Saksbehandiar: Dagfinn Rødningen Vår ref: Vår dato: Dykkar ref: 14/ Dykkar dato:

Transkript

1 NOKUT) Universitets- og høgskolerådet Stortorvet OSLO Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf Faks: postrnottak@nokut.no Saksbehandiar: Dagfinn Rødningen Vår ref: Vår dato: Dykkar ref: 14/ Dykkar dato: Høyringssvar - rapport om sensurordningane innan høgare utdanning Ei arbeidsgruppe oppnemnt av Utdanningsutvalet i Universitets- og høgskolerådet avleverte ein rapport, Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning, til Utdanningsutvalet 15. desember Utdanningsutvalet sende rapporten på høyring 9. mars med høyringsfrist 24. april NOKUTs generelle kommentarar til rapporten 1rapporten blir det vist til forsking som viser at det er skilnader mellom utdanningsinstitusjonane når det gjeld bruk av karakterskalaen A-F. Det er tendensar til «streng» karaktersetjing ved dei eldre og etablerte universiteta og «snill» praksis ved dei nyare universiteta og dei statlege høgskulane (jf. rapport 03/13 frå Senter for økonomisk forsking). Arbeidsgruppa ser på samordning av ulike sider ved sensurordningane som eitt av fleire moglege tiltak for å oppnå ein meir einskapleg bruk av karakterskalaen, og kjem med fleire framlegg som gjeld sensurordningane. NOKUT vil vurdere om bruk av sensurordningar og karakterbruk er kriterium som bør takast inn i studietilsynsforskrif1a.skal karakterar vere eit påliteleg kriterium, er det viktig at praksis i bruken av dei er mest mogleg lik, og at grunnlaget for karaktersetjinga er så transparent som mogleg. Ulik karaktersetjingspraksis fag og institusjonar imellom kan svekke tilliten til karaktersystemet. NOKUT deler derfor målsetjinga om at karakterskalaen skal brukast likt på tvers av fag og institusjonar i høgare utdanning. Samordning av ulike sider ved sensurordningane kan vere eit viktig verkemiddel for å kome fram til ein god praksis som kan gje sterkare samordning av karakterbruken, og etter vår vurdering vil fleire av tiltaka det blir gjort framlegg om i rapporten, bidra til at ein kjem nærmare målsetjinga. Generelt sett er det viktig at dei foreslåtte felles reglane får eit tydeleg preg av å vere minstekrav. Dagens praksis varierer mykje mellom institusjonane, og reglane må vere utforma på ein slik måte at alle blir motiverte til å strekkje seg etter eit høgare kvalitetsnivå på sensurordningane, også dei institusjonane som har relativt gode ordningar i dag.

2 NOKUT Y Nationaltorganlor halitet i utdanninga På ei anna side må ikkje framlegga til samordning bli så omfattande at det i seg sjølv kan innebere minska motivasjon for å få dei gjennomførde. Framlegget om fire årlege nasjonale sensorsamlingar kan verke som eit ambisiøst tiltak, og det er viktig at dei blir gjennomførde på ein måte som gjer dei formålstenlege. Framlegget om å opprette nasjonale sensorkorps bør sjåast i nær samanheng med NOKUTs prosjekt med nasjonale deleksamenar. Det bør dessutan også prøvast på mastergradsnivå, jf dei spesifikke kommentarane nedanfor. NOKUT støttar at UHR utarbeider framlegg til rettleiande retningsliner om sensurordningar for UH-sektoren. Slike retningsliner vil kunne gje eit betre felles grunnlag for god praksis og samarbeid i sektoren, og vere til hjelp for institusjonanes arbeid med eigne forskrifter. Retningslinene bør også gjerast gjeldande for institusjonar som ikkje har institusjonsakkreditering. Når det gjeld dei enkelte framlegga til tiltak, støttar NOKUT generelt opp om dei. Berre dei tiltaka der NOKUT har spesielle kommentarar eller merknader, vil bli nemnde nedanfor. Vurdering av dei enkelte tiltaksforslaga Framlegg om felles reglar om sensurordningar Bruk av sensorrettleiingar at det blir utarbeidd sensorrettleiing til kvar eksamen NOKUT meiner det er nødvendig å presisere kven som skal utarbeide rettleiingane, og også korleis dei skal utformast. For at sensorrettleiingar skal bidra til samordning av karakterbruken, bør dei så langt råd er vere utforma etter ein felles mal som kan romme ulike fag- og oppgåvespesifikke variantar. Sensorrettleiingar er viktige reiskapar, både som rettesnor for sensorane og for at studentane skal vite kva som blir kravd av dei. Det er likevel viktig at utforminga ikkje verkar avgrensande for studentanes prestasjonar til eksamen. Kvalifikasjonskrav til sensorar at kravet til kvalifikasjon blir det same som kravet til å undervise i emnet, og at også særleg relevant yrkeserfaring kon godkjennast som kvalifikasjon Det må presiserast kva som ligg i omgrepet «emnet» her, men NOKUT er positive til at kravet til kvalifikasjon blir det same som kravet til å undervise på fagområdet. Det er bra at særleg relevant yrkeserfaring kan godkjermast som kvalifikasjon, og på nokre utdanningar kan dette også vere hcilt essensielt. Minstekrav til talet på sensorar at det bør vere to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve

3 No1(1.11- gasjonaltorganfor Icratiret i ronanninga at det bør vere to sensorar på bachelorarbeid at det i andre eksamenar blir oppnemnt ein medsensor. Når det er over 40 besvarelsar i eit emne, bør medsensor vurdere minst 25 prosent av besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlog for vurdering av dei resterande besvarelsane. I emne med fleirvalstestar eller samanliknbare prøveformer, kan bruken av medsensor avgrensast til utarbeiding av eksomensoppgåver Det bør gå eksplisitt fram at krava er å sjå på som minstekrav. NOKUT er kjent med at fleire institusjonar har slike ordningar i dag, og ser på det som svært positivt. At dette blir minstekrav, meiner NOKUT kan styrke rettane til studentane, i tillegg til at det kan vere med på å gjere karakterbruken meir lik mellom institusjonane. NOKUT foreslår formuleringane «minst to sensorar» ved dei første to kulepunkta og ominst Oin medsensor» ved det siste. Deflnisjon av ekstern sensor at ekstern sensor ikkje kan vere tilsett i hovudstilling eller bistilling og heller ikkje ha hatt engasjement som timelærar i det aktuelle emnet for eksamenskullet At sensorane har den nødvendige distansen både til studentane som skal evaluerast og til dei ansvarlege institusjonane, er viktig. NOKUT meiner likevel at krava til sensorane må vurderast i lys av den omstruktureringa som er ventande innan høgare utdanning i Noreg i samband med den varsla strukturreforma. Med færre og større institusjonar vil nærleiken til institusjonen kunne bli mindre for ein del tilsette ved campusar som ligg langt unna hovudsetet for institusjonen. Kan hende er det for strengt å ekskludere ein dyktig sensor med bistilling ved cin lokal campus frå sensurarbeid i relevante fag ved hovudinstitusjonen. Minsteltrav til ekstern sensur at det bør nyttast ekstern sensor på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve at det bør nyttast ekstern sensor på bachelorarbeid/-gradsarbeid at det i andre eksamenar kvart år blir nytta ekstern sensor på 1/3 av emna slik at alle emna i løpet av ein treårsperiode har hatt ekstern sensur. Når det er over 40 besvarelsor eit emne, bør ekstern sensor vurdere minst 25 56av besvarelsane, og denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane at vurdering av praksisopplæring bør skje i somarbeid mellom praksisrettleiar og faglærar/emneansvarleg i tråd med etablert praksis NOKUT meiner at bruk av eksterne sensorar også bør vere med og fremje benchmarking. Institusjonane bør gjennom sensuren kunne måle seg med standarden hjå dei beste, og det er derfor avgjerande at sensorane må hentast frå cit vidt spekter av fagmiljø. Krava må innebere at institusjonane har eit utval av sensorar frå ulike miljø å velje mellom, og at dei over tid tek i bruk heile spekteret når dei vel ut sensorar.

4 e. NOKUT 61 Nasjonattorganfor Nvaliteli utdanninga Formuleringa «i tråd med etablert praksis» i siste kulepunktet bør presiserast. Den etablerte ordninga med at vurderinga skjer i samarbeid mellom praksisrettleiar og faglærar/enmeansvarleg, er av arbeidsgruppa vurdert som ein god praksis. Det er NOKUTs erfaring at dette kan variere mellom utdanningsinstitusjonar og praksisstader, og at den enkelte praksisen innanfor ordninga ikkje nødvendigvis er god. I enkelte utdanningar utgjer praksis opp til 50 %. I den samanhengen er det viktig å sikre at den enkelte praksisrettleiar har god kompetanse i vurdering av praksisopplæringa. Oppnemning av sensorar at sensorar, interne og eksterne, blir oppnemnde av styret ved institusjonen eller av det organet som oppnemninga eventuelt er delegert til Slik tilrådinga er formulert, er det vanskeleg å sjå at dette inneber noko anna enn det som allereie er slått fast i lova, og rådande praksis med delegering til andre organ. NOKUT er samd i at oppnemning av sensorar i større grad enn no bør vere ei policy-sak. Det bør såleis handsamast i det øvste styringsorganet for det nivået som skal stå for oppnemninga. NOKUT foreslår derfor formuleringa «blir oppnemnde av styret ved institusjonen eller av styret på det nivå som oppnemninga eventuelt er delegert til». Ekstern evaluering av vurderinga eller vurderingsordningane «Dersom arbeidsgruppa sine tilrådingar om minstekrav for ekstern sensur blir gjennomført, er det ikkje nødvendig rned formalisert ekstern evaluering av vurderinga eller vurderingsordningane. Det betyr ikkje at institusjonane ikkje bør ha søkklys på vurderingsordningane. Det bor vere ein del av kvalitetssystemet ved institusjonane» NOKUT er samd i at institusjonane bør ha søkjelys på vurderingsordningane, og ser at minstekrava til ekstern sensur eit stykke på veg kjem kravet om ekstern evaluering i Universitetsog høgskolelova i møte. NOKUT føreset likevel at lova ikkje blir endra på dette punktet, og at formuleringa om ekstem evaluering av vurderinga eller vurderingsordninga blir ståande. Det er viktig at ordninga med tilsynssensor/programsensor som er innført ved ein del institusjonar, ikkje blir svekka som følgje av at ein innfører minstekrav for ekstern sensur. Sensurordningar og kvalitetssystem at følgjande blir innarbeidd i institusjonane sine kvalitetssystem innan 31. juli 2016: minstekrav om talet på sensorar og omfanget av ekstern sensur deltaking i nasjonal samordning av karakterbruk og sensurarbeid evoluering av vurderingsordningane Evaluering av vurderingsordningane h(53.terklart heime i kvalitetssystemet. Minstekrava om tal på sensorar og omfang av ekstern sensur finst i dag i eksamensforskriftene til institusjonane og bør framleis fmnast der. NOKUT kan tenkje seg at det blir teke inn i kvalitetssystemet korleis ein kan etterfølgje desse krava i forskriftene når det er aktuelt. Det same gjeld punktet om deltaking i nasjonal samordning av karakterbruk og sensurarbeid.

5 NOKUT. Nagonaltorganfor kvalitel 1utdanninga Samordning av sensurarbeidet «at det i 2016 blir halde fire årlege nasjonale sensorsamlingar med hovudvekt på diskusjon av konkret sensurarbeid, karakterbeskrivelsar i høve til læringsutbytebeskrivelsar og retningslinjer for sensurering. Målgrupper sensorar for samlingane: leiarar, sekretærar og medlemmer i institusjonane sine studieutval på ulike nivå leiarar, sekretæror og medlemmer i nasjonale rådsorgan Samlingane kan organiserast med deltakarar frå fagområde med felles eller ncerslekta problemstillingar, og dei kan eventuelt ha ein kombinasjon av plenums- og lag/fagområdesamlingar. Dei nasjonale samlingane bør fflgjast opp med samlingar ved den enkelte institusjonen eller for fleire institusjonar innafor regionane. UHR i samråd med institusjonane bør utarbeide ein felles mal for dei lokale opplegga» For at slike samlingar skal vere formålstenlege, må dei vere så fagområdespesifikke som råd. For å unngå at samlingane blir for ressurskrevjande, kan ein godt tenkje seg deltakarar frå fieire fagområde med felles eller nærslekta problemstillingar på same samling, men organiseringa av samlingane må gje rom for at sensorar frå same fagområde primært samrår seg med kvarandre. Nasjonale sensorkorps at det som ei prøveordning blir oppretta nasjonale sensorkorps innanfor tre fagområde etter følgjande opplegg: fakultetsmøto og dei nosjonale rådsorgana blir inviterte til å melde inn fag som kan vere med i eit sensorkorps på lågare grad, totalt tre fag med verknad frå hausten 2016 sensorkorpset skal stå for ekstern sensur innafor to til tre sentrale emne i dei aktuelle foga sensorkorpset utarbeider ein kort karakterrapport for kvart semester ordninga blir søkt finonsiert med prosjekttilskot frå Kunnskapsdepartementet ordninga blk evaluert etter to semester NOKUT ser på ei ordning med nasjonale sensorkorps som positiv for å få til ei god kalibrering av karakterar og sensur. Føresetnaden er gode sensorrettleiingar innanfor dei enkelte fagområda. Ulike nasjonale tiltak for harmonisering av karakterbruk må sjåast i sarnanheng, og i evalueringa av dette tiltaket bør det vere naturleg å sjå til erfaringane frå prosjektet med nasjonale deleksamenar som NOKUT er i ferd med å gjennomføre. Sensurordningane som er valde i det prosjektet, bør vere interessante som erfaringsgrurmlag for dei nasjonale sensorkorpsa, sjølv om eksamenane som skal vurderast, ikkje er dei same.

6 . N 0 KUT e Nastonaltorganlor kvaliteti utdanninga For NOKUT er det viktig at samordning av ulike sider ved sensurordningane gjeld på alle nivå. Prosjektet med nasjonale deleksamenar bhr utprøvd på bachelorgradsnivå, men NOKUT vil gjerne få provd ut ordningar også for mastergradsnivået. Vi foreslår derfor at eitt av faltasom skal vere med i eit nasjonalt sensorkorps, kan vere på mastergradsnivå. 7--f< ene Mdirl nd direktør i stein Lun a Sattngsdirektør