SOYAIMPORT OG KONSEKVENSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOYAIMPORT OG KONSEKVENSER"

Transkript

1 SOYAIMPORT OG KONSEKVENSER NOTAT Hva er konsekvensen av norsk fôrpolitikk?

2 Importvolum av soyabønner (tonn) Innledning* En generell trend de siste 40 årene har vært økende produksjon og konsum av norsk slaktekylling og høyere import av storfekjøtt. Disse to utviklingstrekkene kan ved første øyekast se ut som to adskilte hendelsesforløp. Det er imidlertid ikke sant. Hvorfor vi i dag spiser mer kylling enn noen gang før, hvorfor vi importerer stadig mer storfekjøtt og hvordan dette kan endres, har en nær sammenheng. Utviklingen er et resultat av politiske valg, dyrenes fysiologi, hvordan de ulike aktørene i landbruket tilpasser seg og hvordan forbrukerne tenker. Vi skal se at bak denne utviklingen ligger det en sentral påvirkningskraft, nemlig prisen på kraftfôret. *For en forklaring av ulike begreper benyttet i denne artikkelen, se "Norsk landbruk på 123" Økt import av soya Importen av soya er økende og denne trenden har vedvart i lengre tid. Brorparten importeres fra Brasil, der landbruket er mer industrialisert, lønningene lavere og soyaplanten trives bedre enn her hjemme. Dette gjør at brasiliansk soya kan konkurrere med norsk grovfôr og ikke minst norsk kornproduksjon. Resultatet er en negativ utvikling i norsk produksjon av korn og utnyttelse av norske grasarealer. Hoveddelen av soyaimporten kommer i form av bønner som blir malt om til soyamel for så å benyttes i produksjonen av kraftfôr. I 1990 var importen av soyabønner på ca tonn, hvorpå den steg til tonn i Importvolumet svinger noe fra år til år i takt med norske avlinger, men ikke fullt så mye som for øvrig matkorn og annen innsatsvare i kraftfôrproduksjonen fordi vi har små muligheter til å fremstille proteinrike vekster i Norge i forhold til etterspørselen, grunnet klimatiske forhold. Trenden peker altså mot økt import av soya, og fremskriver vi dagens trend naivt vil vi anslagsvis importere ca tonn i Dette vil avhenge av i hvilken grad man øker avdråtten i melkeproduksjonen, jo høyere avdrått, jo mer kraftfôr må benyttes og dermed også mer kraftfôr År

3 Konsekvenser, kyr Økt import av soya gjør det mulig å øke melkeproduksjonen per ku, det vil si øke avdråtten gjennom økt bruk av kraftfôr fordi energitilgangen øker. Når produksjon per ku øker, behøver man færre kuer enn før for å dekke etterspørselen - så sant den ikke stiger for mye. Dermed reduseres antallet melkekyr. Dette påvirker tilbudet av slaktekyr negativt fordi norske melkekyr brukes i kjøttproduksjonen. For å dekke opp etterspørselen etter må man enten 1) øke antallet melkekyr som i tillegg vil øke produksjonen av melk eller 2) ha flere, rene kjøttbesetninger. 3) en blanding av 1 og 2. Det første kan være risikabelt fordi sannsynligheten for overproduksjon øker fordi melkeproduksjonen vil øke proporsjonalt med produsert kjøttmengde. Uten økt reguleringseksport vil da prisen falle. Reguleringseksporten (f.eks. i form av Jarlsbergost) vil også utgjøre et tap for bonden fordi den finansieres av bøndene gjennom Omsetningsavgiften. Flere kjøttbesetninger er det ønskelige, men langt vanskeligere å få til. Selv med økte tilskudd og priser har ikke produksjonen økt tilstrekkelig. Landbruket preges av sterk kostnadsvekst og hard konkurranse fra utlandet, samt en rekke problemer knyttet til en overopphetet oljeøkonomi. Siden de økonomiske virkemidlene man har benyttet ikke har gitt ønsket effekt, er det ikke helt urimelig å anta at størrelsen på tilskudds- og prisøkningene, koblet med et svakt tollvern, har vært for lav. Når kua både er produksjonsredskap for kjøtt og melk, og vi samtidig vil ha målpris på sistnevnte, er man være nødt til å stimulere til spesialisert kjøttproduksjon i tillegg til melkeproduksjon når avdrått pr. kilo kjøtt blir tilstrekkelig stor. Den underliggende drivkraften er lav kraftfôrpris som gjør kraftfôret relativt sett billigere i forhold til gras. Det øker avdråtten og reduserer antallet slaktekyr. Uten et fungerende tollvern som gir rom for økte priser blir da resultatet at produksjonen innenlands ikke klarer på dekke etterspørselen og man får økt import. Grafene under bekrefter langt på vei påstandene over. Den første viser endringen i fôrsammensetningen for norske kyr. Vi ser at kraftfôret utgjør en stadig større andel av fôret til kyrne, og at beiteandelen synker i samme periode, samtidig som andelen grovfôr øker.

4 Neste graf viser en oversikt over avdrått per ku fra og med Den er hentet fra Ku-kontrollen til Tine. Det er interessant å merke seg at økningen i avdråtten sammenfaller rimelig godt med endringen i fôrsammensetningen. Fra ca har norske kuer spist stadig mer kraftfôr og dette har gitt mer melk, men produsert av stadig færre kyr. Norsk jordbruk har også opplevd veldig høy produktivitetsvekst i denne perioden. Kilde: Kukontrollen, Tine Samtidig har kraftfôrets innhold endret seg. I dag inneholder kraftfôret (det finnes ulike typer kraftfôr, dette gir en pekepinn) en større andel protein enn tidligere. Så det gis mer kraftfôr samtidig som fôret selv inneholder mer protein. Den samlede effekten har vært en sterk økning i avdråtten per ku.

5 Kilde: Felleskjøpet, Statistikksamling Korn Effekten på kubeholdningen kan leses av i grafen under. Fra 1990 til 2000 holdt denne seg rimelig stabil, med enkelte mindre endringer. Først på slutten av 90-tallet ser vi betydelige endringer, som stemmer godt overens med det vi har sett tidligere. Antallet melkekyr reduseres, og vi ser at antallet ammekyr øke noe. Spørsmålet er imidlertid om denne økningen har klart å erstatte nedgangen i antallet melkekyr? For å finne noen hint om det kan vi se på neste graf som viser importen av storfékjøtt i tonn. Vi ser at etter ca har det vært en betydelig økning i importen. Dette tyder på at ikke bare nedgangen i kubeholdningen har vært avgjørende, men også andre faktorer. Den sterke importveksten og nedgangen i antallet kyr peker imidlertid i retning av at prisnivået er for lavt til å stimulere til stor nok produksjon av storfekjøtt. Tollvernet er trolig et stikkord her gjennom hvilke rammer det setter for prisendringer.

6 Antall av ulike kyr. Kilde: SSB. Det kan argumenteres med at man har økt tilskuddene for ammeku, og at dette har hatt en positiv effekt på ammekubeholdningen. Mellom 2003 og 2012 har man f.eks. mer enn doblet husdyrtilskuddet for ammekyr, samtidig som driftstilskuddet nå gis spesifikt til ammekyr (før avtaleperioden var satsene for husdyrtilskuddet det samme for melke- og ammekyr) og er høyere enn for melkekyr. Allikevel har ikke produksjonen klart å hold tritt. Derfor er det naturlig å spørre seg om ikke prisen på varen også bør endres mer offensivt. Endring i tilskudd for ammekyr. Kilde: Teknisk jordbruksavtale / Ifølge Totalkalkylen var utbetalt pris til bonden for en kilo storfekjøtt 27,26 kr i 1999, hvilket tilsvarer 35, kr. Det foreløpige prisanslaget for 2012 er på 43,20 kr, hvilket betyr at realprisen på kjøtt har økt med 23 %. Allikevel har man altså ikke sett en økning i produksjonen. Trolig har kostnadsveksten, tollvernets styrke og

7 prisendringenes størrelse, ikke utgjort den nødvendige sammensetningen av rammebetingelser som behøves for økt produksjon. Som eksempel: Ifølge FAO ligger prisen til tyske kjøttprodusenter (hvor hoveddelen av norsk storfeimport kommer fra, ifølge Norturas importstatistikk) på 13,20 kr/kg i motsetning til 43,20 kr i Norge. Da er et fungerende tollvern helt avgjørende. Kyllingprisen her hjemme ligger også et godt stykke under prisen på storfekjøtt, hvilket tyder på at man opplever konkurranse ikke bare fra utlandet, men også nasjonalt, siden forbrukere kan velge bort noe konsum av storfekjøtt til fordel for kylling. Kilde: FAOSTAT og Nortura *Det kraftige hoppet etter 2010 skyldes bl.a. stor import fra SACU-landene (Namibia, Botswana og Swaziland), etter dette er det innført kvote på 400 tonn per land. Norges befolkning har også økt kraftig, dette har gjort at etterspørselen etter matvarer og derigjennom storfekjøtt har økt. Når tollvernet ikke er tilstrekkelig robust til at de nasjonale prisene kan økes tilstrekkelig, ender store deler av den økte etterspørselen opp i økt import. Dette er også en av grunnene til den økte importen av storfekjøtt. Strukturkonsekvenser Når man kan bytte ut norsk grovfôr med importert soya, endres konkurranseforholdene innad i landbruket. De som før lå gunstigere til med tanke på grovfôr kan nå havne i en situasjon der fordelen forsvinner. Årsaken er at nærheten til produksjonsressursene ikke lenger er like avgjørende for hva og hvor mye man kan produsere. I Norge er de naturgitte produksjonsressursene spredt. Siden de er spredt og i flere tilfeller gir mindre rom for effektiv drift taper de i kampen mot utenlandske ressurser. Så lenge prisen på kraftfôret holdes lav, vil grovfôret bli relativt sett dyrere. I jordbruksavtalene de siste 10 årene har ikke prisene blitt tilgodesett (se Notat : Jordbruksavtalen Hva kreves, hva oppnås?). Dermed blir det enda mer avgjørende for bonden å kutte kostnader, og de som velger kraftfôret har dermed en fordel. Konsekvenser, kylling

8 La oss se på hvordan produksjonen av kylling har økt, se figur under. Indeksert endring av produksjonsvolum 1989=100. Kilde: FAO* *Chicken er i FAOs terminologi et underbegrep av "poultry", ordet som vanligvis assosieres med med broilerproduksjon. Chicken betyr i dette tilfellet broilere. Det er åpenbart mange årsaker til at forbruket og produksjonen av kylling har økt dramatisk de siste årene. Samtidig som flere har fått smaken av kjøttet, har myndigheter og interesseorganisasjoner fremhevet det man anser som helsemessig gunstige egenskaper, hvilket i enkelte kretser er betvilt. Men selv når man tar dette i betraktning, kommer man ikke utenom den effekten importen og bruken av protein, hovedsakelig i form av soya, har utvist på produksjonen og samtidig forbrukernes etterspørsel etter kylling. Den økte importen av kraftfôrråvare påvirker produksjonen på hovedsakelig to måter: For det første er kylling dårlig tilpasset det norske ressursgrunnlaget. De kan ikke omsette gras til næringsstoffer, i tillegg er de veldig ømfintlige på fôrkvaliteten. I Norge kan vi derfor verken dyrke, nok eller godt nok fôr til å opprettholde en produksjon som vi ser i dag på våre naturgitte ressurser. Dermed har importen av kraftfôrråvare gjort det mulig å øke produksjonen av kylling langt utover det som er mulig uten import. Å importere mat behøver selvsagt ikke være noe galt i seg selv, men man bør imidlertid reflektere over hvor stor importen er, og om den forringer vår evne til å produsere mat på egne ressurser.

9 Kraftfôrpris. Kilde: Totalkalkylen For det andre har man ved en rekke jordbruksoppgjør valgt å sette ned realprisen på kraftfôret (prisen bestemmes ikke direkte, men indirekte). Dette har konsekvenser fordi kyllingprodusentene får relativt sett lavere fôrutgifter enn de som holder drøvtyggere. Årsaken er at kyr og sau blir gitt både grovfôr og kraftfôr. Effekt av lavere kraftfôrpris

10 Når prisen på kraftfôret settes ned vil kyllingprodusentene tjene mer på dette fordi kraftfôret står for nesten 100 % av fôrutgiftene og dermed reduseres utgifter på alle typer fôr, mens drøvtyggerne kun får reduserte kostnader på den delen av fôret som kraftfôret utgjør (ca %). Dette øker selvsagt inntjeningen mest for førstnevnte, og er effekten sterk nok kan man også sette ned prisen. Dermed blir kyllingkjøtt relativt sett billigere enn storfekjøtt og forbrukerne vil spise mindre av sistnevnte til fordel for førstnevnte. Sådan tar kylling stadig større markedsandeler og setter et øvre tak for prisen på storfekjøtt som igjen påvirker økonomien i sektoren. Dette er ikke den eneste årsaken til at kylling er billigere; det finnes trolig mer betydelige stordriftsfordeler i kyllingproduksjonen enn hva gjelder storfékjøtt. Andel av total produksjon (samlet produksjon av gris, kylling og storfe). Kilde: FAO Man kan forsøke å spore effekten av ulike kostnadsstrukturer i produksjonene gjennom å se på det relative realkiloprisforholdet, altså prisen (justert for inflasjon) for en kilo av hhv. kylling- og storfekjøtt. I standard økonomisk teori, er det slik dersom det for konsumenten går an å bytte mellom konsum av to varer, vil lavere pris på den ene i forhold til den andre varen føre til at konsumenten endrer sitt forbruk av førstnevnte til fordel for sistnevnte. Tallene viser at mens realprisen for storfékjøtt var omkring 60 % høyere enn realprisen på kylling i 1989, har dette steget til om lag 140 % i 2010, utbetalt til bonde. Konsekvensen er at ulikheten forplanter seg til pris i butikk som igjen fører til at forbrukerne i større grad velger bort storfékjøtt til fordel for kyllingkjøtt. At vi spiser mer kylling har ikke bare sammenheng med prisen, men også det faktum at vi har blitt rikere, hvilket øker etterspørselen isolert sett. Et viktig poeng er imidlertid at kylling- og storfékjøtt til en viss grad er det man kaller substituerbare goder hvilket betyr at de til en viss grad fremstår som like alternativer, sett bort fra pris. Inntektsveksten gjør at vi øker vårt kjøttkonsum, og kraftfôrpolitikken gjør at hoveddelen av denne økningen tas på kyllingkjøtt hvilket øker vår avhengighet av kraftfôrimport samtidig som produksjon av kjøtt som kan produseres på våre egne ressurser stadig baseres på samme tilsvarende import.

11 Kilde: Totalkalkylen. Grafen viser forholdet mellom utbetalt pris til bonde, inflasjonsjustert til 2012-kroner Kan man oppnå øke produksjon av storfékjøtt sammen med lavere kraftfôrpris? I prinsippet kan man kompensere amme- og melkebrukerne med økte tilskudd, slik at deres pris kan settes lavere. Ut fra prisstatistikken, ser det ut til at økningen i tilskudd ikke har hatt denne effekten. Kyllingprodusentene kompenserer trolig for den lavere prisen ved å produsere et høyere volum, slik at inntektene ikke faller. Som statistikken viser, er volumet av storfeproduksjon nokså konstant, hvilket betyr at bruttoinntekten til storfeprodusentene har økt litt, men samtidig har også kostnadsveksten vært sterk. Et viktig poeng er at det sterkeste virkemidlet betinger retningen utviklingen tar. Det betyr at en kompensasjon gitt til storféprodusentene kun vil dempe overgangen fra storfé til kylling fordi realprisforholdet ikke endres like raskt som ved fravær av økt støtte. Hvilket handlingsrom finnes? For å kunne snu retningen utviklingen går må man ha kunnskap om virkemidlene som kan benyttes og hvordan man skal bruke dem. Dette fordrer at man forstår hvordan bøndene tilpasser sin ressursbruk og hvorfor akkurat en bestemt bruk blir valgt fremfor en annen. Bøndene tar sine avgjørelser fra et bedriftsøkonomisk perspektiv. Det vil si at hva som til enhver til er lønnsomt på nevnte vis, mest sannsynlig vil forplante seg som vanligste praksis. En viktig innsikt er at bonden kan velge, innenfor noe rammer, hvilken type fôr dyrene i produksjonen skal ales opp med. Dette kalles substituerbare innsatsfaktorer, som henviser til at begge kan benyttes. Avgjørende for ressursbruken er da kostnaden for de ulike fôrslagene; dersom ett av dem er billigere enn det andre, i form av energimengde per krone, vil man se en langsom overgang fra den ene typen til den andre. Hvor raskt denne overgangen finner sted vil avgjøres av den relative prisforskjellen mellom innsatsfaktorene. Ved en stor prisforskjell vil man forvente at tilpasningen går raskere enn ved en lavere. Slik betinges ressursbruken ut fra hvilken innsatsfaktorbruk som i størst mulig grad øker det bedriftsøkonomiske overskuddet til bonden. Skal man endre ressursbruken må virkemidlene rettes inn mot å endre avveiningene til bøndene på dette området.

12 Prisnivået på det norske kraftfôret påvirkes av hovedsakelig to forhold: For det første vil målprisen på norsk korn påvirke markedsprisen på kraftfôret fordi førstnevnte brukes i produksjonen av sistnevnte. For det andre vil prisen, og den tillatte mengden av importerte, fôrråvarer påvirke prisen. Skal man endre bruken av ressursene må man derfor sette inn tiltak for å endre prisnivået på kraftfôr slik at dette, relativt sett, vil bli dyrere i forhold til norske grasressurser. Det vil gjøre det mindre lønnsomt å øke bruken av kraftfôr å gjøre det mer lønnsomt å bruke norske ressurser. Lønnsomheten for bruk av en innsatsfaktor betinges av hvor billig den kan fremstilles som avhenger av arealproduktiviteten, arbeidsproduktiviteten og lønnsnivået i landet hvor den dyrkes. Det første kan defineres som forholdet mellom utbytte og ressursinnsats per arealenhet og det andre som hvor mange kilojoule én arbeidstime kan fremstille. Dette betyr at områder hvor klimatiske forhold og jordas sammensetning av næringsstoffer er mer gunstig for produksjon av planter med høyt energiinnhold vil kunne fremstille ett kilojoule, som kan benyttes i husdyrproduksjonen eller til direkte matkonsum, til en lavere kostnad. Videre vil arbeidsproduktiviteten mellom ulike regioner gi opphav til forskjeller i prisnivå. Flatere land hvor det er lettere å ta i bruk kapitalutstyr som større treskere og traktorer vil gjøre at et større område kan dyrkes mer bedriftsøkonomisk effektivt. Kort sagt vil større avlinger hvor det enkelte tonn vare er høstet på kortere tid gjøre råvarene fra utlandet billigere enn i Norge. Til sist vil også lønnsforskjeller mellom land betinge det endelige prisnivået. I Brasil vil en times arbeid både fremskaffe en større mengde råvarer fordi arbeidsproduktiviteten er høyere, og til en lavere kostnad fordi timelønnen for ansatte i jordbrukssektoren er lavere enn i Norge hvor bøndene må tilpasse seg vårt kostnadsnivå for å kunne leve. I Norge har vi ikke de samme mulighetene. For det første er soya en veldig proteinrik plante som betyr at hvert kilo inneholder mye energi som kan omsettes til melk og kjøtt. I tillegg gjør klimatiske forhold at vi har begrenset mulighet for å dyrke korn, og står igjen med graset som den viktigste energikilden. Dessverre klarer ikke graset å gi et like høyt energiutbytte per arealenhet. Videre er mye av norske ressurser spredt anlagt og gjerne på steder hvor det er vanskelig å ta i bruk lignende maskiner som brukes i landene vi importerer fra. Dette gjør at arbeidsproduktiviteten er lavere her hjemme enn i importørlandene. Til sist vil også et høyt lønnsnivå gjøre norske arbeidstimer dyrere. Oppsummert betaler vi mer for en arbeidstime som gir oss mindre energi til å drive husdyrproduksjon sammenlignet med andre land. Derfor må disse ulikhetene utjevnes som vi skal klare å snu utviklingen i ressursbruken. Det er viktig å understreke at norsk jordbruk ikke kan ta sikte å basere produksjonen utelukkende på egenproduserte råvarer, et visst innslag av import vil alltid være nødvendig. Vi kan imidlertid påvirke hvor stor andel forutenom dette vi ønsker å importere. I hovedsak dreier importen seg om to typer råvarer: De proteinrike og de karbohydratrike. I dag tillegges det ikke noen importtoll på soyabønner som er den viktigste importkilden til protein, mens det ilegges et prisutvjevningstillegg på bruk av norskprodusert soyamel til husdyrprodusentene. Tillegget beregnes, i likhet med tollsatsen for importert soyamel, ut fra norsk referansepris, hvilket betyr at tollen legges indirekte på varen for at den skal holde et lignende prisnivå med norske råvarer. Fra Tollvesenets nettsider fremkommer det at vi i dag har ilagt kronetoll på importen av soyabønner, hvilket med dagens råvarepriser internasjonalt vil tilsi at vi kan doble nivået på den avgiften bøndene betaler, som må være å regne som den funksjonelle tollen. Hva gjelder karbohydratvarer, er de regulert gjennom kvoter. Dersom kvotene settes

13 til mindre verdier vil karbohydrater bli en knappere vare innad i landet, dette vil føre til at prisene øker slik at det igjen kan bli lønnsomt å ta i bruk arealer som har utgått av produksjon. Dette fordrer også at prisene på matvarer øker generelt. Oppsummering Når produksjonen av storfekjøtt synker, vil norsk landbruk i mindre grad baseres på norske ressurser. Dermed har ikke kraftfôret kun konsekvenser for hvilket kjøtt som produseres i Norge, men også hva som faktisk produseres her. Dette fordi kylling i større grad er basert på utenlandske ressurser. I hvilken grad norsk landbruk er basert på norske ressurser er en funksjon av hvilket ressursgrunnlag de ulike matsortene vi spiser baseres på, og hvor mye vi spiser av dem. Dersom vi velger å spise mye av en type mat som i stor grad baseres på utenlandske ressurser, sier det seg selv hva resultatet blir. Derfor er prisen på kraftfôret viktig både for hvor og hvordan maten vår produseres. Valget av kraftfôrpris, utforming av tollvern og andre forhold som avgjøres politisk påvirker det norske jordbrukssystemet og hva vi spiser. Her er politikken den viktigste premissleverandøren. Fremtidens jordbrukspolitikk bør utformes slik at mål og midler er mer i samsvar. Et jordbruk basert på norske ressurser må ta utgangspunkt i de norske, og ikke de utenlandske ressursene, og gi de produksjonene som utnytter det norske ressursgrunnlaget større mulighet til å forbedre lønnsomheten. Uten lønnsomhet, ingen produksjon. Øk kornprisen, men gi ulike prisnedskrivningstilskudd for ulike kraftfôrtyper, differensiert etter hvilken husdyrproduksjon fôret benyttes innen. I dag gis det f.eks. et eget prisnedskrivningstilskudd for produsenter av potetsprit (man bruker bl.a. bygg og hvete i malten som brukes i spriten). Det burde være mulig å gjennomføre noe lignende for husdyr. Øk arealtilskuddet for korn og grøftetilskuddet. Det første slik at bønder på Østlandet slutter med å produsere hestefôr istedenfor korn, det andre for å øke arealproduktiviteten. Begrens konsesjonstildelingen på kylling. Dette vil på lengre sikt drive prisene opp slik at prisforholdet storfe/kylling går mer i retning av likestilling. Se på muligheten for å dyrke mer proteinrike vekster som erter i Norge. Ilegg en beskatning på nedbygging av matjord som korrigerer for den negative eksternaliteten ved redusert matsikkerhet, og bruk pengene til å finansiere oppbygning av kornlager, økt arealproduktivitet og agronomisk rettet forskning. Begrens utvinningstempoet i oljesektoren gjennom å tildele færre lisenser. Et slikt tiltak vil først få effekt om noen år, men vil hjelpe å trekke det norske kostnadsnivået nedover på sikt. Sørg for at BU-midlene i større grad går til vedlikehold av driftsapparatet innen melkeproduksjonen og reduser satsingen på økt avdrått (jf.: + nederst på s. 96 i St.Mld. 9). Kilder Felleskjøpets kornstatistikk 2012,

14 Statistisk sentralbyrås jordbruksstatistikk, ue&planguage=0&tilside=selecttable/menuselp.asp&subjectcode=10 FAO, Tine, https://medlem.tine.no/tp/forside Jordbruksavtalene ( ): VEDLEGG: Vurdering av muligheter for begrensning av importen av fôrråvarer Her gjennomgås nåværende tollsatser for en rekke fôrråvarer sammenlignet med handlingsrommet i WTO-avtalen. Alle varer utenom 2.08 Mel av oljeholdige frø eller oljeholdige frukter, unntatt sennepsmel, gjennomgås og ved alle tilfeller er det et handlingsrom tilstede som varierer fra betydelig til lite. Alle råvaredata er hentet fra indexmundi.com den Alle tollsatser er hentet fra Tollog avgiftsdirektoratet og alle tolldata fra WTO er hentet fra deres hjemmeside. Alt er klassifisert etter WTOs system, Harmonized System Nomenclature av Toll, Norge, Satser (til dyrefôr) Soyabønner, også knuste 2,68 (2,41 GSP), inkl. Brasil) 2.08 Mel av oljeholdige frø eller oljeholdige frukter, unntatt sennepsmel 3, Soyaolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede 4, Oljekaker og andre faste reststoffer, også malte eller, i form av pelleter, etter utvinning av soyaolje 2,48 Kilde: Tolltariffen Toll- og avgiftsdirektoratet. Vurdering av handlingsrommet for enkeltvarer Soyabønner, også knuste Kronetoll: 2,68 kr/kg Prosenttoll: 207 % Råvarepris internasjonalt: 3,32 kr/kg Nåværende prosenttoll: (2,68 kr/kg )/ (3,32 kr/kg) = 81 % Maksimaltoll: til 3,32*(2,07)= 6,87 kr/kg

15 Kr/kg Handlingsrom: = 6,87 kr/kg - 2,68 kr/kg = 4,2 kr/kg (4,46 GSP) Siden soyabønner utgjør brorparten av importen, vil det tilsi at vi i dag kan øke tollen vesentlig for en vesentlig del av importvolumet. Oljekaker og andre faste reststoffer, også malte eller, i form av pelleter, etter utvinning av soyaolje Kronetoll: 2,48 kr/kg Prosenttoll: 172 % Råvarepris internasjonalt: 2,99 kr/kg Nåværende prosenttoll: (2,48 kr/kg )/ (2,99 kr/kg) = 83 % Maksimaltoll: 2,99 kr/kg*(1,07) = 3,2 kr/kg Handlingsrom: = 3,2 kr/kg - 2,48 kr/kg = 0,4 kr /kg Soyaolje og dens fraksjoner, også raffinerte, men ikke kjemisk omdannede Kronetoll: 4,88 kr/kg Prosenttoll: 176% Råvarepris internasjonalt: 6,4 kr/kg Nåværende prosenttoll: 4,88 / 6,4 = 76 % Maksimaltoll: til 6,4 kr/kg *(1,76)=11,26 kr/kg Handlingsrom: = 11,26 kr/kg - 4,88 kr/kg =6,38 kr/kg Sammenligning av handlingsrom kr 7,00 kr 6,00 kr 5,00 kr 4,00 kr 3,00 kr 2,00 kr 1,00 kr 0,00 Soyaolje Oljekaker Soyabønner

16 Import (tonn) 2010 Importvolum Soybean oil Soybeans Cake of Soybeans Kilde: FAOSTAT.org

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug

Vestlandsjordbruket. vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Vestlandsjordbruket vinn eller forsvinn? Hanne Margrete Johnsen Christian Anton Smedshaug Rapport 2 2016 Forfatter Hanne Margrete Johnsen og Christian Anton Smedshaug Tittel Vestlandsjordbruket vinn eller

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Norsk landbruk på 123 Alliansen ny landbrukspolitikk

Norsk landbruk på 123 Alliansen ny landbrukspolitikk 1 2 Om Alliansen ny landbrukspolitikk Alliansen ny landbrukspolitikk har til formål å påvirke den norske landbrukspolitikken gjennom å spre kunnskap om alternative driftsmåter innenfor landbruket. Alliansen

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på?

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? Post 1 Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført 01.01.2013 ut på? A: Overgang fra kronetoll til prosenttoll B: Overgang fra prosenttoll til kronetoll C: Høyere

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2015 RAPPORT NR. 12 / 2016 15.3.2016 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Klaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015

Klaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015 Klaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015 Følsomhetsanalyse av utslippskoeffisienter for importert storfe og sau/lam i tilknytning NIBIOrapport 16 «Reduserte klimagassutslipp fra produksjon og forbruk av rødt

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 / 2015 16.03.2015 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer