og merknader er samlet til slutt. Institusjonene er gruppert alfabetisk under de ulike institusjonstypene. Det samme gjelder de andre høringsinstansene. Av plasshensyn er det brukt forkortinger i følge listen nedenfor. Høringsinstanser Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Poltihøgskolen Arkitektur og designhøgskolen i Oslo Norges handelshøgskole Dronning Mauds Minne Høgskole Misjonshøgskolen Nasjonalt fagråd for engelsk Nasjonalt fagråd for mediestudier Nasjonalt fagråd for sosialantropologi Nasjonalt fagråd for sosiologi Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Forkortelse NTNU UiA UiB UiO UiS UiT HiG HiHm HiL HiNT HiOA HiSF HiST HiT HiV HiØ HiÅ PHS AHO NHH DMMH NMS NF-eng NF-medie NF -sosantr NF-sos NF-statsv

11 11 Nasjonalt råd for økonomisk-adminstrativ utdanning Rådet for utøvande musikkutdanning Norsk studentorganisasjon Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning NRØA RUM NSO NOKUT 1 Forslag om minstekrav for tallet på sensorer og minstekrav for ekstern sensur Instans NTNU Merknader To sensorer vurderer vi som en viktig rettsikkerhetsgaranti for studentene når de ikke har klagerett på karakteren. Vi ser imidlertid ikke noe behov for å innføre et krav om at en av sensorene må være ekstern. I en tid hvor flere institusjoner fusjonerer vil det også bli vanskeligere å skaffe ekstern sensor. Flere av våre fagmiljø har pekt på at særlig fusjonen med HiST vil gjøre det mer utfordrende å skaffe eksterne sensorer. En ordning som medfører at alle emner innenfor en gitt periode har hatt ekstern sensur er i utgangspunktet positivt, men det er viktig at det ikke legges opp til ordninger som vil kreve omfattende administrative rutiner for å bli fulgt opp. I stedet for å ha en angivelse i prosent mener vi det som en ekstern kontroll vil være mer hensiktsmessig at ekstern sensor sensurerer et bestemt antall uavhengig av størrelsen på emnet. Ekstern sensor kan f.eks sensurere 20 besvarelser. Den interne vil dermed ha gode muligheter for å se om hans/hennes vurdering er på tilsvarende nivå og så kunne justere sin praksis i samsvar med dette. Er det færre enn 20 besvarelser vil alle bli sensurert av både intern og ekstern sensor. Dersom det legges opp til at ekstern sensor skal sensurere et stort antall besvarelser, vil dette kunne utfordre sensurfristen på 3 uker. Pr i dag finnes det ingen definisjon av hva som er et bachelorarbeid. Vi mener derfor det er lite hensiktsmessig å legge opp til at det bør være ekstern sensor på dette, i så fall burde det angis et minste omfang, f.eks minimum 15 studiepoeng. UiA UiB UiA er i hovedsak positiv til forslagene om antall sensorer og krav til ekstern sensur. Implementering av forslagene vil kreve endringer i vår forskrift om studier og eksamen, bl.a. når det gjelder ekstern sensor på bacheloroppgave. Foreslått krav til ekstern sensur ved muntlige og andre ikke etterprøvbare eksamener er også noe mer omfattende enn i UiAs forskrift. UiA har i dag krav om ekstern sensor i alle emner minst hvert tredje år. Tidligere var kravet at ekstern sensor skulle sensurere minst 25 % av besvarelsene. Dette ble imidlertid endret til å gjelde alle besvarelser etter at KD i etatsstyringsmøte påpekte at den tidligere ordningen ikke ble ansett å være i overensstemmelse med UH-loven. Vi ser i tillegg en del praktiske utfordringer ved at to sensorer skal ha blitt enige om karaktersettingen for en del av kandidatene før en intern sensor gjennomfører resten av sensurarbeidet alene. Det kan eksempelvis bli vanskelig å gjennomføre dette innen sensurfristen på tre uker. Et flertall av fakultetene støtter forslaget om minstetall på sensorer, og flere av fakultetene sier i sine uttalelser at forslaget i stor grad samsvarer med eksisterende praksis. Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet stiller spørsmål ved om felles regler for minstekrav for tallet på sensorer vil medføre økt kvalitet på sensuren, og er derfor skeptiske til felles regler for dette. Det har også kommet innspill på at kravet om to sensorer i alle emner kan bli uhensiktsmessig og kostnadskrevende for de små fagene med 2-3 studenter, og det

12 12 anbefales derfor at retningslinjene ikke er for rigide når det gjelder antall sensorer og minstekrav til ekstern sensur. Flertallet av fakultetene støtter forslaget om at det skal være minst to sensorer hvorav den ene skal være ekstern, på muntlig eksamen og andre ikke etterprøvbare eksamener, samt på bachelor/ gradsarbeid. MN-fak er ikke enig i at det bør settes en generell regel om minstekrav til ekstern sensur, og tar i stedet til orde for at dette bør vurderes i forhold til det enkelte emnets egenart og vurderingsform UiS Det er delte oppfatninger om forslaget om nivåkontroll (at ekstern sensor vurderer en prosentdel av besvarelsene). Det blir pekt på at det kan være vanskelig i praksis. Det juridiske fakultet mener at 25 prosent av besvarelsene vil bli svært ressurskrevende i emner med flere hundre kandidater, 12,5 prosent anses som realistisk. UiS stiller seg positiv til bruk av medsensor i alle emner. UiS er skeptisk til forslaget om å innføre en regel som sier at ekstern sensor skal benyttes på 1/3 av emnene slik at alle emnene i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensur. Denne ordningen kan bli intrikat og vanskelig å administrere. UiS er skeptisk til forslaget om at der hvor det er over 40 besvarelser i et emne, bør medsensor vurdere minst 25 prosent av besvarelsene og at denne vurderingen bør ligge som normgrunnlag for vurdering av de resterende.dette kan forsinke sensurarbeidet. UiS ville foretrukket et forslag om ekstern sensur på alle emner. UiS mener dette er positivt for å harmonisere karaktersettingspraksis med andre institusjoner, og slik øke kvaliteten i sensurarbeidet. Ekstern sensur og den utveksling mellom sensorene som skjer i denne forbindelse, har ofte også positiv virkning på kvaliteten på studieprogrammene. UiS er imidlertid betenkt over en sensurordning som sier at det må være medsensor/ekstern sensor i alle deler av vurderingen i et emne dersom vurderingsformen består av flere komponenter. UiS mener at det heller bør stilles krav om at minst én av komponentene som inngår i vurderingen, må ha ekstern sensur UiO UiT UiO støtter ikke innføring av nye formelle bestemmelser som skal ha kvalitetssikring som formål, men mener dette bør ivaretas på andre måter enn gjennom det formelle regelverket.. UiT stiller seg i utgangspunktet positiv til arbeidsgruppens forslag om å innføre minstekrav for tallet på sensorer samt minstekrav til ekstern sensur, og vurderer dette som viktige tiltak for å bidra til å kvalitetssikre og samordne sensurarbeidet. Utvidet bruk av ekstern sensur er likevel neppe tilstrekkelig for å oppnå en sterk samordning på tvers av alle institusjoner. Forslaget om at det skal være to sensorer på muntlig eksamen og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve, støttes. UiT støtter ikke forslaget om at det for muntlig eksamen og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve, skal benyttes ekstern sensor. Det er viktig at det benyttes to sensorer på slike eksamener, men ikke like viktig at det skal benyttes ekstern sensor. UiT har utdanninger som vil ha problemer med å etterleve et slikt krav. Kravet om ekstern sensur på 1/3 av emnene kan være administrativt krevende. Det bør vurderes nærmere hvor stort utvalg som er formålstjenlig for å sikre kvaliteten på normgrunnlaget før det blir satt krav om 25 %.

13 13 HIG Støtter: Antall sensorer (to) på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve At hovedregelen må være at det benyttes to sensorer på bachelorarbeid/-gradsarbeid At vurdering av praksisopplæring bør skje i samarbeid mellom praksisveileder og faglærer/emneansvarlig, i tråd med etablert praksis Forslaget om å opprette medsensor som vurderer 25 % av besvarelsene som et normgrunnlag i et emne med mer enn 40 besvarelser støttes ikke. Alle besvarelser i et eksamenssett bør sensureres på samme måte, slik vi oppfatter UH-lov og tidligere presisering fra KD. HiHM HiL HiNT HiOA HiST Høgskolen håndhever bruk av to sensorer på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve, men har ikke krav om at en av disse må være ekstern. Vi stiller oss bak forslaget om at det bør være to sensorer på bachelorarbeid, men reiser spørsmål ved nødvendigheten av at en av disse bør være ekstern Det foreslåtte omfanget av ekstern sensur (1/3 av emnene pluss muntlig og BA- og MAoppgaver) blir høyt. Det bør reudsures til ¼ av emnnen, det vil si sliik at det er ekstern sensor hvert 4. år. Forslag om medsensor på en del av besvarelsene gir utfordringer på tidsbruken når medsensors vurdering skal legges til grunn for den rester3ende sensureringen. Arbeidsgruppas forslag om at bachelorarbeid skal vurderes av minimum to sensorer støttes.. Vi er av den oppfatning at den ene av disse må være ekstern. Likeledes støttes forslaget om to sensorer, hvorav en ekstern, ved muntlig eksamen/ikke etterprøvbar eksamen. Det vil være en kvalitetssikring av studiene at alle emner innen en gitt periode (3 år) har hatt ekstern sensur. Forslaget støttes. Ordning med medsensor for mindre emneeksamener (som skissert i rapporten) synes å være ei god kvalitetssikring av eksamensoppgaver/ vurdering av oppgaver. Høgskolen støtter forslaget om minstekrav for antallet sensorer og omfang av ekstern sensur. I forskrift om studier og eksamen ved HiOA er det allerede presisert at UH-loven stiller krav om et eksternt blikk ved alle eksamener, enten i form av at ekstern eksamenssensor eller tilsynssensor. Alle vurderinger ved HiOA har derfor krav om ekstern evaluering enten i form av at ekstern sensor (eksamenssensor) vurderer eksamenskandidater eller ved at ekstern sensor (tilsynssensor) vurderer høgskolens gjennomføring av eksamen (vurderingsformen). HiOA har videre krav i samme forskrift om at det normalt skal være tosensorer ved muntlig og skriftlig eksamen. Avgjørende ved ekstern vurdering er at det skal ivareta studentenes rettssikkerhet og sikre likebehandling med å ha samme omfang av ekstern evaluering for alle kandidater ved den enkelte eksamen. Høgskolen er derfor skeptisk til forslaget om at det skal foretas uttrekk av et visst antall besvarelser, selv om disse skal danne grunnlaget for videre sensur. Med ofte store kull (ca. 200 kandidater) og få 15 virkedager til sensur kreves det stor grad av struktur og koordinering å få en rettferdig sensorordning ved uttrekk. Kvalitetsreformen (kap 5.3.5) omhandler blant annet ekstern sensur og viser til at tradisjonell ekstern sensur bør endres til å medvirke mer gjennom det systemiske rundt sensur. Dette vurderer HiST sammen med NIFU STEP rapport 21/2009 «Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?», som ytterligere problematiserer hvorfor institusjoner i UHsektoren benytter seg av ekstern sensor. Det kan, som NIFU STEP-rapporten peker på, være god kvalitetssikring av sensur å bruke interne sensorer i stedet for ekstern. «I de tilfellene der man har endret sensurpraksis i retning av mer intern sensur og bruk av tilsynssensor står hensynet til kvalitetssikring sterkt. Ekstern sensur vurderes å sikre

14 14 nasjonal standardisering av vurderingene. Samtidig uttrykkes en skepsis mot å oppfatte ordninger med ekstern sensur som det eneste rette når det gjelder å sikre kvalitet på sensureringsarbeidet». HiST har forskriftsfestet at det skal være to sensorer på muntlig eksamen, og støtter forslaget. Anbefalingen om at det også skal være to sensorer på de ikke etterprøvbare eksamener / vurderinger støttes også. Dette punktet støttes på grunn av vurderingsformens natur, for å øke studentenes rettssikkerhet, og har mindre å gjøre med behovet for harmonisering av karakterbruken. HiST støtter også forslaget om at det bør være to sensorer på bachelorarbeid. HiT HiT har i gjeldende forskrifter krav til to sensorer på muntlige eksamener, og andre bedømmelser som ikke lar seg etterprøve. Hva gjelder skriftlig eksamen er HiTs tradisjon med en kombinasjon av krav til to sensorer på enkelte emner, rulleringsordninger, ekstern evaluering av vurderingsordningen osv. Et absolutt krav til minsteantall på sensorer vil således medføre både en praktisk og økonomisk endring for HiT. HiT tiltrer at det bør være to sensorer på muntlig eksamen, og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. Krav til to sensorer på bachelorarbeid likeså. Det bør likevel vurderes å innta en snever unntaksbestemmelse hvor det kan dispenseres fra kravet.. Et absolutt krav, særlig der hvor det er behov for en vurderingsform som legger opp til flere deleksamener, vil medføre store kostnader til blant annet reiseutgifter dersom samtlige muntlige eksamener krever to sensorer. Forslaget om at medsensor skal sensurere minst 25 % av besvarelsene ved over 40 besvarelser, som deretter skal legges til grunn som normgrunnlag kan bli vanskelig å håndtere innenfor gjeldende krav til sensurfrister. HiVo HiØ HiÅ HiT bruker i stor grad en rulleringsordning med fullsensur hvert 3. år. Fagmiljøene er godt fornøyd med denne ordningen, og den som anses om et hensiktsmessig virkemiddel for å nivellere karakterfastsettingen. Forslaget om felles reglar med minstekrav for talet på sensorar og minstekrav for ekstern sensur inneber få endringar for Høgskulen i Volda. Vi har ingen innvendingar mot dette forslaget. Anbefaler at «bør» byttes ut med «skal» idet et krav om to sensorer etter vår vurdering i større grad sikrer kvaliteten i sensurarbeidet. Dette gjelder både i forhold til muntlig eksamen og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve, samt sensur av bachelorarbeid. Ved eventuelt å overlate til den enkelte institusjon å vurdere om det skal være en eller to sensorer, i situasjoner som nevnt ovenfor, vil det være en risiko for at økonomiske hensyn tillegges vekt ved valg av ordning. Andre setning i tredje kulepunkt bør fjernes. Det vises i den sammenheng til presiseringen som fremkommer i Kunnskapsdepartementets brev av 10. juli 2007 hvor det fremgår at det ikke er anledning til kun å underlegge et utvalg av besvarelsene ekstern sensur. Høgskolen støttar og praktiserar sjølv at det skal vere to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve, og at det skal vere to sensorar på bachelorarbeid. Støttar og praktiserar at minst 25% av alle eksamenar blir vurdert av ein ekstern senor. Forslaget om at medsensor si vurdering bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande eksamenssvara er godt, men kan vere krevjande i forhold til å oppretthalde sensurfristen.

15 15 PHS AHO Når det gjelder forslaget om felles regler med minstekrav for tallet på sensorer og minstekrav til ekstern sensur, så praktiserer Politihøgskolen bruk av to sensorer på muntlig eksamen. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at vi har en eksamen/sertifisering innen utrykningskjøring hvor det benyttes kun en sensor. Denne eksamenen reguleres av utrykningsforskriften fastsatt av Samferdselsdepartementet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har vært opptatt av å ha ekstern sensur og har valgt å ha ekstern sensur selv der retningslinjene ikke krever det. Vi er positive til forslaget om felles regler for sensurordningen (for tallet på sensorer og minstekravet til ekstern sensur) og å jobbe det inn i kvalitetssystemet. Med små fag ser vi ikke vesentlige økte kostnader ved innføring av minstekrav. NHH DMMH Vi er positive til forslaget om felles regler med minstekrav for tall på sensorer og minstekrav til ekstern sensur. Ekstern sensur er viktig for å kalibrere nivå på tvers av institusjoner. NHH anvender allerede ekstern sensur på mer enn det som foreslås i minstekravet. Forslaget vil derfor ikke medføre økte kostnader for vår del. Så lenge bruken av eksterne sensorer ikke er kostnadsdrivende, kan det også være nyttig å benytte seg av eksterne sensorer. Dette gir nyttige utenfrablikk for institusjonen og kan gi rom for god faglig utvikling i både fag og kunnskapsområdet. Det kan også bidra til økt kvalitet i sensureringen. Vi legger nå opp til at det skal benyttes ekstern sensor, i tillegg til intern, ved minimum en eksamen per årstrinn og at dette rulleres mellom emnene på årstrinnet. To sensorer på eksamener som ikke er etterprøvbare, samt gradsarbeid, støtter vi fullt ut. MHS NSO NF-eng NFmedie Forslaget om at et oppnevnes medsensor for 25 % av besvarelsene når det er mer enn 40 besvarelser i et emne og at sensureringen av disse skal legges til grunn som norm for resterende sensurering i emnet kan gi noen tidsmessige utfordringer for den av sensorene som skal norrnere, men dette vil også kunne være viktig for likebehandling av studenter. MHS er i utgangspunktet positiv til anbefalingen om felles regler for minstekrav til tallet på sensorer og minstekrav til ekstern sensur. Flere av anbefalingene er innarbeidet i gjeldende regler.ekstern sensor på muntlig eksamen vil bli en utvidelse. Det vil gi økte kostnader, ikke minst hvis sensor også har reisekostnader. Vi vil likevel ikke vurdere disse kostnadene som betydelige. Arbeidsgruppas anbefaling om oppnevning av medsensor i «andre» eksamener vil få langt større økonomiske konsekvenser enn utvidet bruk av ekstern sensor. Vi frykter derfor at felles regler om at det skal opprettes en intern medsensor i enhver eksamen, vil bli for ressurskrevende for institusjonene. Det bør være tilstrekkelig med anbefalinger, eventuelt med retningslinjer som sier at det skal oppnevnes en medsensor i 1/3 av emnene. NSO støtter forslaget om minstekrav til antallet sensorer Ekstern sensur skal benyttes i alle eksamener, også de som på annen måte lar seg etterprøve. Nasjonalt Fagråd for Engelsk støtter tilrådingen om minimum to sensorer for muntlige eksamener og bacheloroppgaver, og vi mener at en av disse sensorene må være en ekstern sensor. Ett av fagmiljøene uttrykker skepsis i forhold til det forslag til minstekrav som handler om to sensorer, en ekstern og en intern ved muntlig eksamen. Som alternativ fremmes forslag om at slik sensurordning gjøres gjeldende hvert 3. år på emner med muntlig eksamen. Kostnadene ved å hente inn eksterne sensorer, er

16 16 hovedargumentet mot forslaget. NF-sos NFsosantr NFstatsv Flere peker samtidig på at kravene når det gjelder bruk av to sensorer og bruk av ekstern sensor, kunne vært høyere. Fagrådet støtter forslaget om at det bør være minst to sensorer på muntlige eksamener og eksamener som ikke kan etterprøves, og at det bør brukes eksterne sensorer på disse. Når det gjelder bachelorarbeid, er det forskjellig praksis og ulike holdninger. Fagrådet støtter at det etterstrebes at alle emner skal være vurdert av ekstern sensor i løpet av tre år, og at alle emner skal være vurdert av ekstern sensor i løpet av en femårs periode. Det er skepsis til en 25 % -regel og at vurderingen av denne andelen skal legges til grunn. Vi er enige i at det bør være to sensorer på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. Det bør videre være to sensorer på bacheloroppgaven, gjerne med muntlig eksamen i tillegg til vurdering av oppgaven. I eksamener der antall besvarelser splittes på flere kommisjoner bør enten ekstern sensor eller medsensor vurdere minst 25 prosent av besvarelsene for å skape lik standard. Det er viktig å opprettholde tradisjonen med ekstern sensor. Det kan være fornuftig med en tommelfingerregel for minstekrav, f.eks. som antydet i forslaget. Det er ulik praksis ved de ulike institusjonene hva angår ekstern sensur og tallet på sensorer. Det varierer fra ekstern sensur på alle emner til bruk av ekstern sensor på mellom 20 og 33 prosent av oppgavene (1,20 til 1,33 sensorer per kommisjon). NRØA NRØA ved arbeidsutvalget mener at det er unødvendig å innføre bindende fellesregler for sensurordningene innen høyere utdanning slik UHRs utdanningsutvalg foreslår. NRØA mener således at dagens regelverk er hensiktsmessig. NRØA anbefaler imidlertid at alle institusjoner bruker to sensorer ved alle eksamener. Det vises samtidig til at de fagstrategiske enheter foretar en frivillig koordinering av aktuelle saker for å sikre god og ensartet kvalitet. RUM RUM er enig i at det bør være minst to sensorer på eksamener som ikke lar seg etterprøve, men er ikke enig i at det bør være ekstern sensor på alle slike eksamener. Med relativt små kull vil bruk av ekstern sensor kunne bety en relativt stor merkostnad. Et alternativ kan være å bruke ekstern sensor i slike emner med jevne mellomrom, forslagsvis hvert tredje til fjerde år, for å kvalitetssikre og kalibrere vurderingsnormene. 2 Hvordan bør nasjonale regler fastsettes Instans NTNU UiB UiO Merknader Vi støtter at det utarbeides retningslinjer fra UHR, men vi mener institusjonene selv bør ha myndighet til å fastsette hvilke ordninger den enkelte institusjon skal ha. Utviklingen i universitets- og høyskolesektoren går mot større fokus på læring samt utvikling av nye og alternative vurderingsformer som sannsynligvis også vil påvirke hvilke sensurordninger som er hensiktsmessige. Rapporten er i så måte lite spenstig og synes i for stor grad å ha den tradisjonelle eksamen som utgangspunkt. Det er viktig å unngå at vurderingsordningene må tilpasses en gitt sensurordning. På bakgrunn av den brede variasjonen i form og innhold vi har innen uh-sektoren, og som i de fleste tilfeller er ønskelig, bør man være forsiktig med å regulere i stor detalj og med omfattende bindinger, de prosesser og metoder enhetene velger for å nå sine mål. Flere av gruppens forslag kan tjene som eksempler på god praksis som fagmiljøer kan vurdere å teste på tvers av institusjoner, men de bør ikke innføres som generelle ordninger for sektoren.

17 17 Det bør utvises stor varsomhet i innføringen av nye bestemmelser som enkeltvis kan framstå som fornuftige, men som i sum bidrar til å innsnevre institusjonenes handlingsrom. UiO mener arbeidsgruppen adresserer aktuelle problemstillinger, men de foreslåtte tiltakene har for stort fokus på kontroll, ikke på stimulering til kvalitetsutvikling. Vi foreslår at arbeidet tas videre i de nasjonale rådene og fakultetsmøtene. UiT HiG HiOA HiL HiSF HiT HiØ DMMH NFmedie Dersom nasjonale felles regler blir utarbeidet, bør de reguleres gjennom forskrift fra Kunnskapsdepartementet, eller gjennom UH-loven. Innarbeidelse i de enkelte institusjonenes egne forskrifter vil kunne medføre lokale fortolkninger, som igjen vil kunne motvirke selve intensjonen om likebehandling av studentene. Støtter at det utarbeides felles regler om sensurordninger ved institusjonene innenfor høyere utdanning. Felles bestemmelser eller føringer for sektoren bør fremgå av sentral lov eller forskrift og alternativt i tillegg fremkomme av institusjonenes forskrifter/retningslinjer. Høgskolen ønsker fortrinnsvis en felles nasjonal forskrift. Det er viktig for samordningen at at institusjonene har samme rammeverk. Høgskulen i Sogn og Fjordane meiner at ein del av dei viktigaste ordningane knytt til sensorar og sensurarbeid bør innarbeidast i ei sentral nasjonal forskrift. HiT ønsker at resultatet av den pågående prosessen skal inntas i sentrale bestemmelser. De gjeldende lokale forskriftene i UH-sektoren er varierende både med hensyn til omfang, språkdrakt og detaljeringsnivå. Kravene til sensurordningen er et viktig kvalitativt virkemiddel, og bør således være entydig beskrevet og uten rom for lokal tolkning. Ordningen bør heller ikke gi rom for handlingsalternativer som gir mulighet for å velge løsninger som først og fremst er basert på økonomi, og ikke ut fra et kvalitetsperspektiv. En slikforankring vil, som påpekt i rapporten fra arbeidsgruppen, gi god oversikt over ordningen og være arbeidsbesparende for institusjonene. HiT tiltrer særlig det første argumentet, for å sikre en ensartet praksis og enhetlig forståelse av kravene. Dette vil også sikre likebehandling av studentene på tvers av institusjon og geografisk tilhørighet. Et sentralt spørsmål ved eventuell innføring av nasjonale retningslinjer vil etter høgskolens vurdering være om det gis rom for den enkelte institusjon å innføre strengere/andre krav, eller om det vil gis som et sett med regler som høgskolen på ethvert punkt er pliktig til å følge. Per i dag har Høgskolen i Østfold på visse områder vedtatt et regelverk i forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold som pålegger oss et strengere krav enn det som er minimum i universitets- og høgskoleloven. Etter vår vurdering er det ønskelig at det fremdeles gis mulighet tildette også etter innføring av nasjonale retningslinjer. I arbeidsgruppen vi oppnevnte her på DMMH har vi også diskutert utfordringen med det å utsette sensurfristen ved hendelser som gjør at en eller begge sensorer trenger mer tid. UH-loven legger i dag opp til at det kun er Styret selv som kan gi utvidet frist ut over tre uker (UH-lovens 3-9 (4)). Dersom UHR velger å sende endringsforslag til KD, ønsker vi at det også vurderes om man tar opp denne problemstillingen. Dersom en lovendring her kunne sagt styret, heller enn styret selv, ville styret kunne delegert også denne type saker til f.eks. rektor selv ved institusjonen. Med ett mulig unntak støtter fagmiljøene forslaget om å etablere felles regler. Det pekes blant annet på at dette kan hindre at «sensurbudsjettet blir salderingspost», noe som har vært luftet som bekymring også i fagrådets møter.

18 18 NFstatsv NOKUT Det er skepsis til om det er grunnlag eller behov for å etablere felles regler med minstekrav for tallet på sensorer og minstekrav til ekstern sensur. Alle instituttene har etablert praksis og kvalitetsrutiner som ser ut til å sikre godt sensurgrunnlag. NOKUT støttar at UHR utarbeider framlegg til rettleiande retningsliner om sensurordningar for UH-sektoren. Slike retningsliner vil kunne gje eit betre felles grunnlag for god praksis og samarbeid i sektoren, og vere til hjelp for institusjonanes arbeid med eigne forskrifter. Retningslinene bør også gjerast gjeldande for institusjonar som ikkje har institusjonsakkreditering. 3 Samordning av sensurarbeidet - sensorsamlinger Merknader NTNU Vi er skeptisk til den foreslåtte ordningen med sensorsamlinger. Mange eksterne sensorer har sin arbeidsplass utenfor uh-sektoren hvilket vanskelig vil la seg kombinere med å delta på slike samlinger. Hvis dette blir et obligatorisk krav for å være ekstern sensor, er vi redd det vil bli vanskelig å rekruttere eksterne sensorer fra næringslivet. Vi ser også en fare for at overordna kriterier vil være lite anvendelige i det praktiske arbeidet på lokalt nivå og antar det kan bli krevende å få folk til å stille opp på slike samlinger. I den grad dette kan være aktuelt bør man konsentrere seg om utdanninger innenfor fagområder hvor nivå og innhold er likt, f.eks utdanninger der det er nasjonale rammeplaner. Uansett virker det svært ambisiøst med fire årlige samlinger. UiA UiB Vi anbefaler i stedet at UHR fortsetter med dagens ordninger for harmonisering av karakterskalaen. UiA er positiv til forslag om nasjonale og lokale sensorsamlinger, men mener at dette bør være en prøveordning. Det stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig med en så bred målgruppe. Ordningen bør evalueres etter ett år. Studentparlamentet og flere av fakultetene stiller seg i utgangspunktet positiv til ideen om sensorsamlinger som et ledd i å samordne sensurarbeidet og for å heve kvaliteten. Imidlertid blir det pekt på at forslaget har omfattende konsekvenser, både praktiske og budsjettmessige Den viktigste innvendingen er at forslaget slik det er skissert med fire samlinger i året, vil bli for tid- og ressurskrevende. Det juridiske fakultet gir uttrykk for at det vil bli vanskelig å samle sensorene til slike samlinger. En stor andel av sensorene er eksterne og de er i annet fast arbeid. Det vil naturlig begrense i hvor stor grad de har anledning til å delta i slike samlinger. SVfakultetet peker på at en sterkere samordning av karakterbruken blant institusjonene, først og fremst er hensiktsmessig innenfor likeartede fag. Det er viktig at det er god utveksling av faglig normsetting og karakterpraksis innen fag og lignende fagområder. UiS UiT Som et alternativ til etablering av ordning med sensorsamlinger, foreslår Det humanistiske fakultet at samordningen i stedet kan styrkes gjennom nasjonale fagråd. UiS mener vi at det vil være en faglig styrke å ha mer ekstern sensur og flere faglige samlinger knyttet til vurdering. Ikke minst bør dette være mulig for rammeplanstyrte utdanninger. UiS ønsker imidlertid ikke at institusjonene skal pålegges å delta på nasjonale sensorsamlinger, men ønsker at nasjonale fagråd skal ivareta fag/fagområdesamlinger innenfor sensurarbeidet. UiT støtter forslaget om nasjonale sensorsamlinger i regi av UHR, og mener dette kan være et godt tiltak både for å oppnå en sterkere samordning av sensurarbeidet, og som ledd i opplæring av sensorer. Dette forutsetter at innholdet i samlingene blir opplevd som relevant og nyttig for målgruppen, og at både faglige ledere og vitenskapelig ansatte prioriteter å delta. Det er derfor viktig at målgruppen defineres tydelig.