Ledelses- og organisasjonsutvikling. Selvforvaltning og tregrening i kulturinstitusjoner

Transkript

1 Ledelses- og organisasjonsutvikling Selvforvaltning og tregrening i kulturinstitusjoner 1

2 SEA Quinta inviterer til en ny kursrekke i samarbeid og ledelse i kulturinstitusjoner. Kurset finner sted på Berle, Professor Dahlsgate 30, i Rudolf Steinerhøyskolens lokaler. Tidsrammen for samlingene er: Torsdag: fra kl Fredag: fra kl Lørdag: fra kl Vi åpner for 4 ulike kurstilbud: 1. Hele kursrekken med 12 samlinger. Første samling er april 2012 og siste samling er april (Se oversikt over alle samlingene midtsiden) Kursene inkluderer kaffepauser, 2 lunsjer og enkel bevertning før kursstart torsdag. Kursavgift: kr ,-. (Minimum antall deltakere: 20, maksimum 28) 2. Samarbeid og konflikt. Om konfl ikthåndtering. Tid: september 2013 Kursavgift: kr ,- 3. Personalbehandling: utlysning, avtaler, medarbeidersamtaler, personalsamtaler, den vanskelige samtalen, veiledning, drøftingsmøter og krav til eventuell oppsigelse. Tid: oktober Kursavgift: kr ,- 4. Økonomi for ledere. Hva må ledere forstå av økonomi? Dersom kollegiet skal være selvforvaltende, må det være en helhetsforståelse for økonomi i kollegiet. Hva innebærer det? I kurset belyser vi: arbeid med budsjett, - oppfølging av budsjettet, - regnskap, balanse, likviditetsbudsjett. Tid: januar Kursavgift: kr ,- Det er 6. gang vi inviterer til en slik kursrekke med 12 samlinger, hver på 2 ½ dager over 2 år. Første gang var i Stockholm fra 2002, deretter ved Audonicon i Danmark fra 2004 og så har vi hatt tilsvarende kursrekker på Berle i Rudolf Steinerhøyskolens lokaler i Oslo fra 2006, 2008 og Vårt grunnsyn er basert på Rudolf Steiners tanker om selvforvaltning innenfor rammen av den sosiale tregreningen. (Rudolf Steiner: Kjernepunktene i det sosiale spørsmål (1919) er utgitt på norsk av Vidarforlaget under tittelen Tregrening i 2008.) Den første til å sammenfatte og løfte frem Steiners sosiale impuls var nederlenderen Bernhard Lievegoed som i 1954 startet Nederlandske Pedagogiske Institutt. Det er et institutt som forsker i organisasjoners utvikling. Impulsen ble også videreutviklet ved Social Center, Emerson College i England under begrepet sosialøkologi. Fra England oppstod et tyngdepunkt også i SEA i Göteborg, og en av pionerene, Hans Brodal, har vært og er en bærende medarbeider i alle våre kurs. I forordet til Tregrening s.19 skriver Rudolf Steiner: Her fremstilles ingen utopi. Jeg sier ikke hvordan ting skal organiseres. Jeg antyder bare hvordan folk selv vil kunne organisere tingene hvis de får utfolde seg gjennom fellesskap som samsvarer med deres innsikter og interesser. Kursene betales i sin helhet ved påmelding så sant annet ikke er avtalt. 2 3

3 Tilsvarende kan vi si om sosialøkologien som vi bestreber: Vi har ikke én organisasjonsmodell som alle institusjoner skal formes etter. Som steinerpedagogikken søker å stimulere det enkelte barns utvikling til å finne sin oppgave i livet, søker sosialøkologien å stimulere at ulike institusjoner finner sin form etter sin egenart. Det er dobbelt viktig i vår tid ettersom risikoen for at tilpasninger til ytre krav fra myndighetene, kan føre til at institusjoners sosiale oppgaver trer i bakgrunnen. Som lærerplan, ulike fag og metodikk er viktige redskaper for å stimulere elevene innenfor skolen, tilstreber vi å vise til ulike faser i en organisasjons utvikling og bevisstgjøre forskjellige verktøy som kan benyttes i sosiale situasjoner. Hvis vi skal utvikle god ledelse, må vi bli klar over hva ledelse er, og hvordan god ledelse arter seg i ulike situasjoner. Sosialøkologien prøver å bevisstgjøre hva som fremmer godt samarbeide og hvilke symptomer som oppstår når det er fare for konflikt. Steiner omtaler dette området som den sosiale oppgaven, og i dette samspillet betoner vi både fellesskapets utfordringer og bestrebelser, så vel som individets oppgave med å stemme sitt eget sosiale instrument, seg selv. I løpet av de 12 gangene vil man få helt konkrete kunnskaper i forbindelse med konflikthåndtering, og konkrete prosedyrer for å lede så inkluderende prosesser at man kan oppnå ekte konsensus. Kravene til god personalhåndtering vil bli belyst og man vil få konkrete innspill på hvordan god personalbehandling kan oppnås. Videre vil økonomi og økonomiforståelse blir grundig gjennomgått og man vil få konkrete verktøy som hjelp til å følge opp økonomien i egen virksomhet. Men kunnskapene er kun nyttige verktøy til å bli sosialt våken. Kursrekken er lagt opp som en bue som følger tregreningen, der vi starter i kulturlivet, arbeider mest med rettslivet ettersom det her vi har de største sosiale samarbeidsutfordringene, og avrunder kursrekken med vinklingen som følger av ulike behov i næringslivs/ økonomisk liv. Kunnskapene i seg selv er ikke ensidig målet, men at vi utvikler størst grad av forståelse for sosialt samspill. Rudolf Steiner formulerte oppgaven som å tenke tregrening. Innholdet i utdannelsen over 2 år: Lovmessigheter for utviklingsprosesser Utvikling av en virksomhets grunnleggende idé Utvikling av felles mål og visjoner Ledelse og mandatorganisasjon Det kollegiale samarbeidet Samarbeidet med samarbeidspartnere, som f.eks. pårørende/foreldre. Samarbeide institusjon - samfunn Konflikthåndtering Beslutningsprosesser Utfordringen å være hverandres korrektiv Frihetens perspektiv og frihetens grenser Republikansk og demokratisk styringsform Den individuelle skoleringsveien med særlig blikk på den 8-foldede skoleringsveien Den kollegiale skoleringsveien Behovet for å utvikle en kollegial forståelse for økonomi Økonomisk forståelse, også i et tregreningsperspektiv Forholdet mellom kollegiet og den enkelte medarbeider Personalbehandling Arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter. Utdannelsen er rettet mot kulturinstitusjoner, altså virksomheter som har menneskelig vekst og utvikling sentralt i sin målsetning. 4 5

4 OVERSIKT OG TIDSPLAN 1. samling april 2012 PROLOG En bue over alle 12 samlingene. De tre funksjonene i samfunnet. De tre sosiale «lovene». Gruppedannelse. Hvilke spørsmål og erfaringer har vi? 8. og 9. samling oktober 2013* / nov 2013 RETTSLIVET / SOSIAL FORNYELSE Hva innebærer en forvaltning av virksomhetens rettslige og sosiale forpliktelser? Den enkelte og fellesskapet. Kontrakter og avtaler. Personalbehandling. Den individuelle, sosiale skoleringsveien. 2. og 3. samling september 2012 / november 2012 VIRKSOMHETENS KULTURLIV Den sosiologiske loven som grunnlag for virksomhetens kulturelle utvikling. Virksomhetens målsetning. En fri kulturinstitusjon i vår tid. Den individuelle skoleringsveien, hovedsaklig den 8-foldede skoleringsveien. 3-grening i makro/meso/mikro-perspektiv. 10. og 11. samling jan. 2014* / mars NÆRINGSLIV / DIALOG MED SAMFUNNET Den sosiale hovedloven som grunnlag for ledelse og organisasjon av virksomhetens møte med samfunnet og bidrag til samfunnsutvikling. Forvaltning av virksomhetens økonomi. Hvordan møter vi andre interessenters behov? Sivilsamfunnet som en kulturell kraft. Virksomhetens rolle i samfunnet og 7. samling jan / mars / apr / sept 2013* FRA KULTURLIV TIL RETTSLIV / SOSIAL FORNYELSE Det sosiale urbildet som grunnlag for ledelse og organisasjon av virksomhetens sosiale og rettslige forpliktelser. - Å tenke tregrening med utgangspunkt i egne situasjonsbilder. Samtalekunst. Om ledelse. Ledelseskvaliteter. Den individuelle, sosiale skoleringsveien. Samarbeide og konflikt. 12. samling april 2014 EPILOG Sammenfatning av de tre funksjonene i samfunnet. Tilbakeblikk. Hvordan kan vi skape kontinuitet i vår utviklingsprosess *Kurset tilbys også som enkeltkurs. 6 7

5 Hvem har deltatt? De første kursrekkene hadde et tyngdepunkt av representanter fra steinerskoler i Sverige, Danmark og Norge. Etter hvert har vi også hatt deltakelse fra ulike institusjoner, ikke minst fra Camphill og barnehager. Vi mener at alle kulturinstitusjoner (som har menneskelig vekst og utvikling sentralt i sin målsetning), vil ha utbytte av kurset og er velkomne til å delta. Vi har således også hatt representanter fra offentlig skole og fra dansekunstnerisk virksomhet. Markedsføringen av kurset har først og fremst vært rettet mot institusjoner som springer ut av impulser som kan knyttes til Rudolf Steiner, men kjennskap til antroposofi er ingen forutsetning. Vi ville sette stor pris på om foreldre og pårørende i aktuelle institusjoner ville delta. Noen uttalelser fra deltakere: Fra barnehager: Dette kurset har jeg benyttet til å få en bedre innsikt i meg selv som person, som avdelingsleder og som bidragsyter til å utvikle ledelsesarbeidet i en barnehage. Dette har vært en sammensatt prosess, der både tanke, følelse og vilje har vært sterkt involvert. Forelesninger og øvelser som har presset meg til å se på meg selv i et felles rom med andre, og hjemmeleksene som har hele tiden påminner meg om å observere og å gjenkjenne teorien i det praktiske liv. Gjennom kurset har jeg lært å gjennomskue prosesser i kollegiet og forstå hvordan og hvorfor konflikter oppstår. Jeg har blitt bedre til å stille de riktige spørsmålene gjennom «kollegiets skoleringsvei», «hva er egentlig spørsmålet?» Fremdeles mangler jeg mye trening for å kunne lede en stor gruppe med ulike og sterke individualiteter i samme retning. Interessekonflikt mellom individ og organisasjon vil alltid være en hårfin balanse. Jeg ønsker også sterkt at alle i en antroposofisk institusjon skal kunne få utvikle seg gjennom et slikt kurs, slik at man gjennom en felles innsikt kan samarbeide bedre. Med en slik innsikt kan man skille mellom næringsliv, kulturliv og rettsliv på det individuelle og på det institusjonelle plan. Gjennom dette kurset har jeg fått en dypere forståelse av hva tregrening og selvforvaltning innebærer. Slik jeg oppfatter det, er det hvordan man forvalter sine ressurser innenfor kultur-, retts- og næringslivet. Om det gjelder et samfunn, en organisasjon eller enkeltmenneske handler det om å strebe mot en balanse mellom disse tre enhetene. Når dette er tilstede vil man som enkeltmenneske føle harmoni, eller i en organisasjon vil man oppleve at dette er et godt sted å arbeide. Et sted hvor man får utviklet flere sider av seg selv. Eli Jorunn Kleven, Ås Fra skoler: Hva ble for meg de viktigste elementene? Etter hvert som jeg har arbeidet med alt vi har gjennomgått og levd oppgaven, så har det blitt en form for erkjennelsesvei. Og jo dypere jeg har dukket ned, jo vanskeligere har det blitt. Men det har avtegnet seg en form for mønster. Alt kommer tilbake til viljen, følelsen og tanken. Hvert aspekt vi har snakket om; møteplasser, lemniskaten, kollegiets skoleringsvei, skolens biografi, gruppearbeid, planetkvalitetene, konfliktene, temperamentene, kan føres tilbake til og deles opp i; viljen, følelsen og tanken. Og alle aspektene kan settes sammen med hverandre, som en eneste stor helhet. Fordi alt henger sammen. Hele kurset hos Sea Quinta har utartet seg via disse tre. Ikke bare fordi tregreningen er kulturlivet, rettslivet og næringslivet, men fordi jeg har gjennomgått en tilsvarende utvikling. Fra følelsen, via verktøyene, som resulterer i handling viljen, til tanken - erkjennelsen som har vokst og utviklet seg hele veien. Fra dypeste fortvilelse til oppøvelse og forståelse for verktøy til erkjennelsen av hva som mangler. Denne opplevelsen av helheten har gitt mot for oppgaver fremover. Madelaine Thomassen Brand, Røyken Fortsetter neste side Jeg opplever at mye av konfliktnivået i barnehagen ligger i et krysningspunkt mellom de individuelle behovene og organisasjonens behov. På en måte erfarer jeg at dette er en slags symbiose, fordi man forbinder seg så sterkt med det arbeidet man gjør. Kulturlivet og følelsene er i ett med organisasjonen. Dette kan bidra til et sterkt og godt fundament i barnehagen, men er samtidig veldig sårbart, fordi det er så personlig. 8 9

6 Fra Camphill: Hva er tregrening og hvordan virker den i vår landsby? Dette var et spørsmål jeg kom med til kurset og som jeg fortsatt sitter med. Jeg har oppdaget, at tregrening ikke er noe man kan lære på kurs, på lik linje med for eksempel et dataprogram, eller noe slikt, men at det å tenke tregrening nok er en lang, kanskje livslang, øvelsesvei for hver enkelt person. Igjen og igjen har vi fått høre om tregrening fra forskjellige vinkler. Hver gang lander litt mer av en forståelse for prinsippet. Jeg har kommet til en spirende innsikt i hvordan tregrening virker og hvor ødeleggende det blir for vår virksomhet når feil holdning styrer i et område, om for eksempel likheten blir brukt i næringslivet eller åndslivet, og når brorskapet kommer inn i rettslivet. Mange av de utfordringene vi står overfor i hverdagen i vår landsby, kan nok føres tilbake til slike forvekslinger. Jeg sitter igjen med en forståelse for viktigheten av at en impuls er tydelig og levende i en kulturinstitusjon. Det er vesentlig å avsette nok tid til å få frem vår visjon, våre idealer for Solborg og Camphill. Dette er et arbeid som både er viktig for å skape tydelighet og samhold, men som samtidig også kan skape en enorm glede om vi bruker tid på dette sammen. Ofte er det lettere i hverdagen å bruke mye energi og kraft på å diskutere praktiske utfordringer og løsninger, hvor til slutt alle er slitne og litt misfornøyd med resultatet. Det ligger derimot mye kraft og glede i å få frem en felles visjon og et ideal for stedet. Dette kan gi stedet et løft og bidra til at hverdagen går smidigere. De øyeblikkene vi lykkes med dette, kan være fantastiske øyeblikk, der frihetsopplevelsen mellom frie individer som samler seg rundt en felles sak, er sterk. For meg var tematikken rundt ledelse og administrasjon veldig nyttig for hverdagen. Ofte legger vi administrasjon og ledelse sammen, de som er ledere, er også administrasjonen for stedet. Når jeg innså at dette er to forskjellige aspekter ved en virksomhet, ble dette mye lettere. Steffi Hagedorn, Solborg Referanser. Den som vil vite mer om kurset kan ringe nedenstående personer som har fullført vår 5. kursrekke i 2012: Fra barnehage: Therese Dahl Askeladden Steinerbarnehage, Hurum mobil: Eli Jorunn Kleven Haugtussa Steinerbarnehage, Ås mobil: Aurelia Udo de Haes Sommerfuglen Steinerbarnehage, Trondheim mobil: Kari Bergholt Kattugla Steinerbarnehage, Oslo mobil : Anita Mikalsen Nyhusgården Steinerbarnehage, Skollenborg mobil: Sara Støbakk Steinerbarnehagen Rotnissen, Trondheim mobil: Fra skoler: Madelaine T. Brand Røyken videregående Steinerskole, mobil: Michael Page Rudolf Steinerskolen i Oslo, mobil: Anne Brym Rudolf Steinerskolen i Oslo, mobil: Fra Camphill: Steffi Hagedorn Solborg, mobil: Dag Balavoine Vallersund, mobil: Kursenes utforming Det er viktig i vår metodikk å belyse aktuelle spørsmål også med hjelp av kunstneriske aktiviteter, ikke minst sosialeurytmi. Det bidrar til at vi kan stille våre egne erfaringer inn i en sammenheng som hjelper oss å se nye muligheter og bli inspirert til å overvinne utfordringer og vanskeligheter. Utviklingen av både innhold og form skjer i dialog med alle som deltar. Mellomrommene mellom samlingene er viktige, og utdannelsen forutsetter et arbeide med oppgaver mellom samlingene. Alle som har et fravær under 20% vil få kursbevis. Ansvarlige for utdannelsen SEA Quinta ved Hans Brodal, Helle Rosenvinge og Finn-Einar Kollstrøm, i samarbeide med Moveyou ved Mary Barratt-Due 10 11

7 Påmelding og kontaktmuligheter SEA Quinta, Norge Eckersbergsgate Oslo E-post: seaquinta@seaquinta.com Tlf: (00 47) Mobiltelefoner: Helle Rosenvinge: (00 47) Finn-Einar Kollstrøm: (00 47) Hans Brodal: (00 46)