BELYSNINGSPLAN YTRE ARNA

Transkript

1 BELYSNINGSPLAN YTRE ARNA UTARBEIDET AV ÅF LIGHTING JULI 2014 Visjon: Ytre Arna skal utvikles til et historisk knutepunkt med fokus på barn og natur

2 Innhold 1 INTRODUKSJON Innledning og formål Avgrensing av oppgaven Grensesnitt BELYSNINGSPOLITIKK Ytre Arna setter lys på barnas steder og historien Målsetning 1: Øke trafikksikkerhet og trygghet Målsetning 2: Skape attraktive miljøer, identitet og opplevelser Målsetning 3: Øke fremkommelighet og styrke forbindelser Målsetning 4: Implementere en grønn belysningsteknologi Målsetning 5: Øke belysningskvaliteten BELYSNINGSGRUNNLAG Nordisk holdning til lys Helhetlig lysplanlegging Belysningens elementer Prinsipper for fremtidig belysning Lys for mennesker Universell utforming Visuell komfort - balanse mellom lys og mørke Tilpassing til miljøet Sammenheng og logisk konsekvens Veibelysningsregler Belysningsklasser generelt Veier Kryss og bussholdeplasser Fotgjengerfelt Belysningsanlegg Best tilgjengelige teknologi Master og plassering Armaturer generelt Lyskilder Belysning til spesielle funksjoner Karakterskapende belysning Privat funksjonsbelysning OMRÅDEANALYSE OG EKSISTERENDE BELYSNINGSANLEGG Eksisterende belysningsanlegg Områdetyper Boligområder og bygningsstruktur Offentlige områder Næringsområder

3 4.2.4 Fritid/Grøntområder Ferdselsårer og knutepunkt Topografi, elv og fjord Visuell opplevelse Sentrumsområdet Blå/grønne verdier Romskapende elementer og landemerker Oppmerksomhetspunkt Opphold og aktivitet Fokuspunkter Trygghetsbehov/Sikkerhet Funksjonelle behov Visuelle og estetiske behov Prioriterte forslag RETNINGSLINJER OG OVERORDNEDE PRINSIPPER Belysningsanlegg Identitet gjennom belysning Valg av lyskvalitet Primære armatur- og mastevalg Armatur og masteløsninger Belysning i ulike områdetyper Karakterskapende lyssetting og landemerker Boligområder Sentrumsområdet Offentlige områder Næringsområder Fritidsområder og grøntområder Ferdselsårer og knutepunkt Veityper Drift, vedlikehold og utskifting Energiplan LED og levetid Fargeegenskaper for LED Styring og dimming Utfasing av lyskilder VEDLEGG Vedlegg A: Belysningsprinsipper utvalgte områder Ytre Arna Referanseliste

4 Struktur Kapittel 1, Introduksjonen beskriver bakgrunnen for, og formålet med å utføre en belysningsplan for Ytre Arna. Her beskrives det at planen omfatter vei- og øvrig funksjonsbelysning i tillegg til karakterskapende belysning. Kapitel 2 består av en belysningspolitikk, som beskriver grunnlag, visjoner og viktige målsetninger og dermed setter rammene for Ytre Arnas fremtidige belysning. Kapitel 3 beskriver grunnlaget for god belysning, krav til belysningsklasser, generelle retningslinjer og regler for utforming av belysningsanlegg samt anbefalinger til private utendørs belysningsanlegg. Kapitel 4 inneholder en status for Ytre Arnas eksisterende belysningsanlegg, en områdeanalyse og analyse av elementer som er relevante for belysningen i de ulike områdetypene. Kapitel 5 beskriver retningslinjer og overordnede prinsipper for hvert område på basert på belysningsplanens politikk, grunnlag og analyser, samt krav til belysningsteknologi og hvilke krav som stilles til fremtidig utvikling av LED-løsninger. Kapittel 6 inneholder vedlegg og referanseliste. 4

5 1. INTRODUKSJON Innledning og formål Avgrensning Grensesnitt 2. BELYSNINGSPOLITIKK Visjon Målsetninger Øke trafikksikkerhet og trygghet Skape attraktive miljøer, identitet og opplevelser Øke fremkommelighet og styrke forbindelser Implementere en grønn belysningsteknologi Øke energi- og driftseffektivitet 3. BELYSNINGSGRUNNLAG Nordisk holdning til lys Prinsipper for fremtidig belysning Veibelysningsregler Belysningsanlegg Privat funksjonsbelysning Helhetlig lysplanlegging Belysningens elementer Lys for mennesker Belysningsklasser generelt Best tilgjengelige teknologi Universell utforming Veier Master og plassering Visuell komfort Kryss og bussholdeplasser Tilpassing Fotgjengerfelt Lyskilder Armaturer generelt Sammenheng og stringens Anlegg til spesielle funksjoner Karakterskapende belysning 4. OMRÅDEANALYSE OG EKSISTERENDE BELYSNINGSANLEGG Eksisterende belysningsanlegg Områdetyper Boligområder og bygningsstruktur Topografi, elv og fjord Visuell opplevelse Sentrumsområdet Fokuspunkter Trygghetsbehov Offentlige områder Blå/grønne verdier Funksjonelle behov Næringsområder Romskapende elementer og landemerker Visuelle og estetiske behov Fritid/grøntområder Ferdselsårer og knutepunkt Øke belysningskvaliteten Oppmerksomhetspunkt Opphold og aktivitet 5

6 5. RETNINGSLINJER OG OVERORDNEDE PRINSIPPER Belysningsanlegg Identitet gjennom belysning Belysning i ulike områdetyper Romskapende elementer og landemerker Drift vedlikehold og utskiftning Valg av lyskvalitet LED og levetid Boligområder Fargeegenskaper Primære armaturog mastevalg Sentrumsområdet Styring og dimming Masteløsninger Offentlige områder Utfasing av lyskilder Næringsområder Fritidsområder og grøntområder Ferdselsårer og knutepunkt 6. VEDLEGG Vedlegg A Referanseliste 6

7 1 Introduksjon Belysningsplanen for Ytre Arna er et konkret redskap, som har som hensikt å fungere som ramme når kommunens beslutningstakere, planleggere, og prosjekterende, samt rådgivere og drifts- og forsyningsselskaper skal planlegge og prosjektere ny belysning, eller ved renovering av eksisterende anlegg. Planen omfatter en beskrivelse av kommunens belysningspolitikk for Ytre Arna; visjoner, grunnlag og retningslinjer for god belysning samt en områdeanalyse og beskrivelse av hvordan LED-teknologien utvikles og implementeres i Ytre Arna. Denne belysningsplanen har dermed fokus på implementering av LED i veibelysningen som et verktøy for å gjennomføre energieffektiviseringspotensialet angitt i «Bergen SmartCity». Ytre Arna er et gammelt industritettsted beliggende ved Sørfjorden i Bergen kommune. Området som industristed ble etablert i 1846 og Ytre Arna var lenge Hordalands største tettsted utenom Bergen. Fra 1973 begynte en nedbemanning i Arne fabrikker og tettstedet har derved mistet mange av sine fasiliteter. Dette har resultert i lite aktivitet i sentrum og området har i de siste årene kommet dårlig ut på levekårsstatistikker. Belysningsplanen er utført av belysningsrådgiver ÅF Lighting i samarbeid med prosjektledere for Områdesatsing Ytre Arna, Erlend Vågane og Mary Økland fra Bergen kommune. Visjon: Ytre Arna skal utvikles til et historisk knutepunkt med fokus på barn, historie og naturen. 1.1 Innledning og formål Innledning Store teknologiske og energirelaterte utviklinger skjer i disse år, ikke minst innen belysning. Dette aktualiserer behovet for innovative svar på de utfordringer denne utviklingen stiller. Belysningsplanen for Ytre Arna er et visjonært styringsverktøy i utviklingen av tettstedet som er ansett som et viktig industrihistorisk sentrum i Bergen Kommune. Gjennom fokus på tilgjengelighet, trygghet og trivsel blir tettstedets kvaliteter fremhevet spesielt i byens sentrale plasser. Derfor har Ytre Arna med denne belysningsplanen valgt en rekke fokusområder for belysning som viser omverden at handlekraft og initiativ kan skape tettstedsutvikling. Hensikten med oppdraget er å utarbeide en belysningsplan for Ytre Arna slik at belysningen oppgraderes til å gi en helhetlig fremtoning som imøtekommer dagens krav til lyskvalitet og energieffektivitet og med spesielt fokus på belysning som et trygghetsskapende tiltak for barn og unge. Målet med belysningsplanen er på mange måter å integrere LED-teknologien, og samtidig ta hensyn til de fremtidige behov og utfordringer som teknologien medfører. Belysningsplanen bidrar til å sikre en langsiktig planlegging, slik at det oppnås best mulige belysningsanlegg for de investerte midler, og sørger for at Ytre Arna får en tydelig belysningspolitikk. Formål Belysningsanlegg har tradisjonelt sett blitt etablert med et funksjonelt formål. I de siste årene er det kommet et økt fokus på den betydning belysningen også har for opplevelsen av omgivelsene i døgnets mørke timer, og på hvordan våre omgivelser påvirker oss. Det er samtidig blitt mer og mer anerkjent at estetisk og karakterskapende belysning i utvalgte områder kan bidra til å skape innbydende og attraktive byrom, som inviterer til å bruke byen på nye måter i mørketiden. Belysningsplanen avspeiler disse tendenser og er på den måten en helhetsplan, som omfatter både vei- og funksjonsbelysning samt karakterskapende belysning med opplevelsesmessige og sosiale formål. Belysningsplanens formål er å sette rammene for eksisterende og fremtidige anlegg og planen gir konkrete retningslinjer for belysningen i Ytre Arna, som understøtter de belysningsmessige visjoner og målsetninger. 7

8 Oppgaven består hovedsakelig i å sørge for en helhetlig belysning som sørger for trygge omgivelser for barn og unge, med utgangspunkt i Barnetråkkregistreringene. Belysningen skal sørge for bedre tilgjengelighet til møtesteder også i mørketiden, spesielt lekeplasser, skolen og blå/grønne kvaliteter skal vektlegges. Ytre Arnas historiske identitet skal underbygges gjennom belysningsløsninger som fremhever de kulturhistoriske referansene Beskrivelse av måloppnåelse Gjennom oppgradering av belysningen i Ytre Arna til armaturer med optimal optikk og lyskvalitet vil man oppnå økt trafikksikkerhet og tryggere uterom. Prosjektet er et Nasjonalt pilotprosjekt innen universell utforming og tilgjengelighet ved hjelp av lys i utemiljø og tettsteder. og har mottatt støtte fra Miljødepartementet. Ytre Arna har noen spesielle utfordringer når det gjelder tilgjengelighet da tettstedet ble utviklet i en tid da biler var uvanlig, dette gjør at lokalveier er smale og uoversiktlige, og terrenget gir lite rom til utviding av veiene. De nye belysningsløsningene og armaturvalgene er foretatt spesielt med den hensikt å skape økt tilgjengelighet og fremkommelighet på de smale veiene med jevne lysnivåer uten blending, samt å styrke tverrforbindelsene utenom de trafikkerte veiene som består av bratte stier og trapper på tvers av hovedferdselsårene. Disse tiltakene vil gjøre det mer attraktivt å ferdes til fots og har som formål å minske bilbruken innad i tettstedet. Alle nye belysningsløsninger er av høy kvalitet, og ved å implementere en grønn belysningsteknologi vil rapporten Bergen Smart City s målsetning om å redusere energiforbruket til belysning oppnås. Dette gjøres hovedsakelig ved å bytte til LED-teknologi som kan reguleres til lysnivåer tilpasset bruksmønster. Belysningen vil dermed styres slik at lyset dimmes ned ved redusert trafikk, og effektbelysning er slukket på nattestid. De nye belysningsanleggene vil sette mennesket i sentrum. En viktig målsetning er å skape attraktive miljøer, identitet og opplevelser, dette innebærer også å skape spennende byrom i mørket. Belysningsplanen skisserer muligheter for effektbelysning blant annet i Sentrumsparken og Elvejuvet. Dette vil styrke tettstedets industrihistoriske identitet, og fremheve den i bymiljøet slik at innbyggere og besøkende gjøres oppmerksomme på historien og stolte av tettstedet. Belysningskvaliteten skal heves, spesielt med tanke på den visuelle opplevelsen, det skal benyttes belysningsteknologi med høy fargegjengivelse, varm fargetemperatur og optimal optikk for jevne lysnivåer. 8

9 1.2 Avgrensing av oppgaven Belysningsplanen omfatter all kommunal belysning beliggende i Ytre Arna. Planen er utført med hensyn til Bergen Kommunes planer for Ytre Arna. Belysningsplanen omfatter den kommunale veibelysning på offentlige veier og stier og på private veier og områder hvor kommunen har påtatt seg driftsansvaret. Belysningsplanen gir prinsipper og retningslinjer for følgende hovedområder i belysningen som vist i skjemaet: VEIBELYSNING ØVRIG FUNKSJONSBELYSNING KARAKTERSKAPENDE BELYSNING Trafikkvei Inngangspartier, passasjer, trapper Byrom, parker og plasser Fordelingsvei Lysreklamer og skilt Bygninger Lokalvei Skulpturer og kunstverk Stier Elv- og fjordområder Plasser og P-plasser I belysningsplanen inngår det forslag til løsninger og armatureksempler for utvalgte strekninger med høy prioritet. Dessuten gir belysningsplanen anbefalinger til funksjonsbelysning for private boligeiere og næringsdrivende slik at deres belysning kan være i overensstemmelse med tettstedets belysningspolitikk og retningslinjene for god belysning. 1.3 Grensesnitt Til grunn for belysningsplanen ligger «Handlingsprogram, Områdesatsing Ytre Arna» «Funksjonskrav til veglys i Bergen kommune» og «Bergen Smart City» et program som Bergen kommune har sluttet seg til. Det er gjort dag- og kveldsbefaring av belysningen og området den januar 2014 samt diskusjoner med Bergen Kommune og en rekke personer fra lokalområdet. Belysningsplanen beskriver forhold omkring valg og krav til belysningen. Selve implementeringen, planer for utførelsen og etablering er plassert i avsnittet om utvalgte trasser (vedlegg A) og bør følges opp av en egen handlingsplan som detaljert beskriver de ulike faser belysningen i Ytre Arna kan utskiftes og utvides, samt den tilhørende økonomi. 9

10 2 Belysningspolitikk Det er i belysningsplanen utviklet en belysningspolitikk som understøtter Ytre Arnas overordnede visjoner og målsetninger for utviklingen av tettstedet og som skal bidra til å gjøre Ytra Arna til et trygt og inspirerende sted å bo. Belysningspolitikken tar utgangspunkt i en nordisk forståelse av belysning og estetikk med henblikk på å skape løsninger som setter menneskers liv og behov i sentrum. 2.1 Ytre Arna setter lys på barnas steder og historien historiske bygninger, plasser, skulpturer, elv, lekeplasser og på trygghet og fremkommelighet på stier og veier Ytre Arna er i dag en del av Bergen kommune, et tettsted som er preget av tekstilindustrien som kom på midten av 1800-tallet. Tettstedet er en del av et stort naturområde, med en verdifull rekreativ funksjon samt bolig, industri og næringsområder, som skaper rammene for livet her. Belysningsplanen har visjonen å Sette lys på barnas steder og historien og dermed på arbeidsliv, næringsliv, kulturliv, fritidsaktiviteter og livet for både barn og unge, voksne og eldre. Belysningsplanens fokus vil være rettet mot trafikksikkerhet og trygghet, fremkommelighet på veier, stier, plasser og på opplevelser og karakterskapende belysning for å oppfordre og inspirere til opphold og opplevelser. Belysningsplanen vil sette fokus på industrihistorien som overalt preger Ytre Arna og utgjør en sterk identitetsskaper. Ytre Arna har tett tilknytning til naturen, fjellet og til fjorden og her ligger noen av de verdier som innbyggerne setter stor pris på og som det er ønske om å fremheve. Dette leder til en visjon for belysningen og en rekke konkrete målsetninger. Målsetninger Visjonen leder til en rekke målsetninger, som er sentrale i utskiftning og modernisering av Ytre Arnas eldre belysningsanlegg som kun inneholder veibelysning. Moderniseringen av belysningen i Ytre Arna skal skje med en rekke målsetninger for øye og er samtidig en enestående mulighet for å endre det visuelle bilde til et historisk tettsted i utvikling, som understreker livet, innbyggerne og barna med fokus på de historiske og de blå/grønne verdier, og med grunntanken «naturen og historien tilgjengelig for alle» Intensjonen er at tettstedets kommunale belysningsanlegg for fremtiden planlegges, prosjekteres og renoveres ut fra en helhetsorientert tilnærming, med en opprettholdt balanse mellom funksjon, estetikk og miljøpåvirkning. Ytre Arna arbeider ut fra grunntanken: Naturen og historien tilgjengelig for alle 10

11 2.1.1 Målsetning 1: Øke trafikksikkerhet og trygghet Å øke trafikksikkerheten og tryggheten for fotgjengere er utgangspunktet for enhver renovering av eksisterende belysningsanlegg og ved prosjektering av nye. Trafikksikkerhet og trygghet handler om å skape gode synsforhold for alle trafikanter, når de ferdes ute etter mørkets frembrudd. Dette betyr at både harde og myke trafikanter skal ha god oversikt i veiforløp, sykkelstier, fortau, plasser og lignende. De skal kunne vurdere gjenstander og forhindringer på trafikkarealet i passende avstand. Dessuten skal kryssende trafikanter ha spesiell oppmerksomhet, og dermed fremheves spesielt med tanke på belysning. En god belysning vil styrke de myke trafikanters trygghetsopplevelse i trafikken, da de blir mer synlige for den motoriserte trafikk. Karakterskapende belysning av for eksempel sentrale fasader, vegetasjon eller plasser med en høy sosial verdi bidrar til å skape stemning i byrommet, på den måten vil en eventuell følelse av utrygghet avløses av en god opplevelse og økt bruk Målsetning 2: Skape attraktive miljøer, identitet og opplevelser Mennesket og den sosiale funksjon er viktig i Ytre Arnas belysningsplan. Målet med belysningsplanen er å gjøre tettstedet mer tilgjengelig for alle, også bevegelseshemmede og synshemmede. Karakterskapende belysning av plasser og parker samt av stier og trapper kan i tillegg til god vei- og funksjonsbelysning inspirere til opphold og lek også i de mørke timer og dermed utvide brukstiden for det offentlige rom. Utvalgte steder og bygninger med høy sosial og karakterskapende verdi, eller av arkitektonisk betydning, som Sentrumsparken, Kulturhuset, Elvejuvet, industribyggene eller kirken kan gis en unik karakterskapende belysning eller en forfinet funksjonsbelysning, som inviterer til opphold og opplevelse. Dette vil også lede til en økt stolthet for tettstedet Målsetning 3: Øke fremkommelighet og styrke forbindelser For å møte kommunedelplanens mål om å styrke Ytre Arna som boligområde, næringsområde og lokalsenter vil økt fremkommelighet på kommunens sti- og veinett være et virksomt tiltak. Strategien er å skape forbedret fremkommelighet, tilgjengelighet og økt trygghetsfølelse samt øke bruken av trapper og stier utenom de trafikkerte veier. Generelt ligger det en utfordring i å forbedre kjennskapet til stinettet og øke tilgjengeligheten på kveldstid, så det fulle potensiale utnyttes. Belysningen er derfor et viktig verktøy for økt trygghet og fremkommelighet Målsetning 4: Implementere en grønn belysningsteknologi Ytre Arna satser på bæredyktighet. I de nye belysningsanleggene i Ytre Arna skal det gjøres bruk av ny teknologi som kan være med på å redusere energiforbruket. Det betyr at belysningsanleggene i kommunen skal være både drifts- og energieffektive. Gjennom rapporten «Bergen Smart City» ligger et potensial om å redusere energiforbruket til belysning og bidra til å redusere miljøbelastningen både ved oppsetning av nye effektive belysningsanlegg og ved renovering av de eksisterende. I følge rapporten kan man ved hjelp av dagens teknologi oppnå store strømbesparelser. I Bergen kommune er 10 % av belysningen er av utdatert Kvikksølv-type, 70 % er av Høytrykks/Lavtrykks natrium og 20 % nyere Metallhalogen, anerkjent som en teknologi som gir god fargegjengivelse. Rapporten peker på det store potensialet som ligger i å benytte styringssystemer i kombinasjon med LEDteknologi. På denne måten kan man spare opp til 50 % på strømbudsjettene. Det skal benyttes belysningsmateriell, som understøtter reduksjon av drifts- og vedlikeholdsomkostningene. 11

12 2.1.5 Målsetning 5: Øke belysningskvaliteten Målsetningen med fremtidens belysningsanlegg i Ytre Arna er å heve kvaliteten både på det fysiske belysningsutstyret og spesielt på den visuelle kvaliteten. Ved å satse på belysning med god visuell komfort og kvalitetsmateriell kan man heve den visuelle identiteten i hele kommunen både på dag- og kveldstid. 12

13 3 Belysningsgrunnlag Dette kapitlet består av en gjennomgang av de prinsipper, regler og anbefalinger, som ligger til grunn for prosjektering av vei- og funksjonsbelysning, samt karakterskapende belysning i Ytre Arna. De generelle prinsipper og anbefalinger utgjør, i tillegg til de skisserte visjoner og målsetninger i kapittel 1, essensielle aspekter som skal benyttes ved renovering av eksisterende, og prosjektering av fremtidige belysningsanlegg i kommunen. 3.1 Nordisk holdning til lys Lyset i de nordiske landene har en spesiell karakter og har stor innflytelse på den generelle estetiske forståelsen og den skandinaviske arkitektur- og designtradisjonen. Det nordiske lyset har en myk og varm karakter, kjennetegnet ved mange nyanser, diffuse skygger og store årstidsvariasjoner. Dagene om vinteren er korte, mens om sommeren er de lange. Til sammenligning er Sør-Europas lys sterkt med klare skygger og raske skift mellom dag og natt. Nordisk estetikk. Der den Søreuropeiske belysningen ofte er dramatisk med harde kontraster er den nordiske enkel, uten blending og tro mot stedets eget uttrykk. Det nordiske lyset er karakterisert ved en større variasjon i lysets karakter i løpet av døgnet, blant annet ved lange solnedganger og soloppganger, med sterke farger og himmellys, og de medfølgende langstrakte skygger fra den lave solen. Videre har det relativt kalde klima ført til at vi i våre nordiske omgivelser har søkt varme og intimitet - engang i kraft av ildstedet og i dag via en utpreget bruk av lys i varme fargetoner. Dette skaper fundamentet for vår nordiske lysforståelse. Hvor dramatiske kontraster mellom sterkt lys og skygge gir mening i sydlige land, vil det ofte virke teatralsk og fremmed i de nordiske land, med mindre det skapes med omhu. I Norden vil et mykere lys med mindre kontrast generelt falle mer naturlig inn i omgivelsene. Sterke kontraster mellom lys og skygge bør kun brukes der det har et formål og bidrar til identitetsskaping. 13

14 3.1.1 Helhetlig lysplanlegging Belysningsanleggene i Ytre Arna skal planlegges ut fra en helhetsorientert balanse mellom funksjonelle, estetiske, miljømessige og økonomiske aspekter: De funksjonelle aspekter innebærer de oppgaver og funksjoner belysningen skal løse, samt tekniske krav til utstyret. Belysningsanlegget skal oppfylle en rekke lystekniske krav inkludert belysningsklasse, krav til utforming og funksjon av master, armaturer, lyskilder samt forsyningsog styringsforhold. De forskjellige krav varierer avhengig av hvilken type vei og område belysningsanlegget etableres i. De miljømessige aspekter omfatter belysningsanleggets drifts- og livssyklusomkostninger. Gjennom en fortløpende renovering og utskiftning vil fremtidens belysning i Ytre Arna i langt høyere grad være optimalisert med hensyn til energiforbruk, drift, vedlikehold og holdbarhet. De estetiske aspekter gjelder, i tillegg til belysningsanleggets eget design, de kvalitative verdier av belysningens uttrykk og innvirkning på omgivelsene. Det betyr hvilke romlige, strukturerende, scenografiske, sosiale og stemningsskapende funksjoner belysningen skal understøtte. Det estetiske aspekt gir et viktig bidrag til å skape sammenheng og identitet i tettstedet og dermed til å styrke forbindelser. De økonomiske aspektene; anleggsøkonomi og driftsøkonomi, bør ikke adskilles. Selv om økonomien normalt deles i en anleggsdel og en driftsdel er det viktig å se på «Total Cost of Ownership» (TCO) som innebærer totalutgiftene i anleggets totale levetid. Miljø Estetikk Funksjon Økonomi Belysningsanleggene skal alltid tilpasses den konkrete belysningsoppgaven og de konkrete omgivelsene, med utgangspunkt i en helhetlig planleggingsmodell. 14

15 3.1.2 Belysningens elementer Prosjektering av belysningsanlegg består av en rekke elementer som alle skal vurderes fra gang til gang, og som ofte har forskjellig prioritering avhengig av den spesifikke oppgaven belysningen skal løse. BELYSNINGENS ELEMENTER Funksjonelle elementer Romskapende elementer Karakterskapende elementer Strukturerende elementer Øke trafikksikkerhet Skape visuell dybdevirkning Skape visuelle fortellinger Fremheve landskap og arkitektur Øke trygghet Fremheve elementer i by-/landskapsrommet Skape vakre tablåer Skape identitet og hierarki Sikre fremkommelighet Definere rom og rammer Underbygge stemning og atmosfære Definere funksjon og betydning Synliggjøre retning og visuell orientering Fremheve scenografiske opplevelser Øke lesbarhet 3.2 Prinsipper for fremtidig belysning For å understøtte visjonen om «Å sette lys på historien og barnas steder» samt målsetningene om å øke trygghet og sikkerhet, tar belysningsplanen for Ytre Arna utgangspunkt i følgende prinsipper ved utskiftning av eldre belysningsanlegg og etablering av nye: Lys for mennesker Belysning etableres for å understøtte de menneskelige aktiviteter og skal sikre høy trafikksikkerhet, fremkommelighet og trygghet. Lys for mennesker betyr også at det skal være plass til mørke der det er prioritert. Belysningsanlegg har, uansett om det er vei-, funksjonseller karakterskapende belysning, innvirkning på de mennesker som bruker stedet. Belysningen påvirker også hvilken type aktiviteter de kan utføre og hvilken stemning som skapes. Spesielt ved karakterskapende belysning prioriteres de sosiale aspekter høyt. En flott fremheving av en betydningsfull bygning, en poetisk belysning av en statue, et trappeforløp eller en lysinstallasjon omkring elveløpet kan gi ny identitet og gjøre stedet til en attraksjon, som også gir innbyggerne ny tilhørighet og en stolhetsfølelse til stedet. Samtidig kan karakterskapende belysning gi alternative løsninger på tradisjonell og funksjonell lysproblematikk som ved for eksempel å gi orienteringslys eller små lommer til opphold. Lys for mennesker, Visby torg, Sverige 15

16 3.2.2 Universell utforming Belysningsanleggene i Ytre Arna skal gi gode forhold for syns- og funksjonshemmede og eldre. I første instans tenker man på hensynet til de synshemmede, som er direkte berørt av belysningens styrke og kvalitet. Videre tenker man også på bevegelseshemmedes forhold, som berøres av masteplassering og andre fysiske forhold. Det er en rekke forhold som har betydning for synshemmede med tanke på belysningen, blant annet; belysningsstyrke, lysets farge, retning, skyggevirkning og blendingsforhold. For å tilgodese de synshemmedes behov skal spesielt fortau, gangbaner og stier ha en god og jevn belysning og en god fargegjengivelse, som er med på å skape gjenkjennelighet. En av de viktigste faktorer for å oppnå gode synsforhold for synshemmede er å unngå blending og refleksjoner fra armatur, at det skapes klare overganger mellom lys og skygge og at retninger i byrommet understrekes ved hjelp av belysningen. For at de synshemmedes synsrest utnyttes optimalt kreves en jevn allmenn belysning og ekstra lys (punktbelysning) på spesielle steder. Ved eksempelvis belysning av inngangspartier skaper belysningen et orienteringspunkt, ikke kun for synshemmede, men også for folk generelt. Vanligvis vil en fornuftig plassering av belysningsmaster i forhold til gangarealer og en omhyggelig planlegging av belysningen i henhold til de retningslinjer som er angitt i foreliggende belysningsplan i seg selv føre til gode forhold Visuell komfort - balanse mellom lys og mørke Belysningen skal gi god visuell komfort. Det er viktig å skape en komfortabel og godt avblendet belysning av høy kvalitet som gir gode visuelle forhold, sikrer lett orientering og som respekterer de ulike områders kvaliteter. Dette oppnår man ved å skape en balanse mellom lys og mørke, sikre avstemte belysningsnivåer og tilpassede lysretninger. Det er viktig at øyet ikke stresses av høye luminanser og sterke kontraster. Både i offentlig vei- og øvrig funksjonsbelysning samt karakterskapende belysning skal man unngå: Negativ fjernvirkning: Lyspunkter, som ses på lang avstand og forstyrrer helhetsopplevelsen av kveldsomgivelsene. Fjernvirkning oppstår for eksempel fra dårlig avskjermede eller for høyt plasserte armaturer. Barrierevirkning: Lyspunkter i synsaksen som forstyrrer opplevelsen av de bakenforliggende områder. Blending: Blending oppstår som regel når kontrasten mellom lys og mørke er for stor, typisk når lyskilden eller sterkt lysende armaturdeler er synlige innen den normale synsretningen. Det demper synligheten av gaten (synsnedsettende blending) eller er sterkt sjenerende (ubehagsblending). Helsingborg havnefront, Danmark Lysforurensing: Lysforurensing er spillys fra dårlig avskjermede armaturer. Lysforurensing har flere negative konsekvenser for blant annet opplevelsen av nattehimmelen og det åpne landskap. Det bør fokuseres på overgangen mellom det belyste bymiljø og det omkringliggende landskap og mellom belyste og ikke-belyste elementer i byrommet. Dette gjelder både for vei- og funksjonsbelysning og ved bygninger, idrettsanlegg, parker og skolegårder. Tar man de nevnte prinsipper og belysningsplanens retningslinjer i betraktning ved prosjektering av utendørs lysanlegg, vil man unngå eller minimere sjenanse fra belysningsanleggene. 16

17 3.2.4 Tilpassing til miljøet Belysningsanleggenes uttrykk og dimensjoner skal være i harmoni med omgivelsenes karakter og skala. Armaturene skal kun belyse det de er beregnet for. Belysning som utilsiktet spres til omgivelsene (privat grunn, bygninger, og annet) skal minimeres, på samme måte som det skal tas hensyn til det frie utsyn til nattehimmelen. Anleggsutforming; master, armaturer, lyskilder og lysfarge skal tilpasses det enkelte områdes karakter og benyttes slik at belysningsanleggene fremstår vakre og veltilpasset også i dagtimene. God, avskjermet og tilpasset belysning av vegnettet og diskret, harmonisk belysning ut til mørke områder vil verne om den visuelle komfort, samtidig som at den styrker forbindelsene ut i landskapet. Det differensieres mellom forskjellige bymiljøer og mellom vei og sti, men ensartethet, identitet og gjenkjennelighet er høyt prioritert Sammenheng og logisk konsekvens I områder som visuelt, arkitektonisk og funksjonelt hører sammen, velges også et felles uttrykk på det allmenne veibelysningsanlegg og -materiell. Det kan for eksempel være en gjennomgående armaturserie og masteserie hvor det benyttes forskjellige utgaver og størrelser etter det lokale behov. Forenkling og logisk konsekvens er prinsipper som brukes for å styrke det helhetlige uttrykket og for å gi visuell identitet i Ytre Arna. Det benyttes få armaturtyper, som kan tilpasses i farge, størrelse og mastehøyde avhengig av områdets karakter. For eksempel kan belysningsmateriell i bevaringsverdige områder ha en egen fargekode for å understreke områdenes betydning for Ytre Arna. Et ensartet belysningsutstyr vil bidra til å styrke forbindelser også utenom selve Ytre Arna, slik at både lokale og besøkende kun ved å se på belysningsmateriellet forstår at man befinner seg i Ytre Arna. På samme måte kan belysningsutstyret skape en sammenheng mellom de ulike områdetypene ved å minimere forskjellene i lysutstyret, så det velges få armatur og mastetyper, som kan varieres via mastehøyde og farge. 3.3 Veibelysningsregler NS-EN (Norsk standard) omfatter belysning av alle trafikk- og ferdselsarealer i byområder, tettsteder og på landevei. Statens vegvesen har utarbeidet håndbøkene; Håndbok 017 Veg og gateutforming, og Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning (Vegdirektoratet 2013), som veiledning til standarden. Bergen kommune har utarbeidet egne funksjonskrav for veglys som skal legges til grunn for belysingen i Ytre Arna. Her nevnes de viktigste krav fra veibelysningsreglene, som er relevante i Ytre Arna Belysningsklasser generelt Krav til belysningsnivå, avskjermning, blendingsbegrensning samt regelmessighet i belysningen settes gjennom belysningsklasser. Belysningsklassen velges etter veiens eller byrommets type, bruk, beliggenhet, betydning, trafikktetthet og trafikkforhold. Det foreligger belysningsklasser for gater, veier, gang- og sykkelstier, veikryss, rundkjøringer, plasser og stier med mer. I NS-EN er det utarbeidet ulike belysningsklasser som gir et sammenhengende sett av lystekniske kvalitetskrav, veiledninger og kommentarer. Veibelysningsreglene bør alltid konsulteres og følges med mindre det er vesentlige forhold, som taler imot dette. Ved prosjektering av belysningsanlegg skal det gjennom lysberegninger sikres at belysningsklassens kvalitetskrav blir oppfylt. 17

18 3.3.2 Veier Med utgangspunkt i NS er følgende belysningsklasser for veier og stier aktuelle for Ytre Arna. Belysningsklassene bør normalt følges, men det er mulig å gå en klasse opp om det i prosjekteringen av et belysningsanlegg vurderes aktuelt. Dersom man bruker metallhalogen eller LED kan man gå ned 10 % i belysningsstyrke. For ytterligere informasjon henvises det til Håndbok 264 fra Vegvesenet. Belysningsklasse Fotgjengere på kjørebanen Syklister på kjørebanen Veier/Gater Kryss Middels hastighet (50 km/t) Lav hastighet (30-40 km/t) Nei Nei MEW3 Nei Ja MEW2 Ja Ja MEW2 Ja Ja MEW2 CE2/CE3 Adkomstveier /stikkveier Primære adkomstveier Sekundære adkomstveier CE24 CE5 Stier Trapper Primære stier i egentligt trafiksystem Sekundære stier Rekreative stier, stier i åpent land S2 S3 S4 Ingen krav eller S5 Overgangsfelt Busstopp uten busslomme Fotgjengerområder; fortau, plasser, gågater og andre gangarealer Parkeringsplasser Én klasse over veiens belysningsklasse Én klasse over veiens belysningsklasse Minimum S2 S2 S4 avhengig av plassering og behov Kryss og bussholdeplasser Ytre Arna har ingen signalregulerte kryss, men veikryss belyses alltid med belysningsklasse minst CE3. Belysningen er en hjelp til avstandsbedømmelse og til å oppfatte kryssets innretning, stopplinjer og øvrig trafikk. Belysningen skal også omfatte, og tilpasses til bussholdeplasser, spesielt der bussen stopper i veien er det svært viktig å sørge for en intensiv belysning og lysnivået bør økes til én belysningsklasse over veien ellers. 18

19 3.3.4 Fotgjengerfelt Fotgjengerfelt skal belyses ut fra et av følgende prinsipper: tosidig belysning eller intensiv belysning. Følgende krav gjelder til de to prinsippene: Ved tosidig belysning: Skal lysnivået økes med en belysningsklasse i forhold til veien ellers. Nærmeste mast skal plasseres minst én lyspunktshøyde unna Det skal oppnås minst 1 cd/m² meter etter gangfelt. Ved intensiv belysning: Min. 20 lux vertikal belysningsstyrke i kjørefelt med retning mot gangfeltet. Min. 10 lx for kjørefelt i motsatt retning 4 master ved veibredde over 8 meter Hvitt lys med god fargegjengivelse Godt lys på venteområdene Metoden benyttes ikke på ubelyst vei, og er uegnet hvis det skjer krysning utenfor gangfelt. Metoden er velegnet ved kryssing ved bakketopp, kurve eller med mørk bakgrunn. 3.4 Belysningsanlegg Mulighetene for variasjon av master og armaturer er store, men for å sikre seg at visjoner og målsetninger oppfylles er det en rekke generelle forhold omkring design, lyskvalitet, lysets egenskaper og funksjon som skal tas i betraktning ved valg av belysningsmateriell. Anleggene skal skiftes med vekt på bedre lysteknisk kvalitet og moderne tilpasset belysningsmateriell, som oppfyller de norske veibelysningsreglene Best tilgjengelige teknologi For hvert belysningsanlegg i Ytre Arna velges den teknologi, som best og mest effektivt løser den konkrete belysningsoppgave i en balanse mellom funksjon, estetikk, energieffektivitet og økonomi. I den forbindelse er hovedmålet å oppfylle belysningens funksjon. De estetiske og energimessige aspektene skal alltid optimaliseres med størst mulig hensyn til belysningens funksjon, dette innebærer svært forskjellige løsninger avhengig av anleggets omfang, og det omkringliggende miljøs status og karakter. For eksempel vil løsningen være forskjellig for henholdsvis en vei i et industriområde og et byrom i sentrumsområdet Master og plassering Følgende er en beskrivelse av de grunnleggende krav til master og plassering som skal benyttes i Ytre Arna. Det skal som utgangspunkt benyttes rundkoniske rørmaster, da de lett lar seg tilpasse til omgivelsene. Der mastene er en del av en egen designløsning, kan det benyttes alternative masteformer. Mastehøyden skal generelt være så lav som mulig og tilpasset omgivelsene, samtidig som at man sørger for at den aktuelle belysningsklassen er oppfylt. Minimumshøyden for veibelysningsmaster i Ytre Arna er 4 meter på stier og 5 meter på vei. For lyktearmaturer vil 3,5-4 meter være en passende høyde. Mastehøyder skal i sammenhengende veiforløp danne en linje som visuelt understreker veiens forløp. 19

20 Plassering Masteplasseringen skal være organisert på en måte som oppfattes naturlig og logisk i forhold til de belyste områdene. Det benyttes ensidig masteplassering. En sammenhengende vegstrekning skal ha et ensartet belysningsanlegg med tanke på anlegg, maste- og armaturtype samt lyspunkthøyde. Disse kan tilpasses ved endringer i kjørebaneforløp, veibredde eller ved veikryss og lignende. Mastearm og armatur skal stå vinkelrett på den vei eller det areal masten står ved. Mastearmens lengde skal tilpasses områdets karakter samt masten og armaturens helhetlige visuelle uttrykk. Spesielt lange mastearmer skal unngås med mindre det dreier seg om en helt egen design av mast, arm og armatur. På veier med trær plasseres master så langt det er mulig midt mellom to trær. På veier med fortau plasseres mastene nær fortauets bakkant. På smale veier uten fortau, eller veier med smalt fortau, plasseres mastene i forkant av fortau eller trukket 0,5-1 meter inn fra veien. Fundament skal av estetiske hensyn plasseres under dekke. Ensidig masteanlegg med høy visuell kvalitet tilpasset områdets karakter. Masten plasseres som utgangspunkt ved bakkant av fortau, typisk 0,5-1,5 meter fra veikant. Masteluken plasseres vekk fra trafikken av hensyn til montørens sikkerhet og mastens visuelle kvalitet. Bruk av eksisterende master Ved utskiftning av større belysningsanlegg står man ofte i valget mellom å skifte ut hele anlegget inkludert mast eller å benytte eksisterende mast med nytt armatur. Da master typisk lever i 50 år og armaturer lever ca. 25 år vil det være naturlig også av miljø- og ressursmessige årsaker å foreta armaturutskiftninger i mastens levetid. Når man benytter eksisterende mast, må man være oppmerksom på følgende: Passer masteavstanden til den nye armaturen og den nødvendige belysningen? Er det kommet nye retningslinjer for belysningsklasser? Passer mastehøyde og dimensjoner til områdets karakter? 20

21 Passer mastehøyden og mastedimensjonene til armaturens dimensjoner? estetisk vurdering Hvilken monteringsform skal benyttes for den nye armaturen for korrekt montasje? I noen tilfeller heller mastearmen 10 grader mens armaturen skal monteres med plan lysåpning. Mastens tilstand vurdering av mastens restlevetid er nødvendig. Finnes monteringsbeslag så armaturen kan monteres på eksisterende mast. Estetisk vurdering av den gamle masteløsning med den nye armatur med hensyn til materialer, dimensjoner, høyde og overflater Armaturer generelt Når det skal foretas valg av armaturtype er det viktig at man velger en armatur som oppfyller de lystekniske krav som stilles til belysningen. Godt lys er ikke kun et spørsmål om tilstrekkelig lys, men i høy grad også et spørsmål om armaturenes type, dens fordeling av lyset og lyskildenes lyskvalitet. Man ser ofte armaturtyper, som kun er valgt ut fra armaturens fremtoning i dagslys, uten spesielt hensyn til hvordan belysningen fra armaturen fungerer og påvirker omgivelsene i mørke. Dette skjer på tross av at valg av lyskilde og armatur er vesentlig for vår opplevelse av våre omgivelser i mørke. Valg av armaturtype har stor betydning for barrierevirkningen. Den rundstrålende armaturen til venstre blender og medfører at synsopplevelsen av elementene på den andre siden av armaturen forringes. Velavskjermede armaturer og med lyset rettet ned som i illustrasjonen til høyre gir et overblikk slik at bygninger, personer eller trafikk fremstår tydelig. Ved valg av armatur skal armaturens lystekniske effektivitet, evnen til å oppfylle lystekniske krav og fremtoning i dagslys vektlegges. Armaturer skal generelt ha vannrett eller tilnærmet vannrett lysåpning og plan eller lett buet klar skjerm. Armaturene skal være velavskjermet og skal ikke føre til generende lysvirkninger, som strølys på omkringliggende områder. Dette kan blant annet oppnås ved å forhindre direkte innsyn til lyskilden og sterkt lysende deler av armaturen innen de normale synsretningene. Gjeldende krav til blendingsklasse og avskjermingsklasse skal følges. Om det er ønske om at armaturene er synlige på avstand for å skape visuell føring, kan det benyttes armaturer med diskret lysende armaturhus. Parklykter Generelt bør det benyttes mastemonterte armaturer med avskjermet lysåpning ved belysning av åpne områder, som boligområder og parker, siden mange parklykter kan gi blending inn vinduer eller skape uhensiktsmessige fjernvirkninger i åpne mørke områder. 21

22 Parklykt, med lyset rettet ned og med rotasjonssymmetrisk lysfordeling. Det betyr at den lyser 360 grader rundt masten, mens lyset ikke når over vannrett vinkel og dermed ikke bidrar til lysforurensing. Om det er ønske om et mer rettet lys, anbefales en parklykt med asymmetrisk optikk. Rundstrålende parklykter, det vil si lykter uten optikk og avskjerming skal generelt unngås i Ytre Arna, da de virker blendende. Ny LED-versjon av Albertslund-lykten, med god lysfordeling og høy visuell komfort uten direkte innsyn til lyskilden Godt avskjermede parklykter kan benyttes de steder det ønskes en mer romskapende belysning, og der lyssetningen skal brukes for å skape stemning og intimitet. Parklykter kan derfor benyttes til blant annet stier og plasser, hvor belysningen i tillegg til vanlig funksjonsbelysning også skal oppfylle en markerende funksjon og skulpturell virkning, som kan bidra til områdets identitet. I det bratte landskapet i Ytre Arna bør man være spesielt varsom ved belysning med lyktearmaturer, og en høy standard på optikken er viktig og lyktene bør ikke ha synlig lyskilde. Lyktenes lysfordeling skal være avskåret, slik at blending unngås. Generelt skal det benyttes parklykter med en optikk som retter lyset ned. 22

23 Pullerter Pullerter er armaturer på en lav stolpe som typisk er en integrert enhet, som er velegnet til å markere stiforløp og ganglinjer. En blendingsfri pullert med lyset rettet ned vil med sin lave lyspunktshøyde ikke belyse de vertikale elementer. Det innebærer også at personers ansikt heller ikke fremtrer tydelig. Dette kan føre til nedsatt trygghetsfølelse. Pullerter fungerer derfor oftest best som supplement til andre former for belysning. Eksempler på pullerter i ulik utforming. Det er viktig at lyskilden er avskjermet mot direkte innsyn. Så lenge pullerter benyttes til eksempelvis markeringslys eller ledelys, skal det velges armaturer med en god optikk. Det er viktig at det ikke er direkte innsyn til lyskilden og at det ikke benyttes pullerter med opal avskjerming, da det ofte gir spillys og sjenerende lysvirkninger. Vegghengte armaturer Vegghengte armaturer kan benyttes om det ønskes et estetisk byromselement, eller på steder hvor det ikke er mulig eller ønskelig å benytte master. For eksempel i eldre bymiljø, sentre eller smale veier og passasjer. De vegghengte armaturer skal være med lyset rettet ned, og på samme måte som parklyktene skal lyktenes lysfordeling være avskåret, slik man unngår blending. Da det ofte er et ønske om også å belyse den bygning den vegghengte armatur er montert, kan det velges en armatur med en optikk som sikrer at lyset hovedsakelig rettes ned og er velavskjermet. Den valgte optikk bør samtidig tillate at en viss mengde av lyset faller på veggen. I sjeldne tilfeller kan det velges en optikk, hvor lyset rettes opp - men kun slik at lyset faller på veggen. 23

24 Eksempler på vegghengte armaturer med nedadrettet belysning. Armaturen til venstre har en optikk, som sørger for at lyset rettes ned og dermed ikke blender selv om det ikke er avskjermet på samme måte som de to andre eksemplene. Vegghengte armaturer bør ikke blende, men være avskjermet som illustrasjonen til venstre Lyskilder Valg av lyskilder skal alltid skje etter en overveielse av deres virkning på det visuelle miljø, behov for begrensning av blending og fjernvirkning, driftsomkostninger, energiforbruk og etter en samlet planlegging av området som skal belyses. Ved planlegging og prosjektering av belysningsanlegg er det viktig at lyskildevalget er tilpasset formålet og at det velges korrekt wattstyrke for å oppnå så høy energieffektivitet som mulig uten å gå på kompromiss med fargegjengivelse og områdets karakter og funksjon. I Ytra Arna prioriteres energieffektivitet høyere i rene nærings- og industriområder enn kravene til fargegjengivelse, unntatt de industriområder, som ligger tett på sentrumsområdene. Her er det på samme måte som Ytre Arnas øvrige områder vesentlig at det benyttes kvalitetslyskilder med varmt hvit lys og god fargegjengivelse slik at omgivelsene gjengis naturlig, og det er behagelig å oppholde seg her. Som utgangspunkt skal lyskildens fargegjengivelse (Ra-verdi) være minimum 70 og fargetemperaturen ligge mellom K K. Valget av lyskilder bør alltid tas ut fra kvalitet, drift og økonomiske forhold, selv om LED prioriteres høyt vil de eksisterende belysningsanlegg skulle forbli i flere år før det er gjennomført en total utskiftning og modernisering. Derfor vil det fremdeles være flere ulike lyskilder som er relevante å forholde seg til. Det vil også i årene fremover være behov for armaturer med konvensjonelle lyskilder, der det ennå ikke er utviklet tilsvarende LED-løsninger. Fremover kan følgende lyskilder benyttes i Ytre Arna: LED, Light Emitting Diode kan hovedsakelig benyttes til de fleste belysningsoppgaver i Ytre Arna. Det benyttes en hvit LED K med en Ra-verdi over 80 der fargegjengivelsen prioriteres høyest og Ra-verdi over 70 der energibesparelse prioriteres høyest. 24

25 Metallhalogenlyskilder med klar kolbe, som gir hvitt lys med en effektivitet (et lysutbytte) på ca lm/w. Metallhalogenlamper med klar kolbe brukes til større og trafikkerte gater, hvor de monteres i minst syv meters høyde. Denne begrensning gjelder ikke i armaturer med dobbelt reflektorsystem eller med matt skjerm. Metallhalogen kan benyttes i alle områdetyper. Hovedsakelig skal LED benyttes men det skal alltid benyttes samme type lyskilde på en sammenhengende veistrekning eller område, derfor kan det i enkelte tilfeller benyttes en annen lyskilde. Wattstyrken varieres i forhold til de lokale forhold og de gjeldende krav til belysningsklasse. I forbindelse med utfasing av eksisterende kvikksølvlyskilder skal det i henhold til retningslinjen om å anvende best tilgengelige teknologi, fortrinsvist benyttes LED eller metallhalogenlyskilder Belysning til spesielle funksjoner Egen funksjonsbelysning, som etableres ved offentlige bygninger og arealer skal være koordinert med konseptet for belysningen i Ytre Arna. Funksjonsbelysning defineres som lykter, veggarmaturer, pullerter, prosjektørbelysning og lignende. Den etableres typisk ved inngangspartier, parkeringsplasser og gangarealer omkring bygninger samt på offentlige områder som idrettsanlegg og tekniske anlegg. Elv og fjord All belysning i forbindelse med urban aktivitet ved vann og elv skal planlegges med spesielt hensyn til de problemstillinger som knytter seg til belysning nært vannet. Det er spesielt viktig å verne om den visuelle komfort og tilpasse belysningen til den spesielle stemningen som er ved vannet. Belysning nært vann skal generelt være: Bygninger nedadrettet eller oppadrettet, så den ikke blender eller gir utilsiktede speilinger i vannet velavskjermet, så det ikke kommer spillys til omgivelsene og ikke skaper unødvendig speilinger i vannet eller barriere- og fjernvirkninger, som hindrer det frie utsyn over vannet. avstemt, så områdets naturlige kvaliteter fremheves og det oppnås balanse og glidende overganger mellom den direkte belysning og det mørke uopplyste vannet. Funksjonsbelysning ved bygninger må gjerne også belyse selve bygningen, men skal være avskjermet utadtil, så den ikke blender, ikke danner lysbarrierer og ikke virker dominerende i forhold til omgivelsene. All funksjonsbelysning bør være rettet ned og armaturer uten avskjermet lyskilde eller med opal avskjermning med høy luminans skal unngås, da de ofte blender og/eller skaper fjernvirkning og lysforurensing. Eksempler på alternativ funksjonsbelysning kan være å fremheve inngangspartier eller markere fasadedetaljer diskret, så bygningens form og tredimensjonalitet fremheves. På den måten bidrar funksjonsbelysningen til å skape romlighet og gjenkjennelighet fra dagtid til kveldstid i omgivelsene Karakterskapende belysning Karakterskapende belysningsinstallasjoner har som formål å skape identitet og stemning og gi borgere og besøkende en opplevelse. Karakterskapende belysninger kan ha flere forskjellige uttrykk, mål og virkninger fra ren iscenesettelse til enkel fremheving samt rom- og stemningsskapelse. 25

26 Karakterskapende belysning ved Brolandingen, Nørresundby, ÅF Lighting. Prinsipper og elementer Karakterskapende belysning er først og fremst definert ved sin sosiale funksjon og er den type belysning, som mest radikalt setter mennesket og opplevelser i sentrum. Belysning av lokale kjennetegn kan utgjøre viktige landemerker i mørketiden, og være et alternativ til mer funksjonelt orienteringslys ved å vise vei på nært hold, og styrke fornemmelse av sted og retning. Karakterskapende belysning er velegnet til å skape visuell dybdevirkning og tredimensjonal opplevelse samt definere de romlige strukturer og grenser i byrommet. Belysningene kan ha mange forskjellige uttrykk og bidrar til å skape atmosfære, visuelle historier og vakre tablåer som inspirerer til å ta opphold. Karakterskapende belysning er sammen med den øvrige belysning med på å strukturere byrommet og skape et visuelt hierarki mellom de ulike områdetypene. Plassering Karakterskapende belysninger etableres typisk på sentrale steder, som er viktige i folks bevissthet. Typisk dreier det seg om byrom med en spesiell status og betydning eller spesielle arkitektoniske og landskapelige elementer. Viktige bygninger og monumenter fungerer ofte som landemerker eller orienteringspunkter. Disse er en viktig del av byens identitet og kan med fordel fremheves av enkle stemningsskapende lyssetninger tilpasset området. 26

27 Enkel belysning som bidrar til den visuelle kvalitet og skaper rom for opphold. Til venstre ser man en benk belyst av en enkel gobo-projektør, som gir lyspletten det samme stripete mønster, som speiler møbleringens struktur som på høyre bilde. Belysning av skulpturer, benker, trær og busker kan sammen med belysning av plassen skape trygge og attraktive miljøer. I flere områder er belysningen sparsom, og fremstår dermed lite gjestfri. En enkel belysning av utvalgte trær kombinert med en intim funksjonsbelysning av en benk eller en fasadebelysning kan med få midler skape identitet, romlighet og invitere til opphold. Svært enkle grep kan altså gjøre stor forskjell og underlette sosial interaksjon. I sentrum, hvor belysningsnivået generelt er høyere, og preget av lys fra butikken og skiltninger, kan den karakterskapende belysning ofte gjøre bruk av en høyere grad av iscenesettelse og opplevelse. En spennende belysning er en avgjørende del av et aktivt og levende sentrum i døgnets mørke timer og vil stimulere til et dynamisk og levende sentrum på kveldstid, som vil gagne både brukere og den lokale butikken. Karakterskapende belysning skal alltid tilpasses det enkelte stedet, og dets omgivelser og utføres med respekt for historien og de som benytter byrommene. Belysning av bygninger Bygninger med en markant plassering i landskapet eller i byrommet, fungerer ofte som peilemerker og vartegn. En belysning av utvalgte bygninger kan skape gjenkjennelighet og identitet til tettstedet. Belysning kan også brukes til å forvandle en ellers uestetisk bygning, for eksempel et kraftverk eller et nedslitt område til en attraksjon om kvelden og dermed bringe nytt liv til området. 27

28 Bygninger kan fremheves på flere måter gjennom belysning. Her vises prinsipper for to forskjellige måter å belyse en kirke; På det første bilde er kirken belyst utefra med en jevn fasadebelysning, som er avtagende mot toppen. På bilde to er kirken belyst innefra. Silkeborg rådhus med en avbalansert og forfinet belysning, som fremhever rådhusets arkitektur. Belysningsmetoden hvor fasaden fremstår jevnt belyst med varm fargetemperatur skal også benyttes på sentrale bygg i Ytre Arna, spesielt Kulturhuset Sentrum. Klassiske bygninger kan fremheves ved hjelp av armaturer, som gir bygningen en enkel og jevn belysning med en tilpasset skyggedannelse. Det er viktig at lyskasterne ikke blender og at lyset kun treffer bygningen, så man unngår lysforurensing. Bygningene kan også fremheves ved hjelp av innvendig lys, som er velegnet for en romskapende effekt og for å signalisere liv. Opplyste fasader eller det innvendige lys i bygninger kan eventuelt kombineres med belysning som fremhever inngangsparti eller belysning av trær 28

29 og andre vertikale elementer i nærheten. På den måten knyttes bygningen til det omkringliggende landskap og man skaper et helhetlig bilde. Belysning av arkitektur er alltid uttrykk for en viss grad av iscenesettelse og skal ikke sammenlignes med byggverkets uttrykk i dagtiden. Belysningen skal utføres på en respektfull måte og den belysningsstyrken skal avbalanseres i forhold til omgivelsene. Også belysningsmateriellet skal tilpasses bygningen, både med hensyn til farge, formspråk og størrelse. For å sikre at fasader ikke overbelyses, er det satt følgende maksimale nivåer for gjennomsnittlig belysningsstyrke på fasader i Ytre Arna: Fasademateriale Maksimal belysningsstyrke (lx) Mørke omgivelser/perifert Lys/pusset overflate 15 Mørk/mursten 35 Sentrumsområdet Lys/pusset overflate 20 Mørk/mursten 45 Belysning av trær Utvalgte trær i tettstedet kan fremheves med belysning og på den måten medvirke til økt romfølelse i byrommet. Når det arbeides med belysning av trær er det viktig at man er bevist når lyset rettes, så blending og fjernvirkning unngås, samt unødig strølys til atmosfæren. Spesielt store solitære trær eller flotte tregrupper kan med fordel belyses. Belysning av vertikale elementer som trær her en romskapende effekt i byrommet. Trær belyses best fra bakken så lyset avtar oppover. Trær skal som utgangspunkt belyses nedenfra med armaturer nedfelte i terreng. På den måten fremheves løv og grener optimalt, når treet betraktes på avstand, og det oppnås en god dybdevirkning med en passende variasjon av lys og skygge. Det anbefales å bruke lyskilder med et tilpasset hvitt lys, som med hensyn til fargetemperatur og fargegjengivende egenskaper understøtter løvets fargetone og kvaliteter, slik at treet fremstår naturlig fremhevet. Der kan også være steder hvor det foretrekkes en egen kunstnerisk belysning eller en mere markant iscenesettelse. Her kan det benyttes farget lys, alternative lyskilder eller lysretninger, som avviker fra en tradisjonell løsning. 29

30 På plasser er belysning av trær et godt supplement til ferdselsbelysningen og skaper et behagelig byrom å oppholde seg i. Denne belysningsteknikk bør velges i Ytre Arna sentrum, og Sentrumsparken. Dynamisk lys Om man ønsker å gi den karakterskapende belysningen en dynamisk dimensjon, kan man benytte armaturer med mulighet for programmerbare fargeskift, for eksempel armaturer bestykket med RGB-LEDteknologi. Fordelen ved armaturer med RGB-LED er at de kan tennes og slukkes raskt i forhold til for eksempel metallhalogen, som trenger oppvarmingstid. LED-armaturer kan i tillegg dimme lyset opp og ned samt skifte farge. Det er imidlertid svært viktig å prosjektere dynamisk belysning grundig og velge skift, overganger, fargevariasjoner og andre effekter med omhu. Dynamiske lyssettinger i byrom har typisk en kraftig innvirkning på miljøet og skal benyttes med stor varsomhet. Et eksempel kan være å benytte et varmt hvitt lys, som man på spesielle tidspunkt i døgnet, eller ved spesielle anledninger fader over i en varsom fargebruk. Dynamiske lyssetninger benyttes ofte i interaktive installasjoner, hvor skift i de visuelle uttrykk kan påvirkes ved bevegelse eller er uttrykk for registreringer av forandringer i været, trafikkmengde eller andre parameter. Belysningsmateriell til karakterskapende belysning I karakterskapende belysninger benyttes ofte lyskastere og nedgravningsarmaturer: Lyskastere Lyskastere er velegnet til belysning av et avgrenset objekt. De brukes til belysning av bygninger, skulpturer og andre elementer hvor man i utgangspunktet plasserer lyskasterne lavt, så de lyser opp eller skrått opp. Ved spesielle lyssetninger er det viktig å velge en lyskilde med en lysfarge og lyskvalitet som er tilpasset det som belyses. Det skal tas høyde for avskjerming, plassering og retning, så blending unngås. Armaturenes lysåpninger skal være minst mulig synlig. Det er det belyste element, som skal oppleves, ikke lyskildene. Dette oppnås 30

31 dels ved å følge retningslinjene for valg av armaturer, dels ved en gjennomtenkt plassering og dels ved bruk av gitre eller avskjerminger (helst innbygde). Belysningsutstyret bør tilpasses omgivelsene både størrelsesmessig og i utseende, for eksempel ved at armaturer lakkeres i en fargetone som er avstemt med omgivelsene. Lystips: Mange tror at en lysåpning som er rettet ned gir mindre lys. Dette er ikke tilfellet; tvert imot rettes lyset til de områder som ønskes belyst. En loddrett lysåpning, som ofte ses benyttet lar en stor del av lyset stråle mot himmelen i stedet for mot den flaten som ønskes belyst. Man får altså ikke mere lys, fordi man ser det stedet lyset kommer fra (lyskilden eller armaturens lysåpning). Nedgravningsarmaturer Nedgravningsarmaturer kan blant annet benyttes for belysning av trær, skulpturer og lignende former for karakterskapende belysning og fremheving av objekter. Det skal benyttes korrekt armaturtype og plassering avhengig av hva formålet med belysningen er, så man unngår blending og lysforurensing. Spesielt er det viktig at lyskilden ligger dypt og er godt avblendet, så belysningen ikke sjenerer når man passerer. En skulptur kan belyses på flere forskjellige måter. Man kan enten belyse den jevnt eller skape et mer iscenesettende uttrykk med mer skyggedannelse. Det finnes forskjellige typer nedgravningsarmaturer: Nedgravningslyskaster: benyttes hvis formålet er å belyse konkrete elementer som trær, skulpturer, fasader og lignende. Ved bruk av nedgravningsarmaturer i nærheten av ganglinjer er det viktig at det benyttes gitter, så man unngår blending. Markeringsarmatur: benyttes hvis formålet er å danne lysmønster, ledelinjer eller markering av nivåforskjeller i belegningen, trapper eller murflater. Fiberlys og LED er velegnet som markeringslys. 3.5 Privat funksjonsbelysning Privat belysning omfatter belysning ved private boliger, nærings- og industriområder, fritidsaktiviteter samt butikk- og skiltebelysning. Ved utendørs belysning er det viktig at belysningen både velges ut fra armaturens fremtreden i dagslys og ut fra dets lystekniske kvaliteter. Man bør spesielt unngå at lyset virker blendende eller skaper lysforurensing. Dette unngår man ved å benytte armaturer som retter lyset ned. 31

32 I nærings- og industriområder brukes det ofte store mengder lys på utendørsarealer. Det skaper ofte lysforurensing, som påvirker de omkringliggende områder og i noen tilfeller forstyrrer ferdselen på tilstøtende veier. Dette skyldes først og fremst en utbredt bruk av armaturer med dårlig tilpasset optikk samt feil bruk av ellers velegnede armaturer som vinkles opp så det sendes høye belysningsstyrker over eller nær vannrett. En annen vanlig feil er utilsiktet fjernvirkning, som kan påvirke utendørsmiljøet på svært lang avstand og forstyrre opplevelsen av omgivelser og natur. Eksempel på belysning av inngangsparti uten blendende belysning. Ved belysning i bratt terreng er det særlig viktig å skape en belysning, som er rettet ned og har avskjermet lyskilde. Det viktigste å være oppmerksom på for å oppnå en hensiktsmessig belysning som ikke sjenerer omgivelsene er: Belysningen skal være rettet ned. Armaturer som er oppsatt på bygninger må gjerne gi lys til den flate armaturen sitter på, slik at det skapes romlighet og gjenkjennelighet. Armaturers størrelse og design skal tilpasses bygningens uttrykk og armaturene skal være avskjermede så lyskilden ikke er synlig og blending unngås. Lysstyrken fra både armatur og den belyste flate skal tilpasses omgivelsene og være i balanse med eventuell øvrig belysning. I forbindelse med næringsområdene skal lysnivået i lysskilt og på belyste skilt være tilpasset omgivelsene og skal ikke blende. Det skal ikke benyttes blinkende eller løpende lys. Det skal velges en lyskvalitet hvor farvegengivelse og farvetemperatur er avstemt i forhold til det som belyses og øvrig belysning i området. Ved fasadebelysning henvises til avsnitt om fasadebelysning i kapittel

33 4 Områdeanalyse og eksisterende belysningsanlegg Grunnlaget for denne belysningsplanen er en analyse og kartlegging av Ytre Arnas forskjellige områder, veityper og spesielle områder, samt en vurdering av den visuelle opplevelse av området. Til sist oppsummeres dette i noen fokuspunkter. 4.1 Eksisterende belysningsanlegg Belysning Ved befaring i mørket fremstår belysningen av utendørsområder, stier, trapper og veier som ujevn og utdatert. Det er stort sett benyttet belysningsløsninger som er energieffektive, men lite egnet for områder der mennesker ferdes og oppholder seg, på grunn av dårlig fargegjengivelse og høye lysstyrker som visuelt legger andre områder i mørket og forårsaker uheldige skygge- og kontrastvirkninger. Den foreldede belysningsteknikk fører til at belysningsanleggene har en høy grad av synsnedsettende blending og lysforurensing, som hindrer utsikten til nattehimmelen og skaper sjenanse for trafikanter og beboere. Ytre Arna fremstår delvis uten sammenhengende belysning, og det oppstår soner med utilstrekkelig belysning som kan utgjøre en risiko eller skape utrygghet for de som ferdes i området. Ved en helhetlig vurdering fremstår også enkelte steder med uforholdsmessig høye lysnivåer, her nevnes spesielt området foran Kulturhuset og Prix. Armaturer Belysningsanlegget i Ytre Arna er preget av utdatert teknologi, gult natriumlys og ujevne lysnivåer. De eksisterende belysningsanlegg er eid av kommunen og Statens vegvesen (Fylkesveg 238) og driftes av BKK, noe belysning er også eid av private grunneiere. Størstedelen armaturene i Ytre Arna er av eldre teknologi og en stor del av anleggene oppfyller ikke de krav som stilles til de forskjellige belysningsklasser eller de retningslinjer som det legges opp i denne belysningsplan. Både vei- og funksjonsbelysningen bærer mange steder preg av slitasje, har dårlig avskjerming og er teknologisk foreldet. Derfor bør belysningsanleggene utskiftes innen den nærmeste årrekke til nye moderne og mer effektive belysningsanlegg. Størstedelen av armaturene har meget lav fargegjengivelse, noe som fører til at bygninger og natur fremstår gul/brune uten fargenyanser. Mange armaturer er vinklet, noe som fører til økt innsyn til lyskilde og videre til blending noe som Typisk situasjon i Ytre Arna med master som fungerer som både strømtilførsel og belysning, med lange avstander mellom to master. 33

34 er uhensiktsmessig med tanke på opplevelse av trygghet og til visuell komfort. Kvikksølvlyskildene utfases og fjernes fra markedet i september 2015 og kan derfor ikke anskaffes når grossistlagrene etterhvert er tomme. De fleste av disse kvikksølvlyskildene er plassert i gamle eller svært gamle veilysarmaturer. Master Det er generelt store masteavstander, dette fører til store variasjoner i lysnivåene i gateløp, det er benyttet typiske tremaster på 5-8 meters høyde. Flere steder ser man at belysning er montert på tremaster beregnet for el-forsyning, noe som fører til uhensiktsmessig plassering i forhold til belysningen. 4.2 Områdetyper I det følgende oppdeles Ytre Arna i områdetyper - dels ut fra trafikk- og veitypologi og dels ut fra funksjon dvs. områdetyper, som har en spesiell karakter eller hvor belysningen skal løse spesielle oppgaver. Ytre Arna består av fire områdetyper: Boligområder Offentlige områder Næringsområder Fritidsområder/grøntområder Ferdselsårene binder de ulike områdene sammen. Områder i Ytre Arna, næringsområder ligger tett på sentrum og nært vannet Boligområder og bygningsstruktur Ytre Arna består av boligområder som på grunn av den bratte topografien ligger med flott utsikt over Sørfjorden. Boligområdene består av typiske 2-3 etasjers trehus nord for elva og i øvre del av Sætrefjellet, og noen lavblokker/arbeiderblokker på sørsiden av elva og i nedre del av Sætrefjellet. 34

35 Boligområdene fordeler seg på hver side av elvejuvet, og mellom boligene ligger det fellesområder som består av lekeplasser, parker og små utflatinger av terreng. Flere boliger er ærverdige gamle direktørboliger som vitner om stedets interessante historie. Boligområdene er organisert rundt boligveier og adkomstveier som ligger langs åssiden. Generelt er det lite struktur gjennom boligområdene og ujevne lysnivåer gjør dette mer tydelig. Det er stedvis vanskelig å orientere seg, dette gjelder spesielt i boligveier der man mister oversikten over området. I boligområdene finnes en del bebyggelse som tidligere har rommet ulike typer forretnings- og serviceformål, som bank, skomaker, baker og lignende. Disse eldre næringshusene innehar en historisk dimensjon som beskriver Ytre Arnas historiske posisjon og kan med fordel fremheves gjennom diskret karakterskapende belysning. Boligområdene ligger i bratt terreng med hovedveien og industrihuset som ligger nede i dalen ved elven Offentlige områder Offentlige områder består av bygninger som Kulturhuset, kirken, menighetshuset, flyktningmottaket, samt skolen og barnehagen og områder foran disse byggene. Skolen ble bygd på 50-tallet og er vurdert av Byantikaveren i Bergen som av høy arkitektonisk verdi med mange bevarte materialer og detaljer. Skolen ligger svært tett på veien og belysningen utenfor hovedinngangen er av eldre teknologi som blender og sender lyset ukritisk til alle kanter. De offenlige byggene i Ytre Arna har en egen karakter i forhold til de omkringliggende bolighusene og trer på den måten frem i bevisstheten, men belysningsmessig er det lite differensiering i lysnivå slik at f.eks inngangsparti og andre viktige elementer ikke fremstår logisk Næringsområder Industribyggene er markante og synlig i bybildet, industri og næring er knyttet til elva og fjorden og er dermed konsentrert i sentrum. De viktigste næringene er lokalisert i de gamle lokalene til Arne fabrikker i et 4-5 etasjers bygg med typisk «eldre industripreg». Arna Industrihus er en dynamisk næringspark med mange ulike bedrifter. Bygget er som tidligere nevnt viktig i sentrumsområdets fremtoning, men på grunn av den slitte fasaden som kun belyses av strølys, en «bakgård» som oppleves svært mørk med belysning av eldre teknologi som blender 35

36 og gir store luminansforskjeller, oppleves området truende og er i Barnetråkkregistreringene nevnt som skummelt, mørkt og trist. Bedriften Oleana har overtatt et gammelt fabrikkbygg etter Arne fabrikker, bygget er pusset opp og fremstår svært positivt ned mot Sørfjorden. Store vinduer med lys utgjør en viktig romskaper. Næringsparken nedenfor Sentrumsparken er en viktig identitetsskaper i sentrum, bygget er flott men på kveldstid endres det til en mørk silhuett, da belysningen er konsentrert ved få armaturer med eldre belysningsteknikk Fritid/Grøntområder Ytre Arna har flere parker, lekeplasser og naturområder som skog og grønne lunger. Områdene er generelt dårlig belyst noe som begrenser bruken av disse områdene på kveldstid. Sentrumsparken er viktig med sin sentrale lokasjon, og er nå under full rehabilitering. Utenfor fritidsklubben blir det tilrettelagt med større steiner som kan brukes til å klatre eller sitte på, og det blir lagt skiferheller rundt steinene i likhet med resten av parken. Området er markert som utrygg i Barnetråkkregistreringene, og om kvelden har det vært mørkt med utilpasset belysning. Belysningen bader trappene i den midtre delen i gult lys, men skaper skygger og områdene rundt oppleves dermed mørkere. Lekeplassen i Tuftadalen er oppgradert og fremstår positivt, det er behov for oppgradering av belysningen da eksisterende belysning er lite rettet og skaper lange skygger på området. Skoleplassen er i Barnetråkkregistreringene markert som et av de beste stedene å oppholde seg. Belysningen er i dag mangelfull, spesielt belysning ved ballbanen er ved flere anledninger nevnt som et viktig forbedringspunkt Ferdselsårer og knutepunkt Trafikkmessig bindes de fire områdetypene i Ytre Arna sammen av et veisystem og et omfattende stitrappesystem. Innfartsårer Det er to innfartsårer til Ytre Arna, kommer man fra Bergen kjører man ned Gaupåsvegen og møter fasaden til Arna Industrihus med en flott mursteinspipe på venstre side av veien, før man kommer ned til Peter Jebsens veg og sentrumsområdet. Bygningsmassen i Arna Industrihus representerer det første møtet med Ytre Arna, byggene er slitt og er beskrevet som skummel mørk og trist i barnetråkkregistreringen, noe som kan skyldes lite lys, og blendende armaturer. 36

37 Arna Industrihus er det første som møter deg når du ankommer Ytre Arna i retning fra Bergen. Kommer man fra Indre Arna kjører man inn på Peter Jebsens veg og kirken beliggende på venstre hånd er det første landemerket som møter deg før du kommer inn til sentrumsområdet. Veistruktur Veistrukturen er preget av det bratte landskapet og biler har lite plass i Ytre Arna. Lokalveiene går typisk rett langs bergsiden og avsluttes i en skarp sving. Det er lite plass, og flere veier er uten fortau. Mange ferdselsårer for gående går via trappeløp og stier uten egen belysning. Ved belysning kan man tilrettelegge for myke trafikanter, noe som vil føre til økt bruk av den lokale butikken og sentrumsområdet generelt. Hovedvei - Peter Jebsens veg/ Gaupåsvegen Lokalveier - Smale veier med mange skarpe svinger uten fortau Gangveg/trapper mellom lokalveiene Som vi ser av kartet går bilveier typisk på langs av terrenget og trapper og bratte stier på tvers mellom veiene. Til fots går man ofte i veikanten på de smale veiene og via snarveier og trapper på tvers. Snarveiene er ikke opplyst og på kvelden oppleves mørket som en barriere og man holder seg heller til den opplyste lokalveien. Men lokalveiene har langt mellom lyspunktene og det oppstår ofte mørke områder mellom to master som fører til dårlige synsforhold og omgivelser som oppleves utrygge. Bilvei er markert i rødt Gangvei og trapper er markert i blå 37

38 Veistruktur i Ytre Arna; Rød = bilvei, Blå = gangveg/trapper 4.3 Topografi, elv og fjord Ytre Arnas topografi er svært karakteristisk med et dypt elvejuv som deler tettstedet i to i det bratte landskapet ned mot fjorden. Nettopp denne topografien er også bakgrunnen for industrien som ble anlagt her og er grunnen til at Ytre Arna fremstår som det gjør i dag. Tettstedet ligger vendt mot nordøst og har gode solforhold tidlig på dagen, men blir liggende i skygge på ettermiddagen. Tettstedet er preget av en dualitet mellom de bratte skråningene, trapper og bakker og de flate områdene, som på grunn av at de er så få, fremstår spesielt viktige. Disse utflatingene i topografien fungerer som ulike typer arenaer for menneskelige møter. Skoleplassen, lekeplassene, plassen foran Kulturhuset og Sætreparken er eksempler på slike flater som utgjør viktige møtesteder. Elva er viktig både på grunn av den sterke historiske referansen, men også fordi den gir karakter til området, med det flotte elvejuvet som skjærer gjennom landskapet midt i sentrum. Ytre Arna ligger på breddegrad 60,46 hvilket betyr at solen ikke kommer høyere enn 6 over horisonten midtvinters og 52,3 over horisonten på sommeren. Den lave solvinkelen gir stor dynamikk til området i skumringstiden og man får lange skygger selv midt på dagen i vintermånedene. Det er stor variasjon i dagens lengde, midt på vinteren på grå dager uten snø vil området selv midt på dagen virke dunkelt. Den bratte topografien fører til at åssiden med boliger med lys i vinduene fungerer som romskapere og definerer avstander, men det fører også til at dårlig avskjermede armaturer blir svært fremtredende og kan skape en uønsket fjernvirkning. I Ytre Arna er det derfor spesielt viktig å ha kontroll på lysvirkningene fra armaturer, og være oppmerksom på virkningen på avstand. 4.4 Visuell opplevelse Ytre Arna er et tettsted der de historiske verdiene er synlige, med elva, elvejuvet, karakteristiske industribygg og stimrør, samt statuer og minnesmerker. Dette er opplevelser og informasjon som hovedsakelig er tilgjengelig på dagtid, og elementene fremstår som mørklagte skygger i mørketiden eller tilfeldig belyst med strølys fra veien. 38

39 Det karakteristiske landskapet gjør at bebyggelsen i dalsiden gir romfølelse og indikerer lokasjon og retning også på kveldstid da det lyser ut av boligenes vinduer. Området er preget av skrenter og trappeløp typisk uten belysning, som fremstår mørke i kontrast til veier og boliger. Byrommet har en sterk dualitet i de visuelle flatene mellom de tradisjonelle boligområdene med trehus og grønne innslag til industri og fabrikkbygg i varierende forfatning. Mange av de visuelle flatene går fra å definere rommet på dagtid til å bli mørke silhuetter i mørketiden Sentrumsområdet Sentrumsområdet er preget av svært høye lysnivåer, med gult natriumslys og dårlig fargegjengivelse. Området har lite aktivitet på kveldstid og spesielt Sentrumsparken oppleves utrygg. Belysningen er svært tilfeldig, og preges av mange slagskygger og ujevne lysnivåer samt blendende armaturer. I sentrumsområdet er det noen fasader med svært ulik karakter som definerer rommet; Kulturhuset sentrum viktigste romskaper i sentrum er den klassiske fasaden til kulturhuset, bygget i 1946 med hjelp av sterkt lokalt engasjement. Prixen nedslitt 70-talls stil, asbestproblematikk gjør bygget komplisert og dyrt å pusse opp. Fabrikkbyggene Nedenfor sentrumsparken ligger en godt bevart fabrikkbygning, Næringsparken, med spesielle detaljer i fasaden. Arna Industrihus har en slitt men karakteristisk fasade, med store vinduer ut mot Gaupåsveien. Disse byggene utgjør viktige romskapere i sentrum. Belysningen ved disse byggene har dårlig fargegjengivelse og fasadene er opplyst med strølys fra veibelysningen. Dagens belysning gir derfor lite strukturering av de viktigste romskapende flatene. De ulike nærings- og møtesteder i sentrum som Kulturhuset, Coop Prix, Kiosken og Ungdomsklubben er lite fremhevet da belysningen er flat og uten dynamiske lysnivåer. De sentrumsnære grønne verdier trer lite frem i mørketiden da også de kun er belyst med strølys fra det gule natriumslyset. Sentrumsområdet er også preget av det karakteristiske elvejuvet, Ytre Arnas hjerte. Elvejuvet er en viktig formidler av kunnskap om Ytre Arnas historie. Juvet fremstår mørkt og er kun belyst av strølys i dag. For å sikre et helhetlig lysanlegg i de viktigste sentrumsområdene bør det her opprettes et eget belysningskonsept som sørger for sammenheng og karakter i området. Sentrumsparken ligger badet i det gule lyset fra Høytrykksnatrium-lyskildene i sentrumsområdet, denne lyskildetypet er kjent for å ha svært dårlig fargegjengivelse og egner seg dårlig i sentrumsnære strøk. 39

40 4.4.2 Blå/grønne verdier Ytre Arna har mange gode rekreasjonsmuligheter som bør tilrettelegges i større grad. På kveldstid fremstår disse områdene mindre tilgjengelig da de ligger i mørke eller ikke har egnet belysning. Elvejuvet fremstår for eksempel mørkt og truende, kun opplyst av strølys fra veien som med natriumslyset får vegetasjonen til å oppleves flat og gul/brun. Lite belysning på stier og trapper og adkomster til rekreasjonsområdene kan virke som barrierer for bruk i skumrings/kveldstid. Ytre Arna har rike rekreasjonsmuligheter: Fjell Elv Parkområder Grønne områder Fjorden Fiskemuligheter Elvejuvet har ikke egen belysning, og er i dag kun belyst med strølys med høytrykksnatrium fra veien, som lar elvejuvet virke flatt og trist, med en uriktig gjengivelse av fargene Romskapende elementer og landemerker Ytre Arna har flere markante kjennetegn som i dag ikke blir spesielt markert i mørketiden. Ved hjelp av belysning kan man opprette et visuelt hierarki som fremhever f.eks. viktige fasader, inngangspartier og skulpturer, og demper mindre viktige områder. Dette skaper et behagelig uterom å oppholde seg og intuitivt bevege seg i, da området på den måten blir forståelig og lesbart. 40

41 Spesielt fremhevet er: De gamle fabrikkbygningene Kulturhuset Sentrum Kirken Sætreparken Elvejuvet De romskapende elementer i Ytre Arna, markert i kart Oppmerksomhetspunkt Det bratte landskapet, og knapp plass til biltrafikk fører til noen utfordringer, flere steder er myke trafikanter spesielt utsatt ved overganger og kryss. Disse stedene kan med fordel få en gjenkjennelig markering slik at de enkelt kan avleses. Ved hjelp av belysning kan man markere oppmerksomhetspunkter for å fremheve dem i bevisstheten. Der skoleveien krysser Gaupåsveien Foran skoleinngangen Bussholdeplass Bankaskiftet, begge veier Koblikken, overgang ved Skulevegen Overgang fra trapp ved statuen «tekstilarbeiderkvinnen» Plass foran ungdomsklubb Kryss ved sti til lekeplass ved Bankveien 41

42 Typisk oppmerksom hetspunkt; skoleveien går via trappeløp og stier som krysser bilveier. De viktigste oppmerksomhetspunktene er markert med stjerne i kart Sekundære oppmerksomhetspunkter er markert med prikk. Oppmerksomhetspunkt markert i kart, stjerner er viktige oppmerksomhetspunkter, prikker markerer større kryss som bør fremheves med egen belysning. 42

43 4.4.5 Opphold og aktivitet I det bratte terrenget Ytre Arna er preget av, utmerker alle utflatinger i landskapet seg som særdeles behagelige å oppholde seg, skoleplassen, lekeplassene, plassen foran Kulturhuset og Sætreparken er eksempler på slike flater som utgjør viktige møtesteder i tillegg til mindre krysningspunkter og utkikkspunkt. Disse er i dag preget av lite lys, og den belysningen som er der fremstår som tilfeldig plassert, med dårlig avskjerming og gir gjerne lange skygger på området. Flere steder oppstår det lange skygger fra armaturer med foreldet type optikk. Ytre Arna har flere oppholdssteder for barn og unge, flere av disse er i dårlig forfatning og har behov for belysning/bedre belysning slik at de kan benyttes mer på ettermiddag/kveldstid. Dette gjelder i hovedsak: Skolegården Lekeplasser Lekeplass med ballbane Park med arbeiderstatue Plass ved Minnesmerke for grunnleggere Sentrumsparken Trapp til Sætreparken Sætreparken 43

44 Oppholdssteder og aktivitetsområder markert i kart. Stjerne markerer Oppholdssteder og aktivitetsområder. 4.5 Fokuspunkter Behov i området er kartlagt og prioritert i Trygghetsbehov/Sikkerhet, Funksjonelle behov og Visuelle/estetiske behov Trygghetsbehov/Sikkerhet Området har stort behov for trygghetsskapende belysning. Visuell føring vil gi gående en følelse av trygghet ved at man enkelt kan avlese omgivelsene i det bratte landskapet. Det bør rettes oppmerksomhet på hindringer/farer i veiløpet som kanter og avsatser og myke trafikanter i veibanen. Flere kryss er store i utstrekning og er vanskelige å gi jevn belysning med tradisjonelt veilys. Behovet for pålitelighet er middels stort. Områder bør ikke ligge mørke over lengre tid ved lampeutfall, da dette minsker trygghetsfølelsen Funksjonelle behov Det er stort behov for orientering, som lesbarhet og visuelt hierarki. Det er spesielt viktig at oppmerksomhetspunktene beskrevet i kapittel blir ivaretatt med høyere belysningsnivåer og gjerne med eget belysningsmateriell. Behovet for kommunikasjon og lysets modellerende evne er stort i parker, sentrumsområdet og på skoleplassen, som et trygghetsskapende element da modellering av personer man interagerer med er viktig. I gater og veier er det viktig at bilister enkelt legger merke til fotgjengere, og belysningen bør være av en art som appellerer til å kjøre saktere Visuelle og estetiske behov Det er viktig at belysningen har et særegent utrykk, selv om trygghet skal vektlegges skal belysningen også understøtte den historiske identiteten, noe som vil føre med seg stolthet for sitt nærområde. Dette gjelder spesielt scenografiske elementer, romskapende belysning og historiefortelling. Behov for fargegjengivelse er høyt da dette også skaper trygghet og mer lesbare omgivelser i tettstedet. 44

45 4.6 Prioriterte forslag Følgende tiltak prioriteres: Ny belysning på skoleveien Belysning i skolegård Belysning på lekeplasser og ballbane Karakterskapende belysning i Elvejuvet Ny belysning i Sentrum hvitt lys, nye flotte armaturer med lav blending og flott design Belysning på Arna Industrihus Lys på trapper : 1. Sentrumsparken 2. Trappeløp opp Sætrefjellet Lys på Arbeiderstatue/plass 45

46 5 Retningslinjer og overordnede prinsipper 5.1 Belysningsanlegg De nye belysningsanleggene i Ytre Arna skal først og fremst oppfylle veireglene, i det følgende settes noen funksjonelle retningslinjer for ulike områder og belysningssitusjoner der hensyn til veiregler er ivaretatt. Ved nye belysningsanlegg i Ytre Arna skal det legges vekt på energieffektivitet uten å gå på kompromiss med lyskvalitet, fargetemperatur eller driftssikkerhet. Belysningsplanen skal sørge for universell utforming og økt tilgjengelighet, der spesielt barn og unge tas i betraktning. Ytre Arna har en særegen identitet både gjennom det karakteristiske terrenget, og den sterke industrihistorien. Det bratte terrenget legger føringer for belysningsløsninger, da det er spesielt viktig å ha kontroll over blending og lysets fjernvirkning i bratt landskap Identitet gjennom belysning Belysningsmessig er det viktig å understreke og respektere Ytre Arnas ulike kvaliteter, og la forskjellen i de ulike områdetypene også tre frem i mørket. Dette oppnås ved å sørge for at naturlige oppholdsområder har en belysning som setter mennesket i sentrum. Det benyttes varm fargetemperatur, armaturer med en tilpasset optikk og lyskilder med høy fargegjengivelse. Det skal være trygt å ferdes som fotgjenger og syklist i Ytre Arna og belysningsplanen skal understøtte målet om å øke bruken av nærmiljøet. Ved å opprette jevn belysning uten mørke områder og blending skal det tilrettelegges for fotgjengere og syklister, spesielt med tanke på barn og unges skolevei, dette kan også medvirke til at flere velger å parkere bilen når de har ærender i sentrumsområdet, og velger sentrumsområdet som rekreativt mål. Sentrumsområdet er markant annerledes enn boligområder, grøntområder og spesielt industriområdene og de ulike områdene skal respekteres og understrekes gjennom en gjennomtenkt belysningsplan. Ytre Arna Sentrum er et viktig knutepunkt og møtested. Det er en kompleksitet gjennom sentrumsparken, elvejuvet og området foran butikken og kulturhuset som tilsier at det her bør utvikles et eget belysningskonsept. (se avsnitt Sentrumsområder) Med gjennomføringen av belysningsplanen vil Ytre Arna styrke sin visuelle identitet, slik at innbyggere og besøkende forstår at de befinner seg i Ytre Arna eller er i ferd med å kjøre ut av tettstedet. Dette skal understrekes ved bruk av belysningsmateriell med et ensartet formspråk som samtidig er tilpasset hverandre og omgivelsene. I tillegg skal det bygge videre på det belysningsmateriell som er velfungerende i dag. Belysningsmateriell skal ha et formspråk som underbygger Ytre Arnas historiske identitet som Mørkeplan over Ytre Arna som viser at det skal opprettes en sterk sammenheng gjennom hele tettstedet og karakterskapende belysning i sentrumsområdet. 46

47 industritettsted. Valg av belysningsteknologi og belysningsløsninger er med på å skape et byrom for aktivitet og opphold, spesielt med tanke på barn og unge, da jevnhet langs gateløp samt belyste trapper og stier øker trygghetsfølelsen og dermed tilgjengeligheten. Belysningen skal underbygge Ytre Arnas identitet, og fremheve de områdene som allerede har en sterk identitet på dagtid, for eksempel Sentrumsområdet, elvejuvet og de historiske fabrikkbygningene. Gjennom å skape attraktive og stimulerende byrom vil tettstedet aktiveres da man inviterer folk til å bruke byrommet etter mørkets frembrudd. Belysningsutstyret og lyskvaliteten skal i både dagslys og mørke styrke og binde området sammen. Belysningsanleggene skal understøtte opplevelsen av at Ytre Arna setter lys på barnas steder og historien og er en frontløper for energiriktig bruk av ny belysningsteknologi. I tillegg er belysningen en viktig faktor for å understøtte områder med en spesiell karakter samt oppfordre til opphold, bevegelse og rekreasjon Valg av lyskvalitet Med LED-teknologien finnes det større muligheter enn tidligere for å spesifisere fargetemperatur og fargegjengivelse, og samtidig beholde full fleksibilitet med dimming og styring av lyset, samt fargeskift om det er aktuelt. Den egner seg godt i kalde omgivelser og har en lang levetid. LED-teknologien er oppbygget slik at jo kaldere lyset er, jo større er effektiviteten. Det vil si at på steder der maksimal energibesparelse er viktig velges en kald eller nøytral lysfarge. Det kan være på trafikkveier eller i industri- eller næringsområder. I boligområder, sentrum og andre steder hvor den varme lysfargen er viktig velges en fargetemperatur på 3000 Kelvin. I Ytre Arna ligger næringsområdene så tett på sentrums- og boligområder at det er valgt å hovedsakelig benytte en varm fargetemperatur i alle områder. Med LED kan man også differensiere med hensyn til fargegjengivelsen (Ra-verdien). Fargegjengivelsen er viktig i noen områder, men i andre områder er den ikke avgjørende. Det er en sammenheng mellom fargegjengivelse og effektivitet. Det betyr at jo høyere man prioriterer energieffektiviteten, jo dårlige fargegjengivelse må man akseptere. Fargegjengivelse er spesielt viktig i der folk ferdes, som sentrumsområdet, parker og oppholdssteder. Metallhalogen med god fargegjengivelse og en varm fargetemperatur kan også benyttes der men ønsker å benyttes en spesiell armatur. Retningslinjer for lyskvalitet Det benyttes generelt LED med fargetemperatur på K og en Ra-verdi over 80. I boligområder, på lokalveier og stier benyttes en fargetemperatur på K og en Ra-verdi på 80 eller over. I særlige situasjoner kan man innrette lysets egenskaper etter de farger som skal belyses, f.eks røde murstensbygninger eller grønne områder. Der fargegjengivelsen er viktig (mennesker, gress, røde murstein) velges en Ra-verdi over 80 og fargeegenskaper som passer til gjengivelsen av omgivelsenes farge. Til scenografisk belysning kan det også benyttes noe farget lys Primære armatur- og mastevalg For å sikre et enkelt og stringent uttrykk i det visuelle miljøet, benyttes det få typer LED-armaturer i forskjellige størrelser som det primære armaturvalg. Ut over disse suppleres det med andre, hovedsakelig LED-armaturer på steder der de primære armaturvalg av lystekniske, praktiske eller estetiske grunner ikke kan benyttes. Det anbefales å benyttes armaturer som som finnes i forskjellige størrelser for tilpassning til ulike miljøer. Både de primære veibelysningsarmaturene og alternative armaturer skal ha plan lysåpning med lav blending, mens eventuelle lykter skal være avskjermet oppad og ha gode lystekniske egenskaper. Til dette har vi valgt armaturserien Copenhagen fra Philips, den har flere optikkvalg som kan tilpasses ulike 47

48 bruksområder. Copenhagen er i retningslinjene vist som eksempel, armaturer med tilsvarende egenskaper med tanke på optikk og utforming kan også velges. På grunn av det bratte landskapet i Ytre Arna er alle armaturer valgt ut fra behovet for nedadrettet belysning som sørger for at man har kontroll på lyset og unngår blending og utilsiktet fjernvirkning. Armaturserien Copenhagen har et rent og enkelt formspråk som passer inn i et industritettsted, samtidig som at den har en utforming som sørger for at lyset skinner der det er bruk for det, og ikke blender når man beveger seg rundt i det bratte landskapet. Denne armaturserien, eller tilsvarende, benyttes på veier og stier gjennom hele Ytre Arna. På hovedgaten benyttes en variant av Copenhagen med opal avdekning som gjør avdekningen lysende på kveldstid. Dette ønskes på sikt gjennom hele hovedveien, men i første omgang prioriteres området gjennom sentrum. På plasser, parker og oppmerksomhetspunkter (se avsnitt 4.4.4) benyttes høyere master med armaturer fra armaturserien Woody, eller tilsvarende. Dette er en armaturserie med flere optikkmuligheter som gir store bruksmuligheter. Armaturen har et noe industrielt preg og passer godt inn i Ytre Arna. Ved å benytte få armaturserier vil Ytre Arna få en tydelig identitet, i tillegg vil det brukes noe effektbelysning på sentrale områder, samt fasadebelysning av de viktigste fasadene, noe som vil underbygge de historiske verdiene i tettstedet. Dette vil samtidig sørge for å øke bruken av nærområdene da det både vil oppleves tryggere å ferdes, men også fordi det skaper spennende og stimulerende omgivelser. Eksempler på mastetyper og armaturserier. Maste- eller lyspunkthøyden skal dimensjoneres ved projektering, men her er det vist eksempler på masteløsninger som gir et godt visuelt helhetsinntrykk. De supplerende LED-armaturer kan benyttes når forholdene krever det, for eksempel når designet eller lysfordelingen ikke passer til det miljø armaturene skal stilles opp i. Alternativene er valgt ut fra lystekniske og estetiske egenskaper, som passer til Ytre Arnas arkitektur og til kommunens øvrige belysning Armatur og masteløsninger Ytre Arna står ovenfor en gjennomgripende utskiftning av armaturer og master. Det er foretatt primære valg av armaturløsninger for å sikre et ensartet uttrykk og ut fra et prinsipp om forenkling og gjenkjennelighet. Mastetypene velges slik at de er tilpasset hvert områdes skala og karakter. Maste- og dermed lyspunkthøyden skal sammen med valg av mastearm og mastetype harmonere både med hvert enkelt område og armaturenes dimensjoner, og skal baseres på konkrete lysberegninger for hvert enkelt anlegg. Maste og armaturvalg skal skape et lett intuitivt visuelt hierarki som øker forståelsen for sted og retning og på den måten letter orientering. I avsnitt er det nevnt flere generelle forhold omkring mastevalg, plassering og mastehøyde, mens de designmessige og estetiske forhold beskrives her. 48

49 På adkomstveier, boligveier og stikkveier benyttes armaturen Copenhagen med LED eller en annen armatur med samme formspråk og optiske egenskaper. Det er viktig å finne en balanse der mastehøyden og armaturen gir en harmonisk og estetisk løsning i de ulike størrelsene. Eksempel på utforming av belysningsmateriell for Ytre Arna. Stibelysning med Copenhagen på rett arm, Botanisk hage. Retningslinjer for lyskvalitet Den lille varianten av Copenhagen, eller tilsvarende armatur, anbefales på stier og små veier med en mastehøyde på 5 6 meter Den store varianten av Copenhagen, eller tilsvarende armatur, anbefales på større veier med mastehøyde på 6-8 meter Det benyttes generelt rundkoniske matt-sorte stålmaster med kort rett arm, hvor armen er maksimalt 50 cm. Bestykning, mastehøyde og masteavstander må lysberegnes. I hovedgaten gjennom sentrum benyttes Copenhagen, eller armatur med tilsvarende formspråk og optikk, med opal skjerm montert på en rundkonisk tremast med galgetopp. På større stier benyttes den armaturer med visuelt uttrykk som den lille typen Copenhagen, eller tilsvarende, armatur med utforming som Toldbod fra Louis Poulsen kan også benyttes. Mindre stier belyses med pullerten Bysted fra Louis Poulsen, eller tilsvarende Trapper og stier med håndløper belyses med HLS LED-puck fra Fox Lighting, eller tilsvarende Plasser belyses med armaturserien MaxiWoody LED COB fra iguzzini, eller tilsvarende armaturserie, montert på multifunksjonsmast, og eventuelt med gobolyskaster for karaktersaping Enkelte kryss i Ytre Arna er store i utstrekning og kan vanskelig belyses med tradisjonell veibelysning, her markerer man krysset spesielt med Multifunksjonsmast med armaturer med et visuelt uttrykk og optiske egenskaper som serien Woody fra iguzzini 49

50 5.2 Belysning i ulike områdetyper Karakterskapende lyssetting og landemerker De historiske bygg og elementer er viktige for identitetsskaping i Ytre Arna. Kulturhuset sentrum, Kirken, og de historiske fabrikkbyggene utgjør viktige identitetsskapende landemerker og er viktige å fremheve med adekvate lysstyrker som indikerer et hierarki. Karakterskapende belysning benyttes for å tilføre en særegen lysopplevelse som dermed bidrar til å øke bruken, opplevelsen samt orienteringen i uterommet. Karakterskapende belysning kan benyttes slik at Ytre Arnas kjennetegn i dagslys kan oppleves i en ny og kreativ form i de mørke timer. Den karakterskapende belysningen kan benyttes på bygninger, plasser, skulpturer, elvejuvet og andre kjennetegn som har en historiefortellende funksjon. Det kan også være aktuelt med scenografisk belysning på fasader og bygningsdeler, statuer, skulpturer, og vegetasjon. Se avsnitt om mulighetene med karakterskapende belysning. Retningslinjer for karakterskapende belysning av landemerker og historiske områder Lyset fra armaturene skal være rettet mot det de belyser og være avskjermet i alle andre retninger for å sørge for optimal visuell komfort og for å unngå spillys og negative fjernvirkninger. Armaturene kan være nedfelte i terreng, belegning eller montert på beslag fastgjort på bygningsdeler eller master Boligområder Formålet med godt tilpasset belysning i boligområdene er å øke trafikksikkerhet og trygghet for innbyggerne, særlig barn og unge. Belysning og belysningsmateriell skal bidra til å skape sammenheng og differensiering i området, hvor veistrukturens hierarki skal understøttes. Dermed hjelper belysningen til å gi identitet og øke orienteringsevnen i området. Belysningen skal i stor grad bidra til at gående og syklister opplever området som trygt å ferdes i. Deretter skal belysningen skape et spennende og innbydende utendørs rom, som appellerer til opphold og bruk etter mørkets frembrudd. Retningslinjer for boligområder Identiteten og gjenkjenneligheten i de ulike boligområdene, skal fremheves ved å gi hvert område et eget belysningsuttrykk med referanse til ulike underliggende historiske nivåer/dimensjoner. Det skapes sammenheng gjennom tettstedet ved å bruke samme armatur på alle lokal- og boligveier. Boligområder med spesielle kjennetegn kan gis en egen belysning for å fremheve områdets identitet, og skape gjenkjennelighet fra dagtid til kveldstid. Dette kan for eksempel være en plass, skulptur eller et landemerke. Belysningen skal oppfordre og medvirke til at trafikanter senker farten når de kjører inn i boligområdene. Belysning på parkeringsområder skal tilpasses så det oppleves i sammenheng med boligveiene. Samtidig skal belysningen sikre komfort og overblikk for områdets beboere og gjester. Belysningen skal fremheve vegetasjonen langs boligveiene i mørket. Til veibelysning benyttes generelt koniske rørmaster med kort rett arm. Det benyttes lyskilder med fargetemperatur på K og en Ra-verdi på 80 eller over. 50

51 5.2.3 Sentrumsområdet Retningslinjer for Ytre Arna Sentrum Sentrumsområdet i Ytre Arna er et viktig knutepunkt og er ansiktet utad for tettstedet. Dette skal understrekes med en spesiell belysning som fremhever det som er unikt ved sentrumsområdet. Sentrumsområdet skal belyses noe kraftigere og med mer raffinert belysningsmateriell, inkl. master, enn andre områder. Områdets utsmykning som skulpturer, fasader (Kulturhuset sentrum) og enkeltstående trær kan fremheves via karakterskapende belysning. Belysning fra private aktører som butikker og lignende bør være koordinert og avstemt i et eget design. Det bør benyttes kvalitetsbelysning som planlegges med en klar sammenheng mellom områdets øvrige elementer, som bygninger, sentrumsparken og annet byinventar. Kvalitetsbelysning dekker både en estetisk anleggsutforming, lyskilder med gode fargegjengivende egenskaper og armaturmateriell av høy kvalitet. Generelt legges det mer vekt på estetikk og miljø enn rene anleggsøkonomiske betraktninger. Fasadebelysning fra Lillestrøm torg. En scenografisk fasadeløsning der farget lys benyttes kan skape særpreg til gamle industribygg i Ytre Arna. Veier belyses med tanke på å overholde veibelysningsreglene for å sikre trygghet, overblikk og trafikksikkerhet. Øvrige deler av sentrumsområdet kan belyses med stemningsskapende belysning. Deler av plassene kan ha områder som bevares ubelyste for å skape en spennende kontrast mellom lys og skygge. Belysningsanlegg i tilknytning til sentrumsområdet skal utformes særskilt så de fremstår unike i mørket. De konkrete prosjekter bør innledes med en designfase, hvor både de fastsatte funksjonskrav og den stemning belysningen skal tilføre området er ivaretatt. Enkeltstående trær, fasader eller skulpturer som ønskes fremhevet, kan belyses med egen belysning. Det benyttes estetiske veilysarmaturer i armaturtypen Copenhagen med opal skjerm, eller tilsvarende, langs hele hovedgaten gjennom Ytre Arna, for å sørge for en markant akse og en sterk identitet. Det benyttes parklykter og pullerter i høy kvalitet, som er tilpasset øvrigt inventar i byrommet. Armaturene skal være godt avskjermet så de ikke blender. Ved bruk av lyskastere skal de monteres på en måte som sørger for at direkte lys er utenfor de naturlige synsvinkler. Primært velges LED-lyskilder med fargetemperatur på K og en Ra-verdi over

52 Visualisering av hovedgaten med nye master, belysing i park med tekstilarbeiderkvinne, og fasadebelysning på Arna Industrihus. I dag er belysningen blendende og det er benyttet høytrykksnatrium med gul farge og dårlig fargegjengivelse. Parken med tekstilarbeiderkvinnen fremstår som en mørk silhuett Offentlige områder Retningslinjer for offentlige områder De offentlige områdene skal fremheves med en belysning som understreker det offentlige området og er med på å signalisere åpenhet og tilgjengelighet for Ytre Arnas innbyggere. 52

53 Supplerende belysning på bygninger og andre kjennetegn bør brukes i høy grad for å skape gjenkjennelighet i mørket. Med utgangspunkt i energiøkonomisering bør anleggene ha en effektiv styring og regulering, hvor det styres etter mengden dagslys. Sent på kvelden og om natten bør det av trygghets- og sikkerhetshensyn ikke slukkes helt, men dimmes til for eksempel 50 %. Primært benyttes LED-lyskilder med en varm fargetemperatur, lysfarge omkring K og en Ra-verdi på 80 eller over avhengig av omgivelser og arkitektur. Plassbelysning på Visby torg, Sverige. Eksempel på scenografisk belysning i offentlige områder. Retningslinjer for parkeringsplasser Parkeringsplasser kan belyses som et selvstendig område som tilhører f.eks bebyggelsen, eller det kan belyses så det har sammenheng med den vei den ligger i forlengelse av. Master eller parklykter plasseres om mulig i sidene eller langs ganglinjene omkring parkeringsarealet. Det skal tas høyde for at mastene ikke skal kunne bli påkjørt. Belysningsanlegget skal koordineres med beplantning og trær. Lyspunktshøyden på parkeringsplasser bør være 4,5-7 m, tilpasset høyden av de omkringliggende bygninger og parkeringsplassens størrelse. Det benyttes samme master, armaturer og lyskilder som på tilstøtende lokalveier. 53

54 5.2.5 Næringsområder De gamle fabrikkbyggene er viktige identitetsskapere i Ytre Arna og ligger tett på sentrumsområdet. De gamle fasadene skal fremheves på ulike måter slik at de blir en integrert del av sentrumsområdet. Alternativ belysning av bygninger. Arna Industrihus har store vindusflater, en svak belysning av vindusarealene vil gi en stor effekt til omgivelsene, og vitne om det dynamiske og mangfoldige miljøet i næringsparken. Retningslinjer for næringsområder: I næringsområdene skal belysningen samle veiene og skape helhet. Det skal kun velges kun én anleggstype (masteplassering og armaturtype) til belysning av både store og mindre veier. Belysningen skal være funksjonell, enkel og økonomisk. Da næringsområdene ligger tett på sentrum skal også belysningen i næringsområdene være moderne og tilpasset omgivelsene. Fargetemperatur omkring K og Ra-verdi over 70. Lysstyring etableres på en måte hvor det kan dimmes ned til 50 % i på kvelds- og nattetimer. Næringsområdene i Ytre Arna er knyttet til identitet og historie, derfor skal de romskapende fasadene behandles som beskrevet i kapitlet om sentrumsområdet. (Se avsnitt 5.2.3) Lysforurensing og blending fra næringsområdene skal minimeres og det skal opprettes en sammenheng med den øvrige belysning i området Fritidsområder og grøntområder Det viktigste tiltaket når det gjelder fritidsområder og grøntområder er tilgjengelighet og oppmerksomhet. Det skal tilrettelegges for aktivitet for alle brukere, og barn og mennesker med minoritetsbakgrunn er spesielt i målgruppen. Tilgjengelighet innebærer at adkomster til fritidsområder er godt belyst slik at tilgangen er enkel, og oppmerksomhet innebærer å opprette oppmerksomhetsskapere som sørger for at de grønne lungene trer frem i bevisstheten også i kveldstimene. 54

55 Visualisering av Sentrumsparken med stibelysning, fasadebelysning samt belysning av vegetasjon Sentrumsparken er i dag opplyst fra armaturer med en lite egnet optikk som skaper blending, store kontraster og skygger. Dette gjør at parken oppleves utrygg på kveldstid. Retningslinjer for fritidsområder og grøntområder Fritidsområdene og parkene skal være steder hvor nattehimmelen kan oppleves, derfor begrenses belysningen og det er viktig at det benyttes god avskjerming og at områdene ikke overbelyses. 55

56 Ved alle adkomstveier, og ved aktivitetsområder bør det etableres et estetisk utformet belysningsanlegg. Anleggene bør ha en effektiv styring og regulering av hensyn til ønsket om et lavt energiforbruk. Dimming, og eventuelle bevegelsessensorer, i sene kvelds og nattetimer er en mulighet som bør integreres i den kommende LED-belysning. Det bør utarbeides en plan for belyste og ikke belyste stier. Det anbefales at hovedstier belyses for å øke trygghet og fremkommelighet, og at sekundære stier er mørke eller markert med ledelys eller pullerter. Lyskilder som velges skal være varmhvite, omkring K og Ra-verdi over 80 for å skape trygghet og gi god gjengivelse av grønne elementer. Belysningsmateriell skal være nøytralt slik at det faller naturlig inn i omgivelsene i park og grøntområder. Stibelysning i Botanisk hage i Oslo, Retningslinjer for parker Det kan monteres ferdsels- eller markeringslys, som plasseres punktvis langs ganglinjer eller små stier/trapper med en ledende virkning. Det kan også plasseres armaturer ved benker eller andre oppholdsmiljøer, men man må sørge for at belysningen ikke distraherer utsikten. Fjernvirkning kan være et problem i et bratt landskap som Ytre Arna derfor er det viktig å benytte diskrete armaturer med lav lyspunktshøyde eller pullerter, slik at belysningen ikke sperrer utsikt eller virker sjenerende. Parkene benyttes hovedsakelig i de lyse timene, derfor skal belysningsanlegg i parker plasseres med hensyn til området og falle naturlig inn i omgivelsene i dagslys. Der det skal være belysning velges en varm fargetemperatur på K med en Ra-verdi på 80 eller over, for å gi en god gjengivelse av parkens primært grønne miljø. Retningslinjer for fjorden og elven En godt avskjermet armatur benyttes som primær belysning langs den fremtidige sjøpromenaden. Karakterskapende belysning benyttes på utvalgte steder for å skape opplevelse og identitet. 56

57 Det velges LED med lysfarge på K og en Ra-verdi på 80 eller over. Det skal tas spesielle hensyn for å unngå barrierevirkning og blending i forbindelse med områder ved vannet. Derfor benyttes nedadrettede og godt avskjermede armaturer. Ved belysning av Elvejuvet kan det velges spesielt karakterskapende belysning for å fremheve elven og dens status i Ytre Arna samt som et historisk element. Belysning av Alnaelva i Oslo, utført av ÅF Lighting. I Elvejuvet kan det på samme måte benyttes lys som skaper en trolsk stemning. Belysningen i Elvejuvet skal være avdempet, men samtidig fremheve elven som er en viktig del av Ytre Arnas historie Ferdselsårer og knutepunkt Ytre Arna består av flere forskjellige veityper som forbinder områder og leder trafikken gjennom sentrum. Her gjennomgås de enkelte vei- og stitypene og en rekke områder som krever spesiell oppmerksomhet med tanke på belysning Veityper Veinettet i Ytre Arna har tre hovedgrupper: Hovedveien gjennom sentrum (Fylkesvei 238) 57

58 Adkomstveier/ stikkveier Stier/trapper Peter Jebsens vei/gaupåsveien er en fylkesvei, dette er både en hovedinnfart og en sentrumsgate gjennom Ytre Arna Sentrum, og belysningsanlegget skal reflektere dens posisjon i tettstedet. Veisystemet består i tillegg av adkomstveier og stikkveier som er bindeleddet mellom de ulike bolig- og næringsområdene, og stier og trapper som fungerer som snarveier mellom adkomstveiene. Retningslinjer for Fylkesvei 238 Belysningen og belysningsanleggene i Ytre Arna skal skape identitet og sammenheng i de varierende arkitektoniske uttrykk, og styrke identiteten til tettstedet. Samme armatur velges på hele Fylkesvei 238 som lar tettstedets identitet stå sterkt frem når man ankommer Ytre Arna. Når veien går gjennom sentrumsområdet skal belysningen ha en sterk identitetsskapende funksjon, og dette oppnås ved et eget uttrykk på master. Mastehøyden skal være på 7 meter, og senkes til 6 meter gjennom sentrumsområdet for å skape en visuell markering av området og som lar bilister senke farten. Armaturen Copenhagen, eller tilsvarende, med opal skjerm benyttes for å skape en markant identitet til hovedgaten gjennom Ytre Arna. Armaturen monteres på en rett utligger med galge. Det velges LED med fargetemperatur 3000 K og Ra-verdi over 70, og over 80 i sentrumsområdet. Retningslinjer for adkomstveier og stikkveier Adkomstveier og stikkveier i boligområder belyses med Copenhagen, eller tilsvarende armatur med likt formspråk og optiske egenskaper, i en skala som er tilpasset omgivelsene, med en mindre armatur og lavere mastehøyde enn hovedgaten. Lyskilden skal ha fargetemperatur på K og en Ra-verdi på 80 eller over. Stier og trapper Tilpasning av belysningen til et stiforløp vil øke komforten, gi overblikk samt underlette orientering, slik at tilgjengeligheten til området og tryggheten forbedres og fremkommeligheten økes. Håndløperbelysning over gangbro i Grorudparken i Oslo, trapper og stier i Ytre Arna skal belyses med håndløperbelysning med en optimal optikk som gir et jevnt lys på gangbanen. 58

59 Armaturvalg Belysningen på stier skal løse flere forskjellige oppgaver. Derfor benyttes både veiarmatur, parkarmatur og pullerter. Det benyttes hovedsakelig parklykter med nedadrettet lysfordeling da Ytre Arnas topografi er bratt og det lett oppstår barrierevirkning ved lysutslipp over horisontal. Det benyttes asymmetrisk lysfordeling som fremhever stienes forløp. På stier som kun skal ha markeringsbelysning benyttes pullertarmaturer. Ved valg av LED-armaturer er det viktig å sikre seg at de ikke blender og er godt avskjermede. Testing og visuell vurdering kan være nødvendig i spesielle områder. Generelt skal parkarmaturer, veiarmaturer og pullerter ha en høy vandalklasse, da det ofte forekommer hærverk på stisystemet. Det tilstrebes vandalklasse II, men for pullerter er dette ofte ikke tilstrekkelig. Retningslinjer for stier Alle sentrale stier belyses. Alle hovedstier belyses. Hovedstier som ender i grønne områder belyses med pullerter i den grønne sonen. Sekundære stier belyses i byområder, i grønne områder belyses de ikke. Det skal benyttes godt avskjermede armaturer på lave master. I spesielt tette omgivelser, hvor parkarmaturer vil forstyrre det visuelle miljø, benyttes veggmonterte armaturer. Armaturer skal være av mindre type med lukket armaturhus og plan vannrett skjerm, som ikke gir fjernvirkning. Eventuelle lykter skal ha en passende avskjerming, så de kan ses på avstand uten å virke blendende. Lykter gir en svak belysning av omgivelsene og skaper på den måten en visuell føring. Pullertarmaturer benyttes der stien skal markeres av hensyn til fremkommelighet og trygghet. Der det er rekkverk benyttes små LED-armaturer med asymmetrisk lysfordeling innfelt i rekkverket. Det velges LED med varm lysfarge på K og Ra-verdi på 80 eller over. 59

60 Stibelysning i Grorudparken, stier i Ytre Arna belyses med samme type armatur som sørger for at stien er tydelig markert uten blendingsproblematikk, eller strølys til omgivelsene. Retningslinjer for master ved stier Spesielle stiforløp kan utføres med innfargede master for å signalisere egne ruter. Avhengig av stiens utforming plasseres master med en avstand fra stien på minimum 0,5 meter av hensyn til syklister. Master plasseres slik at stiens forløp er markert ved å plassere en mast eller parklykt ved alle kryss og skarpe svinger. Det benyttes master med en lyspunkthøyde på 4-5 meter. Det benyttes rundkoniske rørmaster med kort buet arm. Mastearmen bør maksimalt være 0,5 meter. Retningslinjer for trapper Der det er rekkverk benyttes små LED-armaturer med asymmetrisk lysfordeling innfelt i rekkverket. Det velges LED med varm lysfarge på K og Ra-verdi på 80 eller over. Skoleveier Skoleveier har høy trafikksikkerhetsmessig prioritet og belysningen skal understreke dette. Belysning skal sikre trygghet, overblikk og sikkerhet Retningslinjer for skoleveier For å understreke skoleområdet og øke trafikksikkerhet og trygghet, benyttes én belysningsklasse høyere enn de anbefalte krav for veiklassen, se belysningsplanens avsnitt Dette gjelder også i forbindelse med kryss og fotgjengeroverganger. Armaturene skal være nedadrettede og godt avskjermet. Belysningen skal sette trafikantene i sentrum, så belysningen gir overblikk over veiforløp, omgivelser og medtrafikanter både i dagslys og i mørke. 60