BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE"

Transkript

1 BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Innledning...3 Mål og Strategi...4 Mål...4 Strategi...4 Generelt...5 Tekniske definisjoner...5 Byens lysmiljø er bygget opp av...5 Belysningsprinsipper...6 Gater...6 Enkeltbygg/plasser...7 Gater/områder...8 Hovedgater...8 Boliggater...9 Sentrumskjernen...10 Industriområder...12 Turområder...12 Enkeltelement Bryne Mølle...13 Torget...14 Serigstadbygget...16 Mølledammen...16 Bryne kirke...16 Undheim kapell...17 Lyskunst i Time kommune Privat belysning Ansvar og utføring

3 Innledning Belysningsveilederen for Time søker å skape et lysbilde som forklarer de enkelte områdene, og som hjelper oss til å gjøre kommunen bedre lesbar og funksjonell. Samtidig skal kommunen oppleves spennende og rik på andre nattlige opplevelser med rom for overraskelser. Belysningsveilederen viser hvordan ulike deler av utemiljøet kan lyssettes for både å ivareta rent funksjonelle behov, og for å øke miljøkvaliteter. Det må stilles kvalitative krav til lys på samme måte som det i dag stilles krav til veg- og gateanleggenes arkitektoniske utforming. De tekniske og de visuelle krav til lys må omforenes. Veinormalene som ble produsert på tallet har i stor grad vært retningsgivende for offentlig gateromsbelysning. Denne setter lystekniske krav til kjøreveier basert på hensynet til trafikksikkerhet. Avstanden mellom lyspunkt og høyde over bakken har økt i takt med rasjonaliseringskravene. Resultatet har i mange tilfeller vært en belysningsform som ikke er tilpasset gatestruktur og bygningsmiljø. Uønsket lys kalles av astronomer for lysforurensing. Strølys fra kunstige lyskilder gjør himmelen lysere. Dermed blir vi ikke i stand til å se mange objekter på himmelen. Med tiltakende urbanisering har lysforurensingen blitt et problem i store deler av verden. Norge er sett på som et natur-rent og tynt befolket land. Her finnes fortsatt områder med mørk himmel, men de skrumper raskt. Mennesker trenger perioder med mørke for å restituere seg. For mye lys om natten kan hos noen gi søvnproblemer, stress og andre helseproblemer. Belysning kan understreke eller sønderrive rommets arkitektur, og dermed ødelegge rommets anvendelse. Det er derfor mange gode argumenter for at lyset må rettes dit vi har bruk for det- og bare der. Belysningsveilederen er utarbeidet som et samarbeidsprosjekt mellom Time kommune, Næringsforeningen og LYSE Infra A/S. Målet er at veilederen skal være et verktøy for kommunen, private aktører og andre ved utbedring av eksisterende og planlegging av ny lyssetting i Time kommune. 3

4 Mål og Strategi Mål Det er et overordnet mål å utvikle og forbedre belysningen i Time kommune. Istandsetting av områdene skal være et positivt bidrag gjennom god og funksjonell utforming. Det skal utarbeides overordnede prinsipper for belysning og lyssetting av plasser og gater som skaper identitet og særpreg for Time kommune. Belysningsveilederen skal ha fokus på estetikk og rasjonell drift. Energieffektive belysningsløsninger skal vektlegges. Delmål Differensiere gater og veier Styrke torget som møtested Tydeliggjøre handleaksen Synliggjøre enkeltelement Vektlegge rasjonelle, energieffektive og estetisk gode løsninger Utvikle sentrum med fokus på myke trafikanter Strategi Belysningsveilederen for Time kommune deler kommunen inn i soner, gater og enkeltelementer som alle får sine spesielle lyskarakter. Vi ønsker å bruke belysningen i en overordnet strategi, der brukernes orientering i de forskjellige områdene er en prioritert sak. Kommunen deles inn i soner som definerer belysningen i: Hovedgater Boliggater Sentrumskjerne Turområder Industriområder Spesialområder (enkeltelementer) 4

5 Generelt Tekniske definisjoner RA- index Definerer grad av fargegjengivelse på en skala fra 0 100, der 100 er solens fargegjengivelse. Ra 100 Glødelampens fargegjengivelse Ra 99 Halaogenslampens fargegjengivelse Ra 85 Lysstoffrørets fargegjengivelse Under Ra 80 regnes som dårlig fargegjengivelse Ra 55 Standard kvikksølv damplampes fargegjengivelse Ra 20 Høytrykk natrium damplampes fargegjengivelse Kelvin Definerer fargens temperatur, kaldt lys/varmt lys 2000º Kelvin Solnedgang/høytrykk natrium 2700º Kelvin Glødelampe 3300º Kelvin Standard kvikksølv damplampe º Kelvin Metallhalogenlampe º Kelvin Dagslys 10000º Kelvin Vinterlandskap Luminans Definerer grad av refleksjon av lys som treffer en flate. Måles i Candela Lysstyrke Definerer lysstyrken/intensiteten som treffer en flate. Måles i lux. Dagslyset varierer fra lux i sterkt solskinn til ca lux i overskyet vær. Lysnivået i måneskinn måles opp til 0,25 lux. Høytsittende, sentret lys Skaper ubalanse. Himmelen og bygningens øverste etasjer forsvinner. I tillegg gir loddrett lys vanskelig gjenkjennelse. Lavtsittende lys langs rommets vegger Trekker mørket ned. Vertikal belysning gir bedre gjenkjennelse (trygghet). Man kan se forbi lyset. Byens lysmiljø er bygget opp av Det konstante lys Offentlig byromsbelysning. Det variable lys Innenfra Boliglys fra vinduer og inngangspartier Kontor og forretningslys Utstillingslys 5

6 Utenfra Kjørelys Reklamelys Kunstnerisk belysning Belysningsprinsipper Kapittellet beskriver hva som bør ivaretas i forbindelse med belysning i Time kommune. Generell lyskarakteristikk for sentrumskjernen på Bryne Byen skal fremstå like forståelig om kvelden som om dagen, både for innbyggere og for tilreisende Byen skal inndeles i opplyste områder og mørke områder Lysets kvalitet skal defineres for de forskjellige områdene Lyssettingen skal gi den nødvendige trygghet, variasjon og opplevelse Byens rom kan inndeles hierarkisk ved hjelp av ulike belysningsprinsipp Det skal angis hovedprinsipp for lyssetting av Hovedgater Boliggater Sentrumskjernen Turområder Industriområder Det skal settes kvalitetskrav til Lysreklame, lyssetting av reklame Privat lys i offentlig rom Master, armaturer og lyskilder Tilstelninger, festivaler, markedsdager etc. Lys og belysning er også en del av arkitekturen, som i tillegg til å gi tilstrekkelig belysning, også er en del av møbleringen hvor funksjonen er å fremheve eller avgrense et område. Armaturer og stolper skal også bidra i dagslys til å gi et ensartet inntrykk av området. Dette kan vises som byinventar ved å tenke på plassering, materiale, farge og design. Gater Den funksjonelle belysningen er som regel horisontal belysning. Det er da det horisontale planet som blir belyst. Gatelyset er det vanligste horisontale belysningen vi har i utendørsbelysningen. Her kommer lyset ovenfra og lyser på gatens overflate. Denne type belysning har ikke som formål å definere rom. Det oransje natriumlyset har veldig dårlig fargegjengivelse og bør bare brukes i områder hvor dette ikke er viktig. De forskjellige gatene er inndelt etter trafikkmengde og type. 6

7 Hovedgater, den tunge trafikken får sitt eget karakteriserende lys (Gult lys natriumlamper på høye master). Boliggater, der fotgjengere er de viktigste trafikkantene. Lyset skal gi oversiktlighet og riktig fargegjengivelse. De kjørende skal få et klart signal om at dette ikke primært er kjøregater, men boliggater (hvitt lys på lave master). Enkeltelement For å skape rommet synlig, må vi definere dets grenser. Det benyttes da vertikal belysning. Lyset skinner da på de vertikale flatene. Fasadebelysning er slik vertikal belysning. Monumentale bygg er bygninger som kan ha arkitektoniske kvaliteter, eller spesiell plassering i bybildet. Hvert bygg må lyssettes som et eget prosjekt, men de må samlet sees på som en helhet. Lyssettingen skal fremheve bygningenes posisjon og egenart. God fargegjengivelse er viktig. Plasser må lysettes individuelt, men brukssoner og annen inndeling bør få egne lyskarakteristika. God fargegjengivelse i det generelle lyset, men med rom for trygghet og trivsel. Skultpturer skal belyses særskilt. Time har en rekke skulpturer som bør lyssettes i forhold til det stedet de er plassert. De fleste skal kun belyses slik at de oppleves like romlige som de gjør om dagen. 7

8 Gater/områder Hovedgater Gatene som har hovedtrafikken og som har en ÅDT- opptil er definert som hovedgater. Typiske gater av denne katogori er Fv 44, Fv 505 Arne Garborgsveg, Hognestadvegen, Orrevegen etc. Fv 505 Arne Garborgsveg er i dag ført gjennom sentrum med en hovedsveis karakter, som burde hatt en mer bymessig tilpasning. Karakteristisk er de høye, delvis tilfeldig plasserte lysmastene med mange høytsittende armaturer. Strategi Armaturene skiftes ut med en mer rettet optikk som skjermer omkringliggende områder. Det benyttes intensivbelysning med (hvitt lys) til belysning av fotgjengerovergangene. Klar avskjerming av lyset langs hele strekningen. Ved planlegging av belysningsanlegg på hovedgatene legges Statens vegvesen Håndbok 264 til grunn. Dette gjelder ved valg av masteplassering, mastevalg, luminansnivå o.l. De av hovedgatene som kommer inn under Sentrumskjernen skal ha lyskilde som gir hvitt lys. Det skal og tilstrebes å benytte lavere mastehøyde enn 8m. Armaturavstand: Armaturtype: Armaturplassering: Lyspunkthøyde: Lyskilde: Lysfarge: Luminans: Mast: 35m Mastarmatur, asymetrisk optikk. Plant glass. På mast/utligger 8-10m natrium 2100º Kelvin 1,5 cd/m2 RAL 9005 (sort) 8

9 Boliggater Som boliggater regnes gater hvor innslaget av boliger i hovedsak omkranser gatene. Kjøring i boliggatene skjer kun over en kortere strekning slik at dårlig jevnhet på belysningen i lengderetningen ikke gir samme tretthet som kjøring over lengre strekninger. Kravene til jevnhet gir størst utslag på tvers av gaten. Det er vesentlig at gående på motsatt side av lyspunktene er synlige, og at lysanleggene er dimensjonert ut ifra disse behov. Belysningen i boliggatene skal belyse gulvet i gaten. Dette oppnås ved å bruke lavere master med armaturer som er retningsstyrte og som har god avskjerming. Man må også redusere eventuell direkte lys inn i boligen. Strategi Høye master erstattes med lavere master og armaturene skiftes ut med en mer rettet optikk som skjermer omkringliggende områder. Det benyttes intensivbelysning til belysning av fotgjengerovergangene. Klar avskjerming av lyset langs hele strekningen. Armaturavstand: 25m 30m Armaturtype: Mastarmatur,asymetrisk optikk. Plant glass. Armaturplassering: På mast/utligger Lyspunkthøyde: 4m -6m Lyskilde: metallhalogen, LED Lysfarge: º Kelvin Luminans: 0,3 Cd/m2 Mast: RAL 9005 (sort) 9

10 Sentrumskjernen Byens belysning har en avgjørende stemningsskapende effekt, og er den viktigste arkitektoniske faktor i mørke. Med lyset og mørket skapes og formes nattbyens rom og romforløp. Det er et mål og ikke skape en oppvisning i unødvendige effekter basert på teknologiske muligheter. Belysningen innenfor sentrumskjernen skal fremvise byens karakteristika slik at det framstår som et unikt og rikt byrom. Ved å arbeide med lys arbeider man også med mørke. Mørket er en del av nattbyen, og planen skal også romme denne dimensjonen. Ved belysning av byrom må trygghetsfølelsen hos publikum tillegges stor vekt. Dette gjøres ikke nødvendigvis ved å pøse på med mye lys jevnt over det hele, men ved å lyse opp mørke kroker. Belysning i bygater er ikke bare avhengig av plassering i forhold til gate fortau, men også riktig plassering og høyde i forhold til bebyggelse. Belysningen av handleaksen fra Bryne Mølle til gamle Bryne Mek. må ses i sammenheng.det samme gjelder Romertrappene i forhold til belysningen av Storgata. Innenfor sentrumskjernen er det også flere tverrakser som danner åpning ned mot Mølledammen, disse aksene bør ses på i en sammenheng som gjør at disse utmerker seg i bybildet. I enkelte av gatene innenfor sentrumskjernen vil det være tilleggslys fra utstillingsvinduene. Dette må det tas hensyn til ved plassering og lyssetting av disse gatene. 10

11 Strategi Eksisterende belysning innen sentrumskjernen er i dag preget av kaos, og er uoversiktlig når det gjelder masteplassering, høyde på master, armaturvalg og farge på lyset. Innen sentrumskjernen bør det benyttes rette master med indirekte belysning og med en utforming slik at lyset ikke blender. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Master må plasseres i henhold til krav for universell utforming. Det bør vurderes om enkelte fasader i forretningsgatene bør belyses. Handleaksen bør synliggjøres og defineres tydelig ved bevist bruk av lys og armatur. Masteavstand: Armaturplassering: Lyspunkthøyde: Lyskilde: Lysfarge: Lysstyrke: Mast: ca. 20m På mast 4m 6m Metallhalogen, LED 3000º Kelvin ca. 15 lux RAL 9005 (sort) 11

12 Industriområder Hovedveinettet på industriområdene skal ha samme belysningsstrategi som hovedgater. På private deler av industriområde bør belysningsnivået være minimum 15 lux. På områder med stor trafikk og lasting/lossing, bør belysningsnivået være minimum 25 lux. Ved bruk av lyskastere på bygg og lysreklame, må en ta hensyn til blending. Turområder Belysningen i turområdene skal forsøke å skape identitet, sammenheng og helhet av områdene den skal belyse. I tillegg skal den ivareta tryggheten for å kunne bevege seg i disse områdene. Trygghet handler bl.a. om at en kan bedømme hensikten hos de personene som befinner seg i nærheten, eller som en skal passere. Belysningen skal oppleves som harmonisk i forhold til omgivelsene. Dette kan oppnås ved å bruke samme belysningsmateriell på hele turveien. Strategi Hensikten ved å belyse turveiene er å skape et trygt og behagelig område å oppholde seg i på kveldstid. Dette gjøres ved å belyse hele turveien fra inngang til utgang. Turområdene kan og ha spesiell belysning av utvalgte knutepunkt. Dette for å gjøre området estetisk og visuelt spennende å se på fra avstand samt for turgåere langs stien. Denne ideen prioriterer romskapende og dekorative effekter i tillegg til funksjonell belysning. Lysintensitet bør fremdeles være lav, og løsningsforslag må utredes i forhold til dyre- og fugleliv. Lysfargen bør være varm hvit, og master/armaturer skal være estetisk fremtredene både i dagslys og i mørke. Enkelte langsgående stier kan tenkes belyst med svake, nedsenkede lyskastere som gir noe lys til stammer og trekroner. Dette blir mest å betrakte som ledelys. Armaturavstand: Armaturtype: Armaturplassering: Lyspunkthøyde: Lyskilde: Lysfarge: Lysstyrke: Mast: 15-20m Parkarmatur På mast 4-5m Metallhalogen, LED º Kelvin 5-10 lux RAL 9005 (sort) 12

13 Enkeltelement De viktigste enkeltelementene er Bryne Mølle, Torget, Serigstadbygget, Mølledammen, Bryne kirke og Undheim kapell. Disse danner et bilde av viktige punkter i Time kommunes historie og geografi og bør derfor få en spesiell plass i belysningsbildet. Hvert enkeltelement bør ses på som egne prosjekt, og bør lyssettes ved hjelp av lysdesignere i samarbeid med eiere av byggene og Time kommune. Bryne Mølle Bryne Mølle er et minnesmerke og en kulturinstitusjon i sentrum av Bryne. Maling av korn er en virksomhet som har eksistert ved Bryneånå gjennom flere århundre, og møllene har i alle år hatt en sentral plass i jordbruket på Jæren. Bryne Mølle brukes i dag til som kulturbygning til for eksempel utstillinger og konserter. Bryne Mølle danner på mange måter porten til Bryne sentrum, og dens tilknytning til Mølledammen gjør at den bør belyses for å markere inngangen til Bryne sentrum. Bilde viser utvendig belysning av Bryne Mølle i dag. Bygget preges av kastelys fra nærliggende lyskilder. 13

14 Strategi Bryne Mølle lyssettes utvendig for å understreke dette betydningsfulle landemerke, og for å få det til å fremstå som et motiv for Bryne. Bilde viser forslag til utvendig belysning av Bryne Mølle Det anbefales også en beskjeden lyssetting av bygget på innsiden. Innvendig lys vil gi bygget større volum, og fremheve aktiviteten som i dag er i Bryne Mølle. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Torget 14. april 2009 var det 90 år siden torget på Bryne ble åpnet. Torget ble sist renovert i 2001 med bl.a. ny scene, nytt belegg og ny belysning, og har i alle år vært en samlingsplass på Bryne. Eksisterende belysning på Torget består av lave master med avskjermede parkarmaturer, og fremstår i mørket som trist. Torget oppleves i dag som et lite innbydende sted å oppholde seg i etter mørkets frembrudd. Strategi Torget er det sentrale byrommet og Brynes storstue. Dette bør gjenspeiles i belysningen. Intensjonen med lyssettingen av Torget er å lage en vakker, attraktiv og trygg møteplass. 14

15 Fasadene og randsonene på Torget bør tillegges spesiell vekt. Fasadene og veggene er viktige å belyse for å understreke Torgets rommelige kvaliteter. Visualisering viser hvordan torget kan belyses ved bruk av lyskastere fra omliggende bygninger. Framtidig belysning på torget, må sees i sammenheng med omkringliggende fasadebelysning og lyskunstprosjekt. 15

16 Serigstadbygget Serigstad Maskinverksted ble startet i 1864 på gården til Anders Serigstad. I 1913 ble nytt verksted på Bryne bygd, og i 1915 ble nytt støperi tatt i bruk. Bl.a. produserte Serigstad forhaustere, og det ble totalt produsert slike ved bedriften. Bedriften ble splittet opp i flere selskaper på 1990 tallet, og Serigstad jernstøperi ble i 2002 oppkjøpt av Sperre støperi på Elverum. All aktivitet ble så flyttet til Elverum. Strategi Fasaden på Serigstadbygget er i dag delvis opplyst som resultat av strølys fra en høytsittende veilysmast. Dersom bygget skal få tilbake sin posisjon i bybildet må veilyset i Arne Garborgsvei justeres slik at strølys og blending unngås. Serigstadbygget bør så få en fasadebelysning som fremhever, samtidig som det ikke virker forstyrrende på trafikkantene i Arne Garborgsvei. Det anbefales også en beskjeden lyssetting av bygget på innsiden. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Mølledammen Mølledammen er den grønne lungen innenfor sentrumskjernen på Bryne. Kanalen ble utgravd tidlig på tallet og i 1881 ble vannretten utleid til en engelskmann fra Stavanger som forlenget Mølledammen ned til Bryne Mølle. I 2004 ble Fritz Røed skulpturpark åpnet i Mølledammen, og parken fikk i den forbindelse ny belysning. Skulpturene fikk effektbelysning og turveien og Damvegen fikk ny belysning. Eksisterende belysning av turveien og Damvegen bærer preg av forfall, og det bør vurderes om riktig materialvalg er fortatt når det gjelder den offentlige belysningen i parken. Strategi Dersom Mølledammen skal få tilbake sin plass som den fortjener innen sentrumskjernen bør inngangene til parken belyses sterkere slik at parken inviterer publikum til å gå i parken. Parken bør også belyses med master som utstyres med armaturer med indirekte belysning. Dette for å sikre tilstrekkelig belysning, slik at parken oppleves trygg til å bevege seg i for alle. Pullertbelysningen skiftes ut til vandalsikre pullerter som har til hensikt å fungere som effektbelysning i tillegg til den øvrige belysningen i parken. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Bryne kirke Bryne kirke ble bygget i 1979 og har en sentral plassering i Bryne sentrum. Kirken er i dag ikke belyst og dens karakteristiske front mot Arne Garborgsvei er ikke synlig etter mørkets frambrudd. 16

17 Strategi Bryne kirkes lyssettes for å fremheve dens fasade mot Arne Garborgsvei, i tråd med pågående prosjekt. Belysningen av kirken, vil gjøre at bygget vil tiltrekke seg den oppmerksomheten som den fortjener. Det må tas hensyn til kirkens mørke fasade (og glassfasade) ved lyssettingen, da denne vil reflektere lite lys. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Undheim kapell Undheim kapell ble byget i tre og tatt i bruk i Den brant ned 10. juli 1998 og en ny kirke ble vigslet 9. desember Strategi Undheim kapell lyssettes for å fremheve dens fasade mot veien. Belysningen av kirken vil gjøre at bygget vil tiltrekke seg den oppmerksomheten som den fortjener. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Lyskunst i Time kommune I Time kommune er det ønskelig å legge til rette for moderne kunstuttrykk i det offentlige rom, deriblant lyskunst som installasjoner. Lyskunstinstallasjon i Mølledammen. - Far og mor av Jens Laland. 17

18 Lyskunsten vil gi innbyggerne og tilreisende positive opplevelser i sentrumsnærte uteområder vinterstid. En aktiv satsing på lyskunst vil være med å befeste Bryne som en moderne, mangfoldig og attraktiv by. Privat belysning For å få en kvalitetsmessig god lyssetting i et område er en avhengig av at privat lys ikke konkurrerer med det offentlige lyset, men støtter opp og er en del av den totale lyssettingen. Privat lyssetting kan være inngangsbelysning, vindusbelysning/utstillingsbelysning, skilt- og reklamebelysning, belysning av private bygg og effektbelysing. Ved montering og bruk av privat lys, må en ta hensyn til følgende: Privat utendørs belysning skal samordnes med planer og vedtatte strategier for offentlig belysning i området Lys må tilpasses bygget og nærområdet Bevisst i forhold til lyssetting (farge på lys) Bevisst i forhold til fargevalg på armatur Estetikk Unngå blending Ansvar og utføring Belysningen av byens offentlige rom har i alle år vært en offentlig oppgave. I dag er denne oppgaven delt mellom Time kommune, Lyse Infra AS og hver enkelt huseier. Lysreklamer og belysning av utstillingsvinduer har i stadig større grad endret lysbildet, og det er i dag et stort tilskudd av lys fra private virksomheter ut i det offentlige rom. Det er derfor viktig å se den private belysningen i sammenheng med den offentlige belysningen ved lyssettingen av Time kommune. 18

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2 Veiledningen viser hvilket visuelt uttrykk som man ønsker i Hammerfest samt

Detaljer

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 6. LYS BELYSNING INNLEDNING: Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 2. Framkommelighet og oversikt for all ferdsel. 3.

Detaljer

3.2.1 KAI. Utforming av kaikant. Tre typer kaikant er gjennomgående langs promenaden. KAIKANTLØSNING NR. 3 KAIKANTLØSNING NR. 1 KAIKANTLØSNING NR.

3.2.1 KAI. Utforming av kaikant. Tre typer kaikant er gjennomgående langs promenaden. KAIKANTLØSNING NR. 3 KAIKANTLØSNING NR. 1 KAIKANTLØSNING NR. 3.2.1 KAI Utforming av kaikant Tre typer kaikant er gjennomgående langs promenaden. KAIKANTLØSNING NR. 3 KAIKANTLØSNING NR. 1 KAIKANTLØSNING NR. 2 31 3.2.2 REKKVERK Utforming av rekkverk Rekkverk i rustfritt

Detaljer

God stemning med riktig belysning

God stemning med riktig belysning LYS OG SKYGGE: Dagslyset fyller rommet, og skaper samtidig spennende lys og skyggevirkninger. God stemning med riktig belysning Interiørbelysning er avgjørende for trivselen. Men godt lys er ikke nødvendigvis

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Belysning STE 6228 INNEMILJØ Belysning STE 6228 INNEMILJØ Lysforhold og belysning er avgjørende viktig for synsfunksjonen Belysning må vurderes også i sammenheng med fargevalg på Lysforhold omgivelsene (estetisk miljø) Feil belysning

Detaljer

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar

Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania

Detaljer

F O R M I N G S V E I L E D E R

F O R M I N G S V E I L E D E R F O R M I N G S V E I L E D E R U T K A S T S A N D N E S S E N T R U M BAKGRUNN Foreliggende rapport skal danne grunnlag for Sandnes kommune sin behandling av de offentlige rom i sentrum. Det er et overordnet

Detaljer

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R10 EFFEKTBELYSNING BERGMOEN AS 2013-11-11. Sweco. repo002.docx 2013-06-14

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R10 EFFEKTBELYSNING BERGMOEN AS 2013-11-11. Sweco. repo002.docx 2013-06-14 repo002.docx 2013-06-14 FAGRAPPORT BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R10 EFFEKTBELYSNING 2013-11-11 Sweco repo002.docx 2013-06-14 Endringsliste VER. STATUS DATO UTARBD. AV KONTR. AV 01 Kommentarutkast til oppdragsgiver

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

velkommen hjem Vi kan hjelpe deg med å skape trygge og trivelige nærmiljøer

velkommen hjem Vi kan hjelpe deg med å skape trygge og trivelige nærmiljøer velkommen hjem Vi kan hjelpe deg med å skape trygge og trivelige nærmiljøer www.fagerhult.se Bygate Biltrafikk er en uunngåelig del av bymiljøet, men med god belysning øker både tilgjengeligheten og attraksjonskraften,

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Energieffektive elektriske løsninger.

Energieffektive elektriske løsninger. Byggteknisk vinteruke 2005 Energi Bygg riktig Drift effektivt Energieffektive elektriske løsninger. Elektrisk oppvarming i fremtidens bygninger. Belysning (dagslys/kunstlys) i fremtidens bygg Siviling

Detaljer

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER Monica Reinertsen Masteroppgave Byutvikling og Urban Design Universitetet i Stavanger Våren 2017 PROBLEMSTILLING: HVORDAN SKAPE ET GODT

Detaljer

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 8 Side: 2 av 8 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig

Detaljer

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Konverteringsliste En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Armaturer for park og bymiljøer Armaturer med kvikksølvlyskilder Erstatningsarmaturer

Detaljer

Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer

Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer Arkitektonisk idé Transformasjon, vern og utvikling Et påbygg på Sentralbadet byr på utfordringer i skjæringspunktet mellom vern og utvikling. Bygget i

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv Green outdoor Gi lyktestolpene nytt liv Gi lyktestolpene nytt liv Omkring to tredjedeler av belysningen installert på det globale markedet er basert på gammel og ineffektive teknologi. Klimaforandringer

Detaljer

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.

Detaljer

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013

Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Petter Hval Arkiv: GBNR 114/6027 Arkivsaksnr.: 13/8825-11 Dato: 24.10.2013 114/6027, NEDRE STORGATE 13, DIGITALE REKLAMEBÆRERE â INNSTILLING TIL: Formannskapet Rådmannens forslag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

Belysning for gående

Belysning for gående Belysning for gående Fagseminar om gåing, Oslo, 22. sept. 2017 «Belysning for gående» Ved Kåre Bye, Innledning: Grunnlaget for dette foredraget er en del av regjeringens prosjekt: «Universell utforming

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted

Hilsen oss i S12 Galleri og Verksted UTSTILLINGSHÅNDBOK Fra utstillingen «Se mitt bilde» der 163 barn fra skoler i Bergensområdet viste sine selvportrett i S12 sitt galleri våren 2014. Denne håndboken er ment som en hjelp for dere som skal

Detaljer

VEILEDER FOR BELYSNING OG LYSSKILT I HAMMERFEST

VEILEDER FOR BELYSNING OG LYSSKILT I HAMMERFEST VEILEDER FOR BELYSNING OG LYSSKILT I HAMMERFEST Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007, samt plan og bygningsloven. Veiledningen viser hvilket visuelt uttrykk

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Veg- og gatebelysning Longyearbyen Lysmåling av: Teststrekninger med LED belysning Normal vegbelysning med Natrium høytrykk 0 07.03.2012 Nytt dokument PKL ABP TEK PKL

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

Design som avbøtende tiltak. Konsekvensutredning ny 300(420)kV Modalen-Mongstad

Design som avbøtende tiltak. Konsekvensutredning ny 300(420)kV Modalen-Mongstad Oppdrag: Rapportnavn: Design som avbøtende tiltak. Konsekvensutredning ny 300(420)kV Modalen-Mongstad Teknisk og økonomisk vurdering, nytt konsept for eksisterende transformatorstasjon i Matre, Masfjorden

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

12.06.2012. Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS

12.06.2012. Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS Lys og idrettsanlegg ny veileder Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS Lyskultur 1 OM LYSKULTUR Lyskultur skal være det nasjonale kunnskapssenteret for lys i Norge Lyskultur er ikke en interesseorganisasjon

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T T-1521 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet

Detaljer

Forutsetninger for godt dagslysdesign

Forutsetninger for godt dagslysdesign Forutsetninger for godt dagslysdesign - og utfordringer ved å få dette til i moderne bygg Lysdesign i Multiconsult, v/benedikte N. Rauan Hvorfor er dagslys så viktig? Dagslys er viktig for trivsel og velvære

Detaljer

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært

Detaljer

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen

Detaljer

er laget av lys farget betong med tredetaljering. I kontorene partisjonene er gjørte av tre og glass.

er laget av lys farget betong med tredetaljering. I kontorene partisjonene er gjørte av tre og glass. I S V S H V Ø M I Å H U S P S I U J S P L :5 5. t nytt byrom for odø.. Formell hage knytter rådhuset og parken. 3. antine og terrasse med utsikt i alle retninger. 4. Forsterket forbindelse til byen. 5.

Detaljer

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad

Detaljer

Levanger kommune Enhet Kommunalteknikk

Levanger kommune Enhet Kommunalteknikk Levanger kommune Enhet Kommunalteknikk Miljøtiltak Innenfor rammene for de avsatte investeringsmidlene til Miljøtiltak, gågate/miljøgate/park A Benker B Lyssetting Park-aksen Øyvind Nybakken Enhetsleder

Detaljer

Promenade LED. Elegant pullert som gir lys og farge i byområder

Promenade LED. Elegant pullert som gir lys og farge i byområder Promenade LED Elegant pullert som gir lys og farge i byområder Lys og farge Et solid og elegant utvalg av pullerter utstyrt med LED for belysning og fargesetting av fortau, inngangspartier, forretningslokaler

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

BODER PÅ TORGET: IDÉKONKURRANSE 30.APRIL 2015 - MOTTO: STAVANGER KOMMUNE - PARK OG VEI

BODER PÅ TORGET: IDÉKONKURRANSE 30.APRIL 2015 - MOTTO: STAVANGER KOMMUNE - PARK OG VEI BESKRIVELSE: DETALJBESKRIVELSE. BRUKSOMRÅDER: Stavanger kommune ønsker å få utviklet en bod som skal kunne nyttes på Torget, Domkirkeplassen og andre sentrale steder. Den skal kunne brukes til torghandel

Detaljer

Bakgrunn og lovgrunnlaget Estetikk skal vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandling. (Stortinget 1995) Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven ( 74 nr.

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

BIRKELUNDEN Gruppe 4: Ida R, Prathepa, Hanna, Denise, Charlotte og Janita

BIRKELUNDEN Gruppe 4: Ida R, Prathepa, Hanna, Denise, Charlotte og Janita Gruppe 4: Ida R, Prathepa, Hanna, Denise, Charlotte og Janita PLASSERING I OSLO o Grünerkøkka i Oslo o Mye brukt park o Grünerløkka skole o Pauluskirken med Paulus plass o 15 omkringlingende kvartaler

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen -14 OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt - RIE OPPDRAGSNUMMER 94121005 OPPDRAGSLEDER Rune Monsen OPPRETTET AV Rune Monsen DATO RIE-05 Belysningskonsept innendørs Notatet tar for seg RIE s betraktninger

Detaljer

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget

Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget Fasadeplan og fremtidsbilde for Dr. Wesselsgate og Torget MED VERKSTED SOM UTGANGSPUNKT Den 11. juni i år ble det avholdt verksted med fokus på hvilke opplevelser og aktiviteter det er mest viktig å legge

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Byggehøyder FORUTSETNINGER MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn Tålegrenser for

Detaljer

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum

Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Stedsanalyse for Norsk Bergverksmuseum Innholdsfortegnelse Kort historikk 3 Situasjon i dag 4 Gatestruktur 5 Funksjoner 5 Tilgjengelig infrastruktur 5 Flom 5 Fjernvirkning 6 Topografi 8 Snitt 8 Kongsberg

Detaljer

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen.

Belysningsskolen. Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Belysningsskolen 2013 Stemningsfull belysning bidrar til at vi kan fortsette å kose oss i hagen. Se på hagen som et ekstra rom i huset også i årets mørkeste måneder! Vi bruker stadig mer tid på hagen.

Detaljer

3. UTSTYR OG ELEMENTER

3. UTSTYR OG ELEMENTER 23 4-felts E18 Det foreslåes 11.5 meter høye kone master med ca 50 meters avstand. Høyden er angitt fra overflate kjørebane Mastene skal plasseres sentrisk på vollen i midtrabatten tosidige armaturer.

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

Opsangervegen Miljøgate Husnes

Opsangervegen Miljøgate Husnes Opsangervegen Miljøgate Husnes Opsangervegen Oppgrad ering av bel ysningen.. Kort beskrivel se tanke på løsning Opsanger vegen er en lang forholdsvis rett strekning på ca 1600m. Vi ser det derfor viktig

Detaljer

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT

Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 SKILT- OG REKLAMEBESTEMMELSER ENDRINGER VEDR. SØKNADSPLIKT Melding til kommuneplankomiteen 15.11.10-34/10 Melding Arkivkode : E: L42 Saksnr. : 200906656 Til : Kommuneplankomiteen Fra : Bygningssjefen Dato : 27.10.2010 Kopi : Sandnes kommune Byggesak SKILT- OG

Detaljer

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for

Detaljer

LYSPLAN SORTLAND. Henrik Lysgaard, 2012, LAA340 - ILP. Innledning. Oppgaveområde Overordnet lysplan for Sortland Mål og metode. Analyse.

LYSPLAN SORTLAND. Henrik Lysgaard, 2012, LAA340 - ILP. Innledning. Oppgaveområde Overordnet lysplan for Sortland Mål og metode. Analyse. Overordnet lysplan for Sortland Henrik Lysgaard, 2012, LAA340 - ILP Henrik Lysgaard, LAA340 2012 1 Innhold 1....3 Hva er en lysplan?...3 Lys på stedet...3 Begreper...3 Dynamisk lysstyring...3 Lyskilder...4

Detaljer

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Konverteringsliste En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger Konverteringsliste - For armaturer som ikke er LED må lyskilder bestilles

Detaljer

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen Atlaset har denne dyden: det viser formen til byer som ennå ikke har hverken form eller navn Italo Calvino, Usynlige byer Et så vakkert sted som dette kan vanskelig forbedres ved å bygge noe der. Og når

Detaljer

et lysere samfunn Belysningsløsninger med mennesket i fokus

et lysere samfunn Belysningsløsninger med mennesket i fokus et lysere samfunn Belysningsløsninger med mennesket i fokus Løsninger for alle miljøer Fagerhult er et av de ledende belysningsselskapene i markedet og har utviklet og produsert belysning til offentlige

Detaljer

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen. Forslag til Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen Plan 0486 i Sola kommune Støyrapport November 2011 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.

BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010. BESTEMMELSER FOR SKILT- OG REKLAMEINNRETNINGER I HAMAR KOMMUNE (revidert pbl 11-9 pkt. 5). (Vedtatt av kommunestyre den 01.12.2010.) Kapittel 1. Formål og definisjoner. 1.1 Bestemmelsene har som formål

Detaljer

BELYSNING LØRENSKOG HUS UTARBEIDET AV GRY FRELLUMSTAD 10.03.2007

BELYSNING LØRENSKOG HUS UTARBEIDET AV GRY FRELLUMSTAD 10.03.2007 UTARBEIDET AV GRY FRELLUMSTAD 10.03.2007 I N N H O L D KONSEPT 4 LØSNING 15 INNGANGSPARTI 16 FOAJE. NEDRE NIVÅ 17 RESTAURANTEN 18 FOAJE. ANDRE NIVÅ 19 ARMATUROVERSIKT 21 ARMATURPLASSERING, UTEROM OG FØRSTE

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. COWI AS, 03.07.2009 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Cowi AS har fått i oppdrag av Ringerike kommune ved Miljø- og arealforvaltning

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9

Kap.: 7. Utgitt: 01.07.10 Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9 Belysning Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lyskilder...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FØRDE SENTRALSJUKEHUS (FSS) Kommune: 1432/Førde Gnr/bnr: 43/85 AskeladdenID: 148700 Referanse til : Kompleks 9900127 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1 Sol Ute, Sol Inne Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS M 1 Fasaden sammen med helheten Fasaden Påvirker Temperatur Dagslys Energi Operativ temperatur i sola Visuell

Detaljer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal

Detaljer

Regler for bygging Utgitt: 01.01.99

Regler for bygging Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 6 Side: 2 av 6 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene bygges slik at belysningsanlegget gir tilstrekkelig belysning for publikum og ansatte, slik at alle kan ferdes trygt

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

Metronomis LED en lek med lys og skygge

Metronomis LED en lek med lys og skygge Lighting Metronomis LED en lek med lys og skygge Metronomis LED Torch Metronomis LED er den første armaturserien i verden som tilbyr en palett med belysningseffekter som tilfører prosjekter helt unike

Detaljer

KULTURFABRIKKEN- dagens utesituasjon PROBLEMSTILLING- KONSEPT HVORDAN SKAPE UTEROM MED SPENNENDE OPPLEVELSER I FORBINDELSE MED KULTURFABRIKKEN?

KULTURFABRIKKEN- dagens utesituasjon PROBLEMSTILLING- KONSEPT HVORDAN SKAPE UTEROM MED SPENNENDE OPPLEVELSER I FORBINDELSE MED KULTURFABRIKKEN? - dagens utesituasjon ANDENES HARSTAD SORTLAND NORGE LANGØYA HINNØYA BODØ PROBLEMSTILLING- HVORDAN SKAPE UTEROM MED SPENNENDE OPPLEVELSER I FORBINDELSE MED? ÅLEGRESSAMFUNN GRØNNE LUNGER PARKERINGSPLASSER

Detaljer

Soltorget Prosjektet foreslår en utvidelse av eksisterende Rjukan Torg til en aktivitetsflate som omslutter rådhuset og biblioteksbygningene. Torget bearbeides som en stor "bygning" med forskjellige rom

Detaljer

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2

Nytt Østfold Sykehus, Kalnes. Side 2 Nytt Østfold Sykehus, Kalnes Side 2 Innledning Etter å ha analysert inntrykkene fra befaringen, møtet med komitéen, samt mottatt materiale, var det det flere ting som ble klare; Området som er avsatt til

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Utgave III Bakgrunn Dette er den 3. utgave av Trondheim kommunes skiltmal. Malen har vært aktivt i bruk siden 2007 i forbindelse med bygge- og rehabiliteringsprosjekter

Detaljer

We are LITE LIGHT INNOVATION TECHNOLOGY. Lighting the Future

We are LITE LIGHT INNOVATION TECHNOLOGY. Lighting the Future We are LITE LIGHT INNOVATION TECHNOLOGY Lighting the Future LITE A/S LITE A/S (Light Innovation Technology) er en dansk bedrift med hovedkontor og utstillingslokale i Nørresundby. Datterselskaper er LITE

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet Perspektiv Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget Møter i Landskapet Forståelse av landskapet LADSKAPETS ROM. Tungevågen er et vidt, åpent landskap. Et bygg i dette landskapet blir en markør, som en

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik

VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik VEDTEKT KUNNGJORT... KAP. 1 1 Formål Formålet med vedtekten er å la utforming av skilt og reklame skje på bygningenes og omgivelsenes premisser slik at de bidrar til estetisk gode og funksjonelle løsninger.

Detaljer

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger

Detaljer

E/Fact Slim. Kompakt bakkeinnfelt armatur med toppmoderne teknikk

E/Fact Slim. Kompakt bakkeinnfelt armatur med toppmoderne teknikk E/Fact Slim Kompakt bakkeinnfelt armatur med toppmoderne teknikk Mange bruksområder Slank innfelt utendørs armatur til hager, gangstier og fotgjengerområder, og for belysning av fasader og spesiell arkitektur

Detaljer

Lys i byer og tettsteder

Lys i byer og tettsteder Byforming og lys Byforming og lys Lys i byer og tettsteder Lys betyr svært mye for: Klima Trivsel Trygghet Sikkerhet Tilgjengelighet Identitet Stedsutvikling Mange muligheter og stort potensiale Landskonferanse

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis 2 2014 V E I L E D E R Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og

Detaljer

Rett og slett en god kaffe å holde i!

Rett og slett en god kaffe å holde i! BaristaBox er kompakte og flyttbare kaffebarer laget av transformerte containere. De vil ha kapasitet for 2 baristaer og effektive baristamaskiner med god kapasitet til å håndtere morgen og ettermiddagsrush.

Detaljer

Focalflood. Generelle egenskaper Focalflood bredstrålere kan brukes både ute og inne. Armaturhus er produsert i høyverdig aluminumsstøpegods

Focalflood. Generelle egenskaper Focalflood bredstrålere kan brukes både ute og inne. Armaturhus er produsert i høyverdig aluminumsstøpegods Transparent arkitektur og stadig økende mangle på åpne flater i urbane områder gjør synskomfort og blendingsbegrensing til et viktig kriterium også for armaturer til utebruk. Bredstrålerne i serien gir

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752

Saksframlegg. Trondheim kommune. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Saksframlegg RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV KOMMUNAL GRUNN TIL UTESERVERING Arkivsaksnr.: 05/04752 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar forslag til retningslinjer for utleie av offentlig areal til uteservering

Detaljer