VEILEDER FOR BELYSNING OG LYSSKILT I HAMMERFEST

Transkript

1 VEILEDER FOR BELYSNING OG LYSSKILT I HAMMERFEST Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007, samt plan og bygningsloven. Veiledningen viser hvilket visuelt uttrykk som man ønsker i Hammerfest samt hvilke lysforhold som det er viktig å ta hensyn til i planleggingen og evalueringen av planlagte prosjekter. Dette for at intensjonene i Hammerfest Lysplan skal kunne oppnås og at byen skal få et ryddig og tiltalende estetisk preg.

2 Forord Hammerfest erenspesiellbypåmangemåter.den erverdensnordligstebyogblepåfåårbygdoppfra ruiner. Deterenbysomalltidharhattetsnevav pioneråndoverseg.denvarkjentsomportentil Ishavet,storpåpomorhandel ogvarførstebyi Europamedelektriskgatelys. Deterderfornaturligat Hammerfestogsånågåri frontnårgatebelysningen skaloppgraderes.vierdenførstebyeni Norgesom lagerenhelhetliglysplanhvor3500lyspunkter styresviainternett. Dettekoblesoppmotdenabsolutt nyesteformforteknologiinnenlyssettingogresultateteretpionerpr osjektsomvilblilagtmerketil. Dynamisklys,d.v.s.styringavlyseti detoffentlige rom,eretnyttkonseptsomergjortmuligavmoderneteknologi.styringeninnebæreratmankanvarierelysmengdegjennomdøgnetetterbehov.lysene dimmesoppognedetterdenaturligelysforholdene, trafikaleforholdellerfestivalerognyttårsaften. Detteinnebæreretheltannetfokuspåbelysningog lysforholdi Hammerfest.Fremtilnåharbelysningi kommunenhandletomåfålysnok.hvordanlysarmat u- renserut,hvilkenfargelysetharelleromdetblender merenndetlyserharmani litengradværtopptattav. Prosjektet enbyavlys vilforandrepådette.hensynet tilestetikkvilblilangtsterkerevektlagtsamtidigsomvi vilkommetilå skillemellom riktig og feil belysning. Etsliktprosjektkreversamtidigatkommuneneren viktigmedspillerogpådriver.måleneforlysplanenkan ikkenåesutenathammerfest kommuneselvdytter prosjektet i riktigretning. Deteri denneforbindelseat retningslinjen eforlyssettingogskiltingerutarbeidet. Retningslinjene eretviktigverktøyforathammerfest skalkunnenåsittmålomåbli enbyavlys 2

3 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Lovgrunnlag for belysning Lovgrunnlag for skilt og reklame Evaluering av veileder Formål Målgruppe 6 2. Søknadsplikt og krav til nybygg og renovering Gate, vei, sykkelvei / gangvei og turveier Privat småhusbebyggelse Vindusbelysning/ utstillingsbelysning Skilt- og reklamebelysning, logobelysning eller annen kommersiell belysning Fasadebelysning Dekorbelysning Effektbelysning og spesialbelysning Felles krav til belysning Tekniske krav 13 3

4 LOVGRUNNLAG FOR BELYSNING OG SKILTING I HENHOLD TIL PLAN OG BYGNINGSLOVEN 1. Innledning Lovgrunnlag for belysning Retningslinjer for belysning i Hammerfest er utarbeidet på bakgrunn av Hammerfest Lysplan vedtatt av Kommunestyret 11 Mai Det henvises for øvrig til PBL og da spesielt 12.7, 29.2, 29.3 og Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet. 4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal Visuelle kvaliteter Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering Krav til universell utforming og forsvarlighet Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet. Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven Tekniske installasjoner og anlegg Tekniske installasjoner og anlegg skal prosjekteres og utføres slik at de gir de ytelser som er forutsatt og tåler de indre og ytre belastninger som normalt forekommer. Kravene i 29-3 første ledd gjelder tilsvarende. Tekniske installasjoner og anlegg skal oppføres eller installeres, drives og vedlikeholdes slik at krav til forsvarlig helse, sikkerhet og miljø, herunder energiøkonomi, gitt i eller i medhold av loven blir oppfylt. Eieren av anlegget skal sørge for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell. Dersom tekniske installasjoner og anlegg etter kommunens skjønn er til ulempe for omgivelsene, kan kommunen pålegge eieren å treffe nødvendige tiltak. Når særlige forhold gjør det 4

5 rimelig, kan det bestemmes at utgiftene til slike tiltak helt eller delvis skal bæres av eier av annen eiendom som er årsak til at pålegget er gitt. Denne paragrafen gjelder tilsvarende for tekniske installasjoner og anlegg i eksisterende byggverk. Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser bl.a. om oppføring eller installering av installasjoner og anlegg, reparasjon av anlegg som er i drift, og om anleggseierens plikter Lovgrunnlag for skilt og reklame Retningslinjer for skilt- og reklameinnretninger er gitt i plan og bygningsloven Skilt- og reklameinnretninger Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. Tillatelse til skilt- og reklameinnretning kan gis permanent, for et bestemt tidsrom eller inntil videre. Dersom tillatelsen er gitt inntil videre, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- og reklameinnretning som etter kommunens skjønn strider mot kravene i første ledd. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om materielle krav til skilt- og reklameinnretninger 1.3. Evaluering av veileder Veilederen for belysning og lysskilt skal evalueres regelmessig og endres ved behov Formål Formålet med retningslinjene er å legge til rette for og utvikle en estetisk form og lyskultur i Hammerfest Kommune. Den skal ivareta følgende målsetninger: Gi Hammerfest et estetisk lysdesign som presenterer byen på en stolt måte Bedre livskvaliteten for innbyggerne i mørketiden Sikre alle innbyggerne trygg ferdsel gjennom enkel tilgang og god lesbarhet av utomhusanleggene (Universell utforming) Bedre sikkerheten for trafikk og forhindre overfall, hærverk og annen kriminalitet. Sørge for at det benyttes energieffektive armaturer og styringssystemer, som bidrar til lavt energiforbruk. Profilere Hammerfest som Energiby Øke byens attraksjonsverdi i reiselivssammenheng 5

6 2. Søknadsplikt og krav til nybygg og ren o- vering Ved planlegging av nye utbyggingsområder, større bygg, gater, felles uterom og ved renovering av disse, skal belysningen planlegges i tråd med retningslinjene i Hammerfest Lysplan og dokumenteres i søknad om rammetillatelse. Dokumentasjonen skal inneholde: a) Lysberegninger av det aktuelle området / arealet. Lysberegningen skal vise hvilket belysningsnivå som er lagt til grunn (midlere belysningsstyrke i lux, E m og minimum opprettholdt belysningsstyrke E min ), eventuelt midlere luminans i cd/m² og jevnhet der dette er aktuelt /relevant. Mangel på helhetlig tenking krever nødløsninger. Her fra Salsgata Målgruppe Veilederen er ment å skulle gi retningslinjer for saksbehandlere i plan- og bygningsetaten, søkere i byggesaker, arkitekter, lysplanleggere, skiltmakere og installasjonsfirmaer. Veilederen tar for seg generelle krav. Spesifikke prosjekter kan ha flere og avvikende krav. Dette vil så fall komme frem i de spesifikke prosjektenes beskrivelse. Masteplassering og høyde på disse skal klart komme klart frem, samt lengde på eventuell utliggerarm der dette er relevant. For armaturer plassert på fasader skal også plassering av disse fremgå. Ved valg av mastehøyder og plassering skal det i tillegg til lystekniske krav også tas hensyn til det estetiske og funksjonsmessige. Dette kan være f.eks. mastenes høyde i forhold til de tilliggende bygningers høyde og fasadeutforming. For vei og gatebelysning, fortau, samt gang og sykkelveier skal lysberegningene utføres iht. NS-EN

7 og belysningsnivåer iht. Statens vegvesen sine krav. Det vises til relevante håndbøker som N100 og V124. Der det er hensiktsmessig benyttes NS som grunnlag for beregning av belysningsnivåer og jevnhet. For fasadebelysning skal det leveres egnet dokumentasjon som viser hvordan lyset fordeles på fasaden, med tilhørende luminansverdier. Alternativt kan prøvelyssetting utføres sammen med kommunen. Benyttet lysberegningsprogram kan være Relux, Dialux, eller andre anerkjente lysberegningsprogrammer. For spesielle belysningsprosjekter, kan kommunen kreve visualisering av den prosjekterte løsningen. Benyttet vedlikeholdsfaktor skal være 0,8. b) Produkt / datablad for benyttede armaturer med relevant informasjon. Med relevant informasjon menes informasjon som gjør det mulig å evaluere produktet, herunder dimensjoner/målskisse, lystekniske data, virkningsgrad, effektforbruk inkl. forkoblingsutstyr, materialbruk, farge, bilde, IP-klasse, beskyttelsesklasse/isolasjonsklasse, IKklasse (der dette er relevant), informasjon om eventuell innebygd sensor, montering og tilkoblingsinformasjon, samt Ta-verdi, hvis denne avviker fra 25gr. Det skal også fremkomme informasjon om benyttede type lyskilder med informasjon om lysytelse, wattstyrke, fargetemperatur og fargegjengivelse. Det skal vedlegges dokumentasjon på levetid for de aktuelle lyskildene. Det skal komme frem av produktblad hvilket fabrikat som tilbys. Produktblad skal kunne benyttes som underlag for bestilling i ettertid og som FDV-dokumentasjon. c) Plassering av eventuelle reklameskilt, dimensjoner på disse, samt type (frittstående bokstaver, lyskasse, plateskilt, bakbelyst, innvendig belyst, eksternt belyst, ikke belyst etc.) d) Type tilbudt forkoblingsutstyr og hvordan anlegget er tenkt styrt i forhold til f.eks. dimming / styring. e) Plan for vedlikehold og drift av anlegget slik at belysningen til enhver tid opprettholder forutsatt intensjon og kvalitet. Dokumentasjonen skal samsvare med kravene som stilles under pkt. 3. Felles krav til belysning. Dersom utbygger, når det søkes, ikke kan fremlegge dokumentasjon iht. forannevnte punkter, skal det inngås en avtale hvor utbygger garanterer planlagt resultat. Når installasjonene er ferdige, kan det gjøres en befaring hvor eventuell feil eller mangler påpekes. Utbygger vil da bli pålagt å utbedre disse. 2.1 Gate, vei, sykkelvei / gangvei og turveier For belysning av gater og veier skal først og fremst sikkerhet ivaretas, og da spesielt for myke trafikanter. Fotgjengerover- 7

8 ganger, kryss, fortauer, og sykkelfelt m.m., er i så måte områder som må gis høy prioritet. Universell utforming er også et element som må hensynstas. Armaturene skal ikke ha en slik utforming og lysfordeling at den bidrar til lysforurensing opp i atmosfæren. Ved plassering av master må man i tillegg til de lystekniske kravene, ta hensyn til beboere med tanke på blending og sjenerende lys i beboelsesrom. Også estetisk sett, må mastehøyden og plassering tilpasses bebyggelsen i det aktuelle området, Egnet mastehøyde for vei og gate er 6-8m, avhengig av veiens / gatens utforming / bredde, klasse, mulig plassering av master og høyde på bebyggelse rundt. Eksempel på mast som er for høye i forhold til bebyggelsen. For belysning av turveier o.l., benyttes fortrinnsvis lavere master (4-5m), alternativt pullerter der dette er formålstjenlig. 8

9 2.2 Privat småhusbebyggelse For privat småhusbebyggelse gjelder følgende retningslinjer. Privat belysning ved hovedinnganger, porter, garasjer osv., skal ikke konkurrere med den generelle belysningen i gate/område. Benyttede armaturer som skal lyse opp f.eks. inngangspartier eller andre uteområder, skal være av en slik type og plasseres slik at generende blending unngås. Det stilles ikke krav til dokumentasjon av belysning. Eksempel på armaturplassering / montering og type som kan gi generende blending: 9

10 2.3 Vindusbelysning/ utstillingsbelysning Vindusbelysning og utstillingsbelysning i butikker og større kontorer skal ha en estetisk og ryddig karakter. Effektbelysning og reklamebelysning montert inne i butikk/forretningslokale (eks logoer i bevegelig lys) som lyser ut på gaten eller på annen måte ut i det offentlige rom skal ikke være sjenerende for forbipasserende eller trafikkfarlig på noen måte. Det skal ikke monteres slik at det kan virke skjemmende for øvrige beboere eller nærliggende bygninger. 2.4 Skilt- og reklamebelysning, logobelysning eller annen kommersiell belysning Reklameskilt skal være i henhold til Plan og bygningslovens 30.3 Det finnes flere varianter av reklame / fasadeskilt. En variant er den tradisjonelle lyskassen, der lysrør ligger inne i en tett lyskasse. Fronten består av f.eks. en akrylplate som kan dekoreres etter behov med folie eller freste bokstaver. Et annet alternativ er frittstående logoer/tekst der en monterer lys på baksiden, eller på innsiden for å gi liv til dekoren. Egnet lyskilde for disse løsningene kan være LED eller neonrør. Tidligere ble det ofte benyttet eksternt belyste skilt, hvor egnet armatur ble plassert f.eks. over skiltet og belyste på den måten skiltets front. Denne løsningen er i dag mindre brukt fordi andre, mer praktiske, effektive, vedlikeholdsvennlige og estetiske løsninger er tilgjengelig. Reklamebelysning skal ikke konkurrere med det generelle belysningsbildet. En dårlig planlagt skilting virker mer uryddig enn informativ. Reklameskilt i forbindelse med butikk skal monteres på fasade eller på overheng over inngang parallelt med fasaden. Alle reklameskilt som er plassert slik at de observeres fra viktige utkikkspunkt, eller har en dominerende plass i bybildet, har et spesielt ansvar for å være av høy estetisk visuell kvalitet og må vurderes i en total sammenheng i presentasjonen av det offentlige eksteriørmiljøet. 10

11 Det skal ikke benyttes blinkende / pulserende reklameskilt. Det skal ikke benyttes reklameskilt med fargeskift, dvs. endring av farge på skilt over tid. Reklameskilt skal ikke fremstå spesielt mer lyskraftig enn andre lysende elementer i omgivelsene. Reklameskiltets egnede luminans (cd/m²), vil derfor være avhengig av hvor mye lys det er i omgivelsen rundt. Det henvises for øvrig til Statens veivesen sin håndbok V323: Reklame og trafikkfare. 2.5 Fasadebelysning Generelt skal fasadebelysning utformes slik at den fremhever den helhetlige arkitekturen til bygget. Belysningen skal styrke de visuelle og romlige kvalitetene til bygget og framheve dets særtrekk. Fasadebelysningen skal være av en slik art at den ikke visuelt forstyrrer det helhetlige miljøet eller konkurrerer med det generelle belysningsbildet. Fasadebelysning skal ikke utformes / plasseres slik at den bidrar til lysforurensing opp i atmosfæren. Fasadebelysning skal utformes / plasseres slik at den ikke er til sjenanse for fotgjengere / trafikanter / beboere. Dette gjelder både blendingsproblematikken og / eller fysiske hinder. Fasadebelysning som er foreslått montert i bakken skal vurderes spesielt mht. snøbrøyting og annet vedlikehold av gategrunn. Det skal i prinsipp ikke benyttes farget lys på fasader. Fasadebelysning som avviker på noen av de forannevnte punktene, må spesielt anmerkes i innlevert dokumentasjon. 2.6 Dekorbelysning Skal ha høy estetisk kvalitet Dekorbelysningen skal være av en slik art at den ikke visuelt forstyrrer miljøet eller konkurrerer med det generelle belysningsbildet det skal finnes en plan for vedlikehold og drift av anlegget slik at belysningen alltid framstår i riktig mengde, riktig fokus og med riktig lysfarge. 2.7 Effektbelysning og spesialbelysning Spesielle lyseffekter (som reklamebilder på fortau, projisert laserlys, blinkende lys og lignende) tillates kun i forbindelse med arrangementer av kortere varighet som julebelysning og festivaler. Permanente anlegg av denne arten er søknadspliktige. Anlegget skal være av en slik teknisk standard at belysningen fungerer etter intensjonen i perioden det er gitt tillatelse for. Kommunens byggesaksavdeling kan forlange belysningen fjernet dersom anlegget: Rent teknisk ikke virker som forutsatt vedlikehold ikke utføres som forutsatt Den estetiske presentasjonen ikke er tilfredsstillende, eller annerledes enn det som ble presentert i planene. 11

12 3. Felles krav til belysning Krav til belysningsnivåer: En kopi av lyktene som ble brukt under pionerarbeidet i Armaturen er mere dekorativ enn funksjonell. For belysning av gater, veier, fortau, sykkelveier og øvrige arealer der kjøretøy og myke trafikanter møtes, benyttes belysningskrav iht. Statens Veivesen sine retningslinjer. Det henvises til relevante håndbøker som N100 og V124. For tur og gangveier, samt parkeringsplasser og eventuelt utendørs arbeidsplasser, benyttes NS_EN Lys og belysning. Belysning av arbeidsplasser del 2: Utendørs arbeidsplasser. Det må i tillegg gjøres egne vurderinger iht. universell utforming. For belysning av f.eks. monumenter, minnesmerker, beplantning, samt fasader, må belysningsnivået tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Nivået vil variere avhengig av hva som skal lyssettes, belysningsnivået i området rundt, samt ønsket synlighet. For belysning av plasser, parker etc., må belysningsnivåene tilpasses omgivelsene rundt, samt hvordan området er tenkt brukt og intensjonen med belysningen. Bakteppet: Området som i belysningsplanen for Hammerfest er omtalt som bakteppet, er pr. dags dato delvis belyst. Eventuell videreføring av dette må tilpasses allerede eksisterende belysning, men tanke på både belysningsnivå og benyttet lyskilde / lysfarge. 12

13 Krav til lysfarge og Ra-indeks: Det skal i prinsipp benyttes 4000K for gater, veier, fortau, sykkelveier og øvrige arealer der kjøretøy og myke trafikanter møtes. For turveier uten biltrafikk og parkbelysning benyttes 3000K. Når det gjelder fasabelysning og belysning av monumenter, minnesmerker, beplantning etc., velges lysfarge ut fra hva som skal belyses, lysfarge på belysningen i området rundt, samt ønsket oppnådd effekt. Til bakteppet "Salen" benyttes lysfarge 942 med 4200K Ra-indeks skal generelt være 70 for alle typer anlegg. 3.1 Tekniske krav a) Alle armaturer inkl. lyskilder, samt master og eventuelt annet tilbehør må være av en slik kvalitet og robusthet at de er tilpasset klimaet i Hammerfest. Kystnærhet fordrer at alle elementer tåler salt, og rent mekanisk må det sikres at armaturer f.eks. ikke vrir seg ut av posisjon, med tanke på vindforhold. Armaturet skal ha en slik form at isdannelse som kan være til fare for passerende ikke oppstår. b) Master for armaturer skal som en grunnregel ikke være bærere av søppelbeholdere, diverse tavler, reklameskilt osv. Dette bør bare skje når disse er spesielt designet for gjeldende stolper. I bestemte områder kan stolper utformes slik at festivalbannere kan henges på stolpene. Mastene skal være varmforsinket og lakket (Combi Coatbehandling) eller annen likeverdig overflatebehandling med tilsvarende kvalitet. Master skal, hvis ikke annet er beskrevet være av typen rett, oppbygd med avtrappede rørdimensjoner. Mastene skal ha samme farge som tilhørende armaturer. c) I prinsipp skal alle armaturene for gate vei og områdebelysning være forberedt for trinnløs dimming med styresignal 1-10V eller DALI og tilpasset Luminext styringssystem med Powerline (PLC) LONWORKS (ANSI 709.2) som kommunikasjonsplattform og 2VK (toveiskommunikasjon). d) Alle armaturer skal ha minst mulig sjenerende blending. Dette skal det tas spesielt hensyn til ved valg av armatur ut fra gitt bruk. Lys fra armaturer skal ikke virke blendene for bilister, fotgjengere og andre som oppholder seg eller ferdes utendørs, og ei heller for beboere i omkringliggende bygninger. e) Det skal i prinsipp benyttes standardprodukter. Ved fravik skal dette komme klart frem i dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal bekrefte at eventuell modifiseringen / spesialtilpasning ikke vil påvirke levetid eller andre relevante verdier, samt at den modifiserte/ spesialtilpassede varianten kan leveres i et gitt antall år fremover. 13

14 f) Armaturer, master og pullerter skal i prinsipp leveres i standard gråfarge, med utgangspunkt i RAL 9006 og RAL Armaturer og master plassert i samme gate eller område skal ha lik gråfarge, mens det fra et område til et annet tillates variasjoner som f.eks. tilsvarer forskjellen mellom forannevnte RAL-farger. Hvis standardfarge avviker mye fra nevnte RAL-kode skal dette presiseres i tilbud og godkjennes før levering. Armaturer for gate og veibelysning skal i prinsipp være utstyrt med herdet plant glass. g) Ved eventuel bruk av pullerter, skal disse ha en robust konstruksjon og fundamenteres godt. Pullertenes konstruksjon skal være slik at det ikke oppstår utilsiktet kondens i armaturen, eller at snø og is legger seg slik at den forringer eller hindrer normalt og ønsket lysutslipp. Pullertenes lysfordeling og lyspunkthøyde skal være slik at det ikke oppstår generende blending med tanke på barn eller rullestolbrukere som har en lavere synshøyde. h) Det skal i prinsipp benyttes armaturer med LEDlyskilde. Lysfarge bestemmes ut fra hvor armaturen skal benyttes (se krav til lysfarge og Ra-indeks innledningsvis i dette kapittel). Levetid for LED lyskilde skal være minst timer. (L80B20). LED-lyskilden er stadig i utvikling og effektiviteten til disse lyskildene er stadig økende. Effektiviteten varierer også avhengig av wattstyrke, lysfarge og type armatur. Man kan derfor ikke sette et generelt krav til effektivitet. Forøvrig skal belysningen etterstrebe å være energiøkonomiserende jfr. kap.6.3 i Hammerfest Lysplan. Dette betyr at det både skal brukes energieffektive armaturer og løsninger. Det skal legges opp til løsninger som kan ivareta f.eks. nattsenking og / eller neddimming i perioder hvor behovet for lys kan være mindre (f.eks. vinterstid med snø). i) All utendørsbelysning skal som minstekrav være styrt med fotocelle eller lignende. j) Armaturdesign: Det finnes dag et utall av armatur varianter med svært forskjellige visuelle uttrykk. Armaturenes lystekniske kvaliteter er svært viktig, men i dagslys vil også det visuelle inntrykket av armaturene / armaturenes formspråk være viktig for at helhetsinntrykket skal bli mest mulig enhetlig. For egnet design på gate og veibelysning: Se bilder under. Dette er kun eksempler, og ikke ment som eksakt formgiving. Felles for armaturene er at de har en eller annen form for buet armaturhus. Armaturene må kunne settes direkte på mastetopp eller på utliggerarm, samt kunne leveres i forskjellige effekter og størrelser for å dekke opp de aktuelle belysningskravene. Forannevnte krav gjelder generelt. Enkeltprosjekter kan for øvrig ha både flere og avvikende krav. Dette vil i så fall komme frem i de spesifikke prosjektenes beskrivelse. 14

15 Eksempler på egnet armaturdesign. Eksempler på egnet armaturdesign. 15