Nr Oster. gravide trygt kan spise. Matvett. i sosiale medier. Professor Lene F. Andersen: små barn spiser. sunnere MELK 1.

Transkript

1 Nr M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Oster gravide trygt kan spise Matvett i sosiale medier Professor Lene F. Andersen: små barn spiser sunnere MELK

2 4 Foto: erik tallaug innhold Toåringer spiser mindre sukker Det er svært gledelig å se at sukkerinntaket er betydelig redusert og at de fleste toåringene nå ikke får i seg mer sukker enn anbefalt, sier Lene Frost Andersen, professor i ernæringsvitenskap. 7 Hvor lenge skal du vente? Mange foreldre er redde for at barna skal utvikle allergi. Derfor venter de lenge med å introdusere dem for kumelk. Hvor lenge er det tilrådelig å vente, og hvorfor? 8 Matprat i sosiale medier Nordmenn har lagt sin elsk på sosiale medier som Facebook, Twitter og blogg. Hvordan forholder aktører innen kost og ernæring seg til de nye møtestedene på nettet? 10 Gode osteråd for gravide Harde, myke, hvite og brune. Ost kommer i mange smakfulle varianter. For gravide kan det være tryggest å la noen av dem stå i fred. 13 Meieriprodukter mot livsstilssykdom For å unngå livsstilssykdommer som diabetes 2 og hjerte- og karsykdom, er det lurt å holde seg i fysisk form. Det kan også være smart å spise magre meieriprodukter, viser studier. 14 Godsaker til fellesbordet Det er vår og snart tid for ferie fra skole og fritidsakiviteter. Med disse oppskriftene lager du enkel og smakfull mat som garantert faller i smak hos barn og voksne. 16 Yoghurt er populært Det finnes rundt 70 typer yoghurt i norske butikker, og nordmenn kjøper disse produktene som aldri før. Les mer om de ferske tallene for forbruk av meieriprodukter i Norge Foto: getty images Foto: eva brænd 2 MELK 1.10

3 LEDER Spiser for to Morsrollen blir mer og mer utfordrende, også med tanke på kostholdet. For bare en generasjon siden trodde man at fosteret fikk næringen det trengte uavhengig av mors kosthold i løpet av svangerskapet. Nå vet vi at mors helse, fysiske aktivitet og ikke minst kosthold er viktig for barnet både i mors liv og senere. Denne kunnskapen stiller store krav både til den enkelte kvinne og til helsepersonell som skal gi råd om kosthold og livsstil til gravide. Opplysningskontoret for Meieriprodukter holdt nylig sitt årlige fagseminar. Der stod kosthold under svangerskapet og i småbarnsårene på programmet. Professor Tore Henriksen fra Rikshospitalet belyste den imponerende utviklingen som finner sted i løpet av 38 uker, hvor én celle blir til en helt ny person. I løpet av de siste ti årene har det vært en rivende utvikling innen genforskningen. Hele det humane genomet er kartlagt, og selv om det genetiske materialet er gitt ved befruktningen, skjønner vi nå mer og mer av hvordan faktorer i miljøet påvirker hvilke gener som skrus av og på. Både over- og underernæring i fosterlivet øker risikoen for en rekke sykdommer. På fagseminaret holdt også professor Lene Frost Andersen foredrag. Du finner et intervju med henne i dette bladet. Der forklarer hun hvordan de minste barnas spisevaner er nå, sammenlignet med for ti år siden. Publikasjonen Småbarnskost fra 2009 gir en inngående beskrivelse av kostholdet til toåringer i Norge. Det har skjedd mange gledelige endringer i kosten til de minste siden forrige kartlegging. Særlig er inntaket av tilsatt sukker nå betydelig lavere. Det ligger nå innenfor anbefalt mengde per dag. Dette skyldes i stor grad mindre saftdrikking og et generelt fokus på mindre sukker i kostholdet. Rapporten viser at yoghurt er en av primærkildene til sukker for toåringer. Likevel mener vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter at det er plass til en yoghurt om dagen i barnas kosthold, særlig fordi det totale sukkerinntaket nå er godt innenfor det som er anbefalt for denne gruppen. Både barn og voksne trenger tre porsjoner meieriprodukter om dagen for å sikre kalsiuminntaket. Mange barn velger kanskje yoghurt i stedet for melk, og yoghurten vil være spesielt viktig i kostholdet til barn som drikker lite melk. I dag finnes det en rekke ulike yoghurter å velge mellom, både med og uten sukker eller kunstig søtningsstoff. Helsemyndighetene anbefaler barn under tre år å unngå produkter med kunstig søtning. Liker de yoghurt med lite sukker, kan det være det beste. Uansett inneholder yoghurt ti viktige næringsstoffer barna trenger hver dag, og er et egnet mellommåltid sammen med for eksempel frukt og grønt. De nyeste forbrukstallene er nå klare. De viser at vi i 2009 drakk i overkant av 97 liter melk (vanlig melk, syrnet og smaksatt melk) og spiste opp mot 10 liter yoghurt og 17 kilo ost hver i snitt. Mens forbruket av melk og ost sank, økte yoghurtforbruket. Totalt reduserte nordmenn forbruket av meieriprodukter i Disse produktene bidrar med over 70 % av kalsiuminntaket i det norske kostholdet. En nedgang i forbruket kan dermed få konsekvenser for kalsiuminntaket. Dette kan være spesielt uheldig for de gruppene i befolkningen som får for lite kalsium. Slike konsekvenser mener vi det er viktig å fokusere på i tiden framover. Både barn og voksne trenger tre porsjoner meieriprodukter om dagen for å sikre kalsiuminntaket. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: post@melk.no, internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kine Camilla Tøften Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Erik Tallaug Layout: Rolf-Arne Sand Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt: Adresseregisterservice, pb 6017, Etterstad, 0601 Oslo, telefon: , telefaks: , e-post: adrreg@adrreg.no Ida Berg Hauge daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 4 MELK 1.10 Norske toåringers inntak av tilsatt sukker og søt drikke er nå langt lavere enn i 1999, sier professor i ernæringsvitenskap, Lene Frost Andersen.

5 BARN OG UNGDOM Toåringer spiser sunnere enn de gjorde for ti år siden. Små barn får i seg mindre sukker og mer frukt og grønt, sier professor Lene Frost Andersen. Tekst: Kine Camilla Tøften, Melk.no Foto: Erik Tallaug Toåringer spiser mindre sukker To år gamle barns kosthold er i stor grad i tråd med råd og anbefalinger for småbarns kosthold, viser den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Småbarnskost. Sammenlignet med resultater fra tilsvarende undersøkelse i 1999 har det skjedd flere forbedringer. Toåringene spiser blant annet mer frukt og grønnsaker enn for ti år siden, sier professor Lene Frost Andersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Den nye undersøkelsen, som ble gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet, viser at norske toåringers inntak av tilsatt sukker og søt drikke er betydelig lavere nå enn i Publikasjonen Småbarnskost utkom i 2009 og gir en inngående beskrivelse av kostholdet til toåringene. Det har skjedd mange gledelige endringer i kosten til de minste på de ti årene som har gått. Dette skyldes i stor grad en reduksjon i saftdrikking og generelt fokus på mindre sukker i kostholdet, sier Lene Frost Andersen. Mindre brus og saft En gjennomsnittlig toåring drikker nå 0,6 desiliter søt drikke per dag mot 1,9 desiliter i Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og 84 prosent av toåringene er nå innenfor denne anbefalingen (45 prosent i 1999). Gjennomsnittstoåringen får nå cirka sju prosent av energien fra tilsatt sukker. Det er svært gledelig å se at sukkerinntaket er betydelig redusert og at de fleste toåringene nå ikke får i seg mer sukker enn anbefalt. Denne positive utviklingen kommer nok av at det er økt fokus på kosthold og helse blant foreldre. Gode vaner på et tidlig stadium vil påvirke barns kostvaner senere i livet, derfor er resultatene fra denne undersøkelsen svært positive, sier Frost Andersen. Mer frukt og grønt, mindre helmelk Undersøkelsen bringer også flere gode nyheter om barns kosthold. Det inneholder nemlig mer frukt og grønt, og en toåring spiser nå gjennomsnittlig 302 gram grønnsaker, poteter, frukt (inkludert juice) daglig, mot 257 gram ved forrige måling. Det er bra at så å si alle barn spiser frukt og grønnsaker, og det er positivt at forbruket øker. Å få denne aldersgruppen til å spise mer grønnsaker er imidlertid en større utfordring enn hva tilfellet er med frukt, sier Lene Frost Andersen videre. I løpet av det siste tiåret har det også skjedd endringer i forbruket av melk. Tallene viser at toåringer nå drikker 0,4 desiliter helmelk daglig, mot 1,5 desiliter for ti år siden. Gode vaner på et tidlig stadium vil påvirke barns kostvaner senere i livet. Det er positivt med en vridning mot magrere melketyper, fordi toåringers kosthold fortsatt inneholder for mye mettet fett, sier Frost Andersen Hun peker også på at andelen barn som får tilskudd av vitamin D fra de er 12 måneder har blitt mindre. Siden andelen som får vitamin D- tilskudd er lavere nå enn ved forrige MELK

6 BARN OG UNGDOM Spiste mer sukker da jeg var to Nå krever Esters mamma og pappa at hun spiser middag. Først. Tekst og foto: Tormod M. Aadnesen Mager melk som er tilsatt vitamin D kan anbefales i kostholdet, sier professor Lene Frost Andersen. kartlegging, kan det være lurt å gi barna melk som er tilsatt vitamin D. Den er også magrere, og er et godt alternativ for yngre barn. En yoghurt nå og da kan også være fint å få inn i kostvanene fordi næringsinnholdet er bra. Men jeg vil anbefale å gi barna varianter som inneholder mindre sukker. I tillegg til at det er lurt å servere yoghurten med korn, sier Frost Andersen. Småbarnskost 2009 Undersøkelsen ble gjort ved hjelp av spørreskjema til barnets foreldre/foresatte barn utgjør grunnlaget for analysen. Svarprosenten var på 56, og innsamlingen av data ble gjort høsten Formålet med undersøkelsen var å øke kunnskapen om norske småbarns kosthold. Slik blir grunnlaget for å gi råd om kosthold og kostholdsrelaterte helseproblemer i aldersgruppen bedre. Småbarnskost inngår i kartleggingen av kostholdet i den norske befolkningen. Dette er ett av tiltaksområdene i Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen ( ), lagt fram av regjeringen i januar Ester er sikker i sin sak: Foreldrene har strammet inn, hun fikk absolutt mer godterier da hun var to. I barnehagen, hvor hun henger sammen med Leah, Marthe og Henrik, får barna frukt hver dag, og bursdager feires uten kake. Men hvordan har fireåringene det hjemme? Får dere spise så mye sukker dere vil? Alle: Nei! Hva slags mat er det sukker i? Alle: Godteri syltetøy saft. Henrik: Da vi var i bursdag hos Ester fikk vi så mye saft og vann som vi orket. Marthe: En gang spiste jeg for mye godteri. Da ble jeg dårlig i magen og måtte kaste opp. Er sukker bra for kroppen? Leah: Nei, du får hull i tennene! Ester: Du kan bli syk av det. Marthe: Du blir dårlig i magen og må kaste opp og bli hjemme og ligge i sengen. Hva er sukker, da? Ester: Sånn som er på pannekakene. Leah: Jeg skal spise pannekaker til middag i dag. Da skal jeg ha på masse syltetøy! Spiser dere frukt og grønnsaker? Ester: Ja, det er sunt for kroppen. Jeg liker best frukt. Henrik: Jeg liker ingen grønnsaker. Jeg liker bare pølser i grønnsakene mine. Får dere godteri hjemme? Marthe og Henrik: Vi får lørdagsgodteri. Marthe: Jeg liker best sjokolade og skruer. Henrik: Og Smarties. Sukkerbrød fra farmor er godt! Leah: Jeg liker best Nonstop og sukkerbrød. Ester: Kjærlighet, Nonstop, sjokolade Liker dere yoghurt? Får dere spise så mye dere vil? Henrik: Ja! Ester: Middag først Melk, da? Drikker dere det? Alle: Ja! Leah: Melk kommer fra kua. Er det sukker i melk? Marthe: Nei! Kan du lese denne boka for oss nå? For mye sukker er ikke bra for hverken tenner eller mage, vet fireåringene (f.v.) Ester, Leah, Marthe og Henrik. 6 MELK 1.10

7 BARN OG UNGDOM Når kan barnet få melk? Mange foreldre er usikre på når småbarn kan begynne å drikke melk og utsetter det lenge i frykt for allergi. Men grunnen til at det er lurt å vente, er en helt annen. Tekst: Marianne Elisabeth Mathiassen, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Frykt for melkeallergi er grunnen til at mange venter med å servere små barn melk. Ernæringsmessig er imidlertid årsaken til at det er lurt å vente en annen, og den har å gjøre med jern. Melk har lavt innhold av jern, og dersom den får for stor plass i kostholdet for tidlig, kan den fortrenge andre mer jernrike produkter barnet trenger. Små barn bør ikke drikke mer enn 5-6 desiliter melk, inkludert yoghurt, per dag. Årsaken er altså at barnets behov for jern blir best ivaretatt hvis barnet spiser så variert som mulig. Ernæringsmyndighetenes generelle anbefaling er å amme spedbarn fram til 1-årsalder eller lenger. Fra barnet er rundt seks måneder bør det få fast føde i tillegg. Dersom barnet ikke ammes eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, anbefales industrielt framstilt morsmelkerstatning fram til 1-årsalder. Når barnet fyller ett år kan vanlig kumelk introduseres, og det anbefales mager melk til alle barn som har en normal lengde- og vekstutvikling. Med mager melk menes lettmelk, ekstra lett melk eller skummet melk. Likevel kan små mengder melk brukes i matlaging til barn fra de er 10 måneder. Fra samme alder kan barn spise yoghurt og andre syrnede produkter, aller helst sammen med kornblandinger eller annen jernrik mat. Melk og andre meieriprodukter bidrar med energi, protein, kalsium og flere B-vitaminer som er svært viktige for barns vekst og utvikling. Hva serverer foreldre? Rapporten «Spedkost» fra 2009 forteller at 51 % av spedbarna fikk kumelk, mens 64 % fikk yoghurt ved 1-årsalder. Den landsomfattende rapporten ble utført på oppdrag fra ernæringsmyndighetene, og tallgrunnlaget er fra Rapporten om landets ettåringer viste Vent med kumelk fra glass til barnet er rundt ett år gammelt. Server gjerne en av de magre variantene. også at de i gjennomsnitt drakk én desiliter melk om dagen. Flest fikk lettmelk, som ble drukket av 33 % av barna. 13 % fikk helmelk, 11 % ekstra lett melk og 3 % skummet melk. Høsten 2009 kom også publikasjonen «Småbarnskost». Den beskriver kostholdet til norske toåringer og viser at også disse barna drakk mer av lettmelk enn av de andre variantene. Inntaket blant toåringer var i gjennomsnitt litt under tre desiliter per dag. Syrnet eller vanlig? De fleste småbarn vil nok foretrekke vanlig melk framfor syrnede produkter, rett og slett på grunn av smaken. Ernæringsmessig er det imidlertid ikke noe i veien for å bruke syrnede produkter som for eksempel syrnet melk eller yoghurt. Næringsinnholdet er det samme i syrnet og vanlig melk. Laktoseintoleranse er imidlertid ikke noe vektig argument for å foretrekke syrnet melk framfor vanlig, da det opptrer svært sjelden hos små barn. Hva med probiotiske produkter? Probiotiske bakterier er bakterier som overlever fordøyelsesprosessen og som har gunstige effekter på helsen. LGG er blant bakteriene med best dokumentert helseeffekt. Denne bakterien finnes i Biola-produktene. Det er særlig snakk om gunstige effekter på fordøyelsen, blant annet i form av mindre diaré i forbindelse med antibiotikabehandling. Slike gunstige effekter får man også ved å bruke produktene i seriene BioQ, Activia/ Actimel og Cultura. Når det gjelder helt små barn, fraråder Mattilsynet ut fra et føre var-prinsipp slike bakterier til barn under ett år. Langtidseffektene på tarmflora og immunforsvar blir ansett som usikre. Fra 1- til 3-årsalder kan det gis inntil én porsjon daglig av produkter tilsatt probiotiske produkter. Eldre barn og voksne kan spise så mye de vil, men for disse aldersgruppene er en porsjon om dagen tilstrekkelig for optimal helseeffekt. MELK

8 Tenker nytt om matvett på nett Matpraten går i de sosiale mediene. Det byr på utfordringer og store muligheter for bransjen. Tekst: Sissel Fantoft Det begynte som en dagbok for venner og familie om hverdagen i familien. Men så er jeg veldig interessert i kosthold og ernæring, og liker å lage mine egne oppskrifter. I stedet for å legge dem i en skuff, ble bloggen en slags kokebok. Hun heter Hanne Christin Kaland, men er du aktiv på nettet, kjenner du henne kanskje som Dentinista (ja, hun er tannlege). To år etter oppstarten har hun mange hundre besøk hver dag, og til sammen har rundt besøkt bloggen, som oppdateres hver dag. Har jeg laget noe godt, spør jo alltid noen venninner etter oppskriften. Da er svaret «du finner den på bloggen». Via venninner kommer stadig nye til. Så kommer mødrene og venninnene deres. Du når raskt et stort publikum, særlig om du er registrert i et av de mange nettforumene som plukker opp de siste oppdateringene, sier Kaland. Rosa råd To millioner nordmenn er aktive på Facebook, og nær en halv million har sin egen blogg, viser en undersøkelse gjort av konsulentselskapet Halogen. Det finnes mammabloggere, interiørbloggere, matbloggere og mange flere, men først og fremst klikker brukerne seg inn til de såkalte rosa bloggerne. De rosa bloggerne, unge jenter som skriver om sminke, klær, ernæring, slanking og trender, får mye oppmerksomhet. Det kan være et faresignal at de gir personlige råd om kosthold og helse uten kompetanse på området, sier ernæringsfysiolog Hanne Hennig Rustad i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Hun er ansvarlig for sosiale medier i Melk.no, og har startet en gjennomgang av blogger og andre tjenester. For oss blir det viktig å følge med på og komme i dialog med disse bloggerne. Vi ønsker å gi råd om hvor de kan søke informasjon om temaer det er viktig å formidle på en riktig måte. Melk.no har egne eksperter som besvarer spørsmål, og vi har mye informasjon og faglig forankrede råd om kosthold og ernæring på nettstedet vårt, sier Rustad. Ikke tidstyver Mens en stor andel nordmenn omfavner de sosiale mediene, er tallene ennå lave for offentlige og private virksomheter. I fjor fant Dataforeningen, Kommunikasjonsforeningen og fagbladet Kampanje at bare 15 prosent av slike virksomheter hadde planer klare for bruk av sosiale medier, mens 75 prosent hadde diskutert temaet på ledernivå. 60 prosent hadde besluttet å satse aktivt. Undersøkelsen tyder på at man er åpen for nye medier, og at oppfatningen av dem som tidstyver er på vei ut. Jeg synes det er positivt at norske virksomheter prøver seg fram, sier markedsdirektør Edgar Valdmanis i Den Norske Dataforening. Må delta For Melk.no er det viktig å følge med på hva som opptar folk og hvilke kanaler de bruker for å dele informasjon. Det er selvsagt viktig hvordan vi forholder oss til og bruker disse kanalene. Vi må ta del i informasjonsflyten ved å holde oss oppdaterte og dele kompetansen vår der det er naturlig, sier kommunikasjonssjef Kine Camilla Tøften. Interessen og aktiviteten i forum som sosiale medier og blogger har vokst sterkt den siste tiden, og vi er oppmerksomme på at også vi må være med på utviklingen. Melk.no har blant annet brukt Facebook i kampanjen «Nissemors julekalender», som fikk i underkant av 6000 medlemmer på kort tid. Det ga mersmak. Nå skal 8 MELK 1.10

9 FORSKNING Melk.no ha en ny kampanje hvor Facebook spiller en sentral rolle. Vi starter opp i slutten av mai med en kampanje som skal være synlig både med bannerannonser på ulike nettsteder og på Facebook. Det er en kampanje som handler om det å ta vare på seg selv. Dette fanger i stor grad opp det vi jobber med innenfor ernæring, kosthold, helse og matfaglig, sier Tøften. Melk.no oppmuntrer de ansatte til å legge ut oppskrifter, tips og råd og til å følge med på eget fagområde på deres personlige Facebook-sider. Det kan også bli aktuelt med egne profiler som kun er jobbprofiler. I tillegg oppfordres alle til generelt å følge med på blogger og nettsteder. Det kan være et faresignal at de gir personlige råd om kosthold og helse uten kompetanse på området. Før vi tar avgjørelser om konkrete tiltak knyttet til sosiale medier er det viktig med god forankring internt: Alle skal vite hva vi ønsker med å være synlige på for eksempel Facebook, hvordan vi skal følge opp og hva det faktisk krever av oss. Vi må være sikre på at vi kan følge opp tiltakene vi setter i gang, slik at vi ikke bare henger oss på en bølge uten å være i stand til å styre retningen eller se konsekvensene av den. Å være best i disiplinen sosiale medier dreier seg ikke om å være først ute, men å finne et tidspunkt og innhold som passer virksomheten, slik at den styrkes og ikke svekkes, sier Tøften. Meieriene satser Flere meierier er også i gang med å planlegge satsingen på sosiale medier. Å se bort fra sosiale medier er nok ikke særlig lurt. I Synnøve Finden vil vi benytte oss av disse kanalene for å fronte budskapet vårt i nær framtid, sier markedssjef Morten Munthe Horn. Selskapet ser muligheter spesielt på produkt- og nyhetssiden. Vi er fortsatt på planleggingsstadiet, men har tro på at vi kan oppnå god påvirkningskraft om vi treffer riktig, sier Horn. Tine har med suksess etablert sin egen ernæringsblogg. Sunnhetsbloggen ble åpnet i mai 2009, og antall besøk er tredoblet i løpet av tre måneder, sier leder for ernæring, Anne Sofie Biong. Utgangspunktet var at vi så at det allerede fantes mye aktivitet som dreide seg om Tine i sosiale medier. Vi bestemte at vi også burde være tilstede og vise at vi er aktive og følger med. Budskapet vårt skal være at Tine er den næringsmiddelbedriften i Norge med den høyeste kompetansen på ernæring. Til tross for bloggen, ligger Tine i startgropa i bruken av nye mediekanaler, opplyser kommunikasjonssjef Kari Raunedokken. Vi følger utviklingen tett og er opptatt av å få til en fornuftig og riktig bruk av kanalene, slik at vi oppnår best mulig effekt. Sosiale medier blir et naturlig ledd i nettstrategien i framtiden. Fisk ut av blokka I Eksportutvalget for Fisk (Godfisk.no) er de ute av startblokka. Her er det allerede fisk i «alle» kanaler. Vi er aktive på de fem store; Facebook, Twitter, YouTube, Flickr og LinkedIn. Vi har jobbet mye og lenge med dette og er kommet godt i gang med strategien, sier webredaktør Katrine Rypeng. En del av arbeidet har også vært å utarbeide en egen vær varsom-plakat for de ansatte. Der får de veiledning i når de skal bruke profilen Godfisk og hva de som privatpersoner kan gjøre i de sosiale mediene. Huskeliste for sosiale medier Eksportutvalget for fisk har følgende råd til bedrifter som vil satse på sosiale medier: De sosiale mediene er én kanal av flere hvor vi definerer en målgruppe og et budskap for å nå ut til et publikum. Vi bruker de sosiale mediene sammen med øvrig kommunikasjon og marketing. Noe av det som skiller sosiale medier fra de tradisjonelle er at profesjonelle aktører må være forberedt på å gi fra seg kontroll over innholdet til sluttbrukeren. Suksesskriterier: Tilpass informasjonsmengden til kanalen Lytt aktivt Delta Opptre nøytralt (ikke bruk ropert for å «pushe» tradisjonelle marketingbudskap) Dediker ansvarlige for dialog Skaff god kunnskap om dynamikken i sosiale medier Bygg organisatorisk evne til rask reaksjon Vær god på segmentering og personalisering Vær lekende og kreativ Del erfaringer med andre MELK

10 Foto: getty images Noen typer ost kan inneholde bakterier som kan skade fosteret. Det finnes en enkel hovedregel: Unngå produkter som inneholder upasteurisert melk. Trygge oster for gravide mager Gravide bør være nøye med hvilke oster de spiser. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Mange gravide er usikre på hvilke oster de kan spise. Mens mange oster er helt trygge, er det viktig å være forsiktig med andre. Det finnes en enkel hovedregel: Unngå alle meieriprodukter som inneholder upasteurisert melk. I rå, upasteurisert melk kan det finnes bakterier som kan skade moren eller fosteret. Listeria er den det er mest grunn til å frykte. Den finnes i vann og jord, og kan dermed også forekomme i matvarer. Listeria er unntaket fra regelen 10 MELK 1.10

11 ernæring om at bakterier formerer seg svært sakte i kjøleskapstemperatur. Det gjør mat med lang holdbarhet ekstra utsatt, og blant meieriproduktene er det derfor ost gravide skal være særlig oppmerksomme på. Les emballasjen Gravide frarådes å spise oster som er laget med upasteurisert melk. Dersom en ost er laget med rå melk, skal den merkes «framstilt av upasteurisert melk». Opplysningen står som regel i ingredienslisten, men finnes av og til et annet sted på emballasjen. Alle oster som ikke er merket på denne måten er laget med pasteurisert melk og er trygge. Denne regelen gjelder for hele EØS-området, slik at oster som importeres fra disse landene skal oppfylle de samme kravene til merking. Gult og brunt er trygt Faste oster, som brunost og guloster som Norvegia, gouda, Jarlsberg, sveitser, parmesan og Ridderost er trygge å spise. Det samme er de som er varmebehandlet godt, for eksempel på pizza, gratenger, i toast og sauser og lignende. Smøreoster er trygge. Det gjelder også smelteoster, både fra tube og boks. Smøreost, som for eksempel kremoster, produseres av syrnet melk/fløteblanding som gjennomgår en sterk varmebehandling før ostestoffet skilles ut. Smelteost er omsmeltet gulost, og konsistensen varierer fra smørbar til fast. Den modnes ikke og har en relativt nøytral smak, men det er vanlig å tilsette smaksstoffer som krydder, skinke eller reker. Forsiktig med myke og halvmyke Myke og halvmyke oster, som for eksempel fetaost og blå- og hvitmuggoster, er mer risikable. Selv om Listeria forekommer svært sjelden i disse produktene, bør de unngås for å være på den sikre siden. Dersom det finnes uønskede bakterier i osten, blir de flere jo lenger den lagres. Dermed er det flest bakterier i den mot slutten av holdbarhetstiden. Vil man gjerne spise slik ost i løpet av graviditeten, bør den være ferskest mulig. Melk er pasteurisert Mattilsynet fraråder gravide å drikke upasteurisert melk. Rådet er enkelt å følge, da all melk som selges i norske butikker er pasteurisert. Det finnes bare et fåtall produkter i Norge som ikke gjennomgår en slik behandling, og de fleste av disse selges fra gårdsutsalg og lignende. Myke og halvmyke oster, som for eksempel fetaost og blå- og hvitmuggoster, er mer risikable. Selv om det er lov å lage ost på rå, upasteurisert melk, skal all melk som selges i butikk være varmebehandlet ved 72 grader i 15 sekunder. Pasteurisering har vært lovpålagt siden 1953, nettopp for å ta knekken på sykdomsframkallende bakterier som Listeria. I tillegg skal melken merkes med hvilken type varmebehandling den har fått. Drikk melk! Melk og andre meieriprodukter er en naturlig del av et sunt kosthold, ikke minst for gravide. De har større behov for flere vitaminer og mineraler, blant annet kalsium, fosfor, vitamin B2 og jod. Meieriprodukter er en god kilde til disse. Den vanlige tommelfingerregelen om tre porsjoner meieriprodukter om dagen bør økes til tre og en halv for gravide. En halv porsjon ekstra sikrer kalsiumbehovet for både mor og foster. Anbefalte meierivalg for gravide: Skummet, ekstra lett eller lettmelk Syrnet melk Yoghurt, gjerne lettere varianter Faste gule oster, gjerne halvfete Brunost, gjerne halvfet Smøre- og smelteoster i boks og på tube, gjerne magre og halvfete På ferie: Melk: Mange land bruker en høyere temperatur ved pasteurisering av melken enn vi gjør i Norge. Den kalles UHT-melk og er trygg å drikke og bruke i mat. Yoghurt: Stort sett laget på pasteurisert melk. Emballasjen skal fortelle om det er brukt rå eller upasteurisert melk. Ost: Vær observant. Faste gule oster er stort sett greie. Les på emballasjen om det står noe om pasteurisering eller at produktet er laget på rå / upasteurisert melk. Vær forsiktig med oster fra ostedisker eller produkter fra gårdsutsalg samt fetaost, myke og halvmyke oster og blå- og hvitmuggoster. På restaurant: Varmebehandlede faste gule oster er trygge, men vær forsiktig med rester av hvit- eller blåmuggost som ikke er i varmebehandlede retter. Ved usikkerhet, spør kelneren! Matportalen Les Matportalens kostråd til gravide på: MELK

12 Melk.no - Opplysningskontoret for Meieriprodukter Les mer på eller kontakt oss på post@melk.no vekt (kg) BMI = høyde (m) x høyde (m) Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Les mer på eller kontakt oss på post@melk.no Faktaark overvekt per mars 2007 Utviklingen av fedme (BMI 30) fra 1960 til Kilde: Folkehelseinstituttet Melk.no - Opplysningskontoret for Meieriprodukter Les mer på eller kontakt oss på post@melk.no SMÅSTOFF Meieriprodukter og hjertesykdom Selv om det er en del mettet fett i meieriprodukter, ser det ikke ut til at det er uheldig å spise mye slike med tanke på utvikling av hjertesykdom. Ny forskning viser faktisk at det motsatte kan være tilfelle. Flere studier antyder at personer som har et høyt inntak av meieriprodukter i mindre grad rammes av hjerneslag og hjerteinfarkt enn personer med lavt inntak. Ulike meieriprodukter ser også ut til å ha ulik effekt, og ost peker seg ut som et produkt som kan være særlig gunstig. Ost ser ut til å være mindre kolesteroløkende enn andre meieriprodukter, og modningsprosessen ost gjennomgår kan også være en del av forklaringen. Meieriprodukter har ellers et høyt innhold av kalsium og protein som kan redusere blodtrykket. Normalt blodtrykk er viktig for forebygging av all hjerte- og karsykdom. Referanse: German JB et al. A reapprraisel of the impact og dairy foods and milk fat on cardiovascular disease risk. Eur J Nutr 2009;48(4): Er det ost? Alt som ser ut som ost er ikke ost! De siste årene er det kommet såkalte analoge oster på markedet. Her er hele eller deler av melkefettet byttet ut med annet fett, som for eksempel palmeolje. Slike oljer er rike på palmitinsyre som øker kolesterolet. Palmitinsyre finnes også i melkefett, men i mindre mengder enn i palmeolje. Slik analog ost er derfor ikke noe sunt alternativ til vanlig ost, men det finnes analoge oster som inneholder en høy andel sunne, umettede fettsyrer. Uansett hva melkefettet er erstattet med, kan ikke slike produkter kalles ost. Begrepet ost kan kun brukes på et produkt som ikke inneholder fett fra andre kilder. Sunnhet og pris varierer mye mellom de analoge ostene, så det er lurt å lese varedeklarasjonen før man eventuelt putter dem i handlekurven. Strengere merking av mat Et nytt EU-regelverk ble innført i Norge i mars i år. Det regulerer hva produsenter av mat og kosttilskudd har lov å si om produktene sine. Hensikten er å stoppe villedende markedsføring og å sikre forbrukerne korrekt informasjon. Reglene omfatter alle påstander og symboler på emballasje eller i reklame, og gjelder påstander om både ernæring og helse. En ernæringspåstand sier noe om egenskapene til en matvare, for eksempel at den inneholder lite fett eller sukker, eller at den er kilde til et vitamin eller mineral. En helsepåstand sier noe om hvilken effekt en matvare har på kroppen, for eksempel at den reduserer kolesterol, slanker eller gir sterkere skjelett. Det pågår en grundig vitenskapelig prosess i EU som vurderer hva som skal tillates eller forbys av slike påstander. Etter hvert vil vi se konkrete endringer i merking av og reklame for matvarer. Referanse: EF 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander for næringsmidler. Oppdaterte fakta-ark Melk.no har oppdatert flere av fakta-arkene sine. I tillegg har de fått en liten ansiktsløftning med fargerike bilder. Informasjonen på arkene er skrevet i et lettfattelig språk som gjør dem godt egnet til å dele ut ved konsultasjoner eller til å ligge på venterommet. Det er fakta-arkene «Overvekt», «Laktoseintoleranse», «Melk og tenner» og «Kalsium for et sterkt skjelett» som er revidert. Samtidig har arket om hvordan redusere sukkerinntaket blant barn gått igjennom en mer omfattende endring, ettersom sukkerinntaket hos de små barna nå ligger innenfor anbefalingene. Det nye arket har fått navnet «Sukker i barns kosthold». Melk.no har til sammen 13 ulike fakta-ark som kan lastes ned fra eller bestilles gratis fra nettsidene, Melk og tenner Melk og meieriprodukter er rike på kalsium og fosfat; mineraler som er nødvendig for å bygge opp tennene. Kalsium, fosfat og kasein (protein i melk) forsterker også spyttets evne til å beskytte tennene Laktoseintoleranse mot karies (tannråte). Dessuten har de fleste meieriprodukter en høy ph. Det betyr at når man drikker melk eller spiser hvitost, blir miljøet i munnen mindre surt og syreskader kan begrenses. Mye tyder også på Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) at ost øker produksjonen av spytt, noe som også reduserer sjansen for er redusert. Laktose er et karbohydrat som er naturlig forekommende i hull i tennene. Melk inneholder laktose (melkesukker). Laktose er melk fra alle pattedyr. Morsmelk har et høyt innhold av laktose. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi som er en ikke like kariesfremkallende som andre sukkerarter som for eksempel sukrose, glukose, fruktose og maltose. reaksjon fra immunsystemet på proteinet i melken. Noen ganger snakkes det også om melke(protein)intoleranse. Dette er også en reaksjon mot Sunnere tenner Hva kan gjøres for å sikre god Dagens barn har friskere og sterkere tenner enn tannhelse? Overvekt proteinet i melken, via andre, ofte ukjente mekanismer. Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som spalter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose i tarmen. Det er nødvendig at laktose både foreldre og besteforeldre hadde på samme God munnhygiene med skikkelig tannpuss to alder. Likevel har % av alle femåringer ganger daglig begrenser mengden plakk og hull i tennene, og noen av disse har mange og bakterier i munnen. brytes ned på denne måten for at det skal kunne absorberes i tarmen. Overvekt er et økende problem, og sykdommer som følger i store hull. Den beste måten å forebygge dette på kjølvannet av dette rammer flere mennesker enn sult og er gjennom riktig kosthold, god rengjøring av Bruk av fluorholdig tannkrem fluor styrker Ulike typer laktoseintoleranse og vil som oftest laktoseintoleransen gå over når tennene - og bruk av fluor. tannemaljen slik underernæring. at den tåler den sure phbelastningen bedre. det Fluor gjelder kan også høye tas i form overvektstall, men også her blir det stadig Man flere kan dele som laktoseintoleranse inn i tre kate- Personer med cøliaki som har en glutenfri kost, Norge har lenge ligget bedre an enn andre forekomst land når man har gjort noe med den primære lidelsen. Årsaker til skade på tennene av tabletter, skyllevann eller tyggegummi. gorier. Det finnes én form som er uhyre sjelden tåler derfor laktose etter en stund, mens personer lider av overvekt og fedme. De vanligste årsakene til skader er karies og som kalles medfødt laktoseintoleranse. Denne med ubehandlet cøliaki vil tåle laktose dårlig. erosjon. Karies oppstår som følge av at bakterier Tygg maten godt. Overvekt Dette øker spyttproduksjonen. regnes som kroppsmasseindeks (BMI) over 25 formen og fedme skyldes en genetisk feil, og personer som På samme måte vil de fleste som har hatt en på tennene danner syre når sukker fra maten Spytt inneholder regnes både stoffer som BMI motvirker over 30. I Norge faller 42 % av befolkningen har dette, over mangler enzymet laktase fullstendig. infeksjon eller som har gjennomgått strålebehandling, kunne tolerere laktose etter en viss tid, brytes ned. Det sure miljøet i munnen (lav ph) bakterier og som bryter ned sukkeret. 16 år i kategorien overvektige, mens 8 % har fedme. løser opp emaljen, det harde belegget på tann- Primær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter de første men for noen blir laktoseintoleransen permanent. overflaten. Dette kalles demineralisering. Hvis Forsøk å spise regelmessige måltider som har slike ph-fall er kortvarige og relativt sjeldne, vil begrenset varighet. Til sammenligning Det gir korte perioder har rundt med 30 % av leveårene. I Nord-Amerika og Nord-Europa Symptomer emaljen bygges opp igjen (remineralisering) og ph-fall og lengre befolkningen periode hvor i tannemaljen USA fedme. kan I løpet av de siste regner man med at bare 2-5 % lider av dette. Symptomer på laktoseintoleranse kan være tennene får ikke varig skade. Hvis det motsatte bygges opp igjen. førti årene har gjennomsnittsvekten til norske mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene vil kunne variere fra person til person, er tilfelle, vil det kunne utvikles hull. kvinner og menn på år økt med Denne formen for laktoseintoleranse er imidlertid det normale for store deler av verdens og vil i noen grad også avhenge av personens Småspising eller henholdsvis hyppig drikking 3,7 kg av og syreholdig 9,1 kg. Blant barn og Med erosjon menes syreskader som sliter ned drikke vil virke unge motsatt har og man øke også sjansen sett for en markant karies befolkning. Dette gjelder de fleste afrikanske, alder. Hos små barn vil kolikk, diaré og oppkast tannemaljen uavhengig av bakteriebelegg på og erosjonsskader. vektøkning i samme periode. Hovedårsaken asiatiske og indianske folkeslag. Det er genetiske dominere, mens eldre barn og voksne gjerne vil tennene. Det er to hovedårsaker til erosjon. antas å være at vi er mye mindre fysisk aktive forhold som bestemmer om man beholder ha mindre uttalte symptomer som lettere Den ene er at syre kommer utenfra gjennom Også brus og saft enn som tidligere, kun inneholder og at vi ikke kunstig har kompensert for laktaseaktiviteten gjennom hele livet eller ikke. magesmerter, oppblåsthet og eventuelt diaré. mat og drikke, som cola, brus, sportsdrikker, søtningsstoff (light), dette har gjennom syre som å spise vil tære mindre. på En mutasjon har gjort at de fleste mennesker i juice og vin. Den andre årsaken at man får syre emaljen. Nord-Amerika og Nord-Europa beholder Symptomene skyldes at laktose kommer ned opp fra magen, som for eksempel ved enkelte enzymaktiviteten, og dette har trolig vært svært i tykktarmen. Her vil bakterier gjære laktosen typer spiseforstyrrelser. Symptomene er først viktig for vår overlevelse i kalde og karrige strøk slik at det utvikles gass. Normalt kommer det og fremst isinger i tennene. de siste år. ikke noe særlig laktose ned i tykktarmen fordi Appetitten vår reguleres på en svært laktosen blir spaltet og absorbert i tynntarmen. Årsaker komplisert måte der så vel nervesyste Sekundær met laktoseintoleranse som skyldes skader i Slike symptomer kan imidlertid ha en rekke En stabil kroppsvekt krever balanse mellom hormoner er involvert. I senere tarmen år har som man følge av andre sykdommer eller ulike årsaker, og man bør derfor ikke utelate energiinntak og energiforbruk. Overvekt forsket mye på hormoner som inngrep. påvirker Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen ikke funnet opptrer som følge av en annen sikkert at det er snakk om en laktoseintoleranse. melk og andre meieriprodukter før man vet utvikles som følge av at inntaket overstiger appetitten, men så langt har man forbruket. Det er mye større sjanse for å noen måte å bruke dette effektivt lidelse. i Eksempler på tilstander der vi ofte ser Meieriprodukter er en viktig kilde til mange utvikle overvekt hvis man er lite fysisk aktiv, overvektsbehandling.. sekundær laktoseintoleranse er cøliaki, alvorlige næringsstoffer, og det kan være vanskelig å få fordi man da må begrense matinntaket for å Forskerne er ikke enige i hvor tarminfeksjoner stor rolle og i forbindelse med strålebehandling av overvekt mot. mageregionen. En Ved slike tilstander utelater meieriprodukter fra kosten. dekket behovet for flere av disse hvis man holde vekten stabil. Alle årsaker til fedme er genetikk spiller for utvikling ikke fullt ut klarlagt. Det man imidlertid vet eventuell arvelig komponent må likevel er at personer som utvikler overvekt kan se ut forstås som en disposisjon til å utvikle til å ha endringer i fettstoffskiftet i form av overvekt. Ved å spise sunt og være i fysisk økt tendens til å lagre fett kombinert med aktivitet kan man likevel opprettholde en nedsatt evne til å forbrenne fett. En hypotese normal kroppsvekt gjennom livet. er også at enkelte har et større sug etter fete og sukkerrike produkter, som medfører en Forebygging høyere energitetthet i kostholdet. Et høyt En sunn og variert kost sammen med nok inntak av fett er uheldig, fordi fett gir mindre fysisk aktivitet er det viktigste for å forebygge metthetsfølelse per kalori sammenlignet med overvekt og fedme. Det er alltid mye enklere protein og karbohydrat. Samtidig bidrar fett å forebygge fremfor å behandle. Det er viktig med mer enn dobbelt så mye kalorier per at det settes inn forebyggende tiltak rettet mot gram som protein og karbohydrater gjør. barn og ungdommer. Svært mange 12 MELK 1.10

13 ernæring Magre meieriprodukter mot metabolsk syndrom Meieriprodukter kan bidra til å forebygge metabolsk syndrom, viser studier. Tekst: Marianne Elisabeth Mathiassen, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Metabolsk syndrom er ingen sykdom, men kjennetegnes av ulike forstyrrelser i kroppen som hver for seg øker risikoen for livsstilssykdommer som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Overvekt med bukfedme (fedme rundt midjen) er en sentral komponent, likeledes insulinresistens med nedsatt glukosetoleranse som resultat. Høyt blodtrykk og forstyrrelser i blodlipidene kjennetegner også syndromet. Når disse forstyrrelsene opptrer sammen, er risikoen for å rammes av alvorlig sykdom betydelig. Så mange som hver femte person i den vestlige verden antas å lide av metabolsk syndrom, mange uten å være klar over det. På samme måte regner man med at det finnes omtrent dobbelt så mange personer med type 2-diabetes som beregnet fordi halvparten av dem som har sykdommen ikke har fått diagnosen. Meieriprodukter og metabolsk syndrom Flere studier har vist en omvendt sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og utvikling av syndromet. Et eksempel er CARDIA-studien, hvor over 3000 unge, overvektige personer ble fulgt over ti år. Det viste seg at et kosthold med mye meieriprodukter så ut til å motvirke så vel metabolsk syndrom som type 2-diabetes. Selv om flere studier peker i en gunstig retning for meieriprodukter, finnes det andre studier, som den nederlandske Hoorn-studien og en nordisk studie fra 2009, der man ikke har funnet noen slik sammenheng. Kan redusere blodtrykk og vekt Det er flere bestanddeler i meieriprodukter som kan gi effekt. Mellomlange fettsyrer, som det finnes mye av i meieriprodukter, forbedrer insulinfølsomheten. Kalsium og aminosyrer i meieriprodukter kan redusere blodtrykket og bidra til vektkontroll. Fermenterte meieriprodukter (syrnete produkter) ser også ut til å redusere opptaket av kolesterol. Sunn kroppsvekt er viktig Å opprettholde av normal kroppsvekt og et sunt og riktig sammensatt kosthold er viktig for å forebygge utvikling av metabolsk syndrom. Flere studier har vist at et såkalt middelhavskosthold synes gunstig. Dette kostholdet er basert på mye frukt og grønnsaker, vegetabilske oljer, belgfrukter, helkornsprodukter og meieriprodukter. Kostholdet har en relativt høy andel umettet fett, lite raffinerte karbohydrater og en høy andel fiber. Innholdet av mange viktige vitaminer og mineraler er også høyt. En studie av Giugliano viste at den viktigste faktoren for å forebygge metabolsk syndrom var vektkontroll. Mer forskning på både mulige mekanismer og sammenhenger bør gjøres. Fysisk aktivitet og sunn kost, med blant annet innslag av magre meieriprodukter, ser ut til å kunne forebygge risiko for livsstilssykdommer, viser forskining. Referanser: Dairy product consumption and the metabolic syndrome. van Meijl LE, Vrolix R, Mensink RP. Nutr Res Rev Dec;21(2): Milk products, insulin resistance syndrome and type 2 diabetes. Tremblay A, Gilbert JA. J Am Coll Nutr Feb;28 Suppl 1:91S-102S. Review of the effect of dairy products on non-lipid risk factors for cardiovascular disease. Lamarche B. J Am Coll Nutr Dec;27(6):741S-6S. Saturated fatty acid-mediated inflammation and insulin resistance in adipose tissue: mechanisms of action and implications. Kennedy A, Martinez K, Chuang CC, LaPoint K, McIntosh M. J Nutr Jan;139(1):1 4. Epub 2008 Dec 3. Are there specific treatments for the metabolic syndrome? Giugliano D, Ceriello A, Esposito K. Am J Clin Nutr Jan;87(1):8-11. Nutritional strategies in the prevention and treatment of metabolic syndrome. Feldeisen SE, Tucker KL. Appl Physiol Nutr Metab Feb;32(1): Milk and the metabolic syndrome. Pfeuffer M, Schrezenmeir J. Obes Rev Mar;8(2): MELK

14 Foto: mari svenningsen Noe godt til avslutning Det er tiden for avslutninger. Her er enkle, raske og smakfulle retter, som skapt for å deles. Tekst: Marianne Hayes Antonsen, matfaglig konsulent i Melk.no Du slipper ikke unna denne gangen heller. Enten det er avslutning på skolen, i barnehagen, korpset eller for idrettslaget, forventes det at foreldre skal bidra med mat. Alle ønsker å servere noe lekkert og smakfullt, men mange gruer seg for å sette i gang på kjøkkenet, enten fordi de føler seg lite tess, eller fordi de ikke har tid. Da er det greit å vite at det finnes enkle og raske oppskrifter som smaker godt og er egnet for å dele med en hel gruppe. Lykke til, og nyt vårfesten! Gulrotkake med ostekrem 30 stykker 6 egg 360 g sukker 150 g smør 300 g hvetemel 4 ts malt kanel 3 ts natron 2 ts vaniljesukker 330 g revet gulrot Krem 125 g kremost naturell 60 g smør, romtemperert 4 dl melis 2 ts vaniljesukker Pisk egg og sukker til luftig og stiv eggedosis. Smelt smøret og avkjøl litt. Tilsett smøret i eggedosisen. Bland de tørre ingrediensene og sikt det inn i røren under forsiktig omrøring med en slikkepott. Tilsett revet gulrot under forsiktig omrøring. Hell røren over i en langpanne (27 x 37 cm) med bakepapir i bunnen. Stek kaken midt i ovnen ved 175 ºC i ca. 30 minutter. Avkjøl kaken før kremen smøres på. Krem Visp sammen alle ingrediensene til en luftig krem. Bre ostekremen over kaken og pynt med gulrotstrimler. Langpanne 25 x 35 cm I stekeovnen på 175 C i ca. 30 minutter 14 MELK 1.10

15 livsstil Mandelkake 30 stykker Foto: kim holthe Foto: eva brænd 400 g sukker 350 g smør 4 egg 1 dl melk 1 ts mandeldråper 400 g hvetemel 2 ts bakepulver 2 ts vaniljesukker 50 g hakket mørk sjokolade, 52 % kakao eller sjokoladedråper 50 g hakkede mandler Glasur 3 dl seterrømme eller kesam original 50 g kokesjokolade Rør sukker og smør hvitt og porøst. Tilsett et egg om gangen og pisk godt mellom hvert egg. Tilsett væsken i røren vekselvis med hvetemel som er tilsatt bakepulver og vaniljesukker. Kle bunnen av formen med bakepapir og fordel røren jevnt utover. Strø hakket sjokolade og mandler på toppen av røren og stek kaken midt i forvarmet ovn på 180 C i ca 30 minutter. Avkjøl kaken før seterrømmen smøres på. Smelt sjokoladen og ha den på kaken i en tynn stråle. Langpanne: 25 x 35 cm I stekeovn ved 175 ºC i minutter Foto: mari svenningsen Lefsebusser Forslag 1: Forslag 2: 4 porsjoner 4 lefser (rektangulære) Forslag g snøfrisk med einebær 8 skiver røkelaks 4 stilker frisk dill ½ rødløk 50 g ruccola Forslag g snøfrisk naturell 8 skiver spekeskinke 6 jordbær 50 g ruccola Smør snøfrisk eller kremost på myke lefser. Legg på røkt laks eller spekemat og litt hakkede urter, løk og ruccola etter smak. Jordbærene kuttes i tynne skiver Rull lefsene sammen og skjær dem i 3 cm tykke biter. Hold bussene sammen med en tannstikke. Spyd med kyllingkjøttboller 4 porsjoner 400 g kyllingkjøttdeig ½ ts salt ½ ts pepper 50 g revet parmesan 3 fedd finhakket hvitløk ½ finhakket rød chili 1 dl kesam 1 egg Til spydene 200 g hvitost 1 gul paprika 1 beger cherrytomat, rød 8 trepinner Rør sammen alle ingrediensene til kjøttbollene i en foodprosessor eller kjøkkenmaskin, og lag små boller. Stek bollene på middels varme med litt smør til de er gjennomstekte. Snu kjøttbollene under stekingen. Bollene kan også lages uten chili og hvitløk. Ellers kan ferdigkjøpte kjøttboller også brukes. Del opp ost og paprika i terninger. Tre kjøttboller, ost og grønnsaker på små trespyd. Serveres med en deilig kesamdipp. Bland sammen kesam og finhakkede friske urter, smak til med salt, pepper og litt friskpresset sitron. Illustrasjonen under viser optimal fordeling av næringsstoffene protein, fett og karbohydrater, i henhold til anbefalinger fra offentlige helsemyndigheter. Man bør tilstrebe en slik fordeling i kostholdet, men i den enkelte rett eller i det enkelte måltid er det ikke alltid mulig å få til dette. Summen av det man spiser gjennom uken bør ha denne fordelingen. Protein % Fett % Karbohydrater % Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. MELK

16 Returadresse: Nomi, Postboks Trollåsen Melkefakta Youghurt faller i smak Vi bruker stadig mer yoghurt, mens forbruket av melk har flatet ut etter lang tids nedgang. Tekst: Kine Camilla Tøften, Melk.no Tilbudet av yoghurt har økt kraftig de siste årene. Nå finnes det rundt 70 ulike typer yoghurter på markedet, og de dekker ulike behov når det gjelder smak og innhold av sukker og fett. I tillegg finnes det varianter med probitotiske bakterier som gir god helseeffekt, sier daglig leder Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Hun mener det ennå finnes et stort potensial for yoghurtprodukter. Tall over salget til dagligvarebutikker og storhusholdninger viser at det ble solgt over åtte prosent mer drikkeyoghurt per innbygger i 2009 enn i I samme periode økte salget av yoghurt naturell med 12,4 prosent. Den største favoritten er fremdeles vanlig yoghurt med tilsatt smak. Denne typen står for 68 prosent av salget. Noe av årsaken til at det selges mer av Skummet melk ble lansert i 1961 Lettmelk kom i 1984 Ekstra lett melk ble lansert i 2000 Yoghurt kom på markedet på 1950-tallet Biola kom i 1997 BioQ ble lansert i 2008 naturellvarianten, er at flere ønsker et alternativ med mindre sukker. Mange ser at det finnes mange varianter å velge mellom, både de med sukker til kos og de sukkerreduserte til hverdags, sier Berg Hauge. Hun peker på at mange også blir mer bevisste på at yoghurt inneholder viktig næringsstoffer og at det finnes varianter som er ekstra gunstige for tarmsystemet. Vi ser også at drikkeyoghurt blir mer populært. Dette er et forholdsvis ungt produkt i Norge, og har et potensial til å ta en sterkere posisjon i tiden framover. Stabilt melkeforbruk Sammenlignet med 2008 drakk nordmenn én prosent mindre melk per innbygger i Tallene inkluderer salg til dagligvarebutikker og storhusholdninger innen kategoriene vanlig hvit melk, smaksatt melk og syrnede melketyper. Hver og en av oss drakk i gjennomsnitt 97,3 liter melk i fjor, cirka én liter mindre enn året før, men Berg Hauge tror ikke at melkens posisjon blant nordmenn er truet. I antall liter har det totale forbruket av melk økt med 0,18 prosent fra 2008 til Forbruket har vært ganske stabilt siden 2002, men har ikke vært på et så høyt nivå som i fjor siden Det er positivt. At tallene som viser forbruk per innbygger går ned, skyldes befolkningsveksten, sier hun. I antall liter drikker vi like mye melk som før, men siden vi blir flere mennesker synker forbruket per hode. Melk oppfattes som sunt I den ferske husholdningsundersøkelsen analyseselskapet Synovate har utført for Melk.no, kommer det fram at melk betraktes som det sunneste av alle meieriproduktene. Hele 82 prosent oppfatter melk som sunt. Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? Ta kontakt, så sender vi deg Melk i posten. Tilbudet gjelder også for deg som har kommet over dette nummeret tilfeldig. Magasinet er gratis. Send navn og adresse til adrreg@adrreg.no eller ring Du kan også sende fax til eller skrive til Cegedim Norway AS, Adresseregisterservice, postboks 6017, Etterstad, 0601 Oslo. Bruk samme adresse hvis du ønsker flere eksemplarer eller vil si opp abonnementet. Du kan bruke stoffet fra Melk, men da må du huske kildehenvisning. En av utfordringene for melk er at folk drikker mindre melk når de blir voksne. Både voksne og barn trenger næringsstoffene som finnes i meieriproduktene daglig. En generell regel er at tre porsjoner meieriprodukter hver dag dekker det daglige behovet. Meieriprodukter er vår viktigste kilde til kalsium. Når forbruker synker per innbygger, kan det gå ut over kalsiuminntaket i deler av befolkningen. Derfor er det viktig at verken barn, unge eller voksne utelater disse produktene fra kosten hvis ikke spesielle årsaker tilsier det, sier Ida Berg Hauge. Du finner mer informasjon om forbruket av meieriprodukter og Husholdningsundersøkelsen på 16 MELK 1.10