Våtrom og søknadsplikt. TEK10 og eksisterende bygg. Miljøgifter og byggavfall. Universell utforming i plan og TEK10. FDV-dokumentasjon NR 1 MAI 2011

Transkript

1 NR 1 MAI 2011 N Y T T STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Våtrom og søknadsplikt TEK10 og eksisterende bygg Miljøgifter og byggavfall Universell utforming i plan og TEK10 FDV-dokumentasjon 1

2 Innhold Leder 2 Hva koster bygget egentlig? 3 Hvordan kan kommunene bidra i energieffektiviserings dugnaden? 4 BIM: Ta eierskap til informasjonen 6 Miljøgifter og byggavfall kommunens tilsyn er avgjørende! 8 Kommunalt tilsyn sett fra utbyggers side 11 Byggverk og uteområder med likestilt bruk: Universell utforming i plan og TEK 12 FDV-dokumentasjon 14 Avfall: Tilsyn er viktigere enn noen gang 16 Gjennomføringsplanen skal være med gjennom hele byggesaken 18 TEK10 og eksisterende bygg: Når slår de materielle kravene inn? 20 Energikrav ved tiltak i eksisterende bygg 22 Våtrom: Søknadsplikt og bruk av ansvarlige foretak 24 Verktøy for anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendomsforvaltning 26 Kontrollstandarden ikke god nok 28 Benytt 1/ HO-1001/ ISSN STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Møllergt 16 - Postboks 8742 Youngstorget Oslo Telefon Telefaks epost: be@be.no - internett: Redaktør: Gro Maren Mogstad Karlsen (karlsen@be.no) Redaksjonen avsluttet: 4. april 2011 Layout: Agendum as Trykk: Krona Trykk, Moss Statens bygningstekniske etat har bare et mindre restopplag av dette nummer av Benytt Regelverk og samhandling Det er stor oppmerksomhet rundt bygg og boliger. Bygg for framtida, Arkitektur.nå, NoU er om klimatilpasning og miljøgifter peker alle på viktigheten av å sikre god kvalitet i byggverk. Det er også mye medieomtale rundt endringene i Plan- og bygningsloven fra Endringene har forenklet saksbehandlingen på noen punkter, og på andre punkter er kravene skjerpet. Dette er resultat av nasjonale satsinger som det har vært stor enighet om over flere år: Universell utforming skal gjøre bygninger tilgjengelige for alle, færre byggfeil skal gi høyere kvalitet og lavere kostnader og skjerpede energikrav gir lavere energibruk. Jeg forstår at et stadig strengere regelverk, og det noen oppfatter som økende byråkrati, samlet kan framstå som urimelig. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har varslet endringer i et slikt tilfelle, søknadsplikten for våtromsarbeid i eksisterende bygninger. Disse reglene ble oppfattet som urimelige og lite formålstjenelige i forhold til å oppnå målsetningen om færre feil i våtrom, og reglene skal derfor endres. Statens bygningstekniske etat skal bidra til at vi oppnår de kvalitetene i byggverk som våre folkevalgte har forutsatt og som vi alle er tjent med. Vi skal imidlertid legge til rette for at dette skjer på enklest mulig vis gjennom en brukervennlig og målrettet byggesaksprosess. Myndigheten er avhengige av et konstruktivt samarbeidsforhold med næringen for å nå målsetningen i bygningspolitikken. Byggene blir ikke bedre enn det næringen kan og vil levere. Næringen vet hvor skoen trykker og vi må finne en måte å samhandle på som alle er tjent med. Regelverket må ha legitimitet i bransjen, eller oppnår vi ikke våre felles målsetninger. Kommunene har fått en tydeligere rolle i byggesaksbehandlingen, blant annet gjennom en utvidet tilsynsplikt. Økt tilsyn krever kapasitet og kompetanse, og på BE-dagene setter vi i år fokus på tilsyn. Det er fortsatt usikkerhet omkring forståelsen og tolkningen av det nye regelverket. I denne situasjonen er det et ønske at kommunene viser nøkternhet i gebyrpolitikken og fleksibilitet i forhold til byggesøknader. Ettertrykk og gjengivelse av artikler fra Benytt er tillatt under forutsetning av kildeangivelse Statens bygningstekniske etat er en etat under Kommunal- og regionaldepartementet Morten Lie, direktør 2

3 Den Norske Opera & Ballett. Arkitekt: Snøhetta. Foto: Colourbox.no. Hva koster bygget egentlig? Av Cecilie Blytt, seniorrådgiver i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), avdeling for offentlige anskaffelser Planlegger vi for 4 eller 40 år? Langsiktig samfunnsøkonomi og miljøhensyn ofres på den kortsiktige gevinstens alter. State of the Nation -rapporten fra RIF i 2010 viste hvor lite Norge har prioritert å drifte og vedlikeholde det vi har bygget etter krigen. For å unngå feilinvesteringer og bygg med kort levetid og høy miljøbelastning, må offentlige byggherrer kartlegge alle kostnadene i hele byggets levetid, og ikke bare se på investeringskostnaden. Hvis ikke vi har råd til å drifte og vedlikeholde den nye veien eller bygget, er det bedre samfunnsøkonomi å bruke pengene på andre ting. Kortsiktige perspektiver Det er en kjent utfordring at politikere kan ha et kortsiktig perspektiv. I tråd med valgperiodene har de neste fire årene naturlig nok mest fokus, mens bygget og virksomheten i bygget har kostnadsmessige konsekvenser langt utover fire år. Hvor mye koster bygget de neste 40 årene? Det er dette politikerne trenger å vite før de vedtar gjennomføring av nye byggeprosjekt. Langsiktige kostnader Er dagens beslutningstakere solidariske med morgendagens beslutningstakere og skattebetalere som må ta den langsiktige regningen? Store og monumentale vestibyler innrammet av glass gir eksempelvis en flott ramme for førsteinntrykket av bygget. Samtidig vet vi at denne typen rom kan gi store energi- og investeringskostnader knyttet til oppvarming, avkjøling og materialvalg, samt kostnadsdrivende løsninger for renhold og vedlikehold. Hvordan skiftes lyspærer syv meter over gulvet? Hvor ofte blir det tørket støv av vinduskarmene som er like høye? Hva koster det? Lave levetidskostnader Byggebransjen har potensial for å forbedre og utvikle løsninger, produkter og tekniske installasjoner for å skape bygg med lave levetidskostnader. Både private og offentlige byggherrer har et felles ansvar for å stimulere til dette. Mye kan gjøres ved å stille riktige krav i anskaffelsen og påse at disse blir realisert i kontraktsoppfølgingen. Vi må gjøre et felles løft hvor oppdragsgivere, byggherrer og byggebransjen får en god risikofordeling og tenker langsiktig for å bygge miljøriktige og funksjonelle bygg for fremtidige generasjoner. Kronikken stod på trykk i Aftenposten

4 Hvordan kan kommunene bidra i energieffektiviseringsdugnaden? av Guro Hauge, daglig leder av Lavenergiprogrammet Gjennom forbildeprosjekter, å være kravstore byggherrer og føre tilsyn på energiområdet kan kommunene bidra til mer energieffektive bygg. Energieffektivisering er viktig både for å redusere strømutgifter og som et viktig verktøy for å redusere klimagassutslipp. Det er et stort sparepotensial i bygningsmassen. Statsråder har derfor gått ut med ambisiøse målsetninger om at energibruken skal reduseres kraftig fremover. EUs bygningsenergidirektiv slår fast at bygninger skal være nesten nullenergibygg fra I dette bildet er det pekt på at det offentlig må gå foran, men hva betyr det for kommunene? Kom i gang med forbildeprosjekter! EUs bygningsenergidirektiv stiller krav til at offentlig bygg skal ligge to år i forkant av kravene for nybygg. Offentlige bygg skal være nesten nullenergibygg fra I tillegg er det en forventning om at det offentlige går foran også når det gjelder eksisterende bygningsmasse. Dette betyr at det er viktig for kommunene å komme i gang raskt med forbildeprosjekter som har energikvaliteter utover forskriftsnivå. Det er til nå bygget et hundretalls passivhus i Norge, og mange flere er under planlegging. Gjennom forbildeprosjek- Lavenergiprogrammet Lavenergiprogrammet er et samarbeid mellom Statens bygningstekniske etat, Statsbygg, Enova, Husbanken, NVE, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge. Passivhus Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. Det totale energibehovet til en bolig bygget etter passivhusstandard er ca. 25% av energibehovet av en vanlig bolig. Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning. For å kunne kalles et passivhus, må følgende to hovedkriterier oppfylles: 1) Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kwh/m² per år. 2) Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10 W/m². Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. 4

5 NSB Kompetanse og Simulatorsenter i Drammen ble Norges første næringsbygg i klasse A i Norge. Byggherre: ROM Eiendom. Arkitekter: alt arkitekter AS. Foto: Terje Borud. ter utvikler kommunen og byggenæringen lokalt verdifull kompetanse. Dette er avgjørende for at vi skal nå nasjonale mål på energiområdet. Dessuten skaper forbildeprosjekter mye oppmerksomhet som inspirerer flere til å sette i gang, og de er nødvendige for at vi skal kunne utvikle kunnskap og standard løsninger. Et ofte stilt spørsmål knytter seg til hvor mye dette vil koste? Dette varierer naturligvis fra prosjekt til prosjekt, men anslag fra SINTEF Byggforsk viser at merkostnadene ved å bygge passivhus er om lag 800 kr pr m 2 for yrkesbygg. Gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på investeringen er på seks år. For dette får kommunene en bedre kvalitet på egen bygningsmasse og lavere driftsutgifter. Still krav til kompetanse Kompetanseheving i byggenæringen er avgjørende for å få utløst det store potensialet for energisparing i bygningsmassen. For å få fart på dette er det viktig med byggherrer som stiller krav til kompetanse ved valg av leverandører. Lavenergiprogrammet har utviklet kompetansehevingstilbud for byggenæringen, og vi er interessert i en tettere dialog med kommunale byggherrer som vil gå foran og stille krav om kompetanse på energiområdet i konkrete byggeprosjekter. Tilsyn Byggenæringen består av mange små bedrifter over hele landet. Det er utfordrende å komme i kontakt med alle disse bedriftene direkte. Byggesakskontorene i kommunene er imidlertid et sted bedriftene må ha kontakt med. Derfor har kommunene en unik mulighet for å påvirke byggenæringen til å bygge energieffektivt, gjennom målrettet informasjon og opplæringstiltak lokalt. Lavenergiprogrammet ønsker et samarbeid med kommunene slik at vi kan nå hele byggenæringen med god informasjon. Vi trenger kommuner som fører tilsyn på energiområdet. I 2009 var det færre enn en av ti kommuner som førte tilsyn med hvordan kravene til energibruk i byggteknisk forskrift ble etterfulgt. Vi tror oppmerksomheten rundt bygningers energikvalitet blir mye større hvis det er stor sannsynlighet for et aktivt tilsyn i byggesak. Vi vet at mange kommuner opplever at de har for lite kompetanse til å føre et aktivt tilsyn på energiområdet. Lavenergiprogrammet ønsker derfor å se på mulighetene for hvordan vi kan jobbe sammen om å heve kompetansen på energiområdet i kommunene. 5

6 BIM: Ta eierskap til informasjonen Av Bjørne Grimsrud, avdelingsdirektør i Statbygg Statsbygg ønsker å være ledende innen teknologiutvikling, og i 2007 vedtok vi at innen utgangen av 2010 skal BIM benyttes som hovedregel i alle større nye prosjekter i Statsbygg. Dette ble støttet opp av en strategi for innføring av BIM-teknologien og vi kom i mål som planlagt. I alle større nye byggeprosjekter krever nå Statsbygg bruk av åpen BIM basert på building- SMART-standardene. Konkurranser Vi har allerede utlyst tre arkitektkonkurranser med åpen BIM, hvorav den internasjonale konkurransen om nytt Nasjonalmuseum på Vestbanetomten var den første og største. BIM gir nye muligheter til å analyser blant annet klima og miljøkrav helt fra vi gjør de første valgene i byggeprosessen. Åpne standarder Åpne standarder for informasjonsdeling er hovedsporet i teknologiutviklingen fremover. Byggebransjen er i ferd med å ta dette inn over seg, og på stadig flere områder kan en nå samhandle gjennom åpne formater. Dette innebærer at samhandlingsmønstre i næringen ikke styres av enkelte store programvareleverandører, og det åpner for teknologisk knoppskyting ved at det er mulig å gjenbruke intelligent informasjon på små og spisse områder. Kommunene må følge opp Statsbygg har gått foran med sin åpen BIM-strategi. Denne er fulgt opp av Forsvarsbygg, sykehusene og Avinor. Nå er det kommunene som bør følge opp dette. Det bør nå stilles krav om bruk av BIM og GIS-standard i byggesaksbehandling. Samtidig bør regler og standarder gås igjennom med sikte på å utvikle regelsjekkere der dette er mulig og ønskelig. Byggenæringen er i dag preget av alt for omtrentlig datagrunnlag. Dette spiller også inn i forhold til offentlige godkjennelser og kontrollprosesser der for eksempel godkjent energiklasse i planstadiet ikke nødvendigvis gir den informasjon som er ønsket om energibruk i drift. BIM og FDV Neste skritt for Statsbygg er bruk av BIM-baserte FDV-verktøy, særlig knyttet til energiovervåking og energibruk. I dag er disse teknologiene preget av at de opererer på lukkede formater der informasjonen er låst i applikasjonene og dermed gir lite samhandling. Konse- 6

7 kvensen av dette er at bygg ikke driftes optimalt etter forutsetninger gjort i planfasen. Eierskap til informasjon Et hovedpoeng for Statsbyggs satsning på åpen BIM har vært å ta eierskap til informasjonen. Det produseres en mengde relevante og gode data i våre byggeprosjekter og øvrige oppdrag, men tradisjonelt er sluttleveransen 2d-tegninger og dokumenter som må åpnes og menneskelig tolkes for å høste informasjon. Det er tilgang til den intelligente informasjonen som skapes på vår bestilling og regning vi nå ber om, slik at vi som bestiller blir bedre i stand til å kvalitetssikre at vi får det vi har bestilt på vegne av våre kunder. I tillegg skal bygg og eiendommer med tilhørende informasjon forvaltes i mange tiår fremover. Tilsvarende bør det legges en nasjonal strategi for å få tilgang til den intelligente informasjonen fordi det er viktig for statens og ikke minst kommunenes kvalitetssikring av det som planlegges, bygges og forvaltes i det ganske land. Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 160 prosjekter til enhver tid, hvorav større prosjekter blir ferdigstilt hvert år og vi forvalter 2,7 millioner kvadratmeter bygningsareal fordelt på 2300 bygninger i inn- og utland. 7

8 Miljøgifter og byggavfall kommunens tilsyn er avgjørende! Av miljørådgiver Eirik Rudi Wærner, Hjellnes Consult AS I løpet av de siste 50 årene har vi fylt opp bygningene våre med byggevarer med nye miljøgifter og byggavfall kommunens tilsyn er avgjørende! I løpet av de siste 50 årene har vi fylt opp bygningene våre med byggevarer med nye kjemiske forbindelser. Disse forbindelsene hadde en god, tiltenkt funksjon, men som vi nå opplever har andre sider: Stoffene er miljøfarlige. Miljøfarlige stoffer Mange av stoffene som er brukt i byggevarer står nå på myndighetenes liste over de farligste stoffene vi omgir oss med. Vi snakker om tungmetaller, PCB, klorparafiner, flammehemmere, mykgjørere osv. Når vi river og rehabiliterer bygg er det derfor viktig at byggevarer med disse farlige forbindelsene fjernes på en forsvarlig måte, og ikke blandes sammen i restavfallet. Det er fortsatt mange i BA-bransjen som ikke har forstått dette, og derfor har kommunene en særdeles viktig oppgave med å utføre et kvalifisert tilsyn av bygge- og riveaktiviteten i kommunen. En konservativ bransje? Noen sier at byggebransjen er konservativ, men det gjelder stort sett når ordet miljø blir nevnt. Da kommer det raskt opp en rekke motargumenter. Men hvis det blir markedsført et nytt produkt som kan legges på halve tiden, er ikke bransjen særlig sen med å omfavne produktet. Da er det ingen som spør om det kan være noe bivirkninger av dette. Min erfaring er at når noe er for godt til å være sant, så er det faktisk det. Det er som regel en hake ved det. Og det vi vet i dag, er at mange av vidunderproduktene var tilsatt miljøfarlige kjemiske forbindelser. Og det tilsettes fortsatt miljøfarlige stoffer i produkter, stoffer som foreløpig ikke er definert som miljøfarlige. PCB Det mest kjente, og kanskje farligste, er PCB (polyklorerte bifenyler). PCB ble tilsatt i alt fra maling, kondensatorer, gummilister, fugemasse, betong, isolerglassvinduer, kabler, gulvbelegg og trafoolje. Det finnes trolig fortsatt flere hundre tonn PCB i bygningsmassen, og mye av dette spres i naturen på grunn av uvitenhet eller miljøkriminalitet. Asbest Asbest er et annet produkt, som hovedsakelig er et arbeidsmiljøproblem og ikke et miljøproblem, asbest er kun farlig å puste inn. Hvor mange tonn asbestholdig materiale som fortsatt finnes der ute er det neppe noen som vet. Andre stoffer Andre farlig stoffer er bromerte flammehemmere og andre flammehemmere, mykgjørere (ftalater) i PVC-plast, Perflourerte organiske forbindelser, klorparafiner, impregnert trevirke (PAH og tungmetaller), osonnedbrytende gasser, tinnorganiske forbindelser, tungmetaller, kvikksølv i lyskilder, termostater og trykkmålere, radioaktive forbindelser i røykvarslere, og en rekke andre stoffer som vi vet mindre om. Miljøkartlegging I løpet av de siste tjue årene har vi utviklet miljøkartlegging som en ny fagdisiplin i Norge. Innen miljøkartlegging forsker man på hvilke miljøfarlige stoffer som ble brukt i bygninger tidligere og kartlegger det vi finner før et bygg skal rives eller rehabiliteres. Deretter miljøsaneres bygget, det vil si at de miljøfarlige stoffene fjernes og leveres som farlig avfall. Til slutt kan bygget rives eller rehabiliteres, og avfallet behandles som rene masser. Spres i naturen Dersom man unnlater å følge disse prinsippene, vil de miljøfarlige stoffene havne i restavfallet eller som såkalt ren betong, og miljøgiftene spres ukontrollert i naturen. Grunnen til at disse stoffene er så farlige, er at de er kreftfremkallende eller 8

9 hormonhermende, og at de er fettløslige og hoper seg opp i næringskjedene og til slutt havner i maten vi spiser. Myndighetene er bekymret over nivået av miljøgifter i morsmelk, og at de aller fleste av oss har en coctail av rundt hundre miljøgifter i blodet i svært små konsentrasjoner men likevel bekymringsfullt. Oppgaver for kommunen Kommunene har to viktige oppgaver: Bedrive et faglig kvalifisert tilsyn til rett tid. Husk at et bygg som rives ikke kan inspiseres etter at det er revet! I den nye TEK 9-7 stilles det krav om at alle bygg skal miljøkartlegges før riving/ rehabilitering, og er det mer enn 100m 2 må det lages en miljøkartleggingsrapport med et bestemt minimumsinnhold. Standarden er at dette er noe som skal fremvises på forespørsel, men da må noen faktisk etterspørre det. Dette ansvaret har den kommunale saksbehandler. Noen kommuner har likevel Miljøkartlegging av bygninger krever spesialkompetanse. Fra Rodeløkka varmesentral i Oslo. Foto: Ejner Christensen, Hjellnes consult. 9

10 stilt krav om at de skal godkjenne avfallsplan og miljøkartleggingsrapport, slik systemet var før Inkludere kostnader for miljøkartlegging i anbud Kommunen som byggherre har en viktig oppgave ved å sørge for at alle bygg som skal rives er miljøkartlagt før riving legges ut på anbud, slik at kostnaden ved miljøkartlegging og -sanering ikke er den tilleggskostnaden som gjør at en seriøs aktør ikke får jobben. Det er åpenbart at dersom man legger ut et anbud hvor ett stk bygg skal rives, inkludert miljøsanering uten at noen vet hva som finnes av farlige stoffer i bygget, er det den entreprenøren som priser uten å håndtere de miljøfarlige stoffene på riktig måte, som får jobben - han er billigst. Men dette er miljøkriminell adferd fra kommunens eiendomsforvaltning, og det burde blitt straffeforfulgt. Forum for miljøkartlegging og -sanering Forum for miljøkartlegging og -sanering ble stiftet i 2010, og har nå 25 medlemsvirksomheter. Forum for miljøkartlegging og -sanering består av seriøse virksomheter som ønsker å gjøre en jobb for miljøet. Disse har sett seg lei på den miljøkriminelle virksomheten som bedrives bevisst eller ubevisst i kommunene, og tar sikte på å gå til politianmeldelse for å få slutt på praksisen med å unnlate å miljøkartlegge bygg i kommunene. Aktuelle nettsteder: facebook.com -> Forum for miljøkartlegging og sanering Figuren viser oppkonsentrering av PCB i næringskjeden (originaltegning fra boka "Stjålet framtid", retusjert og fargelagt av Ina W. Wesenberg). 10

11 Kommunalt tilsyn sett fra utbyggers side Av Sverre Kirkevold, teknisk sjef i Block Watne AS Block Watne AS er en av Norges største boligbyggere og er etablert med 21 distriktskontorer fra Trøndelag og sørover. I 2010 ble det igangsatt 858 boliger. Bedriften har vært ISO 9001 sertifisert siden Kommunale tilsyn gjør aktørene i boligbransjen og kommunene bedre. For bransjen er stor variasjon i utføringen av tilsynet en utfordring. Siden endringene i TEK97 hvor det ble innført kommunale tilsyn, har Block Watne hatt jevnlig tilsyn fra kommunene. Dette har variert noe i omfang, men til tider har tilsynene vært ukentlig. Erfaringsbygging Kommunale tilsyn gjør både aktørene i boligbransjen og kommunene bedre. Erfaringer fra tilsynene er med på å utvikle medarbeidere og kvalitetssystemet i Block Watne. Kommunene tar også med seg erfaringer fra sak til sak, og er således med på å utvikle bransjen til å bli bedre. Store variasjoner Utfordringene er at det er store variasjoner i hvordan tilsynene gjennomføres i de ulike kommunene. Noen kommuner har i fellesskap med andre kommuner dannet interkommunale tilsynsgrupper; noe som vi synes fungerer bra. Andre kommuner bruker interne ressurser, og tilsynene kan til tider være veldig varierende og lite forutsigbare. Korte frister Kommunene har forskjellig fokus og stiller ofte kritiske spørsmålet til kvalitetssystemene, istedenfor å sette fokus på om systemene etterleves. Rapportene som skrives etter tilsyn kan være tunge og uklart formulert. Kommunen bruker ofte lang tid på å utarbeide tilsynsrapporter, men gir korte tidsfrister på tilbakemelding på tilsynsrapportene. Vi har også erfart tilfeller hvor vi ikke har fått rapport fra kommunen i det hele tatt. Forbedre kvalitetssystemet Block Watne har gjennom flere år jobbet med å utvikle og forbedre eget kvalitetssystem. Vi benytter både interne og eksterne tilsyn kombinert med opplæring. Dette har fungert veldig bra, og ordningen har blitt videreført fra år til år. Krav til utføring av tilsyn Block Watne er positive til kommunale tilsyn og mener dette er den riktige veien å gå. Men det bør stilles strengere krav til hvordan kommunene utfører tilsyn. Vi mener også at kommunene bør gå sammen og danne interkommunale tilsynsgrupper. Disse må ha klare retningslinjer og rutiner for hvordan et tilsyn skal gjennomføres, slik at tilsyn gjennomføres likt, uavhengig om det er en stor eller liten kommune. Erfaringer fra vårt eget kvalitetsarbeid tilsier at utvikling av retningslinjer kombinert med opplæring og erfaringsdeling gir god effekt i forbedringsarbeidet. 11

12 Byggverk og uteområder med likestilt bruk: Universell utforming i plan og TEK Av Tone Rønnevig, seniorrådgiver i Statens bygningstekniske etat Universell utforming er et nasjonalt satsingsområde som krever god faglig innsikt. Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy i prosessen likestilt deltakelse i samfunnet fremmes gjennom bestemmelser, gode bygg og uteområder fremmes gjennom god planlegging og godt håndverk. Kunne du tenke deg å se filmen Max Manus som en stumfilm uten norsk teksting? Eller delta på en stor konferanse der det ikke ble brukt mikrofon? Sannsynligvis ikke. Uten lyd eller tekst blir ikke opplevelsen helt den samme. Hva er likestilt bruk? Likestilt bruk handler om like muligheter for deltakelse og opplevelse. Dersom man ikke hører godt, vil god romakustikk, lydforsterkingsanlegg i salen og teksting av filmen kunne bidra til opplevelsen kan bli tilnærmet lik som for den som hører godt. God taleforståelse er et av flere kriterier for universell utforming. I teknisk forskrift TEK10 er det angitt et kravsnivå som skal sikre at byggverk og uteområder kan benyttes av flest mulig. Dette vil bidra til at personer med forskjellig funksjonsevne kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Gjennom bevisst bruk av utformingselementer og god arealdisponering, kan man forhindre at byggverket eller tekniske løsninger i byggverket utelukker din eller andres mulighet til å oppholde seg og ta del i tilbudet som byggverket eller uteområdet byr på. Enten det er i en kinosal for å se film eller at man er på et konferansehotell. Ved å formulere bestemmelser i reguleringsplanen slik at disse harmonerer med teknisk forskrift, kan kommunen stille krav til hvor stor andel av boenhetene som skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Foto: Colourbox.no. Norge universelt utformet 2025 Ved å tidfeste regjeringens visjon om et universelt utformet Norge innen 2025, utfordres vi alle til raskt å ta et grep i forhold til egen virksomhet og egne muligheter. Universell utforming er et nasjonalt satsingsområde som lovreguleres innen mange samfunnsområder. Men resultatene vil ikke bli gode uten faglig kunnskap og vilje til handling. Å tilegne seg kunnskap er et ansvar hver og en kan ta. Universell utforming krever helhetstenkning og tverrfaglig handling. Forvaltning, drift og vedlikehold er vel så viktig som nybygging. Det skapes ikke gode byer og tettsteder for alle uten at alle aktuelle instanser er med. 12

13 Kommunens virkemidler I formålsparagrafen til plan-og bygningsloven slås det fast at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette innebærer at likestilt deltakelse skal fremmes gjennom bestemmelser og de virkemidler som man rår over. Kommunene har et viktig planverktøy til rådighet. Gjennom kommunale planstrategier kan universell utforming fremheves, i kommuneplanen kan det legges føringer for bærekraftig utvikling der universell utforming skal legges til grunn i utarbeidelsen av så vel arealplaner som reguleringsplaner. Et prinsipp som kan være verdt å merke seg i denne sammenheng er at for utearealer kan kommunen gjennom plan stille strengere krav enn de som er angitt i teknisk forskrift, men bygningsteknisk må plan være i tråd med teknisk forskrift. Reguleringsplan og TEK10 som hånd i hanske Kommunene har gjennom planverktøyet gode muligheter for å styre egen boligpolitikk og boligutbygging. Den kraftige økningen i antall eldre de neste årene, er en stor utfordring for de fleste kommuner. Dersom folk kan bo hjemme og klare seg selv så lenge som mulig, vil tidspunktet for behov for omsorgstjenester kunne utsettes. En forutsetning for dette er imidlertid at boligene er utformet slik at dette er aktuelt. Tilgjengelige boenheter vil være et virkemiddel for å oppnå dette. I teknisk forskrift er det krav om tilgjengelighet i bygning med boenhet med krav om heis og for øvrige boliger der alle hovedfunksjoner er på inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom og bad og toalett. Gjennom 12-7 punkt 5 i plandelen har kommunen anledning til å gi reguleringsbestemmelser om antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er spesielle behov. Ved å formulere bestemmelser i reguleringsplanen slik at disse harmonerer med teknisk forskrift, kan kommunen stille krav til hvor stor andel av boenhetene som skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Miljøverndepartementet har for øvrig bekreftet denne fortolkningen i et brev til alle kommuner, fylker og fylkesmenn i oktober Det pågår et arbeid for å avklare ytterligere problemstillinger om universell utforming i forholdet mellom plan og teknisk forskrift. Dette er et samarbeid om en temaveileder mellom Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Statens bygningstekniske etat. Kompetanseprogrammet er et web-basert opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Kurs om universell utforming lokalt BE tilbyr kurs om universell utforming lokalt i din kommune. Kunnskap om universell utforming er nødvendig for å oppnå universelt utformede bolig, bygg og uteområder og for å kunne forvalte plan- og bygningsloven på en god måte. Statens bygningstekniske etat (BE) leder et kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. BE har i denne sammenheng utviklet et web-basert opplæringsprogram og vi har utdannet 45 kursinstruktører som etter hvert vil tilby kurs lokalt. Ta en titt på opplæringsprogrammet ( uukurs.be.no) her er det mye nyttig stoff om universell utforming både når det gjelder planarbeid, byggesak og eiendomsforvaltning. Og inviter gjerne en kursinstruktør til din kommune. For oversikt over kursinstruktører, se I tillegg til opplæring av egne ansatte og politikere vil det være en god idé å invitere lokale byggherrer, prosjekterende med ansvarsrett samt utførende med på kommunens kurs. Felles læring kan gi bedre forståelse, og felles kunnskap kan gi bedre planer, enklere byggesaksbehandling og bedre kvalitet på utførelse. Kompetanseprogrammet er et tiltak i regjeringens handlingsplan for å nå visjonen om et universelt utformet Norge i

14 FDV-dokumentasjon Sigurd Hoelsbrekken For at et byggverk skal fungere i bruksfasen, må de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde byggverket ha kunnskap om byggverkets egenskaper. Eieren av bygget må derfor få FDVdokumentasjon på tidspunktet for ferdigattest. Som grunnlag for utarbeiding av FDV-dokumentasjon kan NS 3456 FDV-dokumentasjon for byggverk benyttes. Standarden fastsetter krav til innhold og inndeling av et byggverks FDVU-dokumentasjon. Standarden setter også krav til etablering og utarbeidelse av FDVU-dokumentasjonen, samt vedlikehold av denne, slik at nødvendige FDVU-aktiviteter bidrar til at byggverkets kvaliteter og ytelser opprettholdes gjennom hele byggverkets levetid. Enhetlig FDVU-dokumentasjon Målet med standarden er at den skal gi grunnlag for en enhetlig oppbygd FDVU-dokumentasjon uavhengig av byggverkets type og kompleksitet. Standarden sier ikke noe om hvem som skal utarbeide og vedlikeholde denne dokumentasjon, det følger av byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift Fra prosjekteringen Store deler av dokumentasjonen som utarbeides i prosjekteringen vil vanligvis være viktig grunnlagsmateriale ved fastlegging av rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold og for prosjektering av senere byggetiltak og bruksendring. For å dekke flest mulige ulike behov i fremtiden, kan det være ønskelig at mest mulig av dokumentasjonen sikres. På den annen side vil det være behov for å spesifisere hvilket nivå dokumentasjonen skal ha, slik at man unngår at det som oppbevares blir svært omfattende og uensartet. BIM I dag får byggeier og eiendomsforvaltere FDV-dokumentasjon overlevert som flate tegninger hvor informasjon må leses ut fra disse sammen med pdf-dokumenter. I fremtiden vil BIM kunne bli et nyttig verktøy. Så langt har BIM vært et verktøy som entreprenører og arkitekter har benyttet spesielt i en tidligfase før bygging, for eksempel med mulighet for visualisering av bygget for å oppnå felles målforståelse og for å kommunisere med sluttbrukerne. I fremtiden vil et videreutviklet BIM også kunne bli et viktig verktøy for eiendomsforvaltere som grunnlag for å utarbeide effektive rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Krav FDV-dokumentasjon i SAK og TEK Ansvarlig prosjekterende og utførende skal utarbeide, eller sørge for at det fremskaffes nødvendig dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget. Det stilles ikke krav om drifts- eller vedlikeholdsplaner, men at det foreligger dokumentasjon som grunnlag for å utarbeide rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Dette vil være dokumentasjon av egenskaper til byggverket og produkter som inngår i byggverket, og som har sentral betydning for fastlegging av rutiner for FDV, jf. TEK Ferdigattest Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at nødvendig FDV-dokumentasjon er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsområder, og søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering. Søker skal senest i søknaden om ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse, bekrefte at dokumentasjon er overlevert byggverkets eier, jfr. SAK 8-2. At dokumentasjonskravet er oppfylt vil være en forutsetning for å få ferdigattest. Oversikt over dokumentasjon Nedenfor er det gitt et eksempel på mengden dokumentasjon som vanligvis utarbeides og foreligger i prosjektet og som kan inngå i FDV-dokumentasjon. 1 Miljøkonsept (forprosjekt) 2 Brannkonsept (forprosjekt) 3 Plan (utsnitt av kommuneplan, reguleringsplan og andre plandokument) 4 Tomteplan 14

15 5 Situasjonsplan 6 Fasadetegninger 7 Plantegninger 8 Representative snitt 9 Redegjørelse for estetisk og arkitektonisk kvalitet 10 Grad av utnytting 11 Blankett søknad 12 Opplysninger om tiltakets ytre rammer 13 Ansvarsoppgave 14 Søknad om ansvarsrett 15 Statiske beregninger 16 Energiberegninger 17 Arbeidstegninger med angivelse av kritiske punkter 18 Kontrollerklæringer og samsvarserklæringer Tilsyn I en periode på to år fra 1. januar 2011 skal sluttdokumentasjon inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf. SAK Se også artikkel om FDV-dokumentasjon i Benytt 1/2010. Plantegninger er en del av FDV-dokumentasjonen. Foto: Colourbox.no. 15

16 Avfall: Tilsyn er viktigere enn noen gang Av Geir-André Thorstensen, senioringeniør i Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten Tilsyn med bygg- og anleggsbransjens håndtering av avfall spesielt farlig avfall og miljøsanering har nå blitt viktigere enn noen gang. Kommunens kontrollfunksjon med behandling av avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser i forkant av igangsetting er nå falt bort med ikrafttreden av revidert plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter (TEK10 og SAK10). Som en oppveiing av dette har kommunens tilsynsansvar med fagområdene blitt tydeliggjort i byggesaksforskriften (SAK10) 15-3, med tidsavgrensede krav om tilsyn med at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser er utarbeidet og følges. Positiv opplevelse Oslo kommune har gjennom egen forskrift stilt krav til avfallshåndtering i byggesaker siden Ansvaret for oppfølging og tilsyn har vært delegert Plan- og bygningsetaten. Tilsynsarbeidet og kunnskap om avfallshåndtering og miljøsanering har utviklet seg gjennom alle disse årene. Plan- og bygningsetaten mener tilsynet skal gi en positiv opplevelse for dem det føres tilsyn med. Det er lagt vekt på å få til en god dialog med oppdragende virkning. Det er en fordel at tilsynsansvarlig har gode kunnskaper om avfallshåndtering og miljøsanering, men det er ikke noe absolutt krav. Etaten har erfart at bransjen ofte ønsker tilsyn og setter pris på tilbakemeldinger som kan forbedre rutiner og kontroll hos foretaket. Dokumenttilsyn Etaten har fram til nå hatt fokus på byggeplasstilsyn med ansvarlig entrepre- 16

17 nør. Etter ikrafttreden av ny plan- og bygningslov vil etaten også ha fokus på enklere tilsyn der man kun kontrollerer om avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse er utarbeidet. En enkel måte å kontrollere dette på er ved dokumenttilsyn der man ber om å få innsendt avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse for tiltaket fra ansvarlig søker. Underveis i prosjektet kan man også be om at avfallsdokumentasjon fra mottak sendes inn. Det kan også være aktuelt å innkalle foretak til tilsyn hos etaten. Fokus her kan være foretak med ansvar for utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelsen og foretak med ansvar for selve miljøsaneringen. Etterlevelse av planene bør kontrolleres ved tilsyn på byggeplass. Byggeplasstilsyn Etaten har ved byggeplasstilsyn lagt opp til at tilsynet skal være kort og effektivt - maksimalt en time inkludert befaring på byggeplass. Denne type tilsyn gir god kontakt med bransjen, og kommunen kan bidra med veiledning og forslag til løsninger der prosjektet har problemer med å etterleve regelverket. Farlig avfall Tilsynet bør alltid ha fokus på håndtering av farlig avfall, det være seg ved oppføring av mindre nybygg eller riving av store industribygninger. Farlig avfall er et tema der det ikke kan gis nok informasjon og der etaten fortsatt mener det er rom for store forbedringer. Kontrollaksjoner For å styrke egenkompetanse innen tilsynsvirksomhet har etaten deltatt på kontrollaksjoner rettet mot byggebransjen i regi av Fylkesmannen (farlig avfall) og Klima- og forurensningsdirektoratet (PCB). Dette har vært svært lærerikt og kan sterkt anbefales til andre kommuner. Kontrollaksjonen som ble utført sommeren 2010 avdekket at hvert tredje prosjekt hadde mangelfulle rutiner for håndtering av farlig avfall. Resultatene indikerer at tilsyn er et viktig virkemiddel for at bransjen skal følge regelverket. Sanksjonsmuligheter Sanksjonsmuligheter vil alltid være et tema når det avdekkes avvik ved tilsyn. Når avfallshåndteringen nå har kommet inn under plan- og bygningsloven, åpner dette opp for en rekke nye sanksjonsmuligheter som ikke har vært mulig tidligere. Tidligere, da temaet lå under forurensingslovgivningen, hadde man kun valget mellom bruk av tvangsmulkt eller politianmeldelse. Tvangsmulkt er fortsatt et alternativ hvis forholdet kan rettes. Når miljøsanering nå er ansvarsbelagt og man har fått introdusert overtredelsesgebyr som en sanksjonsmulighet, åpner dette opp for en mer variert bruk av sanksjonsmuligheter. Det viktigste er å vurdere alvorlighetsgraden på avviket og reagere deretter. Sluttrapportering Det har vært, og er fortsatt krav til sluttrapportering for tiltak der det har vært krav til avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse. Sluttrapport skal behandles av kommunen før ferdig attest kan gis. Behandling av sluttrapporten er en god kontroll med hvordan avfallshåndteringen har vært i prosjektet. Denne behandlingen kan ikke kalles tilsyn, men ved å be om utfyllende dokumentasjon som for eksempel innsendelse av miljøsaneringsbeskrivelsen, kan dette være en form for dokumenttilsyn. Strategi for tilsyn Plan- og bygningsetaten oppfordrer andre kommuner til å ta tilsynsansvaret med avfall og miljøsanering på alvor og utvikle sin egen strategi for dette tilpasset kommunens ressurser og kunnskapsnivå. Tilsynsrapporter Vi legger opp til at tilsynsrapporten skrives så raskt som mulig etter tilsynet når all informasjon er friskt i minnet. Det bør være to medarbeidere på tilsyn for å sikre at det som er sagt blir riktig oppfattet og at eventuelle misforståelser blir avklart. 17

18 Gjennomføringsplanen skal være med gjennom hele byggesaken Av Hilde Grevskott Larsen, seniorarkitekt i Statens bygningstekniske etat Illustrasjon: Faksimile av Gjennomføringsplan Hva skal stå i de ulike kolonnene? Fagområder (kolonne 1): Det er ikke definert noe sted i lovverket hvordan tiltaket skal deles opp i fagområder. Tanken er at tiltaket kan deles opp i de fagområdene som passer prosjektet best. Når ansvarlig søker begynner en søknadsprosess, må det legges opp en skisse til en gjennomføringsplan som er tilpasset tiltakets prosjektstyring for øvrig. Hvordan kolonnen for fagområder benyttes vil derfor kunne variere fra prosjekt til prosjekt og fra foretak til foretak. Målet er å få en oversikt over alle ansvarsområder i tiltaket og en gruppering av disse som viser at hele tiltaket er dekket. Det er dermed ikke noe fasitsvar på hvordan denne kolonnen skal fylles ut. Ansvarsområde (kolonne 2): I denne kolonnen skal ansvarsområdet beskrives presist likt som det er beskrevet i søknad om ansvarsrett. Tidlig i planleggingen kan det hende at søknad om ansvarsrett ikke er klar og at teksten da blir midlertidig. Så snart søknad om ansvarsrett er utformet, skal teksten oppdateres til å være identisk lik teksten i denne. Tiltaksklasse (kolonne 3): Alle ansvarsområder skal defineres også med en tiltaksklasse. Foretakets navn og organisasjonsnummer (kolonne 4): For å få en entydig identifikasjon av ansvarlig foretak for ansvarsområdet, skal både foretaksnavn og organisasjonsnummer skrives inn. I en tidlig fase hvor foretak ikke er valgt, vil dette feltet bli stående tomt. Oversikt over samsvarserklæringer og kontrollerklæringer (kolonne 5 8): I kolonnene 5, 6, 7 og 8 skal det markeres med et kryss når samsvarserklæring (eller kontrollerklæring dersom det gjelder et ansvarsområde for kontroll) skal foreligge. Når erklæringen faktisk foreligger, erstattes krysset med dato for når erklæringen er signert. Ved innsending av søknad om rammetillatelse, vil det derfor være en overvekt av kryss i disse kolonnene. Ved søknad om ferdigattest derimot, vil kolonnene være fylt med signeringsdatoer. 18

19 Planen er først og fremst en oversikt over alle ansvarsområdene i tiltaket, hvem som innehar ansvaret og når samsvarserklæringer og kontroll erklæringer skal foreligge. Ny plan- og bygningslov har fungert i ni måneder, og mange har blitt godt fortrolig med gjennomføringsplanen. Hele søknadsprosessen Gjennomføringsplanen er et dokument som er med byggesaken i hele søknadsprosessen. Dokumentet skal være dynamisk og kompletteres etter hvert som de forskjellige dataene er klare. Gjennomføringsplanen skal vedlegges alle delsøknadene i byggesaken: Rammesøknad Søknad om tillatelse i ett trinn Alle søknader om igangsettingstillatelse Søknad om endring av gitt tillatelse Søknad om midlertidig brukstillatelse Søknad om ferdigattest Skisse Ved søknad om rammetillatelse framstår planen mer som en skisse hvor fagområder og planlagte ansvarsområder er vist uten at alle foretak er klare. Ved søknad om ferdigattest, er planen komplett. Den viser alle ansvarsretter i tiltaket, når samsvarserklæringer og kontrollerklæringer har blitt signert, samt en bekreftelse på at alle ansvarsområder er ferdige. Kryss for planlagte samsvarserklæringer vil ha størst informasjonsverdi for ansvarsområder for prosjektering. Dette fordi samsvarserklæring for utførelse aldri vil kunne foreligge før de er gitt igangsettingstillatelse, og krysset for planlagt erklæring vi da måtte plasseres i kolonne 8. Det kan hende at dato for signert samsvarserklæring likevel vil foreligge ved midlertidig brukstillatelse (kolonne 7), men intensjonene i loven er at midlertidig brukstillatelse kun skal benyttes unntaksvis. Arbeidet innen ansvarsområde er avsluttet (kolonne 9): I den siste kolonnen skal det krysses av når ansvarsområdet er helt ferdig. Dette som en siste sjekk på at alt er gjort. Ferdigattest kan gis når denne kolonnen er fylt opp med kryss. Hvor fyller vi inn funksjonene? Det er ingen kolonne for å fylle inn verken prosjektering, utførelse eller kontroll i gjennomføringsplanen. Disse funksjonene må derfor skrives inn som overskrifter over hver av bolkene med ansvarsområder. Det betyr at først under en overskrift Prosjektering, kommer alle ansvarsområdene for prosjektering. Dernest kommer en bolk med ansvarsområder for utførelse som selvfølgelig får overskriften Utførelse. Til slutt i gjennomføringsplanen samles kontrollområdene både for prosjektering og utførelse. Hva med ansvarlig søker? Ansvarlig søker skal ikke registreres med eget ansvarsområde i gjennomføringsplanen som de andre foretakene, men har ansvar for helheten og skal signere alle versjoner av gjennomføringsplanen. Planen fungerer også som en erklæring fra ansvarlig søker til kommunen om at samsvarserklæringer foreligger og er signert. Samsvarserklæring eller kontrollerklæring? Vi har registrert en usikkerhet om når samsvarserklæringer og kontrollerklæringer skal benyttes. Det som er viktig å huske på, er at kontrollerklæringer kun skal benyttes for de ansvarsområdene som innebærer uavhengig kontroll. For alle andre ansvarsområder skal det benyttes samsvarserklæringer. Men både samsvarserklæringer og kontrollerklæringer skal synliggjøres og registreres i gjennomføringsplanen. Samsvarserklæringene under overskriftene Prosjektering og Utførelse, og kontrollerklæringer under overskriften Kontroll. Verken samsvarserklæringene eller kontrollerklæringene skal sendes med byggesøknaden til kommunen. Hvis kommunen ønsker å se disse, vil det være i forbindelse med et dokumenttilsyn. Normalt skal erklæringene arkiveres hos ansvarlig søker. 19

20 TEK10 og eksisterende bygg: Når slår de materielle kravene inn? Av Knut Rasmussen, seniorrådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet Krav i TEK10 kan være uhensiktsmessige eller fremstå som urimelige hvis de gjøres gjeldende for tiltak på eksisterende byggverk. Samtidig er det kun en mindre andel av bygningsmassen som føres opp som ny hvert år, og en politikk som skal sikre en energieffektiv og universelt utformet bygningsmasse må også inneholde krav til eksisterende byggverk. Etter Plan- og bygningsloven 31-2 skal tiltak gjennomføres i overensstemmelse med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. I tillegg angir forarbeidene at kravene gjelder så langt de er relevante. En vurdering av kravene til tiltak i eksisterende byggverk kan vurderes i tre trinn: For hvilke arbeider eller tiltak slår kravene i loven inn? Dette vil være tiltak som omfattes av Plan- og bygningsloven Hvilke krav i TEK10 gjelder for tiltaket? Hvilke krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av loven er relevante for tiltaket? For hvilke tiltak gjelder materielle krav i bygningslovgivningen Kravene i Plan- og bygningsloven 31-2 første ledd gjelder tiltak. Tiltak betyr her det samme som tiltak etter Dette følger blant annet av merknadene i forarbeidene til 31-2: (b)estemmelsen må vurderes i sammenheng med Kravene i TEK10 kun gjelder for tiltak som i utgangspunktet er søknadspliktige (jf. Plan- og bygningsloven. 20-1). Dette er alle de tiltakene som omfattes av byggesaksbestemmelsene, også de som er unntatt fra søknadsplikt etter 20-3 og Den nedre grensen vil være mot vedlikehold og oppussing som etter loven ikke vedkommer bygningsmyndighetene. Vesentlig endring eller reparasjon? En sentrale grense for hvilke arbeider som er et tiltak etter 31-2, og således må oppfylle relevante krav, vil være om arbeidet er en vesentlig endring eller vesentlig reparasjon etter lovens 20-1 bokstav b. Ikke søknadspliktig En rekke mindre arbeider vil da ikke omfattes av søknadsplikten, blant annet: utskifting av ett eller flere vinduer som ikke er en fasadeendring utskifting av deler av kledning omlegging av deler av tak (herunder utskifting av all taksteinen) utskifting av inngangsdør av tilsvarende størrelse og type mindre ombygginger, herunder flytting og oppføring av lettvegger mindre rørleggerarbeider, som utskifting av armaturer og rør Søknadspliktige tiltak Tiltak som vil være søknadspliktige og som må oppfylle relevante krav (jf. 20-1) blant annet være: tilbygg og påbygg nybygging av våtrom og enkelte ombyggingsarbeider vesentlig reparasjon og ombygging, herunder hovedombygging (dette gjelder også våtrom) bruksendring Stiller TEK10 krav? Det må vurderes om TEK10 stiller krav som etter sin egen ordlyd gjelder for tiltaket. En aktuell problemstilling er om loven og forskriften forbyr utskifting av eksisterende oljefyr med en ny. Kommunal- og regionaldepartementet har konkludert med at regelverket ikke kan forstås slik. Årsaken til dette er at kravene til energiforsyning retter seg til hele anlegget, altså fyringsanlegg, distribusjon, temperaturstyring osv, og altså ikke til en enkelt del av anlegget. 20