MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Emily og Sara. Dato Tirsdag Tid Kl Sted D153. Konstituering av møtet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Dato Tirsdag Tid Kl Sted D153 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 21/16 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte * Ref-sak 22/16 Saker fra studenttillitsvalgte, orientering fra FTVene. SVT-sak 28/16 Orientering om valguken høst 2016 * SVT-sak 29/16 Eksternsensor og tilsynssensor * SVT-sak 30/16 Eventuelt Evaluering av møtet Studentrådet SVT Emily og Sara Dersom du skal forlate møtet før det er ferdig må du gi beskjed til Sara eller Elin før møtet. Dersom du ikke kan møte opp MÅ du gi beskjed til Sara eller Elin før møtet. * = Alle vedlegg blir lagt i hyllene på Studentrådskontoret!

2 KAFFE/KAKE-TIL-MØTENE-LISTE - HØSTEN 2016 FTV 30/8 ISH 13/9 PSYK 27/9 PLU HTV 11/10 IPL 25/10 IØT 8/11 GEO 22/11 SOSANT ISØ ISS De som ikke får tildelt ansvar nå i høst, må regne med å få dette til våren. Ansvar kan byttes internt, men gi gjerne FTVene/Elin beskjed om det.

3 SVT-sak 28/16 Saksbehandler: Sara Wathne Forkortelser SVT FTV ITV PTV Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Fakultetstillitsvalgt - Instituttillitsvalgt - Programtillitsvalgt Orientering om valguken høst 2016 Studentrådet SVT har god erfaring med å samkjøre valg av FTVer, ITVer og PTVer i en felles valgperiode kalt valguken. I år blir selve valguken i uke 44, med allmøte for SVT mandag 31. oktober klokken I utgangspunktet er det ønskelig at alle holder sine allmøter denne uken. I uke 43 skal vi stå på stand for å verve kandidater og for å reklamere for allmøtene, og i uke 45 står vi på stand for å få folk til å stemme ved elektronisk valg. Det forventes at alle ITVer bidrar til standvirksomheten, og vi minner om obligatorisk oppmøte for ITVer og PTVer på allmøter på eget institutt og fakultet. Vi oppfordrer ITVene ved instituttet til å sette av allmøtetidspunkt i god tid, og til å reflektere over hvordan man kan holde et interessant og relevant allmøte for studentene. Tenk gjerne over hvilke saker som engasjerer studentene ved ditt institutt. Utforming av flyers, bannere, og standplan vil være opp til valgkomiteen. Nærmere informasjon kommer.

4 NOTAT Til: Instituttledermøte Fra: Prodekan Dato: EKSTERN SENSOR OG TILSYNSSENSOR 1. Formål: I UHR-loven 3-9 er det følgende forventninger/krav til lærestedene Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Det er siste setning i denne paragraf som belyses og drøftes i dette notat. Studieforskriften og de utfyllende reglene har punkter som regulerer dette og de krever allerede pr. i dag store ressurser. Det legges nå opp til en skjerping og økt bruk av ekstern sensur og tilsynssensorer. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har foreslått nye veiledende retningslinjer for sensur og de anbefaler at disse retningslinjene blir implementert i NTNUs forskrifter og rutiner. I tillegg til nye regler for ekstern sensor/tilsynssensor kommer de periodiske evalueringer av alle studieprogram minst hvert femte år og rapportering i forbindelse med kvalitetssikring av studiene. Dette krever også ressurser. Hvordan kan vi få gjennomført dette på en måte som utnytter ressursene best mulig og samtidig ha gode vurderingsordninger som tilfredsstiller kravet ovenfor? Kan vi for eksempel koordinere noen av tiltakene som er foreslått ovenfor? Slå sammen emner på 7,5 studiepoeng til 15 sp eller 30 sp. Dette gir færre eksamener og burde være mulig da mange av våre bachelorprogram har obligatoriske emner og lite valgmuligheter i første studieår Faste avtaler om utveksling av sensorer med de øvrige universiteter og høgskoler Instituttene har ulik praksis, noe som dels skyldes ulike studier men også ulike erfaringer og tradisjoner. Er det en fordel om disse samordnes og er det noe å lære av andre institutt? Fakultetet skal i nærmeste framtid oppjustere sine utfyllende regler og momenter fra denne diskusjonen vil være et vesentlig bidrag til dette arbeidet.

5 2. Lov, forskrift og utfyllende regler Følgende punkter regulere dette området i Universitets- og høgskoleloven og NTNUs studieforskrift: Ved hvert studieprogram skal det benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i minst ett emne pr. studieår. Ekstern sensor skal oppnevnes av Styret. Dette er delegert til fakultetet, men det kan ikke delegeres videre. Det skal være ekstern sensor i komiteer som vurdere klage på sensur. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst \en ekstern, ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i høyere grad. Alle emnene skal innen en femårsperiode ha hatt ekstern sensor. Det åpnes også for at ekstern evaluering av vurderingsordningene kan gjennomføres med tilsynssensor. Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved NTNU det siste året. Det stilles krav om minst to sensorer (ikke krav om ekstern) ved muntlig og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. Det er videre et krav at det skal utarbeides sensurveiledning eller løsningsforslag. I tillegg til de ovennevnte punktene har fakultetet utfyllende regler til studieforskriften som foreløpig gjelder ut 2016/2017. De gjelder for alle studier ved fakultetet med unntak av sivilingeniørstudiene som har sine egne regler. Følgende punkter har relevans for denne saken: I hvert semester og i hvert studieprogram, skal minst ett emne benytte ekstern sensor. Dette kommer i tillegg til kravet om eksterne sensorer som oppnevnes til bedømming av selvstendig arbeid på høyere grad (masteroppgaver ol.). Ved sensurering av masteroppgaver kan veileder eller biveileder ikke være sensor. Dersom ekstern(e) sensor(er) deltar i bedømmingen av et emne, skal det gjelde samtlige besvarelser i emnet. Ved uenighet mellom intern og ekstern sensor om karaktersetting er det ekstern sensor som fastsetter endelig karakter. De utfyllende reglene til sivilingeniørstudiet er det ingen punkter som angår bruk av ekstern sensor eller tilsynssensor. 3. Ekstern sensur i praksis og kostnader 3.1 Praksis ved fakultetet De ovennevnte bestemmelser forutsettes implementert på instituttene ved fakultetet og tabellen nedenfor gir en nærmere beskrivelse av sensurering som går ut over minstekravene. GEO IPL Ekstern sensor Tilsynssensor Merknader Ekstern sensor på alle emnene Nei Emner med mer enn 50 i løpet av en femårsperiode kandidater vil det jamfør kravet i UH-loven. oppnevnes to sensorer som leser halvparten av besvarelsene hver. Ekstern sensor på bacheloroppgave. Nei Prøver å ha ekstern sensor på emner som har rapport

6 ISH ISØ IØT ISS PLU PSY Minst ett emne med ekstern sensor på alle studieretninger på masternivå. Ekstern sensor på alle obligatoriske emner i masterprogrammene. Har hatt ekstern sensor på de fleste emner men redusert antallet noe de siste årene. Studieutvalget velger hver høst 4-5 emner som skal har både intern og ekstern. Dermed vil alle emner blir eksternt evaluert med jevne mellomrom. Utelukkende én ekstern sensor på alle innføringsemner i sosiologi og statsvitenskap. Emner med vurderingsformen (oppgave + muntlig) har minst en ekstern sensor på (bachelor-oppgaver og spesialiserings-emner på masternivå). Ekstern sensor på emner hvor emneansvarlig har hatt stort ansvar for å veilede oppgavene som skal sensureres. En rullerende ordning med bruk av ekstern sensor. Ekstern sensor på ett emne i hver faggruppe hvert år og ellers ved behov. Ekstern sensor benyttes i noen profesjonsemner, hvor faglærer ønsker det. Ekstern sensor på bacheloroppgaver og på metodeemnene på masterprogrammene. Nei Nei Har tilsyns-sensor og samtlige emner er vurdert en gang. Avventer nye retningslinjer Nei Har hatt tilsynssensor. Nei som vurderings-form (der noen har vært inne og gitt veiledning), men det er ikke alltid mulig. I emner der en sensor sensurerer besvarelser alene bruker vi en kvalitetssikrer som sensurerer 10% av besvarelsene (minst 25 oppgaver). Vedkommende leverer tilbake en rapport som brukes i kvalitetssikringsarbeidet. Her står karakter, men denne har ingen påvirkning på karakteren studenten får (Studentens karakter settes av intern sensor alene).

7 SANT Ekstern sensor er fortrinnsvis fra et av de andre instituttene i sosialantropologi. Nei Tilsynssensor har ikke vært brukt, men det har hendt at det har vært møter mellom intern og ekstern sensor i etterkant av sensuren med fokus på emneutvikling. Flere institutt har ordninger med ekstern sensorer som går utover minstekrav i studieforskriften og de utfyllende reglene. Bare PLU og IØT har benyttet seg av tilsynssensor Praksis ved andre fakultet og læresteder HF-fakultetet HF-fakultetet har i tillegg til de obligatoriske kravene, tilsynssensorer for 20 % av emnene hvert år. Dette medfører at alle emner innenfor en fem års periode har ekstern evaluering. Dette er en ettersensur (se Psykologisk institutt over) og kvalitetssikring av sensuren og vurderer ikke selve vurderingsordningene. SV-fakultetet, UiB UiB har en egen ordning med programsensorer. Fakultetene oppnevner en ekstern fagperson med oppgave å evaluere ett eller flere studieprogram. Funksjonstida er normalt 4 år. Programsensor skal vurdere opplegg for og gjennomføring av et studieprogram eller en del av dette, og skal en gong i året utarbeide en skriftlig rapport om studieprogrammet på grunnlag av det mandat fakultetet har gitt. Programsensor kan også ha ei rolle knytt til ekstern sensur Kostnader i forbindelse med ekstern sensur Tabellene nedenfor viser kostnadene ved bruk av eksterne sensorer. De inkluderer også kostander i forbindelse med doktorgradsdisputaser. De er fordelt på institutt og det synes (ikke uventet) at de største instituttene med flest emner og studenter har størst kostnader. Dette er tall tatt direkte fra regnskapet. Det er ikke gjort noen nærmere analyse da dette vil være ressurskrevende. Eksterne sensurkostnader SVT FELLES GEO ISH ISS ISØ PSY SAN IØT PLU NOSEB IPL SUM

8 Eksterne sensurkostnader GEO ISH ISS ISØ PSY SAN IØT PLU NOSEB IPL SUM UHRs anbefalinger NTNU har hatt en gruppe som har vurdert UHRs anbefalinger og plukket ut de som ikke allerede er dekket i NTNUs studieforskrift. Disse er oppført og kommenteres nærmere nedenfor. 4.1 Kvalifikasjonskrav for sensorer: UHR: Kvalifikasjonskravet for sensor bør være det samme som kravet for å undervise i emnet. Særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon. I henhold til NTNUs studieforskrift er det fakultetet selv (kan ikke delegeres) som oppnevner sensorer for tre år av gangen. Med utgangspunkt i et gammelt vedtak har det vært praksis at alle fast tilsatte ved høgskoler og universitet med kompetanse som førsteamanuensis eller tilsvarende har en generell godkjenning som sensor. Alle de øvrige sensorene (både interne og eksterne) som ikke tilfredsstiller dette kravet må oppnevnes av fakultetet selv. Dette blir gjort og normalt for en treårsperiode. Det bør vurderes om denne ordning bør nedfelles i de utfyllende reglene til studiene ved fakultetet. Kanskje bør det også vurderes om de eksterne sensorene skal ha en viss erfaring/praksis før de kan oppnevnes? Det bør vurderes og antagelig utdypes hva som menes med «særlig relevant yrkespraksis». Selv om disse kjenner fagfeltet godt er det usikkert om de kjenner karaktersystemet på samme måte som en ansatt ved et annet lærested Ekstern sensor habilitet UHR: Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved institusjonen og heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Tilsatte ved samarbeidsinstitusjoner bør ikke benyttes som eksterne sensorer dersom de har nær tilknytning til det fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet. Her mangler empiri, men det er ikke usannsynlig at både timelærere og ansatte ved samarbeidsinstitusjoner er benyttet som eksterne sensorer. Dette har vært ikke vært

9 problematisert tidligere og kanskje spesielt hva som menes med «nær tilknytning» bør drøftes nærmere Orientering om bruk av eksterne sensorer UHR: Det blir orientert om bruken av eksterne sensorer i forbindelse med årsrapporter eller kvalitetsmeldinger e.l. Dette lar seg lett innpasse i de årlige kvalitetsmeldinger fra institutt og fakultet. 4.4.Uenighet mellom sensorene UHR: Hovedregelen bør være at ekstern sensor avgjør når det er uenighet mellom intern og ekstern sensor. Dersom det blir benyttet bare en sensor på en del av besvarelsene, bør tvilstilfeller drøftes med ekstern sensor. I særlige tilfeller bør det oppnevnes en tredje sensor. Dette er allerede tatt inn i de utfyllende reglene for fakultetet Omfang av sensur UHR: Det bør være to sensorer på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. Studieforskriften ved NTNU har allerede tatt inn dette punkt UHR: Det bør være to sensorer på bachelorarbeid. En av disse bør være ekstern. Flere av instituttene ved fakultetet benytter allerede denne ordningen. Den vil gi økte kostnader, men bacheloroppgaven er en vesentlig del av bachelorstudiet. Kan i så fall veileder være intern sensor? UHR: På andre eksamener bør det i tillegg til intern sensor hvert år bli benyttet ekstern sensor på minst 1/3 av emnene, slik at alle emnene i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensur. NTNU har i studieforskriften fastsatt en syklus på fem år og dette forslaget vil av den grunn øke kostandene og antall eksterne sensorer. For store kull har institusjonene anledning til å benytte ekstern sensor bare på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. Det åpnes her for at det kan benyttes eksterne sensorer på en «fastsatt del» av «store kull». Dette er en ordning som flere institutt har ønsket seg tidligere. Enkelte institutt benytter en tilsvarende ordning hvor ekstern sensor vurderer et utvalg av besvarelsene og setter karakter. Dette som en veiledning til de som har sensurert og til framtidige sensorer. Institusjoner som har innført ordninger med tilsynssensor/programsensor, kan eventuelt legge deler av funksjonen som ekstern sensor inn i denne ordningen.

10 Tilsynssensorer har i liten grad vært brukt ved fakultetet. IØT har hatt tilsynssensor og en gjennomgang av alle emner, men avventer retningslinjer for bruk av ekstern sensor. «Tilsynssensor/programsensor» kan være tillagt ulike funksjoner og NTNU har nå utarbeidet retningslinjer som følger vedlagt for eventuelle kommentarer Deltakelse i nasjonal samordning og evaluering av vurderingsordningene Fakultetet har tidligere deltatt i slike ordninger gjennom de nasjonale fagrådene. Det har videre vært benyttet eksterne sensorer fra tilsvarende fagmiljø ved de andre universitetene og høgskolene i landet. Ingen av disse ordningen synes å være regulære eller formalisert på noen måte i dag Veileder som sensor på masteroppgaver. Dette punktet ligger ikke i forslaget fra UHR, men ble lagt fram for drøfting i Utdanningsutvalget ved NTNU. De utfyllende reglene for studiene ved fakultetet gir ikke adgang til å benytte veileder i eksamenskommisjoner. De utfyllende reglene for sivilingeniørstudiene inneholder ingen slik bestemmelse og det er FUS som ønsker å få drøftet dette nærmere. De har gjort en undersøkelse hvor de mener å kunne påvise at veileders deltagelse har betydning for karaktersetting. Ved fakultetet angår dette spesielt og IØT har gitt en egen kommentar som følger vedlagt.

11 Foreslåtte retningslinjer for bruk av tilsynssensorer Oppnevnelse: Tilsynssensor oppnevnes av den som har formelt eierskap til studieprogram og emner det inngås avtale om (dekan eller instituttleder), og bestemmer periode for oppnevning (standard er 3 år), beskrivelse av oppdraget, hvilke studieprogram/emner som skal vurderes, rapportering/rapportform, lønn og øvrige avtalevilkår. Oppgaven: Tilsynssensor gir, etter avtale med fakultetet, råd om vurderingsordninger og skal omhandle momentene nedenfor: Læringsutbyttebeskrivelser Vurderingsformene Eksamensoppgavene Karaktersettingen Vurderingsordning for praksisaktiviteter/praksisemner kan inngå i oppdraget. Dekan/instituttleder kan supplere avtalen med forhold som kan være relevant for vurderingsordningen, som for eksempel læremidler/pensum, læringsaktiviteter, læringsmiljø etc. Generelt skal tilsynssensor være spesielt oppmerksom overfor emner der det ikke benyttes eksterne sensorer. Kompetanse og erfaring Krav til kompetanse skal følge fakultetets krav til ekstern sensor. Tilsynssensor bør ha generell interesse for fagområdet og dets innhold, ha spesiell interesse for pedagogikk, fagdidaktikk og bruk av nyanserte vurderingsordninger slik at vedkommende kan være en støttespiller for studiets eller emnets fagmiljø. Ramme Dekan/instituttleder skal sikre at tilsynssensor gis tilstrekkelig informasjon/data/innsyn i emne- og studieprogramevalueringer, NOKUTs tilsynsrapporter, med mer, gode arbeidsforhold, og at det etableres nødvendige kontakter med aktuelle fagmiljø for å kunne vurdere de avtalte momentene. Rapport og påfølgende oppfølging Rapporten fra tilsynssensor har to deler: Første del er kvantitativ og angir tilsynsoppgavens innhold og omfang. I den andre delen, gir tilsynssensor sine vurderinger og tilrådninger. Tilsynssensor leverer rapport til oppdragsgiver i henhold til avtale. Rapportene fra tilsynssensor skal gjøres tilgjengelig og benyttes i arbeidet med evaluering av emner og studieprogram, og i kvalitetsrapportering. Det bør derfor avtales at tilsynssensor legger fram og diskuterer sin rapport med aktuelt fagmiljø.

12 Svar fra IØT på høring om bruk av veiledere i sensurkomite på masteroppgaver Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) har følgende svar og kommentarer til de to høringsspørsmålene: Spørsmål 1) Deltar veileder i vurderingen av masteroppgaver ved enheten? Selvsagt! Ved IØT består alle sensurkomiteer for masteroppgaver av en intern og en ekstern sensor. Den interne sensoren er i normaltilfellet hovedveileder, men kan være en biveileder såfremt denne er ansatt ved instituttet i en senior vitenskapelig stilling (førsteamanuensis eller professor). Vi mener dette er en svært god ordning, da en slik komite har to personer med fagkompetanse på området masteroppgaven omfatter. I tillegg bidrar intern sensor med detaljert kunnskap om fagområdet og den litteratur som er benyttet, god kunnskap om den prosess masterstudenten(e) har gått gjennom og andre viktige kontekstuelle faktorer, mens den eksterne sensoren ivaretar habilitetshensyn og skaper en kontekst opp mot andre masteroppgaver med andre veiledere, og opp mot tidligere års oppgaver. Vi kan jo her nevne at da FUS gjorde en kontrollsensur på masteroppgaver der 10 oppgaver ble sensurert uten bruk av veileder, var resultatet for 9 av oppgavene identisk med den opprinnelige sensuren (uten at de som gjorde kontrollsensur var kjent med den opprinnelige karakteren). Den 10 oppgaven gikk opp fra B til A. Ved uenighet gjelder alltid den eksterne sensoren sin oppfatning. Spørsmål 2) Hvem foreslår og hvem oppnevner ekstern sensor for masteroppgaver? Ved IØT bruker vi en oppdatert sensorliste over eksterne sensorer. Denne listen vedlikeholdes av faggruppene og vedtas av instituttets studieutvalg på fullmakt fra instituttleder. Listen opererer med et lite antall sensorer (2-4) for hvert fagområde. Dette for at de eksterne sensorene skal brukes hyppig, både til masteroppgaver og til ekstern sensur av våre emner. Dermed skaffer sensorene seg over tid et godt sammenligningsgrunnlag, og god kjennskap til studentenes bakgrunn. Veileder velger ekstern sensor ut fra sensorlisten, men faggruppeleder og studieleder påser at de sensorer som velges benyttes til flere oppgaver fra ulike veiledere, slik at de eksterne sensorene kan evaluere oppgaver fra ulike veiledere opp mot hverandre. I tilfeller der masteroppgavens egenart er slik at ingen av sensorene på sensorlisten er aktuelle, kan veileder foreslå at en ekstern sensor oppnevnes bare for den oppgaven. Dette skal alltid godkjennes av faggruppeleder eller studieleder, som vurderer behovet for egen sensor samt at sensoren oppfyller de kompetansekriterier instituttet setter. Instituttet ønsker for øvrig å påpeke at dersom veileder ikke også skal være intern sensor, vil dette medføre en dramatisk økning i ressursbruken for sensur. Man må da forvente at interne sensorer får like mye tid som eksterne til å sette seg inn i oppgaven for å kunne gjøre en god jobb som sensor. Dette dreier seg om 12t pr. oppgave, og vil derfor bety ca timer pr. år med ekstra undervisningsarbeid bare for vårt institutt, altså over en og en halv nye stillinger.