Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring
|
|
- Thorbjørn Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 av 5 Vår dato Vår saksbehandler Olve Hølaas, tlf Deres dato Deres referanse olve.holaas@hist.no / Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) vil rette en stor takk til arbeidsgruppen som utarbeidet rapport «Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning». HiST mener at rapporten setter fokus på et svært viktig tema og ser frem til at UHRs Utdanningsutvalg diskuterer temaet videre. Rapporten er et viktig bidrag til denne diskusjonen. Det er i høringsbrevet særskilt etterspurt uttalelse til hovedpunktene i kapittel 6. HiST har nyliggjennomført et større arbeid med forskriftsendring for studieforskriften, der organisasjonen diskuterte blant annet sensorproblematikken inngående. HiST hviler seg på denne diskusjonen i vårt høringssvar, og ønsker å uttale følgende: Kvalitetsreformen (kap 5.3.5) omhandler blant annet ekstern sensur og viser til at tradisjonell ekstern sensur bør endres til å medvirke mer gjennom det systemiske rundt sensur. Dette vurderer HiST sammen med NIFU STEP rapport 21/2009 «Hva er viktige kvaliteter ved god sensur?», som ytterligere problematiserer hvorfor institusjoner i UH-sektoren benytter seg av ekstern sensor. Det kan, som NIFU STEP-rapporten peker på, være god kvalitetssikring av sensur å bruke interne sensorer i stedet for ekstern. «I de tilfellene der man har endret sensurpraksis i retning av mer intern sensur og bruk av tilsynssensor står hensynet til kvalitetssikring sterkt. Ekstern sensur vurderes å sikre nasjonal standardisering av vurderingene. Samtidig uttrykkes en skepsis mot å oppfatte ordninger med ekstern sensur som det eneste rette når det gjelder å sikre kvalitet på sensureringsarbeidet». Artikkelen «En eller to sensorer?» av Rasch og Eriksen (Tidsskrift for samfunnsforskning vol. 50 nr. 3, 2009) peker på at det ikke umiddelbart kan påvises at to sensorer har annerledes sensur enn en sensor. Dette er ulike metodiske tilnærminger til samme problemstilling, men sett i sammenheng setter HiST spørsmål ved om ekstern sensor har den ønskede effekt om mer harmonisering av karaktersetting. Det er ikke særlig grunn til å tro ekstern sensor for den enkelte eksamensforekomst har bedre effekt enn tilsynssensor. HiST viser til arbeidsgruppas rapport ved side 11 punkt 3.4. Vi deler ikke arbeidsgruppas oppfatning om at tilsynssensor ikke er et effektivt virkemiddel for harmonisering av karakterarbeidet. En tilsynssensor skal påse at undervisnings- og vurderingsformer ved studiet er tilpasset læringsutbyttene som er stilt i studieplan og emnebeskrivelser. Bruken av tilsynssensor er et ledd en institusjons arbeid med å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, at Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag Postboks 2320 NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Besøks adr.avdeling Trondheim E-post: postmottak@hist.no Web: Telefon: Org.nr.:
2 2 av 5 vurderingsformene som benyttes er tilstrekkelige med tanke på intensjonene for studiet og emnet, at undervisningsformer og vurderingsformer er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen, og at grader tildelt ved høgskolen holder god standard sammenliknet med tilsvarende grader oppnådd ved andre utdanningsinstitusjoner. Ot.prop nr 40 ( ) kap. 12 punkt , merknader til 50-1 (s. 74) viser til at (vår utheving): «Den enkelte institusjon bestemmer selv hvordan ekstern deltakelse i vurderingen skal gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene. En viss bruk av ekstern sensurering, både på lavere og høyere grad, bør imidlertid inngå som en del av institusjonenes kvalitetssikringsarbeid og som en kvalitetskontroll av det enkelte studium. Systemet med ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsordningene skal også ivareta studentenes rettssikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse av studentene. Elementer i en ordning med ekstern deltakelse i vurderingen kan for eksempel være ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier, ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor, ekstern sensur av bestemte andeler av vurderingene som regnes inn i endelig karakter og ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer.» Tilsynssensor skal gi råd om videre utvikling av vurderingsopplegg og gjennomføring av vurderingsopplegg og slik bidra i utviklingsarbeidet. Tilsynssensors oppgaver kan være: Læringsutbytte (måler vi studentens læring i det vi sier at studenten skal lære?) Undervisnings- og læringsformer (har disse lagt til rette for at studenten skal lære det vi spør etter på eksamen?) Læremidler (beskriver læremidlene det vi etterspør på eksamen?) Gir sensorveiledningen god bakgrunn for at sensor kan gjøre en god nok jobb og for at studentene kan forstå hva de blir vurdert etter? Prosessen bak utformingen av eksamensoppgavene Bruken av den kriteriebaserte karakterskalaen Nivå på prestasjonene (sammenholde prestasjoner og deres vurdering med ev. tilsvarende studier) HiST mener at tilsynssensor vil legge godt til rette for en harmonisering av karakterfastsettelser. Pr 2015 har vi startet et samarbeid med Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus om tilsynssensor, i første omgang ved Byggingeniørstudiet. Arbeidet vil gi god kvalitetssikring av vurderingen av læringsutbyttene, og hvordan vi bruker karakterskalaen i vurderingssammenheng. Høringsuttalelsen preges videre av HiSTs syn om at to sensorer, hvorav en ekstern, har både et vurderingsperspektiv som at det har et rettssikkerhetsperspektiv. Medsensur vil med fordel kunne være en kombinasjon av oppgavesensur og tilsynssensur. Det vil ikke være heldig å utelukke den ene. Dog skal det sies at HiST ikke finner god forskning, men mye synsing, som støtter opp om at det gis en garanti for økt kvalitet på sensur med to oppgavesensorer.
3 3 av 5 Arbeidsgruppas forslag 6.1 «Arbeidsgruppa tilrår at det blir utarbeidd sensorrettleiing til kvar eksamen.» HiST har innarbeidet dette i vår studieforskrift 5-12 andre ledd og vil derfor støtte dette forslaget. «Arbeidsgruppa tilrår at kravet til kvalifikasjon blir det same som kravet til å undervise i emnet, og at også særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennast som kvalifikasjon». HiST støter arbeidsgruppas anbefaling, men ber om at «i emnet» skiftes ut med «på studiets nivå». Det er enklere å forholde seg til et krav om kvalifikasjon på nivå av studiet heller enn det enkelte emne. Det er svært positivt at relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon for å være sensor. «Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør være to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve». HiST har forskriftsfestet jf. Studieforskriften 5-12 tredje ledd at det skal være to sensorer på muntlig eksamen, og støtter derfor forslaget frå arbeidsgruppa. Anbefalingen om at det også skal være to sensorer på de ikke etterprøvbare eksamener / vurderinger støttes også. Dette punktet støttes på grunn av vurderingsformens natur, for å øke studentenes rettssikkerhet, og har mindre å gjøre med behovet for harmonisering av karakterbruken. «Det bør vere to sensorar på bachelorarbeid». Denne anbefalingen støttes også av HiST jf. vår studieforskrift 5-12 fjerde ledd. «I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det blir oppnemnt ein medsensor. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør medsensor vurdere minst 25 prosent av besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av det resterande besvarelsane. I emne med fleirvalstestar eller samanliknbare prøveformer, kan bruken av medsensor avgrensast til utarbeiding av eksamensoppgåver». HiST stiller seg ikke bak hele denne anbefalingen. Først ser vi fra Rasch og Eriksen (2009) at det er svært liten effekt av medsensors vurdering som normgrunnlag for vurdering av de resterende besvarelsene. Derimot ser HiST at det vil være positivt om en ekstern sensor deltar på utarbeidelsen av eksamensoppgaven. «Arbeidsgruppa tilrår følgjande definisjon: Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett i hovudstilling eller bistilling og heller ikkje ha hatt engasjement som timelærar i det aktuelle emnet for eksamenskullet». HiST støtter denne anbefalingen, jf. vår studieforskrift 5-12 tredje ledd. «Arbeidsgruppa tilrår at: Det bør nyttast ekstern sensor på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve». HiST støtter anbefalingen, som under første kulepunkt over «Det bør nyttast ekstern sensor på bachelorarbeid/-gradsarbeid.» HiST støtter anbefalingen, som under andre kulepunkt over. «I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det kvart år blir nytta ekstern sensor på 1/3 av emna slik at alle emna i løpet av ein treårsperiode har hatt ekstern sensur. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør ekstern sensor vurdere minst 25 % av
4 4 av 5 besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane.» HiST støtter ikke anbefalingen, som under tredje kulepunkt over. I tillegg vil HiST peke på at sensurmengden som foreslås lagt ut av institusjonen er svært stor. Det er vanskelig å forstå logikken i anbefalingen om at ethvert emne har ekstern sensur i en treårssyklus. Er dette en henvisning til syklusen i 3-årige bachelorgradsstudier? Hva er kvalitetsmålet ved ekstern sensur som gjør dette til en reell syklus? Hvilken syklus skal et 5-årig integrert mastergradsstudium ha, eller 4-årige GLU? Anbefalingen støttes ikke opp av en argumentasjon. «Vurdering av praksisopplæring bør skje i samarbeid mellom praksisrettleiar og faglærar/emneansvarleg i tråd med etablert praksis.» HiST støtter anbefalingen, dette er prestasjon som ikke lar seg etterprøve. «Arbeidsgruppa tilrår at sensorar, interne og eksterne, blir oppnemnde av styret ved institusjonen eller av det organet som oppnemninga eventuelt er delegert til». HiST anser ikke at det er formålstjenlig å foreta en ytterligere fortolkning av universitets- og høyskoleloven på dette området. «Arbeidsgruppa tilrår at hovudregelen bør vere at ekstern sensor avgjer når det er usemje mellom intern og ekstern sensor. Dersom det blir nytta berre ein sensor på ein del av besvarelsane, bør tvilstilfelle drøftast med ekstern sensor. I særlege tilfelle bør det oppnemnast ein tredje sensor». I en tidligere versjon av studieforskriften ved HiST var det liknende formuleringer vedrørende tredjesensor. I arbeidet med høgskolens nye studieforskrift kom HiST frem til at vår tidligere tekst var overflødig detaljregulerende for de vitenskapelig tilsatte og var ikke formålstjenlig for sensurarbeidet. HiST legger i sitt arbeid til grunn at oppnevnte sensorer som en del av sensoroppdraget skal bli enige, og har ikke hatt hendelser som endrer vårt grunnleggende ståsted. HiST støtter derfor ikke anbefalingen. Arbeidsgruppas punkt 6.2: HiST ser at det er viktig å ha i forskrift omfanget på ekstern sensur, men er usikker på hva arbeidsgruppa mener med «minstekrav om talet på sensorar». Antallet sensorer avgjøres av eksamensforekomster. Evaluering av sensurarbeidet er et oppdrag som løses gjennom tilsynssensorordningen. Vedrørende arbeidsgruppas punkt 6.3 om samordning av sensurarbeidet, vil HiST peke på vår uttalelse over om vektlegging av tilsynssensor fremfor ordinær ekstern sensur. HiST ser tilsynssensor som å være et svært positivt bidrag til harmoniseringen i karakterarbeidet. Her skal det samtidig pekes på den enkelte institusjons faglige frihet og ansvar jf. uhl 1-5, som gjør at det enkelte emne med læringsutbyttebeskrivelser vil variere stort fra institusjon til institusjon. UHR har sendt ut generelle karakterbeskrivelser og spesielle karakterbeskrivelser for blant annet bacheloroppgaver i ingeniørfag og masteroppgaver i MNT-fag, et arbeid som er svært høyt verdsatt og som brukes av institusjonene. I tillegg har mange fagområder rammeplaner med gode læringsutbyttebeskrivelser. Dette gir ytterligere bistand til godt sensurarbeid. HiST ser ikke umiddelbart fordelene ved nasjonale sensorsamlinger. Arbeidsgruppas anbefaling om nasjonale sensorkorps er også en anbefaling HiST ikke ser at vi støtter slik det presenteres i rapporten. Det er stor usikkerhet ved HiST til effekten ved
5 5 av 5 pilotprosjektet nasjonale prøver, mye av usikkerheten vil også ramme nasjonale sensorkorps. Argumentasjonen i avsnittet over er dekkende også for denne anbefalingen. Den enkelte utdanning skal og bør være ulik, innenfor rammer som settes i eventuelle rammeplaner, og det vil være lite å hente i samkjøring av sensur i emnene. Kvalitetsreformen førte til krav om ulike vurderingsformer, som også skal ivareta krav om måling av ulike læringsutbytter. Det er ikke åpenbart hvordan kvalitetsreformens ånd skal etterleves når prøver og sensur av disse skal standardiseres og gjøres ensrettede. Arbeidsgruppas forslag om å erstatte intern sensor med ekstern sensor er kostnadsbesparende, hvis intern sensor som typisk er faglærer ikke skal ha noe å gjøre med sensur. Tabell 1 (s. 28) tydeliggjør dette. At faglærer ikke har noe som helst å gjøre med eksamen er ikke en praksis som HiST har prøvd ut, og vi kan derfor ikke si noe om hvorvidt dette vil kunne fungere i praktisk sensurarbeid. Med hilsen Gunnar Bendheim studiedirektør Olve Hølaas seniorrådgiver
Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer
http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift
DetaljerHøringssvar fra Universitetet i Bergen: Vurdering av sensorordningene innen høyere utdanning
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsledelsen Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/3165-TOVST 23.04.2015 Høringssvar fra Universitetet i Bergen:
Detaljer1. Bakgrunn N O T A T
NTNU S-sak 35/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 17.10.2017 Arkiv: 2017/1393 Saksansvarlig: Anne Borg Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Sensur - forslag
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
Detaljer2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften
Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
DetaljerUtdanningsutvalget. Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg, 23.september 2015
Utdanningsutvalget Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg, 23.september 2015 Medlemmer: prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (leder) rektor Steinar Nebb, HiNT (nestleder) viserektor Bjørg Julsrud Bjøntegaard,
DetaljerSaksbehandiar: Dagfinn Rødningen Vår ref: Vår dato: Dykkar ref: 14/ Dykkar dato:
NOKUT) Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf. 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postrnottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandiar: Dagfinn Rødningen
DetaljerNotat. Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur. 1. Bakgrunn. 2. Gjeldende bestemmelser i NTNUs studieforskrift.
1 av 7 Avdeling for utdanningskvalitet Notat Til: Dekanmøte Kopi til: Fra: Rektor v/avdeling for utdanningskvalitet Signatur: Forslag til endringer i NTNUs studieforskrift - sensur 1. Bakgrunn Universitets-
DetaljerProsjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer
Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn
DetaljerInnkalling til møte i Studieutvalget ved Det juridiske fakultet
Side 1 Innkalling til møte i Studieutvalget ved Det juridiske fakultet Tirsdag 14. april 2015 kl. 09:15. Møterom 546 Innkalles: Bjørnar Borvik (leder) (a) Magne Strandberg (a) Bjørn Henning Østenstad vara
DetaljerTil studieutvalget, fakultet for samfunnsfag
Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem
DetaljerDokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Eksamensforskriftens kapittel 9: Sensorer og sensur (revidert utgave)
US-SAK NR: 170 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIR. SIRI-MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER:SENIORRÅDG. BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK
DetaljerProtokoll fra møte i Studieutvalget ved Det juridiske fakultet
Side 1 Protokoll fra møte i Studieutvalget ved Det juridiske fakultet Tirsdag 14. april 2015 kl. 09:15 10:10. Møterom 546 Innkalles: Bjørnar Borvik (leder) (a) Magne Strandberg (a) Bjørn Henning Østenstad
DetaljerVedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven
Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 10.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4975 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven
DetaljerKARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne
KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti
DetaljerDELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING AV SENSORER VED MUSIKKONSERVATORIET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF 09-12 Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: 17.02.2012 Arkivref.: 2012/640 DELEGASJON TIL Å FASTSETTE SENSURORDNINGER, EVALUERINGSORDNINGER OG OPPNEVNING
DetaljerRetningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH
Retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH 1. BAKGRUNN Det følger av lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler 3-9 at NHH skal sørge
DetaljerVURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE
NTNU Forvaltningsutvalget for Norges teknisk-naturvitenskapelige sivilingeniørutdanningen universitet ved NTNU 5. 10. 2005/KEM/OF/ÅS og GB (FUS) VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR
DetaljerEndringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.
Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. januar 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. januar 2017 25.01.2017 nr. 72 Forskrift om endring
DetaljerReviderte retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH
Studieadministrativ avdeling Vår referanse: Vår dato: 17/00904-5 18.12.2017 Reviderte retningslinjer for kvalitetssikring av eksamen, sensur, sensurordninger og oppnevning av sensorer ved NHH (Revidert
DetaljerBokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06. Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen
Bokstavkarakterskalaen rapport for 2005-06 Innlegg på UHR-konferanse 29.10.07 v/analysegruppen Per Manne 29.10.2007 Forutsetninger Absolutt skala med utgangspunkt i generelle kvalitative beskrivelser vedtatt
DetaljerHar du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F
Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget
DetaljerKvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad,
Kvalitetssikring av karakterskala ved Høgskolen i Bodø UHR konferanse28.oktober 2010 Karaktersamling og sensurkonferanse v/berit Skorstad, Prorektor Fem innganger til kvalitetssikring av karakterbruken:
DetaljerFORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1
1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.
DetaljerNasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode
Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode Retningslinjer for karaktersetting Vi prøver å finne svar på to utfordringer: - Hva
DetaljerFAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE
FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til
DetaljerENDRINGER I UH-LOVEN Prop. L. 64 ( ) Ingrid Olsen Fossum Unit FS-Brukerforum 2018
ENDRINGER I UH-LOVEN Prop. L. 64 (2017-2018) Ingrid Olsen Fossum Unit FS-Brukerforum 2018 1 Endringer i uhl. 2018 Personvern GDPR Eksamen NOKUT Organisering, myndighetsrolle og uavhengighet Utestenging
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2007
Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927
DetaljerImplementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO
Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?
DetaljerKarakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning
Karakterrapport 2005 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Bakgrunn og prosess Karakterstatistikk teknologi 2005 Anbefalinger Bakgrunn og prosess Brev av 280306 UHR Nasjonale fakultetsmøter nasjonale
DetaljerForslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik
1 Forslag til ny studieforskrift etter fusjon Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 2 Forslag sendt på høring ved notat av 30.06.15 Skal være en ny felles studieforskrift
DetaljerTilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk
Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -
DetaljerNASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN - MEDLEMMER TIL FAGLEG RÅDGJEVANDE UTVAL 2016-2019
NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Adresseliste SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2015/6152 - DATO: 22.10.2015 NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN - MEDLEMMER TIL FAGLEG RÅDGJEVANDE
DetaljerHøgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:
Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS
DetaljerKARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET. Karakterkonferansen Per Manne
KARAKTERRAPPORT FOR 2013 OG OM KARAKTERSYSTEMET Karakterkonferansen 23.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti
DetaljerRapport om sensurordningane innan høgare utdanning. Revidert tilråding frå arbeidsgruppa
Rapport om sensurordningane innan høgare utdanning. Revidert tilråding frå arbeidsgruppa 1. Innleiing Arbeidsgruppa viser til rapport av 15. desember 2014. 1.1 Høyring Utdanningsutvalet behandla rapporten
DetaljerTilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010
DetaljerInnkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 3 2015
UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 3 2015 Tidspunkt: 15. april 2015, Kl. 09.00 12.00
DetaljerKARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2
DetaljerHøringsuttalelse forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven
Rektor Deres dato 26.09.2017 1 av 6 2017/23683/AMS Deres referanse 17/4109 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Høringsuttalelse forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven Vi viser til
DetaljerSaksnummer: 25/2012 Forskriftsendringer, 1. gangs drøfting
SN-SAK NR: 25/202 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 302 90 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2006/283 Saksnummer: 25/202 Forskriftsendringer,. gangs
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
Detaljer3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.
Eksamensforskrift for fengselsbetjentutdanningen Hjemmel: Fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 23. juni 2011 med hjemmel i forskrift til lov om straffegjennomføring av 22. februar 2002 nr.
DetaljerO-sak Økonomi fordelt på studieprogrammer
Notat Vår saksbehandler Arve Sletten, tlf. 73 55 94 85, arve.sletten@hist.no 1 av 6 Vår dato Vår referanse O-sak 08-2015 Økonomi fordelt på studieprogrammer Avdelingsstyret ved Handelshøyskolen i Trondheim
DetaljerDelegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.
Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 3. Studier generelle og
DetaljerTilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo
Tilsynssensors Årsrapport 2011 Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 14. januar
DetaljerBarnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng
Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og
DetaljerSTUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013
STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Gunnar Breivik (SKS), Trine Stensrud (vara SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Egil Ivar Johansen (vara
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerEndringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane
DetaljerVeileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv
Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv Innledning Departementets forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ble i 2018 revidert når det
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
DetaljerVidereutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel
STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag
DetaljerKarakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)
Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn
DetaljerRetningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole
Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015 med hjemmel i 4-7 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, i forskrift
DetaljerORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller innen 12.01.10.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Temabasert hjemmeeksamen i Naturfag 2, NA230 230-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller
DetaljerUniversitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte
Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk
DetaljerPilotprosjekt med nasjonale deleksamener i grunnskolelærerutdanningen. Orientering for NRLU, 29. mai 2015 Rådgiver Andreas Snildal, NOKUT
Pilotprosjekt med nasjonale deleksamener i grunnskolelærerutdanningen Orientering for NRLU, 29. mai 2015 Rådgiver Andreas Snildal, NOKUT Oppdraget Oppdrag fra KD til NOKUT 8.9.2014 om å gjennomføre «en
DetaljerBakgrunn for møtet: Temaer:
Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene
DetaljerMøte om muntlig eksamen 28. januar 2014
Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Utgangspunktet for forskriftsendringen om muntlig eksamen Medieoppslag forsommeren 2012 om store ulikheter ved gjennomføringen av muntlig eksamen i grunnskolen.
DetaljerGenerelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,
DetaljerFullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:
US-SAK NR: 95/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER: BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Fullmaktssak Forskriftsendringer
DetaljerDet utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Dato: 21.23.2016 Saksnr..: 2016/2981 Referat til Programrådsmøte tirsdag 15. mars 2016 Tid og sted: kl. 14.15-16.00 rom 489 Til stede: Liv
DetaljerSGO 1001 Innføring i Samfunnsgeografi. Dette er et obligatorisk emne i 1. semester
Kjell Overvåg Professor Høgskolen i Innlandet 2624 Lillehammer kjell.overvag@inn.no Februar 2019 RAPPORT FRA TILSYNSSENSOR FOR SAMFUNNSGEOGRAFI Levert januar 2019. Mandatet for tilsynssensor i samfunnsgeografi
DetaljerFastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.
UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves
DetaljerUtvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie
Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/257 JMA022 Dato: 12.10.2015 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Programstyret for master i helsefag og master i sykepleie Møteleder/referent: Inger Marie
DetaljerBolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen
Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling
DetaljerHva er viktige kvaliteter ved god sensur?
Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? -En kartlegging av bruk av ekstern sensor på lavere grad med fokus på kvalitet, økonomi, vurdering og læring Nicoline Frølich, Synnøve Brandt, Vibeke Opheim og
DetaljerROGALAND FYLKESKOMMUNE
ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen
DetaljerMØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Emily og Sara. Dato Tirsdag Tid Kl Sted D153. Konstituering av møtet
MØTEINNKALLING Dato Tirsdag 27.09.16 Tid Kl. 16.15 Sted D153 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 21/16 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 13.09.16 * Ref-sak 22/16 Saker fra studenttillitsvalgte,
DetaljerTilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO
Tilsynssensors årsrapport for bachelorprogrammet i utviklingsstudier, UiO 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Emne og studieprogram rapporten er gyldig for Rapporten gjelder for UTV 1000 og UTV 3091 på bachelorprogrammet
DetaljerVedlegg 2: Studentsaker i ephorte
Vedlegg 2: Studentsaker i ephorte 1. Innledning... 3 2. Opptak... 4 Realkompetanse... 4 Opptakssak... 4 Dispensasjon frist... 4 Opptaksprøver... 5 Klage på opptak... 5 Reservering av studieplass... 5 3.
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
DetaljerTilsynssensorrapport samfunnsgeografi
1 Arnt Fløysand Professor, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen Fosswinckelsgt 6 N-5007 Bergen arnt.floysand@geog.uib.no Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi 1. Bakgrunnsinformasjon 1.1 Rapporten
DetaljerINFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
DetaljerLæringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering
Læringsmål i studie- og fagplanutvikling Institusjonell normering Prorektor Gro Kvanli Dæhlin Studiekvalitetsdagen HiST 15.09.09 Kort om HiG 2400 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus)
DetaljerRETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge
DetaljerForskrift om endring i forskrift til opplæringslova
Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
DetaljerHøringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som
DetaljerJuridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen
Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe
DetaljerEksamen og vurdering 2016
Eksamen og vurdering 2016 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2015/2016 Fagavdeling for barnehage og skole Eksamen 2016 - kursrekke 1. samling torsdag 15. oktober 08.30 11.30 Generelt om eksamen
DetaljerStudiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk
Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Ved utøvende musikk har vi følgende elementer som til sammen utgjør vår kvalitetskontroll med undervisning og studieplanarbeid. Kvalitetssikringsarbeidet
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon
DetaljerMAL FOR EMNEBESKRIVELSE
MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges
Detaljer1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5
UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april
DetaljerNy forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet 1. Bakgrunn
Høringsbrev : Ny forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet 1. Bakgrunn Som følge av fusjon er det nødvendig å etablere et felles regelverk for studier og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet
DetaljerKarakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?
Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs
DetaljerSvarbrev- Studieplanendringar for 2018/19 ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet, for Molekylærbiologisk institutt
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2017/11118-LIKN 29.09.2017 Svarbrev- Studieplanendringar for 2018/19 ved
DetaljerREGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET
REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet
DetaljerTil fakultetsstyret VEDTAKSSAK
Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling
Detaljer