Høringsuttalelse - forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen)

Transkript

1 Dato: 22. september 2009 Byrådssak 374/09 Byrådet Høringsuttalelse - forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) BJBE SARK Hva saken gjelder: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) på høring. Høringen omfatter ny Byggesaksforskrift og ny Teknisk forskrift. Høringsfristen er 1. oktober Byrådet anbefaler at foreliggende sak inklusiv vedlegg 1 sendes som høringsuttalelse. Fullstendige høringsdokumenter er tilgjengelig under eller Vedtakskompetanse: Forretningsutvalget vedtok , sak , at Byrådet avgir innstilling til høringssak om Forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) og at Bystyret eller Komite for miljø og byutvikling avgir høringsuttalelse til saken. Byrådet innstiller til Komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Foreliggende sak inklusiv vedlegg 1 sendes som Bergen kommune sin høringsuttalelse til forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen). Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for klima, miljø, byggsak og byutvikling Vedlegg: 1. Forslag til høringsuttalelse 2. Høringsbrev 1

2 Saksutredning: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt forslag til forskrifter til ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) på høring. Høringen omfatter ny Byggesaksforskrift og ny Teknisk forskrift. Høringsfristen er 1. oktober Bakgrunnen for de nye forskriftene er at det er vedtatt ny plan- og bygningslov, delt i en plandel som trådte i kraft og en byggesaksdel som det er varslet skal kunne tre i kraft 1. januar Det er en forutsetning at ny byggesaksforskrift trer i kraft samtidig med loven. For ny Teknisk forskrift er det foreslått overgangsregler som innebærer at tiltakshaver i en overgangsperiode på ett år skal kunne velge om tiltaket skal følge ny eller gammel forskrift. De nye forskriftene er omfattende og detaljerte, med betydelige endringer i forhold til gjeldende regler. Byggesaksforskrift Ny Byggesaksforskrift erstatter både dagens forskrifter om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) og forskrifter om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF). Utkastet til ny forskrift er omfattende og det er særlig på områdene kontroll, tilsyn og oppfølging av ulovlige forhold det er foreslått vesentlige endringer sammenlignet med gjeldende forskrifter. Med bakgrunn i føringer i den nye loven om et klarere og mer oversiktlig regelverk, er det også gjort endringer i reglene om saksbehandling, tidsfrister, dokumentasjon og ferdigattest. De nye reglene (vedtatt lov og utkast til forskrifter) innebærer at det skal foretas obligatorisk uavhengig kontroll i langt større utstrekning enn i dag. Departementet antar at anslagsvis 50-70% av de søknadspliktige byggetiltakene vil kunne omfattes av kravet om kontroll. I ny lov er det lagt vekt på å styrke kommunenes tilsyn i byggesaker. I lovens 25-1 er kommunene pålagt å føre tilsyn i et slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Videre skal det føres tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet. I høringsbrevet konstaterer departementet at tilsynet er under oppbygging i kommunene, og ser det som naturlig med en trinnvis oppbygging av kravene om tilsyn. Utkastet legger opp til at kravene til sluttdokumentasjon og avfallshåndtering skal inngå i kommunenes prioriterte tilsynsområder i en periode på 2 år fra lovens ikrafttredelse. I neste 2 års periode skal kravene til universell utforming og energibruk inngå som prioriterte tilsynsområder. Gjeldende regler om ulovlighetsoppfølging er i den nye loven supplert med en hjemmel for kommunene til å ilegge overtredelsesgebyr. I forskriftene som nå er på høring er det foreslått en laveste gebyrsats på kr , og at gebyret ikke skal kunne overstige kr for hvert regelbrudd. Ved flere regelbrudd, eller i særlig alvorlige tilfeller kan en person eller ett foretak ilegges et samlet overtredelsesgebyr på maks kr I forskriftsforslaget er det foreslått å innføre tidsfrist for klageinstansens (fylkesmannens) saksbehandling slik at alle klager skal avgjøres innen 12 uker etter at saken er oversendt til klageinstansen. Det er også foreslått å innføre en frist på 8 uker for kommunens klagebehandling. I motsetning til i dag vil fristen gjelde alle klagesaker, også saker som krever dispensasjon. 8-ukersfristen gjelder fra klagefristen er utløpt og til saken er oversendt til fylkesmannen. 2

3 Teknisk forskrift Teknisk forskrift skal sikre kvalitet og fremme en bærekraftig utvikling og god arkitektonisk og universell utforming av tiltak som tar hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Et av målene har vært å presentere de nye forskriftene i en ny, logisk struktur som gjør forskriftene enklere å forstå og praktisere for alle aktørene. I ny Teknisk forskrift er universell utforming et gjennomgående krav. Det foreslås krav som svarer til universell utforming for alle opparbeidede uteområder som er rettet mot allmennheten, samt for opparbeidet uteareal for arbeidsbygg. Nye krav vil blant annet gjelde for parker, opparbeidede badeplasser, parkeringsplasser, torg og større felles uteareal for boliger. I bygg rettet mot allmennheten og i arbeidsbygg foreslås krav til toalett for bevegelseshemmede i hver etasje. For boliger foreslås krav om trinnfri adkomst og at hver boenhet skal ha minimum ett bad med toalett tilrettelagt for bruk av rullestol. For boliger med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og i boliger der det er krav til heis, foreslås dimensjonering for rullestol i boenheten (bredder og terskler). I et generelt krav om universell utforming inngår også krav til brannsikkerhet og heis/løfteinnretning. Ny Teknisk forskrift viderefører de energikrav til bygninger som trådte i kraft 1. februar 2007 med enkelte justeringer. Kravene til varmegjenvinning for næringsbygg foreslås økt til det nivået som var foreslått i høringen i Etter departementets syn er det et stort potensial for ytterligere energieffektivisering i bygninger. Departementet vil følge opp nasjonale miljø- og energimål og internasjonale forpliktelser som reduksjon av klimagassutslipp. Blant annet er det gitt føringer om tiltak og målsettinger i klimaforliket knyttet til plan- og bygningsloven om økt bruk av fornybar energi til oppvarming. I klimaforliket er partene også enige om å vurdere krav om passivhus som standard for nye bygg innen Av høringsbrevet fremgår at departementet derfor i løpet av kort tid vil komme tilbake med forslag til skjerpede energikrav. På bakgrunn av at det i ny lov er forutsatt at forurensningslovens krav til håndtering av byggavfall overføres til plan- og bygningsloven, legger forskriftforslaget opp til at krav om dokumentasjon og forsvarlig avfallshåndtering tilpasses krav til dokumentasjon, ansvar og saksbehandling i plan- og bygningslovgivningen. Overføringen skal ikke innebære noen endringer i de materielle kravene. I ny Teknisk forskrift er det foreslått krav til radonforebyggende tiltak og tilrettelegging for ventilasjon av grunn under bygninger med varige oppholdsrom for mennesker. Det tas sikte på en grenseverdi på 200 Bq/m³. Nye krav vil samsvare med anbefalinger fra en tverrfaglig arbeidsgruppe for samordnet innsats mot radon som Helse- og omsorgsdepartementet har koordinert. Ikrafttredelse Nytt regelverk skal etter planen tre i kraft 1. januar Departementet legger vekt på en ansvarlig og god implementering av den nye bygningslovgivningen i kommunene og byggenæringen. Også alle andre brukere av loven bør få anledning til å sette seg inn i de nye reglene før bestemmelsene trer i kraft. På denne bakgrunn har departementet forståelse for at tiden fram til ønsket ikrafttreden kan synes knapp. 3

4 Konsekvenser Av høringsbrevet fremgår at de foreslåtte endringene vil oppleves som omfattende for alle brukerne av bygningslovgivningen, og nødvendiggjør endringer av foretakenes og kommunenes kvalitetssystemer. Dette vil medføre en kostnad for utbyggere og kjøpere som kommer i tillegg til dem som følger av nye materielle krav i forskriftene, for eksempel krav til universell utforming og bedre brannsikring. Selv om en del av kravene i første omgang vil føre til økte kostnader, forventer departementet at det i et lengre perspektiv vil være lønnsomt, både ut fra samfunnsøkonomiske hensyn og for eierne og brukerne av byggene. Dette gjelder blant annet kravene til uavhengig kontroll. Når det gjelder kravene til økt kvalitet fremheves at dette vil gjøre det mulig for den enkelte eier og bruker av bygget å bo eller arbeide lengre og bedre i sunne, trygge og universelt utformede bygninger. Byrådets merknader Forslag til høringsuttalelse er utarbeidet etter innspill fra Etat for byggesak og private planer, Samferdselsetaten og Grønn etat, samt Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Universell utforming Høringsinstansene er ikke bedt spesielt om å kommentere kravene til universell utforming. Byrådet anbefaler likevel at det knyttes noen kommentarer til dette, da endringer i den nye plan- og bygningsloven har ført til at universell utforming har fått en sentral plass i plandelen og i TEK. Det går ikke klart fram av forslaget til ny Byggesaksforskrift om kunnskap om universell utforming må dokumenteres ved godkjenning. Nye bestemmelser i Teknisk forskrift stiller krav til kunnskap om universell utforming i alle ledd i byggeprosessen. Kunnskap om universell utforming bør derfor være en del av godkjenningsgrunnlaget. Utkastet til ny Teknisk forskrift inneholder kravspesifiseringer som vil gjøre det enklere å gjennomføre kravene til universell utforming ved utarbeidelse av reguleringsbestemmelser og byggesaksbehandling. Dette gjelder f. eks. konkrete minstemål som skal tilfredsstilles (dørbredder, mål for heis m.m) På andre punkter er kravspesifikasjonene rundere, der det vises til at prinsippet om likestilt deltakelse skal være retningsgivende: for eksempel at Romfunksjoner og tilskuerplasser skal ha størrelse, utforming og belysning slik at likestilt deltakelse er mulig, jf 7-7, nr 3 a). Byrådet har forståelse for at ikke alle kravene vedrørende universell utforming kan være like absolutte, og at det også må tas hensyn til estetikk, landskapsverdier, vanskelighetsgrad med mer. Blant annet må det gjøres slike avveiinger ved opparbeidelse av badeplasser. Siden det kan være vanskelig å utforme helt absolutte kravspesifikasjoner i forskriftene, er det desto viktigere at det utarbeides gode og tydelige veiledninger til lov og forskrifter, slik at en oppnår de tilsiktede virkningene. Miljøkrav Byrådet ser positivt på at miljøkravene forsterkes, og at departementet vil komme tilbake med ytterligere forslag til skjerpede energikrav. Statens strålevern har i 2009 vedtatt å endre sine anbefalinger for radon. Det anbefales at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivået alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m³. 4

5 I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m³ anbefaler Strålevernet at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m³ (og under 200 Bq/m³), men anses så lav som mulig for den gitte bygning, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet. Byrådet anbefaler at departementet vurderer grenseverdien i forslag til Teknisk forskrift på nytt, i lys av Strålevernets endrede anbefalinger. Dersom grenseverdien på 200 Bq/m³ opprettholdes bør det vurderes om det i tillegg bør innføres særskilte krav for bygninger med oppholdsrom. Tidsfrister Av 8-1 og 8-2 i forslag til ny Byggesaksforskrift følger at det settes en frist på 8 uker fra klagefrist er utløpt til kommunen oversender saken til fylkesmannen. Fristen gjelder klage i alle byggesaker, også der det kreves dispensasjon. I dag gjelder en frist på 6 uker, men slik at fristen kun gjelder klage i saker som er samsvar med overordnede planer. Forslaget om en generell frist på 8 uker innebærer dermed en vesentlig innstramming i saker som krever dispensasjon. Byrådet finner det vanskelig å opprettholde dagens ordning med politisk behandling av klagesaker innenfor en 8-ukersfrist. Samtidig tilsier all erfaring at mange klagende parter ønsker å få sine saker vurdert av overordnet politisk instans. I Bergen kommune er det praksis for at fagetaten ikke sender dispensasjonssøknader på høring til fylkesmannen i saker der etaten uansett kommer til at det må gis avslag. Dersom slike avslag påklages sendes saken på høring til fylkesmannen i klageomgangen. Denne praksisen fører til kortere behandlingstid på søknaden og tilsvarende lengre tid for klagebehandling. Slik praksis kan ikke videreføres innenfor de fristreglene som nå er foreslått. Byrådet anser det som fullt mulig å gjennomføre den administrative saksforberedelsen av klagesakene innenfor 8-ukersfristen. Den politiske behandlingen av klagesakene tar etter dagens ordning ca 4 8 uker. Det er derfor helt urealistisk å kunne overholde en 8-ukersfrist etter dagens fullmaktsordning. Byrådet mener at de nye tidsfristene for kommunens behandling av klagesaker må forlenges slik at det gis rom for politisk behandling av klagesakene. Ikrafttredelse Byrådet anbefaler at det i høringsuttalelsen foreslås at nytt regelverk trer i kraft i stedet for Begrunnelsen for dette er at de nye forskriftene er omfattende og ennå ikke vedtatt. Det nye regelverket krever betydelig opplæring og omstilling. Både av hensyn til de private aktørene og for å sikre en god implementering av det nye regelverket i kommunene, bør det være en opplærings- og omstillingsperiode på minimum 6 måneder fra nytt regelverk er vedtatt til det trer i kraft. 5