Nr Oster. gravide trygt kan spise. Matvett. i sosiale medier. Professor Lene F. Andersen: små barn spiser. sunnere MELK 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1 2010. Oster. gravide trygt kan spise. Matvett. i sosiale medier. Professor Lene F. Andersen: små barn spiser. sunnere MELK 1."

Transkript

1 Nr M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Oster gravide trygt kan spise Matvett i sosiale medier Professor Lene F. Andersen: små barn spiser sunnere MELK

2 4 Foto: erik tallaug innhold Toåringer spiser mindre sukker Det er svært gledelig å se at sukkerinntaket er betydelig redusert og at de fleste toåringene nå ikke får i seg mer sukker enn anbefalt, sier Lene Frost Andersen, professor i ernæringsvitenskap. 7 Hvor lenge skal du vente? Mange foreldre er redde for at barna skal utvikle allergi. Derfor venter de lenge med å introdusere dem for kumelk. Hvor lenge er det tilrådelig å vente, og hvorfor? 8 Matprat i sosiale medier Nordmenn har lagt sin elsk på sosiale medier som Facebook, Twitter og blogg. Hvordan forholder aktører innen kost og ernæring seg til de nye møtestedene på nettet? 10 Gode osteråd for gravide Harde, myke, hvite og brune. Ost kommer i mange smakfulle varianter. For gravide kan det være tryggest å la noen av dem stå i fred. 13 Meieriprodukter mot livsstilssykdom For å unngå livsstilssykdommer som diabetes 2 og hjerte- og karsykdom, er det lurt å holde seg i fysisk form. Det kan også være smart å spise magre meieriprodukter, viser studier. 14 Godsaker til fellesbordet Det er vår og snart tid for ferie fra skole og fritidsakiviteter. Med disse oppskriftene lager du enkel og smakfull mat som garantert faller i smak hos barn og voksne. 16 Yoghurt er populært Det finnes rundt 70 typer yoghurt i norske butikker, og nordmenn kjøper disse produktene som aldri før. Les mer om de ferske tallene for forbruk av meieriprodukter i Norge Foto: getty images Foto: eva brænd 2 MELK 1.10

3 LEDER Spiser for to Morsrollen blir mer og mer utfordrende, også med tanke på kostholdet. For bare en generasjon siden trodde man at fosteret fikk næringen det trengte uavhengig av mors kosthold i løpet av svangerskapet. Nå vet vi at mors helse, fysiske aktivitet og ikke minst kosthold er viktig for barnet både i mors liv og senere. Denne kunnskapen stiller store krav både til den enkelte kvinne og til helsepersonell som skal gi råd om kosthold og livsstil til gravide. Opplysningskontoret for Meieriprodukter holdt nylig sitt årlige fagseminar. Der stod kosthold under svangerskapet og i småbarnsårene på programmet. Professor Tore Henriksen fra Rikshospitalet belyste den imponerende utviklingen som finner sted i løpet av 38 uker, hvor én celle blir til en helt ny person. I løpet av de siste ti årene har det vært en rivende utvikling innen genforskningen. Hele det humane genomet er kartlagt, og selv om det genetiske materialet er gitt ved befruktningen, skjønner vi nå mer og mer av hvordan faktorer i miljøet påvirker hvilke gener som skrus av og på. Både over- og underernæring i fosterlivet øker risikoen for en rekke sykdommer. På fagseminaret holdt også professor Lene Frost Andersen foredrag. Du finner et intervju med henne i dette bladet. Der forklarer hun hvordan de minste barnas spisevaner er nå, sammenlignet med for ti år siden. Publikasjonen Småbarnskost fra 2009 gir en inngående beskrivelse av kostholdet til toåringer i Norge. Det har skjedd mange gledelige endringer i kosten til de minste siden forrige kartlegging. Særlig er inntaket av tilsatt sukker nå betydelig lavere. Det ligger nå innenfor anbefalt mengde per dag. Dette skyldes i stor grad mindre saftdrikking og et generelt fokus på mindre sukker i kostholdet. Rapporten viser at yoghurt er en av primærkildene til sukker for toåringer. Likevel mener vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter at det er plass til en yoghurt om dagen i barnas kosthold, særlig fordi det totale sukkerinntaket nå er godt innenfor det som er anbefalt for denne gruppen. Både barn og voksne trenger tre porsjoner meieriprodukter om dagen for å sikre kalsiuminntaket. Mange barn velger kanskje yoghurt i stedet for melk, og yoghurten vil være spesielt viktig i kostholdet til barn som drikker lite melk. I dag finnes det en rekke ulike yoghurter å velge mellom, både med og uten sukker eller kunstig søtningsstoff. Helsemyndighetene anbefaler barn under tre år å unngå produkter med kunstig søtning. Liker de yoghurt med lite sukker, kan det være det beste. Uansett inneholder yoghurt ti viktige næringsstoffer barna trenger hver dag, og er et egnet mellommåltid sammen med for eksempel frukt og grønt. De nyeste forbrukstallene er nå klare. De viser at vi i 2009 drakk i overkant av 97 liter melk (vanlig melk, syrnet og smaksatt melk) og spiste opp mot 10 liter yoghurt og 17 kilo ost hver i snitt. Mens forbruket av melk og ost sank, økte yoghurtforbruket. Totalt reduserte nordmenn forbruket av meieriprodukter i Disse produktene bidrar med over 70 % av kalsiuminntaket i det norske kostholdet. En nedgang i forbruket kan dermed få konsekvenser for kalsiuminntaket. Dette kan være spesielt uheldig for de gruppene i befolkningen som får for lite kalsium. Slike konsekvenser mener vi det er viktig å fokusere på i tiden framover. Både barn og voksne trenger tre porsjoner meieriprodukter om dagen for å sikre kalsiuminntaket. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kine Camilla Tøften Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Erik Tallaug Layout: Rolf-Arne Sand Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt: Adresseregisterservice, pb 6017, Etterstad, 0601 Oslo, telefon: , telefaks: , e-post: Ida Berg Hauge daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 4 MELK 1.10 Norske toåringers inntak av tilsatt sukker og søt drikke er nå langt lavere enn i 1999, sier professor i ernæringsvitenskap, Lene Frost Andersen.

5 BARN OG UNGDOM Toåringer spiser sunnere enn de gjorde for ti år siden. Små barn får i seg mindre sukker og mer frukt og grønt, sier professor Lene Frost Andersen. Tekst: Kine Camilla Tøften, Melk.no Foto: Erik Tallaug Toåringer spiser mindre sukker To år gamle barns kosthold er i stor grad i tråd med råd og anbefalinger for småbarns kosthold, viser den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Småbarnskost. Sammenlignet med resultater fra tilsvarende undersøkelse i 1999 har det skjedd flere forbedringer. Toåringene spiser blant annet mer frukt og grønnsaker enn for ti år siden, sier professor Lene Frost Andersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. Den nye undersøkelsen, som ble gjennomført av Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet, viser at norske toåringers inntak av tilsatt sukker og søt drikke er betydelig lavere nå enn i Publikasjonen Småbarnskost utkom i 2009 og gir en inngående beskrivelse av kostholdet til toåringene. Det har skjedd mange gledelige endringer i kosten til de minste på de ti årene som har gått. Dette skyldes i stor grad en reduksjon i saftdrikking og generelt fokus på mindre sukker i kostholdet, sier Lene Frost Andersen. Mindre brus og saft En gjennomsnittlig toåring drikker nå 0,6 desiliter søt drikke per dag mot 1,9 desiliter i Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av energien skal komme fra tilsatt sukker, og 84 prosent av toåringene er nå innenfor denne anbefalingen (45 prosent i 1999). Gjennomsnittstoåringen får nå cirka sju prosent av energien fra tilsatt sukker. Det er svært gledelig å se at sukkerinntaket er betydelig redusert og at de fleste toåringene nå ikke får i seg mer sukker enn anbefalt. Denne positive utviklingen kommer nok av at det er økt fokus på kosthold og helse blant foreldre. Gode vaner på et tidlig stadium vil påvirke barns kostvaner senere i livet, derfor er resultatene fra denne undersøkelsen svært positive, sier Frost Andersen. Mer frukt og grønt, mindre helmelk Undersøkelsen bringer også flere gode nyheter om barns kosthold. Det inneholder nemlig mer frukt og grønt, og en toåring spiser nå gjennomsnittlig 302 gram grønnsaker, poteter, frukt (inkludert juice) daglig, mot 257 gram ved forrige måling. Det er bra at så å si alle barn spiser frukt og grønnsaker, og det er positivt at forbruket øker. Å få denne aldersgruppen til å spise mer grønnsaker er imidlertid en større utfordring enn hva tilfellet er med frukt, sier Lene Frost Andersen videre. I løpet av det siste tiåret har det også skjedd endringer i forbruket av melk. Tallene viser at toåringer nå drikker 0,4 desiliter helmelk daglig, mot 1,5 desiliter for ti år siden. Gode vaner på et tidlig stadium vil påvirke barns kostvaner senere i livet. Det er positivt med en vridning mot magrere melketyper, fordi toåringers kosthold fortsatt inneholder for mye mettet fett, sier Frost Andersen Hun peker også på at andelen barn som får tilskudd av vitamin D fra de er 12 måneder har blitt mindre. Siden andelen som får vitamin D- tilskudd er lavere nå enn ved forrige MELK

6 BARN OG UNGDOM Spiste mer sukker da jeg var to Nå krever Esters mamma og pappa at hun spiser middag. Først. Tekst og foto: Tormod M. Aadnesen Mager melk som er tilsatt vitamin D kan anbefales i kostholdet, sier professor Lene Frost Andersen. kartlegging, kan det være lurt å gi barna melk som er tilsatt vitamin D. Den er også magrere, og er et godt alternativ for yngre barn. En yoghurt nå og da kan også være fint å få inn i kostvanene fordi næringsinnholdet er bra. Men jeg vil anbefale å gi barna varianter som inneholder mindre sukker. I tillegg til at det er lurt å servere yoghurten med korn, sier Frost Andersen. Småbarnskost 2009 Undersøkelsen ble gjort ved hjelp av spørreskjema til barnets foreldre/foresatte barn utgjør grunnlaget for analysen. Svarprosenten var på 56, og innsamlingen av data ble gjort høsten Formålet med undersøkelsen var å øke kunnskapen om norske småbarns kosthold. Slik blir grunnlaget for å gi råd om kosthold og kostholdsrelaterte helseproblemer i aldersgruppen bedre. Småbarnskost inngår i kartleggingen av kostholdet i den norske befolkningen. Dette er ett av tiltaksområdene i Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen ( ), lagt fram av regjeringen i januar Ester er sikker i sin sak: Foreldrene har strammet inn, hun fikk absolutt mer godterier da hun var to. I barnehagen, hvor hun henger sammen med Leah, Marthe og Henrik, får barna frukt hver dag, og bursdager feires uten kake. Men hvordan har fireåringene det hjemme? Får dere spise så mye sukker dere vil? Alle: Nei! Hva slags mat er det sukker i? Alle: Godteri syltetøy saft. Henrik: Da vi var i bursdag hos Ester fikk vi så mye saft og vann som vi orket. Marthe: En gang spiste jeg for mye godteri. Da ble jeg dårlig i magen og måtte kaste opp. Er sukker bra for kroppen? Leah: Nei, du får hull i tennene! Ester: Du kan bli syk av det. Marthe: Du blir dårlig i magen og må kaste opp og bli hjemme og ligge i sengen. Hva er sukker, da? Ester: Sånn som er på pannekakene. Leah: Jeg skal spise pannekaker til middag i dag. Da skal jeg ha på masse syltetøy! Spiser dere frukt og grønnsaker? Ester: Ja, det er sunt for kroppen. Jeg liker best frukt. Henrik: Jeg liker ingen grønnsaker. Jeg liker bare pølser i grønnsakene mine. Får dere godteri hjemme? Marthe og Henrik: Vi får lørdagsgodteri. Marthe: Jeg liker best sjokolade og skruer. Henrik: Og Smarties. Sukkerbrød fra farmor er godt! Leah: Jeg liker best Nonstop og sukkerbrød. Ester: Kjærlighet, Nonstop, sjokolade Liker dere yoghurt? Får dere spise så mye dere vil? Henrik: Ja! Ester: Middag først Melk, da? Drikker dere det? Alle: Ja! Leah: Melk kommer fra kua. Er det sukker i melk? Marthe: Nei! Kan du lese denne boka for oss nå? For mye sukker er ikke bra for hverken tenner eller mage, vet fireåringene (f.v.) Ester, Leah, Marthe og Henrik. 6 MELK 1.10

7 BARN OG UNGDOM Når kan barnet få melk? Mange foreldre er usikre på når småbarn kan begynne å drikke melk og utsetter det lenge i frykt for allergi. Men grunnen til at det er lurt å vente, er en helt annen. Tekst: Marianne Elisabeth Mathiassen, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Frykt for melkeallergi er grunnen til at mange venter med å servere små barn melk. Ernæringsmessig er imidlertid årsaken til at det er lurt å vente en annen, og den har å gjøre med jern. Melk har lavt innhold av jern, og dersom den får for stor plass i kostholdet for tidlig, kan den fortrenge andre mer jernrike produkter barnet trenger. Små barn bør ikke drikke mer enn 5-6 desiliter melk, inkludert yoghurt, per dag. Årsaken er altså at barnets behov for jern blir best ivaretatt hvis barnet spiser så variert som mulig. Ernæringsmyndighetenes generelle anbefaling er å amme spedbarn fram til 1-årsalder eller lenger. Fra barnet er rundt seks måneder bør det få fast føde i tillegg. Dersom barnet ikke ammes eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, anbefales industrielt framstilt morsmelkerstatning fram til 1-årsalder. Når barnet fyller ett år kan vanlig kumelk introduseres, og det anbefales mager melk til alle barn som har en normal lengde- og vekstutvikling. Med mager melk menes lettmelk, ekstra lett melk eller skummet melk. Likevel kan små mengder melk brukes i matlaging til barn fra de er 10 måneder. Fra samme alder kan barn spise yoghurt og andre syrnede produkter, aller helst sammen med kornblandinger eller annen jernrik mat. Melk og andre meieriprodukter bidrar med energi, protein, kalsium og flere B-vitaminer som er svært viktige for barns vekst og utvikling. Hva serverer foreldre? Rapporten «Spedkost» fra 2009 forteller at 51 % av spedbarna fikk kumelk, mens 64 % fikk yoghurt ved 1-årsalder. Den landsomfattende rapporten ble utført på oppdrag fra ernæringsmyndighetene, og tallgrunnlaget er fra Rapporten om landets ettåringer viste Vent med kumelk fra glass til barnet er rundt ett år gammelt. Server gjerne en av de magre variantene. også at de i gjennomsnitt drakk én desiliter melk om dagen. Flest fikk lettmelk, som ble drukket av 33 % av barna. 13 % fikk helmelk, 11 % ekstra lett melk og 3 % skummet melk. Høsten 2009 kom også publikasjonen «Småbarnskost». Den beskriver kostholdet til norske toåringer og viser at også disse barna drakk mer av lettmelk enn av de andre variantene. Inntaket blant toåringer var i gjennomsnitt litt under tre desiliter per dag. Syrnet eller vanlig? De fleste småbarn vil nok foretrekke vanlig melk framfor syrnede produkter, rett og slett på grunn av smaken. Ernæringsmessig er det imidlertid ikke noe i veien for å bruke syrnede produkter som for eksempel syrnet melk eller yoghurt. Næringsinnholdet er det samme i syrnet og vanlig melk. Laktoseintoleranse er imidlertid ikke noe vektig argument for å foretrekke syrnet melk framfor vanlig, da det opptrer svært sjelden hos små barn. Hva med probiotiske produkter? Probiotiske bakterier er bakterier som overlever fordøyelsesprosessen og som har gunstige effekter på helsen. LGG er blant bakteriene med best dokumentert helseeffekt. Denne bakterien finnes i Biola-produktene. Det er særlig snakk om gunstige effekter på fordøyelsen, blant annet i form av mindre diaré i forbindelse med antibiotikabehandling. Slike gunstige effekter får man også ved å bruke produktene i seriene BioQ, Activia/ Actimel og Cultura. Når det gjelder helt små barn, fraråder Mattilsynet ut fra et føre var-prinsipp slike bakterier til barn under ett år. Langtidseffektene på tarmflora og immunforsvar blir ansett som usikre. Fra 1- til 3-årsalder kan det gis inntil én porsjon daglig av produkter tilsatt probiotiske produkter. Eldre barn og voksne kan spise så mye de vil, men for disse aldersgruppene er en porsjon om dagen tilstrekkelig for optimal helseeffekt. MELK

8 Tenker nytt om matvett på nett Matpraten går i de sosiale mediene. Det byr på utfordringer og store muligheter for bransjen. Tekst: Sissel Fantoft Det begynte som en dagbok for venner og familie om hverdagen i familien. Men så er jeg veldig interessert i kosthold og ernæring, og liker å lage mine egne oppskrifter. I stedet for å legge dem i en skuff, ble bloggen en slags kokebok. Hun heter Hanne Christin Kaland, men er du aktiv på nettet, kjenner du henne kanskje som Dentinista (ja, hun er tannlege). To år etter oppstarten har hun mange hundre besøk hver dag, og til sammen har rundt besøkt bloggen, som oppdateres hver dag. Har jeg laget noe godt, spør jo alltid noen venninner etter oppskriften. Da er svaret «du finner den på bloggen». Via venninner kommer stadig nye til. Så kommer mødrene og venninnene deres. Du når raskt et stort publikum, særlig om du er registrert i et av de mange nettforumene som plukker opp de siste oppdateringene, sier Kaland. Rosa råd To millioner nordmenn er aktive på Facebook, og nær en halv million har sin egen blogg, viser en undersøkelse gjort av konsulentselskapet Halogen. Det finnes mammabloggere, interiørbloggere, matbloggere og mange flere, men først og fremst klikker brukerne seg inn til de såkalte rosa bloggerne. De rosa bloggerne, unge jenter som skriver om sminke, klær, ernæring, slanking og trender, får mye oppmerksomhet. Det kan være et faresignal at de gir personlige råd om kosthold og helse uten kompetanse på området, sier ernæringsfysiolog Hanne Hennig Rustad i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Hun er ansvarlig for sosiale medier i Melk.no, og har startet en gjennomgang av blogger og andre tjenester. For oss blir det viktig å følge med på og komme i dialog med disse bloggerne. Vi ønsker å gi råd om hvor de kan søke informasjon om temaer det er viktig å formidle på en riktig måte. Melk.no har egne eksperter som besvarer spørsmål, og vi har mye informasjon og faglig forankrede råd om kosthold og ernæring på nettstedet vårt, sier Rustad. Ikke tidstyver Mens en stor andel nordmenn omfavner de sosiale mediene, er tallene ennå lave for offentlige og private virksomheter. I fjor fant Dataforeningen, Kommunikasjonsforeningen og fagbladet Kampanje at bare 15 prosent av slike virksomheter hadde planer klare for bruk av sosiale medier, mens 75 prosent hadde diskutert temaet på ledernivå. 60 prosent hadde besluttet å satse aktivt. Undersøkelsen tyder på at man er åpen for nye medier, og at oppfatningen av dem som tidstyver er på vei ut. Jeg synes det er positivt at norske virksomheter prøver seg fram, sier markedsdirektør Edgar Valdmanis i Den Norske Dataforening. Må delta For Melk.no er det viktig å følge med på hva som opptar folk og hvilke kanaler de bruker for å dele informasjon. Det er selvsagt viktig hvordan vi forholder oss til og bruker disse kanalene. Vi må ta del i informasjonsflyten ved å holde oss oppdaterte og dele kompetansen vår der det er naturlig, sier kommunikasjonssjef Kine Camilla Tøften. Interessen og aktiviteten i forum som sosiale medier og blogger har vokst sterkt den siste tiden, og vi er oppmerksomme på at også vi må være med på utviklingen. Melk.no har blant annet brukt Facebook i kampanjen «Nissemors julekalender», som fikk i underkant av 6000 medlemmer på kort tid. Det ga mersmak. Nå skal 8 MELK 1.10

9 FORSKNING Melk.no ha en ny kampanje hvor Facebook spiller en sentral rolle. Vi starter opp i slutten av mai med en kampanje som skal være synlig både med bannerannonser på ulike nettsteder og på Facebook. Det er en kampanje som handler om det å ta vare på seg selv. Dette fanger i stor grad opp det vi jobber med innenfor ernæring, kosthold, helse og matfaglig, sier Tøften. Melk.no oppmuntrer de ansatte til å legge ut oppskrifter, tips og råd og til å følge med på eget fagområde på deres personlige Facebook-sider. Det kan også bli aktuelt med egne profiler som kun er jobbprofiler. I tillegg oppfordres alle til generelt å følge med på blogger og nettsteder. Det kan være et faresignal at de gir personlige råd om kosthold og helse uten kompetanse på området. Før vi tar avgjørelser om konkrete tiltak knyttet til sosiale medier er det viktig med god forankring internt: Alle skal vite hva vi ønsker med å være synlige på for eksempel Facebook, hvordan vi skal følge opp og hva det faktisk krever av oss. Vi må være sikre på at vi kan følge opp tiltakene vi setter i gang, slik at vi ikke bare henger oss på en bølge uten å være i stand til å styre retningen eller se konsekvensene av den. Å være best i disiplinen sosiale medier dreier seg ikke om å være først ute, men å finne et tidspunkt og innhold som passer virksomheten, slik at den styrkes og ikke svekkes, sier Tøften. Meieriene satser Flere meierier er også i gang med å planlegge satsingen på sosiale medier. Å se bort fra sosiale medier er nok ikke særlig lurt. I Synnøve Finden vil vi benytte oss av disse kanalene for å fronte budskapet vårt i nær framtid, sier markedssjef Morten Munthe Horn. Selskapet ser muligheter spesielt på produkt- og nyhetssiden. Vi er fortsatt på planleggingsstadiet, men har tro på at vi kan oppnå god påvirkningskraft om vi treffer riktig, sier Horn. Tine har med suksess etablert sin egen ernæringsblogg. Sunnhetsbloggen ble åpnet i mai 2009, og antall besøk er tredoblet i løpet av tre måneder, sier leder for ernæring, Anne Sofie Biong. Utgangspunktet var at vi så at det allerede fantes mye aktivitet som dreide seg om Tine i sosiale medier. Vi bestemte at vi også burde være tilstede og vise at vi er aktive og følger med. Budskapet vårt skal være at Tine er den næringsmiddelbedriften i Norge med den høyeste kompetansen på ernæring. Til tross for bloggen, ligger Tine i startgropa i bruken av nye mediekanaler, opplyser kommunikasjonssjef Kari Raunedokken. Vi følger utviklingen tett og er opptatt av å få til en fornuftig og riktig bruk av kanalene, slik at vi oppnår best mulig effekt. Sosiale medier blir et naturlig ledd i nettstrategien i framtiden. Fisk ut av blokka I Eksportutvalget for Fisk (Godfisk.no) er de ute av startblokka. Her er det allerede fisk i «alle» kanaler. Vi er aktive på de fem store; Facebook, Twitter, YouTube, Flickr og LinkedIn. Vi har jobbet mye og lenge med dette og er kommet godt i gang med strategien, sier webredaktør Katrine Rypeng. En del av arbeidet har også vært å utarbeide en egen vær varsom-plakat for de ansatte. Der får de veiledning i når de skal bruke profilen Godfisk og hva de som privatpersoner kan gjøre i de sosiale mediene. Huskeliste for sosiale medier Eksportutvalget for fisk har følgende råd til bedrifter som vil satse på sosiale medier: De sosiale mediene er én kanal av flere hvor vi definerer en målgruppe og et budskap for å nå ut til et publikum. Vi bruker de sosiale mediene sammen med øvrig kommunikasjon og marketing. Noe av det som skiller sosiale medier fra de tradisjonelle er at profesjonelle aktører må være forberedt på å gi fra seg kontroll over innholdet til sluttbrukeren. Suksesskriterier: Tilpass informasjonsmengden til kanalen Lytt aktivt Delta Opptre nøytralt (ikke bruk ropert for å «pushe» tradisjonelle marketingbudskap) Dediker ansvarlige for dialog Skaff god kunnskap om dynamikken i sosiale medier Bygg organisatorisk evne til rask reaksjon Vær god på segmentering og personalisering Vær lekende og kreativ Del erfaringer med andre MELK

10 Foto: getty images Noen typer ost kan inneholde bakterier som kan skade fosteret. Det finnes en enkel hovedregel: Unngå produkter som inneholder upasteurisert melk. Trygge oster for gravide mager Gravide bør være nøye med hvilke oster de spiser. Tekst: Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Mange gravide er usikre på hvilke oster de kan spise. Mens mange oster er helt trygge, er det viktig å være forsiktig med andre. Det finnes en enkel hovedregel: Unngå alle meieriprodukter som inneholder upasteurisert melk. I rå, upasteurisert melk kan det finnes bakterier som kan skade moren eller fosteret. Listeria er den det er mest grunn til å frykte. Den finnes i vann og jord, og kan dermed også forekomme i matvarer. Listeria er unntaket fra regelen 10 MELK 1.10

11 ernæring om at bakterier formerer seg svært sakte i kjøleskapstemperatur. Det gjør mat med lang holdbarhet ekstra utsatt, og blant meieriproduktene er det derfor ost gravide skal være særlig oppmerksomme på. Les emballasjen Gravide frarådes å spise oster som er laget med upasteurisert melk. Dersom en ost er laget med rå melk, skal den merkes «framstilt av upasteurisert melk». Opplysningen står som regel i ingredienslisten, men finnes av og til et annet sted på emballasjen. Alle oster som ikke er merket på denne måten er laget med pasteurisert melk og er trygge. Denne regelen gjelder for hele EØS-området, slik at oster som importeres fra disse landene skal oppfylle de samme kravene til merking. Gult og brunt er trygt Faste oster, som brunost og guloster som Norvegia, gouda, Jarlsberg, sveitser, parmesan og Ridderost er trygge å spise. Det samme er de som er varmebehandlet godt, for eksempel på pizza, gratenger, i toast og sauser og lignende. Smøreoster er trygge. Det gjelder også smelteoster, både fra tube og boks. Smøreost, som for eksempel kremoster, produseres av syrnet melk/fløteblanding som gjennomgår en sterk varmebehandling før ostestoffet skilles ut. Smelteost er omsmeltet gulost, og konsistensen varierer fra smørbar til fast. Den modnes ikke og har en relativt nøytral smak, men det er vanlig å tilsette smaksstoffer som krydder, skinke eller reker. Forsiktig med myke og halvmyke Myke og halvmyke oster, som for eksempel fetaost og blå- og hvitmuggoster, er mer risikable. Selv om Listeria forekommer svært sjelden i disse produktene, bør de unngås for å være på den sikre siden. Dersom det finnes uønskede bakterier i osten, blir de flere jo lenger den lagres. Dermed er det flest bakterier i den mot slutten av holdbarhetstiden. Vil man gjerne spise slik ost i løpet av graviditeten, bør den være ferskest mulig. Melk er pasteurisert Mattilsynet fraråder gravide å drikke upasteurisert melk. Rådet er enkelt å følge, da all melk som selges i norske butikker er pasteurisert. Det finnes bare et fåtall produkter i Norge som ikke gjennomgår en slik behandling, og de fleste av disse selges fra gårdsutsalg og lignende. Myke og halvmyke oster, som for eksempel fetaost og blå- og hvitmuggoster, er mer risikable. Selv om det er lov å lage ost på rå, upasteurisert melk, skal all melk som selges i butikk være varmebehandlet ved 72 grader i 15 sekunder. Pasteurisering har vært lovpålagt siden 1953, nettopp for å ta knekken på sykdomsframkallende bakterier som Listeria. I tillegg skal melken merkes med hvilken type varmebehandling den har fått. Drikk melk! Melk og andre meieriprodukter er en naturlig del av et sunt kosthold, ikke minst for gravide. De har større behov for flere vitaminer og mineraler, blant annet kalsium, fosfor, vitamin B2 og jod. Meieriprodukter er en god kilde til disse. Den vanlige tommelfingerregelen om tre porsjoner meieriprodukter om dagen bør økes til tre og en halv for gravide. En halv porsjon ekstra sikrer kalsiumbehovet for både mor og foster. Anbefalte meierivalg for gravide: Skummet, ekstra lett eller lettmelk Syrnet melk Yoghurt, gjerne lettere varianter Faste gule oster, gjerne halvfete Brunost, gjerne halvfet Smøre- og smelteoster i boks og på tube, gjerne magre og halvfete På ferie: Melk: Mange land bruker en høyere temperatur ved pasteurisering av melken enn vi gjør i Norge. Den kalles UHT-melk og er trygg å drikke og bruke i mat. Yoghurt: Stort sett laget på pasteurisert melk. Emballasjen skal fortelle om det er brukt rå eller upasteurisert melk. Ost: Vær observant. Faste gule oster er stort sett greie. Les på emballasjen om det står noe om pasteurisering eller at produktet er laget på rå / upasteurisert melk. Vær forsiktig med oster fra ostedisker eller produkter fra gårdsutsalg samt fetaost, myke og halvmyke oster og blå- og hvitmuggoster. På restaurant: Varmebehandlede faste gule oster er trygge, men vær forsiktig med rester av hvit- eller blåmuggost som ikke er i varmebehandlede retter. Ved usikkerhet, spør kelneren! Matportalen Les Matportalens kostråd til gravide på: MELK

12 Melk.no - Opplysningskontoret for Meieriprodukter Les mer på eller kontakt oss på vekt (kg) BMI = høyde (m) x høyde (m) Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Les mer på eller kontakt oss på Faktaark overvekt per mars 2007 Utviklingen av fedme (BMI 30) fra 1960 til Kilde: Folkehelseinstituttet Melk.no - Opplysningskontoret for Meieriprodukter Les mer på eller kontakt oss på SMÅSTOFF Meieriprodukter og hjertesykdom Selv om det er en del mettet fett i meieriprodukter, ser det ikke ut til at det er uheldig å spise mye slike med tanke på utvikling av hjertesykdom. Ny forskning viser faktisk at det motsatte kan være tilfelle. Flere studier antyder at personer som har et høyt inntak av meieriprodukter i mindre grad rammes av hjerneslag og hjerteinfarkt enn personer med lavt inntak. Ulike meieriprodukter ser også ut til å ha ulik effekt, og ost peker seg ut som et produkt som kan være særlig gunstig. Ost ser ut til å være mindre kolesteroløkende enn andre meieriprodukter, og modningsprosessen ost gjennomgår kan også være en del av forklaringen. Meieriprodukter har ellers et høyt innhold av kalsium og protein som kan redusere blodtrykket. Normalt blodtrykk er viktig for forebygging av all hjerte- og karsykdom. Referanse: German JB et al. A reapprraisel of the impact og dairy foods and milk fat on cardiovascular disease risk. Eur J Nutr 2009;48(4): Er det ost? Alt som ser ut som ost er ikke ost! De siste årene er det kommet såkalte analoge oster på markedet. Her er hele eller deler av melkefettet byttet ut med annet fett, som for eksempel palmeolje. Slike oljer er rike på palmitinsyre som øker kolesterolet. Palmitinsyre finnes også i melkefett, men i mindre mengder enn i palmeolje. Slik analog ost er derfor ikke noe sunt alternativ til vanlig ost, men det finnes analoge oster som inneholder en høy andel sunne, umettede fettsyrer. Uansett hva melkefettet er erstattet med, kan ikke slike produkter kalles ost. Begrepet ost kan kun brukes på et produkt som ikke inneholder fett fra andre kilder. Sunnhet og pris varierer mye mellom de analoge ostene, så det er lurt å lese varedeklarasjonen før man eventuelt putter dem i handlekurven. Strengere merking av mat Et nytt EU-regelverk ble innført i Norge i mars i år. Det regulerer hva produsenter av mat og kosttilskudd har lov å si om produktene sine. Hensikten er å stoppe villedende markedsføring og å sikre forbrukerne korrekt informasjon. Reglene omfatter alle påstander og symboler på emballasje eller i reklame, og gjelder påstander om både ernæring og helse. En ernæringspåstand sier noe om egenskapene til en matvare, for eksempel at den inneholder lite fett eller sukker, eller at den er kilde til et vitamin eller mineral. En helsepåstand sier noe om hvilken effekt en matvare har på kroppen, for eksempel at den reduserer kolesterol, slanker eller gir sterkere skjelett. Det pågår en grundig vitenskapelig prosess i EU som vurderer hva som skal tillates eller forbys av slike påstander. Etter hvert vil vi se konkrete endringer i merking av og reklame for matvarer. Referanse: EF 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander for næringsmidler. Oppdaterte fakta-ark Melk.no har oppdatert flere av fakta-arkene sine. I tillegg har de fått en liten ansiktsløftning med fargerike bilder. Informasjonen på arkene er skrevet i et lettfattelig språk som gjør dem godt egnet til å dele ut ved konsultasjoner eller til å ligge på venterommet. Det er fakta-arkene «Overvekt», «Laktoseintoleranse», «Melk og tenner» og «Kalsium for et sterkt skjelett» som er revidert. Samtidig har arket om hvordan redusere sukkerinntaket blant barn gått igjennom en mer omfattende endring, ettersom sukkerinntaket hos de små barna nå ligger innenfor anbefalingene. Det nye arket har fått navnet «Sukker i barns kosthold». Melk.no har til sammen 13 ulike fakta-ark som kan lastes ned fra eller bestilles gratis fra nettsidene, Melk og tenner Melk og meieriprodukter er rike på kalsium og fosfat; mineraler som er nødvendig for å bygge opp tennene. Kalsium, fosfat og kasein (protein i melk) forsterker også spyttets evne til å beskytte tennene Laktoseintoleranse mot karies (tannråte). Dessuten har de fleste meieriprodukter en høy ph. Det betyr at når man drikker melk eller spiser hvitost, blir miljøet i munnen mindre surt og syreskader kan begrenses. Mye tyder også på Laktoseintoleranse betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) at ost øker produksjonen av spytt, noe som også reduserer sjansen for er redusert. Laktose er et karbohydrat som er naturlig forekommende i hull i tennene. Melk inneholder laktose (melkesukker). Laktose er melk fra alle pattedyr. Morsmelk har et høyt innhold av laktose. Laktoseintoleranse må ikke forveksles med melkeproteinallergi som er en ikke like kariesfremkallende som andre sukkerarter som for eksempel sukrose, glukose, fruktose og maltose. reaksjon fra immunsystemet på proteinet i melken. Noen ganger snakkes det også om melke(protein)intoleranse. Dette er også en reaksjon mot Sunnere tenner Hva kan gjøres for å sikre god Dagens barn har friskere og sterkere tenner enn tannhelse? Overvekt proteinet i melken, via andre, ofte ukjente mekanismer. Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som spalter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose i tarmen. Det er nødvendig at laktose både foreldre og besteforeldre hadde på samme God munnhygiene med skikkelig tannpuss to alder. Likevel har % av alle femåringer ganger daglig begrenser mengden plakk og hull i tennene, og noen av disse har mange og bakterier i munnen. brytes ned på denne måten for at det skal kunne absorberes i tarmen. Overvekt er et økende problem, og sykdommer som følger i store hull. Den beste måten å forebygge dette på kjølvannet av dette rammer flere mennesker enn sult og er gjennom riktig kosthold, god rengjøring av Bruk av fluorholdig tannkrem fluor styrker Ulike typer laktoseintoleranse og vil som oftest laktoseintoleransen gå over når tennene - og bruk av fluor. tannemaljen slik underernæring. at den tåler den sure phbelastningen bedre. det Fluor gjelder kan også høye tas i form overvektstall, men også her blir det stadig Man flere kan dele som laktoseintoleranse inn i tre kate- Personer med cøliaki som har en glutenfri kost, Norge har lenge ligget bedre an enn andre forekomst land når man har gjort noe med den primære lidelsen. Årsaker til skade på tennene av tabletter, skyllevann eller tyggegummi. gorier. Det finnes én form som er uhyre sjelden tåler derfor laktose etter en stund, mens personer lider av overvekt og fedme. De vanligste årsakene til skader er karies og som kalles medfødt laktoseintoleranse. Denne med ubehandlet cøliaki vil tåle laktose dårlig. erosjon. Karies oppstår som følge av at bakterier Tygg maten godt. Overvekt Dette øker spyttproduksjonen. regnes som kroppsmasseindeks (BMI) over 25 formen og fedme skyldes en genetisk feil, og personer som På samme måte vil de fleste som har hatt en på tennene danner syre når sukker fra maten Spytt inneholder regnes både stoffer som BMI motvirker over 30. I Norge faller 42 % av befolkningen har dette, over mangler enzymet laktase fullstendig. infeksjon eller som har gjennomgått strålebehandling, kunne tolerere laktose etter en viss tid, brytes ned. Det sure miljøet i munnen (lav ph) bakterier og som bryter ned sukkeret. 16 år i kategorien overvektige, mens 8 % har fedme. løser opp emaljen, det harde belegget på tann- Primær laktoseintoleranse skyldes at laktaseaktiviteten gradvis reduseres etter de første men for noen blir laktoseintoleransen permanent. overflaten. Dette kalles demineralisering. Hvis Forsøk å spise regelmessige måltider som har slike ph-fall er kortvarige og relativt sjeldne, vil begrenset varighet. Til sammenligning Det gir korte perioder har rundt med 30 % av leveårene. I Nord-Amerika og Nord-Europa Symptomer emaljen bygges opp igjen (remineralisering) og ph-fall og lengre befolkningen periode hvor i tannemaljen USA fedme. kan I løpet av de siste regner man med at bare 2-5 % lider av dette. Symptomer på laktoseintoleranse kan være tennene får ikke varig skade. Hvis det motsatte bygges opp igjen. førti årene har gjennomsnittsvekten til norske mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Symptomene vil kunne variere fra person til person, er tilfelle, vil det kunne utvikles hull. kvinner og menn på år økt med Denne formen for laktoseintoleranse er imidlertid det normale for store deler av verdens og vil i noen grad også avhenge av personens Småspising eller henholdsvis hyppig drikking 3,7 kg av og syreholdig 9,1 kg. Blant barn og Med erosjon menes syreskader som sliter ned drikke vil virke unge motsatt har og man øke også sjansen sett for en markant karies befolkning. Dette gjelder de fleste afrikanske, alder. Hos små barn vil kolikk, diaré og oppkast tannemaljen uavhengig av bakteriebelegg på og erosjonsskader. vektøkning i samme periode. Hovedårsaken asiatiske og indianske folkeslag. Det er genetiske dominere, mens eldre barn og voksne gjerne vil tennene. Det er to hovedårsaker til erosjon. antas å være at vi er mye mindre fysisk aktive forhold som bestemmer om man beholder ha mindre uttalte symptomer som lettere Den ene er at syre kommer utenfra gjennom Også brus og saft enn som tidligere, kun inneholder og at vi ikke kunstig har kompensert for laktaseaktiviteten gjennom hele livet eller ikke. magesmerter, oppblåsthet og eventuelt diaré. mat og drikke, som cola, brus, sportsdrikker, søtningsstoff (light), dette har gjennom syre som å spise vil tære mindre. på En mutasjon har gjort at de fleste mennesker i juice og vin. Den andre årsaken at man får syre emaljen. Nord-Amerika og Nord-Europa beholder Symptomene skyldes at laktose kommer ned opp fra magen, som for eksempel ved enkelte enzymaktiviteten, og dette har trolig vært svært i tykktarmen. Her vil bakterier gjære laktosen typer spiseforstyrrelser. Symptomene er først viktig for vår overlevelse i kalde og karrige strøk slik at det utvikles gass. Normalt kommer det og fremst isinger i tennene. de siste år. ikke noe særlig laktose ned i tykktarmen fordi Appetitten vår reguleres på en svært laktosen blir spaltet og absorbert i tynntarmen. Årsaker komplisert måte der så vel nervesyste Sekundær met laktoseintoleranse som skyldes skader i Slike symptomer kan imidlertid ha en rekke En stabil kroppsvekt krever balanse mellom hormoner er involvert. I senere tarmen år har som man følge av andre sykdommer eller ulike årsaker, og man bør derfor ikke utelate energiinntak og energiforbruk. Overvekt forsket mye på hormoner som inngrep. påvirker Uttrykket sekundær viser til at laktoseintoleransen ikke funnet opptrer som følge av en annen sikkert at det er snakk om en laktoseintoleranse. melk og andre meieriprodukter før man vet utvikles som følge av at inntaket overstiger appetitten, men så langt har man forbruket. Det er mye større sjanse for å noen måte å bruke dette effektivt lidelse. i Eksempler på tilstander der vi ofte ser Meieriprodukter er en viktig kilde til mange utvikle overvekt hvis man er lite fysisk aktiv, overvektsbehandling.. sekundær laktoseintoleranse er cøliaki, alvorlige næringsstoffer, og det kan være vanskelig å få fordi man da må begrense matinntaket for å Forskerne er ikke enige i hvor tarminfeksjoner stor rolle og i forbindelse med strålebehandling av overvekt mot. mageregionen. En Ved slike tilstander utelater meieriprodukter fra kosten. dekket behovet for flere av disse hvis man holde vekten stabil. Alle årsaker til fedme er genetikk spiller for utvikling ikke fullt ut klarlagt. Det man imidlertid vet eventuell arvelig komponent må likevel er at personer som utvikler overvekt kan se ut forstås som en disposisjon til å utvikle til å ha endringer i fettstoffskiftet i form av overvekt. Ved å spise sunt og være i fysisk økt tendens til å lagre fett kombinert med aktivitet kan man likevel opprettholde en nedsatt evne til å forbrenne fett. En hypotese normal kroppsvekt gjennom livet. er også at enkelte har et større sug etter fete og sukkerrike produkter, som medfører en Forebygging høyere energitetthet i kostholdet. Et høyt En sunn og variert kost sammen med nok inntak av fett er uheldig, fordi fett gir mindre fysisk aktivitet er det viktigste for å forebygge metthetsfølelse per kalori sammenlignet med overvekt og fedme. Det er alltid mye enklere protein og karbohydrat. Samtidig bidrar fett å forebygge fremfor å behandle. Det er viktig med mer enn dobbelt så mye kalorier per at det settes inn forebyggende tiltak rettet mot gram som protein og karbohydrater gjør. barn og ungdommer. Svært mange 12 MELK 1.10

13 ernæring Magre meieriprodukter mot metabolsk syndrom Meieriprodukter kan bidra til å forebygge metabolsk syndrom, viser studier. Tekst: Marianne Elisabeth Mathiassen, klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no Metabolsk syndrom er ingen sykdom, men kjennetegnes av ulike forstyrrelser i kroppen som hver for seg øker risikoen for livsstilssykdommer som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer. Overvekt med bukfedme (fedme rundt midjen) er en sentral komponent, likeledes insulinresistens med nedsatt glukosetoleranse som resultat. Høyt blodtrykk og forstyrrelser i blodlipidene kjennetegner også syndromet. Når disse forstyrrelsene opptrer sammen, er risikoen for å rammes av alvorlig sykdom betydelig. Så mange som hver femte person i den vestlige verden antas å lide av metabolsk syndrom, mange uten å være klar over det. På samme måte regner man med at det finnes omtrent dobbelt så mange personer med type 2-diabetes som beregnet fordi halvparten av dem som har sykdommen ikke har fått diagnosen. Meieriprodukter og metabolsk syndrom Flere studier har vist en omvendt sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og utvikling av syndromet. Et eksempel er CARDIA-studien, hvor over 3000 unge, overvektige personer ble fulgt over ti år. Det viste seg at et kosthold med mye meieriprodukter så ut til å motvirke så vel metabolsk syndrom som type 2-diabetes. Selv om flere studier peker i en gunstig retning for meieriprodukter, finnes det andre studier, som den nederlandske Hoorn-studien og en nordisk studie fra 2009, der man ikke har funnet noen slik sammenheng. Kan redusere blodtrykk og vekt Det er flere bestanddeler i meieriprodukter som kan gi effekt. Mellomlange fettsyrer, som det finnes mye av i meieriprodukter, forbedrer insulinfølsomheten. Kalsium og aminosyrer i meieriprodukter kan redusere blodtrykket og bidra til vektkontroll. Fermenterte meieriprodukter (syrnete produkter) ser også ut til å redusere opptaket av kolesterol. Sunn kroppsvekt er viktig Å opprettholde av normal kroppsvekt og et sunt og riktig sammensatt kosthold er viktig for å forebygge utvikling av metabolsk syndrom. Flere studier har vist at et såkalt middelhavskosthold synes gunstig. Dette kostholdet er basert på mye frukt og grønnsaker, vegetabilske oljer, belgfrukter, helkornsprodukter og meieriprodukter. Kostholdet har en relativt høy andel umettet fett, lite raffinerte karbohydrater og en høy andel fiber. Innholdet av mange viktige vitaminer og mineraler er også høyt. En studie av Giugliano viste at den viktigste faktoren for å forebygge metabolsk syndrom var vektkontroll. Mer forskning på både mulige mekanismer og sammenhenger bør gjøres. Fysisk aktivitet og sunn kost, med blant annet innslag av magre meieriprodukter, ser ut til å kunne forebygge risiko for livsstilssykdommer, viser forskining. Referanser: Dairy product consumption and the metabolic syndrome. van Meijl LE, Vrolix R, Mensink RP. Nutr Res Rev Dec;21(2): Milk products, insulin resistance syndrome and type 2 diabetes. Tremblay A, Gilbert JA. J Am Coll Nutr Feb;28 Suppl 1:91S-102S. Review of the effect of dairy products on non-lipid risk factors for cardiovascular disease. Lamarche B. J Am Coll Nutr Dec;27(6):741S-6S. Saturated fatty acid-mediated inflammation and insulin resistance in adipose tissue: mechanisms of action and implications. Kennedy A, Martinez K, Chuang CC, LaPoint K, McIntosh M. J Nutr Jan;139(1):1 4. Epub 2008 Dec 3. Are there specific treatments for the metabolic syndrome? Giugliano D, Ceriello A, Esposito K. Am J Clin Nutr Jan;87(1):8-11. Nutritional strategies in the prevention and treatment of metabolic syndrome. Feldeisen SE, Tucker KL. Appl Physiol Nutr Metab Feb;32(1): Milk and the metabolic syndrome. Pfeuffer M, Schrezenmeir J. Obes Rev Mar;8(2): MELK

14 Foto: mari svenningsen Noe godt til avslutning Det er tiden for avslutninger. Her er enkle, raske og smakfulle retter, som skapt for å deles. Tekst: Marianne Hayes Antonsen, matfaglig konsulent i Melk.no Du slipper ikke unna denne gangen heller. Enten det er avslutning på skolen, i barnehagen, korpset eller for idrettslaget, forventes det at foreldre skal bidra med mat. Alle ønsker å servere noe lekkert og smakfullt, men mange gruer seg for å sette i gang på kjøkkenet, enten fordi de føler seg lite tess, eller fordi de ikke har tid. Da er det greit å vite at det finnes enkle og raske oppskrifter som smaker godt og er egnet for å dele med en hel gruppe. Lykke til, og nyt vårfesten! Gulrotkake med ostekrem 30 stykker 6 egg 360 g sukker 150 g smør 300 g hvetemel 4 ts malt kanel 3 ts natron 2 ts vaniljesukker 330 g revet gulrot Krem 125 g kremost naturell 60 g smør, romtemperert 4 dl melis 2 ts vaniljesukker Pisk egg og sukker til luftig og stiv eggedosis. Smelt smøret og avkjøl litt. Tilsett smøret i eggedosisen. Bland de tørre ingrediensene og sikt det inn i røren under forsiktig omrøring med en slikkepott. Tilsett revet gulrot under forsiktig omrøring. Hell røren over i en langpanne (27 x 37 cm) med bakepapir i bunnen. Stek kaken midt i ovnen ved 175 ºC i ca. 30 minutter. Avkjøl kaken før kremen smøres på. Krem Visp sammen alle ingrediensene til en luftig krem. Bre ostekremen over kaken og pynt med gulrotstrimler. Langpanne 25 x 35 cm I stekeovnen på 175 C i ca. 30 minutter 14 MELK 1.10

15 livsstil Mandelkake 30 stykker Foto: kim holthe Foto: eva brænd 400 g sukker 350 g smør 4 egg 1 dl melk 1 ts mandeldråper 400 g hvetemel 2 ts bakepulver 2 ts vaniljesukker 50 g hakket mørk sjokolade, 52 % kakao eller sjokoladedråper 50 g hakkede mandler Glasur 3 dl seterrømme eller kesam original 50 g kokesjokolade Rør sukker og smør hvitt og porøst. Tilsett et egg om gangen og pisk godt mellom hvert egg. Tilsett væsken i røren vekselvis med hvetemel som er tilsatt bakepulver og vaniljesukker. Kle bunnen av formen med bakepapir og fordel røren jevnt utover. Strø hakket sjokolade og mandler på toppen av røren og stek kaken midt i forvarmet ovn på 180 C i ca 30 minutter. Avkjøl kaken før seterrømmen smøres på. Smelt sjokoladen og ha den på kaken i en tynn stråle. Langpanne: 25 x 35 cm I stekeovn ved 175 ºC i minutter Foto: mari svenningsen Lefsebusser Forslag 1: Forslag 2: 4 porsjoner 4 lefser (rektangulære) Forslag g snøfrisk med einebær 8 skiver røkelaks 4 stilker frisk dill ½ rødløk 50 g ruccola Forslag g snøfrisk naturell 8 skiver spekeskinke 6 jordbær 50 g ruccola Smør snøfrisk eller kremost på myke lefser. Legg på røkt laks eller spekemat og litt hakkede urter, løk og ruccola etter smak. Jordbærene kuttes i tynne skiver Rull lefsene sammen og skjær dem i 3 cm tykke biter. Hold bussene sammen med en tannstikke. Spyd med kyllingkjøttboller 4 porsjoner 400 g kyllingkjøttdeig ½ ts salt ½ ts pepper 50 g revet parmesan 3 fedd finhakket hvitløk ½ finhakket rød chili 1 dl kesam 1 egg Til spydene 200 g hvitost 1 gul paprika 1 beger cherrytomat, rød 8 trepinner Rør sammen alle ingrediensene til kjøttbollene i en foodprosessor eller kjøkkenmaskin, og lag små boller. Stek bollene på middels varme med litt smør til de er gjennomstekte. Snu kjøttbollene under stekingen. Bollene kan også lages uten chili og hvitløk. Ellers kan ferdigkjøpte kjøttboller også brukes. Del opp ost og paprika i terninger. Tre kjøttboller, ost og grønnsaker på små trespyd. Serveres med en deilig kesamdipp. Bland sammen kesam og finhakkede friske urter, smak til med salt, pepper og litt friskpresset sitron. Illustrasjonen under viser optimal fordeling av næringsstoffene protein, fett og karbohydrater, i henhold til anbefalinger fra offentlige helsemyndigheter. Man bør tilstrebe en slik fordeling i kostholdet, men i den enkelte rett eller i det enkelte måltid er det ikke alltid mulig å få til dette. Summen av det man spiser gjennom uken bør ha denne fordelingen. Protein % Fett % Karbohydrater % Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. MELK

16 Returadresse: Nomi, Postboks Trollåsen Melkefakta Youghurt faller i smak Vi bruker stadig mer yoghurt, mens forbruket av melk har flatet ut etter lang tids nedgang. Tekst: Kine Camilla Tøften, Melk.no Tilbudet av yoghurt har økt kraftig de siste årene. Nå finnes det rundt 70 ulike typer yoghurter på markedet, og de dekker ulike behov når det gjelder smak og innhold av sukker og fett. I tillegg finnes det varianter med probitotiske bakterier som gir god helseeffekt, sier daglig leder Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Hun mener det ennå finnes et stort potensial for yoghurtprodukter. Tall over salget til dagligvarebutikker og storhusholdninger viser at det ble solgt over åtte prosent mer drikkeyoghurt per innbygger i 2009 enn i I samme periode økte salget av yoghurt naturell med 12,4 prosent. Den største favoritten er fremdeles vanlig yoghurt med tilsatt smak. Denne typen står for 68 prosent av salget. Noe av årsaken til at det selges mer av Skummet melk ble lansert i 1961 Lettmelk kom i 1984 Ekstra lett melk ble lansert i 2000 Yoghurt kom på markedet på 1950-tallet Biola kom i 1997 BioQ ble lansert i 2008 naturellvarianten, er at flere ønsker et alternativ med mindre sukker. Mange ser at det finnes mange varianter å velge mellom, både de med sukker til kos og de sukkerreduserte til hverdags, sier Berg Hauge. Hun peker på at mange også blir mer bevisste på at yoghurt inneholder viktig næringsstoffer og at det finnes varianter som er ekstra gunstige for tarmsystemet. Vi ser også at drikkeyoghurt blir mer populært. Dette er et forholdsvis ungt produkt i Norge, og har et potensial til å ta en sterkere posisjon i tiden framover. Stabilt melkeforbruk Sammenlignet med 2008 drakk nordmenn én prosent mindre melk per innbygger i Tallene inkluderer salg til dagligvarebutikker og storhusholdninger innen kategoriene vanlig hvit melk, smaksatt melk og syrnede melketyper. Hver og en av oss drakk i gjennomsnitt 97,3 liter melk i fjor, cirka én liter mindre enn året før, men Berg Hauge tror ikke at melkens posisjon blant nordmenn er truet. I antall liter har det totale forbruket av melk økt med 0,18 prosent fra 2008 til Forbruket har vært ganske stabilt siden 2002, men har ikke vært på et så høyt nivå som i fjor siden Det er positivt. At tallene som viser forbruk per innbygger går ned, skyldes befolkningsveksten, sier hun. I antall liter drikker vi like mye melk som før, men siden vi blir flere mennesker synker forbruket per hode. Melk oppfattes som sunt I den ferske husholdningsundersøkelsen analyseselskapet Synovate har utført for Melk.no, kommer det fram at melk betraktes som det sunneste av alle meieriproduktene. Hele 82 prosent oppfatter melk som sunt. Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? Ta kontakt, så sender vi deg Melk i posten. Tilbudet gjelder også for deg som har kommet over dette nummeret tilfeldig. Magasinet er gratis. Send navn og adresse til eller ring Du kan også sende fax til eller skrive til Cegedim Norway AS, Adresseregisterservice, postboks 6017, Etterstad, 0601 Oslo. Bruk samme adresse hvis du ønsker flere eksemplarer eller vil si opp abonnementet. Du kan bruke stoffet fra Melk, men da må du huske kildehenvisning. En av utfordringene for melk er at folk drikker mindre melk når de blir voksne. Både voksne og barn trenger næringsstoffene som finnes i meieriproduktene daglig. En generell regel er at tre porsjoner meieriprodukter hver dag dekker det daglige behovet. Meieriprodukter er vår viktigste kilde til kalsium. Når forbruker synker per innbygger, kan det gå ut over kalsiuminntaket i deler av befolkningen. Derfor er det viktig at verken barn, unge eller voksne utelater disse produktene fra kosten hvis ikke spesielle årsaker tilsier det, sier Ida Berg Hauge. Du finner mer informasjon om forbruket av meieriprodukter og Husholdningsundersøkelsen på 16 MELK 1.10

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne.

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne. Ja takk, mer kake! Etter en årstid med lette salater og småretter er det tid for å ta en skikkelig kakefest. Her er sensommerens beste kaker! Oppskrifter hentet fra boken «Det norske kakebordet» av Hege

Detaljer

KOSESTUND. når du fortjener det

KOSESTUND. når du fortjener det KOSESTUND når du fortjener det SPA Ostekjeks med urter 4 porsjoner 100 g smør 100 g revet, vellagret ost, f eks sveitser- eller jarlsbergost 100 g hvetemel 1 knivsodd kajennepepper 2 ts finhakket rosmarin

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Foto: Kim Holte/Melk.no

Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Foto: Kim Holte/Melk.no Her har vi samlet en rekke oppskrifter på forskjellige retter som kan brukes på en flott 17. mai buffé. De passer både til frokost, lunsj eller etter barnetoget. Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Lag deilige retter med egg!

Lag deilige retter med egg! Vær med på å feire Verdens eggdag fredag 10. oktober: Lag deilige retter med egg! Egg i hele verden Egg spises over hele verden, i alle kulturer, i fattige såvel som i rike land. Egget gir menneskekroppen

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Snøfrisk. En ost med mange muligheter

Snøfrisk. En ost med mange muligheter Snøfrisk En ost med mange muligheter Snøfrisk er en serie med fersk kremost med myk smørbar konsistens. Snøfrisk er laget av 80 % geitemelk og 20 % kufløte. Smaken er frisk og syrlig med karakteristisk,

Detaljer

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03.

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Engelske korsboller Oppskrift 05. Påskespeilegg Oppskrift 06. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Kypriotisk påskebrød Oppskrift 04. 02. Grove

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Oppskrift på sjokoladekake KAKE. 3 egg + 4,5 dl sukker piskes. 225 g smeltet smør/melange. 6 dl hvetemel. 3 ts bakepulver. 3 ts vaniljesukker

Oppskrift på sjokoladekake KAKE. 3 egg + 4,5 dl sukker piskes. 225 g smeltet smør/melange. 6 dl hvetemel. 3 ts bakepulver. 3 ts vaniljesukker Oppskrift på sjokoladekake KAKE 3 egg + 4,5 dl sukker piskes 225 g smeltet smør/melange 6 dl hvetemel 3 ts bakepulver 3 ts vaniljesukker 3 ss kakao 1 / 11 3 dl melk Stekes midt i ovnen i 30 minutter. 175

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Pasta med laks Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 4 pors pasta 3 dl matfløte 2 dl parmesanost 2 ss basilikum, frisk salt Tilbehør grønnsaker Framgangsmåte

Detaljer

Kokebok for barnehager og barnefamilier

Kokebok for barnehager og barnefamilier Reidun høines Fryd for ganen Kokebok for barnehager og barnefamilier Vormedal Forlag reidun høines Fryd for ganen Kokebok for barnehager og barnefamilier Vormedal Forlag Barn og sukker Svært mange barn

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 17-24 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 17. OVNSBAKT PASTA MED VEGETARFARSE, GRESSKAR OG CHÈVRE 175 g farse fra Hälsans Kök 750 g gresskar, i terninger Olivenolje salt, pepper 300 g rigatoni eller penne-pasta

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Vegetarbloggen.com. Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58. Jippi! Baking. uten egg

Vegetarbloggen.com. Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58. Jippi! Baking. uten egg Vegetarbloggen.com Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58 Jippi! Baking uten egg Oslo Vegetarfestival 2012 Sitronkake Ingredienser Kakebunn Lemon curd Pynting og montering 3 sitroner 3,5 desiliter soyamelk

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Oppskrifter på fristende julegodteri

Oppskrifter på fristende julegodteri Brownies med karamell Oppskriften passer til ca. 6-8 personer Oppskrifter på fristende julegodteri 100 g mørk sjokolade 2 egg 2 dl sukker 1 dl hvetemel 1 dl kakaopulver 1 knivsodd salt 1/2 ts bakepulver

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

Deilige oppskrifter og enkle serveringstips med Kremost

Deilige oppskrifter og enkle serveringstips med Kremost Deilige oppskrifter og enkle serveringstips med Kremost TINE Kremost Original er de milde, friske kremostene som kommer i mange forskjellige smaker og som passer til alle anledninger. TINE Kremost er en

Detaljer

Det er en tid for alt nå er det sesong for koldtbord i alle fasonger og varianter! Vi gir deg oppskrifter på veien til et vellykket koldtbord.

Det er en tid for alt nå er det sesong for koldtbord i alle fasonger og varianter! Vi gir deg oppskrifter på veien til et vellykket koldtbord. TID FOR koldtbord Det er en tid for alt nå er det sesong for koldtbord i alle fasonger og varianter! Vi gir deg oppskrifter på veien til et vellykket koldtbord. 180 g Eldorado Brie 250 g Eldorado Camembert

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok COWBOY BRØD...3 KRYDDERSMØR...4 BOLLER...5 GRØNNSAKER I WOK...6 INNBAKT PIZZA...7 EPLEKAKE...9 FYLTE PANNEKAKER...11 STEKT LAKS...14 COWBOY BRØD Ca 5 dl mel ½ ss bakepulver

Detaljer