Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring"

Transkript

1 1 av 5 Vår dato Vår saksbehandler Olve Hølaas, tlf Deres dato Deres referanse / Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) vil rette en stor takk til arbeidsgruppen som utarbeidet rapport «Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning». HiST mener at rapporten setter fokus på et svært viktig tema og ser frem til at UHRs Utdanningsutvalg diskuterer temaet videre. Rapporten er et viktig bidrag til denne diskusjonen. Det er i høringsbrevet særskilt etterspurt uttalelse til hovedpunktene i kapittel 6. HiST har nyliggjennomført et større arbeid med forskriftsendring for studieforskriften, der organisasjonen diskuterte blant annet sensorproblematikken inngående. HiST hviler seg på denne diskusjonen i vårt høringssvar, og ønsker å uttale følgende: Kvalitetsreformen (kap 5.3.5) omhandler blant annet ekstern sensur og viser til at tradisjonell ekstern sensur bør endres til å medvirke mer gjennom det systemiske rundt sensur. Dette vurderer HiST sammen med NIFU STEP rapport 21/2009 «Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?», som ytterligere problematiserer hvorfor institusjoner i UH-sektoren benytter seg av ekstern sensor. Det kan, som NIFU STEP-rapporten peker på, være god kvalitetssikring av sensur å bruke interne sensorer i stedet for ekstern. «I de tilfellene der man har endret sensurpraksis i retning av mer intern sensur og bruk av tilsynssensor står hensynet til kvalitetssikring sterkt. Ekstern sensur vurderes å sikre nasjonal standardisering av vurderingene. Samtidig uttrykkes en skepsis mot å oppfatte ordninger med ekstern sensur som det eneste rette når det gjelder å sikre kvalitet på sensureringsarbeidet». Artikkelen «En eller to sensorer?» av Rasch og Eriksen (Tidsskrift for samfunnsforskning vol. 50 nr. 3, 2009) peker på at det ikke umiddelbart kan påvises at to sensorer har annerledes sensur enn en sensor. Dette er ulike metodiske tilnærminger til samme problemstilling, men sett i sammenheng setter HiST spørsmål ved om ekstern sensor har den ønskede effekt om mer harmonisering av karaktersetting. Det er ikke særlig grunn til å tro ekstern sensor for den enkelte eksamensforekomst har bedre effekt enn tilsynssensor. HiST viser til arbeidsgruppas rapport ved side 11 punkt 3.4. Vi deler ikke arbeidsgruppas oppfatning om at tilsynssensor ikke er et effektivt virkemiddel for harmonisering av karakterarbeidet. En tilsynssensor skal påse at undervisnings- og vurderingsformer ved studiet er tilpasset læringsutbyttene som er stilt i studieplan og emnebeskrivelser. Bruken av tilsynssensor er et ledd en institusjons arbeid med å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, at Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Besøks adr.avdeling Trondheim E-post: Web: Telefon: Org.nr.:

2 2 av 5 vurderingsformene som benyttes er tilstrekkelige med tanke på intensjonene for studiet og emnet, at undervisningsformer og vurderingsformer er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen, og at grader tildelt ved høgskolen holder god standard sammenliknet med tilsvarende grader oppnådd ved andre utdanningsinstitusjoner. Ot.prop nr 40 ( ) kap. 12 punkt , merknader til 50-1 (s. 74) viser til at (vår utheving): «Den enkelte institusjon bestemmer selv hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene. En viss bruk av ekstern sensurering, både på lavere og høyere grad, bør imidlertid inngå som en del av institusjonenes kvalitetssikringsarbeid og som en kvalitetskontroll av det enkelte studium. Systemet med ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsordningene skal også ivareta studentenes rettssikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse av studentene. Elementer i en ordning med ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier, ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor, ekstern sensur av bestemte andeler av vurderingene som regnes inn i endelig karakter og ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer.» Tilsynssensor skal gi råd om videre utvikling av vurderingsopplegg og gjennomføring av vurderingsopplegg og slik bidra i utviklingsarbeidet. Tilsynssensors oppgaver kan være: Læringsutbytte (måler vi studentens læring i det vi sier at studenten skal lære?) Undervisnings- og læringsformer (har disse lagt til rette for at studenten skal lære det vi spør etter på eksamen?) Læremidler (beskriver læremidlene det vi etterspør på eksamen?) Gir sensorveiledningen god bakgrunn for at sensor kan gjøre en god nok jobb og for at studentene kan forstå hva de blir vurdert etter? Prosessen bak utformingen av eksamensoppgavene Bruken av den kriteriebaserte karakterskalaen Nivå på prestasjonene (sammenholde prestasjoner og deres vurdering med ev. tilsvarende studier) HiST mener at tilsynssensor vil legge godt til rette for en harmonisering av karakterfastsettelser. Pr 2015 har vi startet et samarbeid med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus om tilsynssensor, i første omgang ved Byggingeniørstudiet. Arbeidet vil gi god kvalitetssikring av vurderingen av læringsutbyttene, og hvordan vi bruker karakterskalaen i vurderingssammenheng. Høringsuttalelsen preges videre av HiSTs syn om at to sensorer, hvorav en ekstern, har både et vurderingsperspektiv som at det har et rettssikkerhetsperspektiv. Medsensur vil med fordel kunne være en kombinasjon av oppgavesensur og tilsynssensur. Det vil ikke være heldig å utelukke den ene. Dog skal det sies at HiST ikke finner god forskning, men mye synsing, som støtter opp om at det gis en garanti for økt kvalitet på sensur med to oppgavesensorer.

3 3 av 5 Arbeidsgruppas forslag 6.1 «Arbeidsgruppa tilrår at det blir utarbeidd sensorrettleiing til kvar eksamen.» HiST har innarbeidet dette i vår studieforskrift 5-12 andre ledd og vil derfor støtte dette forslaget. «Arbeidsgruppa tilrår at kravet til kvalifikasjon blir det same som kravet til å undervise i emnet, og at også særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennast som kvalifikasjon». HiST støter arbeidsgruppas anbefaling, men ber om at «i emnet» skiftes ut med «på studiets nivå». Det er enklere å forholde seg til et krav om kvalifikasjon på nivå av studiet heller enn det enkelte emne. Det er svært positivt at relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon for å være sensor. «Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør være to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve». HiST har forskriftsfestet jf. Studieforskriften 5-12 tredje ledd at det skal være to sensorer på muntlig eksamen, og støtter derfor forslaget frå arbeidsgruppa. Anbefalingen om at det også skal være to sensorer på de ikke etterprøvbare eksamener / vurderinger støttes også. Dette punktet støttes på grunn av vurderingsformens natur, for å øke studentenes rettssikkerhet, og har mindre å gjøre med behovet for harmonisering av karakterbruken. «Det bør vere to sensorar på bachelorarbeid». Denne anbefalingen støttes også av HiST jf. vår studieforskrift 5-12 fjerde ledd. «I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det blir oppnemnt ein medsensor. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør medsensor vurdere minst 25 prosent av besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av det resterande besvarelsane. I emne med fleirvalstestar eller samanliknbare prøveformer, kan bruken av medsensor avgrensast til utarbeiding av eksamensoppgåver». HiST stiller seg ikke bak hele denne anbefalingen. Først ser vi fra Rasch og Eriksen (2009) at det er svært liten effekt av medsensors vurdering som normgrunnlag for vurdering av de resterende besvarelsene. Derimot ser HiST at det vil være positivt om en ekstern sensor deltar på utarbeidelsen av eksamensoppgaven. «Arbeidsgruppa tilrår følgjande definisjon: Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett i hovudstilling eller bistilling og heller ikkje ha hatt engasjement som timelærar i det aktuelle emnet for eksamenskullet». HiST støtter denne anbefalingen, jf. vår studieforskrift 5-12 tredje ledd. «Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør nyttast ekstern sensor på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve». HiST støtter anbefalingen, som under første kulepunkt over «Det bør nyttast ekstern sensor på bachelorarbeid/-gradsarbeid.» HiST støtter anbefalingen, som under andre kulepunkt over. «I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det kvart år blir nytta ekstern sensor på 1/3 av emna slik at alle emna i løpet av ein treårsperiode har hatt ekstern sensur. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør ekstern sensor vurdere minst 25 % av

4 4 av 5 besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane.» HiST støtter ikke anbefalingen, som under tredje kulepunkt over. I tillegg vil HiST peke på at sensurmengden som foreslås lagt ut av institusjonen er svært stor. Det er vanskelig å forstå logikken i anbefalingen om at ethvert emne har ekstern sensur i en treårssyklus. Er dette en henvisning til syklusen i 3-årige bachelorgradsstudier? Hva er kvalitetsmålet ved ekstern sensur som gjør dette til en reell syklus? Hvilken syklus skal et 5-årig integrert mastergradsstudium ha, eller 4-årige GLU? Anbefalingen støttes ikke opp av en argumentasjon. «Vurdering av praksisopplæring bør skje i samarbeid mellom praksisrettleiar og faglærar/emneansvarleg i tråd med etablert praksis.» HiST støtter anbefalingen, dette er prestasjon som ikke lar seg etterprøve. «Arbeidsgruppa tilrår at sensorar, interne og eksterne, blir oppnemnde av styret ved institusjonen eller av det organet som oppnemninga eventuelt er delegert til». HiST anser ikke at det er formålstjenlig å foreta en ytterligere fortolkning av universitets- og høyskoleloven på dette området. «Arbeidsgruppa tilrår at hovudregelen bør vere at ekstern sensor avgjer når det er usemje mellom intern og ekstern sensor. Dersom det blir nytta berre ein sensor på ein del av besvarelsane, bør tvilstilfelle drøftast med ekstern sensor. I særlege tilfelle bør det oppnemnast ein tredje sensor». I en tidligere versjon av studieforskriften ved HiST var det liknende formuleringer vedrørende tredjesensor. I arbeidet med høgskolens nye studieforskrift kom HiST frem til at vår tidligere tekst var overflødig detaljregulerende for de vitenskapelig tilsatte og var ikke formålstjenlig for sensurarbeidet. HiST legger i sitt arbeid til grunn at oppnevnte sensorer som en del av sensoroppdraget skal bli enige, og har ikke hatt hendelser som endrer vårt grunnleggende ståsted. HiST støtter derfor ikke anbefalingen. Arbeidsgruppas punkt 6.2: HiST ser at det er viktig å ha i forskrift omfanget på ekstern sensur, men er usikker på hva arbeidsgruppa mener med «minstekrav om talet på sensorar». Antallet sensorer avgjøres av eksamensforekomster. Evaluering av sensurarbeidet er et oppdrag som løses gjennom tilsynssensorordningen. Vedrørende arbeidsgruppas punkt 6.3 om samordning av sensurarbeidet, vil HiST peke på vår uttalelse over om vektlegging av tilsynssensor fremfor ordinær ekstern sensur. HiST ser tilsynssensor som å være et svært positivt bidrag til harmoniseringen i karakterarbeidet. Her skal det samtidig pekes på den enkelte institusjons faglige frihet og ansvar jf. uhl 1-5, som gjør at det enkelte emne med læringsutbyttebeskrivelser vil variere stort fra institusjon til institusjon. UHR har sendt ut generelle karakterbeskrivelser og spesielle karakterbeskrivelser for blant annet bacheloroppgaver i ingeniørfag og masteroppgaver i MNT-fag, et arbeid som er svært høyt verdsatt og som brukes av institusjonene. I tillegg har mange fagområder rammeplaner med gode læringsutbyttebeskrivelser. Dette gir ytterligere bistand til godt sensurarbeid. HiST ser ikke umiddelbart fordelene ved nasjonale sensorsamlinger. Arbeidsgruppas anbefaling om nasjonale sensorkorps er også en anbefaling HiST ikke ser at vi støtter slik det presenteres i rapporten. Det er stor usikkerhet ved HiST til effekten ved

5 5 av 5 pilotprosjektet nasjonale prøver, mye av usikkerheten vil også ramme nasjonale sensorkorps. Argumentasjonen i avsnittet over er dekkende også for denne anbefalingen. Den enkelte utdanning skal og bør være ulik, innenfor rammer som settes i eventuelle rammeplaner, og det vil være lite å hente i samkjøring av sensur i emnene. Kvalitetsreformen førte til krav om ulike vurderingsformer, som også skal ivareta krav om måling av ulike læringsutbytter. Det er ikke åpenbart hvordan kvalitetsreformens ånd skal etterleves når prøver og sensur av disse skal standardiseres og gjøres ensrettede. Arbeidsgruppas forslag om å erstatte intern sensor med ekstern sensor er kostnadsbesparende, hvis intern sensor som typisk er faglærer ikke skal ha noe å gjøre med sensur. Tabell 1 (s. 28) tydeliggjør dette. At faglærer ikke har noe som helst å gjøre med eksamen er ikke en praksis som HiST har prøvd ut, og vi kan derfor ikke si noe om hvorvidt dette vil kunne fungere i praktisk sensurarbeid. Med hilsen Gunnar Bendheim studiedirektør Olve Hølaas seniorrådgiver

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift

Detaljer

Høringssvar fra Universitetet i Bergen: Vurdering av sensorordningene innen høyere utdanning

Høringssvar fra Universitetet i Bergen: Vurdering av sensorordningene innen høyere utdanning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsledelsen Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/3165-TOVST 23.04.2015 Høringssvar fra Universitetet i Bergen:

Detaljer

1. Bakgrunn N O T A T

1. Bakgrunn N O T A T NTNU S-sak 35/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.10.2017 Arkiv: 2017/1393 Saksansvarlig: Anne Borg Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Sensur - forslag

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Saksbehandiar: Dagfinn Rødningen Vår ref: Vår dato: Dykkar ref: 14/ Dykkar dato:

Saksbehandiar: Dagfinn Rødningen Vår ref: Vår dato: Dykkar ref: 14/ Dykkar dato: NOKUT) Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf. 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postrnottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandiar: Dagfinn Rødningen

Detaljer

Utdanningsutvalget. Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg, 23.september 2015

Utdanningsutvalget. Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg, 23.september 2015 Utdanningsutvalget Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg, 23.september 2015 Medlemmer: prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (leder) rektor Steinar Nebb, HiNT (nestleder) viserektor Bjørg Julsrud Bjøntegaard,

Detaljer

Notat. Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur. 1. Bakgrunn. 2. Gjeldende bestemmelser i NTNUs studieforskrift.

Notat. Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur. 1. Bakgrunn. 2. Gjeldende bestemmelser i NTNUs studieforskrift. 1 av 7 Avdeling for utdanningskvalitet Notat Til: Dekanmøte Kopi til: Fra: Rektor v/avdeling for utdanningskvalitet Signatur: Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur 1. Bakgrunn Universitets-

Detaljer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer

Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Eksamensforskriftens kapittel 9: Sensorer og sensur (revidert utgave)

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Eksamensforskriftens kapittel 9: Sensorer og sensur (revidert utgave) US-SAK NR: 170 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIR. SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER:SENIORRÅDG. BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 10.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4975 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET

DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING

Detaljer

Retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH

Retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH Retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH 1. BAKGRUNN Det følger av lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler 3-9 at NHH skal sørge

Detaljer

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. januar 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. januar 2017 25.01.2017 nr. 72 Forskrift om endring

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F

Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget

Detaljer

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,

Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:

Detaljer

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen

Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode Retningslinjer for karaktersetting Vi prøver å finne svar på to utfordringer: - Hva

Detaljer

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 1 Forslag til ny studieforskrift etter fusjon Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 2 Forslag sendt på høring ved notat av 30.06.15 Skal være en ny felles studieforskrift

Detaljer

Rapport om sensurordningane innan høgare utdanning. Revidert tilråding frå arbeidsgruppa

Rapport om sensurordningane innan høgare utdanning. Revidert tilråding frå arbeidsgruppa Rapport om sensurordningane innan høgare utdanning. Revidert tilråding frå arbeidsgruppa 1. Innleiing Arbeidsgruppa viser til rapport av 15. desember 2014. 1.1 Høyring Utdanningsutvalet behandla rapporten

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale

Detaljer

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 3 2015

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 3 2015 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 3 2015 Tidspunkt: 15. april 2015, Kl. 09.00 12.00

Detaljer

3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.

3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne. Eksamensforskrift for fengselsbetjentutdanningen Hjemmel: Fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 23. juni 2011 med hjemmel i forskrift til lov om straffegjennomføring av 22. februar 2002 nr.

Detaljer

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne

KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 3. Studier generelle og

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Saksnummer: 25/2012 Forskriftsendringer, 1. gangs drøfting

Saksnummer: 25/2012 Forskriftsendringer, 1. gangs drøfting SN-SAK NR: 25/202 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 302 90 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2006/283 Saksnummer: 25/202 Forskriftsendringer,. gangs

Detaljer

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

O-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer

O-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf. 73 55 94 85, arve.sletten@hist.no 1 av 6 Vår dato Vår referanse O-sak 08-2015 Økonomi fordelt på studieprogrammer Avdelingsstyret ved Handelshøyskolen i Trondheim

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Pilotprosjekt med nasjonale deleksamener i grunnskolelærerutdanningen. Orientering for NRLU, 29. mai 2015 Rådgiver Andreas Snildal, NOKUT

Pilotprosjekt med nasjonale deleksamener i grunnskolelærerutdanningen. Orientering for NRLU, 29. mai 2015 Rådgiver Andreas Snildal, NOKUT Pilotprosjekt med nasjonale deleksamener i grunnskolelærerutdanningen Orientering for NRLU, 29. mai 2015 Rådgiver Andreas Snildal, NOKUT Oppdraget Oppdrag fra KD til NOKUT 8.9.2014 om å gjennomføre «en

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 95/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER: BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Fullmaktssak Forskriftsendringer

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Ny forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet 1. Bakgrunn

Ny forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet 1. Bakgrunn Høringsbrev : Ny forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet 1. Bakgrunn Som følge av fusjon er det nødvendig å etablere et felles regelverk for studier og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Detaljer

Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?

Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? -En kartlegging av bruk av ekstern sensor på lavere grad med fokus på kvalitet, økonomi, vurdering og læring Nicoline Frølich, Synnøve Brandt, Vibeke Opheim og

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie

Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/257 JMA022 Dato: 12.10.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Møteleder/referent: Inger Marie

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...

Detaljer

Bakgrunn for møtet: Temaer:

Bakgrunn for møtet: Temaer: Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering

Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Prorektor Gro Kvanli Dæhlin Studiekvalitetsdagen HiST 15.09.09 Kort om HiG 2400 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus)

Detaljer

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Utgangspunktet for forskriftsendringen om muntlig eksamen Medieoppslag forsommeren 2012 om store ulikheter ved gjennomføringen av muntlig eksamen i grunnskolen.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05. RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge

Detaljer

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver

Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen

Detaljer

Vedlegg 2: Studentsaker i ephorte

Vedlegg 2: Studentsaker i ephorte Vedlegg 2: Studentsaker i ephorte 1. Innledning... 3 2. Opptak... 4 Realkompetanse... 4 Opptakssak... 4 Dispensasjon frist... 4 Opptaksprøver... 5 Klage på opptak... 5 Reservering av studieplass... 5 3.

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Emily og Sara. Dato Tirsdag Tid Kl Sted D153. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Emily og Sara. Dato Tirsdag Tid Kl Sted D153. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato Tirsdag 27.09.16 Tid Kl. 16.15 Sted D153 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 21/16 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 13.09.16 * Ref-sak 22/16 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015 med hjemmel i 4-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, i forskrift

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )

RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( ) RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført

Detaljer

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi

Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi Arnt Fløysand Professor, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen Fosswinckelsgt 6 N-5007 Bergen arnt.floysand~geog.uib.no Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi 1 Bakgrunnsinformasjon 1.1 Rapporten

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Gunnar Breivik (SKS), Trine Stensrud (vara SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Egil Ivar Johansen (vara

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Forlengelse av sensurfrist for nasjonal eksamen i årsregnskap 15 sp bachelorgradsstudiet regnskap og revisjon

Forlengelse av sensurfrist for nasjonal eksamen i årsregnskap 15 sp bachelorgradsstudiet regnskap og revisjon Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 24.04.15 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-14/15 Forlengelse av sensurfrist for nasjonal eksamen i årsregnskap 15 sp bachelorgradsstudiet

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...

Detaljer

Sak 55/17 Forsinkelser i sensur

Sak 55/17 Forsinkelser i sensur UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2017/8399 Sak 55/17 Forsinkelser i sensur Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak Notat Til: Universitetets Utdanningsutvalg Fra:

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 21.23.2016 Saksnr..: 2016/2981 Referat til Programrådsmøte tirsdag 15. mars 2016 Tid og sted: kl. 14.15-16.00 rom 489 Til stede: Liv

Detaljer

Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Utdanningsutvalet i UHR. 15.

Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Utdanningsutvalet i UHR. 15. Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning Rapport frå ei arbeidsgruppe oppnemnt av Utdanningsutvalet i UHR 15. desember 2014 2 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mandat og oppnemning...

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

En eller to sensorer? Et eksperiment

En eller to sensorer? Et eksperiment Utkast (09.05.08) En eller to sensorer? Et eksperiment Bjørn Erik Rasch Sara Kristine Eriksen *) Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo SAMMENDRAG I dette notatet undersøkes to forhold knyttet

Detaljer

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO

Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet

Detaljer

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune X - NOTAT Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen 23.01.2013 2012/15952-32 EMNE B65 Telefon 22055468 Deres dato Deres referanse Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i

Detaljer

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller innen 12.01.10.

ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller innen 12.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Temabasert hjemmeeksamen i Naturfag 2, NA230 230-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller

Detaljer

EKSAMEN OG SENSUR Lokalgitt eksamen i Oslo

EKSAMEN OG SENSUR Lokalgitt eksamen i Oslo EKSAMEN OG SENSUR Lokalgitt eksamen i Oslo Sist oppdatert: februar 2016 Hensikten med denne oversikten er å gi en kort oversikt over regler knyttet til lokalgitt eksamen i Oslo. Innhold Dokumenter Skriv

Detaljer

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Termer på Terminus. Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. 26. januar 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Termer

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN - MEDLEMMER TIL FAGLEG RÅDGJEVANDE UTVAL 2016-2019

NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN - MEDLEMMER TIL FAGLEG RÅDGJEVANDE UTVAL 2016-2019 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Adresseliste SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2015/6152 - DATO: 22.10.2015 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN - MEDLEMMER TIL FAGLEG RÅDGJEVANDE

Detaljer

Eksamen og vurdering 2016

Eksamen og vurdering 2016 Eksamen og vurdering 2016 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2015/2016 Fagavdeling for barnehage og skole Eksamen 2016 - kursrekke 1. samling torsdag 15. oktober 08.30 11.30 Generelt om eksamen

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Innkalling til Programrådsmøte tirsdag 7. juni 2016 kl rom 494

Innkalling til Programrådsmøte tirsdag 7. juni 2016 kl rom 494 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 20.5.2016 Saksnr..: 2016/2981 Innkalling til Programrådsmøte tirsdag 7. juni 2016 kl. 14.15 16.00 rom 494 Referat fra 15.mars ble

Detaljer

Alternativ vurdering av masteroppgaver fra sivilingeniør-studieprogrammene i vårsemesteret 2015

Alternativ vurdering av masteroppgaver fra sivilingeniør-studieprogrammene i vårsemesteret 2015 Alternativ vurdering av masteroppgaver fra sivilingeniør-studieprogrammene i vårsemesteret 2015 Bakgrunn Roger Midtstraum, 20. mai 2016 Ved teknologistudiene ved NTNU er det vanlig at veileder for en masteroppgave

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter 1. Emnets nivå og omfang Beskrivelse Emnets navn Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og UTVIT1500 studienivåkode i FS Emnets omfang i studiepoeng 10 Finansiering av emnet KD

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om?

Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Kvalifikasjonsrammeverket, fakta og refleksjoner. Er det noe studieveilederne må vite om? Nasjonalt studieveilederseminar NTNU, Trondheim 28. september 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak

Detaljer