Landsbymal Eksperter i team 2005 landsby 17

Transkript

1 Landsbymal Eksperter i team 2005 landsby 17 Innhold Eksperter i team Grunnlagsdokumenter Læringsmål for EiT Organisering av EiT Landsbytema Produktet Prosjektrapporten Prosessrapporten Muntlig presentasjon Semesterplan Presentasjoner og innleveringer Landsbydag Andre opplysninger EiT- innovasjon Utvikling av EiT EiT 2005 oppsummeringsrapport EiT-avslutning EiT-evaluering EiT- støtteapparat Vurdering/karaktersetting Litteratur/ teoretisk verktøy...7 1

2 Eksperter i team 2005 Landsby 17 Rom B343 (+ B113 om nødvendig) 1. Grunnlagsdokumenter Emnebeskrivelsen for EiT 2005 er overordnet dette dokumentet. Nedenfor er gjengitt generelle forhold for EiT og den informasjonen som danner grunnlaget for denne landsbyen. Retningslinjene for arbeidet i landsbyen er nedfelt på de neste sidene. Dette er de eneste rammene som er gitt, resten er opp til landsbyen å bestemme. EiT er forskjellig fra de fleste andre emner både med hensyn på studentrollen og lærerrollen. I EiT er læringen knyttet til det å kunne bidra i tverrfaglige prosjektsamarbeid helt sentralt ved at det relasjonelle gruppesamspillet er satt i fokus. 1.1 Læringsmål for EiT Fra emnebeskrivelsen: Intensjonen med det tverrfaglige prosjektemnet (EiT) er å trene studentene i å anvende sin fagkunnskap til å løse tverrfaglige oppgaver. Disse oppgavene skal fortrinnsvis ha sitt utspring i problemstillinger fra næringsliv, samfunnsliv eller kulturliv. Gjennom arbeidet i EiT skal studentene utvikle en bevissthet om tverrfaglig kommunikasjon og om det å arbeide i grupper. Studentene skal videre erverve seg ferdigheter som gjør dem i stand til å samarbeide med personer med ulike faglig bakgrunn. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet skal studentene utvikle: Innsikt i sin egen faglige kompetanse, og i hva den kan tilføre fellesskapet Evne til å samarbeide om å løse tverrfaglige oppgaver Innsikt i egen adferd og hvordan den påvirker gruppa Innsikt å hvordan man selv blir påvirket av gruppa. 2. Organisering av EiT Arbeidet med prosjektet og prosessrefleksjonen i landsbyen, både på gruppenivå og på landsbynivå, planlegges og organiseres av studentene. Landsbylederens oppgave er, i samarbeid med studentassistentene, å legge forholdene til rette og fasilitere gruppeprosessen på en slik måte at det stimulerer studentene til refleksjon og læring. Det må settes gjensidige krav til studentene og de landsbyansvarlige i form av en læringskontrakt som kan være et vedlegg til dette dokumentet. 2

3 3. Landsbytema Se Produktet Resultatet ( produktet ) av studentgruppenes arbeid skal være en prosjektrapport + eventuelt noe annet som landsbyen selv bestemmer. 3.2 Prosjektrapporten Prosjektrapporten omhandler resultatet og arbeidet med å frambringe det. Prosjektrapporten beskriver problemstillingen, målsettingen og tilknytningen til tidligere arbeid beskrevet i litteraturen. I tillegg beskrives det tydelig hvordan og hvorfor metodene blir brukt og hvilke resultater blir oppnådd. Resultatene diskuteres mot litteraturen og problemstillingen. Prosjektrapporten skal også leveres elektronisk for arkivering, og skal inneholde et sammendrag på om lag 200 ord som skal inngå i en felles rapport for hele EiT. Prosjektrapporten bør også inneholde en vurdering av samfunnsnytten i det, og en vurdering av hvordan det kan tas videre. Prosjektrapporten skal være et resultat av at gruppen har brukt sin tverrfaglige bredde til å komme fram til en løsning av den tverrfaglige problemstillingen som er forankret i landsbyen. Derfor skal rapporten også inneholde en beskrivelse av teammedlemmenes faglige bakgrunn og forutsetninger anvendelse av de faglige kunnskapene de har med seg inn i EiT og hvordan disse blir brukt i arbeidet med produktet. Dette kan være rene kunnskaper, men også fagligmetodisk arbeidsmåte og tilnærming. Forventninger til prosjektarbeidet i EiT: at studentene anvender sin faglige kunnskap og/eller metoder og teoretiske tilnærmingsmåter fra eget fagfelt i det tverrfaglige møtet med de andre teammedlemmene at prosjektrapporten viser studentenes refleksjoner over eget og andres faglige bidrag Det forventes ikke at teammedlemmene nødvendigvis oppsøker ny faglig kunnskap innen eget fagfelt. Obs! obs! Det er nødvendig med en løpende skriftlig loggføring av framdriften og individuell loggføring av den enkeltes bidrag med utgangspunkt i den faglige kompetansen. 3

4 3.3 Prosessrapporten Prosessrapporten omhandler teamets samarbeidsprosess i det tverrfaglige arbeidet med å skape produktet, prosess- og prosjektrapporten. Beskrivelse av: teammedlemmenes roller i ulike tidsfaser og analyse av dette samarbeidets utvikling og sammenheng med produktets utvikling metodiske verktøy som er brukt og resultatene av denne bruken teori som er lest / brukt hvordan? intervensjoner av teammedlemmene eller fasilitatorteamet hendelser som har styrt samarbeidet hva som har bidratt positivt for samarbeidsprosessen hva som har bidratt negativt for samarbeidsprosessen hva som er gjort for å forsøke å bidra positivt til samarbeidsprosessen feil og tabber og hvilken læring dette har ført til Har teori og metodiske verktøy bidratt til økt innsikt i: egen adferd og hvordan den påvirker gruppa hvordan man selv blir påvirket av gruppa Obs! Obs! Det er nødvendig med løpende individuell uformell skriftlig loggføring av hendelser og personlige refleksjoner. Prosessrapporten skal baseres på loggføring av hendelser og personlige refleksjoner. Analysen av hendelsene og hva disse førte til bør baseres på bruk av litteratur om teori og metoder i gruppeprosesser, men skal ikke være et rent litteraturstudium. 3.4 Muntlig presentasjon Produktet, prosjektrapporten og prosessrapporten skal presenteres muntlig ved semesterets slutt. Presentasjonen av prosessrapporten skal foregå i en lukket samtale mellom gruppa og sensorene. Presentasjoner skal i tillegg også skje underveis i semesteret, se under. 4. Semesterplan Semesterplanen med milepæler for EiT Milepælene i den enkelte landsbyplan må tilpasses denne planen. Tidspunktene for underveispresentasjoner kan endres. Hver gruppe utarbeider sin egen framdriftsplan. Følgende semesterplan er gitt for og denne landsbyen våren 2005: 4

5 12. januar: introduksjonsdag, visjon for landsbyen 12. og 19. januar: studentgruppene utarbeider kontrakt og starter arbeidet med å finne sitt tema 02. februar: presentasjon av gruppetema og framdriftsplan 23. februar: presentasjon av grupperefleksjon i plenum 02. mars: EiT-innovasjonsdag, hvordan kan gruppenes ideer videreføres? 16. mars: presentasjon av foreløpige resultater i plenum 27. april: Generalprøve, innlevering av fagrapportene 04. mai: Innlevering av prosessrapportene 10. mai: Innlevering av sammendragsrapporter fra hver landsby 11. og 12. mai: Avslutning; presentasjon av endelige resultater De overordnede milepælene er obligatoriske leveringsfrister. Milepælene er også med på å evaluere og reflektere over det som er gjort i Landsbyen til en hver tid, derfor har ikke landsbyene midtsemesterpause. 4.1 Presentasjoner og innleveringer Det er to presentasjoner i faget, som i tillegg til prosess- og fagrapportene, danner grunnlag for evalueringen. Disse to er: 1. Presentasjon av gruppetema og framdriftsplan obs! obs! 2. Presentasjon av endelige resultater Gruppene får 20 min hver til sin presentasjon som skal skje i plenum i landsbyen. Ved hver av presentasjonene skal det leveres både et skriftlig resultat og en teamutviklingsrapport. Presentasjonene vurderes ut fra bestått/ ikke bestått. 5. Landsbydag Det er obligatorisk oppmøte i landsbyen på alle landsbydagene (onsdager). En struktur på landsbydagene kunne være: Prosjektmøte i gruppene Individuell prosessloggskriving Lunsj Presentasjon av beslutninger og resultater i plenum Landsbymøte Arbeid i gruppene Eller f.eks.: 5

6 Morgenmøte. Aktiviteter, tilbakeblikk, viktige bemerkninger Prosjektmøte i gruppene Lunsj Presentasjon av beslutninger og resultater i plenum Utveksling av ideer i plenum Refleksjonsskriving og vurdering av eget arbeid Videre arbeid på gruppenivå Men vi skal skreddersy en dagsplan for L17 etter hva vi sjøl synes er rimelig. Dette blir et punkt på møtet 19/1. 6. Andre opplysninger 6.1 EiT- innovasjon Alle gruppene i EiT bør i sin prosjektrapport inkludere en vurdering av samfunnsnytten i sitt resultat (ide) og vurdere hvordan ideen kan tas videre. Eksperter i team vil legge forholdene til rette for at gode ideer som gruppene skaper ikke skal gå i glemmeboken, men blir utviklet videre. Vi vil derfor tilby studentene rådgiving og stipend for videreutvikling av ideer for framtidig kommersialisering, hvis prosjektet egner seg for noe slikt. Nærmere informasjon om dette hjelpemiddelapparatet, hva som karakteriserer en god ide, og eksempler på videreutvikling av studentarbeid vil bli gitt på EiT- innovasjonsdagen. Mer informasjon vil også bli lagt ut på hjemmesiden: Utvikling av EiT EiT sentralt har fått til et samarbeid med IØT om å bruke verktøyet SPGR ( for å hente inn data for å evaluere og videreutvikle EiT. Hensikten er å se hvordan oppfatningen av to objekter ( Meg selv som teammedlem og Det mest effektive teammedlem ) endrer seg iløpet av semesteret. Det forventes at hver landsby gjennomfører SPGR-spørringen som kjøres to ganger, en tidlig i semesteret og en gang ved slutten av samarbeidet. Hver utfylling tar ca fem minutter og gjennomføres via et webgrensesnitt. De studentgruppene som ønsker det kan få støtte til å bruke en større del av SPGR i sitt arbeid med prosessrapporten. 6.3 EiT 2005 oppsummeringsrapport For hvert årskull i EiT vil det bli laget en EiT-oppsummering med blant annet oversikt over hva alle studentgruppene har arbeidet med. Vi ønsker å lage en elektronisk rapport som distribueres til alle som har deltatt, og som legges i et arkiv på hjemmesiden. EiT-sekretariatet vil ta arbeidet med å utarbeide en slik rapport, men rapporten vil kreve input fra de enkelte studentgruppene. Prosjektrapporten til hver studentgruppe skal inneholde et sammendrag på om lag 200 ord, og dette sammendraget skal inngå i 6

7 EiT-oppsummeringsrapporten. For å få dette til skal landsbyene levere en oversikt for sine grupper på formen: 1. Team nr og navn på studentene 2. Gruppetema 3. Sammendrag av prosjektrapporten 4. Gruppas vurdering av samfunnsnytten i sitt produkt (idé), og en vurdering av hvordan ideen kan tas videre. 6.4 EiT-avslutning I forbindelse med avslutningen av EiT vil det bli et plenumsarrangement for alle studenter, læringsassistenter og lærere. Det planlegges blant annet en utstilling av utvalgte studentgruppers arbeid, og utdeling av innovasjonsstipendene. Mer informasjon om dette arrangementet kommer senere. 6.5 EiT-evaluering EiT vil i vårsemesteret 2005 bli underlagt en ekstern evaluering. Derfor vil enkelte landsbyer få besøk i denne anledning, og landsbyene vil sannsynligvis bli bedt om å fylle ut evalueringsskjemaer i denne forbindelse EiT- støtteapparat Om det oppstår personlige problemer i Landsbyen som dere selv ikke klarer å hanskes med, anbefales det å ringe rådgiving for handikappede. Kjetil Knarlag tlf eller Anne Nylund tlf Vurdering/karaktersetting Se eget skriv om evalueringen som ligger på hjemmesiden. Studentene oppfordres til å sette seg inn i evalueringskriteriene allerede ved starten av semesteret. 8. Litteratur/ teoretisk verktøy For å kunne beskrive gruppeprosessen vil de være behov for et begrepsapparat. Følgende litteratur kan være til hjelp: 1. Tverrfaglig samarbeid perspektiv og strategi. Kirsti Lauvås, Per Lauvås. Universitetsforlaget 2004, 2. utg. 2. Arbeid i team læring og utvikling i team. Morten Levin, Monica Rolfsen. Fagbokforlaget Veiledning og praktisk yrkesteori. Per Lauvås, Gunnar Handal. Cappelen akademiske forlag Exit eksamen eller? Former for summativ evaluering i høgre utdanning. Per Lauvås og Arne Jakobsen. Cappelen akademiske forlag Studenter i arbeid. 7

8 Max Elden m.fl. Arbeidsbok i Samfunn, miljø og bedrift, Høsten Mennesker i arbeid. Max Elden m.fl. Universitetsforlaget 1990, 4. opplag. 7. The Reflective Practitioner. How Professionals Think in Action. Donald A. Schøn. Basic Books, Inc., Publishers. New York Helping groups to be effective. Bob Dick. Tapir akademiske forlag (se egen leseplan for denne) 9. Prosessledelse å bidra til læring. Arild Gulbrandsen. Universitetsforlaget Psykologi i organisasjon og ledelse. Geir Kaufmann, Astrid Kaufmann. Fagbokforlaget 2003, 3. utg. 11. På egne vilkår en strategi for veiledning med lærere. Gunnar Handal, Per Lauvås. Cappelens pedagogikkbøker opplag. 12. Ledelse, teamarbeid og teamutvikling i fotball og arbeidsliv. Kjell Schou Andreassen, Cato Wadel. Seek as Kunnskap, teknologi og læring. Berit Rognhaug. Tano

9 Pensum i teamutvikling med basis i Bob Dick: Helping groups to be effective Kap 2 The process of problem solving, pp Kap 4 Team building activities - team building (icebrakers) pp Kap5 Goal setting activities -goal setting, pp complaint session, pp Kap 6 Climate setting activities -climate (norm) setting, pp Kap 9 The design of robust processes, pp Kap 10 Communication skills for group facilitation, pp Kap 11 The fundamentals of facilitation, pp Kap 12 The facilitation process, pp Dette gir et kjernepensum på 129 sider